Åse Gunhild Woie Duesund
(KrF) [12:36:49]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:
«Forbrukerkjøpsloven gir
forbrukere et sterkt vern og flere rettigheter i kjøpsforhold.
Funksjonshemmede som trenger ulike typer hjelpemidler, kan få støtte
til disse fra folketrygden. Støtten gis ikke
som et økonomisk tilskudd til eget kjøp, men som
utlån av aktuelt hjelpemiddel via hjelpemiddelsentralene.
En slik ordning fratar imidlertid den funksjonshemmedes forbrukerettigheter
som er viktige når hjelpemiddelet har feil og mangler.
Vil statsråden sikre hjelpemiddelmottakere
likeverdige forbrukerretter?»
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:37:39]: Det er i og for seg riktig at forbrukerkjøpsloven ikke
regulerer tildeling av hjelpemidler til funksjonshemmede. Det betyr imidlertid etter
min mening ikke at en funksjonshemmet som mottar stønad
til et hjelpemiddel, har dårligere rettsvern enn forbrukere
ved et kjøpsforhold når hjelpemiddelet har feil eller
mangler.
Et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand
er i utgangspunktet et hjelpemiddel som skal avhjelpe, erstatte eller
kompensere for en funksjonssvikt. Et hjelpemiddel kan være
utstyr som er spesiallaget eller spesialtilpasset for
funksjonshemmede. Det kan være lese-, tale- og
hørselshjelpemidler ved sansedefekter og redskaper, støtteanordninger,
rullestoler mv. ved bevegelsesvansker.
I tillegg kan det unntaksvis også gis
stønad til annet utstyr dersom dette er spesielt
egnet til å avhjelpe, erstatte eller kompensere
for en bestemt funksjonssvikt.
Et vedtak om tildeling av hjelpemiddel er et
forvaltningsvedtak som naturligvis kan påklages i tråd
med bestemmelsene i folketrygdloven.
Hjelpemidler gis som hovedregel som utlån
fra hjelpemiddelsentralen. Når et hjelpemiddel er utlånt,
er det å anse som folketrygdens eiendom. Dette betyr at
dersom det går i stykker, vil hjelpemiddelsentralen ha
et ansvar for å reparere hjelpemiddelet slik at ikke
stønadsmottaker blir skadelidende. Dersom det ikke
er mulig å reparere hjelpemiddelet, vil hjelpemiddelsentralen
gi brukeren et nytt hjelpemiddel. Dersom hjelpemiddelet ikke fungerer slik
som forutsatt, vil brukeren kunne få stønad til
et nytt hjelpemiddel som avhjelper funksjonsvansken. Det er derfor
viktig at brukere som eventuelt opplever noe av dette,
tar kontakt med den aktuelle hjelpemiddelsentralen.
Hjelpemiddelsentralene har ansvar for å veilede
den funksjonshemmede på en slik måte
at vedkommende kan velge rett hjelpemiddel og lære hvordan
dette skal brukes og vedlikeholdes. Med andre ord: Den
det gjelder, skal oppleve brukermedvirkning på alle
nivåer i formidlingsprosessen.
Åse Gunhild Woie Duesund
(KrF) [12:40:12]: Jeg takker statsråden for svaret.
Som forbrukere kan vi søke
hjelp hos Forbrukerrådet og hos Forbrukertvistuvalget for å løse
en kjøpetvist. Dette er effektivt og billig for forbrukerne,
som ofte må anses som den svake part i en sak
som gjelder feil eller mangler ved en vare.
Når funksjonshemmede opplever at hjelpemiddelet ikke
svarer til forventninger og behov, kan de kontakte hjelpemiddelsentralen
og be om retting, slik som statsråden sa. Men dersom det
skulle oppstå uenighet om nødvendigheten av en
reparasjon eller et varebytte, har imidlertid brukeren ikke
mulighet til å søke hjelp gjennom forbrukermyndighetenes
system for tvisteløsning.
Vil statsråden etablere
tvisteløsningsordninger der man har mandat til å bistå funksjonshemmede
når de opplever manglende oppfølging og respons
hos hjelpemiddelsentralene?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:41:17]: Den innfallsvinkelen til problemstillingen
som spørreren har, fremstår for meg som noe kunstig,
som om det er interessemotsetninger mellom hjelpemiddelsentralen
og brukeren. Det er veldig vanskelig å ha
det som utgangspunkt, for hjelpemiddelsentralen har kun én
interesse, nemlig fornøyde brukere. Det å finne
og tilpasse det rette hjelpemiddelet, er hjelpemiddelsentralens
formål. Derfor vil hjelpemiddelsentralen være
brukerens tunge, tydelige, klare representant dersom produktet som
er levert, ikke holder mål fra selger. Jeg vil
tro at en funksjonshemmet vil stå mye sterkere overfor
en selger dersom han kan ha hjelpemiddelsentralen som kjøper
i ryggen, enn hver enkelt funksjonshemmet ville ha gjort hvis man
måtte ha opptrådt «stykkevis og delt» overfor
denne typen store aktører. Så jeg mener
at det systemet vi har, synes å være veldig
fornuftig fundert.
Åse Gunhild Woie Duesund
(KrF) [12:42:27]: Jeg takker igjen for svaret.
Som fysioterapeut har jeg vært blant
dem som har vært med og tilpasset. Men jeg må si
at nå som stortingsrepresentant
har jeg fått mange klager i forbindelse med dette spørsmålet.
Det er derfor jeg tar det opp. Skal f.eks. funksjonshemmede delta
på lik linje med andre i arbeid og fritid, er
det helt avgjørende at de har hjelpemidler som er tilpasset
den enkelte.
Så er det sånn at anbudsregler
og anbudsrunder for hjelpemiddelsentralen kan føre
til at utvalget av hjelpemidler blir begrenset, og at særlige
behov hos enkelte funksjonshemmede ikke kan imøtekommes.
Vil statsråden åpne
for at funksjonshemmede som ikke får tilfredsstillende
tilbud om hjelpemidler, selv kan anskaffe egnede hjelpemidler på det
offentliges bekostning, og på den måten fremme
likestilling og valgfrihet for funksjonshemmede?
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:43:30]: Jeg lytter til det spørreren sier,
og jeg vet at hun har stor kunnskap om det hun nå tar opp.
Det jeg kan si, er at vi i departementet har diskusjoner om behovet
for en gjennomgang av hele hjelpemiddelområdet – i
den forstand at heller ikke vi mener at dette
systemet fungerer perfekt i dag. Så jeg tror jeg vil måtte
svare mer generelt. Det er umulig for meg fra Stortingets talerstol
i spørretimen å gå inn for så store
omlegginger som spørreren etterspør. Men at vi
har behov for en gjennomgang av hjelpemiddelområdet, det er
helt klart, og da merker jeg meg det temaet spørreren er opptatt
av. På en eller annen måte
må også Stortinget involveres i en sånn
gjennomgang.
Jeg tror at det er en veldig viktig prinsipiell
dreining å ta, dersom man nå skulle komme i den
situasjonen at staten skal finne løsninger når
det gjelder ansvaret for hjelpemidler, gjennom kontanttilskudd
istedenfor gjennom en utlånsordning. Det må vi
diskutere veldig grundig før vi eventuelt går
inn på det, men jeg tar med meg innspillene, og sier
at vi skal komme tilbake med en mer helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelområdet.