Presidenten: Presidenten vil foreslå at debatten blir begrenset til 65 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Første taler er Erling Sande på vegne av saksordføreren for sakene nr. 1 og 2, Magnhild Eia.

Erling Sande (Sp) [10:02:35]: Frivilligmeldinga er eit sterkt og solid handslag til dei tusenvis av eldsjeler og deltakarar som er engasjerte i frivillige organisasjonar over heile landet.

Det er riktig òg frå denne talarstolen å rette ei stor takk til alle dei som på ulikt vis, og i ulike posisjonar, bidreg til det store mangfaldet og den enorme innsatsen som er så tydeleg beskrive i meldinga.

Med dei tiltaka som blir skisserte i meldinga, kombinert med etableringa av frivilligregisteret, har denne regjeringa gjeve frivillig verksemd ei forsterka og meir sjølvstendig plattform.

Senterpartiet gjekk ved stortingsvalet for to år sidan til val på kultur og frivillig arbeid som viktige saker for denne stortingsperioden. I regjeringserklæringa fekk partiet gjennomslag for at arbeidet med ein ny og heilskapleg frivilligpolitikk og betre rammer for frivillig sektor skulle gjevast prioritet i Regjeringa sitt arbeid. No leverer vi varene i ei melding som eg er viss på vil bety ein betre kvardag for frivillig arbeid og ikkje minst vere ei sterk godkjenning av det arbeidet som blir gjort i regi av frivillige lag og organisasjonar over heile landet.

Eg registrerer at denne meldinga er møtt med ein overveldande positiv respons frå sektoren sjølv. I møte med både enkeltorganisasjonar og samanslutningar som famnar fleire organisasjonar, t.d. Frivillighet Norge, blir det gjeve ros for meldinga. Det er difor underleg å registrere kommentarane og merknadene frå opposisjonspartia i innstillinga, som står i skarp kontrast til dei attendemeldingane og vurderingane som sektoren sjølv gjev til oss. Opposisjonen gjer i innstillinga ei fortolking av sjølve grunntanken i meldinga som eg meiner det ikkje finst belegg for, og som berre tener til å avspore debatten og tilsløre realitetane. Lat meg difor igjen understreke det prinsipielle fundamentet, nemleg organisasjonane sitt sjølvstende og eigenverd. Den statlege politikken skal leggje til rette for at aktivitet og engasjement i frivillig sektor blir styrkt.

Sal av vaflar og dugnadsinnsats byggjer fellesskap og har difor ein verdi utover det reint økonomiske. Men Senterpartiet ynskjer å gje alle landets frivillige større moglegheit til å bruke si tid og sitt engasjement på det dei i utgangspunktet har sagt ja til, nemleg det å skape aktivitet, og dermed mindre tid og krefter på å skaffe pengar i kassa. Gjennom frivilligmeldinga gjev Regjeringa eit solid og konkret handslag til dei tusenvis av eldsjeler og deltakarar som er engasjerte i frivillige organisasjonar over heile landet.

For Senterpartiet har det vore viktig å lytte til kva dei frivillige organisasjonane sjølve opplever som utfordringar. Det å avbyråkratisere samhandlinga mellom organisasjonane og offentlege styresmakter er høgt prioritert. Meldinga skisserer difor ein ny, heilskapleg frivilligpolitikk som vil frigjere tid – og dermed òg ressursar – til økt aktivitet og mindre papirarbeid i lag og foreiningar. Det skal t.d. gjerast ei systematisk kartlegging av kva krav til rapportering og informasjon som det offentlege i dag pålegg frivillige organisasjonar, og på den bakgrunn skal det kome eit framlegg om konkrete forenklingar. Her kviler det ei utfording både på offentleg forvaltning og organisasjonane sjølve til å identifisere rapportering og administrering som ikkje er naudsynt, og samstundes må ein syte for eit system som sikrar at offentlege midlar kjem dit dei skal.

Dette er eit av grepa som viser at Regjeringa ynskjer ein meir autonom frivillig sektor. Her meiner Senterpartiet at frivilligregisteret vil vere ein tenleg reiskap for å redusere behovet for rapportering m.m.

Frivillig verksemd skal stimulerast og utviklast – ikkje kvelast av byråkrati og dårleg økonomi. I Senterpartiet er vi opptekne av praktisk politikk og konkrete resultat. Gjennom å realisere tiltaka i frivilligmeldinga vil Senterpartiet fortsetje arbeidet med å betre rammevilkåra for frivillig arbeid – både nasjonalt og lokalt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:07:07]: Det er hyggeleg å ha representanten Erling Sande med i debatten til familie- og kulturkomiteen igjen.

I frivilligmeldinga blir mykje av det som skjer i frivillig sektor, beskrive veldig godt. Samtidig er det manglar, og vi hadde forventningar, når ein skulle ha ein heilskapleg gjennomgang.

Representanten Erling Sande sa at Regjeringa har levert varene. I ein merknad i innstillinga ser vi at det er fråverande i mandatet til det utvalet som skal gå gjennom meirverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet og frivillig sektor, å utgreie momskompensasjon, i den forstand at nullsats skal utgreiast, eventuelt ein redusert sats, og tenestemomsproblematikken. Det hadde mange venta. Her er det tydeleg at mange representantar frå Regjeringa har snakka med fleire tunger. Mange har hatt forventingar om at f.eks. nullsats skulle utgreiast. Men no har ein sagt klart frå at mandatet ikkje eingong gir lov til å utgreie dette. Kva er Senterpartiets svar på det?

Erling Sande (Sp) [10:08:16]: Eg må nok innrømme at Senterpartiet òg trudde at dette var noko av det som utvalet i utgangspunktet skulle utgreie. No får vi sjå kva utvalet kjem med, om dei omtaler desse spørsmåla. Det som iallfall er sikkert – vi kan jo ikkje gå inn og regulere arbeidet til eit slikt utval undervegs – er at dette kjem til å bli omtalt når denne saka kjem til politisk handsaming.

Olemic Thommessen (H) [10:09:00]: Når man går inn i frivillighetsmeldingen, ser man at den gir en fyldig beskrivelse av hvordan frivillig sektor på forskjellige områder kan bidra. Det dreier seg om bistand. Det dreier seg om integrering og mangfold. Det dreier seg om inkludering, demokratisk utvikling osv.

I det videre arbeidet – for det er jo det videre vi må se frem til, det er jo ikke så mange konklusjoner her – ser representanten Sande for seg at man skal stimulere disse oppgavene ytterligere, at man skal gå videre med dette arbeidet, og at det offentlige kan komme opp med målrettede midler for hvordan frivillig sektor kan ivareta disse temaene?

Erling Sande (Sp) [10:09:58]: Frivillig sektor er sjølvstendig. Staten skal ikkje bruke frivillig sektor til å nå politiske mål dersom ikkje frivillig sektor ynskjer det.

Eg oppfattar representanten Thommessen slik at han ikkje vil utelukke frivillig sektor frå dei ordningane staten har oppretta for å nå politiske mål. Samtidig trur eg vi er einige om at vi på sida av det skal sikre det frivillige arbeidet ei sjølvstendig plattform, slik at det kan utvikle seg utan å måtte gjere seg avhengig av statlege løyvingar som fordrar at ein oppfyller visse statlege mål.

Trine Skei Grande (V) [10:10:53]: I stortingsvalgkampen var jeg med i flere politiske debatter med senterpartifolk som var veldig engasjerte når det gjaldt frivillighetspolitikk. Det tror jeg dem på.

Noe av det man løftet fram som et stort problem, var byråkratiseringa innen frivillig sektor. Derfor har vi i opposisjonen vært ganske spente på hva Senterpartiet ville få til i regjering når det gjelder å få ned byråkratiet. Vi har ventet ganske lenge på denne meldinga. Vi har ventet så lenge at vi faktisk har begynt å bli litt utålmodige. Vi har tenkt at Senterpartiet sikkert har jobbet mye i Regjeringa for å få ned byråkratiet. I dag sier Erling Sande at det nå skal være en systematisk kartlegging av byråkratiet. Det man har fått til etter noen år i regjering, er at man skal få til en systematisk kartlegging, som sikkert kommer til å føre til mer byråkrati for organisasjonene der den systematiske kartlegginga skal skje. Er det på tide for Erling Sande å innrømme at han kanskje er litt skuffet over egen regjering?

Erling Sande (Sp) [10:11:56]: Dersom det var tilfellet, skulle eg gjerne ha innrømt det. Men det er ikkje tilfellet. Den gjennomgangen vi skal ha, skal nettopp føre til mindre byråkrati for frivillige organisasjonar. Det frivilligregisteret vi har oppretta, skal føre til mindre papirarbeid, mindre byråkrati for frivillige organisasjonar og meir tid for dei frivillige til å gjere nettopp det dei er med for, nemleg frivillig arbeid, jobbe med det dei er interesserte i, og det som dei brenn for.

Eg synest det er flott at Venstre er utolmodige etter at Regjeringa skal nå dei måla ho har sett seg. Ingenting er betre enn det. Eg ser fram til å høyre representanten Skei Grande sitt innlegg, der ho forhåpentlegvis kjem til å leggje vekt på det som eventuelt skjedde på frivilligområdet under den regjeringa som Venstre var ein del av i førre periode.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Espen Johnsen (A) [10:13:14]: Lat meg starte med eit sitat:

«Frivillighet Norge er svært glad for at Frivillighetsmeldingen er lagt fram. Meldingen inneholder en helhetlig og grundig gjennomgang av frivillig sektor og bærer preg av at regjeringen har lyttet til frivilligheten i arbeidet med meldingen.»

I arbeidet med frivilligmeldinga har vi hatt eit veldig godt samarbeid med store delar av frivillig sektor. Det har gitt ei god melding, med gode beskrivingar og tiltak – ei melding som anerkjenner den uvurderlege rolla frivillige lag og organisasjonar spelar, og ei melding med mange og gode tiltak for frivillig sektor. Meldinga er eit svar på behovet for ein ny og heilskapleg frivilligpolitikk, slik vi lovde i Soria Moria-erklæringa.

Sitatet innleiingsvis var frå Frivillighet Norge si høyringsutsegn til meldinga. Frivillighet Norge er eit samarbeidsforum for 150 små og store organisasjonar rundt omkring, med 2,8 millionar enkeltmedlemer over heile landet.

Dei forslaga vi har lagt fram, og som vi no skal vedta, er komne på bordet etter ønske og påverknad frå dei frivillige sjølve, frå Frivillighet Norge, frå idrettsrørsla, frå små og store frivillige lag og organisasjonar.

Derfor var det gledeleg og stimulerande, vil eg seie, å sitje på høyringar i komiteen og oppleve at store delar av frivillig sektor meinte at meldinga er nyttig og viktig for alle som i ei eller anna form driv med frivillig arbeid, og at tilbakemeldingane har vore ganske så samstemde. Det gjer oss trygge på at tiltaka er gode og verknadsfulle for dei det gjeld.

Gjennom meldinga anerkjenner vi det frivillige arbeidet, først og fremst eigenverdien, men også sektoren si store betydning for oss som samfunn. Frivillig sektor er ein kanal for engasjement og samfunnsdeltaking og har avgjerande betydning for livskvalitet, for fellesskap og for utvikling av eit levande sivilsamfunn. Derfor legg vi særleg vekt på sektoren sitt sjølvstende. Frivillig sektor skal utvikle seg på eigne vilkår, styrt av frivilligheita sjølv – fordi frivillig aktivitet først og fremst er viktig i seg sjølv og for den som engasjerer seg. Det gjev meining å delta, det blir opplevd som viktig og nyttig å engasjere seg for saker ein brenn for – ein blir både klokare og flinkare. Derfor er kanskje det aller viktigaste med ein stor og sterk frivillig sektor at mange får moglegheit til å delta i meiningsfylt aktivitet. I tillegg sørgjer frivilligheita for at vi når viktige samfunnsmål som frivilligheita skaper i seg sjølv, f.eks. demokrati og deltaking, men òg samfunnsmål som helse, bistand, omsorg, inkludering og mange fleire.

