Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:04:51]: I Dagbladet i dag kan vi lese følgende uttalelser fra en tillitsvalgt ved en bedrift i Norge:

«Etter et knapt år med denne regjeringen, er verktøykassa enda tommere».

«Vi ber ikke om statsstøtte eller særordninger.»

Gode sitater, særlig etter at vi på Dagsrevyen i går kunne høre næringsministeren si at nå hadde Regjeringen innfridd sine løfter om en aktiv næringspolitikk. Det ser ut til å være at Regjeringen kommer med noen millioner kroner til et næringsfond etter at avvikling av arbeidsplasser er et faktum. Det er etter mine begreper ikke aktiv næringspolitikk, men snarere tvert imot en form for industripolitisk gravferdsstøtte. Hvis det er Regjeringens definisjon på å fylle verktøykassa, synes jeg kanskje det kunne være interessant å høre statsministerens vurdering av det, eller om det er slik at det å gi statlige penger til å etablere en ny dørfabrikk, som kan skape trøbbel for andre dørfabrikker, som i sin tur selvfølgelig må bety at næringsministeren må løpe dit med nye industripolitiske gravferdsstøtteordninger, er en aktiv næringspolitikk. Det er med andre ord ikke så lett å få øye på denne aktive næringspolitikken som Regjeringen snakket om gjennom hele valgkampen, og som den har skrevet masse om i Soria Moria-erklæringen, som det kan være nyttig å ta frem og lese litt i en gang iblant – det tror jeg ikke statsministeren har gjort på en stund. Det er med andre ord et hav av sprik mellom alt det Regjeringen har sagt den skal gjøre, og det Regjeringen nå gjør. Det skaper uro, det skaper uforutsigbarhet, og det skaper sprik i oppfatningen av hvordan Regjeringen har planer om å sikre trygge, stabile og lønnsomme arbeidsplasser i fremtiden. Det må være ubehagelig for statsministeren å sitte i en permanent spagat, hvor politikken fremstår som så tøyelig at den knapt går an å få øye på.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:07:02]: De grunnleggende målene for næringspolitikken er at vi sikrer høy sysselsetting, lav arbeidsløshet og høy verdiskaping. Jeg er helt trygg på at den politikken Regjeringen nå fører, bidrar nettopp til det, at mange er i jobb, at arbeidsløsheten går ned, og at verdiskapingen i Norge er høy. Når det gjelder de grunnleggende målene for enhver næringspolitikk, er det slik at de målene er vi i ferd med å nå, og vi når dem bedre i Norge enn i svært mange andre land.

Så er næringspolitikk veldig mange forskjellige ting, og derfor driver Regjeringen også med mange tiltak for å sikre næringsutvikling i Norge. Det handler om de store rammevilkårene – som orden i budsjettpolitikken, stø kurs i budsjettpolitikken, stabil kronekurs og lave renter. Men det handler selvsagt også om veldig mange andre ting, og det er den andre biten vi anklaget den forrige regjeringen for å være for lite opptatt av.

Det handler om slike ting som aktivt eierskap. Vi er for tungt norsk statlig eierskap i mange norske bedrifter for å sikre nasjonal forankring av de bedriftene, med hovedkontor, forskning, andre strategiske beslutninger – i Norge. Vi er opptatt av å styrke statlige virkemidler som bl.a. bidrar til nyskaping, nyetableringer, gjennom det som kalles Innovasjon Norge og SIVA. Der har vi satset mer og vil styrke den type virkemidler. Det handler om forskning, og det handler selvsagt om infrastruktur. En halv milliard kr mer til veier er også næringspolitikk.

Men ett element i den store mosaikken som er næringspolitikk, er omstillinger på plasser som sliter med nedbygging av tradisjonell industri. Der har vi vist i Mo i Rana, Sør-Varanger, Porsgrunn, Glomfjord, på mange andre plasser i Norge, i Horten for den saks skyld og på Kongsberg, at vi kan omstille fra tradisjonell virksomhet til nye, lønnsomme arbeidsplasser. Men da trenger vi statlig hjelp, statlig partnerskap med private bedrifter for å få til det. Jeg føler meg trygg på at vi kommer til å få til det også på de plassene som nå sliter med omstillinger, men da må staten være med og ikke være en passiv stat, slik Fremskrittspartiet ønsker.

Siv Jensen (FrP) [10:09:10]: For det første så er ikke det riktig. Jeg skjønner nå at Regjeringens definisjon av «en aktiv næringspolitikk» er omstillingsmidler, som statsministeren kaller det, men som ikke er noe annet enn sysselsettingstiltak – fremfor å være opptatt av å trygge andre industriarbeidsplasser rundt omkring i landet, som sliter med særnorske rammebetingelser som gjør at lønnsomheten er dårligere, og at attraktiviteten i andre land øker. Det kunne f.eks. være interessant om verktøyene til Regjeringen dreide seg om å fjerne den særnorske formuesskatten, fjerne særnorske miljøkrav, fjerne en rekke andre særnorske bestemmelser som gjør at norske arbeidsplasser i seg selv blir ulønnsomme. Det er med andre ord på en rekke områder mulig for Regjeringen å ta en rekke av de grepene som er omtalt veldig bra i Soria Moria-erklæringen, men som nå er blitt definert av næringsministeren til kun å dreie seg om noen fond rett og slett til gravferdsstøtte. Jeg synes det er helt utrolig at ikke Regjeringen foretar seg noe mer aktivt, men det viser igjen det store spriket mellom det Regjeringen sier den skal gjøre, og det Regjeringen faktisk gjør.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:10:19]: Jeg prøvde i mitt første svar å forklare representanten Jensen at næringspolitikk handler om mange forskjellige ting, bl.a. det å holde orden i økonomien. Med Fremskrittspartiets politikk hadde vi bygget drastisk ned norsk industri fordi vi hadde satt de viktigste rammevilkårene over styr, slikt som kronekurs og rente. Men blant alle disse mange forskjellige tingene handler det også om det representanten Jensen kaller gravferdsstønad. Det er den type tiltak, statlige målrettede tiltak til omstilling, til nyskaping, som gjør at vi i dag kan stå i Mo i Rana og si at det er flere arbeidsplasser innenfor jernverksporten nå enn da vi hadde Jernverket, at vi kan reise til Sør-Varanger og si at det har blitt flere i arbeid der nå enn før vi la ned AS Sydvaranger og gruvevirksomheten i Bjørnevatn, og at vi kan stå på Kongsberg eller i Horten og si at her er det levende, dyktige, lønnsomme, gode norske bedrifter. Men de har ikke kommet av seg selv. De har kommet gjennom statlige bidrag, statlig hjelp. ScanWafer i Glomfjord, en kjempemessig flott bedrift som produserer solcellepanel, kom ved hjelp av statlig støtte. Vi trenger statlige virkemidler. Representanten Jensen har snakket foraktelig om dem (presidenten klubber), men de skal Arbeiderpartiet fortsatt bruke.

Presidenten: Tiden er omme!

Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først Torbjørn Hansen.

Torbjørn Hansen (H) [10:11:43]: I valgkampen kom de rød-grønne partiene med mange utspill og løfter om at de skulle redde nedleggingstruede arbeidsplasser. Man besøkte bedrift etter bedrift, fagforening etter fagforening. Man besøkte Årdal, Høyanger, Union i Skien, Rjukan og Telenor Opplysningen. Man lovte en ny politikk, og at arbeidsplassene skulle reddes. De skulle ikke omstilles eller få nedleggingsbistand. Arbeidsplassene skulle reddes.

Et eksempel er Øystein Djupedal på NRKs folkemøte på Union Scene i Drammen i valgkampen. Der sa han, ikke særlig snaut: Hvis det er slik at Norske Skog som er bygget opp på norsk svette, norsk kapital, norsk trevirke og norsk kraft, ikke er liv laga, må staten simpelthen gå til ledelsen og si: Dette finner vi oss ikke i. Norske Skog skal videreføre produksjonen her. Ellers må vi sørge for at de selger til noen andre eller viderefører produksjonen.

Historien kjenner vi. De rød-grønne lovte én ting i valgkampen. De gjør en annen ting i regjering. I dag stopper den siste maskinen på Union papirfabrikk. Forstår statsministeren at de ansatte, deres familier, lokalmiljøet og fagforeningen er skuffet over denne politikken?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:46]: Jeg forstår at veldig mange mennesker er urolige når de opplever omstilling og nedleggelser. Det er nettopp den uroen vi skal ta på alvor. Det er nettopp derfor Regjeringen er opptatt av å bidra til tiltak som kan gjøre at vi sikrer nye arbeidsplasser. Vi har lyktes veldig godt med det mange steder. Jeg har vært med på den type omstillinger selv, og jeg er veldig stolt av de resultatene vi har fått til, f.eks. i Mo i Rana, Sør-Varanger, på Kongsberg, i Horten og på flere andre steder i Norge. Vi har fått det til i Porsgrunn, bl.a. ved hjelp av en bedrift som heter ScanWafer, som staten bidrog til å få etablert. Nå skal vi få det til i Skien ved at vi sammen med Norske Skog og de ansatte bidrar til nye arbeidsplasser. Vi gjør det vi lovet i valgkampen – fører en aktiv statlig næringspolitikk. Over halvparten har fått jobb. Nå skal vi bidra til at også de 130 som fortsatt står uten jobb etter nedleggelsen på Union, skal få jobb i løpet av ikke altfor lang tid.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:13:48]: I går kveld var eg på kino. Eg såg filmen om Jens Stoltenberg, og det angrar eg ikkje på. I filmen kom noverande statsminister svevande inn over Årdal, rett nok i sjøfly, men han stod likevel fram som industrisamfunnets redningsmann. For kort tid sidan var næringsministeren på besøk i same Årdal, og då vart det nedtur. For medan Stoltenberg nærast kom som ein redningsmann ovanfrå, minte næringsministerens besøk om ein brannmann som kjem for seint til ettersløkking.

