Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sonja Mandt-Bartholsen (A) [16:29:04]: St.prp. nr. 10 handler om endringer av bevilgningene under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 2007. Der foreslås det bl.a. at post 64, Ressurskrevende brukere, under Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet settes opp med 185,14 mill. kr. Lånebevilgningen til de regionale helseforetakene foreslås satt ned med 800 mill. kr.

Det foreslås videre at Helse- og omsorgsdepartementet kan ettergi rente- og avdragsfrie lån på ca. 19 mill. kr til bl.a. Stiftelsen Furustrand aldershjem, Vidaråsen, Sauherad Samtun og Kimerudstiftelsen.

I innstillingen under kapittel 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt vises det til at det i budsjettet for 2006 ble bevilget 15 mill. kr til gratis influensavaksine i 2006. Dette betydde at Folkehelseinstituttet formidlet gratis vaksine til risikogrupper, til de kommuner som hadde bestilt slik vaksine. Kommunene kunne ta betalt for vaksineringen. I 2007 gikk en så, etter at det var varslet i statsbudsjettet for 2007, tilbake til gammel ordning, der vaksinene ble solgt til kommunene for 40 kr pr. dose og kommunene igjen kunne velge hvorvidt de ønsket å ta betalt for vaksinen og vaksineringen. Hensikten med ordningen var å stimulere vaksinasjonsdekningen til å bli over 50 pst., noe som ble oppnådd. I denne saken foreslår Fremskrittspartiet å gi tilskudd til dette for året 2007, mens Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ønsker å følge utviklingen nøye.

Det er etter de rød-grønne medlemmers mening viktig at WHOs målsetting om 75 pst. vaksinasjonsdekning i risikogruppene nås innen 2010. Derfor mener de at ulike tiltak, også det som ble gjort i 2006 med gratis vaksinasjon, bør vurderes dersom ikke dette målet nås. Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 2,5 mill. kr til influensavaksine, og mener dette bør skje umiddelbart.

I kap. 732, Regionale helseforetak, vises det til at prognosen for 2007 indikerer en vekst i antall DRG-poeng på om lag 1,2 pst. sammenlignet med det som er lagt til grunn i oppdragsdokumentet for de regionale helseforetakene.

Det er foreslått trekk på 87,9 mill. kr i den endelige avregningen for innsatsstyrt finansiering i 2006. Årsaken er hovedsakelig feil registrering av dagrehabilitering. Komiteen påpeker at tydelige regler rundt dette med ISF-avregning er viktig for å skape forutsigbarhet rundt de årlige avregningene, og skriver i merknadene at man er kjent med at Sosial- og helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har foretatt en gjennomgang av aktivitetsbasert finansiering. Komiteen ber Regjeringen i sammenheng med det arbeidet som pågår når det gjelder aktivitetsbasert finansiering, se om regelverket på dette området gir tilstrekkelig forutsigbar koding.

Fremskrittspartiet viser i sin merknad til at antall pasienter som står på ventelister, er økt med 20 000 bare siste år, og at sykehusenes situasjon er prekær. De foreslår derfor 1 milliard kr i økte bevilgninger for 2007.

Pensjonskostnadene er det siste jeg vil ta fram i denne saken. Helseforetakenes pensjonskostnader øker med om lag 3,2 milliarder kr i 2007 og med om lag 2,2 milliarder kr i 2008 sammenlignet med kostnadsnivået som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for disse to årene. Kostnadsøkningen skyldes i hovedsak at lønnsveksten framover vil bli høyere og det langsiktige rentenivået lavere enn det som tidligere er lagt til grunn.

Sylvia Brustad sa i Stortinget 27. november 2007 følgende om denne situasjonen:

«Regjeringa legger til grunn at de økte pensjonskostnadene ikke skal inngå i resultatkravet for de regionale helseforetaka verken for 2007 eller 2008.»

Komiteen støtter dette og merker seg at Regjeringen senest i forbindelse med revidert budsjett vil komme tilbake til konsekvenser for private ideelle institusjoner som er etablert innenfor de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar.

Opposisjonen, dvs. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil at Regjeringen skal komme tilbake til konsekvenser for de private ideelle institusjonene tidligere enn i revidert budsjett, da den foreslåtte løsningen etter deres mening ikke ivaretar de økonomiske problemene i inneværende år. Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foreslår derfor at rammen til de regionale helseforetakene øker med 150 mill. kr for å dekke de private ideelle sykehusenes økte pensjonsutgifter for 2007.

Utover dette har komiteen ingen særlige merknader.

Vigdis Giltun (FrP) [16:33:57]:Først vil jeg takke Mandt-Bartholsen for en veldig god redegjørelse, som også tok opp i seg mye av det som Fremskrittspartiet har gått inn for. Jeg vil allikevel knytte noen ord til saken.

Først til det gledelige, som sikkert mange har gledet seg over nå før jul: Landsbystiftelsen, Pinsevennenes Evangeliesenter, Solliakollektivet, Renåvangen og de andre kollektivene fikk ettergitt en gjeld på 19 mill. kr. Det var nok litt av en julegave!

