Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 35 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte innenfor den fordelte taletid på inntil fem replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunvald Ludvigsen (V) [10:54:54]: (ordførar for saka): Startskotet for punkt 1 i denne saka er Budsjett-innst. S. nr. 11 for 2005-2006, Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt, der helse- og omsorgskomiteen bad Helse- og omsorgsdepartementet leggje fram ei sak om pneumokokkvaksine for barn.

Regjeringa har følgt opp komiteen si oppmoding, og i St.prp. nr. 39 for 2005-2006 blir det lagt opp til pneumokokkvaksinering av alle barn fødde frå og med 1. januar 2006, og til at denne vaksineringa skal bli integrert i det alminnelege barnevaksinasjonstilbodet i kommunane. Det nye vaksinasjonstilbodet er allereie førebudd i kommunane.

Ein samla komite stør framlegget om å innføre denne vaksinen for barn, og at kommunehelsetenesta skal ha plikt til å innlemme dette i det eksisterande vaksinasjonsprogrammet.

Komiteen har notert seg at Regjeringa sitt framlegg vil omfatte alle barn fødde frå og med 1. januar 2006. Det inneber at årskulla som er fødde etter 1. juli 2004 og i 2005, ikkje vil bli omfatta av tilbodet om gratis pneumokokkvaksine. Dersom foreldra til desse barna ønskjer vaksinen, må dei dekkje utgiftene sjølve. Det siste har resultert i at komiteen sine medlemmer frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre har eit eige framlegg der desse partia ber Regjeringa vurdere å utvide tilbodet til desse barna i samband med handsaminga av revidert nasjonalbudsjett for 2006. Eg viser i den samanhengen til framlegg nr. 1 i innstillinga.

Framstegspartiet har òg eigne framlegg. Eg viser til framlegga nr. 2 og nr. 3 i innstillinga.

Punkt 2 i saka i dag gjeld korrigert balansekrav for regionale helseforetak som følgje av auka og uventa pensjonskostnader i helseforetaka. Dei auka kostnadene utgjer om lag 1 milliard kr i forhold til 2005. Ein samla komite er samd med Regjeringa i at det ikkje er tilrådeleg å inkludere dei auka pensjonskostnadene i balansekravet for helseforetaka for 2006. Komiteen sitt fleirtal, medlemmene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, uttaler likevel at det er lite tilfredsstillande at saka om denne milliarden blir gøymd bort i ei sak som i det alt vesentlege handlar om pneumokokkvaksine. Eg viser elles til særmerknader frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, frå Framstegspartiet og frå regjeringsfraksjonen.

Til slutt vil eg fremje Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre sitt framlegg:

«Stortinget ber Regjeringa vurdere å utvide tilbodet om gratis pneumokokkvaksine til barn fødde i 2004 og 2005 i samband med framlegget til Revidert nasjonalbudsjett for 2006.»

Presidenten: Representanten Gunvald Ludvigsen har tatt opp det forslaget han refererte.

Jan Bøhler (A) [10:58:57]: Det er svært positivt at Regjeringen har vært så rask med å fremme det forslaget vi behandler i dag om pneumokokkvaksine. Det har vært kjent fra 2001, da vaksinen ble innført i USA, at det fantes en effektiv vaksine som har gitt gode resultater der. Dette har i årene som er gått siden det, av sittende regjeringer vært utredet, det har vært bedt om rapporter om, osv., men det er ikke fremmet noen forslag før saken nå kom opp i forbindelse med bl.a. budsjettbehandlingen i fjor høst. Det at vi har en regjering som er så handlekraftig at man får dette fram i løpet av fire måneder, som kommer med pengene og sier at dette skal innføres fra 1. juli, har vi grunn til å være fornøyd med og stolte av.

Så kommer det forslag om at man skal inkludere flere og ta med dem som er i alderen opp til to år. Det er åpenbart argumenter for det, men det er også spørsmål om hvorvidt det ikke er bedre å komme i gang. Det er noe som heter at vi ikke må gjøre det aller beste til det godes fiende. Det gjelder å kunne bestemme seg for å komme i gang fra et tidspunkt uten å skape nye og unødvendige komplikasjoner. Det som vil gjelde hvis man nå utvider dette til å gjelde langt flere, er at utgiftene vil øke. Man vil trenge anslagsvis 75 mill. kr mer, man får en lengre bestillingstid på medisinene man trenger for å sette i gang fra 1. juli, og det vil bli vanskeligere spørsmål når det gjelder prioritering og iverksetting rundt om i kommunene som skal håndtere dette. Det har nå vært en ordning gjennom mange år hvor foreldre som ønsker medisinen, betaler. For noen vil den vare noe lenger. Først og fremst er det flott at Regjeringen har fått iverksatt dette, og at et samlet storting slutter seg til det.

Det andre som ligger i proposisjonen, om sykehusøkonomien, har samme problemstilling: Regjeringen gjør noe som er bra, alle sier ja og slutter seg til det. Regjeringen har i tillegg til dette pensjonsbalansekravet varslet en raskere oppretting av skjevfordelingen, som man allerede har begynt på i forhold til løftet om 140 mill. kr pr. år til St. Olavs Hospital. Man har gitt 500 mill. kr mer i år for å behandle 20 000 flere pasienter, man har sagt man skal komme tilbake til sykehusøkonomien i revidert budsjett, og man har tatt andre grep i forhold til St. Olavs Hospital, som å finansiere det første byggetrinnet med 2,9 milliarder kr nå før jul, noe som egentlig skulle kommet i 2007. Man har sagt at pasientrettighetene gjelder, og at hvis det i forhold til å behandle godt nok oppstår problemer hvor ikke pasientene får rettighetene sine innenfor fristen, er det pasientrettighetsloven som skal gjelde. Man har en betryggende håndtering av sykehusøkonomien. Det har skjedd mye på kort tid. Da bør vi kunne si at det er bra det Regjeringen kommer med nå, og så kommer vi med neste skritt i revidert budsjett og i budsjettet for 2007.