Noreg ligg heilt på topp samanlikna med andre land når det gjeld deltaking i frivillig verksemd. Det finst 115 000 lag og organisasjonar over heile landet, og til saman utgjer det, så langt ein greier å berekne, over 113 000 årsverk frivillig arbeid. I løpet av året er det nesten seks av ti som deltek i frivillig arbeid, og vi har dobbelt så mange medlemskap i Noreg som vi har innbyggjarar. Tal er i mange samanhengar lite viktig, men tala er i alle fall med og gjev eit innblikk i og eit inntrykk av ein stor og kraftfull sektor.

Arbeidarpartiet og regjeringspartia har lagt til grunn fire prinsipp for forslaga i meldinga: Vi vil betre rammevilkåra for frivillig sektor, vi vil auke ressursane til lokal aktivitet og lågterskelaktivitet, vi ønskjer å støtte opp om betre og styrkt innsats for inkludering og integrering, og vi ønskjer å bidra til meir kunnskap og forsking. Derfor foreslår vi å gje 1 milliard kr i kompensasjon for bortfall av automatinntekter i 2008 og 2009. Vi står ved den lovnaden som vi har gjeve til frivillig sektor. Vi foreslår å lempe på skattar og avgifter, slik at grensene for når ein må betale arbeidsgjevaravgift, blir utvida, at beløpsgrensa for fritak for lønnsoppgåveplikt og forskottstrekk blir heva, og at skattefrådraget for gåver til frivillige organisasjonar blir vidareført. Vi utvidar grensa for å betale arbeidsgjevaravgift med 50 pst. frå 2008 – frå 30 000 kr til 45 000 kr for kvar arbeidstakar og frå 300 000 kr til 450 000 kr pr. organisasjon. Grensa for fritak for lønnsoppgåve og forskottstrekk blir utvida til det dobbelte – frå 2 000 kr til 4 000 kr. Dette er tiltak som betrar rammevilkåra for frivillig verksemd – og det har dei bedt om – slik at det blir lettare å rekruttere og halde på gode leiarar, trenarar, dirigentar osv., og at meir av tida kan brukast på aktivitet, ikkje på rapportering og byråkrati.

Så vil vi auke ressursane til lokalaktivitet og lågterskeltilbod. Derfor innfører vi bl.a. ei ordning med «grasrotandel» på Norsk Tipping sine spel, slik at dei som spelar, kan velje å gje 5 pst. av innsatsen direkte til sitt lokale idrettslag, sitt kor, sitt Raudekrossen-lag. Vi meiner det vil stimulere aktiviteten og engasjementet lokalt, i det enkelte lokalsamfunnet, i den enkelte organsisjonen. Det vil heilt sikkert bety større inntekter for svært mange lag rundt omkring og gjere det lettare å drive.

Eg må seie at det er ganske oppsiktsvekkjande at ein samla opposisjon går imot ei ordning som – i alle fall så vidt eg kan sjå– ein meir eller mindre samla frivillig sektor har støtta. At ein samla opposisjon går imot ei desentralisering av spelemidlane, og at ein samla opposisjon går imot meir direkte lokal innverknad på tippeoverskottet, trur eg ikkje minst idretten og andre delar av frivillig sektor vil merke seg. For at endå fleire av dei som i dag ikkje er ein del av frivillig sektor, skal kunne bli det, treng vi fleire lågterskelmoglegheiter. Derfor skal vi også styrkje Frifond-ordninga og evaluere ho, vi skal kartleggje om det er mogleg og nødvendig å tilpasse statlege tilskott endå betre til nye organisasjonsstrukturar, og vi ønskjer oss forenklingar i forhold til bl.a. rapporteringskrav.

Ei tredje viktig utfordring er knytt til integrering og mangfald. Frivillige organisasjonar spelar ei viktig rolle for å fremme mangfald og inkludere og involvere ulike folk med ulik bakgrunn, og dei ønskjer å gjere meir av det. Vi ønskjer å hjelpe til, slik at frivillig sektor kan bli endå flinkare. Vi må auke bevisstheita, og vi må leggje forholda til rette. Derfor er eit av tiltaka å opprette ei eiga stilling under Frivillighet Norge som er øyremerkt til integreringsarbeid. Frivillighet Norge har ønskt det, vi støttar det, men eg ser at også på dette området er opposisjonen ueinig med oss.

Eit siste viktig område for oss er behovet for meir kunnskap om frivillig sektor. Frivillig sektor er i stadig endring. Derfor er det viktig – både for frivillig sektor sjølv og for myndigheitene – å ha oppdatert og god kunnskap, slik at dei utfordringane som ein kan komme til å stå overfor, kan løysast på ein best mogleg måte.

Frivillighet Norge har vore veldig oppteken av behovet for meir forsking og kunnskap. Vi er einige i det, og vi vil frå neste år setje i gang eit forskingsprosjekt over – i første omgang – ein treårsperiode, knytt til frivillig sektor. Vi har i budsjettet løyvd dei første pengane til arbeidet. Vi vil lære meir om sektoren og meir om betydninga frivillig verksemd spelar i vårt samfunn. Opplegget for prosjektet skal utformast saman med frivillig sektor.

Eg hadde trudd at det skulle vere stor oppslutning om desse prinsippa og tiltaka, ettersom frivillig sektor sjølv har vore så sentral i arbeidet med meldinga. Men når ein les innstillinga, får ein det bestemte inntrykket at opposisjonen faktisk er imot det Regjeringa seier og gjer. Det har eg i og for seg ingenting imot, men det opposisjonen med store ord og formuleringar kritiserer oss for, er dei same tiltaka som frivillige lag og organisasjonar har etterspurt. Vi har rett og slett høyrt på frivillig sektor. Opposisjonen sin kritikk av Regjeringa er derfor ein kritikk av frivillig sektor.

Det er sjølvsagt lov for opposisjonen å vere ueinig med frivillig sektor òg, men då kunne ein kanskje vente at det kom fram andre tiltak, ei anna innretning og ein annan politikk. Det ser eg ikkje. Dei kjem med diverse påstandar, men det er ingen samanhengande prinsipiell eller annan politikk å sjå. Dermed er det kanskje slik at det er ueinigheit for ueinigheita si skuld som er det aller viktigaste. Vi ser rett nok at Kristeleg Folkeparti vil ha ei «green card»-ordning, som vil påleggje frivillig sektor å sikre fritidstilbod til alle i grunnskulealder. Spør ein meg, tenderer det i alle fall til å kunne kallast eit instrumentelt grep – bidreg til ein meir autonom frivillig sektor gjer det i alle fall ikkje.

Eg ser at opposisjonen meiner det nettopp er den instrumentelle tilnærminga som er problemet. Samtidig tek dei til orde for at ein frå statleg side bør få på plass ei eiga tilskottsordning for funksjonshemma sine lokalorganisasjonar. Vel, eg støttar at funksjonshemma sine lokalorganisasjonar skal ha gode vilkår, men også dette vil vere ei styring av frivillig sektor – med ei eiga statleg tilskottsordning med klart definerte kriterium, utanom dei ordningane vi har i dag.

Vidare er opposisjonen imot at vi skal bruke statlege pengar på å styrkje arbeidet med inkludering og involvering av barn og unge med innvandrarbakgrunn. Samtidig ser eg at dei i innstillinga deler bekymringa over at det er færre barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn som deltek i frivillige aktivitetar. Det er altså ikkje samanheng mellom det opposisjonen kritiserer, og dei forslaga – eller mangel på forslag – som kjem fram.

Det gjekk mange år med borgarleg regjering utan at det kom noka frivilligmelding. Vi har brukt dei to åra vi har styrt, til å jobbe saman med frivillig sektor. Difor er eg glad for at det i tillegg til regjeringspartia her i salen er stor støtte til den meldinga vi no behandlar, utanfor denne salen. Eg meiner at dei tiltaka som er foreslått, vil vere med og gjere det lettare for frivillige lag og organisasjonar, meir meiningsfylt, og at endå fleire vil kunne delta i frivillig arbeid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:23:02]: Det var morsomt å være på høring, sier representanten Johnsen. Jeg er ikke helt sikker på om vi har vært på samme høring i forbindelse med frivillighetsmeldingen. Vi hørte om store frivillige organisasjoner som må drifte på opparbeidede fond. For eksempel selskaper som Redningsselskapet må bruke av fondene sine til vanlig drift. Vi greier oss for øvrig ikke uten Redningsselskapet i Norge, så er ikke det litt pussig?

Så ble det også sagt på høringen at de har gitt oss tankerom – tankerom, men ikke handlerom. Mener representanten Johnsen at de frivillige lag og organisasjoner nå har fått handlerom?

Espen Johnsen (A) [10:23:54]: Med den meldinga og dei tiltaka som er lagde fram, som vi følgjer opp, og dei tiltaka som både har kome i budsjettet, og som skal kome vidare i tida framover, vil det bli lettare for frivillige lag og organisasjonar enn det har vore fram til no, rett og slett fordi vi gir lette på skatte- og avgiftssida som er bra for frivilligheita, og i motsetning til Framstegspartiet støttar vi innføring av ein «grasrotandel», som vil gjere inntektene for frivillige lag og organisasjonar lokalt større. Så der Framstegspartiet vel å gå imot det som vil tene frivilligheita, vel vi å støtte opp under det som vil tene frivilligheita.

Difor trur eg at framtida vil vise oss at dei bekymringane som mange frivillige lag og organisasjonar i dag har slite med, og som dei beskreiv på ein god måte, vil bli mindre i tida framover. Det er heile hensikta med meldinga og med dei tiltaka vi foreslår, at det skal bli lettare for frivillige lag og organisasjonar landet over å drive sitt viktige arbeid. Tiltaka som ligg her, er eit bidrag til det, og eg er sikker på at dei kjem til å vere verknadsfulle. Elles hadde det ikkje vore så stor oppslutning som det har vore blant frivillige organisasjonar.

Olemic Thommessen (H) [10:25:09]: Det var en ting som representanten Johnsen sa i innlegget sitt, som fikk meg til å ta denne replikken. Han sa at tilskuddsordningene – og jeg tror jeg siterer nokså riktig – skal bedre tilpasses organisasjonsstrukturene innenfor det frivillige. Jeg lurer på om representanten Johnsen kunne utdype det litt?

Espen Johnsen (A) [10:25:35]: Det er slik at frivillig verksemd er i stadig endring. Organisasjonane endrar seg, og måten folk engasjerer seg på, endrar seg. Difor er det òg i nokre tilfelle nødvendig å sjå på om dei verkemidla som det offentlege har for å støtte opp om frivillig aktivitet, er godt nok tilpassa den forma, den strukturen, det engasjementet som folk i frivillige lag og organisasjonar uttrykkjer. Difor ønskjer vi at meir av dei offentlege midlane skal kome gjennom f.eks. driftsstøtte i staden for prosjektstøtte. Det vil vere eit viktig tiltak for at aktiviteten skal føregå på organisasjonane sine premissar. Kanskje vil det òg vere slik at store organisasjonar veks fram i dag i ei form som gjer at dei ikkje vil kunne hente offentleg hjelp til aktiviteten sin, men fortener det. Difor er det behov for å ha ein gjennomgang nettopp av korleis tilskotsordningane er innretta slik at dei treffer best, og at flest mogleg kan få uttrykkje seg gjennom sitt frivillige virke.

Trine Skei Grande (V) [10:26:52]: Jeg bor i Gamlebyen i Oslo. Det betyr at jeg heier på Vålerenga og er medlem av Klanen, selvfølgelig. Det har jeg vært veldig lenge. Jeg tror at Vålerenga nok kan få en del penger gjennom grasrotandelen.

