Sonja Irene Sjøli
(H) [13:10:41]: «Ifølge Norsk pasientregister
har det vært en nedgang i antall døgnplasser for
rehabilitering med 16 pst. i 2006. Stortinget bevilget i St.prp.
nr. 1 (2006-2007) 604 mill. kr til rehabilitering for sykmeldte,
og 380 mill. kr skal forvaltes av de regionale helseforetakene.
Opptreningsinstitusjoner over hele landet melder imidlertid
om at deres kapasitet ikke utnyttes fullt ut.
Hva gjør statsråden for å sikre økt
kapasitet i rehabiliteringstilbudet?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:11:21]: Som jeg svarte i det forrige spørsmålet,
ser Regjeringa det som viktig å sikre at alle
som trenger det, får rehabiliteringstilbud. Mye av rehabiliteringa
skjer i kommunene, eventuelt med veiledning fra spesialisthelsetjenesten.
Som kjent gis det innenfor spesialisthelsetjenesten
tilbud i sjukehus, både i avdelinger for fysikalsk
behandling, medisin og rehabilitering, i revmatologiske avdelinger
og nevrologiske avdelinger. Tilbudet gis ved polikliniske tjenester,
avdelingsopphold og tjenester fra rehabiliteringsteam. Videre har vi,
som kjent, tilbud ved private opptreningsinstitusjoner og rehabiliteringsinstitusjoner. Data
fra Norsk pasientregister pr. 2. tertial 2006 viser at det var mer
enn tre ganger så mange rehabiliteringsopphold i sjukehus
som i private opptreningsinstitusjoner, helsesportssentre og rehabiliteringsinstitusjoner.
At kapasiteten har gått ned, mener
jeg, til tross for forrige replikkutveksling, har sammenheng
med at bestilleransvar og finansieringsansvar for opptreningsinstitusjonene
ble overført til de regionale
helseforetakene – av Bondevik II-regjeringa – og
at det ble satt ut på anbud.
De regionale
helseforetakene har ansvar for å inngå avtaler
med private rehabiliteringsinstitusjoner. I budsjettet for i år
ble det overført midler til de regionale
helseforetakene til dette formålet, slik som tidligere.
De regionale helseforetakene har vurdert
tilbudet i sammenheng med det øvrige tilbudet i regionen,
og de har lagt vekt på kvalitet og pris. Samlet skulle
de tjenester som nå ytes, gi et styrket tilbud til de gruppene
som trenger det mest.
De midler som er bevilget ekstra
i forbindelse med diskusjonen rundt sjukefravær, som det
er vist til i spørsmålet, skal brukes til å få sjukmeldte
raskere tilbake i arbeid. Målet er helt klart at sjukefraværet
skal gå ned. Denne uka har NAV og Sosial- og helsedirektoratet
på vegne av Regjeringa sendt brev til alle fastleger,
og bedt om at de henviser folk til denne nye ordninga. Det gjelder
de 380 mill. kr pluss det som ligger inne for øvrig,
slik at vi kommer ut med over 600 mill. kr for inneværende år.
Det forutsettes at spesialisthelsetjenesten
kan tilby pasienter vurdering og behandling innenfor hele
sitt tjenestespekter, og det må tilpasses ut fra hvilke
behov hver enkelt person har – også rehabilitering.
Da vil jeg si at det er innholdet i tjenesten og ikke
eierskapet som skal være avgjørende
for hvem som skal yte tjenesten. Da er det opp til hvert enkelt
regionalt helseforetak å vurdere hva de kan tilby sine
pasienter i sin region – offentlig eller privat,
for å si det som det er. Hva er mest effektivt for å få folk
raskest mulig tilbake i arbeid? Det er det som er formålet. Det
er forutsatt at de regionale helseforetakene
etablerer formell kontakt med private aktører for å vurdere
hensiktsmessig bruk av bl.a. private opptreningsinstitusjoner.
I oppdragsdokumentet for inneværende år
har jeg presisert at alle brukere som har behov for rehabiliteringstiltak eller
habiliteringstiltak på spesialisert nivå, skal
få det i tilstrekkelig omfang. Det skal gjelde alle
aldersgrupper og alle diagnoser.
Som jeg sa i forrige runde, arbeider
vi med en sak om rehabilitering, som vi kommer tilbake til i løpet
av året.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:15:03]: Jeg takker for svaret.
Statsråden var inne på at
de jobbet med en sak, en strategiplan, det er vel den som har vært
nevnt tidligere. Det har vært mange utsettelser i forbindelse
med den, og jeg synes det kanskje vitner om at dette området ikke
blir tilstrekkelig prioritert av Regjeringen.