Det er velkjent at bevilgningene til norske sykehus har økt jevnt og trutt under vekslende regjeringer og opposisjoner – med 2,5 pst. pr. år gjennom mange år. Fra midten av 1990-tallet har vi blitt nummer to i verden når det gjelder andelen vi bruker av brutto nasjonalprodukt på helsevesen og sykehus.

Det er også viktig å inspirere dem som driver god økonomistyring, dem som utnytter den gradvise og positive økningen i sykehusfinansieringen. Jeg har satt meg inn i situasjonen ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet. De skal effektivisere for 380 mill. kr i år. De tror de vil greie det. Det er viktig at Stortinget inspirerer til den typen arbeid og sier at det er bra, og ikke bare skaper et inntrykk av at uro omkring økonomistyringen og uro i forhold til om man vil kutte ned eller legge ned, en krisemaksimering, vil gi den beste uttellingen.

Jeg synes Regjeringen er i ferd med å gjøre et godt arbeid på disse to punktene vi behandler i dag, og håper at vi kan samenes om det på Stortinget.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:03:33]: Det å ivareta en forståelse av rettferdighet og likebehandling overfor befolkningen fra Stortinget og denne sal, er veldig viktig. Det vi vedtar, får konsekvenser for store befolkningsgrupper.

Rettferdigheten og likebehandlingen i denne saken blir ikke fulgt opp. Blir Regjeringens innstilling i dag vedtatt, er dette et grovt overtramp overfor store deler av befolkningen, overfor barn med foreldre som det vil ramme spesielt, men også overfor alle dagens barn og foreldre generelt som er der ute, for dette er urettferdig. Vi mangler likebehandling.

Hvem hjernehinnebetennelse rammer, er faktisk ikke noe Stortinget kan vedta. Det vi derimot vedtar, er i stor grad hvem som ikke blir rammet. For dem som blir rammet, er det tragiske utganger. Vi kan oppleve død, eller vi kan oppleve invalidisering for livstid. Dette er mulige utganger av en smitte. Slik Regjeringen legger opp til, er dette et foreldreansvar for dem som har barn mellom 6 og 24 måneder pr. 1. juli 2006.

Regjeringen mener de facto at foreldrenes økonomiske situasjon er den avgjørende faktoren for om barnet blir vaksinert eller ikke. Er dette en likebehandling av innbyggerne våre i Norge? Hvorfor er det slik? Jeg snakker om en gruppe på nesten 90 000 barn som er i alderen 6–24 måneder. Er det slik at pengene veier tyngre enn helsetilbudet vi gir? Det som selskapet som skal levere vaksinene, uttaler, er kort og greit at de kan levere nok vaksiner hvis man ønsker det. Da er det til syvende og sist slik at økonomiske hensyn veier tyngre enn det å gi et rettferdig og riktig helsetilbud for dem dette gjelder.

Vi har også en annen side av denne saken. Det er jo normalt sett slik at politikere ikke nødvendigvis er fagfolk. Det er derfor veldig viktig for oss å høre på hva fagfolk sier. Ifølge Statens folkehelseinstitutt rapporteres det om like mange tilfeller av alvorlig systemisk pneumokokksykdom, eller hjernehinnebetennelse, hos barn i alderen 12–24 måneder som hos barn under ett år. Derimot synes alvorlig pneumokokksykdom å avta i gruppen over 24 måneder.

Folkehelseinstituttet ber også Regjeringen følge opp med en sterk anbefaling om aktivt å tilby gratis vaksinasjon av KVP-7 til barn i alderen fra to år til skolealder. Ingenting av hva Folkehelseinstituttet tilrår, blir fulgt opp av Regjeringen. Hva skal da denne Regjeringen med fagfolk?

Vi får ikke flertall for vårt forslag, og i og med at vi ikke gjør det, vil Fremskrittspartiet subsidiært støtte forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. På vegne av Fremskrittspartiet fremmer jeg følgende forslag, som også er tatt inn i innstillingen:

«Stortinget ber Regjeringen utvide tilbudet om pneumokokkvaksine slik at alle barn under 2 år per 1. juli 2006 blir tilbudt gratis pneumokokkvaksinasjon.»

«Stortinget ber Regjeringen å følge opp den sterke anbefalingen fra Folkehelseinstituttet om aktivt å tilby gratis pneumokokkvaksine til barn i alderen fra 2 år og frem til skolealder som har sykdommer som gjør at de er i en risikogruppe, i den perioden det tar å innarbeide full dekning av vaksinasjonsprogrammet.»

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har tatt opp de forslag han refererte.

Inge Lønning (H) [11:08:48]: Først til det som er saken i proposisjonen. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet vil stemme subsidiært for forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Grunnen til at vi har fremsatt det forslaget, er at det under komitebehandlingen er fremkommet opplysninger som gjør at det er grunn til å be statsråden om å vurdere en gang til det anslaget departementet har lagt til grunn når det gjelder muligheten for å levere tilstrekkelige vaksinedoser i riktig tid. Det andre som det er reist noen tvil om, er det økonomiske anslaget som departementet har lagt til grunn for sitt standpunkt, idet dette er basert på at hundre prosent av de foreldrene som ville få tilbudet, ville gjøre bruk av det. All erfaring fra tilsvarende saker tidligere tyder på at det er et altfor høyt anslag. Derfor er det grunn til å be departementet om å gå gjennom dette en gang til.

Jeg finner grunn til å kommentere litt representanten Bøhlers innlegg, for det var laget etter mønsteret «alt det fatter – eller mutter? – gjør, er riktig». Det må jo være gledelig for statsråden å få så sterk «support». Samtidig må jeg si at det er beundringsverdig hvor fort man greier å lære nye roller. Om det er noen som har erfaring med å krisemaksimere, er det representanten Bøhler i hans tidligere tilværelse som opposisjonsrepresentant. Nå er rollene omvendt, og man er tydeligvis i ferd med å lære seg å bli fornøyd med lite, for alt det Bøhler listet opp, viser bare at det eneste Regjeringen hittil har gjort, er å skyve alle valgløftene sine foran seg, og skyve det langt ut i det blå når og om de kommer til å bli innfridd.