I spontanspørjetimen for kort tid sidan vart næringsministeren utfordra på konkretisering av og innhaldet i den såkalla aktive næringspolitikken til Regjeringa. Men den avklaringa kom ikkje, snarare tvert imot. Næringsministeren har nemnt etablering av offentlege arbeidsplassar i Årdal. Eg håpar at regjeringssjefen kan konkretisera kva slags offentlege arbeidsplassar dette dreiar seg om, sett på bakgrunn av at Arbeidarpartiet i valkampen stod fram som ein garantist for at ikkje éin statleg arbeidsplass skulle flyttast ut frå Oslo.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:49]: Det gleder meg at representanten har vært på kino. Det var helt sikkert hyggelig. Den kommer for salg på dvd senere!

Poenget er at vi sier nøyaktig det samme nå som jeg sa da jeg var i Årdal sist. Jeg ble faktisk kritisert for at jeg ikke lovet å opprettholde akkurat de samme arbeidsplassene, men det jeg sa, og det jeg står ved, er at Arbeiderpartiet og denne regjeringen skal sørge for at det kommer nye arbeidsplasser hvis man taper de gamle.

Noen roper om statlig styring av Hydro i Årdal. Vel, det er jo staten som har styrt og pålagt dem å stenge Søderberg-ovnene. Så vi har styrt. Det er det som har ført til nedleggelse. Men så skal vi altså sørge for at det kommer nye arbeidsplasser.

Vi er godt i gang. Vi er nær ved å sikre 60 nye arbeidsplasser, kanskje opp mot 100, og da har over halvparten av dem som mister jobben, fått ny jobb. Så har vi gått inn med andre virkemidler for å skape nye arbeidsplasser.

Og igjen: Jeg skal gjøre alt jeg kan for at jeg, når jeg kommer til Årdal, enten det er om ett år, to år eller tre år, skal kunne si: Også her lyktes vi med omstillingen fordi vi våget å satse på nye ting. Og det gjør denne regjeringen.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:16:01]: Jeg tror jeg kommer til å prioritere «Gymnaslærer Pedersen» framfor statsminister Stoltenberg på fritiden min!

Det svaret Stoltenberg nå gav om næringspolitikk, kunne helt sikkert næringsminister Stoltenberg også gitt for en del år siden, og det kunne alle næringsministere i Bondevik I- og II- regjeringene ha gitt, nemlig at næringspolitikk er en mosaikk med en grunntone av innovasjon og nye bedrifter, og framfor alt økonomisk politikk, lav rente – alt dette som må være grunnelementet i økonomi og næringspolitikk. Problemet er at Stoltenberg, hans parti og hans partnere i Regjeringen i valgkampen kommuniserte noe helt annet. Stoltenberg er en smart nok politiker til å helgardere det han sier, men det ble kommunisert en annen næringspolitikk, en mer gammeldags industripolitikk, som en valgforsker sier i dag. Hans medpolitikere kommuniserte nok dette mer direkte. Ser ikke Stoltenberg at det for mange velgere der ute er grunnlag for å føle seg sveket i denne situasjonen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:17:06]: Jeg kan berolige representanten Sponheim med at statsminister Stoltenberg er enig med næringsminister Stoltenberg og finansminister Stoltenberg, men viktigere, med opposisjonsleder Stoltenberg, for jeg har heller aldri i opposisjon sagt at vi skal fryse dagens industristruktur, men det jeg har sagt, og det jeg står ved, er at staten må være aktiv i å få til nyskaping og nyetableringer, og spesielt må vi ha målrettede tiltak på de områdene hvor en del industribedrifter sliter. Derfor var det Arbeiderpartiet som tok initiativet til at det ble avsatt 100 mill. kr til omstilling i Høyanger og Årdal.

Vi har lyktes i Høyanger. Der er omstillingspakken på plass. Nye arbeidsplasser er på plass, og det er faktisk god stemning i Høyanger. Vi jobber nå for at det skal bli like god stemning i Årdal, for vi har pakker, tiltak, forskning, utvikling, nye tilskudd og nye arbeidsplasser på plass, slik at vi skal kunne gjennomføre en vellykket omstilling i Årdal. Vi har god dialog med de ansatte og god dialog med kommunen. Det er det vi jobber for, og det er helt i tråd med hva jeg har sagt både i posisjon og i opposisjon gjennom mange år.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:18:22]: Jeg har lyst til å si at jeg er enig med statsministeren i at veldig mye går bra i Norge. Det har aldri før vært så mange i jobb. Den stigende arbeidsledigheten vi så under Stoltenberg I-regjeringen, ble i løpet av forrige regjeringsperiode snudd, slik at vi nå har synkende arbeidsledighet. Vi har færre sosialklienter. Vi har færre med betalingsproblemer. For veldig mange går det godt.

Mye av det positive skyldes at vi har et kompetent næringsliv. Vi har bedrifter som skaper arbeidsplasser og verdier. Derfor klarer vi også å få mer velferd for tiden. Men på tross av dette gikk Stoltenberg til valg på en ny næringspolitikk. Ønsket om å bli statsminister var åpenbart så sterkt at man ukritisk lovte mye, sannsynligvis mye mer enn man kan holde.

Når det gjelder to av de 155 punktene, som var det eneste man sa om fellesskapet mellom de rød-grønne partiene før valget, la man fram løfter i valgkampen. Disse punktene dreier seg om at man skal øke forskningsavdelingen – minst til OECD-nivå – og øke støtten til næringsutvikling gjennom Innovasjon Norge, SIVA og de regionale utviklingsmidlene, og statsministeren har bekreftet at det er viktig. Men da man la frem sin revidering av budsjettet i år, kuttet Regjeringen 95 mill. kr i næringsrettet forskning, bl.a. til Innovasjon Norge og SIVA, og man kuttet 25 milliarder kr til Forskningsfondet. Det betyr at vi faktisk hørte hva man sa i valgkampen, men vi ser også at de gjør noe helt annet når de nå har fått regjeringsmakt.

En av forskjellene mellom Arbeiderpartiet og Høyre er at Arbeiderpartiet diskuterer hvordan de kan nekte bedrifter å kutte. I Høyre diskuterer vi hvordan vi kan friste bedrifter til å satse. Mitt spørsmål til statsministeren er om forvirringen som vi nå ser om Regjeringens næringspolitikk, og om Regjeringens forhold til styrer i norske bedrifter, skyldes bevisste forsøk på dobbeltkommunikasjon, eller skyldes det at ikke alle har fått med seg at Arbeiderpartiet har snudd 180 grader i næringspolitikken siden valgkampen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:32]: Det er faktisk litt komplisert å sammenligne denne regjeringens næringspolitikk med den forrige regjeringens næringspolitikk, og det skyldes at den forrige regjeringens næringspolitikk var veldig uklar. For først hadde man nesten tre–fire år der man argumenterte prinsipielt mot statlig aktivt bidrag til næringsutvikling. Det eneste målet var det man kalte næringsnøytralitet, og man kuttet og kuttet i statlige virkemidler som Innovasjon Norge. Så plutselig, i august 2005, tok Børge Brende sommerjobb som en slags sosialdemokratisk næringsminister og begynte å snakke pent om Innovasjon Norge og SIVA. Da ble vi litt utrygge på hva slags politikk denne regjeringen – altså den forrige – egentlig stod for.

Nå er det altså slik at vi har økt innsatsen innenfor det statlige virkemiddelapparatet. Vi har ikke kuttet, men vi har gjort noen omdisponeringer, bl.a. har vi gjort noe i forhold til sjøfolk, som Høyre sa de var for, men som de ikke fulgte opp i praksis, og vi har også styrket de regionale utviklingsmidlene på Kommunaldepartementets budsjett med 120 mill. kr. Så vi styrker de statlige virkemidlene, nettopp for å kunne sette inn tiltak, enten det er i Skien eller i Årdal, for å kunne gjøre den type vellykkede omstillinger som vi bl.a. har sett i Glomfjord, i Porsgrunn og veldig mange andre steder i Norge.

Vi er for aktive statlige virkemidler. Vi skal bruke dem, vi skal styrke dem, men når det gjelder Høyre, er det altså litt uklart hva de egentlig mener om det statlige virkemiddelapparatet, for de har ment to ting gjennom de siste årene.

Det er helt klart at Regjeringen skal styre selskaper i henhold til de retningslinjer og de lover som gjelder, og det er også klart at vi derfor skal følge f.eks. aksjeloven. Vi skal ikke overprøve styrets ansvar, men det vi nå arbeider med, på ett viktig felt, er retningslinjer i forhold til opsjon og lederlønninger. Der har vi varslet at vi vil komme med forslag. Vi jobber med de forslagene, og det handler om å få mer kontroll med de helt urimelige opsjonsordningene som finnes i en del norske bedrifter. Det vil være styring, men gjennom lover og regler.

Erna Solberg (H) [10:22:43]: Jens Stoltenberg er en god historieforteller. Nå fortalte han en historie som han kanskje bør sjekke mot virkeligheten. Den forrige regjeringen skrev aldri noe om nøytral næringspolitikk i noe dokument til Stortinget. Den siste regjeringen som har skrevet om nøytral næringspolitikk til Stortinget, er regjeringen Stoltenberg I – den regjeringen Jens Stoltenberg selv ledet. Det er altså Jens Stoltenberg som tidligere har vært forsvarer av den nøytrale næringspolitikken som sådan.

Men jeg har registrert at mesteparten av det som nå sies om aktiv stat, er blitt til utrolig mye aktiv prat fra Jens Stoltenberg. Finansministeren har nettopp sagt at det å sitte i regjering er som å sitte i Big Brother-huset i full flombelysning. Og det er det, for nå blir man sett i kortene på den retorikken man hadde.

