Berit Brørby (A) [10:08:28]: (ordfører for saken): I likhet med tidligere år vil jeg i forbindelse med behandlingen av årsmeldingen for 2005 uttrykke komiteens tilfredshet med EOS-utvalgets arbeid.

Siden det er siste gang Leif Mevik møter i Stortinget i egenskap av utvalgets leder, vil jeg benytte anledningen til å rette en særlig takk til ham for den solide innsatsen han har gjort i utvalget.

EOS-utvalget skal føre kontroll med at virksomheten i etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene skjer i henhold til vedtak og forutsetninger. Som det framgår av årsmeldingen, har kontrollvirksomheten i 2005 vært omfattende, men utvalget har ikke gjennom denne virksomheten avdekket graverende saker eller rutinesvikt i tjenestene. Videre er samarbeidet med de undersøkte tjenester tilfredsstillende. Dette er gledelig.

Det er viktig at utvalget holder seg oppdatert på endringer i de operative tjenestenes tekniske informasjonsinnhenting. Den teknologiske utvikling skjer med stormskritt, og det er helt avgjørende at utvalget settes i stand til å følge med i det som skjer. Dette er krevende, og jeg forutsetter at utvalget kommer tilbake til Stortinget dersom det blir behov for ytterligere ressurser for å kunne sikre nødvendig kompetanse.

Utvalget har gjennom sin kontrollvirksomhet satt søkelys på spørsmål av prinsipiell karakter. Det gjelder bl.a. spørsmålet om grensedragningen mellom politiske ytringer som det ikke er adgang til å registrere, og ytringer som kan forstås som støtte til terrorisme, og som det derfor vil være saklig grunn til å registrere og undersøke nærmere. I enkelte tilfeller kan man stå overfor vanskelige avveininger. Det er imidlertid viktig å understreke at politiske ytringer alene ikke skal være grunnlag for registrering.

En samlet komite understreker viktigheten av at utvalget har særlig oppmerksomhet på PSTs anvendelse av den utvidede lovhjemmel til å ta i bruk tvangsmidler under etterforskning i avvergende øyemed, som tjenesten fikk i 2005.

Komiteen har registrert at antall klagesaker er nokså stabilt, og at ingen av de avsluttede sakene i 2005 gav grunnlag for kritikk av tjenestene.

Når det gjelder PST, understreker komiteen at kontroll med behandling av personvernopplysning er av avgjørende betydning for å kunne vurdere om en tjeneste overholder kravet om individuell vurdering før eventuell registrering av opplysninger om enkeltpersoner, og at den skjønnsmessige terskel for registrering ikke legges for lavt. Likeledes understrekes viktigheten av gode rutiner for sletting av opplysninger som ikke lenger er relevante.

Utvalget har i enkelte tilfeller stilt spørsmål ved begrunnelsen for å opprettholde enkelte registreringer. La meg understreke viktigheten av at utvalget også i fortsettelsen følger med i tjenestens måte å praktisere regelverket på og fører en dialog med tjenesten om dette.

Spørsmålet om utlevering av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester er viet stor oppmerksomhet i utvalgets årsmelding. Dette er særlig aktuelt innen kontraterrorarbeidet, hvor informasjon eller forespørsler sendes til en rekke lands tjenester, men også i forbindelse med løpende enkeltsaker. Ifølge utvalget har tjenesten vid adgang til å utlevere personopplysninger.

På bakgrunn av de siste års utvikling med skjerping av straffebestemmelser og rettergangsregler for terrormistenkte i mange land er spørsmålet om utlevering av informasjon om en person dersom dette kan føre til dødsstraff eller til behandling i strid med grunnleggende rettssikkerhetsgarantier, blitt aktualisert. To lovutredninger gir uttrykk for ulike syn på spørsmålet. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette i denne sammenheng, men forutsetter at den kommende behandling i Stortinget vil gi en avklaring.

Det er særlige utfordringer i tilknytning til endringene i lov av 17. juni 2005 om endringer i straffeprosessloven, som gav politiet, inkludert PST, adgang til å ta i bruk tvangsmidler ved etterforskning i avvergende øyemed. Denne hjemmelen skal være et begrenset supplement og en smal sikkerhetsventil for PST forbeholdt forberedelser av grove forbrytelser, som terrorhandlinger eller lignende. Det er viktig at utvalget har en særlig oppmerksomhet når det gjelder praktiseringen av bestemmelsen i det videre arbeidet.

Komiteen har merket seg at uvalget ved en stikkprøvekontroll avdekket at seks personer var registrert på grunnlag av oppfordring til å støtte opposisjonsgrupper som benyttet voldelige midler og terroraksjoner i sin kamp mot et regime. Det er grunn til å understreke viktigheten av at det foretas en individuell vurdering av om en person registreres.