Utover det ser Fremskrittspartiet veldig alvorlig på den situasjonen som helseforetakene nå er i. Det er mye som tyder på at allerede gjennomførte kutt går ut over pasienttilbudet. Det er viktig med budsjettdisiplin, men det er også viktig at det er samsvar mellom rammene og det som forventes, og det er mye som tyder på at så ikke er tilfellet. Helseforetakene må få realistiske rammer som setter dem i stand til å innfri den bestillingen som kommer fra statsråden, det gjelder både innenfor somatikken, hvor vi ser at stadig flere får behov for behandling, og en fortsatt opptrapping innenfor psykiatrien, til forskning og også til vedlikehold og investeringer.

Tidligere ble Helse Øst trukket fram som et eksempel på at det nytter bare man foretar strenge nok prioriteringer. Mye av årsaken var nok at styret og ledelsen der fokuserte sterkt på økonomi og ville vise at det klarte seg med knappe rammer. Men dette har nok også handlet om å nedprioritere vedlikehold og investeringer, og å gjennomføre stadige kutt og endringer som har gitt mange ansatte utrygghet, noe som pasientene også har merket. Jeg vil i den forbindelse vise til oppslaget i Dagbladet forrige søndag, hvor det helt klart framgår at pasientene oppfatter Sykehuset Østfold som det dårligste i landet. Det fikk også en veldig lav skår. Dette resultatet bør helseforetaket merke seg når de skal ha styremøte. Slik jeg ser det, er noen av hovedårsakene til dette dårlige resultatet at det har vært stadige innsparinger som har ført til oppsigelser og stenging av avdelinger og at nye prosjekter har blitt utsatt.

Situasjonen knyttet til Helse Sør-Øst, som er gjengitt i Dagbladet, hvor det antydes at ca. 700 kan miste jobben, og oppslagene i Dagens Medisin viser hvor store følger de økonomiske kuttene som nå er foreslått, kan bli, og bør få flere til å tenke alvorlig gjennom hva som kan komme til å skje. Alle de foreslåtte kuttene innenfor bl.a. Rikshospitalet og Ullevål universitetssykehus er fullstendig uakseptable, da dette vil ramme alvorlig syke pasienter som ikke kan settes bakerst i en stadig lengre pasientkø.

Alle helseforetakene sliter, og de store underskuddene som nok en gang viser seg ved årets slutt, gjør at situasjonen er kritisk. Det er ingen tvil om at den stramme økonomien er den direkte årsaken til at ventelistene for behandling har økt dramatisk det siste året. Når økningen er på så mye som 20 000, er det nødvendig å snu kutt til økt aktivitet for å imøtekomme behovet for behandling. Hvis ikke vil ventelistene fortsatt øke.

Sykehusene sliter med tidligere underskudd, og vil heller ikke klare å imøtekomme forventningene i året som kommer. Signalene som nå kommer fra sykehussektoren over hele landet, viser at det planlegges ytterligere kutt og innstramminger og nedleggelser, og dette vil uten tvil i neste omgang ramme pasientene. Selv om direktørene sier noe annet, at kuttene ikke skal gjøre det, så gjør de det til syvende og sist. Fremskrittspartiet foreslår derfor 1 milliard kr i ekstrabevilgning for 2007, slik at pasientene ikke skal bli rammet, og slik at sykehusene lettere kan opprettholde forsvarlig drift.

Situasjonen i forhold til pensjonsutgifter for private ideelle sykehus er også noe vi må ta på alvor. Statsråden har varslet at dette skal vurderes i forbindelse med revidert, men det vil være i seneste laget og kan i verste fall føre til at flere av sykehusene går konkurs.

Fremskrittspartiet er bekymret over den vanskelige situasjonen de private ideelle sykehusene er i, og har derfor foreslått 150 mill. kr til dette i innstillingen. Vi ser ingen grunn til å utsette denne bevilgningen, med de følgene det kan få.

Hvert år rammes mange av influensa, og for dem som befinner seg i risikogruppene, kan sykdommen få langvarige og alvorlige konsekvenser. Det fører ofte til sykehusinnleggelser, til lungebetennelse og i de mest alvorlige tilfellene til en tidlig død.

Eldre og kolsrammede er spesielt utsatte grupper, og i antall blir de stadig flere. I dag er det veldig mange minstepensjonister som sliter med å klare de daglige utgiftene til hus, strøm, fyring, mat og medisiner. Det er derfor viktig at influensavaksinen blir mest mulig tilgjengelig for dem som befinner seg i risikogruppen. Det er ganske utrolig at Regjeringen, som gir inntrykk av at de er opptatt av de svakeste, synes det er greit at denne vaksinen koster 250 kr, når de samtidig vet at mange ikke tar seg råd til å ta den. Fremskrittspartiet foreslår derfor 2,5 mill. kr til denne risikogruppen, slik at de kan få gratis vaksinasjon. Ellers støtter Fremskrittspartiet de foreslåtte endringene i bevilgningene og varsler at vi subsidiært vil støtte forslaget som er fremmet av Høyre og Venstre.

Avslutningsvis vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Inge Lønning (H) [16:39:30]: La meg først ta opp forslaget fra Høyre og Venstre, som er omdelt på representantenes plasser i salen, forslag nr. 3.