Representanten Johnsen representerer Oppland, og han har ikke hørt noen organisasjoner som har vært kritiske til grasrotandelen. Da kan han ikke lytte spesielt godt når han er hjemme. Tror representanten Johnsen at de små organisasjonene klarer å markedsføre seg overfor de store når det gjelder fordelingen av grasrotandelen? Sånn som vi har forstått det, blir det ikke noe mer penger til frivilligheten av grasrotandelen. Man tar bare en prosentandel av de pengene som allerede er der. Tror representanten Johnsen da at det er bra for organisasjonene i hans valgdistrikt at man får innført grasrotandelen? Tror han 4H i Oppland kommer til å få store overføringer med en sånn greie?

Espen Johnsen (A) [10:27:55]: Svaret er ja. Eg meiner det. Eg meiner at det kanskje først og fremst er ei ordning som vil verke for dei små organisasjonane. Det er dei små 4H-laga, dei små idrettslaga og dei små frivillige organisasjonane ute i Distrikts-Noreg som flest lettast identifiserer seg med. Eg veit veldig godt kor eg skal bruke mine 5 pst. Eg veit kor foreldra mine kjem til å bruke sine 5 pst. Og eg veit at det er veldig mange foreldre og besteforeldre og andre folk rundt omkring i lokalsamfunnet som har eit forhold til idrettslaget sitt eller 4H-laget sitt eller kva slags lag det måtte vere. Difor er dei eg er minst bekymra for, dei lokale.

Det eg gleder meg mest over ved heile ordninga, er at vi kjem til å styrkje nettopp distriktslaga ute i landet. Og eg trur det kjem til å bli meir inntekter. I dag spelar eg ingenting, men eg kjem til å sende inn ein lottokupong i ny og ne, fordi eg veit at 5 pst. av lottoinnsatsen min kjem til å gå til Vestre Slidre idrettslag, og det er bra.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:29:38]: Endelig fikk Stortinget en melding om frivillighet. Siden flere saker tidligere allerede har vært behandlet, som f.eks. etablering av frivillighetsregister og reguleringen av lotterivirksomheten, uten at det er sett i sammenheng med denne meldingen, er det ikke fritt for at jeg synes den halter litt.

Fremskrittspartiet har alltid kjempet for frivillige lag og organisasjoner. Det var for det frivilliges framtidige liv at vi kjempet mot endringen av lotteriloven. Vi er nemlig overbevist om at uten det frivillige Norge stopper landet. De frivillige lag og organisasjoner tar ansvar for en rekke oppgaver som enten ville forblitt ugjort, eller som det offentlige måtte ha gjort. Dessuten er det vel heller ikke tvil om at for hver krone de frivillige lag og organisasjoner bruker, får samfunnet tifold igjen.

Frivillig sektor bidrar innenfor en rekke velferdsområder og bidrar til mangfold, som gjør Norge til et rikere land. I den senere tid har også det frivillige Norge blitt en politisk røst, og det er bra. Jeg tenker her f.eks. på NGOU-en om enslige asylsøkerbarn, som var den første i sitt slag i Norge, og som var et imponerende stykke arbeid. I tillegg blir de aller fleste saker sendt på høring til ulike lag og organisasjoner, slik at man også får kjennskap til deres synspunkter.

Frivilligheten skal være fri, og den skal være villig. Det betyr at staten ikke skal legge for store føringer på hvordan lag og organisasjoner skal drives. Men for at det skal fungere, må rammebetingelsene for lag og organisasjoner være forutsigbare.

Fremskrittspartiet står sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om det aller meste i forbindelse med denne meldingen, både når det gjelder kritiske vurderinger av den statlige kontroll og styring med frivillige lag og organisasjoner, forslag om moms, arveavgift og en helhetlig gjennomgang av spillpolitikken.

Men på ett punkt skiller Fremskrittspartiet seg fra resten. Det er når det gjelder statlige bidrag til de frivillige lag og organisasjoner. Vi var som kjent imot å innføre automatmonopol for Norsk Tipping. Grunnen var at vi så at dette ville få store konsekvenser for finansieringen av det frivillige Norge, noe som vi selvsagt får rett i. Neste år er et unntaksår, og Regjeringen har sendt et forslag om at statsråden skal fordele 150 mill. kr til utvalgte frivillige lag og organisasjoner. Jeg er glad for alle midler som går til de frivillige lag og organisasjoner, men når det blir så politisk styrt at statsråden skal velge ut hvilke organisasjoner som skal få penger, blir det uhørt. Hva med de hundretusener av idealister og engasjerte mennesker landet rundt som mister de pengene de hadde, som har lagt all sin fritid ned i dugnad og et levende lokalengasjement? De er neppe blant de utvalgte hos statsråden. De må tilbake til fortidens vaffelsteking, loppemarked og andre ting å tjene penger på for å kunne tilby våre barn og ungdommer et godt og verdifullt fritidstilbud, og for å gi våre gamle, våre ensomme og våre syke et lys i tilværelsen. Er det mening i sånt da? Vi er verdens rikeste land, og så kan vi ikke engang ta oss råd til å sikre at frivillig sektor skal overleve! Det hjelper ikke med 17. mai-taler og ønsker om god jul og godt nyttår hvis realiteten er at Regjeringen og Stortinget ikke bedrer forholdene for frivillig sektor.

På høringen sa en av organisasjonene at frivillighetsmeldingen har gitt oss tankerom, men ikke handlingsrom. Hva hadde vært nødvendig for å få handlingsrom, spør jeg meg? Jo, høyere beløpstak ved gaver til frivillige lag og organisasjoner, forutsigbar grunnstøtte – som det var mulig å forholde seg til, og ikke bare en prosent av et tall, hvis det overhodet finnes et slikt tall – full momskompensasjon, fritak for arveavgift på testamenterte gaver, alle som ønsker det, burde kunne stå i frivillighetsregisteret, og sist, men ikke minst, redusere skjema- og søknadsveldet.

Dette er bare noen av de virkemidlene som hadde gitt frivilligheten større handlingsrom. Dette var noe konkret, og dette burde vært med i frivillighetsmeldingen.

Jeg er redd forholdene for frivillig sektor resulterer i færre ildsjeler, mindre entusiasme, og sakte vil man se at færre rekrutteres til frivillig arbeid. Da er det barn og unge og de svakeste av oss som vil tape. Det har ikke Norge råd til.

Frivillige lag og organisasjoner har vært egenfinansiert gjennom en årrekke. Det at staten nå skal gi mindre i grunnstøtte, og at lag og organisasjoner må søke prosjektstøtte i større grad enn tidligere, bidrar til en politisk overstyring også her. Ikke bare må lag og organisasjoner søke om prosjektstøtte, det blir også lagt sterke føringer på hvordan disse midlene skal brukes fra statens side. Det er viktig for Fremskrittspartiet, og jeg antar at de andre opposisjonspartene er med meg, at organisasjonene skal få drive med det de kan, det de ble opprettet for, enten det er barn og ungdom, kultur eller idrett, helse eller velferd, og ikke må bruke tiden sin på skjemaveldet og å søke på prosjekter som det slett ikke engang er sikkert at de får støtte til.

For noen vil kanskje dette være kjent:

• åpne for enklere regelverk når det gjelder skatt, moms og arbeidsgiveravgift

• respektere organisasjonenes egenart ved å redusere bruk av prosjektmidler

• utrede varige ordninger for momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Disse tre punktene kommer fra Soria Moria-erklæringen, for dem som ikke visste det. Det som bekymrer meg, er at her hadde Regjeringen hatt en gyllen mulighet til faktisk å oppfylle sine løfter, men hva skjer? Fremdeles er det prosjektstøtte, fremdeles ingen avklaring om momskompensasjon, og vi kan vel her si, som representanten Molvær Grimstad var inne på, at halvparten av det frivillige Norge føler seg vel litt lurt i og med at man trodde at dette momsutvalget også skulle se på momskompensasjon for frivillige lag og organisasjoner. Det er heller ingen økning på beløpstaket for gaver til frivillige organisasjoner.

Fremskrittspartiet er ikke veldig imponert over det stykke arbeid som Regjeringen har lagt ned i denne meldingen. Det er fremdeles mange fagre ord og løfter og lite konkrete tiltak. For dem som driver med frivillighet, er det ikke så viktig hvilke ord som står i meldinger, eller hvilke ord som uttales her i dag, for den saks skyld. Det som er viktig, er hva vi faktisk gjør, slik at de gis en mulighet til å fortsette sitt gode arbeid.

Dermed tar jeg opp de forslagene som vi har.

Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har tatt opp de forslag hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Gunn Karin Gjul (A) [10:37:42]: Jeg må si som jeg har sagt mange ganger tidligere: Når jeg hører Fremskrittspartiets presentasjon av sin kulturpolitikk, synes jeg den framstår som ganske forvirrende. Ikke minst gjelder det spillpolitikken deres. De var en av initiativtakerne til endring av tippenøkkelen, som bidrog til at frivilligheten har fått mer penger – ære være Fremskrittspartiet for det.

Men så i neste runde gjør de alt de kan for å bidra til at det kommer minst mulig penger i potten til å distribuere gjennom tippenøkkelen. De gjør det ved at de sammen med resten av opposisjonen går mot forslaget om grasrotandel, noe som åpenbart ville bidratt til mer penger i potten. Det andre de gjør, og som er enda mer alvorlig, er at de åpner kommisjonærnettverket for internasjonale spillselskaper, noe som vil uthule hele Norsk Tipping og muligheten for å skaffe masse penger til frivillige organisasjoner i Norge. Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er: Synes de det er bedre at pengene fra norske spill går i lommene til den internasjonale storkapitalen enn at de tilkommer Fotballforbundet, Håndballforbundet, Røde Kors og alle de lag og organisasjonene i Norge som åpenbart har mye større behov for pengene enn de internasjonale selskapene?

Karin S. Woldseth (FrP) [10:39:03]: For det første: Hvis Arbeiderpartiet hadde stemt med oss den gangen man innførte automatmonopol, hadde vi i hvert fall sikret pengene til frivillige lag og organisasjoner.

Når det gjelder det at vi åpner for utenlandske selskaper, er ikke det verre enn at man kan innføre en konsesjon, en lisens, slik som det er gjort i England, Tyskland og i mange andre land, hvor en andel av det utenlandske selskaper får inn fra Norge, går til veldedige formål. Her gjelder det bare å se litt videre på det og ikke tro at Norsk Tipping er det eneste rette for Norge, og at det kun er de som kan fordele midler til gode formål. Det er faktisk ikke slik.

Erling Sande (Sp) [10:40:04]: Karin S. Woldseth frå Framstegspartiet skisserte i sitt innlegg reaksjonar på ei melding frå Regjeringa som er heilt motsett av det vi høyrer frå dei frivillige organisasjonane, også det vi høyrde då vi hadde dei frivillige organisasjonane på høyring her i Stortinget. Då var gjenklangen at dette var eit godt utgangspunkt for det frivillige arbeidet vidare. Dette var ei god melding, og ikkje minst var dette ei viktig melding for frivillig sektor. Eg har lyst til å spørje representanten Woldseth: Kva er det som får ho til å tru at dei frivillige organisasjonane eigentleg meiner noko heilt anna enn det dei gjev uttrykk for når dei møter på høyring i Stortinget?

Karin S. Woldseth (FrP) [10:40:51]: Det gjør de ikke, og det som de frivillige lag og organisasjoner sa, var at dette var et godt utgangspunkt. Men jeg tror at både Regjeringen og regjeringspartiene har skapt en utrolig forventning. Frivillighetsmeldingen er fin den, men den har veldig lite konkret i seg som gir noen forutsigbare rammebetingelser som de frivillige lag og organisasjoner kan forholde seg til. Det tror jeg er den største utfordringen. Det er mange vakre ord. Det er mye status quo, men det er lite konkret om hva spesielt de små frivillige lag og organisasjoner kan vente seg i årene som kommer, og særlig etter 2009.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Olemic Thommessen (H) [10:42:13]: De frivillige organisasjonene i Norge representerer grunnleggende verdier i vårt samfunn. Fellesskapsfølelse og solidaritet er nært knyttet til det vi forbinder med dugnadsånd og fellesskapsarenaer der vi møtes i frivillig arbeid.