La meg minne representanten Bøhler om at i forrige periode – det er ikke mer enn ett år siden – ble det fra talspersonene fra hans eget parti, Arbeiderpartiet, ført de voldsomste anklager mot den daværende statsråd fordi man skjøv de to milliardene i balanse foran seg. Det ble kalt for en skandale. Alle som hørte på, måtte tro at Arbeiderpartiets oppfatning var at hvis man selv fikk ansvaret, ville man øyeblikkelig gjøre det som man kritiserte den tidligere statsråden for ikke å gjøre. Jeg har ikke registrert ett eneste tegn til at den nåværende statsråden akter å gjøre noe med dette.

Når det gjelder den ene milliarden som plutselig dukket opp som troll av eske i desember i fjor, har statsråden ikke gjort noe annet enn å viderebefordre opplysningen til Stortinget. Hun har ikke gitt en eneste antydning om hvordan hun akter å håndtere dette problemet. Det eneste hun har sagt, er at hun ikke kan håndtere det på den måten at det legges inn som et krav om at helseforetakene skal mestre dette i inneværende år. Det har en samlet komite gitt sin tilslutning til, for det er innlysende for alle. Men det som fremdeles mangler, er en liten antydning om hva statsråden faktisk vil gjøre for å håndtere dette.

Det betyr i praksis at egentlig har statsråden – hvis det Arbeiderpartiet i opposisjon gjorde, står til troende – en udekket regning på 3 milliarder kr som må dekkes opp, før hun eventuelt kommer til noe som vil være en reell forbedring som vil kunne være merkbar for pasientene i form av at helseforetakene får større armslag når det gjelder å ta vare på pasientenes behov.

3 milliarder kr er et ikke ubetydelig beløp. Jeg vil bare si at vi kommer til å følge med spenning hvorledes den sittende regjering akter å dekke inn det.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:13:40]: Vi i SV er glade for at Regjeringa har vært handlekraftig i denne saken, og at pneumokokkvaksine innføres som en del av barnevaksinasjonsprogrammet fra 1. juli 2006.

Vaksinen har vært tilgjengelig i Norge fra 2001, og USA innførte vaksinen i sitt vaksinasjonsprogram samme år. Den beskytter mot alvorlige pneumokokkinfeksjoner som hjernehinnebetennelse, lungebetennelse, blodforgiftning og ørebetennelse. To rapporter fra 2004 og 2005 som har vurdert vaksinen, gjør at Regjeringa går inn for at den tas inn i det ordinære barnevaksinasjonsprogrammet. Det er vi veldig fornøyd med.

Regjeringa startet arbeidet med å få til en vaksinasjonsordning rett etter tiltredelsen. I januar i år la Regjeringa fram et forslag om endringer i statsbudsjettet for 2006, slik at vaksinen kan innføres som et gratis tilbud fra 1. juli for alle barn født fra og med 2006. Det er vi glade for. Det vil alltid være slik at noen faller utenfor en ny ordning. Det er leit for dem det gjelder, og det kan også føles fryktelig urettferdig. Det kan vi godt forstå.

Likevel må jeg si at Fremskrittspartiets måte å framstille saken på også virker temmelig urimelig og urettferdig. Hadde partiet ment at dette hasta så mye som de tydeligvis mener i dag, hadde de kunnet fikse dette i et av sine mange budsjettforlik med Bondevik-regjeringa de siste åra. Vaksinen har vært kjent og tilgjengelig siden 2001 – i fem år – og Fremskrittspartiet har derfor hatt all verdens muligheter, både via Stortinget og via kommunene, til å få vaksinen innført. Det var først da vi overtok regjeringsmakta, at det ble fart på sakene. Å framstille dette nærmest som et svik og – som det ble sagt her tidligere – at blir dette forslaget vedtatt, er det et grovt overtramp, det er rett og slett for drøyt! Norge blir faktisk med dette et av de første landene i Europa som innfører pneumokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Jeg syns kanskje at det kan være grunn til å ta et lite skritt til side fra misnøyelinja en gang iblant, og ikke framstille det som om Norge nesten er et u-land.

Til slutt vil jeg minne om at Fremskrittspartiet gikk inn for at vaksinen skulle kjøpes før forhandlingene med produsenten var ferdig, og at skattebetalerne kunne ha måttet punge ut med vesentlig mer dersom ikke Regjeringa hadde hatt is nok i magen til å stå på sitt. Dette forhindret ikke at Regjeringa har fått dette til allerede nå, mens Bondevik-regjeringa gikk inn for det de kalte en videre vurdering. At de tidligere regjeringspartiene fremmer forslag om at man også skal vurdere å utvide tilbudet til barn født i 2004 og 2005 i forbindelse med revidert, lyder derfor noe hult. Men på den annen side kan man si at det er en konsekvent holdning.

Så til spørsmålet om sykehusøkonomi: SV er glad for at Regjeringa holder de økte pensjonskostnadene utenfor balansekravet, slik at ikke denne milliarden i utgifter kommer på toppen av allerede krevende og til tider tøffe runder for sykehusene. Vi ser fram til omtalen av sykehusenes økonomiske situasjon som vil komme i revidert. Vi er opptatt av at skeivfordelinga mellom helseregionene må rettes opp, og at nasjonale helseplaner må legge prioriteringer for de kommende fire åra. SV er også veldig opptatt av at folkehelseperspektivet må styrkes, i tillegg til forebyggingsperspektivet og satsinga på samhandling og rehabilitering. En fornuftig helsepolitikk har alle disse elementene i seg, og det er klare mangler ved det som i dag er norsk helsepolitisk virkelighet. Men dette vil Regjeringa og stortingsflertallet ta tak i.

Laila Dåvøy (KrF) [11:17:47]: Pneumokokkvaksine for barn er en viktig sak. Det viser ikke minst det engasjementet som mange foreldre har vist ved direkte henvendelser til stortingsrepresentanter. Kristelig Folkeparti er enig i å innføre vaksine for barn under to år, slik proposisjonen tilrår.