Jeg har ett konkret spørsmål, fordi Stoltenberg nettopp nevnte at han var enig med næringsminister Stoltenberg i næringspolitikken: Er han enig med næringsminister Eriksen i sin egen regjering når han sier at det som skjer i Meråker – som kanskje er det mest ensidige industristedet – ikke er en sak for han eller for Regjeringen? Er det faktisk Regjeringens politikk? Der står man nå overfor mye større omstillinger, og i den saken vises det altså en utrolig passivitet fra den nåværende regjering.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:24:05]: Vi har lang tradisjon for å gå inn med virkemidler og statlige støttetiltak i samarbeid med bedrifter og i samarbeid med kommuner mange, mange steder i Norge. Noen steder lykkes vi, og noen steder har vi ikke lyktes så godt. Men heldigvis er listen over de stedene hvor vi lykkes, veldig lang. Noen av de stolteste kapitlene i vår industrihistorie er de som viser hvordan vi har greid de store omstillingene, som faktisk har vært mye mer krevende enn dem vi står overfor f.eks. i Årdal, eller dem vi nå står overfor i Skien. Vi skal satse tungt på disse stedene for å lykkes slik og lykkes andre steder.

Når det gjelder Meråker, har vi økt bevilgningene til regionale omstillingstiltak med over 100 mill. kr. Det gjør at mulighetene og rammene for å hjelpe kommuner som Meråker er større. Vi har ikke behandlet saken, vi er ikke ferdig med tiltakene, vi har ikke vurdert det, så jeg kan ikke si noe konkret om det nå. Men mulighetene, virkemidlene, verktøykassa for den type tiltak er vesentlig større nå etter regjeringsskiftet enn før, fordi vi nettopp la nye verktøy i verktøykassa for å hjelpe kommuner som f.eks. Meråker.

Presidenten: Presidenten vil tillate to oppfølgingsspørsmål, bl.a. for å få plass til flere hovedspørsmål – først Per Sandberg.

Per Sandberg (FrP) [10:25:31]: Regjeringen har nå vasket sin dårlige samvittighet overfor Union ved å levere ut 55 mill. kr. Jeg registrerer at Meråker ikke er i samme situasjon, og det er vel fordi denne regjeringen ikke drev valgkamp og lovte seg bort i Meråker.

Men denne regjeringen gjorde en masse ting i valgkampen. Blant annet reiste Øystein Djupedal rundt fra bedrift til bedrift over det ganske land og lovte ganske bastant at avskrivningssatsene skulle bedres. Dette hadde også regjeringen Stoltenberg muligheter til, for dette lå jo i det opprinnelige budsjettet fra Bondevik. Men det første regjeringen til Stoltenberg gjør, er å gå bort fra dette.

Det er jo en budsjettprosess at man kan legge en ny næringspolitikk. Her hadde regjeringen Stoltenberg muligheter både i forhold til det som går på avskrivningssatser, forskning og infrastruktur, men mistet da sitt engasjement når det gjaldt å satse på eksisterende næringsliv og trygge norske arbeidsplasser. Nå er de altså i en situasjon der de må reparere med friske, nye midler for å skape omstilling, som de kaller det.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:40]: Jeg registrerer at Fremskrittspartiet snakker med litt forakt om de statlige virkemidlene som Regjeringen nå setter inn f.eks. i Årdal eller i Skien, ved bruk av ord som å vaske sin dårlige samvittighet osv. Vel, det handler ikke om det. Det handler ikke om å vaske noe som helst. Det det handler om, er å bidra til at mennesker som nå føler utrygghet for jobben, skal få jobb. Og så viser jeg til at vi har lyktes med det mange andre steder nettopp med liknende virkemidler, og derfor går vi inn med disse virkemidlene både i Årdal og Skien og andre steder i Norge. Vi skal lykkes på disse stedene, og vi skal kunne stå der om ett og to år og se at her fikk vi til nye arbeidsplasser.

Det er riktig at vi ikke fulgte opp forslaget om avskrivningsregler, og det er fordi vi mente at andre ting var viktigere, f.eks. 0,5 milliarder kr ekstra til samferdsel, så det blir mer til veier enn det Fremskrittspartiet fikk til i sine budsjettforlik, mer penger til sjøfolk for å følge opp det Fremskrittspartiet ikke fikk til i sine budsjettforlik, og mer penger til bl.a. regional utvikling.

Så vi har satset, vi, på tiltak som nå gir resultater. Hvordan det står til med min samvittighet, er egentlig helt underordnet. Det avgjørende er at de arbeidsledige får jobb og nye bedrifter skapes ved hjelp av Regjeringens politikk.

Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:27:54]: Det er vel ikke helt underordnet om landet har en statsminister som kan ha god samvittighet i forhold til hva han sa og gav inntrykk av i valgkampen, og hva han faktisk gjør i posisjon. Det synes i hvert fall jeg for min del er ganske avgjørende.

Nå skjønner jeg at statsminister Stoltenberg forsikrer oss om at han er enig med opposisjonsleder Stoltenberg, og at han ikke tar opposisjonens kritikk ad notam i forhold til at han gav et inntrykk i valgkampen som ikke innfris nå.

Men det er jo andre enn opposisjonen som mener dette. Arne Strand skrev i Dagsavisen på søndag:

«Årdal-saken dreier seg om et bygdesamfunns kamp for å overleve og om Aps industripolitiske sjel. Saken dreier seg også om den rødgrønne regjeringens troverdighet. Jeg har aldri opplevd at en regjering har løpt fra valgløftene slik denne regjeringen er i ferd med. Det nærmeste må være president Bush den eldre som gikk til valg på slagordet «Read my lips; no more taxes». Han økte skattene – og tapte neste valg.»

Opplever statsministeren det slik at han har et problem overfor opinionen og overfor sentrale kommentatorer, som faktisk er sympatiserende med denne regjeringen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:05]: Først vil jeg komme med en stor og viktig innrømmelse: Min samvittighet er viktig for meg i hvert fall, og jeg har god samvittighet. Så i tillegg til at Regjeringen fører en god politikk, er min samvittighet god. Det henger faktisk sammen, i den forstand at vi gjør det vi sa i valgkampen.

For det andre: Jeg leser hva f.eks. Arne Strand skriver. Jeg er uenig med han. Jeg mener at det vi nå gjør, nettopp er å videreføre en veldig flott og fin tradisjon i Arbeiderpartiet, nemlig evnen til å omstille, evnen til å skape nytt og evnen til å bygge et partnerskap mellom marked og myndigheter, mellom stat og bedrifter. Og det har vi lyktes med, med fantastiske resultater veldig mange steder i Norge – i Kongsberg, Mo i Rana, Sør-Varanger, det er mange av dem.

Jeg vil si det slik: Sånn sett er jeg helt enig med Gro Harlem Brundtland, som hadde gode statssekretærer i lange perioder. Jeg viderefører den politikken og er stolt av det.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:30:27]: Vi har etter hvert, også her i dag, fått mange eksempler på at vi har en regjering som sier én ting og gjør noe annet. I en TV-debatt som Jens Stoltenberg og jeg deltok i før valget, sa han at det ikke skulle gis en krone i skattelette før det skinte av eldreomsorgen. Man skal ha 10 000 nye hender inn i eldreomsorgen, men så kutter altså Regjeringen, i sitt første budsjett, i utdanningen av sykepleiere bare fordi de utdannes ved private høyskoler.

I Aftenposten 19. juni 2005 sa arbeiderpartilederen at en rød-grønn regjering ikke vil trekke tilbake tillatelser som er gitt til å opprette friskoler. Nå er det varslet at Regjeringen vil legge fram en hastelov for å stanse allerede godkjente friskoler, også dem som er godkjent på religiøst og pedagogisk grunnlag. Hele 40 skoler får nå beskjed om at staten har ombestemt seg. Stoltenberg sier én ting, gjør noe annet.

I spørretimen 9. november i fjor svarte statsministeren slik på et spørsmål fra meg om friskoler:

«Denne regjeringen har bl.a. gjort det helt klart at en fortsatt ønsker å åpne for, legge til rette for, skoler som har et alternativt pedagogisk eller religiøst grunnlag.»

Gjennom hasteloven vil ingen nye religiøse eller pedagogisk alternative skoler bli godkjent før tidligst i 2008. Regjeringen sier én ting, gjør noe annet.

I loven som legges fram, vil det etter min mening bli gjort et riktig unntak for godkjente grendeskoler. Men ut fra hva statsministeren tidligere har sagt, er det både uforståelig og urimelig at Regjeringen ikke gir det samme unntaket for skoler som er alternativer til de offentlige, enten av religiøs eller pedagogisk art. Det var jo nettopp de skolene statsministeren tidligere har gått inn for å skjerme, både før, under og etter valgkampen og i Soria Moria-erklæringen.

Spørsmålet er: Vil Regjeringen, når den midlertidige loven legges fram, utvide unntaket slik at også alternative skoler av religiøs eller pedagogisk art fortsatt vil kunne godkjennes, slik at vi i hvert fall på dette punkt kan se en regjering som lar handling følge ord?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:34]: Regjeringen gjør det den sa den skulle gjøre i valgkampen, både når det gjelder friskoler og når det gjelder eldreomsorg. Vi har sørget for 5,7 milliarder kr ekstra til kommunene. Det betyr en vesentlig styrking av eldreomsorgen i alle landets kommuner sammenliknet med det som ville vært tilfellet med det budsjettforslaget som kom fra regjeringen Bondevik. Det er altså en dramatisk styrking av eldreomsorgen. Vi har fått flere hender inn i eldreomsorgen, flere ansatte og en økt satsing, fordi vi valgte fellesskap framfor skattelette. Det var et helt tydelig budskap i valgkampen, og det står vi ved. Vi har ikke gitt skattelettelser. Vi har tvert imot økt skattene både i forhold til Bondevik-regjeringens forslag og i forhold til nivået i 2005, fordi vi mener det er viktigere med eldreomsorg enn lavere skatt for dem som har mye fra før av.