De frivillige organisasjonene er tuftet på enkeltmennesker som finner sammen i felles interesser, og som gjennom personlig innsats skaper arenaer for utfoldelse, ikke bare for seg selv, men også bidrar til at andre får muligheter til å delta i aktivitet. Det er en dimensjon som er viktig å ha med seg. De frivillige organisasjonene utgjør ryggraden i det sivile samfunn og kan gjennom det være en motvekt til og et korrektiv til staten som maktfaktor. Ikke minst i vårt land har vi sett hvordan store folkelige organisasjoner bidrar til motkulturer, også i forhold til politisk arbeid. Vi har målrørsla som eksempel på det, og kanskje Nei til EU også er et eksempel på det.

I denne sammenheng står de frivillige organisasjonenes evne til kritikk og uavhengig samfunnsengasjement sentralt. Det sivile samfunn er ikke bare en ufarlig sfære av fritidssysler. Det sivile samfunn utgjøres også av grunnleggende verdier som handler om befolkningens evne og vilje til å mobilisere når det gjelder ting de synes er viktige, uavhengig av statlig eller offentlig lederskap.

Frivilligheten er også bidragsyter til viktige samfunnsmessige oppgaver. Ikke minst gjelder dette innenfor det humanitære området, der vi vet at det utføres svært viktige og sentrale oppgaver av store organisasjoner. Det ligger i sakens natur at frivilligheten fremstår som et bredt felt – mange forskjellige interesser, stor forskjell på organisasjonene, fra de store profesjonelle, nærmest bedrifter, til små sammenslutninger med bare noen få medlemmer.

En samlet opposisjon fremmet i juni 2006 et forslag om å utarbeide en frivillighetsmelding. I dette forslaget, som vi også behandler nå, pekte vi på 13 forskjellige saksområder vi mente det ville være nyttig å få utredet. Det politiske hovedgrepet, kursen, som Espen Johnsen lurte på hvor var hen, kan han se der. Den lå nemlig i ønsket om tiltak av generell, overordnet karakter.

Vi konstaterer at mange av disse problemstillingene dessverre kun er overfladisk behandlet eller ikke behandlet i det hele tatt i den foreliggende meldingen. I denne sammenheng er det skuffende at vi ikke er kommet lenger f.eks. når det gjelder spørsmålet om mva.-regelverket. Vi hadde også ventet at de lovene det hastet slik med å få vedtatt i vår, lov om innsamlingsaksjoner og lov om frivillighetsregisteret, ville blitt mer utfyllende satt i sammenheng. Ikke minst dreier dette seg om frivillighetsregisteret. Dette registeret har muligheter i seg til å bli et meget godt redskap i møte mellom frivilligheten og offentlig sektor. Det fordrer imidlertid at det utformes på en måte som skaper en oppslutning som også omfatter de små organisasjonene. Da må disse oppleve frivillighetsregisteret som et tjenlig verktøy, og offentlige myndigheter må gjennom aktiv tilpasning gi muligheter for rasjonalisering. I så henseende lå det mangler i den saken som ble behandlet i Stortinget før sommeren, og vi hadde gjerne sett en bedre oppfølging på det nå. Dette tatt i betraktning kan vi dessverre ikke si at vi har fått den helhetlige fremstillingen som vi hadde håpet på.

Høyre og de andre opposisjonspartienes frivillighetspolitikk bygger på en sterk vektlegging av det sivile samfunns selvstendige stilling. For Høyre er dette en kvalitet i seg selv. Det sivile samfunns kraft og evne til kritikk og mobilisering er en fellesskapsverdi som ligger i naturlig forlengelse av Høyres vektlegging av det personlige ansvar. Vår politikk på området vil derfor være preget av ønsket om generelle tilnærminger og tilpasninger som bidrar positivt til den frivillige virksomheten, uten at offentlige midler legges ut som et agn for spesielle aktiviteter eller virksomheter. Dette opplever vi er ganske grunnleggende forskjellig fra regjeringspartiene, noe man først og fremst ser gjennom den tilnærmingen meldingen har. Meldingens struktur er kapittel for kapittel en systematisk gjennomgang av en rekke politiske målsettinger med derpå følgende analyse av hvordan det frivillige organisasjonsliv kan bidra til å oppfylle Regjeringens prosjekt. Den naturlige oppfølging av dette vil være en målrettet bevilgningspolitikk som tilgodeser gitte aktiviteter. Vi ser også tydelige tegn på dette i enkelte konkrete forslag, eksempelvis ved videreføring av Frifond-ordningen, der man skal gjøre tilpasninger som prefererer integrerende virksomhet. Det er et i og for seg prisverdig formål, men samtidig en klar instrumentell tilnærming, som slik sett også rimer godt med Regjeringens øvrige kulturpolitikk.

Regjeringens utgangspunkt fører oss rett inn i et av de vanskelige områdene i forholdet mellom frivillighet og velferdsstatens virksomhet. Særlig på det humanitære området har frivilligheten gått foran med tiltak som etter hvert er innarbeidet som offentlige oppgaver, f.eks. sykehus og sjøredningstjeneste. Stort sett har det blitt utviklet et godt og konstruktivt samarbeid mellom organisasjonene og de offentlige aktørene som er involvert. Imidlertid har flere av disse oppgavene etter hvert blitt tatt inn i folks bevissthet som offentlige kjerneoppgaver. I mange tilfeller betyr det at det offentlige bygger ut tilsvarende virksomhet, og at man i mange tilfeller kommer i et konkurranseforhold. Fra SVs side har man lenge hatt et standpunkt om at staten burde overta en del av disse virksomhetene, eksempelvis Redningsselskapet og deres oppgaver.

Høyre mener det er svært viktig at man opprettholder det private engasjementet den frivillige innsatsen betyr. For det første bidrar organisasjonene på en måte det ikke uten videre er gitt at staten kan. Men viktigere er det at dette engasjementet åpenbart betyr noe for den generelle solidariteten i vårt samfunn. En velutviklet velferdsstat gir heldigvis gode støtteordninger gjennom livet, men baksiden av denne medaljen er at vi fort kan komme dit at vi fraskriver oss ansvar i trygg forvissing om at det offentlige tar det for oss. Her representerer frivilligheten en motkraft vi alle er tjent med skal holdes levende. Her møter vi en annen ideologisk betinget barriere, nemlig der private organisasjoner driver virksomhet i konkurranse med offentlige på områder der dagens regjering på prinsipielt grunnlag foretrekker de offentlige. Eksempelvis ser vi dette innenfor barnevernet og rehabilitering. Riktignok ser vi at Regjeringen modifiserer seg i den forstand at man fra det hold skiller mellom kommersiell og ideell virksomhet. Imidlertid er det selv med dette utgangspunktet i mange tilfeller langt igjen før ideell og offentlig virksomhet konkurrerer på like vilkår.

Regjeringens tilnærming fører oss inn på en vei der organisasjonene i stadig sterkere grad vil være avhengig av et nært forhold til staten. Støtteordninger og virkemidler er rettet inn mot de enkelte felt og oppgaver som vil skape et avhengighetsforhold det kan bli krevende å balansere. De frivillige organisasjonenes stadig sterkere orientering mot offentlige myndigheter avspeiles også i den utviklingen vi har sett når det gjelder samarbeid organisasjonene imellom. Etter mer eller mindre mildt press fra statens side har de frivillige organisasjonene strukturert seg i pyramidale organisasjoner med nasjonale ledd, som har i oppgave å ivareta kommunikasjon med departement og storting. Jeg understreker at denne organiseringen i utgangspunktet ikke nødvendigvis er negativ, men vi ser jo at dette skaper en god mulighet til å øve statlig innflytelse overfor organisasjonene. Høyre har særlig merket seg at man nå har lagt inn den øverste sten i pyramiden, Frivillighet Norge. Vi har merket oss at denne organisasjonen har fått særskilt behandling i visse sammenhenger i forbindelse med høringer, og vi har merket oss at Regjeringen i statsbudsjettet bidrar med en egen stilling i Frivillighet Norge der man skal jobbe med å implementere integreringsdimensjonen og dermed Regjeringens prestisjeprosjekt nr. 1, Mangfoldsåret.

Frivillighetsmeldingens første kapittel understreker betydningen av frivillighetens selvstendighet. Skal selvstendigheten, altså autonomien i det frivillige, være noe mer enn en festformulering, må også politikken på området balanseres slik at man ikke gjennom gode hensikter og formål lar dette gli ut. Høyre vil derfor fortsette å etterspørre generelle virkemidler og en politikk der båndene mellom politiske mål og frivillig virksomhet ikke blir vevet sammen, slik at frivilligheten setter nesen etter de politiske målene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Magnar Lund Bergo (SV) [10:51:22]: Jeg merker meg at Høyre og Venstre i innstillingen har gått ett skritt fram, men tar to skritt tilbake i forbindelse med viljen til å regulere pengespill. Jeg ser at de er skeptiske til den høringen som nå pågår, i forbindelse med at man skal kunne kontrollere overføringer av penger og gevinster på nett, at det blir vurdert å gjøre spill som ikke er godkjent, ulovlig i Norge.

Jeg er selvfølgelig klar over at et slikt tiltak ikke vil hindre alt spill på nett. Målet er heller å heve terskelen for spill på nett, da vi fra SVs side mener at det er en uheldig virksomhet. Jeg hadde inntrykk av at Høyre også mente det. Så ser vi at Høyre i stedet ønsker å gå inn for andre typer restriksjoner.

Det har vært sagt at tiltakene ikke vil virke, men da finner jeg det merkelig at de internasjonale spillselskapene, som har sagt at de ikke vil virke, nå bruker millioner på annonser i norske aviser for å hindre at dette blir vedtatt. Finner Thommessen det merkelig at de selskapene som selv sier at dette ikke kommer til å virke, er villige til å bruke millioner for å hindre at det blir vedtatt?

Olemic Thommessen (H) [10:52:39]: Nå har ikke jeg akkurat fulgt med på hva de selskapene sier, men jeg kan jo i denne sammenheng kommentere at vår holdning til dette spørsmålet ikke er preget av at det er noen stor entusiasme for at internasjonale nettoperatører skal suge ut penger av det norske markedet. Spørsmålet er bare hva slags resept man legger opp til. Her har vi konstatert at det finnes ganske mange innfallsvinkler på det. Vi støtter oss i betydelig grad til teknologinemndens betraktninger rundt dette spørsmålet. Hvis representanten Lund Bergo leser merknadene, vil han se at vi også ønsker at det skal være rom for en meny av virkemidler for å motvirke spill på nettet.

Jorodd Asphjell (A) [10:53:50]: Vi har i dag fått lagt fram en storingsmelding om frivillighet som skal bidra til større engasjement og en enklere hverdag for alle dem som legger ned flere tusen timer i året.

Vi ser at lavere skatter og avgifter er en av bitene, knyttet til arbeidsgiveravgift, vi ser dette med hevelse av beløpsgrenser og fritak for lønnsoppgaveplikt. Vi ser at skattefradrag for bidrag til frivillige organisasjoner videreføres. Vi ser at frivillighetsregisteret blir positivt mottatt ute i klubber og kretser, og vi ser at enkelte konkluderer med hva momsutvalget har fattet vedtak om. Men de skal ha sitt siste møte i februar – og jeg tror at det vil være positivt.

Men så ser jeg at når det gjelder grasrotandelen, som både Norges Idrettsforbund, Frivillighet Norge, Røde Kors og Kreftforeningen er veldig positive til, og som skal bidra til en positiv markedsføring av alle lokaler klubber, lag og foreninger, stiller Høyre seg på tvers av alle dem som støtter denne meldingen. Hvorfor det?

Olemic Thommessen (H) [10:54:57]: Først vil jeg ønske Regjeringen velkommen etter når det gjelder det som ble nevnt om skatter og avgifter – vi ønsker oss enda romsligere rom rundt det. Det er nettopp en type eksempel på generelle forbedringer som jeg tror er en god innfallsvinkel til hele frivilligheten.