Avgrensingen ved å tilby vaksinen kun for barn født etter 1. januar 2006, var et tema også i høringen i komiteen. Statsråden begrunnet årsakene til denne avgrensingen i høringen og har også senere i brev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe gjentatt de viktigste argumentene. Blant annet sier statsråden at en eventuell etterbestilling for at også barn født før 1. januar skal få vaksinen, vil medføre at hele programmet blir skjøvet ut i tid.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at vaksinasjonsprogrammet kommer i gang så raskt som mulig. Samtidig ser vi behovet for at årskullene født i 2004 og 2005 også burde blitt omfattet av tilbudet om gratis vaksine. Derfor foreslår vi, som nevnt her tidligere, sammen med Høyre og Venstre, at Regjeringen vurderer å utvide vaksinasjonen til disse årskullene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2006. Selv om denne gruppen da kommer i gang noe senere, er det bedre enn ikke å bli omfattet i det hele tatt eller å måtte kjøpe vaksinen selv. Jeg håper at Regjeringen vil svare positivt på vårt forslag.

Så noen ord om den andre saken i St.prp. nr. 39. Etter min mening er det svært uheldig og kritikkverdig at en økning på 1 milliard kr i samlede pensjonskostnader i de regionale helseforetakene forelegges Stortinget på denne måten, nærmest som et apropos til en annen sak. Dette skaper en stor usikkerhet hos ansvarlige helsepolitikere, i alle fall i opposisjonspartiene, omkring den helhetlige økonomiske situasjonen i helseforetakene pr. dags dato. Statsråden har begrunnet årsakene til overskridelsen i brev til undertegnede med «endring i de økonomiske parametrene, for eksempel framtidig avkastning av pensjonsmidlene og framtidig lønnsvekst».

Et noe ufullstendig svar, der det nevnes eksempler på endring i et par økonomiske parametere. Det er faktisk vanskelig å forstå at en så stor overskridelse som 1 milliard kr ikke kunne forutses i det hele tatt fra helseforetakenes eller departementets side.

Det er et stort behov for at Stortinget så raskt som mulig får en helhetlig oversikt over helseforetakenes økonomiske situasjon, inkludert problemene knyttet til skjevfordeling av grunnfinansieringen mellom ulike helseforetak, der Helse Vest og Helse Midt-Norge spesielt sliter. Jeg har forstått det slik, også på innlegg fra representanter fra regjeringspartiene tidligere i dag, at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett vil gi Stortinget en slik oversikt. Jeg vil be statsråden om å bekrefte dette.

Statsråd Sylvia Brustad [11:21:04]: Det er grunn til å være stolt i dag, for når Regjeringa har foreslått at pneumokokkvaksinen skal innføres som en del av barnevaksinasjonsprogrammet fra 1. juli 2006, og det ser ut til at det er stor oppslutning om dette i Stortinget, så vil Norge bli blant de første land i Europa som innfører denne vaksinen i sitt barnevaksinasjonsprogram.

I Norge er det godt over 90 pst. av foreldrene som slutter opp om vaksinasjonsprogrammet for ungene sine. Det er viktig, slik jeg ser det, at også pneumokokkvaksinen får høy aksept, og at foreldrene får nødvendig informasjon om vaksinen. Når mange unger blir vaksinert, betyr det selvfølgelig beskyttelse for hvert enkelt barn, men vi legger også grunnlaget for en høy grad av immunitet i befolkninga for øvrig.

Folkehelseinstituttet har allerede inngått de nødvendige avtaler med vaksineprodusenten, slik jeg tidligere har orientert komiteen om, med forbehold, selvfølgelig, om at Stortinget slutter seg til forslaget og bevilger de pengene som må til. Fra 1. mai i år kan kommunene bestille vaksinen fra Folkehelseinstituttet, slik at vaksinering i kommunene kan komme i gang 1. juli. Instituttet har vært raskt ute med informasjon til kommuner, helsepersonell og foreldre. I tillegg har de gjennomført kurs for helsepersonell i alle fylker. Vaksinen vil bli integrert i 3-, 5- og 12-månederskontrollene ved helsestasjonene.

Etter omtalen av saka i media har det naturlig nok vært stor etterspørsel etter vaksinen, og det har tidligere vært venteliste ved Folkehelseinstituttet. Etter de siste leveringene er nå Folkehelseinstituttet à jour med utsendelse av vaksinen til leger, kommuner og apotek. Produsenten har opplyst til oss at det kommer en ny hovedlevering i april/mai, og deretter forventes det en stabil levering av vaksinen via grossist til apotek.

Ifølge Folkehelseinstituttet har vaksinen best virkning for unger opp til toårsalder. Etter toårsalderen er pneumokokksjukdom sjeldnere, og en større andel av tilfellene skyldes bakterietyper som vaksinen ikke er effektiv mot. Det er ikke påvist flere bivirkninger av denne vaksinen enn det som er vanlig for andre barnevaksiner. Som kjent ble vaksinen innført i USA i 2001, og da vi i fjor fikk positive rapporter om virkninga av vaksinen i USA, satte jeg straks i gang undersøkelser for å vurdere muligheten for å innføre den også i Norge. Det er derfor jeg gjentar at jeg er stolt over å kunne invitere Stortinget til å gjøre det mulig for våre minste å få en tryggere oppvekst. Pneumokokksjukdommer blir ikke borte, men grunnlaget er lagt for å redusere alvorlige og noen ganger livstruende sjukdommer i barneåra.

Så vil jeg gå over til å orientere om det korrigerte balansekravet, som flere talere har vært inne på. Ved behandlinga av årets statsbudsjett la Stortinget til grunn at de regionale helseforetakene skulle gå i balanse dette året. Uten balanse i økonomien vil det være vanskelig å videreutvikle helsetjenestene og få handlingsrom til å øke innsatsen på de områder vi ønsker å prioritere.

Som kjent skulle helseforetakene gå med om lag 1 milliard kr i korrigert underskudd i 2005. Prognosene så langt viser et korrigert underskudd på 1,3–1,4 milliarder kr. For å oppnå økonomisk balanse i 2006 må helseforetakene med andre ord forbedre sine resultater med over 1 milliard kr til sammen.