Når det gjelder friskoler, står vi ved det vi sa i Soria Moria-erklæringen, nemlig at det skal gis tillatelse til friskoler bygget på alternativ pedagogikk og alternativt livssyn. Men for å klargjøre de grensene, for å klargjøre de reglene, har vi ment at vi trenger ett år med frys for å få på plass en ny lov. Derfor har vi en midlertidig lov. Grunnen til det er at vi er redd for en dramatisk privatisering, en kommersialisering av skolene i Norge. Den forrige regjeringen godkjente over 5 000 skoleplasser etter at den hadde tapt valget, og la opp til en omfattende privatisering som vi har sett, bl.a. i Sverige, fører til økte sosiale forskjeller. Det vil vi unngå. Derfor stanset vi det og kommer med en ny lov. Den loven vil inneholde bestemmelser som åpner for skoler med alternativ pedagogikk og alternativt livssyn.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:34:20]: Statsministeren snakker her forbi spørsmålet. Spørsmålet gjaldt de skolene som har et alternativt pedagogisk eller religiøst grunnlag som statsministeren personlig har sagt at Regjeringen vil sikre. Det statsministeren og Regjeringen nå forbereder, er en lov som vil sette denne retten ut av kraft i et par år. Det er som å si at vi er for menneskerettighetene, men de nærmeste par årene vil vi ikke følge dem. Dette gjelder faktisk noen grunnleggende menneskerettigheter i et demokrati. Det gjelder foreldreretten, det gjelder retten til å velge en skole som er alternativ til det offentlige.

Spørsmålet mitt, som jeg gjentar til statsministeren, er: Vil man i den midlertidige loven utvide unntaket for grendeskoler, som er vel og bra, til også å gjelde de skoler som virkelig er alternativer til det offentlige tilbudet, slik statsministeren har sagt her i stortingssalen og i valgkampen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:17]: Det som er situasjonen, er at de skolene som har fått tillatelse og startet opp, får lov til å fortsette, enten de nå har alternativt livssyn, alternativ pedagogikk eller er det jeg vil kalle mer rene kommersielle private skoler. Alle de får fortsette å drive. Det betyr bl.a. at den usikkerheten elever som har startet på skolene, kunne føle fordi de var redd for at man gjorde noe med skolene, er fjernet, fordi skolene får lov til å fortsette.

Så sier vi at vi i forhold til det store antallet private skoler, hvor det store flertallet ikke har en alternativ pedagogikk eller et alternativt livssyn, men som er rene konkurrerende private skoler i den videregående skolen, setter vi nå en frys fordi vi skal ha en ny lov som nettopp åpner for det Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet har vært enige om tradisjonelt, nemlig at vi er imot en privatisering av skoleverket, men for at vi skal ha et mangfold ved å tillate skoler med alternativt livssyn og alternativ pedagogikk. Den loven vil vi fremme i 2007, og da vil vi på nytt kunne gi tillatelser til den type skoler.

Presidenten: Presidenten vil her tillate tre oppfølgingsspørsmål – først Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:36:33]: En av de viktigste forutsetningene for å at man skal få eldreomsorgen til å skinne – slik statsministeren selv har uttrykt det – er at vi har fagfolk på plass, nok personer som er utdannet til å ta de jobbene som det er behov for i pleie- og omsorgssektoren. Da står det ikke til troende når denne regjeringen bl.a. sørget for å redusere bevilgningene til private høyskoler, som også står for utdannelse av sykepleiere. Da blir jo det litt underlig når man sier at målsettingen er 10 000 nye årsverk. Man snakker faktisk ikke om stillinger, men om 10 000 nye årsverk.

Spørsmålet mitt til statsministeren er som følger: Hvordan skal man klare å få til dette antallet årsverk når man samtidig rammer private høyskoler som utdanner sykepleiere? Da vil jo antallet nyutdannede gå ned! Er dette like troverdig som når man i Soria Moria-erklæringen skriver at man skal redusere egenandelene og holde dem på et lavt nivå, samtidig som man innfører en ny egenandel på fysioterapi på 50 kr, slik denne regjeringen har gjort?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:36]: For det første: Når det gjelder egenandelene, reduserte vi dem i forhold til Bondevik-regjeringens forslag. Vi reduserte taket fra 3 500 kr til 2 500 kr for det som kalles tak II. Så det er faktisk slik at vi reduserte egenandelene og forbedret budsjettforslaget på det punktet i forhold til Bondevik-regjeringens forslag. Vi fikk ikke rettet opp alt, men vi rettet opp mye.

Tilsvarende er det når det gjelder eldreomsorgen. Det viktigste vi gjør der, er å sørge for at de som skal betale for eldreomsorgen, nemlig kommunene, får vesentlig mer penger. Vi skal også se på muligheten for å styrke utdanningskapasiteten. Det er noen mindre endringer i budsjettet fra 2005 til 2006, men den viktigste og store endringen er det som nå skjer i kommunene, og som gjør dem i stand til å ansette flere, sørge for flere årsverk i kommunene. Og med den forrige regjeringens opplegg, med Høyres opplegg, hadde det vært mange, mange færre ansatte i eldreomsorgen og et dårligere tilbud til de eldre.

Presidenten: Ine Marie Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Ine Marie Eriksen (H) [10:38:52]: Statsministeren svarte ikke på hovedspørsmålet fra Dagfinn Høybråten, men han svarte da Dagsavisen spurte den 8. april 2005. Avisen skriver:

«Men skolene som allerede er gitt tillatelse til å drive, og de som sannsynligvis får tillatelse før valget og et eventuelt regjeringsskifte, må Ap-lederen finne seg i å leve med.»

Til det svarte han:

«Det er mer komplisert, fordi loven setter begrensninger i forhold til å gi bestemmelser tilbakevirkende kraft.»

Statsministeren gjentok dette da Aftenposten spurte den 19. juni 2005:

«Ap.-lederen sier at en rød-grønn regjering ikke vil trekke tilbake tillatelse som er gitt.»

Jens Stoltenberg sa én ting før valget og gjør det stikk motsatte så fort han kommer i regjering. Forstår statsministeren at de skolene, elevene, lærerne og ildsjelene bak de 40 skolene som nå har fått startstopp, føler seg lurt? Hvordan er det som nå skjer å forstå, sett i lys av det statsministeren selv sa til Dagsavisen den 8. april 2005 og til Aftenposten den 19. juni 2005?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:58]: Jeg synes det var veldig velvalgte ord å si at «det er mer komplisert», for det er det. Derfor har vi i samråd med all vår juridiske kompetanse kommet til følgende løsning: De som hadde fått tillatelse og hadde startet opp, der elever og lærere hadde basert seg på at dette var et tilbud som var i gang, får lov til å fortsette. For de andre har vi ikke sagt nei, men vi har sagt at der er det frys til vi har fått den permanente loven på plass. Det betyr f.eks. for de skolene som har alternativ pedagogikk og alternativt livssyn, at det blir en utsettelse av oppstart. De som hadde fått tillatelse og hadde startet opp, får drive videre. De som hadde fått tillatelse og ikke hadde startet opp, vil kunne få tillatelse når den nye loven er på plass. Jeg synes det er helt i tråd med det som ble sagt i valgkampen, nemlig at vi skal unngå privatisering, men vi skal si ja til skoler med alternativ pedagogikk og alternativt livssyn. Og det er nettopp det vi har praktisert på en klok, forstandig og juridisk forsvarlig måte.

Odd Einar Dørum (V) [10:41:03]: Regjeringen og statsministeren vil være forutsigbar på egen politikk. Den vil ramme kommersielle skoler. Nå har høringsrunden om frysforslaget vist at forslaget kan ramme flere enn dem som er beskrevet i høringsopplegget, bl.a. kan skoler miste former for statlig utdanningsstøtte mens reformeringen av friskoleloven og fagskoleloven pågår. Dette gjelder kunstskoler og kulturorienterte skoler, som i samsvar med tidligere forutsetninger gitt av Stortinget må søke om godkjenning som enten friskole eller fagskole. Eksempler på slike skoler er Norsk Fotofagskole, Ålesund Kunstskole, Mølla Kunstskole, Kunst- og designfagskolen, Einar Granums kunstskole. Dette er skoler som ikke representerer noen konkurranse for det offentlige skolesystemet. De dekker et reelt behov, og mange bruker disse til etterutdanning og som forberedende til videre kunsthøyskolestudier. De står faktisk i en tradisjon fra Martin Tranmæl til Ernst G. Mortensen. Kan statsministeren garantere at disse kunst- og kulturskolene nå ikke rammes av Regjeringens friskolelov, for det var neppe Regjeringens hensikt å ville gjøre det? Og kan jeg få et klart svar på om den garantien kan utstedes overfor disse ikke-kommersielle aktørene?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:09]: For det første er det slik at de som har fått tillatelse og har startet opp, får lov til å fortsette med statlig støtte. For det andre er det slik at vi ikke har sagt at de andre får nei, men vi har sagt at vi trenger en utsettelse på et års tid til vi får lagt fram lovforslaget våren 2007. Da kan vi ta stilling til og rydde opp i det som var problemet, nemlig at man her hadde blandet sammen det jeg vil kalle skoler som bygger på alternativ pedagogikk og alternativt livssyn, eventuelt kunstfagskoler og andre, med skoler som bidrar til privatisering og kommersialisering av det norske skoleverket. Jeg mener det er viktig å bruke det ene året for nettopp å skape et nytt, grundig lovverk som sikrer det vi er opptatt av, å unngå privatisering, men ja til mangfold.