Jeg registrerer også at
statsråden skryter av at bevilgningene fra foregående år
er videreført. Jeg vil da minne om at LHL uttalte at den
rød-grønne regjeringens budsjett var
et svik overfor alle dem som trenger rehabilitering. Og senest
i går kunne vi lese i VG at en institusjon i
Vikersund måtte legge ned driften fordi avtalen med Helse Øst var
opphørt. Det rammer bl.a. syke eldre, som kanskje mister
muligheten til å gjenvinne viktige funksjoner og kunne
klare seg selv. Ved St. Olavs Hospital er det foreslått å redusere
rehabiliteringstilbudet til funksjonshemmede. For disse pasientene
er statsrådens varslede strategiplan til liten trøst.
Er statsråden villig til å bevilge øremerkede
midler til å styrke rehabiliteringstilbudet også for
dem som ikke er sykmeldte, og stanse nedbyggingen av dette
tilbudet?
Statsråd Sylvia Brustad [13:16:10]: Den ordninga jeg viste til i stad, som gjelder
dem som er sjukmeldte, står i fare for å bli
sjukmeldte eller skal tilbake til arbeid, er en egen ordning,
som går på egen kjøl, med egne
penger.
Dette skal ikke gå ut over
tilbudet til andre pasienter som ikke er i samme
situasjon. Derfor har vi to forskjellige løp, og det gjelder også rehabilitering.
Det at vi skal gi rehabilitering til dem som skal tilbake i jobb,
skal ikke gå ut over dem som ikke skal
tilbake i jobb, f.eks.
Denne regjeringa prioriterer rehabilitering
veldig høyt, og vi arbeider veldig grundig med det. Vi
har allerede for inneværende år øremerket
ganske betydelige beløp til dette området.
Det meste av rehabilitering foregår
i sjukehus.
Jeg håper representanten er enig med
meg i at når det snakkes om hvilke institusjoner vi skal
ha, er det også viktig å vurdere kvaliteten.
Det er dessverre sånn at det finnes noen
institusjoner – uten at jeg skal nevne navn her og nå – som
nok ikke har den kvaliteten som må til for å få folk tilbake
til den funksjonen de trenger å komme tilbake til.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:17:12]: Jeg takker igjen for svaret.
Høyre er veldig opptatt
av en opptrapping av rehabiliteringstilbudet og at det må bli
den neste helsepolitiske satsingen. Derfor foreslo vi også i
budsjettet for inneværende år en økning
på 500 mill. kr. Dette skulle komme i tillegg til de 600
mill. kr som Stortinget bevilget til sykmeldte. Grunnen til det
var at vi ønsket at funksjonshemmede barn, eldre
og syke skulle få et bedre tilbud.
Men dette fikk ikke regjeringspartienes støtte,
dessverre. Regjeringspartiene har tvert imot sørget for
en nedgang i rehabiliteringstilbudet i 2006, slik vi har vært inne
på tidligere. I Dagsrevyen den 10. februar fikk
statsråden dette spørsmålet og presterte
da å skylde på den forrige regjeringen,
slik hun nå gjorde i svaret til Lønning og til
meg. Dette er jo, som Lønning også var inne
på, en reform som Arbeiderpartiet
stemte for i Stortinget. Hun har bedt helseforetakene om å begrense
kjøp av private rehabiliteringsinstitusjoner, og så skylder
hun på den forrige regjeringen når tilbudet
blir dårligere! Når skal statsråden ta ansvar?
Statsråd Sylvia Brustad [13:18:23]: Her var det mange spørsmål,
som det er umulig å svare på på 1 minutt.
Denne statsråden tar ansvar. Det har
jeg gjort fra dag én. Men når Høyre
gjentatte ganger prøver å ha det til at de ikke
har noe ansvar for de endringene som er skjedd innafor
rehabilitering i 2006, så mener jeg faktisk det
er feil. Og det er ikke sånn at Arbeiderpartiet
har vært for anbud. Mange rehabiliteringsinstitusjoner
rundt omkring har brukt ressurser på å drive og
forhandle om anbud. Det er også grunnen til at
vi har gått vekk fra det som hovedregel og over til avtaler.
Det er viktig.
Representanten nevnte i stad noen
institusjoner som stod i fare for å bli lagt
ned eller kuttet ut. Jeg kjenner ikke til alle
detaljer, og det er andre enn meg som skal bestemme
dette, men så vidt jeg vet er ikke alt Sonja
Sjøli kom med i forbindelse med de eksemplene, riktig,
og det er bra.
Denne regjeringa har som mål å bygge
opp. Det skal vi fortsette med, og vi skal styrke dette området
videre.
Presidenten: Da går vi til dagens siste spørsmål.