Som det er redegjort for i den proposisjonen som i dag er til behandling, antas pensjonskostnadene for de regionale helseforetakene å bli om lag 1 milliard kr høyere enn det som var forutsatt da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2006. Jeg finner grunn til å understreke at jeg informerte Stortinget så fort jeg hadde tallene klare og var forsikret om dem. Dette var den måten vi mente var best egnet til å gjøre det.

Årsaken til de økte pensjonskostnadene er jo endringer, som flere har sagt, i de økonomiske parametrene, f.eks. framtidig forventet avkastning av pensjonsmidlene.

Som det framgår av proposisjonen, skal pensjonskostnadene normalt innpasses i de regionale helseforetakenes budsjetter. Min vurdering var da at det ikke ville være tilrådelig å legge disse økte pensjonskostnadene inn i balansekravet for 2006, da den samlede omstillingsutfordringa nesten ville blitt fordoblet. Jeg registrerer med glede at Stortinget ser ut til å være enig i dette.

Gjennomføringa av slike krav ville ha ført til store endringer både når det gjelder sjukehusstruktur og pasienttilbud, som ikke ville ha vært forenlig med den politikken som denne regjeringa ønsker å føre. Dessuten ville det representert en vesentlig endring i forutsetningene som lå til grunn da Stortinget vedtok det økonomiske opplegget for de regionale helseforetakene for inneværende år.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:26:16]: Først vil jeg få lov til å si meg glad for at vi nå treffer beslutningen om å innføre pneumokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet, slik at det er slått fast en gang for alle. Det tror jeg alle i denne sal er glad for.

Men jeg må også si at når representanten Thorkildsen hevdet at ingen har vært opptatt av dette før, så er det positivt feil. Hvis Thorkildsen hadde sett i tidligere dokumenter og satt seg inn i den tidligere sosialkomiteens arbeid, hadde hun sett at Fremskrittspartiet tok dette opp allerede i budsjettet for 2005. Nok om det!

I brevet fra statsråden til Arbeiderpartiets stortingsgruppe ved Jan Bøhler skriver statsråden følgende:

«Det er anslått et behov for 80 000 doser i 2006 for å dekke behovet for vaksine for barn født f.o.m. 2006.»

I neste avsnitt går det videre fram:

«Det går fram av brevet fra Wyeth at de i tillegg kan levere 100 000 doser ekstra i juli eller august, dersom de får en bestilling innen midten av april, eventuelt levering innen oktober, dersom de får bestilling innen utgangen av april.»

Dette viser at det faktisk hadde vært mulig å skaffe de ekstra dosene hvis man hadde forhandlet fram og bestilt disse på et tidligere tidspunkt. Vil statsråden på nytt vurdere om man kan foreta den ekstra bestillingen og utvide aldersgruppen, slik at også barn mellom 6 og 24 måneder kan få de samme mulighetene som de som blir født etter 1. januar 2006?

Statsråd Sylvia Brustad [11:27:57]: La meg først få kommentere det partikollegaen til representanten Nesvik sa i sitt innlegg, at det Regjeringa nå foreslo, var «et grovt overtramp», og at det var tydelig at de økonomiske hensyn veide mer enn pasienttilbudet. Det tar jeg sterkt avstand fra.

Jeg vil minne om at det var denne regjeringa som etter bare noen uker grep fatt i denne saken, og som får dette gjennomført og iverksatt fra 1. juli, slik at det vil være løst for unger født i år, og for all framtid. La det være sagt!

Jeg vil også legge til at selv om det er riktig at Fremskrittspartiet har tatt det opp i diverse innstillinger, bare registrerer jeg at det i hvert fall ikke har ført fram i noen forhandlinger med tidligere regjeringspartier slik at det er blitt prioritert så høyt at det er blitt innført. Det er et faktum! Derfor er jeg overrasket over den knallharde kritikken som kommer fra Fremskrittspartiet, når de selv ikke har gjort noe med det når de har hatt muligheten til det. Så er jeg ferdig med det!

Så vil jeg si at det er selvfølgelig mulig – hvis en skulle ønske det – også å gi vaksinen til barn opp til to år, men vi får meldinger fra produsenten om at det sannsynligvis vil gi en forskyvning i tid. Det er mulig, selvfølgelig, å bestille ekstra doser. Det koster noe mer penger. Vi har ment at når man innfører nye ordninger, må man starte et sted. Derfor har vi sagt at vi starter med unger født i år, at det løses for all framtid, og så innser jeg at det for noen kan være overgangsutfordringer knyttet til dette, men slik er det alltid når nye ordninger innføres.

Inge Lønning (H) [11:29:37]: Jeg lyttet med særlig interesse til den siste delen av statsrådens innlegg. Hun kommenterte ikke om statsråden selv hadde overveid andre måter å informere Stortinget på om denne milliarden som dukket opp plutselig like før jul, enn å legge det inn som en blindtarm i en sak som handler om noe helt annet. Det ville det være interessant å få vite.

Det andre, som det ville være enda mer interessant å få vite, er hvorledes man kan få en differanse på én milliard på det tidspunktet på året. Hvis det bare dreier seg om ulike anslag for fremtidig avkastning av pensjonsmidler, er det med respekt å melde uforståelig. Det har ikke vært dramatiske endringer i rentenivå eller andre forhold i Norge, som jeg kjenner til, i løpet av fjoråret. Her må det finnes en mer begripelig forklaring. Jeg skulle gjerne ha fått utdypet det litt mer fra statsrådens side.

Det som er enda viktigere, er det jeg etterlyste i mitt innlegg i sted, nemlig hvilke tanker statsråden gjør seg om hvordan man skal håndtere den underdekningen på i alt 3 milliarder kr som man nå sleper med seg i sykehusøkonomien.

Statsråd Sylvia Brustad [11:30:59]: Det var mange spørsmål som det er krevende å svare på på så kort tid.

