Stortinget - Møte onsdag den 23. november kl. 10

Dato: 23.11.2005

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 1

Ib Thomsen (FrP) [11:19:04]: Jeg opplever statsråden som engasjert når det gjelder lokaldemokatiets vilkår, et syn som jeg forresten deler med statsråden. Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«I 1998 gav Nittedal kommune tillatelse til oppføring av et skogshusvære. Vedtaket ble påklaget, og Nittedal formannskap tok klagen til følge. Vedtaket er påklaget av fylkesmannens miljøavdeling, som ikke kan se at krav om «særlige grunner» er oppfylt. Departementet har også oppnevnt settefylkesmann for å behandle klagen.»

Og så spørsmålet:

«Kan statsråden se at dette er en stor trussel mot lokaldemokratiet, og hva vil statsråden gjøre med dette for å unngå et slikt overtramp av lokaldemokratiet i fremtiden?»

Presidenten: Presidenten vil minne om at spørsmålet bare skal leses opp, uten ytterligere tilleggssynspunkter, bare leses opp som det er innlevert skriftlig.

Statsråd Åslaug Haga [11:20:08]: Jeg hører hva presidenten sier, men jeg synes det er hyggelig å høre at det er flere som er opptatt av lokaldemokratiet her.

Jeg kan ikke gå inn i den konkrete saken som det vises til, fordi den fortsatt er under behandling. Men jeg forstår at spørsmålet omhandler retten til statlig overprøving av kommunale vedtak i saker som gjelder dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.

For å dispensere fra plankravet i kommuneplanens arealdel kreves at det foreligger «særlige grunner». Dette vilkåret må være oppfylt. Ingen har krav på å få dispensasjon, og det skal i utgangspunktet ikke være kurant å få dispensasjon. Loven bruker formuleringen «kan (…) gi», dvs. at det er bygningsmyndighetene som må vurdere om det er hensiktsmessig å gi dispensasjon dersom vilkåret for dette er oppfylt.

I plan- og bygningsloven er det gitt hjemmel for fylkeskommunen og statlig organ til å påklage enkeltvedtak dersom vedtaket direkte berører vedkommende myndighets saksområde. Etter forvaltningsloven skal klageinstansen være tilbakeholden med å overprøve vedtak hvor kommunen har «det frie skjønn». Hvor tilbakeholden statlig organ bør være ved spørsmål om overprøving av vedtak truffet av kommunen, vil likevel avhenge noe av sakens karakter. Hovedregelen er at det skal legges stor vekt på det lokale sjølstyret, men dersom kommunen har fattet et vedtak som synes å være i strid med statlige retningslinjer, regionale planer e.l., kan det likevel være grunn for statlig organ til å fremme klage på kommunens vedtak.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at plan- og bygningsloven er under revisjon, og både Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet arbeider med oppfølging av utredningene fra to lovutvalg, Planlovutvalget og Bygningslovutvalget, som avgav sine utredninger i henholdsvis mai 2003 og juni 2005. Gjennom dette arbeidet vil bl.a. bestemmelsene om dispensasjon og klage på kommunale vedtak etter plan- og bygningsloven bli grundig vurdert.

Ib Thomsen (FrP) [11:22:38]: Jeg forstår at statsråden også synes å mene at å øremerke midler kan være en trussel mot lokaldemokratiet, som det at Fremskrittspartiet foreslår øremerkede midler til eldreomsorg, er en trussel mot lokaldemokratiet.

Nå har jeg forstått at statsråden mener at det spørsmålet jeg stilte, er viktig, og at hun vil forfølge det. Det er en frustrasjon ute hos lokalpolitikere når en saksbehandler hos fylkesmannen kan overprøve lokale vedtak, så jeg er glad for at statsråden vil følge opp saken videre.

Statsråd Åslaug Haga [11:23:14]: Dette er en sak som har en svært lang historie, og i lys av at den fortsatt er til behandling, kan jeg ikke kommentere den spesielt. Men det er klart at saken illustrerer et poeng, i den forstand at den illustrerer hvor vanskelig avveiningen er mellom på den ene siden det å være opptatt av å ivareta det lokale sjølstyre og på den andre siden være sikker på at vi følger opp regler som er vedtatt i ulike sammenhenger, på en god måte. I denne sammenhengen er det konkret et spørsmål om hvordan man skal ivareta det kommunale sjølstyre på den ene siden og de gode intensjonene en har på den andre siden om at marka skal være et sted som alle skal ha tilgang til og skal kunne bruke på en god måte, og at man kan ta vare på de store natur- og friluftsopplevelsene som ligger i å bruke marka. – En vanskelig avveining.

Presidenten: Ønsker Ib Thomsen tilleggsspørsmål?

Ib Thomsen (FrP) [11:24:21]: Nei takk.