Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Saksordføreren er ikke til stede, men Hans Frode Kielland Asmyhr ønsker ordet.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [20:40:41]: Jeg vil berømme forslagsstillerne for det forslaget de har fremmet. Det er et helt nødvendig forslag, og det er helt nødvendig at man i forhold til den situasjonen vi har vært igjennom i vinter, fokuserer på bedring av matsikkerheten.

Vi har jo trodd at her i Norge har maten vår vært trygg. Vi har sågar trodd at maten har vært vesentlig tryggere enn den har vært i andre land. Det bildet har nok raknet en del nå. Bedring av matsikkerheten er helt avgjørende, for dersom vi som forbrukere og innbyggere mister tilliten til den maten vi kjøper, er vi ille ute å kjøre. Den minste tillitssvikt til matmarkedet vil fort gjøre at både landbruket, næringsmiddelindustrien og dagligvarehandelen får problemer.

Vinterens hendelser har satt manglende matsikkerhet i fokus. Vi har hatt flere uheldige saker. Vi har hatt E. coli 103-saken, vi har hatt mange historier om skitne dyr, saker om dårlig hygiene og om dårlig matmerking. Dette viser at vi har behov for økt kontroll, tilsyn og betydelig økt fokus på disse problemstillingene. Regjeringen har i flere redegjørelser her i Stortinget og i debatter lovt at man skal ha et økt fokus på disse forholdene. Men jeg vil benytte anledningen til å stille spørsmålet: Hva konkret har skjedd etter disse sakene, bortsett fra at man har satt ned noen utvalg som skal evaluere den situasjonen man har vært igjennom? Det er påkrevet at man handler aktivt og kommer med konkrete tiltak overfor næringene, slik at slike situasjoner kan unngås.

Informasjonen til forbrukerne er ikke god nok. Vi hadde en debatt her i Stortinget i går, hvor statsråden deltok, og hvor jeg mener at statsråden gikk veldig langt i å bekrefte at informasjonen til forbrukerne må bli bedre, fordi den ikke er god nok slik som den er på emballasjen i dag. Det er også et betydelig behov for økt fokus på dette med opprinnelsesmerking. Det er viktig nå når norsk mat får økt konkurranse fra utlandet, slik at det kan skape trygghet hos forbrukerne.

Jeg vil utfordre statsråden på hvilke konkrete tiltak Regjeringen vil komme med når det gjelder matsikkerhet. Hun bør, nå når hun er her i Stortinget, kunne svare på hvilke konkrete tiltak Regjeringen har innført og planlegger å innføre i den nærmeste tid. Det er også nødvendig å stille seg spørsmålet om hvilke konkrete endringer som har skjedd fra Mattilsynets side etter de konkrete sakene som vi har vært vitne til. Spørsmålet er også om det har vært bedre og hyppigere kontroller.

Det er positivt med eksterne granskinger. Nå skal vi altså ha en evaluering av disse situasjonene. Gilde har satt ned et utvalg som skal granske dem selv, og også Mattilsynet skal gjennomgås. Det er viktig at Stortinget får seg forelagt en sak fra Regjeringen når resultatet av disse granskingene er klare.

Fremskrittspartiet har i sine merknader stilt spørsmål ved om fagansvaret for Mattilsynet er riktig, om det er en uheldig deling mellom Helsedepartementet og Landbruksdepartementet, om det er vanskelige ansvarsforhold, og hvem som har det reelle ansvaret. Er det mulig at det er blanding av næringshensyn og kontrollhensyn? I så fall vil det være uheldig. Det er forbrukernes interesser som er det viktige, og vi mener at departementet for forbrukersaker bør ha ansvaret for disse sakene.

Jeg vil også vise til det forslaget som mindretallet har fremmet, og vil ta opp det.

Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har tatt opp det forslaget han refererte til.

Inge Lønning (H) [20:46:01]: Det er heldigvis gått noen tid uten at vi har hatt daglige nyhetsmeldinger om nye problemer av den art som Stortinget har vært opptatt av denne våren når det gjelder norsk matsikkerhet. Det skal vi være glad for. Forhåpentligvis betyr det at det ikke vil dukke opp nye utgaver av akkurat den samme type problemstilling som den vi har hatt litt for mange eksempler på.