For å starte med det første: Når det gjelder at dette ble lagt inn i saken om vaksinen, var det fordi det var den første muligheten jeg hadde til å kunne orientere Stortinget gjennom en sak. Derfor ble det valgt. Når vi gjorde det på den måten og ikke i en egen sak, var det også fordi vi her ikke foreslo å endre de forutsetninger som Stortinget sluttet seg til før jul, at det altså ble holdt utenfor balansekravet. Derfor anså jeg at det ikke var nødvendig med en egen sak. Hadde vi gjort noe annet, enten pålagt at det skulle effektiviseres for en milliard eller lagt på en milliard, ville det vært selvsagt å komme med en egen sak. Det er forklaringa på det.

Når det så gjelder hvordan milliarden oppstår, er det flere forklaringer på det. Jeg stilte også spørsmål ved hvordan det var mulig plutselig å få en milliard i fanget. Jeg tror forrige minister ville svart akkurat det samme som jeg nå gjør.

Når det så gjelder framtiden, er det altså slik at vi kommer til å komme tilbake i revidert, og i budsjettet for neste år, med å si noe om hva vi tenker når det gjelder utfordringer knyttet til helsevesenet. Det gjelder selvfølgelig både pensjoner, det gjelder underskudd – en er nå i ferd med å innfri balansekravet for inneværende år – og det gjelder pasientbehandling og en rekke andre ting for framtiden.

Laila Dåvøy (KrF) [11:32:22]: Jeg finner grunn til å si at jeg synes det er positivt at statsråden har arbeidet fram pneumokokkvaksinen så raskt. Jeg har ett konkret spørsmål, og det er om Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil vurdere det forslaget vi har sammen med Høyre og Venstre om at også årskull født i 2004 og 2005 kan omfattes av tilbudet om gratis pneumokokkvaksine.

Statsråd Sylvia Brustad [11:32:51]: Nei, vi hadde ikke tenkt det, for vi mener at det forslaget vi har lagt fram, er bra, for å si det på den måten. Jeg gjentar at jeg ser at det er noen utfordringer knyttet til overgangen, altså når det gjelder de mellom 1 og 2 år. Men jeg kan også benytte anledningen til å informere Stortinget om at noen barn som er over 1 år og som er i risikogruppen – da snakker jeg bl.a. om barn som har anatomisk eller funksjonell miltmangel eller hiv-infeksjon – får dekket dette på blå resept. Det er altså slik at selv om hovedregelen er at dette dekkes for barn født fra i år og framover, er det slik at vi har en blåreseptordning for noen av de mest utsatte barna over den aldersgrensen.

Gunvald Ludvigsen (V) [11:33:41]: Eg vil knyte nokre kommentarar til pneumokokkvaksinen. Saka har hatt eit høgt tempo, og eg synest det er rosverdig. Men eit høgt tempo i ei sak betyr ofte at ikkje alle sider blir tenkte igjennom. Det er i alle fall det som er vanleg. Og som Inge Lønning sa i sitt innlegg, fekk vi det klart for oss i komitearbeidet at her er det praktisk mogleg å utvide vaksinasjonsprogrammet, og at anslaget når det gjeld meirkostnadene, er for høgt. Det er det som er bakgrunnen for forslaget frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre, eit forslag som vil, som vi har høyrt i dag, få subsidiær støtte frå Framstegspartiet. Det betyr at det faktisk er fleirtal for dette i komiteen. Og når eg høyrer på innlegga frå Arbeidarpartiet og resten av regjeringsfraksjonen, føler eg eigentleg at vi er samde om dette forslaget. Ein rimeleg konklusjon blir at eit samla storting bør kunne røyste for forslaget.

Er ikkje det ein god konklusjon, statsråd?

Statsråd Sylvia Brustad [11:34:52]: Jeg tror jeg skal være veldig forsiktig med å mene noe om hva Stortinget skal konkludere. Jeg forholder meg til det som Stortinget kommer til å beslutte, også i denne saken, når dagen er over.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:35:12]: Kritikken fra Fremskrittspartiets side i denne saken har ikke dreid seg om det som nå ligger på bordet, men om den gruppen som utelates i denne saken. Det skulle nå være helt klart.

Grunnen til at man ikke har kunnet gjort noe tidligere, er at man nettopp har ventet på Rapport 2005:1 fra Folkehelseinstituttet, som går på anbefalinger for bruk av konjugert pneumokokkvaksine i Norge. Den ligger nå fore.

Det brukes som et argument at ett sted må vi begynne. Men det som er hele clouet i denne saken, er jo nettopp at vi har en begrenset aldersgruppe, fra 0 til 24 måneder, der man har muligheten til å kunne gi dette tilbudet til alle, men man unnlater å gjøre det. Det er derfor jeg ber statsråden nok en gang om å vurdere om ikke alle i denne aldersgruppen bør få dette tilbudet. Det er en begrenset gruppe med barn, man vil ha full oversikt over antall doser man har behov for, og dermed må jeg si at det er det ingen problemer med å få til dersom viljen er til stede.

Statsråd Sylvia Brustad [11:36:20]: Alt er mulig, selvfølgelig er det det hvis en er villig til å ta risikoen på at det vil forskyve noe i hele vaksinasjonsopplegget. Det er selvfølgelig også mulig hvis en legger inn mer penger. Men vi har altså valgt å starte et sted, slik det er med alle nye ordninger, med å si at vi starter for unger som er født i år, som kjent, og i alle år framover. Det er et valg. Jeg forholder meg til det Stortinget kommer til å vedta senere i dag.

