Referat

Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.

Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens § 37 a før møtet heves?

– Siv Jensen har bedt om ordet.

Ad opplysninger i media om plassering av psykisk syk asylsøker i åpent mottak

Siv Jensen (FrP) [12:26:40]: Jeg har bedt om ordet i henhold til forretningsordenens § 37 a annet ledd. For ordens skyld: Stortingspresidenten har samtykket i dette.

Grunnen til at jeg ber om ordet, er at det i gårsdagens utgave av Dagsrevyen kom frem at en psykisk syk asylsøker nå er prøveløslatt fra fengslet i Trondheim og – mot alle anbefalinger – utplassert på et åpent mottak i Vadsø. Det skjer til tross for at vi har flere forsterkede mottak, hvor hensikten er at man også skal ha forsterket psykiatrisk bemanning. Det betyr at denne mannen, som er dømt for drapsforsøk – han har knivstukket et menneske, med syv knivstikk, fordi han ikke fikk lov å låne en mobiltelefon – og som erklæres som psykisk ustabil, nå blir utplassert på et åpent mottak i Vadsø, til fare for beboerne i området og til fare for andre på det samme mottaket.

Jeg mener at Regjeringen må gi en redegjørelse for hva de har tenkt å gjøre i denne saken. Det er helt uforsvarlig at en person som vurderes som så farlig at fengslet i Trondheim ikke ville løslate ham, prøveløslates – for det er prøveløslatelse det er snakk om – når man allikevel har kommet frem til at vedkommende skal ut på et åpent mottak. Det mener jeg at Regjeringen bør redegjøre for, og jeg har bedt om at statsråd Bjarne Håkon Hanssen kom til Stortinget ved stortingsmøtets slutt for å gjøre det. Han er i Trondheim, har jeg fått vite, men jeg har også forstått at statsråd Storberget er til stede og kan redegjøre for saken. Det er jeg glad for, for dette må stride mot enhver persons rettsoppfatning.

Vi har et system hvor vi har etablert forsterkede mottak med nettopp ekstra psykiatrisk bemanning for å ta hånd om denne type personer. Likevel har man klart å komme til denne konklusjonen. Jeg mener at det er Regjeringens ansvar å sørge for at det umiddelbart blir iverksatt tiltak, slik at ikke denne personen gjennom helgen kan vandre fritt i Vadsø. Da er hele hensikten med forsterkede mottak borte. Dette synes jeg, med all respekt, at Regjeringen må ta tak i umiddelbart, for denne type ting kan ikke skje.

Jeg regner med at Regjeringen gjør sitt for å løse dette – på denne siden av pinsen.

Presidenten: Presidenten vil gjøre Stortinget oppmerksom på at det er lenge siden § 37 a annet ledd ble benyttet. I mellomtiden er også enkelte deler av forretningsordenen endret. Sist dette paragrafleddet ble benyttet, ble et slikt spørsmål behandlet etter de gamle regler om grunngitte spørsmål, som ikke lenger eksisterer. Til Stortingets kunnskap vil presidenten følge det gamle systemet. Det betyr at den som får samtykke fra stortingspresidenten til å reise spørsmål etter § 37 a annet ledd, får en taletid på inntil 5 minutter. Det medlem av Regjeringen som skal svare, får en taletid på inntil 5 minutter. Deretter får spørreren anledning til å stille et tilleggsspørsmål på 1 minutt, og statsråden får tilsvarende 1 minutt på å svare. Ingen andre har anledning til å gripe ordet.

– Statsråd Knut Storberget får ordet!

Statsråd Knut Storberget [12:30:32]: Jeg kan forsikre representanten Siv Jensen og for så vidt også Stortinget om at grep allerede er tatt i denne saken. Det forhindrer meg likevel ikke i å si at vi her i stortingssalen skal utvise en viss varsomhet med å drive konkret saksbehandling rundt enkeltmennesker. Det er mange elementer som fortjener en grundig behandling i denne typen saker, først og fremst for å sikre det som er Regjeringas to hovedmål:

• 1. Mennesker som utgjør en sikkerhetsrisiko for seg sjøl eller for andre, skal omgis med en type sikkerhet som forhindrer tilbakefall, i den grad man har begått tidligere kriminalitet.

• 2. I den grad det ikke er grunnlag for at vedkommende skal være her i landet, skal vedkommende sendes ut så raskt som mulig.

Jeg vil allikevel si at det allerede er tatt initiativ til, gjennom det departementet jeg styrer, politiet, en full gjennomgang av denne saken, på bakgrunn av det vi fikk opplyst i går kveld via media.