Jeg ser ikke noen dramatiske politiske uenigheter i komiteens innstilling. Det dreier seg vel snarere om nyanser i hvorledes man ønsker at saken videre skal håndteres. Komiteen viser i sin innstilling til de redegjørelsene som ble gitt i Stortinget 28. mars i år av henholdsvis helseministeren og landbruks- og matministeren. Begge statsrådene viste den gang til at man ville foreta en uavhengig evaluering, og det ble også sagt tydelig fra landbruksministeren at Stortinget ville bli holdt orientert «på egnet måte» om dette arbeidet. For så vidt har Regjeringen altså gitt et halvveis løfte om at man skal komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Derfor forbauser det meg vel litt at ikke en samlet komite har kunnet slutte seg til det forslaget som er fremmet av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i saken, som nettopp ber om å få en slik sak til behandling i Stortinget.

Det evalueringsutvalget som Regjeringen har nedsatt, er et aldeles utmerket tiltak, og jeg vil gjerne gi uttrykk for at jeg synes det er prisverdig at Regjeringen har gjort det på den måten at man har hentet inn ekspertise fra utlandet som kan sikre at det blir foretatt en helt uavhengig vurdering av alle de spørsmålene som er skrevet inn i mandatet. Jeg synes mandatet er fyllestgjørende. Det er lagt spesiell vekt på i et eget punkt at man skal vurdere kommunikasjon, samhandling og samarbeid, og det er også lagt vekt på at man skal evaluere informasjonen og kommunikasjonen utad. Det punktet er etter mitt skjønn kanskje det aller viktigste, fordi mitt inntrykk så langt er at det kanskje er det punkt hvor det sviktet mest i håndteringen av matsikkerhetsproblemene denne våren.

Jeg har heller ingenting å innvende mot at man i mandatet for evalueringsutvalget uttrykkelig har sagt at utvalget ikke skal evaluere spørsmålet om departementsansvaret og myndighetsfordelingen etter matloven. For det er klart at det har ingen mening å be utenlandske eksperter om å foreta den type evalueringer. Det er et politisk ansvar, som jeg antar at Regjeringen må ta etter at man har fått evalueringsutvalgets innstilling.

Det samme gjelder det siste punktet som er understreket, nemlig at rettslige spørsmål og spørsmålet om erstatningsansvar naturligvis ikke håndteres av et slikt utvalg. Rettslige spørsmålsstillinger hører hjemme i rettsapparatet og må eventuelt håndteres der.

Så langt tror jeg altså jeg vil konstatere at det er full enighet om at evalueringsprosjektet er et riktig prosjekt slik som Regjeringen har satt det i gang. Uenigheten som blir tilbake, er hva som skal skje etter at evalueringsutvalget har gjort sitt arbeid og levert sin innstilling. Det er der jeg skulle ha ønsket at hele komiteen og Stortinget kunne ha sluttet seg til ønsket om å få en egen sak som også inneholder, som det sies i forslaget, «en tiltaksplan for hvordan arbeidet med matsikkerhet kan bedres, herunder fremtidig organisering av Mattilsynet». Med den siste formuleringen er det ikke tatt noe standpunkt fra forslagsstillernes side til hva det riktige svaret på dette er. Men ønsket går ut på at det fra Regjeringens side skal komme som resultat av evalueringsrapporten en konkret tiltaksplan, med helt konkret beskrivelse av hvilke tiltak man på grunnlag av evalueringen vil iverksette, og at det fra Regjeringens side også skal legges frem for Stortinget et egnet grunnlag for å ta standpunkt til organiseringen av Mattilsynet.

La meg bare knytte en liten kommentar til til den skikkelse som komiteens innstilling har fått. Som man vil se, er det et flertall i komiteen, bestående av medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som har stilt seg bak en merknad som uttrykkelig sier at man finner det «viktig at Stortinget får seg forelagt en egen sak» til behandling. Da er det, så langt jeg kan se, litt vanskelig å gjennomskue hvorfor det ene av de partiene som står bak denne merknaden, nemlig Venstre, ikke har fulgt opp med også å stille seg bak det forslaget som de tre andre partiene har fremmet, for i sak er det, så vidt jeg kan se, fullt samsvar mellom merknaden fra flertallet og innholdet i det forslaget som er fremmet av de tre partiene.

