Inge Lønning
(H) [14:16:43]: Jeg har følgende spørsmål
til den ærede helse- og omsorgsminister:
«Regjeringen Bondevik II
la i vår frem forslag til regler for regnskapsføring
av anleggsmidler i de regionale helseforetakene.
Forslaget ble avvist, bl.a. med de nåværende regjeringspartienes
stemmer. Dette ble begrunnet med at man mente forslaget til regnskapsføringsregler
ville innebære at det ble avskrevet om lag 2 milliarder
kr for lite pr. år i forhold til reell
beregnet kapitalkostnad.
Når vil statsråden komme
med forslag til hvordan dette beløpet skal dekkes inn?»
Statsråd Sylvia Brustad [14:17:19]: I Soria Moria-plattformen har regjeringspartiene,
som spørreren helt sikkert er kjent med, gått
inn for at sjukehusene må få tilstrekkelige økonomiske
rammer for å sikre nødvendig fornyelse
av bygninger og utstyr og motvirke en utvikling med økende
etterslep på vedlikehold. Soria Moria-plattformen slår også fast
at avskrivninger skal baseres på den reelle verdien
av bygningsmassen og være i tråd med regnskapslovens
alminnelige bestemmelser.
Regjeringa har ingen problemer
med å erkjenne at det er et gap mellom dagens
inntektsnivå og den årlige inntekten som er nødvendig
for å kunne gjenanskaffe og vedlikeholde dagens bygningsmasse.
Samtidig ser også Regjeringa at det er rom for å kunne
utnytte den bygningsmassen som er bygd opp av 19 fylkeskommuner
og staten, på en bedre måte etter
sjukehusreformen. Dette framgår også av
sosialkomiteens innstilling til Ot.prp. nr. 56 for 2004–2005,
som også representantene fra nåværende
regjeringspartier sluttet seg til.
Investeringer i helseforetakene er et stort
og komplekst saksområde, og jeg ber om forståelse
for at det på den korte tiden Regjeringa så langt
har hatt til disposisjon for å fremme tilleggsnummer
til statsbudsjettet for 2006, ikke har vært mulig å komme
i mål på dette området. Regjeringa vil
imidlertid at hele investeringsregimet for helseforetakene
skal gjennomgås, med sikte på å finne gode
løsninger for utbygging/modernisering
uten at pasienttilbudet rammes. Dette arbeidet skal sikre
at det innenfor det samlede investeringsnivået
etableres framtidsrettede og gode løsninger til
pasientenes beste, samtidig som det ikke bygges opp parallelle
tilbud mellom regionene. Departementet vil også ta
opp til vurdering måten investeringer blir finansiert på,
med sikte på å finne bedre og mer fleksible
løsninger.
Regjeringa er sterkt opptatt av å sikre
helseforetakene rammebetingelser som sikrer en god og velfungerende spesialisthelsetjeneste
når det gjelder både drift og investeringer.
Det er avgjørende for at vi også om
20 år har bygninger og utstyr i sjukehusene som legger
til rette for gode og tidsmessige tilbud på et høyt
teknologisk og faglig nivå.
Inge Lønning
(H) [14:19:30]: Jeg takker statsråden for svaret.
Bakgrunnen for mitt spørsmål
er at regjeringspartiene, og særlig det av regjeringspartiene
som statsråden selv representerer, gikk svært
høyt på banen da det forrige stortinget
behandlet dette spørsmålet. Da uttalte Asmund Kristoffersen,
som var helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, følgende:
«Den
manglende verdifastsetting og avskrivningsnivå har skapt
både problem og usikkerhet for helseforetakene.
Det er egentlig kritikkverdig og uheldig at ikke Regjeringen
på et tidligere tidspunkt har tatt initiativ
til å avklare dette.»
Bjarne Håkon Hanssen, statsrådens
kollega i Regjeringen, uttalte seg også meget
sterkt i sommer i Dagens Næringsliv om det samme.
Derfor gjentar jeg spørsmålet,
siden statsråden ikke gav meg noe klart svar:
Når vil statsråden komme med forslag som kan avklare
dette? For vi er jo enige om at det skaper problemer
for helseforetakenes styrer at det ikke er avklart.
Statsråd Sylvia Brustad [14:20:40]: Det er ingen uenighet oss imellom om at dette
er det som gjenstår for å få hele
sjukehusreformen på plass. Og da må det ordnes opp
i dette. Men la meg presisere at det er ingen uenighet i forhold
til det representanten Kristoffersen eller daværende
representant Bjarne Håkon Hanssen har sagt – dette ønsker
vi å ordne opp i. Men jeg ber om forståelse for – og jeg
vet jo at representanten Lønning vet at her er det snakk om
store beløp – at vi ikke greier å ordne
opp i det i løpet av 1 måned. Og den forrige
regjeringa hadde tross alt litt lengre tid på seg.
Målet er at vi skal ordne opp i dette, og det skal vi gjøre,
men jeg har ikke greid det i løpet av én måned.
Inge Lønning
(H) [14:21:23]: Jeg takker nok en gang for svaret, men fester
meg ved at statsråden primært sier hva
hun ikke har vært i stand til å gjøre – og
det forstår jeg veldig godt – på den
korte tiden. Men jeg forstår litt mindre at hun
fortsetter med å forsikre hva hun ikke
er i stand til å svare på når det gjelder
en tidsfastsettelse. Jeg går ut fra at dette har med budsjettarbeidet å gjøre,
og det betyr at statsråden må ha gjort seg noen
tanker om når hun regner med at Regjeringen vil kunne løse
dette problem, som må løses gjennom statsbudsjettet.
Så jeg ber nok en gang om en antydning om hvordan statsråden
ser for seg at Regjeringen vil definere sin egen tidsramme. I og
med at man i opposisjon kritiserte
at dette ikke var løst for lenge siden, så må vel
en eller annen tidsplan foreligge for når man
selv mener at man skal være i stand
til å løse det?
Statsråd Sylvia Brustad [14:22:26]: Tankene mine tror jeg at jeg skal
ha for meg selv. Men det er ingen tvil om at dette har jeg jobbet
med siden dag én i departementet, og vi jobber kontinuerlig
med dette. Jeg vet at representanten Lønning er så dreven
og erfaren at han vet at jeg som statsråd ikke
kan si akkurat når vi kommer til Stortinget med en løsning,
men jeg kan forsikre om at dette er høyt prioritert
i det arbeidet vi har, og jeg skal selvfølgelig prøve å komme
tilbake til Stortinget så fort som overhodet mulig. Da
vet representanten Lønning at det er flere muligheter der,
men vi jobber meget hurtig.