Odd Einar Dørum (V) [14:09:17]: Jeg har dette spørsmålet
til kunnskapsministeren:
«Når kan Stortinget forvente
at statsråden kommer til Stortinget med sak om tilskuddsordningen
for godkjente privatskoler, og på hvilken måte
vil statsråden sikre at familieøkonomi
og andre eksterne faktorer ikke skal være avgjørende
for at elever skal ha anledning til å gå på godkjente
privatskoler?»
Statsråd Bård
Vegar Solhjell [14:09:40]: Departementet har i St.prp. nr. 1 for 2007-2008
gitt tilbakemelding på oppmodingsvedtak nr. 545 om dette
og sagt følgjande:
«Departementet
har gått gjennom tilskottsmodellen for private grunnskolar
som varsla i St.prp. nr. 39 (2006-2007) og i Ot.prp. nr. 37 (2006-2007).
Ordninga med kommunekorreksjonsfaktor er teknisk
komplisert, og skaper usikre rammevilkår for dei private
grunnskolane. Departementet foreslår derfor å fase
ut ordninga over ein treårsperiode
frå 1. januar 2008.
Departementet har gjort ein foreløpig
gjennomgang av modellen som bereknar tilskottet til dei private grunnskolane.
Foreløpige anslag tyder på at ei endring i
modellen slik at den betre tek omsyn til kostnadsstrukturen i offentlege
skolar vil kunne føre til ei omfordeling av midlar mellom
dei private grunnskolane. Departementet vil vurdere dette nærmare
i samråd med privatskoleorganisasjonane.»
Vi er med andre ord ikkje
ferdige med å gjennomgå tilskotsmodellen for dei
private grunnskolane. Førebels er det berre ordninga med
kommunekorreksjonsfaktor det vil verte gjort endringar i. Eventuelle
endringar i tilskotsmodellen vil kunne ha budsjettverknader. Derfor
er det naturleg å kome tilbake til saka
i St.prp. nr. 1 for 2008-2009, altså budsjettet.
Så spør representanten Dørum
vidare om på kva måte eg vil sikre
at familieøkonomi
og andre eksterne faktorar ikkje skal vere
avgjerande for høvet til elevane til å gå på godkjende
privatskolar. Privatskolelova set eit tak på kva skolen
har lov til å ta i eigenbetaling av elevane. Skolepengane
kan som hovudregel maksimalt utgjere 15 pst. av tilskotsgrunnlaget.
I tillegg til dei ordinære skolepengane kan skolane ta
inntil 3 000 kr pr. år for elevar i grunnskolen og inntil
4 000 kr pr. år for elevar i den vidaregåande skolen
til dekning av utgifter til husleige og kapitalkostnader.
Gjeldande føresegn om maksimumspris
på skolepengar er òg ei vidareføring
av tidlegare føresegner i friskolelova av 2003 og den tidlegare
privatskolelova.
Odd Einar Dørum (V) [14:11:46]: Jeg er kjent med det som står i budsjettproposisjonen,
og jeg har også merket meg at man skal ha en
dialog med privatskolenes organisasjoner, og ser det som
svært positivt.
Så forstår jeg statsråden
slik at man ikke har tenkt å komme tilbake med
hovedsaken før i budsjettet for 2009. Jeg tillater meg å si
at jeg synes det er sent. I komiteen var man
selvfølgelig kjent med det som statsråden tok
opp. Vi var også kjent med det som f.eks. var
situasjonen for Helsepedagogisk Steinerskole, som ikke
fikk lov etter spillereglene å dekke sine
kapitalkostnader ved å ta skolepenger, og som da kommer
i en helt umulig skvis: På denne måten får
man ikke et tilskudd som dekker kostnadene, 85 pst.,
og på den andre siden får man ikke
lov til å ta skolepenger. Det var en serie slike situasjoner
for de skolene som det var bred enighet om at man skulle vurdere,
som gjorde at komiteen bad om det som statsråden
viste til. Mitt spørsmål er: Vil statsråden
se på disse praktiske situasjonene? For en del av disse
skolene er nå satt i en praktisk umulig situasjon, ja nesten
en Catch 22-situasjon, som gjør at uansett hva du gjør,
blir det galt. Da kan man vel ikke vente til neste budsjett.
Statsråd Bård
Vegar Solhjell [14:12:55]: Vi har no gjort ei endring, og nettopp
fordi vi har erfart at tilskotsmodellen er vanskeleg å halde
seg til på den enkelte skole og lite føreseieleg,
skal vi no gå gjennom han. Men det er klart at endringar
som vi eventuelt skal gjere, kan ha budsjettverknader.
Derfor er det naturleg å leggje dette fram i samband med
budsjettet for 2009, for endringar som vil ha budsjettverknader,
må handterast i budsjettprosessen, og vil då gjelde
frå 2009.
Så vil eg igjen få presisere
at det jo er sånn at den finansieringsordninga vi har i
dag, er den same som galdt i friskolelova, og som no gjeld
vidare inn i privatskolelova.
Odd Einar Dørum (V) [14:13:43]: Da komiteen drøftet
saken, var man enig om at man var fanget opp i former for – for å bruke
et uhøytidelig ord – systemgalskap. Det var grunnen
til at vi ville ha saken tilbake.
Selvfølgelig er jeg kjent med hvordan
man håndterer budsjetter. Men vi har mange budsjettrunder
i Stortinget: Vi har revidert nasjonalbudsjett – det har
vi tidlig på året. Så har vi salderingen
av budsjettet. Og i disse dager får vi en serie tilleggsbevilgninger
for inneværende budsjettår. Så hvis en
sak er presserende, har en statsråd veldig mange praktiske
anledninger til å komme tilbake, hvis man først
får tilslutning i Regjeringen.
Det var mitt inntrykk at selv om det var uenighet
om privatskoleloven, og det var det f.eks. mellom statsrådens parti
og Venstre, var det enighet om at de skolene man skulle ha, skulle
man sørge for fikk gode, levelige vilkår. Så jeg
kan ikke gjøre noe annet enn å oppfordre
statsråden til å komme tilbake med en sak før
vi kommer til budsjettet for 2009. Jeg er enig i at det er bra at
man har sett på kommunekorreksjonsfaktoren, men de andre
forholdene, f.eks. Helsepedagogisk Steinerskole som et kontant og konkret
eksempel, oppfordrer jeg statsråden til å se på, slik
at man ikke sliter enda et år til.
Det synes jeg ingen er tjent med etter den saksbehandling
vi har hatt tidligere.
Statsråd Bård
Vegar Solhjell [14:14:52]: Akkurat som, trur eg, Venstre er einig
med Regjeringa og SV i at hovudsatsinga i åra framover
vil vere å styrkje den offentlege fellesskolen,
har vi òg vore einige om at det har vore nødvendig å sjå på tilskotsordningane
for privatskolar, bl.a. fordi vi har erfart at dei har vore lite
føreseielege, og det har vore utfordringar knytte
til dei. Og vi skal sikre ein trygg økonomi for
private skolar òg i Noreg i tillegg til den offentlege
skolen. Vi har gjort ei endring, som representanten kjenner til.
Så vil vi kome tilbake igjen til ei vurdering
av det ganske komplekse systemet her, og mi oppfatning
er at det er naturleg å presentere det i samband med budsjettet
for 2009, altså i St.prp. nr. 1. Da vil vi leggje fram
eventuelle endringar som er aktuelle for å sikre ei
føreseieleg og god finansiering òg
av dei private grunnskolane i Noreg.
Presidenten: Dagens kart er dermed ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før
møtet heves? – Møtet er hevet.