Lars Egeland (SV) [20:52:52]: SV – og jeg går ut fra også resten av flertallspartiene – deler i høyeste grad forslagsstillernes synspunkt om at en høy grad av matsikkerhet er grunnleggende for forbrukernes trygghet. Når det gjelder SV, har jo vi gjennom mange år vært opptatt både av merking av opprinnelse og kontroll med import, for ikke å snakke om at vi har vært opptatt av å få en innretning på landbrukspolitikken som styrker det økologiske landbruket. Norske forbrukere skal kunne være trygge på at maten de kjøper, enten den er importert eller norskprodusert, er trygg. Hvis vi skal vurdere den siste tidas hendelser systemkritisk, snakker vi kanskje om at det vi ser, er de mørke sidene av et svært industrialisert landbruk og en svært industrialisert matvareproduksjon.

Det er klart at konsekvensene av dårlig hygiene og smitte blir større der produksjonen er industriell, og der maten blir transportert over store områder før den når forbruker. SV er bekymret for den sentraliseringen av slakterier som landbrukets samvirkeorganisasjoner har blitt tvunget til å gjennomføre. Lang transportveg kan medføre uakseptable forhold for dyrene. Lokal produksjon for lokale markeder er den mest bærekraftige produksjonen, både i forhold til sysselsetting og i forhold til miljø.

Vi må ha en landbrukspolitikk som fremmer hensynet til matvaresikkerhet gjennom å sikre også små bruk og forutsigbare rammevilkår. Ikke minst betyr det at vi i WTO-forhandlingene må sikre oss retten til å kunne føre en nasjonal landbrukspolitikk.

Det er også grunn til å være kritisk til den omorganiseringen som har skjedd når det gjelder Mattilsynet, både når det gjaldt tempoet og innholdet i den privatiseringen av laboratoriene som fulgte ved avviklingen av de kommunale næringsmiddeltilsynene.

Vi har nok trodd at dyrehelsen og slaktehygienen har vært mye bedre i Norge enn i land vi har kunnet sammenligne oss med. Både myndigheter, industri og forbrukere har svevd i troen på at matskandaler bare var noe som skjedde i andre land. E. coli-skandalen har en gang for alle tatt fra oss den troskyldigheten. Slik sett kan det jo komme noe godt ut av E. coli-skandalen. Men prisen har selvfølgelig vært høy – den har vært altfor høy. Men etter SVs mening har Regjeringa fulgt opp saken med det nødvendige alvoret som forslagsstillerne ber om. Det er satt ned et granskingsutvalg, som skal avgi rapport innen 1. november. På basis av rapporten fra dette utvalget må Regjeringa vurdere hvilke endringer og hvilke tiltak som bør settes inn. På forhånd å forutsette at dette innebærer å måtte legge fram en stortingsmelding – slik opposisjonen foreslår – er etter vår mening å foregripe evalueringsutvalgets konklusjoner.

Det vil snart bli fremmet et utkast til ny dyrevelferdslov. SV mener at denne loven må innebære en skjerping som sikrer bedre forhold for dyr både i det enkelte fjøs, ved transport av levende dyr og ved håndtering og avlivning av slaktedyr. Landbruks- og matministeren har også varslet at sporing av maten er et satsingsområde – da tenker jeg på prosjektet «E-sporing», som skal gi effektiv informasjon om hvor maten kommer fra, noe som kanskje er et av de mest målrettede tiltakene vi kan gjennomføre.

Vi vil helt sikkert komme tilbake til denne saken når evalueringsutvalgets innstilling foreligger, men jeg føler meg trygg på at Regjeringa følger opp med det tilstrekkelige alvoret.

Laila Dåvøy (KrF) [20:57:02]: Maten vi spiser, må være trygg. Når mange blir syke, som i E. coli-saken tidligere i år, der et barn døde, viser det at matsikkerheten ikke er godt nok ivaretatt. Andre mindre, men likevel for mange alvorlige tilfeller av matinfeksjoner leser vi faktisk om i avisene nesten daglig. Jeg tenker ikke minst på Folkehelseinstituttets siste melding om at så mye som 45 personer nå er registrert syke som følge av salmonellainfeksjon. Dette er alarmerende. Ifølge Mattilsynet er opphavet til dette dansk salami av typen «First Price».