Så har vi en unntaksbestemmelse i loven som kan brukes i helt spesielle tilfeller, og som spesielt skal gjelde grendeskoler. Unntaksbestemmelsen skal vi bruke nettopp for å unngå urimelige utslag i året fram til vi får en ny lov på plass. Så man prøver nå å skape et større problem ut av noe som tross alt ikke er et så stort problem. Altså: De skolene som har fått tillatelse, får fortsette. Nye skoler vil få tillatelse, men vi trenger ett års frys, og det skal vi håndtere på en fleksibel måte.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:43:29]: I valgkampen fikk vi stadig høre fra Jens Stoltenberg at bare det ble et nytt flertall i norsk politikk, så skulle vi få forutsigbarhet og et entydig standpunkt fra en regjering med et klart flertall bak seg. Etter 133 dager med regjeringsmakt er det to ting som er åpenbare når det gjelder dagens flertallsstyre. For det første er det et flertall av saker der regjeringspartiene og Regjeringen lovet én ting og gjør noe annet. Det viser denne spørretimen så langt, og det er bare å lese dagens aviser. Det går på miljøpolitikk, det handler om næringspolitikk, og det handler om utdannings- og forskningspolitikk – for å ta tre områder som er viktige for Venstre. Men det er også åpenbart at det er et flertall av saker der regjeringspartiene er innbyrdes uenige. Det er bare å ta et kjapt blikk på dagens og gårsdagens aviser: Regjeringspartiene er internt uenige om styring av selskaper hvor staten er en stor eier, etablering av dørfabrikk i Årdal, stemmerettsalder ved valg, vern av Trillemarka, lederløn-ninger, grønne sertifikater og slamdumping i Oslofjorden. Og på toppen av det hele ber altså SVs leder, finansministeren, miljøbevegelsen legge press på egen regjering for å få petroleumsfrie soner – stikk i strid med det statsministerens parti mener.

Vi husker alle det berømte pressestuntet på Huk i høst, der partilederne fra de tre regjeringspartiene stod fram og påstod at her skulle det handles – ikke forhandles. For mange av oss er det åpenbart at det er det motsatte som skjer.

En kunne bruke følgende sitat: Hvis det jeg har sagt, virker krystallklart for deg, må du ha misforstått. Dette sitatet, fra den tidligere amerikanske sentralbanksjefen Alan Greenspan, kunne like gjerne kommet fra statsministeren i selverkjennelsens lys over flertallsregjeringens manglende evne til å gjøre ord om til handling. Misforstod velgerne Stoltenbergs krystallklare budskap om nytt flertall?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:34]: Svaret på det spørsmålet er nei. Vi gikk til valg på noen viktige verdier og noen viktige hovedsaker. Det ene var at vi ønsket en politikk der vi sier ja til fellesskap, nei til skattelette. Det har vi fulgt opp ved at vi nå bruker vesentlig mer av våre samlede ressurser på å ruste opp skolen, på flere lærere, på bedre undervisning, framfor lavere skatt til dem som har mye fra før av, og ved at vi bruker vesentlig mer på hender i eldreomsorgen, og på trygghet og varme i fellesskapsordningene der, istedenfor å dele ut penger til folk som ikke trenger det. Det er det store, viktige veivalget ved dette valget. Her har vi fulgt opp og gjort det vi sa, enten det dreier seg om eldreomsorg, skole eller andre fellesskapsløsninger som f.eks. flere og billigere barnehageplasser. Det er et stort og viktig valg. Jeg tror velgerne har fått med seg den kursendringen, i forhold til hva den forrige regjeringen stod for.

Det andre hovedbudskapet var at vi skulle føre en politikk for sosial rettferdighet. Derfor har vi for det første sørget for at de som har mye, betaler mer inn til fellesskapet gjennom kapital- og aksjebeskatning. Det andre vi har sørget for, er at de som har lite, har fått mer gjennom bl.a. å reversere de totalt usosiale kuttene i arbeidsløshetstrygden, som den forrige regjeringen gjennomførte, øke barnetillegget i flere trygdeordninger, og å styrke andre ordninger for dem som har lite fra før av. Og det tredje var at vi skulle føre en politikk for å få arbeid til alle. Derfor har vi lagt til rette for en mer aktiv næringspolitikk, både med statlige virkemidler i forhold til enkeltnæringer, som bl.a. maritime næringer/sjøfolkene, og i forhold til f.eks. investeringer i samferdsel.

Så denne regjeringen gjør det den sa i valgkampen. Vi er i ferd med å gjennomføre en politikk for mer fellesskap, økt sosial rettferdighet og mer satsing på arbeid for alle. Og det er jeg faktisk veldig stolt av.

Så er det selvsagt slik at i en regjering der det er tre partier, faktisk også når det er en regjering med ett parti, er det debatt om saker – diskusjon om ting. Den debatten bør vi la gå, vi bør ha diskusjon. Så skal Regjeringen konkludere, og da er konklusjonene meget klare.

Lars Sponheim (V) [10:47:43]: Det er åpenbart at en samlet opposisjon ser noe som statsministeren ikke ser. Det er mye som tyder på at det i hans egne rekker er folk som ser noe han selv ikke ser. En kan bare lese og følge med i mediene: Aviser de siste dagene domineres av kritikk av en regjering som sa én ting, gjør noe annet – en regjering som hadde en retorikk som er annerledes enn det som synes å være politikken.

Det har blitt et poeng i denne spontanspørretimen så langt at statsministeren selv sier at han mente det samme som opposisjonsleder som det han mener som statsminister. Det kanskje mest gjennomgående begrepet har vært: Vi har lyktes etter 133 dager – uten å si at det har vært en annen regjering før som nok er mer del av dette store «vi»-et.

Det er, synes jeg, kanskje på tide at opposisjonsleder Stoltenberg ikke opptrer som statsminister i denne salen, og kanskje opptrer litt mindre bråkjekt i en slik situasjon – eller?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:48:45]: Når jeg bruker begrepet «vi har lyktes», er det med henvisning til de store omstillingene vi har lyktes med. Og da inkluderer jeg alle som har vært med på de omstillingene. Det er ulike statsråder og ulike regjeringer. Men det er i hvert fall slik at Arbeiderpartiet – og i noen grad også jeg selv – har vært aktiv deltaker i flere av de omstillingene. Det jeg prøver å si, er at det var mye frustrasjon, mye usikkerhet og mye utrygghet i Sør-Varanger, i Kirkenes, i Glomfjord, i Mo i Rana og på Kongsberg da vi nedla tradisjonsrike bedrifter der. Men i dag er det altså slik at vi kan vise til at det er flere i arbeid, mer industrivirksomhet og nye, lønnsomme arbeidsplasser i de samme områdene der vi nedla bedrifter for 10, 20, 30 år siden – eller for ikke så mange år siden. Det er da jeg sier at vi har lyktes med omstillinger. I den grad Sponheim har vært med på det, og det har han helt sikkert, skal han ha mye ære for det …

Lars Sponheim (V) [10:49:47]: Jeg takker for det.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:49]: ... og den deler vi gjerne med mange. Poenget mitt er ikke i og for seg at noen skal ha ære. Poenget er at vi har fått til den type omstilling, og vi skal få til det både i Årdal, i Skien og andre steder.

Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:50:11]: Så langt har denne spørretimen vært litt uverdig. Vi har sett en statsminister som fremstår med veldig mye billig retorikk og massevis av ord i stedet for å fremvise løsninger og handlekraft.

Jeg registrerer at statsministeren i et tidligere svar sa at denne regjeringen har gått til valg på verdier. Jeg tror at veldig mange av velgerne oppfatter det slik at Regjeringen har gått til valg på løfter, og at man nå oppfatter det slik at det er et kjempesprik mellom mange av de løftene man trodde Regjeringen ville innfri, og det Regjeringen har latt være å gjøre. Det skaper misnøye, og det fremstår i et grelt lys.

På SVs landsstyremøte sist gikk SV-lederen så langt som nærmest å be opposisjonen ta ansvar i miljøpolitikken fordi SV i regjering ikke er i stand til å gjøre det selv. I går kom det et felles krav fra NHO og LO om at Regjeringen må begynne å vise handlekraft fremfor passivitet i gasskraftpolitikken. Listen er endeløs. Regjeringen er passiv. Da hjelper det veldig lite å kun omgjøre dette til at Regjeringen har gått til valg på verdier.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:51:19]: Regjeringen og regjeringspartiene gikk til valg både på verdier, løfter og konkrete saker. For oss henger de tingene sammen. Vi har noen verdier. Vi utformer konkrete saker på grunnlag av de verdiene, og så går vi til velgerne og sier: Dette er våre løfter før dette valget. For meg er det tre sider av samme sak.

Vi gikk f.eks. til valg på billige barnehageplasser. Barnehageprisene er satt ned. Vi gikk til valg på flere ansatte i eldreomsorgen. Vi øker antall ansatte i eldreomsorgen. Vi gikk til valg på økte bevilgninger til skolene. Vi øker bevilgningene til skolene. Og vi gikk til valg på at vi skulle bygge gasskraftverk. Jeg gleder meg til å være den statsministeren i Norge som klipper snora til det første store, norske gasskraftverket, og det har jeg tenkt å gjøre rundt 2007. Da har vi ikke bare et gasskraftverk som står der, men vi har også et svært renseanlegg ved siden av som renser klimagassen CO₂. Begge deler er viktig. Vi trenger kraft for å holde kraftprisene nede og levere kraft til norske husholdninger og norske bedrifter. Så trenger vi å gjøre noe med de store utslippene av klimagassen CO₂ som bidrar til å ødelegge klimaet på jorda. Fremskrittspartiet er ikke opptatt av det siste, og det beklager jeg.

Presidenten: Petter Løvik – til oppfølgingsspørsmål.

Petter Løvik (H) [10:52:34]: Eg vil begynne der førre spørjar slutta – med energispørsmål.

Store delar av Noreg, og spesielt Nordvestlandet og Trøndelag, vil om få år stå overfor ei stor energikrise. Og på dette området gjekk ein del av Arbeidarpartiet sine politikarar svært høgt på banen før valet og sa at blei det eit raud-grønt fleirtal, så skulle ein i alle fall vise handlekraft og få gjort noko med dei problema vi står overfor.