Når det gjelder Fremskrittspartiet og representanten Nesviks grunn til at Fremskrittspartiet ikke har gjort noe mer aktivt med dette før, bortsett fra å omtale det i diverse innstillinger, minner jeg om at vaksinen har vært på det norske markedet siden 2001. Det har vært fullt mulig for alle som har ønsket det, enten en tilhører Fremskrittspartiet, andre partier eller tidligere regjering, å få vedtatt dette. Men jeg konstaterer at ingen har gjort det før det ble en ny regjering, og vi har fått gjort det i løpet av noen få måneder.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:37:43]: I del 2 av denne saken, som omhandler pneumokokkvaksine, kommer man til problemstillingene knyttet til de økte pensjonskostnadene i de regionale helseforetakene. Alle har tilkjennegitt at man er enig i at man måtte skyve på denne problemstillingen, for dersom man skulle la dette også ligge inne i balansekravet, ville det ha medført så store utfordringer for de enkelte foretakene at det ville ha gått på helsen løs en rekke forskjellige steder. Problemet er bare at vi allerede nå får en rekke meldinger inn til Stortinget knyttet til innsparinger som går ut over pasientbehandlingen. Ja, vi har fått signaler fra flere steder: Haukeland Universitetssjukehus har sagt at det er mulig de må stenge en avdeling, og vi ser at St. Olavs Hospital og andre nå må treffe tiltak som går ut over pasientbehandlingen. Dette er ikke forsvarlig, og jeg tar statsråden på alvor når hun tidligere har sagt at man vil komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett, knyttet til økte bevilgninger. Jeg ser fram til den saken, for jeg forventer at man mener alvor når man sier at disse innsparingene ikke skal gå ut over pasientbehandlingen. Problemet er bare at revidert nasjonalbudsjett ikke blir behandlet før til sommeren. Disse foretakene arbeider nå med sine budsjetter, og de har ennå ikke fått noe signal knyttet til hvor langt ned man må gå når det gjelder innsparingene som vi har varslet.

Det som er det verste i saken, er at man sier ingenting om hvordan man har tenkt å løse problemet. Vi har et milliardbeløp som nå bare svirrer i luften. Statsråden og Regjeringen har ikke sagt noe om hvordan man har tenkt å løse denne problemstillingen. De sier bare at man ikke kan ta det inn i balansekravet, og det har de full støtte for. Men man bør snart komme tilbake og også si noe om hvordan man har tenkt å løse disse problemene, fordi foretakene vet at summene ligger der. Spørsmålet er på hvilket tidspunkt disse pengene skal hentes inn, og det må nå bli slutt på at man seigpiner de regionale helseforetakene ved at de ikke får noen klare signaler om hvordan de skal forholde seg til dette. Jeg ser fram til at statsråden forhåpentligvis nå kan gi et svar i denne salen på hvordan man har tenkt å dekke inn dette. Er det ved økte tilleggsbevilgninger? Er det ved at man skal skyve på dette og la det gå over år, slik at foretakene må stramme inn enda mer år for år? Eller hvordan har man tenkt å løse dette? Jeg håper at statsråden kan gi et godt svar, slik at vi i hvert fall vet hva vi har å forholde oss til. Det har vært mangelvare foreløpig.

Statsråd Sylvia Brustad [11:40:34]: Jeg vil tilbakevise at helseforetakene ikke har fått signaler. De har for det første fått det klare signalet at denne regjeringa foreslo 500 mill. kr mer for inneværende år, noe Stortinget sluttet seg til og som betyr at det kan behandles vel 20 000 flere pasienter enn den forrige regjeringa hadde foreslått.

Det andre signalet som helseforetakene har fått, er at jeg, slik en statsråd skal gjøre, følger opp Stortingets så vidt jeg husker enstemmige vedtak om at regionene skal gå i balanse i 2006. Det er et veldig klart signal.

Det tredje signalet er det vi snakker om her i dag, at pensjonskostnadene skal holdes utenfor balansekravet, som jeg oppfatter det er veldig bred enighet om.

Så vil jeg også si at jeg har vært så heldig at jeg har fått være med i politikken lenge, og jeg har jobbet med dette før også, og hvert år på denne tida verserer det ganske mange forslag i media som aldri kommer til å bli realiteter, fordi det pågår prosesser i de enkelte regioner og de enkelte sjukehus. Derfor tror jeg ikke en skal dømme ut fra alle ting som kommer i media, at det kommer til å bli utfallet, for det kommer det ikke til å bli.

Jeg minner også om at siden sjukehusreformen ble innført i 2002, har realveksten i denne sektoren i snitt vært på om lag 2 1/2 pst. pr. år, dvs. at helseforetakene hvert år etter reformen har kunnet bruke over 1 milliard kr mer utover lønns- og prisvekst enn året før.

Så er det noen utfordringer som er ulike i de ulike regionene, og jeg skal raskt gå gjennom det. Når det gjelder Helse Øst, vil jeg si at de fortsetter den gode trenden. Når det gjelder Helse Sør, vil jeg si at her er det en god utvikling, men det er fremdeles store omstillingsutfordringer. Når det gjelder Helse Vest, synes jeg det er en god utvikling, men det er særlige utfordringer knyttet til Helse Bergen. Når det gjelder Helse Midt-Norge, er det negativ resultatutvikling i 2005, og det er utfordringer særlig knyttet til St. Olavs Hospital, der det ikke ser ut til å ha vært fokusert tilstrekkelig på kostnadskontroll. Når det gjelder Helse Nord, er det negativ resultatutvikling i 2005, krevende geografi og samhandling innad i det enkelte helseforetak. Der det ikke fungerer bra nok, tar jeg dette på stort alvor. Og jeg skal sørge for at det Stortinget har vedtatt, blir iverksatt.

Inge Lønning (H) [11:42:59]: Aller først en liten kommentar til debattens forløp når det gjelder pneumokokkvaksinen og ekstrabevilgningen. Jeg nevnte i sted at man lærer fort nye roller, men jeg ble aller mest imponert av SVs talsperson, for der har læringskurven virkelig vært bratt, når hovedinnfallsvinkelen fra SVs side er blitt bekymring på vegne av skattebetalerne. Da må jeg si at det å plassere partilederen i Finansdepartementet har medført en ganske betydelig læringsutvikling.

Til statsrådens siste innlegg: Jeg lyttet med stor interesse til hennes evaluering av tilstanden i helseforetakene og tror nok at den var nokså presis så langt jeg har klart å følge med i situasjonen. Men det kunne vært interessant å utfordre statsråden til kanskje å gå ett skritt lenger, for det er jo mye som tyder på at når vi sleper med oss så store kostnadsproblemer i deler av helseforetakene, så henger det sammen med at man har et system og en struktur som gjør at administrasjonskostnadene er urimelig høye sammenlignet med det som går til primærformålet, nemlig pasientbehandling. Det har vært antydet i en rapport at det bare for Helse Sørs vedkommende kunne tenkes å være et innsparingspotensial på dette området i størrelsesorden 150–250 mill. kr. Og hvis man reiser et annet problem, er det sannsynligvis et enda større innsparingspotensial. Derfor vil jeg gjerne utfordre statsråden på det. Hennes forgjenger gjorde et forsøk på å få gjort noe med den nokså meningsløse grensedelingen som går tvers gjennom Oslo by, mellom Helse Sør og Helse Øst, og som gjør at man har en fordobling av mange tilbud på to høyspesialiserte hospital som ligger et par kilometer i luftlinje fra hverandre.