I fjor besøkte helse- og omsorgskomiteen Lovisenberg Diakonale Sykehus her i Oslo, og hadde en meget interessant og lærerik omvisning. Som vanlig under slike besøk avsluttet man med en spørsmålsrunde, og et av komiteens medlemmer spurte direktøren ved sykehuset hvordan han kunne forklare at det alltid er så god orden på økonomien i de private ideelle sykehus, mens de offentlige helseforetakene nesten alltid har betydelige avvik i form av økte utgifter i forhold til budsjett. Direktøren – med et ørlite smil på lur – svarte slik: «Vi kan gå konkurs, det kan ikke de.»

Det ligger en ganske viktig realitet i det som aktualiseres gjennom endringsproposisjonen som vi behandler i dag. Det er som vanlig relativt beskjedne endringer i proposisjonen når det gjelder tallene under de forskjellige poster, men på ett punkt er det en ganske dramatisk endring. Det påpekes at det for 2007 påløper økte pensjonskostnader i størrelsesordenen 3,2 milliarder kr, og at det er forventet 2,2 milliarder kr i økte pensjonsutgifter i 2008. Det er betydelige tall.

Når det gjelder helseforetakene, løses dette problemet ved at dette beløpet unntas i forhold til resultatkravet. Dermed skapes det ikke en økt regnskapsmessig belastning. Den løsningen er ikke mulig når det gjelder de private ideelle sykehus, som faller inn under sørge for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Dermed oppstår det et ganske betydelig problem, som nettopp berører risikoen for å gå konkurs, simpelthen fordi de private ideelle sykehusene ikke har særlig store marginer å gå på, og heller ikke kan velge den løsning å svekke sin egenkapital vesentlig, for det vil også ha meget uheldige konsekvenser på sikt.

Statsråden har kommentert dette flere ganger her i stortingssalen, og har hver gang brukt den samme standardformulering, at Regjeringen vil komme tilbake med et forslag til løsning, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett neste år. Problemet med det er at det er meget vanskelig for de private ideelle sykehus å leve med usikkerheten frem til nesten halvveis ut i kommende budsjettår når det gjelder påløpte utgifter for inneværende år, 2007, og med den samme usikkerhet når det gjelder driftsresultatet for 2008.

Det er bakgrunnen for det forslaget som jeg har tatt opp på vegne av Høyre og Venstre, hvor vi anmoder Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget innen 1. mars 2008 med forslag til løsning. Vi mener at det absolutt må være mulig å finne frem til en løsning innen den tid, og vi mener at de ideelle private sykehusene har et rimelig krav på å få beskjed innen 1. mars 2008 om hvilke økonomiske realiteter de er nødt til å forholde seg til for regnskapsårene 2007 og 2008.

Det knytter seg betydelig usikkerhet til den økonomiske situasjonen i helseforetakene i sin alminnelighet. Det ble påpekt av representanten Giltun. Jeg tror for min del at svaret på det ikke kan være å tenke på et tall – 1 milliard eller et eller annet annet tall – og plusse det på på det nåværende tidspunkt, for usikkerheten blir egentlig ikke spesielt mye mindre av det. Og de utfordringene helseforetakene står overfor, er av strukturell karakter, som formodentlig ikke forandres veldig mye med noen hundretalls millioner fra eller til. De strukturelle problemene er man nødt til å løse, og helseforetakene er nødt til å finne en økonomistyringsform som gjør at man klarer å holde seg innenfor de utgiftsrammene som Stortinget har vedtatt.

Laila Dåvøy (KrF) [16:44:50]: Stadige meldinger om kutt i sykehustilbudene på grunn av en presset økonomisk situasjon skaper bekymring. Vi hører at det på Ullevål skal spares 300 mill. kr, og at det medfører kutt i viktig medisinsk behandling. På nyhetene varsler de ansatte at dette i verste fall kan medføre dødsfall fordi pasienter ikke vil få den hjelpen de trenger, og at ventetiden til behandling vil øke. På Rikshospitalet foreligger det forslag om å kutte 700 hjerteoperasjoner, sies det. Legeforeningen har gjort beregninger som viser kutt på til sammen 1 milliard kr i østlandsområdet.

Etter at vi nettopp har avsluttet behandlingen av statsbudsjettet for 2008, der det er bevilget store summer til sykehusene, og vi nå behandler salderingen av 2007-budsjettet, melder spørsmålet seg om hva som skal til for å sikre pasienter likeverdige og gode behandlingstilbud i hele landet. Hvordan kan vi unngå oppslag om kutt i behandlingstilbud, som skaper uro og utrygghet? Vi ser det så å si hvert eneste år.

Denne høsten har det vært økende fokusering på hva som skjer på sykehusene – hvordan er tjenestene organisert, hvordan fungerer ledelsen av sykehusene? Dette er særlig aktualisert etter sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst. Det kommer fram at det er krevende tiltak som skal gjøres, og at rivingen av det noen kalte for Berlinmuren i Oslo, langs Ring 3, likevel ikke er gjort i en fei.