Ved gjennomgangen av forholdene ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet har utvalget pekt på spørsmål rundt betydningen av fremmedkulturell tilknytning i forbindelse med sikkerhetsklarering. I en konkret sak som det er redegjort for, var det ikke konkrete sikkerhetsbrudd som forårsaket at det ble reist sak om revurdering av klareringen. Ifølge utvalget var grunnlaget for innrapporteringen utelukkende vurderinger omkring vedkommendes personlighet og kulturelle bindinger.

En samlet komite forutsetter at saker om sikkerhetsklarering tas opp basert på en helhetsvurdering av den enkelte arbeidstakers egnethet til å inneha aktuell klarering. Fremmedkulturell bakgrunn kan i seg selv ikke være grunn til avslag på eller nedgradering av sikkerhetsklarering.

Utvalget har redegjort spesielt for to saker, henholdsvis om adgang til å bli autorisert for «begrenset» etter tilbakekall av sikkerhetsklarering, og brudd på sikkerhetslovens regler om dokumentsikkerhet. Etter mitt og komiteflertallets syn er det naturlig å avvente utfallet av behandlingen av disse to sakene før komiteen eventuelt går nærmere inn i dem. Vi forutsetter imidlertid at utvalget følger opp sakene og informerer Stortinget om oppfølgingen i forbindelse med årsmeldingen for 2006.

Det er positivt at det verken er kommet klager på eller er avdekket kritikkverdige forhold i Etterretningstjenesten i 2005 i forbindelse med kontrollen av den tekniske innhentingsvirksomheten. Informasjonsutveksling med utenlandske samarbeidende tjenester er imidlertid et sensitivt område. Etter regelverket skal ikke informasjon om norske borgere utleveres til utenlandske samarbeidspartnere fra Etterretningstjenesten, men videresendes til PST. Utvalget har ikke funnet grunnlag for å gjennomføre kontroll relatert til slik informasjonsutveksling i 2005, og en samlet komite forutsetter at utvalget arbeider videre med sikte på å finne fram til en hensiktsmessig løsning på hvorledes en slik kontroll skal kunne gjennomføres i 2006.

Det har vært reist spørsmål om EOS-utvalgets rett til innsyn i KRUs – Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenestene – dokumenter. En samlet komite uttrykker tilfredshet med Justisdepartementets avklaring, som støtter utvalgets rett til innsyn. Skal Stortingets kontrollorganer, som EOS-utvalget og Riksrevisjonen, kunne utføre de oppgaver de er satt til å ivareta, kan det ikke reises tvil om deres rett til innsyn i dokumenter som er av betydning for arbeidet.

For øvrig viser jeg til innstillingen.

Inge Ryan (SV) [10:17:18]: EOS-utvalget er etter SVs mening et viktig utvalg, som vi er glade for at vi har operativt i Stortinget. I SV har vi jo en historie der vi har hatt sterk fokusering på denne type spørsmål, fordi vi vet at en del personer har vært overvåket på en urettmessig måte. Jeg skal ikke dvele lenge ved den historien i dag, men det er viktig at vi heller ikke glemmer at vi har noe bak oss som ikke må gjenta seg. Derfor er det viktig at vi har EOS-utvalget som passer på at vi fra Stortingets side har den nødvendige kontroll nettopp med disse tjenestene. Jeg syns EOS-utvalget har gjort en svært god jobb i det de har lagt fram for Stortinget.

Jeg slutter meg fullt og helt til saksordførerens innlegg, der hun gjorde godt rede for det som også SV står for. Men la meg dvele ved ett område, og det gjelder grensedragningen mellom hva som skal overvåkes, og hva som ikke skal overvåkes.

SV er også glad for at vi har en etterretningstjeneste som har tilsyn med og kontroll med ting som kan være skadelig for riket. Med den økningen av terror som vi har hatt de siste årene, er det enda viktigere at vi har en operativ og god etterretningstjeneste. Men samtidig vet vi at man kan komme i grenseland når det gjelder dette med ytringer. Det er viktig at folk som er politisk engasjert, og som ytrer seg i media, og også de med solidaritet i forhold til andre land, ikke kommer inn under det begrepet som krever at man skal overvåkes. Dessverre ser vi enkelte ganger at man tråkker litt over på det området. Altså: Folk som har klare politiske meninger, eller som f.eks. driver med solidaritetsarbeid inn mot andre nasjoner og frigjøringsbevegelser i andre land, kommer på en måte lett inn i den samme kategorien som dem som skal overvåkes fordi det er helt nødvendig.

Per nå syns jeg Etterretningstjenesten fungerer godt. Vi ser at man har god balanse nettopp på dette feltet. Men det viser også at det utvalget vi har, har en svært viktig jobb å gjøre, slik at man ikke tråkker over, noe som fører til at enkeltpersoner urettmessig skulle bli overvåket, med de belastninger som vi vet det vil være for dem det gjelder.