God matsikkerhet er først og fremst et offentlig ansvar, gjennom at statlige myndigheter sikrer og kontrollerer kvalitet i hele produktkjeden, fra produsent til ferdigstilt produkt. Videre er det også et individuelt ansvar, gjennom god hygiene hjemme hos hver enkelt forbruker. Det forutsetter god informasjon til forbrukerne om hvordan den enkelte kan sørge for god hygiene på eget kjøkken.

Matsikkerhet handler også om trygge forbrukere. Vi skal slippe å være redde for at det er noe galt med maten vi spiser. I forbindelse med uønskede situasjoner som i E. coli-saken bør informasjonen om tiltak og anvisninger til forbrukerne være klar og tydelig. Man skal vite hvilken mat det er trygt å spise, og hvilken mat man skal holde seg unna. Samtidig er det viktig ikke å skape unødvendig frykt. Det bør også fokuseres på hvilke informasjonskanaler som brukes, slik at man når flest mulig. Informasjonen må i tillegg være lett å forstå, og helt konkret. I slike situasjoner bør også ansvarsforholdene være klare, slik at avgjørelser kan tas raskt og, ikke minst, med myndighet til å håndheve det. Med tanke på dette er det ikke særlig betryggende å lese i Aftenposten i går om at det oppstod full krangel under E. coli-saken mellom Mattilsynet og innleide informasjonsrådgivere. Som stortingsrepresentant skal jeg vokte meg vel for å ta stilling til realitetene her, men det bekymrer selvsagt når det fra utenforstående informasjonsrådgivere settes spørsmålstegn ved Mattilsynets beredskaps- og sikkerhetsrutiner. Jeg anser det som selvsagt at statsråden også går inn i disse forholdene.

I en undersøkelse gjennomført av SIFO går det fram at folk fortsatt oppfatter norsk mat som trygg. 66 pst. oppfattet informasjonen som god nok i forbindelse med E. coli-saken. Likevel, så mange som 31 pst. vurderte informasjonen de fikk fra Mattilsynet, som uklar. Videre har 60 pst. av kvinnene og 48 pst. av mennene endret kjøkkenvaner i retning av bedre hygiene på kjøkkenet etter E. coli-saken. Det er bra. Likevel er det ifølge Forbrukerrådet behov for satsing på informasjon og opplæring på området.

Det er positivt at Regjeringen har nedsatt et eksternt evalueringsutvalg som skal gå gjennom E. coli-saken, men Regjeringen burde etter min mening også ha forpliktet seg til å legge fram en stortingsmelding om matsikkerhet. Det ville gitt en helhetlig gjennomgang av virkemidlene på området. Stortinget bør få seg forelagt hva som blir resultatet av granskingene, og hvilke tiltak som vil bli vurdert iverksatt for å hindre at det kan skje igjen. En stortingsmelding ville også ha vært et viktig signal til forbrukerne om at Regjeringen tar det som skjedde i vinter, på dypeste alvor. I en stortingsmelding om matsikkerhet ville Regjeringen også ha kunnet presentere for Stortinget en ny forvaltningsstruktur som ville sikre klare ansvarsforhold i forbindelse med situasjonen der matsikkerheten er truet.

Norske forbrukere må være sikre på at den maten de spiser, er trygg. For Kristelig Folkeparti er det ønskelig at Regjeringen i det minste når de, slik vi oppfatter det, nå har sagt nei til en stortingsmelding, utarbeider en tiltaksplan i kjølvannet av granskingen av E. coli-saken, som presenterer hvordan arbeidet med matsikkerhet skal bedres for framtiden.

Dette er en så viktig sak for oss alle at vi forventer at man kommer tilbake til Stortinget med en sak om dette så raskt som mulig.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [21:01:57]: Saken er alvorlig fordi mange ble syke, én døde, og mange begynte å stille spørsmål om den maten vi spiser, er trygg. Usikkerhet omkring disse tingene som skjedde i befolkningen vår, er ikke bra.