Det første og viktigste som må iverksettes, er selvfølgelig at politiet får nødvendig kontroll i forhold til denne typen situasjon. Det er allerede igangsatt.

Det andre er, noe som er viktig, og som representanten Jensen også berørte, at fengselet har gitt til kjenne at de ikke ønsket å løslate vedkommende. Jeg har bedt om en rapport vedrørende akkurat det forholdet – om bakgrunnen for dette, og om årsaken til at vedkommende nå befinner seg der han gjør. Jeg ber om forståelse for at vi ikke har fått denne informasjonen ennå. Jeg er selvfølgelig parat til å gi den informasjonen også til Stortinget når den kommer.

Det er helt på det rene at vi har flere alternativer og spørsmål når det gjelder hvordan man skal møte mennesker som er i en situasjon hvor man utgjør en sikkerhetsrisiko. Politikontroll har jeg vært inne på. Spørsmålet om forsterket mottak er berettiget. Jeg har fått opplyst at min statsrådkollega Bjarne Håkon Hanssen er parat til å svare på dette når han vender tilbake til Oslo. Han stiller i Stortinget i neste uke i den grad det er behov for det, for å redegjøre nettopp for hans konstitusjonelle ansvarsområde.

Jeg vil også peke på at de som nå er ansvarlige i forhold til spørsmål om lov om psykisk helsevern, og særlig helseministeren, har bedt om en redegjørelse om hva slags tiltak som faktisk er satt i verk i forhold til den delen av situasjonen, men også generelt når det gjelder i hvilken grad man kan bruke de spor som ligger innunder lov om psykisk helsevern, hvor man også kan anvende tvang når vedkommende er ferdig med å sone sin straff, som synes å være tilfellet i denne saken.

Så er det kjent for Stortinget at Regjeringa har igangsatt arbeidet med å gå igjennom hele forvaringsinstituttet, slik at nettopp farlige fanger skal kunne få plass etter å ha begått en alvorlig straffbar handling, og slik at man har mulighet til å forlenge oppholdet i den grad det er behov for det ut fra et sikkerhetsmessig aspekt.

Jeg peker også på at i dette skisma i forhold til å vurdere mer sikkerhet, har Regjeringa nå også tatt et initiativ til å sende ut mennesker som ikke har oppholdstillatelse her i landet. Jeg har fått opplyst i dag, men må ta forbehold om det på grunn av at dette kom raskt på, at vedkommende vi her snakker om, faktisk ble innvilget opphold i 2003. Men det tar jeg forbehold om. Det vil vi også informere om.

Når det gjelder de som ikke har opphold i landet, er det tatt grep fra Regjeringas side, og det vil vi forsterke. Vi ser at det nytter. Når folk har sonet sin straff, og vi har mulighet for retur, får de i dag et større press på seg i forhold til det å måtte reise tilbake. Det har vi gjort via to grep: Først og fremst foretar vi en full gjennomgang av mulighetene for å inngå både bilaterale og multilaterale avtaler, men vi går nå i mye større grad inn i fengslene og ser på hvem som er berettiget for utsendelse ved ferdigsoning, og de blir nå faktisk også sendt ut.

Mitt håp er at vi i løpet av året i år vil se at det har gitt resultater – at faktisk flere blir sendt ut. Jeg tror at det også har betydning for sikkerheten. Mennesker i mange situasjoner vil faktisk ha behov for å komme hjem til sitt eget land. En får større muligheter for å starte sosial rehabilitering når man er i sitt eget hjemland, og i så måte minimaliserer det også sikkerhetsrisikoen.

Det er ingen tvil om at Regjeringa tar en slik situasjon på alvor. Vi har bedt om en full gjennomgang av denne saken – fra helsesporet, justissporet og også integreringssporet, som er Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvar. Vi er parat til å gi informasjon når den foreligger.

Siv Jensen (FrP) [12:35:56]: Jeg setter pris på at justisministeren på så kort varsel gav en såpass fyldig redegjørelse. Men det jeg ber om, er selvsagt at Stortinget på egnet måte får en fyldig redegjørelse om hva som faktisk har gått galt i denne saken. Det skjønner jeg at statsråden ikke kan gi i dag.

Det jeg også ber om, er at man foretar seg noe helt konkret når det gjelder denne personen, slik at han ikke kommer til å oppholde seg i et åpent mottak gjennom pinsen. Vi har forsterkede mottak. Det bør være full anledning til å omplassere vedkommende til et forsterket mottak med psykiatrisk bemanning. Hvis ikke denne personen er kvalifisert for et forsterket mottak, hvem i all verden er det da? Det er det jeg ber Regjeringen ta affære i forhold til. Hvis ikke en flertallsregjering kan gjøre det, er det noe alvorlig galt med det norske systemet, med Regjeringens styringsrett og med muligheten til å gripe inn i denne typen saker. Jeg forventer at Regjeringen tar affære – at den sørger for at denne personen blir satt i et forsterket mottak og ikke i et åpent mottak.