I avregningen for 2006 for innsatsstyrt finansiering i sykehusene er det utbetalt 88 mill. kr for mye. En av konsekvensene av dette er at behandlingstilbud på Sørlandet sykehus helseforetak er foreslått nedlagt, fordi driften har vært basert på disse utbetalingene. I styremøtet i Sørlandet sykehus i dag behandles et forslag om nedleggelse av Mandal sykehus, en nedleggelse som umulig kan være i tråd med Soria Moria-erklæringen. Det er dramatisk når feilkoding av behandling etter hva jeg kan se, har innvirkning på hvilke sykehus som skal drives.

Meldinger både fra Legeforeningen og fra Sosial- og helsedirektoratet påpeker at økonomi styrer både prioritering og kvalitet i sykehusene helt ned på avdelingsnivå. Kristelig Folkeparti har i forbindelse med budsjettbehandlingen fremmet forslag om at Regjeringen må endre finansieringen av sykehusene for nettopp å unngå at økonomistyringen kommer foran pasientbehovene.

Når meldinger om kutt og nedskjæringer i sykehusene kommer på løpende bånd i disse dager, er det også viktig å fokusere på noen av årsakene, nemlig hvordan aktivitetsveksten og lønnsutviklingen i sykehusene har vært de siste årene. Lønnsutgifter i sykehusene utgjør en betydelig andel av utgiftene. Samtidig kan vi lese at det årlig ansettes for mange leger i norske sykehus. Ifølge Dagens Medisin i august 2006 bryter sykehus loven ved å ansette flere leger enn det de har tillatelse til. Det ble i 2006 vist til at enkelte foretak ansatte 40–50 leger for mye, til sammen nærmere 200 leger på landsplan. Dette medfører økte utgifter. Vi vet ikke i hvilket omfang dette har skjedd i 2007. I så måte går det også an å si at det virker som om det kan være både styrings- og ledelsesproblemer knyttet til sykehussektoren over hele landet.

De private ideelle sykehusene som representanten Inge Lønning viste så grundig til, er i en kritisk fase hva gjelder økonomi og dekning av økte pensjonskostnader. Kristelig Folkeparti foreslår i dag, sammen med Fremskrittspartiet, at Regjeringen bevilger 150 mill. kr for å dekke disse sykehusenes økte pensjonsutgifter for 2007. Vi vet at flere sykehus er truet av konkurs og er dypt fortvilet over å måtte vente på avklaringer fra Regjeringen til i verste fall mai neste år.

Statsråden må sikre at den økonomiske situasjonen i sykehusene ikke rammer pasientbehandlingen. Pasienter som trenger hjelp, må få det når de trenger det, og de sykeste må få hjelp først. Jeg har lyst til å be statsråden om nærmest å garantere for at alle disse nedskjæringene som skal gå ut over pasienttilbudet, må stoppes.

Jeg tar opp forslaget jeg viste til, og subsidiært vil Kristelig Folkeparti støtte forslaget fra Høyre og Venstre – hvis vårt forslag skulle bli nedstemt i denne sal i dag.

Presidenten: Man vet aldri.

Representanten Laila Dåvøy har tatt opp det forslag hun refererte til.

Gunvald Ludvigsen (V) [16:50:07]: Eg skal knyte nokre merknader til dei auka pensjonskostnadane, spesielt til dei private og ideelle helseinstitusjonane. Det har vore mykje fokusering på problemstillingane, og fokuset har vore retta mot dei store private – altså Lovisenberg Diakonale Sykehus, Diakonhjemmet og Haraldsplass Diakonale Sykehus. Men utfordringane som er knytte til auka pensjonskostnader, gjeld mange andre også. Det gjeld mange små og mindre sjukehus, det gjeld rusverninstitusjonar, rehabiliteringsklinikkar, barnevernstiltak og anna som blir drive på ideell basis. Dei minste får antakeleg relativt sett minst like store utfordringar som dei største, som vi høyrer om i media.

Derfor er det viktig at Regjeringa kjem opp med ei løysing så raskt som mogleg. Å vente til revidert nasjonalbudsjett er etter Venstres syn altfor seint. Derfor har altså Høgre og Venstre kome opp med det forslaget som Inge Lønning har teke opp og referert til, der vi ber om at Regjeringa kjem med eit forslag til løysing på utfordringane knytte til pensjonskostnadane innan 1. mars 2008.

Eit signal frå statsråden om at ein slik frist vil bli lagd til grunn, vil skape den nødvendige roa som trengst for dei private ideelle helseinstitusjonane. Eg er spent på kva statsråden vil signalisere i innlegget sitt her i dag.

Statsråd Sylvia Brustad [16:52:11]: Jeg har først lyst til å si, til den generelle situasjon i sjukehusene våre, at den framstillinga vi ofte får i media og på andre måter, er at det stort sett bare er kutt. Det er ingen tvil om at flere av våre sjukehus har utfordringer både nå og neste år. Men jeg synes også det er viktig å få fram den virkeligheten som er. Det er faktisk slik at det fra 2002 til 2008 er gitt om lag 35 milliarder kr mer til sjukehusene i Norge, vi har ansatt om lag 10 000 nye årsverk – det er omtrent som hele Ullevål sjukehus – og langt flere mennesker får behandling. Flere venter også heldigvis i kortere tid.