Hvis vi husker tilbake, husker vi at det var veldig kaotisk. Det kom stadig nye opplysninger, og en var raskt ute med opplysningene fordi en ønsket at vi som forbrukere skulle ta forholdsregler. Så det ble gitt opplysninger som kanskje ikke var de rette, men de ble gitt i den tro at dette skulle hjelpe oss som forbrukere.

Representanten fra Fremskrittspartiet etterlyste i sitt innlegg handling fra Regjeringen. Jeg synes det som Regjeringen har gjort, nemlig å nedsette et bredt sammensatt evalueringsutvalg som skal være uhildet i forhold til de miljøene vi snakker om her i Norge, er veldig betryggende. Så mener jeg det er viktig at vi gir oss tid til å vente på hva dette evalueringsutvalget kommer fram til ut fra det mandatet de har fått, som det, etter det jeg hører, er stor enighet om er et godt mandat, et bredt mandat. Vi må ha såpass is i magen at vi venter på resultatet fra evalueringsutvalget før Regjeringen vurderer om det skal settes i verk tiltak, eventuelt hva slags tiltak som skal settes i verk. På forhånd å fremme forslag om at en skal sette i gang det ene og det andre, synes jeg er lite klokt. Jeg har stor tiltro til at dette evalueringsutvalget vil gjøre et viktig og nødvendig arbeid, og så får Regjeringen ta stilling til hvordan saken videre skal behandles.

Thorbjørn Jagland hadde her overtatt presidentplassen.

Gunvald Ludvigsen (V) [21:04:26]: Det er svært viktig at folk er trygge på at maten dei får servert, er så fri som mogleg for helseskadelege bakteriar. Vårens svært uheldige tilfelle av skadelege E. coli-bakteriar, som ramma både barn og vaksne, viste at det ikkje var god nok praksis gjennom alle produksjonsledd for m.a. levering, mottak og handtering av skitne dyr, og gjennom prosessen med behandlinga av slakta dyr. Det er også uakseptabelt at produkt som ein veit kan vere smitta av E. coli-bakteriar, likevel ved ein feil blir sende ut i marknaden.

Mange karakteriserte med rette Regjeringa si handtering og informasjonsstyring av saka som uklar og kaotisk. Venstre meiner likevel at dagens regelverk og forskrifter er nokså tilfredsstillande. Det er praktiseringa av lovverket og forskriftene som ikkje er god nok. Venstre er uroleg for ein allereie gjennomregulert bransje kor ytterlegare forskrifter og lover berre vil bli oversett og ikkje følgde opp.

Det er ikkje tillate å levere skitne dyr til slakteria i dag, men E. coli-saka har vist at praksisen ikkje har vore god nok. Det er svært trist at så mange måtte bli sjuke før denne problematikken blei teken skikkeleg på alvor. Venstre har tru på at heile bransjen gjennom alle ledd, også kontrollmyndigheitene, no følgjer opp gjeldande lover og forskrifter, slik at ein tragedie som denne ikkje skjer igjen.

Venstre er oppteke av at forbrukarane skal vere trygge på at maten som blir eten, er tilfredsstillande og fri for bakteriar. Ei gledeleg utvikling i kjølvatnet av desse sakene har vore undersøkingar som tyder på at folk flest også er blitt meir opptekne av kjøkkenhygiene og tilstrekkeleg varmebehandling, noko som er ein svært viktig faktor for å få i seg trygg mat. Ei styrking av dette informasjonsfeltet vil vere eit viktig ledd for å sikre folk rein og trygg mat.

Betre sporing av mat har vore nemnt før i dag. Betre sporing av mat er, så vidt eg forstår, eit politisk satsingsområde, og det er gledeleg at Regjeringa tek dette på alvor. Venstre trur at ein føresetnad for at dette skal fungere etter føremålet, er at forbrukarane kan forstå systemet. Då er det viktig, etter Venstre si meining, at systemet ikkje blir for komplisert. Det må vere såpass kurant og enkelt at ein vanleg forbrukar vil kunne dra nytte av informasjonen.