Jeg registrerer fra mediene at denne personen er prøveløslatt. Det innebærer åpenbart at vedkommende ikke har sonet ferdig. Likevel har man gjort det. Jeg forventer og forlanger at Regjeringen tar et hastegrep. Så setter jeg pris på at statsråd Bjarne Håkon Hanssen er villig til å komme til Stortinget neste uke og gi en fyldigere redegjørelse. Det regner jeg med blir iverksatt. Men det blir eventuelt om saksbehandlingsfeil og om hvordan man skal hindre at slike saker oppstår i fremtiden.

Men igjen: Jeg forlanger og forventer at Regjeringen foretar seg noe øyeblikkelig i denne konkrete saken.

Statsråd Knut Storberget [12:37:49]: Hvis vi skulle ha håndtert sikkerhetsmessige problemer i det norske samfunn på den måten at man nærmest fattet politiske vedtak vedrørende enkeltpersoner, er jeg redd for at vi ville lide stor sikkerhetsmessig risiko. Derfor tror jeg det er viktig at de organer som faktisk er satt til å håndtere disse sakene, også gjør det. Vi kommer ingen vei hvis vi ikke bygger på et system som faktisk bidrar til det.

Men jeg mener også at jeg i mitt hovedsvar til representanten Jensen gav uttrykk for at Regjeringa tar denne saken svært alvorlig, og at vi faktisk skaffer det som skal til for å fatte nødvendig vedtak. Det er allerede satt i verk tiltak både gjennom helsesporet og også fra politiets side for å bidra til sikkerhet. Den informasjonen som nå blir skaffet til veie, vil selvfølgelig også danne grunnlag for en raskest mulig vurdering fra Regjeringas side i forhold til spørsmålet om plassering i et spesielt skjermet mottak. Jeg skal i hvert fall forsikre representanten Jensen om at det vil bli gjort i løpet av kort tid, og faktisk er under arbeid.

Men jeg vil advare mot en personifisering av denne type debatt som bidrar til at vi faktisk på sikt sitter igjen med et resultat som betyr svekket sikkerhet.

Presidenten: Dermed er det spørsmålet ferdigbehandlet.

Forlanger noen flere ordet i henhold til forretningsordenens § 37 a før møtet heves?

– Erna Solberg har bedt om ordet.

Erna Solberg (H) [12:39:42]: Jeg er litt usikker på hvordan forretningsordenen er på dette punktet, men jeg vil gjerne kommentere det spørsmålet som ble tatt opp.

Presidenten: Nei.

Erna Solberg (H) [12:39:50]: Det er ikke slik at jeg kan kommentere det spørsmålet? –

Presidenten: Nei. Presidenten redegjorde for den måten han ville takle det på, og da var det ingen som hadde innvendinger mot presidentens redegjørelse om at andre ikke ville bli gitt ordet. Men presidenten skal selvsagt, på anmodning fra Erna Solberg, forske tilbake i hvordan denne type spørsmål er behandlet tidligere. Hvis det er slik, som Erna Solberg antyder, at andre også skal få ordet, vil det bli gjennomført neste gang. Men det er en god stund siden dette har skjedd. Presidenten redegjorde for behandlingsmåten av spørsmålet fra Siv Jensen, og det kom ingen innvendinger på det tidspunktet.

Erna Solberg (H) [12:40:26]: Jeg mener, ifølge det som står, at hvert parti har rett til å kunne holde et innlegg i oppfølgingen av en redegjørelse fra en statsråd i salen. Vi får ta det senere.

Presidenten: Det skal vi gjøre. Presidenten skal undersøke dette. Det var ingen redegjørelse fra statsråd Knut Storberget. Dette var et spørsmål i henhold til § 37 a annet ledd, et spørsmål og et svar.

Spørsmålet om andre også skal kunne ha ordet i den type saker, skal presidenten selvsagt få undersøkt. Hvis Presidenten har tatt feil, ber presidenten om unnskyldning. Men presidenten redegjorde på forhånd for hvordan det skulle gjøres, og ingen innvendinger kom på det tidspunktet.

Forlanger noen flere ordet i henholdt til forretningsordenens § 37 a før møtet heves? – Møtet er hevet.