No har vi masa på olje- og energiministeren både med spørjetimespørsmål, med interpellasjonar og på andre måtar. Han skuldar stort sett på at dette burde tidlegare regjeringar ha gjort noko med. Men det er no vi har moglegheiter til å gå inn på ordningar med grøne sertifikat. Det er no det ligg føre søknadar om å byggje gasskraftverk på m.a. Tjeldbergodden. Korleis vil statsministeren medverke politisk og økonomisk til å få realisert gasskraftverk, som eg trur er den einaste løysinga, dersom ein legg ekstra kostnadar i form av ekstra norske avgifter på slike?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:40]: Det er mange tiltak som må iverksettes for å avbøte kraftmangelen i deler av Norge, og spesielt i Midt-Norge. Det handler om tiltak for energisparing for å dempe forbruksveksten, og det handler også, selvfølgelig, om tiltak for å skaffe fram ny kraft. Bl.a. derfor satser vi på alternativ energi, vindmøller og bioenergi, men også på gasskraft. Det er jo faktisk slik at det er vi som får i gang byggingen av gasskraftverket på Kårstø, og det var Stoltenberg I-regjeringen som gav tillatelse og konsesjon til bygging av gasskraftverk i Midt-Norge, på Skogn. Det er et veldig stort gasskraftverk, et kraft-/varmeverk som har fått konsesjon. Og det vi egentlig da venter på, er at de som har fått konsesjonen, skal iverksette investeringsbeslutningen som de mente var nær forestående da vi gav dem konsesjon. Så vi ser på alle muligheter, fra gasskraftverk til vindmøller, til energisparing, til bioenergi. Og vi kommer til å fremme tiltak som virker mye mer stimulerende på det enn den avtalen vi kunne oppnådd med Sverige gjennom grønne sertifikater.

Jon Lilletun (KrF) [10:54:54]: I denne spørjetimen har det i stor grad på ein måte vorte sett fram klare påstandar om at det ikkje er samsvar mellom ord og handling, og at statsministeren retorisk sett godt svarar på noko anna.

Eg vil ta nokre konkrete eksempel, og gje statsministeren ei moglegheit til, for eg synest det er viktig at folk opplever at ein er ærleg òg i dei politiske svara.

Når det gjeld privatskular, hadde dei med alternativ pedagogikk og dei med livssyn grunn til å tru at ein skulle få to års utsetjing ved det som vart sagt i valkampen? Det at ein kuttar i sjukepleiarutdanninga ved nokre private høgskular – var det grunn til å tru det ut frå det som vart sagt i valkampen? Er det slik at når veldig mange analytikarar i mange aviser seier det er forskjell på det statsministeren sa i valkampen, og det dei hadde grunn til å tru på industristadene, er det eit problem at han har uttrykt seg slik at det er forståinga ute blant folk? Eg synest kanskje at her er det grunn til å vere noko meir audmjuk. Og no er eg veldig spent på om det kjem fram i svaret.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:05]: Nå skal jeg være ydmyk – og da skal jeg si at det er helt sikkert ting jeg kunne formulert mer presist, mer klart, tatt klare forbehold om osv. gjennom et langt politisk liv, også under valgkampen. Men når det f.eks. gjelder Skien eller Årdal, så vet jeg jo at jeg var i debatter der jeg måtte forklare at jeg ikke garanterte for arbeidsplassene f.eks. i Skien. Jeg var i en lang debatt i NRK Sogn og Fjordane, husker jeg, der jeg nettopp ble kritisert for at jeg ikke ville instruere. For jeg sa jo nettopp der at staten har brukt eiermakt, dvs. den har ikke brukt eiermakt, men den har brukt myndighetsmakt til å pålegge Hydro å stenge disse ovnene. Og det er jo litt rart om staten gjennom Miljøverndepartementet den ene dagen sier at de skal stenge disse ovnene, og den andre dagen snur seg rundt og sier at de skal åpne disse ovnene. Det sa jeg i en debatt i NRK, og derfor har jeg god samvittighet når jeg sier at vi aldri har snakket om å instruere. Men det vi har snakket om, er å omstille, slik at vi får nye arbeidsplasser i Årdal.

Ja – generelt er det helt sikkert ting jeg kunne gjort bedre, men jeg har også tatt viktige forbehold i debattene under valgkampen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:57:35]: Strømprisen har steget jevnt og trutt i det siste og er nå nesten dobbelt så høy som den var i fjor på samme tid. I enkelte deler av landet frykter energiministeren også at det vil bli kraftkrise i løpet av få år. Ja, vi snakker om kraftkrise i energinasjonen Norge. Situasjonen ble faktisk omtalt i Wall Street Journal på mandag. Dette tyder på at det er viktig å få på plass tiltak som øker kraftproduksjonen i Norge, og ordningen med grønne sertifikater var noe som alle var enige om. I hele forrige periode etterlyste den rød-grønne koalisjonen grønne sertifikater. Fremskrittspartiet har etterlyst det, og miljøvernbevegelsen, kraftbransjen, energiselskapene og næringsorganisasjonene har etterlyst det. Det ville vært et veldig viktig bidrag for å få på plass økt produksjon av fornybar energi i Norge.

Etter valget var derimot den rød-grønne regjeringen veldig taus. Opposisjonen våget å banke på døren, men det eneste den fant, var tåke. På mandag kunne vi riktignok se energiministerens tåkelys. På trygg avstand parkerte han, og uten særlig begrunnelse fortalte han at ordningen blir det ikke noe av. En flertallsregjering har altså klart det kunststykket å skrinlegge en ordning som alle ønsket. Viktige energiprosjekter over hele landet skrinlegges nå. I Dagsavisen i dag kan vi lese at milliardinvesteringer blir lagt på is. Man har vært klar med mange prosjekter for småkraftverk over hele landet som nå blir lagt i skuffen. Dette ville vært viktige bidrag nettopp for å unngå denne energikrisen som energiministeren advarer mot. Og da er det oppsiktsvekkende at Regjeringen ikke gjør noen ting.

I dagens Dagbladet kan man lese at 360 arbeidsplasser står i fare for å gå tapt på Södra Cell Tofte. Dette er direkte konsekvenser av Regjeringens vedtak, sier ledelsen. Vi får en forringet konkurransesituasjon i forhold til Sverige og mangler forutsigbarhet.

Har statsministeren noen nye verktøy som kan berolige ledelsen og ansatte på Södra Cell Tofte og de mange hundre, om ikke tusen, prosjekter rundt om i landet som nå står i fare for ikke å bli realisert på grunn av at grønne sertifikater ikke innføres?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:36]: Regjeringen er for grønne sertifikater. Regjeringen har søkt å få til en avtale med Sverige om bruk av grønne sertifikater, men Regjeringen er ikke for grønne sertifikater for enhver pris, hvis det på en urimelig måte både går ut over satsingen på fornybar energi i Norge og går ut over norske forbrukere i form av urimelig høye påslag i strømprisen. Det jeg er helt sikker på, er at vi kommer til å legge fram forslag om bl.a. direkte statlig tilskudd til vindmøller, til bioenergi og til småkraftverk. Det kommer til å gi vesentlig større gevinst for miljøet enn det forslaget om grønne sertifikater som vi kunne ha blitt enige med Sverige om. Det skyldes at fordelen med grønne sertifikater er at det er en markedsbasert ordning. Ulempen er at når vi gjør det samme i Sverige og i Norge, hvis man tenker seg at vi f.eks. hadde lik forpliktelse begge to, ville norske forbrukere ha betalt omtrent dobbelt så mye som svenske forbrukere. Vi ville ha finansiert mye ny investering i Sverige og lite ny investering i Norge, fordi avtalen var for ubalansert.

Det som er poenget, er at vi ønsker å bruke mer penger på fornybar energi i Norge. Mindre av de pengene skal gå til å finansiere investeringsprosjekter i Sverige. Da kan vi få mer miljø for mindre økning i strømprisen.

Det rare er at det Fremskrittspartiet går inn for, er en vesentlig økning i strømprisen, uten påviselig miljøeffekt i Norge. De går inn for at vi skal undertegne en avtale med Sverige som helt åpenbart er ubalansert. Vi er opptatt både av miljø og av at strømprisen ikke blir for høy. Derfor avviser vi forslaget fra Fremskrittspartiet om å øke strømprisen i Norge for å finansiere investeringer i Sverige. Det er dårlig miljøpolitikk. Det er dårlig næringspolitikk. Det er dårlig forbrukerpolitikk.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:01:30]: Jeg takker for svaret, men det var jo ikke noe svar. Det var en oppramsing av selvfølgeligheter, og så var det en del påstander som var helt ubegrunnede.

Hvis Regjeringen ønsker lavere strømpris, kan de støtte Fremskrittspartiets forslag om å redusere elavgiften nå når strømprisen er høy.

Alle partier på Stortinget ønsker grønne sertifikater, fordi det ville gi mer fornybar energi til en billigst mulig penge. Dette var til og med SV enig i. Men nå ønsker Regjeringen altså at Stortinget isteden skal bevilge subsidier over statsbudsjettet. Også SV var enig i at det var en dårlig miljøpolitikk og en dårlig energipolitikk. Istedenfor å fylle verktøykassen med nye, gode verktøy, fyller en den altså med de gamle, rustne verktøyene som alle ønsket å hive vekk.

Jeg har også merket meg at energiminister Enoksen har påstått at dette vil være en dårlig avtale. Det er mulig at Regjeringen er dårlig til å forhandle med svenskene, men svenskene fryktet jo en avtale med Norge – nettopp fordi de fryktet at investeringene vil bli gjort i Norge, i norske småkraftverk. Men vi kjenner jo uenigheten internt i Regjeringen om hvorvidt småkraftverk er bra eller dårlig.

I Finansavisen i dag er det gode begrunnelser som viser at det som statsministeren nå påstår, ikke kan stemme. Derfor spør jeg statsministeren: Kan vi i hvert fall forvente å få en dokumentasjon på det som statsministeren nå påstår, at et grønt sertifikat-marked vil gi høyere strømpriser i Norge?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:02:50]: Først: Vi ønsker grønne sertifikater, men ikke dårlige grønne sertifikater. Vi oppnådde ikke en god avtale med Sverige. Derfor sa vi nei til avtalen. Derfor skal vi isteden bruke pengene på målrettede tiltak i Norge.