I stedet for at det er kutt, er det vel kanskje heller slik at veksten i en del sammenhenger ikke blir så stor som en del forventer. Det er noe annet enn kutt og nedskjæringer. Det har nylig kommet signaler om at den økonomiske situasjonen ved enkelte sjukehus i Helse Sør-Øst er forverret den siste måneden. Det tar jeg på største alvor, og jeg har derfor i dag hatt et møte med ledelsen i Helse Sør-Øst. Det vil være et nytt møte på onsdag, for å få et oppfølgingsmøte om økonomien i denne regionen. Jeg har bedt om å få en egen redegjørelse om den situasjonen innen fredag i denne uka. Jeg er sjølsagt svært opptatt av å sikre alle pasienter i hele landet, men sjølsagt også pasientene i denne delen av landet, og at de blir ivaretatt på en god måte.

Så synes jeg også det er viktig å understreke at vi nå er inne i en budsjettprosess ved mange av landets sjukehus. Det betyr at mange av de forslag som verserer i media om dagen, ikke er de som kommer til å bli vedtatt. Det ser vi mange ganger når de endelige budsjettvedtak blir gjort.

Jeg mener også det er grunn til å være varsom med å skremme alvorlig sjuke mennesker med at de ikke skal få behandling, eller at folk kommer til å dø. Det skal sjølsagt være slik at mennesker som er sjuke og alvorlig sjuke, skal få nødvendig behandling til riktig tid, også i denne delen av landet.

Jeg mener i likhet med representanten Lønning at alle helseforetak må lære seg å forholde seg til de rammer som Stortinget stiller til disposisjon. Det er ting som tyder på at ikke alle gjør det, ved at det f.eks. blir ansatt mange flere mennesker enn det er penger til. Det må vi ha slutt på, for skal vi få til det som representanten Lønning også påpeker, er det klart at alle må forholde seg til Stortingets vedtak. Det er grunnleggende udemokratisk å gjøre noe annet.

Så har jeg til representanten Dåvøy når det gjelder Mandal, lyst til å si at jeg har gitt beskjed til mitt system, Helse Sør-Øst, at hvis den endringa som de lokalt nå har foreslått – for det er lokalt – ved Sørlandet sjukehus, fører til en vesentlig endring av pasienttilbudet, skal det sjølsagt først til Helse Sør-Øst og deretter til Helse- og omsorgsdepartementet. Igjen, her er det ikke noe som er bestemt, men det verserer mye i ulike debatter om dagen. Jeg tar sjølsagt på største alvor at det er utfordringer mange steder i landet, men jeg mener også det er grunn til ikke å male det bildet så svart som en av og til kan få inntrykk av når en leser en del medieoppslag.

Så til en annen viktig diskusjon, og det gjelder pensjonskostnader ved de private ideelle sjukehusene. Jeg tar det, som jeg har sagt tidligere, på største alvor. Vi jobber på høyttrykk med å finne en eller annen løsning på dette. Det er også slik at de pensjonskostnadene isolert sett ikke har noen likviditetsmessig effekt, men det er jo ingen tvil om at det vil føre til underskudd i regnskapene både i 2007 og 2008, dersom man ikke finner en løsning på det. Mye av egenkapitalen vil, som flere talere har sagt, være tapt, og de vil miste kredittverdighet. Men jeg har ikke noe annet svar i dag enn det jeg har sagt de siste dagene vi har diskutert dette. Vi jobber seriøst og ordentlig med det og har nær dialog med dem dette gjelder. Vi skal komme tilbake til Stortinget så snart vi har et forslag til hvordan det skal løses, og det vil være seinest, som jeg har sagt, i revidert nasjonalbudsjett.

Når det gjelder vaksine mot sesonginfluensa og Fremskrittspartiets forslag, er jo 2,5 mill. kr svært lite hvis formålet er å vaksinere alle som er i risikogruppen, hvis en virkelig mente noe med det. Vi snakker altså om en risikogruppe på om lag 900 000. Med Fremskrittspartiets forslag vil det være rundt regnet 62 000 doser. Det er ganske langt fra det som er risikogruppen. Jeg mener ærlig talt at kommunene har mulighet til å betale 40 kr for hver vaksine. Det er godt forebyggende helsearbeid, og på den måten kan de også spare mye når det gjelder folk som er nødt til å være hjemme og hjelpe folk som ligger med lungebetennelse eller andre ting.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [16:57:41]: Statsråden sier i sitt innlegg at helseforetakene må forholde seg til de rammene som Stortinget vedtar. Men det er også slik at i et slikt vedtak er det også noen ukjente faktorer. Sykmeldingsnivået er ett av dem. Når vi vet at man legger opp til en effektivisering og omstrukturering innen Helse-Norge som er meget stor, og vi vet at det er stor sannsynlighet for at man vil få et nivå som er høyere enn i dag, og som vil ramme både de ansatte og ikke minst pasientene, kan statsråden garantere for at sykmeldingsnivået i 2008 ikke overskrider det vi har hatt i 2006 og 2007?