Når det gjelder grasrotandelen, er det et spørsmål om hvordan denne vil fungere. Det vet vi ikke så mye om ennå. Men det vi vet, er at det antakelig vil bli stor konkurranse de store organisasjonene imellom for å skaffe seg denne grasrotandelen, altså en tøff form for markedsføring. Jeg tror i den sammenheng at de små organisasjonene vil komme til å falle gjennom. Jeg merker meg at alle de organisasjonene som representanten her nevner, er eksempler på store organisasjoner som har stor kredibilitet og stor offentlig oppmerksomhet. De klarer seg nok i en slik sammenheng. Små organisasjoner vil falle gjennom. Og de 5 pst.-ene vi snakker om, vil bli svært, svært lite i forhold til de utgiftene de vil ha med å skulle hevde seg i markedsføringssammenheng.

Erling Sande (Sp) [10:56:14]: Eit kort spørsmål også frå meg. Høgre er jo eit parti som held den individuelle fridomen høgt, altså mennesket si moglegheit til å påverke eigen kvardag. Den grasrotdelen som Regjeringa har foreslått i meldinga, er jo ei moglegheit for meg når eg tippar, til å øyremerkje ein liten del av den summen eg set inn, til mitt lokale lag eller ein organisasjon. Kvifor vil Høgre fråta tipparane denne moglegheita til å lyfte fram sitt eige lag og si eiga foreining gjennom tippinga si?

Olemic Thommessen (H) [10:56:51]: Det er nok ikke først og fremst tipperne vi tenker på i denne sammenhengen. Jeg vet ikke hvor mye representanten Sande tipper for, om han er en stor spiller, men han kunne jo begynne å reflektere over, hvis han har et lokalt lag – et ungdomslag et eller annet sted i Sogn som han har tenkt å esle sine 5 pst. av det han tipper for, gjennom året – hvor mye penger det vil representere for det laget.

Det vi ikke har fått svar på, er om det laget i det hele tatt vil få den muligheten, for det er jo spørsmål om hvordan en slik grasrotandel skal organiseres. Vi har ikke fått noen gode svar på at det vil bli rom for de små organisasjonene, og da snakker vi om helt små lag og foreninger. Skal de registrere seg i frivillighetsregisteret? Vi har ikke fått svar på hva det vil bety av merarbeid og byråkrati – om det i det hele tatt blir rom for dem der.

For det andre har vi ikke fått svar på hvordan grasrotandelen skal formidles ut til disse organisasjonene. For det tredje snakker vi om små penger, og for det fjerde snakker vi om at disse må i gang med en stor markedsføring i konkurranse med store, tunge og profesjonelle aktører.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Magnar Lund Bergo (SV) [10:58:17]: I noen sammenhenger kan det gis inntrykk av at det står dårlig til med frivilligheten i Norge, at det var mye bedre før, at det var flere som deltok, og at dugnadsånden var større. Ja, samfunnet har endret seg, og det er mange aktører som nå slåss om vår oppmerksomhet. Men det er godt å konstatere at frivilligheten består og muligens er større og mer aktiv enn det vi forestiller oss i hverdagen.

I internasjonal sammenheng er Norge landet som utmerker seg med ekstrem høy deltakelse i lag, foreninger og frivillighet av alle slag. Det er kanskje ikke rart at ordet «dugnad» for et par år siden i Nitimen ble kåret til det norskeste ordet.

Meldingen som foreligger, gir en helhetlig og grundig gjennomgang av frivillig virksomhet i Norge, og den setter på denne måten betydningen av frivillig virksomhet inn i et samfunnsperspektiv. Meldingen understreker både den historiske betydningen av frivillig sektor og hvilken betydning frivillig virksomhet fortsatt spiller i utviklingen av det sivile samfunn.

I Soria Moria-erklæringen slo vi fast at det skulle utarbeides en ny og helhetlig frivillighetspolitikk, slik at det frivillige Norge kunne få mer forutsigbare rammebetingelser. Frivillig sektor bidrar med store verdier i samfunnet i form av 113 500 frivillige årsverk og en omsetning på 61 milliarder kr. Sektoren sysselsetter ca. 69 000 ansatte. Regjeringspartiene har bl.a. gjennom denne meldingen ønsket å anerkjenne frivillig sektor som en egen samfunnssektor.

Regjeringen vil bl.a. gjennom denne meldingen sikre frivillighetens uavhengighet, legge til rette for at alle kan delta i frivillig arbeid, sørge for bedre virke for frivillig arbeid lokalt, øke kunnskapen og oppmerksomheten om frivillighetens rolle og betydning for samfunnet og samordne og utvikle statlig frivillighetspolitikk.

Stortingsmeldingen formidler et bilde av en vital frivillighet som gjennomgår endringer, og hvor oppslutningen om organisasjonene er stigende. Den lokale frivilligheten står generelt sterkt, og frivillig sektor yter store bidrag til samfunnet, både gjennom tjenesteproduksjon og omfattende frivillig innsats. Frivillig sektors aller viktigste verdi er imidlertid ikke kvantifiserbar. Denne viktigste verdien ligger i organisasjonenes bidrag til menneskers livskvalitet gjennom medvirkning til gode møteplasser, inkludering, gode oppvekst- og nærmiljøer, opplæring, meningsdannelse samt demokratibygging.

Frivilligheten i Norge har også en lang og viktig tradisjon som pioner innen ulike felt, bl.a. som følge av sin nære kontakt med befolkningen lokalt. Den anerkjennelse av frivilligheten som en egen samfunnssektor som vi nå får til, er en historisk milepæl som SV mener legger et solid grunnlag for å styrke frivillighetens rammebetingelser og egenart her i landet.

Frivillighetsmeldingen understreker verdien av mangfoldet i frivillighetssektoren og viktigheten av de frivillige organisasjoners uavhengige stilling. Dette er svært viktig for SV. Derfor er vi også glad for at dialogen med det frivillige Norge har vært veldig god i prosessen rundt utarbeidelsen av denne meldingen. Frivillighet Norge sier i sin høringsuttalelse:

«Frivillighet Norge er svært glad for at Frivillighetsmeldingen er lagt fram. Meldingen inneholder en helhetlig og grundig gjennomgang av frivillig sektor og bærer preg av at regjeringen har lyttet til frivilligheten i arbeidet med meldingen.»

SV er opptatt av at den økonomiske uavhengigheten er viktig for frivillighetens selvstendige stilling. Totalt sett skaffer frivillig sektor til veie ca. to tredjedeler av sine inntekter i form av gaver, arv, medlemsavgifter og salg, mens en tredjedel av inntektene kommer fra offentlige tilskudd. Men her er det selvsagt også stor variasjon mellom de forskjellige organisasjoner.

SV er veldig glad for at regjeringspartiene, stortingsflertallet, og Frivillighet Norge er enige om viktigheten av at frivilligheten har tilgang til langsiktige, trygge og etisk forsvarlige inntektskilder. Vi er i denne sammenheng veldig fornøyd med de tiltak og lovendringer vi i regjering har fått gjennomført for å hindre en utvikling hvor store deler av frivillig sektor får store deler av sine inntekter fra pengespill – og dermed bidrar til sosiale problemer og lidelse for mange mennesker. Vi er veldig glad for at frivilligheten og Regjeringen nå er enige om de overordnede linjene for en ansvarlig spillpolitikk.

Frivillighetsmeldingen åpner også for mange tiltak for å bedre rammebetingelsene for frivillig sektor, bl.a. åpning for såkalte kjøpsutløsende donasjoner i markedsføringslovgivningen, videreføring av skattefradragsordningen for gaver, heving av beløpsgrensen for frivillige organisasjoners lønns- og trekkoppgaveplikt fra 2 000 til 4 000 kr samt videreføring av gjeldende satser for trekkfrie utgiftsordninger. Dette var bare noen eksempler.

I likhet med Frivillighet Norge er SV svært opptatt av at aktiviteter legges til rette for funksjonshemmede. Mens det offentlige må jobbe for stadig å bedre infrastrukturen gjennom universell utforming i nyere bygg og forbedringstiltak i eldre bygg, bør også frivilligheten fortsette sitt arbeid med bevisst å tilrettelegge for at funksjonshemmede kan delta aktivt i frivillige organisasjoners aktiviteter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [11:03:41]: Representanten Lund Bergo sa at tidligere var de frivillige lag og organisasjoner finansiert gjennom pengespill, som skapte store sosiale problemer. Tippenøkkelen er vel fremdeles til stede, og fremdeles finansieres frivilligheten av pengespill, selv om det ikke er automater, som han antakeligvis siktet til.

Jeg har lyst til å stille representanten Bergo spørsmål om grasrotandelen. I de 22 største byene i landet vårt er det et utrolig mangfold av frivillige lag og organisasjoner. Tror representanten Bergo at de utallige frivillige lag og organisasjoner som er i de store byene, og som må slåss med de ti store humanitære organisasjonene om denne grasrotandelen – som fremdeles ikke utgjør flere penger, de er vel en andel av den fordelingen som allerede er – vil få mer penger?

Magnar Lund Bergo (SV) [11:04:52]: Det er overraskende at representanten for Fremskrittspartiet er bekymret for at folk selv skal få lov til å bestemme hva deler av deres spillinnsats skal gå til, og at de heller vil at staten skal styre de pengene. Men jeg registrerer jo hva representanten mener.

Jeg mener at grasrotandelen i utgangspunktet er et forsøk fra Norsk Tipping på å få i gang flere pengespill for å få mer penger i kassa. Jeg synes det er helt greit, dersom det er pengespill som ikke skaper mer avhengighet, og som blir betegnet som ufarlige. La oss nå få se hva dette er. Jeg synes det i og for seg er et kreativt tiltak. Det er ikke noen stor eller viktig sak. Men det er et kreativt tilskudd fra Norsk Tipping. Det som jeg synes er mest positivt med det, er at det kan sikre at vi nå kan få inn organisasjoner som tidligere ikke har vært søkegode til disse midlene. Men jeg ser at de store kan komme inn. Jeg tror at det kanskje i byene vil bli et problem. Men jeg tror at i små lokalsamfunn vil vi se at det er de lokale lag og organisasjoner som får disse tilskuddene.

Olemic Thommessen (H) [11:06:11]: I tidligere replikkordskifter i forbindelse med budsjetter og saker i forrige periode har vi vært innom grensene for hva som bør være statlige eller offentlige oppgaver, og hva som bør være frivillig sektors oppgaver. SV har tidligere gitt uttrykk for – jeg tror det var representantene Lund Bergo og May Hansen – at f.eks. deler av Blindeforbundets og Redningsselskapets aktivitet like gjerne kunne vært statlige oppgaver.

Jeg har lyst til å trekke den problemstillingen et hakk videre, i forhold til frivillige organisasjoners engasjement når det gjelder barneverninstitusjoner og rehabilitering – for å bruke ett eksempel. Vi kunne også på sykehussiden nevne f.eks. Revmatismesykehuset, som Sanitetsforeningen er opptatt av. Hvordan ser representanten Lund Bergo på frivillige organisasjoners eierskap til disse virksomheter? Mener representanten Lund Bergo at dette er virksomheter som fortrinnsvis bør være av statlig karakter?

Magnar Lund Bergo (SV) [11:07:17]: Ja, i utgangspunktet så gjør jeg det. Samtidig bor jeg i Norge. For å si det sånn: Vi kan vel såpass mye historie at vi er glad for at de frivillige institusjonene fantes den gang staten ikke så det som interessant overhodet å ta seg av dem som kanskje hadde det aller dårligst. Og det fungerer.