For det andre: Poenget med grønne sertifikater er å øke strømprisen. Hvis representanten ikke har forstått det, må vi tenke oss om. Poenget her er at grønne sertifikater er et påslag i strømprisen. Det er jo derfor vi utsteder. Først må vi betale 25 øre for strømmen, og så må vi betale f.eks. 15 øre for grønne sertifikater. Det blir 40 øre. Poenget er at da er det et påslag, og det påslaget går til produsentene av vindmøller, av bioenergi osv. Det er fint, men det er fint om det da går til produsentene av vindmøller og av bioenergi i Norge, ikke i Sverige. Da må forholdet mellom den svenske forpliktelsen og den norske forpliktelsen være rimelig. Det svenske forslaget var etter vår vurdering urimelig. Norske forbrukere ville ha betalt dobbelt så mye som svenske forbrukere hvis vi hadde hatt lik forpliktelse, for det er omtrent dobbelt så mange husholdninger i Sverige som i Norge. Det er det opplegget vi avviste. Det ville ha ført til en urimelig økning i norske strømpriser og liten miljøgevinst.

Vi kommer til å få større miljøgevinst med lavere strømpriser enn det Fremskrittspartiets forslag ville ha gitt. Det er det Arbeiderpartiet og de to andre regjeringspartiene går inn for.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Trond Helleland.

Trond Helleland (H) [11:04:15]: Saken om grønne sertifikater er nok et eksempel på snuoperasjon og løftebrudd. Ved Södra Cell Tofte, som ligger i Hurum i Norge, står 360 arbeidsplasser i fare.

21. februar, for en uke siden, besøkte olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Lier. Etter en orientering om bedriften Södra Cells ønske om likebehandling med bedrifter i Sverige uttalte statsråden til Drammens Tidende 22. februar:

«Nyttig, men kjent stoff. Argumentene for elsertifikater ble forsterket.»

Opposisjonen vil statsministeren ikke lytte til, men hva med hans egne? Lederen for Hurum Arbeiderparti sier i dagens Drammens Tidende:

«(...) hele grasrota i Arbeidspartiet her i Hurum er i sjokk.»

«Vi drev valgkamp for den sittende regjeringen og føler dette som et klart løftebrudd.»

Stortingspresident Jagland uttalte til Aftenposten:

«Dette kan i verste fall føre til verre rammebetingelser for deler av norsk industri. Med tanke på valgkampløftene så er jo det mildt sagt spesielt.»

Det er spesielt. Når vil Stortinget få seg forelagt dokumentasjon på hvorfor Regjeringen så kraftig har brutt sitt løfte om grønne elsertifikater?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:24]: I Soria Moria-erklæringen gikk vi inn for grønne sertifikater. Regjeringen har gått inn for grønne sertifikater. Men vi sa også tydelig i Soria Moria-erklæringen at hvis vi ikke får gjennomført dette etter forutsetningene, vil vi komme med andre virkemidler. Det vil Regjeringen gjøre.

Vi vil ikke gå inn for enhver avtale med Sverige. Den avtalen vi kunne ha oppnådd med Sverige, ville ha vært dårlig for norske forbrukere og for miljøet. Den ville ha gitt oss mindre miljøgevinst enn vårt alternativ, som vi kommer til å legge fram om ikke så veldig lenge. Det handler om å gi direkte støtte.

Når det gjelder Södra Cell, er det slik at grønne sertifikater utstedes for ny fornybar energi. Det høringsforslaget den forrige regjeringen sendte ut, satte skjæringsdatoen til 1. januar 2004. Anlegget til Södra Cell er bygget før det. Södra Cell ville ikke ha fått en krone, ikke et øre, med Bondevik-regjeringens forslag om grønne sertifikater. Det er litt pussig å høre at grønne sertifikater vil være avgjørende for Södra Cell, når forslaget fra Bondevik-regjeringen ikke ville ha gitt dem noe som helst. Det vi kan tilby dem, er direkte statlig støtte til biokraftanlegg. Det fikk de med det forrige regimet, og de kommer til å få det med vårt regime. Grønne sertifikater ville ikke ha gitt Södra Cell noe som helst.

Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [11:06:39]: Statsministeren sa at han gledet seg til å åpne gasskraftverk på Kårstø, med renseanlegg, i 2007. Jeg kan opplyse statsministeren om at det tidligste et renseanlegg kan stå klart, er i 2009, antakelig om høsten. Da har vi høyst sannsynlig en annen statsminister.

Så et spørsmål – skjønt jeg har ikke noen illusjon om at jeg vil være den første i dag som får et klart svar. Men jeg prøver meg likevel.

Avtalen om grønne sertifikater havarerte – angivelig på grunn av kostnader. Jeg tror det skyldtes indre uenighet i Regjeringen og et for lavt ambisjonsnivå. Ulike aviser har prøvd å få innsyn i dokumentasjonen bak dette, i de regnestykkene som viser at dette blir for dyrt. Et enstemmig Storting har sagt at de ønsker grønne sertifikater. Kan statsministeren bekrefte at Stortinget vil få innsyn i dette regnestykket og i det ambisjonsnivået som Regjeringen gikk inn i forhandlinger med svenskene på, som altså førte til at denne unike muligheten for å skape en offensiv forening av energi havarerte?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:44]: Jeg gjentar: Vi er for grønne sertifikater. Vi har forhandlet om grønne sertifikater, men det tilbudet vi fikk fra Sverige, var etter vår vurdering altfor dårlig, både for miljøet – det blir mindre vindkraft, mindre miljøvennlig energi i Norge med det opplegget enn uten – og for norske forbrukere, for man ser for seg omtrent lik betalingsforpliktelse. Det er omtrent dobbelt så mange svensker som nordmenn. Det betyr omtrent dobbelt så høyt prispåslag for norske husholdninger som for svenske husholdninger. Jeg kan godt skrive ned det regnestykket, men det er et forholdsvis enkelt regnestykke.

Vi skal gi dokumentasjon. Det vi ikke kan gjøre, er å gå inn i alle detaljene som gjelder forhandlinger med en annen stat. Men jeg kan i hvert fall dokumentere at et opplegg som hadde innebåret noe i nærheten av lik betalingsforpliktelse, hadde vært et urimelig opplegg både for Norge, for miljøet og for norske husholdninger.

Vi kommer til å legge fram andre forslag, som kommer til å gi mer miljøvennlig energi enn det forslaget det ser ut til at representanten Kvassheim går inn for. Problemet er at i høringsforslagene fra Bondevik-regjeringen stod det ikke ett eneste tall, så vi vet strengt tatt ikke hva Bondevik-regjeringen var for. De torde ikke å tallfeste dette, for da ville man lett ha sett problemene som er forbundet med disse grønne sertifikatene.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Per-Kristian Foss (H) [11:09:05]: Når statsministeren i dag virker litt presset, tror jeg at han må huske på at Stortinget hadde en spontanspørretime for to uker siden med næringsministeren, hvor Stortinget i en hel time prøvde å få svar på følgende enkle spørsmål: Hva er de nye virkemidlene i næringspolitikken? Hvor er de nye verktøyene? Vi fikk ikke noe svar. Statsministerens gjennomgang i dag har heller ikke gitt noen nye svar. Jeg er enig med Sponheim, som sa tidligere i dag at statsministerens første innlegg om næringspolitikken kunne ha vært holdt av hvem som helst i en hvilken som helst regjering. Jeg kunne godt ha holdt det som finansminister for Høyre, og jeg tror enhver annen i den regjeringen også kunne ha holdt det samme innlegget. Da er det ingen nye virkemidler ute og går.

Så til dette med entydighet, som det også ble lovet i valgkampen. Statsministeren må ha meg unnskyldt, men grunnen til at vi spør ham, er faktisk at vi oppnår veldig forskjellige svar når vi spør Regjeringen. Når det f.eks. dreier seg om Meråker, sier statsministeren at de selvfølgelig skal være med når det gjelder å bli vurdert for å få støtte som et ensidig industristed, mens næringsministeren uttalte 12. januar, altså i år – med andre ord etter valgkampen – at «det som nå skjer i Meråker, er ikke en jobb verken for meg eller for andre i regjeringen». Da er det ikke så rart at vi synes dette spriker litt. Eller se på dagens aviser – for regjeringspartiene varslet i valgkampen også en ny eierskapspolitikk – hvor næringsministeren uttaler at det ikke skal skapes nye spesielle, politiske restriksjoner for lederlønningene i statsbedrifter, mens finansministeren for et par dager siden sa at det skal komme nye slike lederlønnsreguleringer. Det var et langt intervju, hvor hun også uttalte seg som om det ikke fantes regler for lederlønninger i staten. Jo, slike regler finnes. De ble skapt av Stoltenberg I-regjeringen, og de ble videreført av Bondevik II-regjeringen, så de fins. Men finansministeren uttalte seg som om dette er en ny oppfinnelse.

Kan statsministeren nå rydde opp, i hvert fall i forhold til to av sine statsråder, og bare svare på dette avgrensede spørsmål, altså om styring av statsbedrifter og om lederlønningene i statsbedriftene.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:11:14]: For det første er det slik at det er en ny næringspolitikk som nå føres, både fordi det føres en mye mer aktiv næringspolitikk og fordi vi gjør det vi sa i valgkampen, nemlig at vi skulle styrke de statlige virkemidlene. Den samlede statlige innsatsen er økt. Det er noen omprioriteringer, men de samlede rammene er økt, både på Næringsdepartementets budsjett og på Kommunaldepartementets budsjett til regional næringsutvikling og til regional omstilling. Økningene er 120 mill. kr bare på Kommunaldepartementets budsjett og 70 mill. kr på Næringsdepartementets budsjett, noe som bl.a. gir oss mulighet til å gjeninnføre ordningene for sjøfolk som Høyre var for i opposisjon, men mot i posisjon. Det er riktig at det er noen kutt. Men påplusningene er mye større enn kuttene, slik at den samlede innsatsen både på Næringsdepartementets og Kommunaldepartementets områder er påplusninger og en mer aktiv næringspolitikk.