Statsråd Sylvia Brustad [16:58:36]: Det kan jeg sjølsagt ikke. Det jeg kan garantere, er at Regjeringa er veldig opptatt av å få et lavere sjukefravær ved norske sjukehus. Jeg trur det er fullt mulig å få det til også, ikke minst ved å spille på lag med de ansatte. I de omstillingsprosesser som nødvendigvis er nødt til å foregå i sjukehus mer eller mindre hele tida – bl.a. på grunnlag av teknologisk utvikling – må man ha bedre prosesser og i større grad spille på lag med de ansatte, enn det som av og til er tilfellet i dag. Jeg mener også at det av og til er ganske enkle grep som skal til for å få sjukefraværet ned.

Så mener jeg at når våre sjukehus nå har om lag 84 milliarder kr til disposisjon neste år, både drives det og er det fullt mulig å drive et godt helsevesen i Norge der alle mennesker i hele landet er sikret å få gode tilbud av god kvalitet når de trenger det. Men det er en del omstillinger som må til, bl.a. fordi vi må få til en enda bedre arbeidsdeling.

Svaret på denne utfordringa er ikke bare å gi mer penger – det er også det, men ikke bare det – det er også den måten vi driver sjukehusene på.

Laila Dåvøy (KrF) [16:59:55]: Statsråden viser til en økning i økonomien til helseforetakene, og det er jo helt riktig at de har fått mye midler de senere årene. Samtidig påpeker hun at det kanskje kan være lavere vekst enn forventet som gjør at man krisemaksimerer. Det er nok ikke det i alle tilfeller. Et forslag som foreligger om å kutte 450 psykiatrisenger i Oslo-området, er jo ganske dramatisk. Vi har allerede i dag mangel på tiltak, bl.a. for de alvorlig langtidssyke psykiatripasientene.

Men så til spørsmålet – det første var bare en kommentar. Stortinget har jo også i år bevilget mer penger til pasientbehandling i 2008. Det har vært spesifisert fra statsråden at det har vært viktig, og det har hun lagt inn i budsjettforslaget. Spørsmålet mitt er: Hvorfor kan ikke statsråden da kreve av helseforetakene, i den situasjonen vi er i nå, at de ikke får kutte i pasientbehandlingen, fordi man her har fått friske midler, istedenfor å be om en redegjørelse?

Statsråd Sylvia Brustad [17:01:04]: Når det gjelder psykiatrisenger i Oslo, er dette et innspill som kommer i starten på sammenslåinga, hovedstadsprosessen, og det er bare ett av veldig mange innspill som vil komme de nærmeste åra, hvor Helse Sør-Øst har varslet at de nå vil ha en inkluderende prosess og konkludere neste år.

Jeg er veldig opptatt av at mennesker med psykiske lidelser skal få et enda bedre tilbud enn det de har i dag. Ting kan sikkert organiseres på andre måter, men jeg vil i hvert fall ikke i dag gå ut og slå ned eller slå opp den ene eller den andre saken. Nå må de som er satt til å gjøre jobben i første omgang, gjøre den.

Når det så gjelder situasjonen i Helse Sør-Øst spesielt, der det nå har dukket opp en økonomisk forverring, har jeg bedt om en redegjørelse, for jeg ser alvorlig på dette. Derfor vil jeg ikke gå inn og kommentere enkelte forslag som nå svever i lufta, før vedtak. Men det er lagt opp til økt behandling generelt, at vi skal behandle flere mennesker neste år. Men i en del helseforetak er det f.eks. en utfordring at noen ansetter folk, og andre har ansvaret for budsjettene. Dette må henge i hop. Det er den type styringsgrep vi er nødt til å få på plass.

Inge Lønning (H) [17:02:28]: Jeg hørte ekstra godt etter da statsråden talte om de private ideelle sykehusenes økonomiske situasjon, for å høre om hun muligens kunne være på glid i riktig retning når det gjelder tidsfristen.

Det kom imidlertid ikke noe annet enn den formulering statsråden har brukt tidligere også: senest i revidert nasjonalbudsjett. Derfor vil jeg spørre statsråden om hun har forståelse for at de som sitter med ansvaret for disse sykehusene, har betydelige problemer med å leve med usikkerheten i praksis gjennom hele første halvår. Stortinget vedtar jo revidert nasjonalbudsjett først i midten av juni, så i praksis går det da et halvt år av 2008 uten at man vet hvorledes regnskapet for 2007 skal se ut, og uten at man vet hvorledes utfallet av budsjettåret 2008 kommer til å bli. Har statsråden forståelse for at dette er en meget lite tilfredsstillende situasjon?

Statsråd Sylvia Brustad [17:03:34]: Jeg har stor forståelse for at de private ideelle sjukehusene med tanke på pensjonskostnadene er inne i en krevende situasjon. Jeg vil igjen understreke at de gjør god pasientbehandling for oss. Mange mennesker er avhengige av det tilbudet som de kan gi.