Heilt til slutt skal eg kome litt inn på det som representanten Inge Lønning riktig påpeika, at usemja mellom partia i komiteen og i salen ikkje er veldig stor. Det er nokre nyansar. Det som Venstre har sagt, og som også går fram av merknaden, er at vi har valt å støtte regjeringspartia si innstilling her, som går på at dokumentet skal leggjast ved protokollen. Men Venstre legg sjølvsagt til grunn at Regjeringa følgjer opp saka i etterkant av evalueringsutvalet sitt arbeid, når det ligg på bordet. Det reknar vi heilt sikkert med.

Statsråd Sylvia Brustad [21:08:21]: Jeg forstår at bakgrunnen for dette dokumentforslaget er den tragiske saken med smitte av E. coli O:103 i kjøttvarer som vi alle kjenner godt til fra i vinter.

Matloven som trådte i kraft 1. januar 2004, erstatter som kjent 13 tidligere lover. Den omfatter nå alle forhold i matproduksjonskjeden, fra og med primærproduksjon til og med omsetning til forbruker. Som kjent er det også slik at som følge av EØS-avtala er det aller meste av den norske lovgivninga på matområdet nå harmonisert med EUs lovgivning på området. EU-lovgivninga gjennomføres i norsk rett etter hvert som rettsakter tas inn i EØS-avtala. Vi er derfor bundet av det felles EØS-regelverket også når det gjelder forhold i Norge. Fra 1. januar 2006 har EU gitt en ny, samlet lovgivning om hygiene og kontroll av mat og fôr. Denne vil selvfølgelig også gjelde i Norge så snart den er tatt inn i EØS-avtala.

Jeg vil gjerne kommentere forslaga enkeltvis. For det første: forslaget om strakstiltak mot møkkete husdyr – kontroll med dyrevelferd.

God slaktehygiene i samsvar med gjeldende lovgivning er selvfølgelig viktig for å sikre trygg mat. I et møte med landbruks- og matministeren og Mattilsynet i forbindelse med saken som verserte i vinter, lovte kjøttbransjen å se på ytterligere tiltak for å hindre at skitne dyr kommer til slakteriene og også rapportere til Mattilsynet om eventuelt skitne slaktedyr.

Når det gjelder kontrollvirksomheten knyttet til dyrevelferd, viser jeg til oppfølginga av St.meld. nr. 12 for 2002-2003, Dyrehold og dyrevelferd. I denne sammenhengen har Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet utarbeidet utkast til ny dyrevelferdslov, som etter planen skal på høring etter sommeren.

Når det gjelder forslag nr. 2, er det virksomhetene som har plikt til å etablere systemer for sporing og ha ordninger for dette. Driftsansvarlig for virksomheten skal kunne identifisere enhver leverandør av næringsmidler eller råvarer og de foretaka som har mottatt deres produkter.

Landbruks- og matministeren har varslet at bedre sporing på matområdet er et politisk satsingsområde for denne regjeringa. Matdepartementet har satt i gang et rammeprosjekt kalt «E-sporing» for gradvis utbygging av en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden. Ambisjonen er at systemet skal være operativt i 2010. Det skal kunne brukes til å spore matvarer og til forbrukerinformasjon og merking.

Når det gjelder forslag nr. 3, fastslår matloven at alle matvarer som omsettes i Norge, skal være helsemessige trygge. Det skal ikke være nødvendig for forbrukerne selv å gjøre særskilte tiltak for å sikre at maten er trygg utover det som følger av alminnelige rutiner og vanlig kjøkkenhygiene.

Matportalen ble lansert på Internett i mai 2003 og var ett av tiltaka i Handlingsplan for forbrukerretting av matpolitikken. Matportalen presenterer forbrukerrettet informasjon, også om trygg håndtering av mat. Slik informasjon finnes også på Mattilsynets sider. Mattilsynet har fått i oppdrag å samarbeide med Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet om å utvikle et hensiktsmessig undervisningsopplegg vedrørende matproduksjon, hygiene, ernæring og merking av matvarer, som er tilpasset barn og unge. Opplegget skal omhandle tema som omtales i den nye læreplanen for mat og helse. Jeg vil også understreke nå, som jeg har gjort tidligere, at informasjon i vid forstand er avgjørende viktig også på dette området.