Vi har også vist aktivt eierskap, både når det gjelder det ansvaret vi tar i forhold til BaneTele for å sørge for at de får en industriell partner, i forhold til Nammo, hvor staten har kjøpt seg opp, og i forhold til f.eks. utbyttepolitikken i enkelte statlige selskaper. Vi har investert en halv milliard ekstra i veier og samferdsel, bl.a. fordi vi mener det også er et viktig næringspolitisk tiltak. Så har vi gått inn mye mer aktivt på de områdene som er utsatt, som Årdal og Skien, med pakker og tiltak. Det er faktisk litt uklart for meg hva Høyre mener om det, for den ene dagen sier Høyre at de er like mye for Årdal-pakken som Arbeiderpartiet var i 2003, og den andre dagen gjør de nærmest narr av at vi har en pakke til Årdal.

Når det gjelder lønnspolitikken: Ja, vi har retningslinjer. Ja, vi er beredt til å gå igjennom dem på nytt og se på om vi kan gjøre noe med dem. Og mer enn det: Vi vurderer også i Regjeringen – i tråd med hva vi sa i opposisjon – retningslinjer for fastsettelse av lederlønninger også i private selskaper. Vi vil se på hvordan lov om allmennaksjeselskaper kan skjerpes slik at generalforsamlingen får mer direkte beslutningsmyndighet over lederlønninger, eller – kanskje viktigere enn lederlønninger – over opsjoner og aksjebaserte avlønningssystemer, som er helt urimelige i mange selskaper.

Per-Kristian Foss (H) [11:13:21]: Jeg skjønner godt at man også må gå inn i private selskaper, for én av de bedriftene man omtaler – Hydro – er jo et privat selskap. Statens eierinteresser er i mindretall, så det må man selvfølgelig gjøre. Så får statsministeren ved en annen anledning redegjøre for hvordan han tror at dette vil stimulere bedriftsetableringer i Norge.

Det er ikke riktig det som statsministeren nå sier, at den samlede rammen for næringspolitikken er økt. Den er redusert. Man reduserte forskningstøtten med ca. 100 mill. kr – 95 mill. kr for å være eksakt – og man endret den forrige regjeringens økte avskrivningssatser, med en verdi for bedriftene av 1,7 milliarder kr. Det er et langt høyere beløp enn det statsministeren nå opererte med.

Det er ingen ny næringspolitikk, for man har ikke presentert noen nye verktøy. Statsministeren har nå snart brukt en time på en nostalgisk, historisk gjennomgang av alle ensidige industristeder, hvordan de opp gjennom årene har vært reddet og faktisk videreutviklet, og hvor man har fått gode resultater. Jeg er enig i det. Høyre har vært med på alt dette. Jeg satt åtte–ti år i industrikomiteen på Stortinget før statsministeren kom på Stortinget, og var med på å støtte dette. Den karikatur statsministeren gir av Høyre, hører intet sted hjemme, for å si det slik.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:14:34]: Mitt poeng var at det var litt uklart hva som var den forrige regjeringens næringspolitikk, fordi man hadde en retorikk og en politikk der man bygde ned de statlige virkemidlene gjennom lang tid. Så i august 2005 bestemte næringsministeren seg for å endre retorikk og være tilhenger av virkemidler, som de statlige virkemidlene Innovasjon Norge og SIVA, som man hadde kuttet gjennom mange år.

Men det avgjørende er tross alt ikke hva Høyre har måttet mene om ulike ting gjennom ulike tider. Det avgjørende er at det nå føres en politikk der vi satser både på den store næringspolitikken – på rammevilkår, på samferdsel, på forskning, på innovasjon, på nyetableringer – og på den mer målrettede næringspolitikken, som sikter seg inn mot de samfunnene som har omstillingsproblemer. Jeg kan gjerne også dele æren med Høyre, jeg, for omstillingen i Sør-Varanger, i Mo i Rana, i Glomfjord og andre steder. Jeg tror ikke det avgjørende for alle dem som bor på disse stedene, akkurat er hvilke politikere som har mest ære. Det avgjørende er at vi skal lykkes på nytt – i Årdal, i Skien og andre steder – med vellykkede omstillinger, som vi har mange gode eksempler på i Norge.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [11:15:50]: Jeg må litt tilbake til runden om grønne sertifikater.

Statsministeren kom i skade for å si at han godt kunne skrive ned regnestykkene, selv om de var veldig enkle å forstå. Han gav nærmest inntrykk av at vi i opposisjonen rett og slett var litt for dumme til å klare å forstå det Regjeringen hadde gjort, eller ikke hadde gjort i sakens anledning. Det er en alvorlig påstand, og jeg synes det er å ødelegge litt av alvoret knyttet til utfordringen rundt de grønne sertifikater, i en situasjon som er ganske unik, nemlig der både miljøbevegelsen, næringslivet, bransjeorganisasjonene og et samlet storting har vært enige om ambisjonsnivået.

Spørsmålene blir da: Har statsministeren hatt noe engasjement i dette spørsmålet i det hele tatt? Har statsministeren tatt seg bryet med å ta kontakt med den svenske statsministeren, for å se om det hadde vært mulig å få på plass en avtale som ville vært både i Norges og i Sveriges interesse? Eller er det slik at det samarbeidet som statsministeren inviterte Stortinget til, ikke lenger er verdt noe, og at han derved heller ikke vil gi oss innsyn i de bakenforliggende forhandlingene om noe så viktig som dette spørsmålet?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:17:04]: Det er et samlet storting som har ønsket seg grønne sertifikater, og det står også i Soria Moria-erklæringen. Men et samlet storting har ikke sagt noe når det gjelder ambisjonsnivået, eller når det gjelder omfanget av betalingsforpliktelsene og derved om påslaget på strømprisen. Derfor er det ikke mulig å være helt sikker på hva Stortinget – verken hva Arbeiderpartiet i Stortinget eller hva andre partier i Stortinget – har ment, fordi man ikke har ønsket å tallfeste dette. Og det er når tallfestingen skal skje, at vi faktisk ser hvor mye strømprisen skal øke, og vi ser hvordan fordelingen vil skje når det gjelder investeringer i Norge og investeringer i Sverige. Så jeg gjentar: Vi er for grønne sertifikater, vi har jobbet for grønne sertifikater, men vi mener at når det gjelder de tallene vi diskuterte med Sverige, var forskjellene for store. Derfor satser vi isteden på andre virkemidler, som lavere strømpris og bedre miljø i Norge.

Ja, jeg har engasjert meg i saken. Det er noen regnestykker som er veldig enkle, andre er veldig kompliserte. Vi skal søke å bidra til mest mulig klarhet i både de kompliserte og de enkle regnestykkene, og de baserer seg selvsagt på kompliserte forutsetninger.

Ja, jeg har snakket med Göran Persson, fordi vi ønsket å få til grønne sertifikater. Og det er full enighet om det i Regjeringen. Men vi er ikke interessert i et system for grønne sertifikater som fører til en urimelig økning i strømprisene. Og det er pussig å høre fra Fremskrittspartiet at jeg har vært villig til å øke strømprisen for lite. For det er det de egentlig ber om, at jeg skal gå til Göran Persson og si: Jeg vil gjerne øke strømprisene mye i Norge og gi pengene til svenske forbrukere. Det synes jeg er rart.

Siv Jensen (FrP) [11:18:30]: President! Til en åpenbar misforståelse!

Presidenten: Det gis ikke anledning til å ta ordet til åpenbare misforståelser i den muntlige spørretimen.

Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:18:40]: Hovudinntrykket i denne spontanspørjetimen er ei regjering som seier éin ting og gjer noko anna. Men når det berre går få dagar frå tidspunktet då finansministeren krev lønsmoderasjon for statlege toppleiarar, til dette vert tilbakevist av næringsministeren, gjev det faktisk inntrykk av ei regjering som seier noko, og som seier noko anna.

Dette er forvirrande for oss politikarar – det kan vi nok leva med – men dette er òg forvirrande for næringslivet, spesielt for dei bedriftene der staten er inne som eigar. Ser statsministeren at ein slik dobbeltkommunikasjon er ein veldig dårleg eigarskapspolitikk? Dette framstår iallfall som ei merkeleg konkretisering av ein aktiv næringspolitikk.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:19:35]: La meg gjøre det helt klart at hele regjeringen – alle statsrådene, alle statssekretærene, alle rådgiverne og alle andre i regjeringspartiene – mener

• 1. at ledere i statlige bedrifter bør vise moderasjon

• 2. at vi bør ha regningslinjer som sikrer det

• 3. at de retningslinjene vi har, skal vi gå gjennom, for å se på om de bør skjerpes

• 4. at vi ikke bare skal være opptatt av lønnsmoderasjon i statlige bedrifter, men at vi også skal være opptatt av det i private bedrifter – enten de er private i betydningen Hydro, altså statlig medeierskap, eller de er helprivate

Derfor går vi gjennom lov om allmennaksjeselskaper, for å se på mulighetene for – mer enn det, faktisk, vi arbeider med forslag til – hvordan vi kan pålegge at generalforsamlingen skal fastsette retningslinjer for godtgjørelse til toppledere. Og da tenker jeg ikke bare på lønn, for det er ikke lønn som er hovedutfordringen, men på de aksjebaserte avlønningssystemene, de såkalte opsjonene. Dem må vi gjøre noe med. Hele regjeringen mener at det må vi gjøre noe med, og hele regjeringen kommer til å fremme forslag om det. Da kan vi her i Stortinget diskutere gode ordninger for styring, samfunnsmessig styring, sosial utjevning og moderasjon i alle norske selskaper.

Presidenten: Dermed er tiden for den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.