Jeg trur representanten Lønning skal være varsom med å tolke hvor jeg er på glid eller ikke er på glid. Jeg vil igjen understreke at når vi sier «seinest», betyr ikke det at det må komme i revidert nasjonalbudsjett. Det kan også bety at det kan komme tidligere. Jeg er fullt oppmerksom på at dette er en alvorlig, krevende situasjon. Vi jobber under høytrykk med det, og vi skal komme tilbake så snart vi har et forslag til løsning på saken.

Gunvald Ludvigsen (V) [17:04:29]: Statsråden sa i innlegget sitt at ho hadde eit møte i dag om den forverra økonomiske situasjonen i Helse Sør-Øst, og at det skal vere nye møte allereie onsdag. Så her er det tydelegvis alvor for denne helsegiganten. Det er jo nemnt at strukturelle grep skal løyse økonomistyringa i Helse-Noreg. Det å slå saman Helse Sør og Helse Øst til «Helse Størst» var jo eit slikt strukturelt grep.

Spørsmålet er: Er statsråden av den oppfatninga at det å lage slike store gigantar er eit vellykka grep? Eller gjer det berre vondt verre?

Statsråd Sylvia Brustad [17:05:19]: Jeg føler meg helt sikker på at vedtaket om å slå sammen de to helseregionene er riktig, fordi vi trenger å frigjøre mer ressurser, både menneskelig og økonomisk – til at en ikke driver dobbelt med ting, til at en ikke går i bakvakter i stedet for å operere og behandle folk. Vi trenger også å få flere spesialister rundt i landet. Så jeg er helt trygg på den beslutningen.

Når det så gjelder de nye opplysningene om den økonomiske situasjonen i denne regionen, som ser ut til å være forverret, er det noe jeg tar på største alvor. Det er derfor vi har hatt møte i dag, skal ha nytt møte på onsdag og skal få en redegjørelse på fredag. En av de tingene jeg trur vi ser – ikke spesielt i denne regionen, men generelt – er at det er for mye av det at noen ansetter og andre har ansvaret for budsjettet. Det må være slik at de som ansetter folk, også har ansvaret for budsjettet. Det går ikke an å ansette mange flere mennesker enn det man har penger til. Vi har sett det i en annen helseregion for kort tid tilbake, og jeg kommer til å stramme grepet på ulikt vis i tida framover.

Vigdis Giltun (FrP) [17:06:40]: Jeg vil ta tak i dette med influensavaksine, for som vi hørte fra saksordføreren og også fra statsråden, virket det som om det ikke er så veldig viktig at de som var i risikogruppen, fikk denne vaksinen, og at dette skal vurderes igjen om et par–tre år.

Nå er det slik at kommunene har fått mye strammere økonomi, og de fleste mener nå at det er en nedgang i inntektene. Da blir det jo litt spesielt å høre at statsråden forventer at kommunene skal kunne ta denne utgiften. Det kan bli vanskelig for mange kommuner, og det vil også bli ganske tilfeldig hvem som får vaksinen. Resultatet for dem som ikke tar vaksinen, og som er i risikogruppen, kan bli ganske dramatisk. Dette kan bety langvarig alvorlig sykdom og også medføre død for mange. Vi får flere og flere av de eldste eldre, og vi vet at det er veldig mange som har KOLS. Hvordan har statsråden tenkt å sikre at kommunene tar dette sørge for-ansvaret? Eller vil hun vente i tre–fire år og se resultatet, hva dette vil medføre for mange?

Statsråd Sylvia Brustad [17:07:48]:Jeg mener jo at influensavaksinen er veldig viktig. En av grunnene til at vi la inn de pengene som skulle stimulere kommunene til å kjøpe inn mer vaksine for å øke andelen av dem som tar den, er nettopp det forebyggende, ikke minst for eldre mennesker. Så er det riktig at det har gått noe ned nå dette året, ser det ut til. Når jeg sa det jeg sa i stad, var det fordi jeg mener at om kommunene må betale 40 kr for en dose med vaksine, vil de kunne tjene inn det mange ganger, og veldig fort, ved at en hindrer at folk blir sjuke og en da er nødt til å kjøre på med mer hjemmesjukepleie og mer hjemmehjelp til folk. Jeg vil sjølsagt på vegne av Regjeringa følge denne utviklinga veldig nøye. Vi har et mål, som vi også har sluttet oss til gjennom Verdens helseorganisasjon, om at vi skal ha en høyere dekning av dette. Men jeg mener at hvis Fremskrittspartiet var opptatt av at mange flere i denne målgruppa skulle få dette, måtte en ha lagt på mye mer enn 2,5 mill. kr.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rolf Terje Klungland (A) [17:09:10]:Det var et tidligere innlegg fra representanten Laila Dåvøy som fikk meg til å ta ordet nå på slutten. Jeg skal bare komme med, for protokollens del, hvordan helsetilbudet i Vest-Agder er og har vært.

Representanten Laila Dåvøy satt selv i en regjering som la ned Farsund sykehus i forrige periode. Samtidig la de altså Mandal sykehus inn som en avdeling i Sørlandet sykehus. Det gjorde de samtidig med det de gjorde med Farsund Sykehus, slik at statsråden skulle slippe å komme til Stortinget med saken da lokalsykehuset i Farsund ble lagt ned. Jeg synes bare det er viktig å få med seg at man skal være forsiktig med å bruke for store ord, når en nå har en regjering som faktisk for første gang siden sykehusreformen legger inn en vekst i økonomien, og vi har en regjering som satser på offentlig sektor, når representanten da har sittet i en regjering som faktisk har lagt ned lokalsykehus, og som har gjort lokalsykehus om til avdelinger i enkelte sykehus.