Det jeg er skeptisk til, er når den type virksomheter som representanten Thommessen nevner, blir gjort til forretningsvirksomhet – til business. Jeg er nok mye mer positiv til at Frivillighets-Norge kan gjøre dette. Jeg har jo det prinsipielle utgangspunkt at jeg ønsker at staten skal, uansett, ta ansvar for økonomiske rammer og drift og problemene med dette, og løse problemene. Men at vi i mange tiår framover vil benytte oss av Frivillighets-Norge, ser jeg på som en naturlig ting. Jeg vil uansett mene at selv om staten har hovedansvar, vil vi alltid ønske oss et tilleggstilbud fra frivillige, et tilbud utover det som er en statlig norm for slik virksomhet.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:08:36]: Dei fleste sektorane er omtalte i frivilligheitsmeldinga, både velferdsorganisasjonar, minoritetsorganisasjonar, idrettsorganisasjonene, barne- og ungdomsorganisasjonar m.m. Men det er ei gruppe som er heilt utelaten, og det er miljø- og friluftsorganisasjonane.

Kva er representanten Lund Bergo sin kommentar til det? Er det fordi miljøorganisasjonane er veldig kritiske til å utfordre den sitjande regjering – same kven det er – dersom det er ting dei ikkje er nøgde med? Er det deira kritiske holdning som har gjort at ein ikkje har teke dei med, eller er det ein glipp?

Det andre er Momskompensasjonsutvalet. Vi høyrde her at Senterpartiet var overraska over at dette med å utgreie f.eks. ein nullsats ikkje var med i mandatet. Var SV overraska over det?

Magnar Lund Bergo (SV) [11:09:28]: Til det første. Det er ikke helt korrekt det representanten Molvær Grimstad sier. Jeg er enig i at det ikke står mye om miljøorganisasjonene, men det står noe. Naturvernforbundet er nevnt, Bellona er nevnt, Den Norske Turistforening er nevnt – så det er omtalt. Jeg vil påstå at vi i SV har varme tanker for miljøvernorganisasjonene, og vi vil sørge for at de er levedyktige også i framtiden.

Så til det andre spørsmålet – og svaret er egentlig litt det samme. Meg bekjent vil vi få dette på bordet medio februar, og vil da sannsynligvis kunne behandle det til våren. Jeg skulle også gjerne sett at momsspørsmålet var behandlet i meldingen, men sånn er det nå ikke. Da får vi ta det i den store politiske sammenhengen når dette foreligger.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:11:01]: (leiar i komiteen): Frivillig sektor er van med fine festtalar. Vi er alle samde om at frivillig engasjement er viktig og har mykje å seie for svært mange menneske. Det er det brei politisk einigheit om. Men ved handsaminga av frivilligheitsmeldinga ser vi tydelege politiske skiljeliner mellom høgre-sentrum på den eine sida og venstresida på den andre. Ja, det er ulike syn på forholdet mellom stat og sivilsamfunn. Sjeldan har det vore tydelegare enn no.

Den 16. juni 2006 fremja opposisjonspartia eit Dokument nr. 8-forslag om å betre rammevilkåra for frivillig sektor. St.meld. nr. 39 for 2006-2007 Frivillighet for alle blei fremja 10. august 2007, over eitt år etter framlegginga av representantforslaget. Då meldinga endeleg kom, forventa eg ein gjennomgang av dei tema vi tok opp i representantforslaget. Det har ikkje skjedd. Det har nok bl.a. si årsak i at vi har ulikt syn på forholdet mellom stat og sivilsamfunn.

Kristeleg Folkeparti ønskjer ein frivillig sektor med fridom til å eksistere på eigne vilkår og ut frå eigne føresetnader. Det kan sjå ut som Regjeringa ser på frivilligheita som iverksetjar av statleg politikk. Kristeleg Folkeparti legg vekt på frie midlar. Regjeringa ønskjer kontroll gjennom direkte statleg tilskot. Kristeleg Folkeparti vil bruke finanspolitiske verkemiddel som gir gode rammevilkår utan statleg overstyring. Regjeringa ønskjer direkte tilskot med føringar som å realisere Regjeringa sine eigne mål. Regjeringa avslører den instrumentelle tilnærminga si på same måte som då vi handsama kulturbudsjettet for nokre dagar sidan. Representanten Espen Johnsen var innom Kristeleg Folkeparti sitt forslag i innstillinga om «green card» til barn og unge. Det er ikkje ei styring av frivillige lag og organisasjonar, men eit verdikort som gir alle barn høve til å delta på fritidsaktivitetar.

Dei som er med i frivillig arbeid, gjer dette ut frå eigne føresetnader og ut frå eige engasjement. Det må vi ta omsyn til. Då må staten leggje til rette for utvikling på sektorens eigne føresetnader.

I ein kronikk publisert i Aftenposten 15. november skriv Håkon Lorentzen ved Institutt for samfunnsforskning:

«Utviklingen svekker altså de nasjonale organisasjonenes rolle som interesseformidlere og styrker dem som statlige iverksettere.»

Debattredaktør Knut Olav Åmås følgde opp i same avis 19. november. Der reflekterte han over faren for at den kritiske rolla til dei frivillige organisasjonane blir svekt når staten vil at organisasjonane set i verk offentlege mål. Han skriv at sektoren er «presset av stat og kommunesektor, som intenst ønsker hjelp til å løse sine svulmende oppgaver».

Avhengigheitsforhold mellom stat og frivillig sektor må ikkje gjere dei frivillige organisasjonane til reiskap for staten. Eg er bekymra for at Regjeringa over tid svekkjer dei nasjonale organisasjonane som kunnskapsbasar, pådrivarar for aktivitet og som korrektiv til offentleg makt. Vi må respektere frivilligheita og organisasjonslivet for det dei er, ikkje berre for det dei gjer.

Frivillig sektor er ein viktig korreksjon til offentleg makt. Eg spør meg derfor kvifor ikkje natur- og miljøsektoren er omtalt i meldinga meir enn med stikkord. Er det fordi dei, slik Regjeringa ser det, ikkje leverer samfunnsnyttige tenester?

Folkeleg eigarskap og deltaking i miljøpolitisk debatt er heilt sentralt for å forankre og løyse dei store miljøutfordringane vi står overfor. Friluftslivet sin verdi for god livskvalitet – gjennom kombinasjonen av fysisk aktivitet og naturoppleving – og kva haldninga til miljø og berekraftig utvikling har å seie, må føre med seg ei heilt anna oppmerksemd på det frivillige området enn det Regjeringa legg opp til i meldinga.

Regjeringa har gitt inntrykk av at dei vil komme attende til spørsmålet om nullsats for frivillig sektor når Kulturmomsutvalet har levert innstillinga si. Men så viser det seg at dette er det utanfor utvalet sitt mandat å vurdere, noko òg finansministeren stadfesta på direkte spørsmål frå underteikna i spørjetimen tidlegare i haust. Eg er overraska og skjøner at frivilligheita kjenner seg lurt.

Kristeleg Folkeparti meiner det er naudsynt at Regjeringa legg fram ei eiga sak der tenestemoms, gradert moms og nullsats på moms for frivillige lag og organisasjonar blir vurderte. Eg hadde også gjerne sett at dei raud-grøne ønskte meir kunnskap om viktige finanspolitiske verkemiddel som gir frivilligheita betre rammevilkår – og samstundes større fridom.

Kristeleg Folkeparti ønskjer å styrkje frivilligheita med tiltak som ikkje overstyrer. Derfor har vi ei rekkje forslag som kan medverke til det.

Frivilligheita er viktig for det ho er, og for kva ho har å seie for einskildmennesket og for samfunnet.

Eg vil ta opp det forslaget som vi har i innstillinga.

Presidenten: Representanten May-Helen Molvær Grimstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Espen Johnsen (A) [11:16:42]: Eg hadde trudd at vi i innstillinga – og iallfall i innlegget no – hadde fått avklart korleis Kristeleg Folkeparti vil stille seg til den delen av frivilligheita som ikkje er ubetydeleg, og som frå 2009, med Kristeleg Folkeparti sitt opplegg, vil tape 1 milliard kr. Det er ein ganske omfattande sum, og eg trur det hadde vore bra for frivilligheita å få avklart kva slags politikk Kristeleg Folkeparti har for desse organisasjonane.

Kristeleg Folkeparti er imot den spelpolitikken som Valgerd Svarstad Haugland tok initiativ til, og som no blir følgd opp. Kristeleg Folkeparti vil bruke heile Norsk Tipping sitt investeringsfond i 2008 – og dermed gå vekk frå den avtala vi hadde med frivilligheita. Konsekvensen av det er altså at frå 2009 står frivilligheita med 1 milliard kr mindre i inntekt enn det ho har hatt det siste året, og det ho vil ha i 2008 og 2009.

Da er det rart og overraskande at det ikkje kjem fram korkje i innstillinga til kulturbudsjettet, i finansinnstillinga eller i innstillinga til frivilligheitsmeldinga korleis Kristeleg Folkeparti har tenkt å stille seg til at 1 milliard kr blir borte for frivilligheita. Korleis vil Kristeleg Folkeparti stille seg til det?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:17:53]: Eg er glad for det spørsmålet. Kristeleg Folkeparti synest det er viktig å styrkje frivillige lag og organisasjonar. Og hadde vi vore så heldige at vi hadde fått fleirtal på Stortinget for å fjerne speleautomatane, som har gitt svært mange speleproblem over tid, ville vi også ha vore med og teke ansvaret over statsbudsjettet for å styrkje frivillige lag og organisasjonar. Det har vi ikkje fått fleirtal for, men i statsbudsjettet for inneverande år har vi foreslått auka tiltak utover Regjeringa sitt forslag både når det gjeld lønnsplikta, som er foreslått auka frå 4 000 kr til 5 000 kr, og grensa for arbeidsgivaravgift. Det ville gi ein proveny på 10 mill. kr. Skattefrådraget for gåver til frivillige lag og organisasjonar er foreslått auka frå 12 000 kr til 18 000 kr. Det vil bety svært mykje for frivillige lag og organisasjonar. Men eg trur at dersom vi hadde fått fleirtal, måtte vi ha løyvd meir pengar til forsking, som f.eks. til Kreftforeininga, som ikkje har fått finansiert sine midlar til forsking via statsbudsjettet.

Kristeleg Folkeparti ville ha vore offensivt med.

Magnar Lund Bergo (SV) [11:19:07]: Det kunne vært fristende å ta en runde med representanten Molvær Grimstad om alle de gode forslag som er fremmet i denne sal om pengespillpolitikk, og som Molvær Grimstad har stemt ned, men det skal jeg ikke gjøre.

Jeg vil tilbake til frivillighetsmeldingen. Da jeg leste innstillingen, ble jeg i utgangspunktet litt bekymret. Det er en ganske aggressiv opposisjon, som er negativ på nesten alle mulige punkter. Jeg ble mer beroliget da jeg leste notatene fra høringsrundene og så at opposisjonens momenter hadde liten støtte hos dem det faktisk gjelder, nemlig Frivillighets-Norge. Jeg ser på dette mye som et oppkonstruert motsetningsbilde når det gjelder synet på frivillighet.

Når det gjelder det å være instrumentell, har vi vært og er det – delvis. Og så er vi påpasselige med at det samtidig skal være autonomi i sektoren. Mener representanten Molvær Grimstad at det mellom opposisjon og posisjon er en prinsipiell forskjell i synet på autonomi, eller er det en gradsforskjell?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:20:29]: Det som er viktig for Kristeleg Folkeparti, er at vi styrkjer frivillige organisasjonar – utan at det blir stilt krav.

Under budsjettdebatten for nokre dagar sidan blei kulturminister Trond Giske, når det gjaldt føringar i samband med mangfaldsåret, sitert på det han har uttalt til Klassekampen – eg trur det var der – om at organisasjonane blei evaluerte ut frå om dei hadde innfridd Regjeringa sitt mål. Det vi ikkje ønskjer, er at vi skal bruke frivillig sektor for å få gjennomført politiske målsetjingar som vi bestemmer. Vi vil la frivilligheita sjølv komme med innspel om kva dei synest er viktig.

Når det gjeld det å stemme ned gode forslag, har jo SV gått Kristeleg Folkeparti ein høg gang etter at dei har komme i regjering. Det er gode forslag – ikkje direkte innan spelpolitikken, men på andre område – som blir nedstemde av SV i dag, og som ein skulle tru at SV ville vere med og støtte, f.eks. å utgreie moms og få ei eiga sak om det.