Når det gjelder spørsmålet om stortingsmelding om mattrygghet, var det, da Stortinget behandlet matreformen, bred enighet om den, slik den ble. Regelverket fornyes løpende i lys av matreformen og internasjonal utvikling. Jeg mener at hovedutfordringen nå i stor grad består i å sikre at den nye matreformen faktisk etterleves. Vi vil ikke utelukke at det også kan være behov for endringer her, men vi avventer altså E. coli-utvalgets gjennomgang.

Da landbruks- og matministeren og jeg redegjorde for E. coli O:103-saken for Stortinget i mars, varslet vi som kjent at vi tok sikte på en ekstern gjennomgang av denne saka. Utvalget er som kjent nedsatt, og det har kort frist. Da vil jeg forsikre om at Regjeringa skal se veldig nøye på de konklusjoner som dette utvalget kommer fram til. Vi skal også sørge for at Stortinget selvfølgelig blir orientert på en egnet måte og sette i verk eller foreslå endringer om det er nødvendig. I hvilken form dette skal skje, vil vi komme tilbake til.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Inge Lønning (H) [21:13:30]: Det var ingen ting jeg er uenig i i den redegjørelsen som statsråden gav, men jeg har et spørsmål til statsråden, gitt at denne saken er veldig spesiell.

Det er meget sjelden at to fagstatsråder ber om å få gi en redegjørelse samme dag i Stortinget, og på meget kort varsel. Det er også meget sjelden at man nedsetter denne type utenlandske ekspertutvalg for å vurdere – nær sagt – kvaliteten på de rutinene vi følger i Norge. Vi er enige om at saken er ekstraordinær, og at den påkaller ekstraordinær oppmerksomhet. Men mener ikke statsråden da at en logisk konsekvens av det er at de tiltak Regjeringen akter å iverksette på grunnlag av evalueringen, blir presentert i en samlet form for Stortinget?

Det er jo det forslaget fra mindretallet tar sikte på. Vi har ikke sagt uttrykkelig en stortingsmelding, men en egen sak med en tiltaksplan, slik at Stortinget samlet kan ta standpunkt til dette.

Statsråd Sylvia Brustad [21:14:41]: Jeg er helt enig i første del av Lønnings replikk. Jeg vil igjen understreke at dette var en helt ekstraordinær og dessverre altfor tragisk sak, ved at det også endte med et dødsfall. Vi må gjøre alt som står i vår makt for å forhindre at det skjer igjen i framtida. Derfor har Regjeringa selvfølgelig en veldig åpen holdning til resultatene av gjennomgangen som dette utvalget nå skal foreta av alt som skjedde i den prosessen.

Regjeringa vil, når det er gjort, konkludere på om vi skal ha en egen stortingsmelding, om vi kommer tilbake til Stortinget gjennom budsjettproposisjonen eller på andre måter. Men det som er helt klart, er at Stortinget selvfølgelig skal bli orientert og involvert. Det kan også være at det kommer forslag om konkrete endringer. Det er da en selvfølge at Stortinget skal være med på det, og til slutt sikkert også å beslutte en del ting, avhengig av hva vi kommer til å foreslå – uansett i hvilken form det blir.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [21:15:50]: Eg skjønar at statsråden ikkje vil forplikta seg til å leggja fram ei stortingsmelding om mattryggleik, men at ho vil avventa evalueringsutvalets rapport.

Når Kristeleg Folkeparti har stressa ei stortingsmelding så sterkt, er det for å kunna diskutera dette i samanheng, for både å evaluera og sjå på erfaringane med matskandalane, sjå på organiseringa av Mattilsynet og kontrollorgana, sjå på dei utfordringane som er knytte til miljø, endra global handel, forbrukarendringar osv. og å diskutera strategiar for korleis ein skal møta desse utfordringane. Vår hensikt er å koma på offensiven, slik at me, om nye saker kjem, ikkje igjen skal koma halsande etter ballen.

No oppfattar eg både i innlegget og i svaret på den førre replikken ein viss positiv klang. Det kunne vore greitt om statsråden bekrefta at ho ikkje utelukkar ei stortingsmelding når ho har fått sett på evalueringsutvalets rapport.

Statsråd Sylvia Brustad [21:16:54]: Ja, jeg kan gjerne bekrefte at Regjeringa ikke utelukker at resultatet kan bli en stortingsmelding, men vi sier at vi gjerne vil se hva utvalget kommer med av konklusjoner og anbefalinger før vi konkluderer med i hvilken form vi vil komme tilbake til Stortinget med dette.