Så er det det å bemerke at styret i Sørlandet sykehus i dag har bestemt at de ikke skal legge ned Mandal sykehus. Det er vi i Vest-Agder selvfølgelig veldig glad for. De hadde altså mulighet til det på grunn av den forrige regjeringens politikk, der Laila Dåvøy var statsråd.

Laila Dåvøy (KrF) [17:11:16]:Vi har en enorm sektor, og endring har det vært før, og endring kommer det til å bli, også når det gjelder oppgavefordeling. Men det må jo ikke være slik som representanten Klungland tilsynelatende sier, at man helst ikke skal gjøre noen ting, verken i foregående eller i nåværende regjering. Det er i denne regjeringen at man har et helt klart mål om at man ikke skal legge ned lokalsykehus. Det var i den relasjonen at jeg også tok opp Mandal sykehus’ situasjon.

Så er det veldig gledelig at det er gjort et vedtak om at dette sykehuset skal opprettholdes. Det er jeg veldig glad for.

Så en kommentar til noe av det som statsråden sa i sitt innlegg, og som jeg forundrer meg litt over, nemlig at noen ansetter, mens andre har ansvar for budsjettet. Det er i alle fall ganske oppsiktsvekkende og dramatisk – jeg er enig med statsråden i det – hvis det er slik at man har så tette skott mellom dem som ansetter, og dem som har ansvar for budsjettet. Det er helt nytt for meg. Jeg vil jo tro at det er slik på sykehus som i de fleste andre bedrifter – jeg har tross alt jobbet på sykehus og i helseinstitusjoner – at man ansetter noen når noen slutter eller går ut av vikariat. Men hvis det er slik at man har blankofullmakt rundt på avdelinger eller blant en del direktører til bare å ansette folk i hytt og pine, som vi sier i Bergen – det var nesten det statsråden sa – så forundrer det meg stort. Jeg kunne godt ha tenkt meg, hvis det var mulig, at statsråden sa noe mer om dette. Jeg finner det meget alarmerende hvis det er det som skjer.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [17:13:22]:Når representanten Klungland prater om at det er viktig, og at han ønsker å få protokollført hvor fantastisk flink denne regjeringen har vært på området, burde man få med seg at man altså opererer med sommerstengte fødeavdelinger i distriktene, man legger ned eller har sommerstengte rehabiliteringsavdelinger, og man flytter akutt- og helgemottak for ortopedi fra Kirkenes til Hammerfest, slik at befolkningen der får 70 mil å dra, eller like langt som det er fra litt sør for Drammen til Snåsa. Det står denne regjeringen for. Det er klart at det er mange som er misfornøyd med det. I Finnmark er det etablert et nytt parti som heter Helse- og omsorgspartiet. De som har etablert dette partiet, Klungland, er representanter fra ditt eget parti, Arbeiderpartiet, som er misfornøyd med den politikken dagens regjering fører. Det er også slik for oss andre, som er i stand til å se, at vi klarer å se at det går fakkeltog i Kirkenes, det går fakkeltog i Larvik, det går fakkeltog over det ganske land som ønsker å kjempe for å bevare lokalsykehusene.

Det jeg nå har sagt, skjedde altså ikke under Bondevik I eller Bondevik II, men det skjedde under Stoltenberg II.

Statsråd Sylvia Brustad [17:15:26]: Jeg synes å huske at det har gått noen fakkeltog tidligere også, før denne regjeringa overtok, men vi skal ikke ha noen konkurranse om det.

Engasjement er bra. Men jeg slutter ikke å undre meg over at Fremskrittspartiet er den fremste talsmann for ikke å endre på noen ting i vårt sjukehusvesen. Jeg tror det folk og pasienter er mest opptatt av, er å få gode tilbud av god kvalitet. La meg igjen nevne det eksemplet som jeg mener er meget alvorlig, og det er at en opererer tykktarmskreft ved 55 sjukehus i Norge. Slik kan vi ikke ha det. Og jeg kan nevne liknende eksempler på andre områder. Vi er nødt til å gjøre endringer av hensyn til kvaliteten for pasientene.

Så til representanten Dåvøy. Jeg må ikke tolkes dit hen at det er et generelt bilde at det er en blankofullmakt for noen til å ansette og noen har ansvar for budsjettet. Men vi har f.eks. sett at det i Helse Nord, som Stortinget er orientert om, for ikke lenge siden ble ansatt mange flere enn det var dekning for. Vi ser noe av det samme nå i Helse Sør-Øst. Det er klart at da er det grunn til å stramme grepet ytterligere, for det må være slik at de som ansetter, også har ansvar for økonomien. Så dette er bare ett eksempel på hvilke utfordringer vi står overfor, og hva vi jobber med akkurat nå.

Eirin Faldet hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.