Statsråd Knut Storberget [10:20:32]: Innledningsvis vil jeg vise til at EOS-utvalget på generelt grunnlag gir uttrykk for at man i 2005 ikke har avdekket rutinesvikt eller graverende saker i forbindelse med kontrollen av Politiets sikkerhetstjeneste – PST. EOS-utvalget gir videre uttrykk for at det ikke har forekommet problemer i samarbeidsforholdet mellom utvalget og PST, og at tjenesten syns å være lydhør for de synspunkter som utvalget fremmer. Dette er tilfredsstillende og, på bakgrunn av hva saksordføreren også gir uttrykk for, særdeles viktig både i forhold til den tiden vi lever i, og, ikke minst, i forhold til de nye redskaper – nye metoder og nye tvangsmidler – som Stortinget i forrige periode gav åpning for. Det aktualiserer all mulig grunn til å påpeke betydningen av en effektiv og god kontroll, enten av mer politisk art eller annen type formell kontroll.

I 2005 har utvalget mottatt ti klager fra enkeltpersoner rettet mot PST, mot tolv i 2004. Jeg registrerer at antallet klagesaker er relativt stabilt, og at det ikke er uttalt kritikk mot PST i noen av sakene.

Kontrollen med tjenestens arkiver og registre utgjør kjernen i EOS-utvalgets løpende inspeksjonsvirksomhet overfor Politiets sikkerhetstjeneste, og tjenestens nye arbeidsregister SMART har gjort det mulig for utvalget å utføre en bedre kontroll i 2005 enn tidligere. I denne forbindelse registrerer jeg med tilfredshet at utvalgets kontroll av arbeidsregisteret ikke har avdekket kritikkverdige forhold av generell karakter.

Den rutinemessige og stikkprøvebaserte kontrollen med tjenestens behandling av personopplysninger er av grunnleggende betydning for å kunne vurdere på en forsvarlig måte om PST i praksis overholder kravet om en individuell vurdering før opplysninger om enkeltindivider blir registrert, og at den skjønnsmessige terskelen for registrering ikke legges for lavt. I denne forbindelse tar jeg til etterretning at EOS-utvalget i løpet av 2005 har stilt spørsmål ved begrunnelsen for å opprettholde enkeltregistreringer, og at PST i de fleste av disse tilfellene har funnet det riktig å slette registreringene. Stikkprøver ved inspeksjon av lokale PST-enheter viste i ett tilfelle at emnearkivet ikke var gjennomgått for å fjerne unødvendige personopplysninger, og at arkivmaterialet var av eldre dato og uten faglig relevans. Utvalget anmodet på denne bakgrunn enheten om å prioritere arbeidet med å gjennomgå de aktuelle arkivene. Disse forholdene vil også bli fulgt opp gjennom Justisdepartementets inspeksjonsvirksomhet i PST.

Den sentrale enhet i PST registrerte i 2004 seks personer i sitt arbeidsregister på grunnlag av uttalelser til media som oppfordret til å gi støtte til opposisjonsgrupper som også benyttet voldelige midler og terroraksjoner i sin motstand mot regimet i en stat, som også saksordføreren var inne på. Da forholdet ble tatt opp av EOS-utvalget, besluttet PST å slette de aktuelle registreringene. Utvalget bad likevel om å få avklart hvorvidt tjenesten mente at registreringene var i samsvar med det regelverket som gjaldt da de ble foretatt, og om det burde vært foretatt en individuell vurdering av vilkårene for registrering basert på uttalelsene den enkelte hadde kommet med.

I sitt svar opplyste PST at de aktuelle registreringene ble foretatt med tanke på at det skulle gjøres ytterligere undersøkelser, men at slike undersøkelser dessverre ikke var blitt foretatt innen rimelig tid. Slik tjenesten vurderte registreringene, lå de derfor innenfor det mandat tjenesten var satt til å ivareta, og en individuell vurdering av de enkelte personer ville det, ifølge tjenesten, være naturlig å foreta i den videre bearbeidelsen av innhentet informasjon.

I avsluttende brev fra EOS-utvalget til PST skrev utvalget bl.a. at det

«under enhver omstendighet ikke (er) tilfredsstillende at flere personer ble registrert på grunnlag av politiske uttalelser til media uten at det ble foretatt noen individuell vurdering ut fra hva den enkelte hadde uttalt, eller gitt annen individuell begrunnelse for registreringene».

Jeg deler utvalgets synspunkter på dette punkt, og understreker viktigheten av at det foretas en individuell vurdering med hensyn til om en person skal registreres.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

(Votering, se side 2593)