Jeg er helt enig med representanten Sørfonn. Jeg oppfatter at det er et bredt flertall for at vi må gjøre alt vi kan for å hindre lignende tragiske tilfeller i framtida. Derfor akter Regjeringa å være på offensiven og ikke på defensiven.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [21:17:29]: Jeg synes at statsråden kunne svart mye mer forpliktende i forhold til at Regjeringen vil drøfte disse problemstillingene med Stortinget. Jeg tror Regjeringen og statsråden undervurderer hva Stortinget kan bidra med i denne saken.

I mitt innlegg tok jeg opp spørsmålet om hvem som har fagansvaret for Mattilsynet, og at delingen i denne saken mellom Helsedepartementet og Landbruksdepartementet kan være uheldig, skape vanskelige ansvarsforhold og virke utydelig utad. Det kan også utad være spørsmål om hvem som har det reelle ansvaret. Det kan være vanskelig for både oss her på huset og folk utenfor å se hvem som har det reelle ansvaret.

Spørsmålet er om statsråden ser at det å samle dette ansvaret i ett departement kan gjøre ansvarsforholdene klarere.

Statsråd Sylvia Brustad [21:18:33]: Regjeringa føler ikke at dagens organisering er problematisk. Vi har hele veien sagt at vi er åpne for synspunkter på det, men akkurat hvordan Regjeringa velger å organisere sitt arbeid, mener jeg er Regjeringas indre anliggende.

Jeg har ikke noe ønske om å undervurdere Stortinget på noen som helst måte. Selvsagt har jeg ikke det. Selvfølgelig skal Stortinget få lov til å være meget delaktig i det som måtte komme av endringer. Det jeg sier, er: Regjeringa har ikke konkludert med i hvilken form den kommer tilbake til Stortinget. Men at Stortinget i høyeste grad skal få være med på å bestemme hva som skal skje videre, er helt åpenbart.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Inge Lønning (H) [21:19:37]: Jeg har bare behov for å komme med et par presiseringer i forhold til ting som har vært sagt i debatten.

Representanten Ludvigsen redegjorde for Venstres syn i innstillingen og understreket at Venstre hadde funnet grunn til å slutte seg til regjeringspartienes forslag om å vedlegge saken protokollen. Bare for at det ikke skal oppstå misforståelser: Jeg oppfatter ikke innstillingen slik at den legger opp til en alternativ votering mellom forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og innstillingen, for når det er votert over forslaget vårt, vil vi rimeligvis gi vår tilslutning til at forslaget vedlegges protokollen.

Jeg har også behov for en liten merknad til innlegget fra representanten Egeland fra SV. Han hadde en del alminnelige synspunkter på industrialisering av jordbruksproduksjonen og problemstillinger i forbindelse med frakt av mat. Man kan være enig eller uenig i dette, men jeg tror egentlig det treffer veldig dårlig som kommentar til denne saken. For det første er vel ikke norsk landbruksproduksjon spesielt industrialisert sammenlignet med det man finner i de fleste andre land i vår del verden. Og for det andre er det da bemerkelsesverdig at vi ikke har hatt matskandaler av dette omfang knyttet til importert mat, som jo dels er fraktet fra andre verdensdeler til Norge. Det er et betydelige kvanta av de kjøttprodukter som selges i Norge, som stammer fra henholdsvis Latin-Amerika og Afrika, og vi har ikke hatt denne type problemer knyttet til det. Så den forklaringen kan umulig holde stikk. Problemene må ligge andre steder.

Så bare en siste merknad til behandlingsmåten. Jeg tolker statsråden slik at hun holder døren åpen for at Regjeringen kan finne det riktig å gjøre slik som forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter, nemlig å komme med en samlet tiltaksplan til Stortinget, som Stortinget kan ta standpunkt til. Og jeg oppfatter også hennes svar dit at hun holder døren åpen for at det i den sammenheng også kan bli aktuelt å diskutere organiseringsspørsmålene når det gjelder mattrygghet. Da er vi relativt nær hverandre i sak, og det finner jeg meget tilfredsstillende.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.