Vi vil halde fram med å fremje gode saker. SV skal ha honnør. Når det gjeld spelpolitikken, er det dei som har gått lengst, og det skulle eg ønskje at dei framleis gjorde.

Erling Sande (Sp) [11:21:45]:Representanten Molvær Grimstad legg stor vekt på forskjellen mellom staten og det sivile samfunnet. Vi er frå Senterpartiet si side einige med Kristeleg Folkeparti i at det er viktig å sikre uavhengig finansiering av frivillig sektor. Nettopp derfor er det m.a. viktig å redusere bruken av prosjektmidlar, slik komiteen peikar på.

Men så hender det at samfunnet ynskjer å nå nokre mål på andre område. Eg kan som eit eksempel nemne det å setje av pengar til folkehelseområdet. Er det slik å forstå at Kristeleg Folkeparti meiner at frivillige organisasjonar som i utgangspunktet kanskje jobbar med den typen problemstillingar, skal vere utelukka frå å søkje om desse midlane? Meiner Kristeleg Folkeparti at den typen midlar skal gå uavkorta til offentlege institusjonar og aktørar åleine?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:22:36]:Kristeleg Folkeparti har aldri sagt at organisasjonar ikkje kan søkje om midlar. Det vi reagerer på, er at ein set av stadig meir pengar målretta og ber organisasjonane bruke dei til det formålet. Det å styrkje folkehelseperspektivet er kjempeflott, men då må frivillige lag og organisasjonar vere med og leggje ein del av premissane og føringane for korleis dei ønskjer at desse pengane skal brukast. Det må ikkje vere ein slik grad av detaljstyring frå Regjeringa si side at dersom pengane blir brukte spesifikt slik og slik, då kan ein få gjennomført handlingsplanen sin, og då er det bra. Vi vil at frivillige organisasjonar skal vere med og styre og bestemme kva dei ønskjer å satse på, og staten må gjerne leggje til rette med pengar.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trine Skei Grande (V) [11:23:52]:Frivilligheten i Norge har en ganske spesiell rolle, den har historisk hatt en veldig spesiell rolle, veldig forskjellig fra mye av den europeiske frivilligheten. Den europeiske frivilligheten har vært mest preget av veldedighet, mens den norske frivilligheten har vært mest preget av sjølhjelp – at man organiserer seg for å løse de utfordringene som et lokalmiljø har.

De aller fleste fellesskapsløsningene vi har i landet, er basert på frivillige initiativ. Det gjelder sykehusvesenet vårt, det gjelder utdannelse av sykepleiere – som den historiske, flotte venstredamen Fredrikke Marie Kvam satte i gang med her i landet – og det gjelder sosialhjelp, som egentlig var et legdssystem der alle i en bygd slo seg sammen og huset dem som hadde spesielle utfordringer, noen måneder hver. Legdssystemet var ikke et system som man anser som særlig fint ut fra menneskerettigheter og verdighet, som det snakkes om. Men det var et ganske utrolig system. Jeg synes jeg ser det systemet gjennomført i dag – at folk med spesielle utfordringer sosialt skulle komme hjem til hver og en av oss, og at vi skulle ta ansvar for dem noen måneder hver. Det er klart at det var store sosiale grep som var basert på frivillig innsats og frivillig initiativ.

Helt fram til i dag – f.eks. i krisesenterbevegelsen som har jobbet mot incest – har innsatsen vært basert på frivillig initiativ blant folk som har vært veldig engasjert i temaer de ønsker å løse. Så har samfunnet, fellesskapet og staten overtatt etter hvert.

Stort sett alle deler av vårt sosiale fellesskap er startet via brennende ildsjeler som har vært opptatt av å løse en sosial utfordring. Staten har vært veldig lite innovativ på det området. Derfor er det viktig at man legger til rette for den innovasjon som ligger i frivillighet i forhold til fellesskapsbygging også i tida framover. Derfor er det viktig at man ikke byråkratiserer det. Derfor er det viktig at man legger til rette for at folks initiativ, folks ønske om å bruke penger på ulike ting, blir kanalisert akkurat på den måten. Derfor har Venstre vært veldig for å sette i gang noen større prosjekt for å få gjort noe – ikke bare med byråkratiet, men med momsreglement, med det at gaver til frivillighet skal gi skattefradrag. Det handler også om arbeidsgiveravgiften. Det er ikke mer enn et år siden Venstre la fram et Dokument nr. 8-forslag om å øke grensene i forbindelse med arbeidsgiveravgiften. Da fikk vi høre fra Regjeringa at det var umulig å gjennomføre. I dag prøver de å strekke seg mot de målene Venstre satte, og synes at det er veldig fint.

Jeg har lyst til å dvele litt ved denne grasrotandelen, som vi nå fikk høre ikke var et forslag fra Regjeringa, men fra Norsk Tipping. For meg er det her en fundamental forskjell i tilnærminga når det gjelder frivillighet, for det man sentrerer, er jo hvor man legger finansieringa. Ved å legge all finansiering gjennom det offentlige, blir det viktig for frivilligheten å tilpasse seg det offentliges regler. Ved å legge all finansiering til private, vrir man det den veien. Vi i Venstre mener at det må være en variasjon av inntektskilder for de frivillige. Men det man gjør med grasrotandelen, er at man fokuserer på at organisasjoner må markedsføre seg overfor de store spillerne. Da blir altså ikke det viktigste å fokusere på aktiviteten, men på markedsføringa av seg sjøl. For meg som 4H-er blir det da viktig å markedsføre 4H i de arenaene der man møter storspillerne – de som bruker mye penger. Ikke blir det noe mer penger av det, for det er bare 5 pst. av det man allerede har der. Så skal man bruke de pengene på å fokusere på en markedsføring overfor storspillerne som en aktivitet i frivillige organisasjoner.

Det Venstre mener, er at en heller må åpne for at organisasjonene sjøl får større mulighet til å utvikle egne spill, slik at folk faktisk støtter de organisasjonene de vil støtte, gjennom andre spill og ikke gjennom Norsk Tipping. I dag har Norsk Tipping tilranet seg en posisjon i fordelingen av penger både til frivillighet, kultur og idrett som er helt ute av proporsjon i forhold til det som var tankegangen.

Det er mange utfordringer her, men det er klart at det er en grunnleggende forskjell i tilnærminga mellom opposisjonen og det Regjeringa har lagt fram.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Britt Hildeng (A) [11:29:10]:Opposisjonen har samlet seg om en felles ideologisk angrepsplattform som de kaller instrumentell tilnærming. Det paradoksale er at en rekke organisasjoner selv nettopp har en instrumentell tilnærming til det de gjør.

Som representanten Skei Grande viste til, er det en rekke organisasjoner som egentlig har vært forløpere for Velferds-Norge. Det er avholdsbevegelsen, Kirkens Bymisjon, Sanitetskvinnene, redningsselskapene og Røde Kors – organisasjoner som i dag ber om penger fra det offentlige for å løse nødvendige velferdsoppgaver. Mener Venstre at disse organisasjonene bør slutte med dette? Og hvis ikke, mener da Venstre at kommune og stat ikke skal stille noen krav med hensyn til hvordan disse pengene brukes, eller ha noen mening om hvordan disse pengene skal brukes?

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Trine Skei Grande (V) [11:30:26]: Nå tror jeg vi i tillegg må gå en liten runde og ramse opp disse organisasjonene, for det er faktisk noen av dem som ikke mottar offentlig støtte – som prinsipielt ikke ønsker å motta offentlig støtte – fordi de ønsker å gjøre den oppgaven de gjør, uten å få slik støtte. For eksempel mottar ikke Norske Kvinners Sanitetsforening offentlig støtte. Nok om det.

Det som er Venstres utgangspunkt, er at vi mener at man må ha en variasjon av kanaler. Vi mener at organisasjonene må gjøres i stand til å skape sine egne inntekter, fortrinnsvis gjennom spill, som historisk har vært arenaen å gjøre det på.

Det er også snakk om at det offentlige spesielt må tilby støtte til de små organisasjonene, til barne- og ungdomsorganisasjonene og til de organisasjonene som jobber for lite ressurssterke mennesker. Så må vi også ha andre typer tilskudd. Vi er ikke imot offentlig støtte, men vi er imot at det offentlige skal styre hva folk skal gjøre, og at det offentlige f.eks. ansetter folk i organisasjoner for å motivere organisasjonene til å gjøre ting de egentlig ikke har lyst til å gjøre.

Erling Sande (Sp) [11:31:46]: Når ein høyrer det representanten Trine Skei Grande seier om grasrotdelen, får ein inntrykk av at organisasjonane lokalt skal leggje om heile verksemda si frå det dei gjer i dag, til å marknadsføre seg i forhold til denne 5 pst. grasrotdelen.

Då er spørsmålet mitt til Trine Skei Grande, som framheva eigne lotteri som alternativ inntektskjelde: Er det slik at organisasjonanes eigne lotteri ikkje treng å bli marknadsførte? Og er det slik at den marknadsføringa som skjer for grasrotdelen, medfører svære utgifter for dei lokale organisasjonane?

Trine Skei Grande (V) [11:32:34]: Med fare for å være litt belærende overfor hr. Sande med hensyn til historien her: Det er slik at de frivillige organisasjonene i utgangspunktet var de som hadde monopol på spilldelen i Norge. Det er et historisk faktum.

Så var det slik at man begynte med et pengelotteri for en spesiell sak, slik at staten liksom skulle gå inn på spillmarkedet for én sak. Så begynte man med tippingen, så begynte man med Lotto, og så kom Flax-loddet. Da lovet statsministeren at det aldri skulle bli noen flere nye spill, og han lovet at det aldri skulle bli noen flere skrapelodd enn dette. Nå skulle automatene være organisasjonenes marked. Det ble faktisk slik at organisasjonene ble avslått støtte fra staten fordi de ikke hadde gått inn på automatmarkedet. Og så finner staten på at man også skal ta automatmarkedet. Samtidig begrenser man – og fryser – alle nye spill, mens Norsk Tipping så å si gis frie tøyler til det ene skrapeloddet etter det andre, med stor kreativitet, mens de også får tilgang til NRK i beste sendetid. Så det Sande sa, er mildest talt historieløst.

Britt Hildeng (A) [11:33:53]: Representanten Trine Skei Grande advarer mot å være belærende. Jeg kunne jo returnere det til representanten, når hun hevder at organisasjoner som Sanitetskvinnene prinsipielt ikke mottar penger. Nå er det slik at Sanitetskvinnene driver store, viktige institusjoner innen helse- og omsorgssektoren og får millioner av offentlige midler, på samme måte som en rekke andre organisasjoner.

Mener representanten at når det offentlige har formeninger om hva slags kvalitet man skal ha på disse tjenestene, da er dette er en instrumentell tilnærming, og at stat og kommune ikke skal ha noen formening om hvordan disse store bevilgningene skal brukes?

Trine Skei Grande (V) [11:34:51]: Det må jo være en stor forskjell på om man deltar i en anbudsrunde for å levere tjenester til det offentlige, eller om man driver frivillig organisasjonsarbeid. Norske Kvinners Sanitetsforening får ikke støtte til sitt organisasjonsarbeid. De bruker faktisk det meste av sin tid til å samle inn penger til det sosiale arbeidet de driver. Men de leverer også en del tjenester til det offentlige ut fra anbud, og da er det vanlige anbudsregler som gjelder for disse organisasjonene, som det er for andre private aktører. Det er slik vi har gjort det i fordelingen av oppgaver mellom det private og det offentlige hos oss.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Statsråd Trond Giske [11:35:52]: Bare en liten saksopplysning i forhold til replikkordskiftet, så det ikke skal henge i lufta: Det var den forrige regjeringen som innførte en frys for nye spill. Den nåværende regjeringen har opphevet denne frysen og gitt godkjenning til nye spill, også fra frivilligheten – bare så det er oppklart.