Har statsråden skrinlagt det og falt til ro med at vi har en inndeling og et system som er hensiktsmessig, eller vil hun gå seriøst inn og undersøke om det ikke her i virkeligheten ligger en mulighet for svære ressursbesparelser til fordel for brukerne av helsetjenesten?

Statsråd Sylvia Brustad [11:46:14]: Vi skal ikke ta evalueringa av sjukehusreformen her. Men det jeg i hvert fall har lyst til å slå fast, slik jeg ser bildet, er at vi har fått mer ekspertise, mer samarbeid, mer sparing av penger ved at en nå samarbeider på tvers av fylkesgrensene i mye større grad, og vi har fått et tilbud som på mange områder er bedre for pasientene enn det det var før, og ventetida går ned. Det er beviselig, og det synes jeg man skal legge til grunn. Det er bra, men det betyr ikke at alt er løst.

Så er jeg enig med representanten Lønning i det som jeg føler ligger under – det er mulig jeg tar feil, og da får representanten rette meg på det – at penger selvfølgelig er viktig i denne sektoren, og at det må mer penger inn, men penger er ikke alt. Jeg er nok ikke enig i det representanten her sier om at administrasjonskostnadene generelt sett er urimelig høye, men at det er forholdsvis mye å gå på når det gjelder å organisere oss på en enda bedre måte enn det som er tilfellet i dag. Jeg er sikker på at det nesten daglig eller i hvert fall ukentlig vil komme eksempler som viser ganske klart at selv om man pøser inn 2–3–4–5 milliarder kr, så er det slett ikke sikkert at man løser alle de utfordringene som ligger der. Så det er helt klart: penger ja, men det må også etter mine begreper helt andre grep til i tillegg til det.

Når det gjelder hovedstadsregionen, har vi nå de siste dagene sett mange eksempler på utfordringer knyttet til den. Jeg kan forsikre om at jeg ikke har falt til ro, heller ikke på dette området. Når det gjelder forholdet mellom Helse Øst og Helse Sør, er det helt klart at vi må ha et våkent øye på at vi organiserer vårt tilbud slik at det er til beste for brukerne. Det er derfor vi er til. Det betyr at her er det ikke på noen måte trukket noen konklusjoner. Det er altfor tidlig. Men jeg kan bekrefte at jeg følger veldig nøye med på dette. Jeg kommer til å undersøke det. Hvis jeg mener det er riktig å gjøre enda mer her, vil jeg selvfølgelig komme til Stortinget med det på en egnet måte.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:48:32]: Statsråden har nå også redegjort for situasjonen i de enkelte regionale helseforetakene. Det var en interessant gjennomgang, for blant de helseforetakene som hun framhevet hadde problemer og utfordringer, er to blant de underfinansierte foretakene, altså Helse Vest og Helse Midt-Norge. Man har varslet at man vil komme tilbake for å få rettet opp noe av den skjevfordelingen. Det kunne ha vært interessant å høre når man kan forvente å få den saken tilbake.

Det står også i Soria Moria-erklæringen at man skal gjøre noe med skjevfordelingen, så vidt jeg har forstått, og at man vil gjøre det raskere enn det det ble lagt opp til. Da håper og forventer jeg at statsråden vil omtale dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det skal bli interessant å se.

Ellers vil jeg også få lov til å knytte en kommentar til et innlegg fra Jan Bøhler tidligere i debatten om alt det fantastiske Regjeringen har fått til, bl.a. når det gjelder finansiering i sykehussektoren. Han nevnte de 2,9 milliarder kr som man hadde overført til St. Olavs Hospital, men det er ingen nye penger. Det er bare det at man utbetaler over ett år det som man opprinnelig skulle betale ut over flere år. Så det er ikke noen hokuspokusløsning denne regjeringen har kommet på. Det som er hokuspokus, er måten å gjøre det på. Man tok det innenfor budsjettrevideringen fra i fjor, og så unnlot man å vente denne ene lille måneden med å finansiere dette gjennom statsbudsjettet. Så det som var det nye, var den kreative måten å finansiere det på, der man selv hevder handlingsregelen og bruk av den i alle mulige sammenhenger. Når det gjaldt dette nå, hoppet man ut av den debatten, og så tok man det innenfor salderingen av fjorårets budsjett. Det er det som er det såkalte kreative, ikke det at man har kommet med mer penger til helsevesenet.

Statsråd Sylvia Brustad [11:50:43]: Jeg kan bekrefte at skeivfordelinga mellom helseregionene skal rettes opp, og raskere enn forutsatt. Jeg kan ikke – og det vet representanten Nesvik – her og nå si når det kommer, men det kommer.

Jeg vil også benytte anledningen til å legge til at selv når det blir rettet opp, vil det være flere betydelige utfordringer enn de pengene vi her snakker om, særlig knyttet til Helse Midt-Norge. Så alt er heller ikke løst ved å ta det grepet.

Når det gjelder å få beskyldninger om rask saksbehandling og kreativitet, så tar jeg imot kritikk for det meste, jeg. Men det er jo litt merkelig å få det fra Fremskrittspartiet, det må jeg si. Det er uansett et faktum at vi kvitterte ut 2,9 milliarder kr til St. Olavs Hospital før jul. Vi har i tillegg gitt lovnader til den regionen på 140 mill. kr økning i varige beløp, tilsvarende ca. 3 milliarder kr, og vi gav 500 mill. kr mer til sjukehusene enn den forrige regjering. Så det å få kritikk for det må vi vel kanskje også ta med, men jeg synes vel kanskje det er litt urimelig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.