Sonja Irene Sjøli (H) [13:57:05]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«En undersøkelse publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening 3. november 2005 viser at det er store kjønnsforskjeller når det gjelder behandling av hjertelidelser i Norge, og at kvinner får dårligere behandling enn menn.

Hva vil statsråden foreta seg for å få slutt på denne diskrimineringen?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:57:31]: Jeg vil med en gang fastslå at slike forskjeller skal vi ikke ha.

De regionale helseforetakene har ansvar for å tilby likeverdige tjenester til regionens befolkning. Helse- og omsorgsdepartementet har i bestillerdokumentet til helseforetakene for inneværende år slått fast at det forutsettes likeverdig behandling av kvinner og menn for samme typer plager. Spesielle utfordringer knyttet til kvinners eller menns helse må møtes med tilstrekkelig kunnskap og med ressurser. Det er ikke akseptabelt at kvinner og menn med samme type hjertelidelse får ulikt tilbud om utredning og behandling. Regjeringen vil følge opp Helse- og omsorgsdepartementets kvinnehelsestrategi hvor kunnskapsøkning og bedret pasientbehandling er viktige elementer. Regjeringens tiltredelseserklæring fastslår at det skal igangsettes et landsomfattende program for forskning på kvinnehelse. Dette er viktig.

Jeg er glad for at forskning i helseforetakene bringer fram opplysninger som er viktige for å bedre helsetilbudet til befolkningen. Kjønns- og likestillingsperspektivet er helt nødvendig for å nå målet om et best mulig behandlingstilbud til alle. De regionale helseforetakene må derfor ta konsekvensen av ny forskning i medisinsk praksis, og jeg har forsikret meg om at de følger opp dette, også de siste opplysningene.

Generelt sett kan man si at forskjellene i sykdomsmønsteret mellom kjønnene utjevnes. Kvinner utgjør nå en større andel av pasientene med hjerteinfarkt. Dette har antakelig sammenheng med at livsstilen endrer seg. Det kan derfor ta litt tid før innarbeidede oppfatninger om kjønnsforskjeller endres, både i lærebøker, i undervisning og i tilnærming til pasientene. Men jeg gjentar at det skal ikke være forskjellsbehandling av kvinner og menn, og jeg kommer personlig til å følge dette veldig nøye.

Helse- og omsorgsdepartementet har kvinnehelse som et eget satsingsområde, og en strategiplan for kvinners helse ble presentert i St.meld. nr. 16 for 2002–2003, som het «Resept for et sunnere Norge». Kvinnehelsestrategien skal sørge for økt forskning og bedre medisinsk behandling. Derfor skal kjønnsperspektivet være sentralt i helsetjenesten, både i forhold til forskning, politikkutforming, forebyggingsstrategier og helsetjenester.

Oppfølgingen av dette er konsentrert om to områder spesielt. Det ene er å inkludere et kjønnsperspektiv i all virksomhet hvor dette er relevant. Det andre er å fokusere spesielt på medisinsk behandling og helsetjenestenes tilbud til kvinner. Dette er ivaretatt gjennom de signaler som er gitt til de regionale helseforetakene og til Norges Forskningsråd og nedfelt i rådets nye programplaner. Norges Forskningsråd har utarbeidet en statusrapport for forskning – foretatt gjennom rådets virksomhet – på kvinners helse, hvor det pekes på behov for ytterligere forskning på en rekke områder. Dette skal vi også følge opp.

Sonja Irene Sjøli (H) [14:00:32]: Jeg vil takke statsråden for et godt svar. Jeg har tillit til at helse- og omsorgsministeren følger opp dette – den medisinske forskjellsbehandlingen som har kommet fram i denne undersøkelsen, er svært alvorlig. Det viser at det er en systematisk underbehandling av kvinner med hjerteinfarkt. Det er vel grunn til å tro at det også omfatter andre deler av helsetjenesten, og det er uakseptabelt.

Jeg er glad for at den nye regjeringen vil følge opp satsingen på forskning på kvinnehelse, slik Stortinget flere ganger har vært inne på, og som Samarbeidsregjeringen også la grunnlaget for. Men jeg har lyst til å spørre statsråden om hun i sitt styringsdokument til de regionale helseforetakene kan gjenta og presisere det ansvar som helseforetakene og fagfolk har for å følge opp en likeverdig behandling. Dette handler tydeligvis om holdninger. Vil statsråden ta et initiativ overfor fagmiljøet for å bidra til å endre holdningene?

Statsråd Sylvia Brustad [14:01:38]: Svaret på det er et klart ja. Jeg kommer til å bruke alle de kanaler jeg har, og sørge for å gi helt klare signaler om at kvinner og menn skal behandles likt i helsevesenet vårt. Det gjelder på alle områder, selvfølgelig også i forhold til det som har kommet fram de siste dagene. For det er alvorlig når det kommer fram at kvinner får dårligere medisiner og dårligere behandling fordi de er kvinner. Da er jeg enig med representanten Sjøli i at dette også må handle om holdninger. Derfor er holdningsskapende arbeid dessverre helt nødvendig.

Jeg tror også en må se på utdanningsbiten. Da må en få inn både det med holdninger og arbeidet rundt det, og det at flere må skjønne at symptomene kanskje kan være ulike for kvinner og menn. Det er snakk om forskjellige kropper, og det kan også være ulike symptomer på like sykdommer. Så her kommer mitt departement – og jeg personlig – til å gjøre det vi kan for å følge opp og hindre at det skal være ulikheter mellom kvinner og menn.

Sonja Irene Sjøli (H) [14:02:37]: Jeg er fornøyd med det svaret som jeg har fått fra helse- og omsorgsministeren, og jeg har som sagt tillit til at dette blir fulgt opp. Dette er jo, som jeg sa, et spørsmål som Stortinget også har vært opptatt av i mange, mange år.

Jeg kunne ønske at statsråden kunne sørge for at Stortinget på en egnet måte får en total gjennomgang av de tiltak som er satt i verk, og som vil bli satt i verk, for å bedre kvinnehelse og behandling. Det er et stort engasjement her i huset når det gjelder disse spørsmålene, og jeg håper som sagt at statsråden kan orientere Stortinget i en egen sak, eller hvordan hun velger å gjøre det, f.eks. i løpet av neste år.

Statsråd Sylvia Brustad [14:03:26]: Jeg er klar over at Stortinget har hatt, og har, et stort engasjement også i denne saken, og jeg kan gjerne orientere Stortinget mer konkret om hva vi gjør, og hva vi har tenkt å gjøre, på dette viktige området. Det vil jeg gjerne komme tilbake til.

Presidenten: Sak nr. 4 er dermed ferdigbehandlet.