Frivilligheten betyr mye for oss. Uten idretten, kulturen og andre frivillige organisasjoner ville Norge vært et mye fattigere land. Et godt samfunn er avhengig av gode velferdsordninger. Men et sterkt sivilsamfunn og sterke lokalsamfunn er også med på å skape et samfunn hvor alle er med – kanskje den viktigste faktoren for å skape et samfunn som er godt for alle. Derfor har Regjeringen fremmet en stortingsmelding om frivillighet, den største og mest omfattende gjennomgangen av norsk frivillighet noen gang, hvor frivillig sektor anerkjennes for den uvurderlige innsatsen den gjør, og hvor det slås fast at rammevilkårene for frivilligheten skal bedres i årene framover, og hvor det – etter frivillighetens eget ønske – synliggjøres hvilken stor betydning frivilligheten har. Det synes som om opposisjonen forveksler en beskrivelse av frivillighetens store samfunnsbetydning med en instrumentell tenkning om at dette er målet med den frivillige aktiviteten.

Jeg setter pris på at en samlet komite står bak selve hovedbudskapet i meldingen, nemlig at frivillig sektor er viktig. Frivillighetsmeldingen har som et av sine hovedmål at organisasjonene skal oppleve et godt støttevirkemiddelapparat fra det offentlige, mindre byråkrati, forenklede støtteordninger, skatteletter og nye tiltak, som et frivillighetsregister og endrede lotteriregler som legger til rette for frivilligheten.

Meldingen varsler også at det i framtiden vil bli mindre prosjektstøtte og mer direkte støtte, slik at organisasjonene selv får større frihet. I tillegg bedrer vi rammevilkårene for de frivillige organisasjonene betraktelig. I meldingen foreslår Regjeringen en historisk frivillighetssatsing, en egen frivillighetsmilliard – en årlig økning i utbetalingene fra Norsk Tipping til frivilligheten på 1 milliard kr. Jeg hørte representanten fra Fremskrittspartiet snakke om at meldingen ikke var konkret. Jo, den er svært konkret. Denne milliarden vil gi over 300 mill. kr mer i året til idretten, og solide økninger til mange frivillige organisasjoner, bl.a. Redningsselskapet. De heiste flagget til topps og feiret på hjemmesidene sine da frivillighetsmeldingen kom.

I 2008 og 2009 vil vi i tillegg bruke 1,4 milliarder kr til ekstraordinær støtte til organisasjonene som har tapt store inntekter etter forbudet mot automater, såkalte overgangsmidler. Jeg minner om at en siste hilsen fra den forrige regjering til disse organisasjonene var at disse overgangsmidlene, som den gangen var anslått til rundt 900 mill. kr, ikke skulle komme fordi organisasjonene hadde hatt så store ekstrainntekter. Nå har de hatt mange ekstrainntekter utover det; likevel sørger Regjeringen for gode overgangsmidler.

Vi innfører en ny støtteordning for lokallagene, den såkalte grasrotandelen. Alle med Norsk Tippings spillkort kan velge et lokalt lag eller en forening som man vil gi støtte til, og som vil få 5 pst. av spillerens innsats, uavhengig av om spilleren vinner eller taper. Det kan gi mellom 400 og 500 mill. kr rett på konto, til idrettslag, til korps, kor og andre lokallag. Alle som har drevet lokallag, vet hva 10 000 kr, 30 000 kr eller 100 000 kr inn på konto betyr. Dette vil være et skikkelig håndslag til den lokale frivilligheten. Det er nesten ikke til å tro at opposisjonspartiene går imot dette. Men jeg gleder meg til diskusjonen når pengene begynner å komme inn til korps, kor og idrettslag – og til å fortelle at Venstre, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet gikk imot dette. Pengene hadde ikke kommet inn på disse kontiene hvis de hadde fått det som de ville.

Vi reduserer også skattene for frivilligheten. Allerede i neste års statsbudsjett dobles grensen for skattefri godtgjørelse fra frivillige lag fra 2 000 kr til 4 000 kr, og grensen for å slippe arbeidsgiveravgift heves fra 30 000 til 45 000 kr. Dermed blir det lettere å gi godtgjørelse til dem som gjør en ekstra innsats. Igjen: Dette utgjør 1 promille av den skatteletten den forrige regjering gav totalt sett. Likevel fant man altså ikke i løpet av fire år plass til denne skatteletten. Det var andre, de rikeste, som var viktigst.

Dugnadsjobben er en viktig del av det frivillige arbeidet, men når alle ildsjelene i frivilligheten får bedre arbeidsbetingelser, kan de bruke tiden sin på det viktigste, nemlig den aktiviteten som engasjerer dem – om det er idrett, kultur, sosialt arbeid, lokalt veldedighetsarbeid eller andre ting. Det er vår tilnærming til frivilligheten. Den mest instrumentelle tilnærmingen må være at man tvinger frivilligheten til å bruke enda mer tid på pengeinnsamlinger istedenfor på den aktiviteten de selv bestemmer.

Den frivillige innsatsen i Norge betyr veldig mye for viktige samfunnsmål. Det gjøres stor innsats, bl.a. innenfor helse- og ungdomsarbeid, redningstjenester og internasjonal solidaritet. Men det er ikke målet med frivilligheten. Målet med frivilligheten er at de menneskene som engasjerer seg der, selv kan bestemme hva de ønsker å drive med, kan få engasjere seg i det de brenner for, og drive frivillig arbeid hvor man dyrker sine egne interesser, utvikler sine evner og føler seg som en del av et fellesskap.

Det gode samspillet mellom det offentlige og frivillig sektor har bidratt til å gjøre Norge til et bedre land å bo i. Mange nye tjenester er først utviklet av frivilligheten og så overtatt av det offentlige. Slik vil det helt sikkert også være i framtiden. Norske Kvinners Sanitetsforening er nevnt her. De bygde den første institusjonen for pasienter med tuberkulose og viste vei i bekjempelse av sykdommen, og tjenesten ble etter hvert overtatt av det offentlige.

Noen av replikantene har hevdet at meldingen unnlater å omtale de organisasjonene som er kritiske og utfordrer makten. Nå har man fått svar fra regjeringspartiene om at de faktisk er nevnt i meldingen. Men frivillig sektor i Norge er heldigvis så stor at dersom vi skulle ha omtalt hver eneste organisasjon og hvert eneste lag, måtte vi ha doblet størrelsen på meldingen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karin S. Woldseth (FrP) [11:42:24]:Jeg synes det er betegnende når statsråden sier at han gjerne vil høre hva Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet sier når pengene begynner å trille inn. Kanskje han ikke hører noe på en stund, for vi vet jo ikke hvordan disse pengene skal trille inn, og vi vet heller ikke hvor mye penger det er snakk om.

Statsråden viser til frivillighetsmilliarden. Han skal ha skryt for at han faktisk har satt frivillighet foran milliarden og for at det kommer konkrete penger til frivilligheten. Men før man innførte automatmonopol, var det et overskudd ut til frivillige lag og organisasjoner på 4 milliarder kr fra automatspill. Da lurer jeg på hva statstråden har tenkt å bruke resten av overskuddet fra automatspill til, for jeg går ut fra at denne milliarden han snakker om etter 2009, er på overskuddet fra automatspill.

Statsråd Trond Giske [11:43:27]: Nå går det heldigvis veldig godt for Norsk Tipping. Representanten Woldseth vet veldig godt at målet med automatreformen var å redusere omsetningen kraftig. Vi ville ikke ha fått de samme overskuddene fra Norsk Tippings spillterminaler som det vi har hatt fra automatene, i hvert fall ikke slik det var i toppårene 2004 og 2005.

Den virkelige katastrofen for norsk frivillighet hadde kommet dersom Fremskrittspartiet hadde fått gjennomslag for sin politikk med liberalisering av spillpolitikken: fritt fram for utenlandske selskap, gjerne med lisens, men som det blir meget vanskelig å kontrollere – det så vi med automatreformen – med økt spilleavhengighet, store sosiale tragedier og mindre penger til norsk frivillighet. Det må være den dårligste politikken, både når det gjelder de sosiale konsekvensene og ikke minst for inntektene for lag og organisasjoner i Norge.

Olemic Thommessen (H) [11:44:31]: Statsråden sa i sitt innlegg at dette som opposisjonen oppfatter som en instrumentell tilnærming, nemlig at det politiske mål nokså systematisk gjennom meldingen er koblet til frivillig aktivitet, anser de som en ren beskrivelse. Da har jeg lyst til å peke på at det er noe med hvilke signaler man gir, og hvordan de oppfattes. Jeg har lyst til å gå til statsbudsjettet, hvor vi hadde en post som innebar at Frivillighet Norge skulle få en egen stilling, en egen person som skulle jobbe med – jeg tror det stod – integreringsperspektivet i forhold til frivillige organisasjoner til neste år. Nå er det vel kanskje ikke helt tilfeldig at det er akkurat integrering det skulle jobbes med, i forbindelse med at vi står foran et mangfoldsår.

Hvordan tenker statsråden seg at denne personen skal jobbe? Ser ikke statsråden at det er veldig nærliggende å se et slikt grep som et ganske instrumentelt grep overfor frivillige organisasjoner?

Statsråd Trond Giske [11:45:41]: Det er klart at et instrumentelt grep kalles politikk. Vårt politiske mål er at alle mennesker i Norge skal ha likeverdige muligheter til å delta i organisasjonslivet. Jeg trodde faktisk det var et mål Høyre delte.

Vi ser at folk med minoritetsbakgrunn deltar mindre i frivillige lag og organisasjoner, særlig de som er nyankommet til landet. Vi tror ikke det er fordi organisasjonene har satt seg som mål at de ikke vil ha med innvandrere. Vi tror det finnes noen strukturelle problemer her. Frivillighet Norge er opptatt av det, og de har skrevet det i sitt frivillighetsmanifest som de har laget sammen. Derfor har vi lagt til rette for at de kan gjennomføre det de selv ønsker. Men det er selvsagt også et politisk mål at folk med innvandrerbakgrunn kan delta i lag og organisasjoner. En hensiktmessig måte, etter Frivillighet Norges eget ønske, er å ha en koordinator sentralt som kan jobbe, legge til rette for og hjelpe organisasjonene med det målet de har. Men er det en organisasjon som ikke vil ha innvandrere med, så er det synd, og jeg vil motarbeide det politisk, men vi skal selvsagt ikke tvinge det på dem. Men jeg håper virkelig at Høyre er enig med meg i at dette er et viktig mål.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:46:51]: Når ein høyrer regjeringspartia, skulle ein tru at dette var ei frivilligheitsmelding som alle var svært nøgde med. Men når vi har lytta til organisasjonane, er det mange som er nøgde med beskrivinga, men som ikkje synest tiltaka er gode nok. Frivillighet Norge, som har blitt nemnt fleire gonger her, var svært skuffa då dei fekk eit brev frå Regjeringa der det gjekk fram at nullsats ikkje er med i mandatet til Momskompensasjonsutvalet. Ein aksepterte at problemstillinga ikkje var med i meldinga, men då ein fekk vite at dette ikkje ligg i utvalet, var skuffelsen stor, for mange frivillige lag og organisasjonar seier at om det blir gjort noko med momsproblematikken, vil det vere det som kan bety mest for frivillige lag og organisasjonar sine rammevilkår. Derfor er eg overraska når regjeringspartia ikkje eingong vil vere med på forslaget der vi ber Regjeringa om å greie ut både tenestemoms, gradert moms og nullsats, slik at frivillig arbeid skal bli styrkt.

Statsråd Trond Giske [11:48:01]: For det første var det etter eget ønske fra frivilligheten at vi fremmet frivillighetsmeldingen før momsspørsmålene var avklart – det gjøres i en egen utredning under Finansdepartementet. For det andre er det fint at frivilligheten faktisk sitter i utvalget, både Frivillighet Norge og idrettsbevegelsen sitter der og har full anledning til å ta opp de spørsmål de ønsker. For det tredje vil vi selvsagt få en svær prosess i etterkant, og jeg har ingen tro på at frivilligheten ikke kommer til å fremme sine syn og sine argumenter.

Men det er jo merkelig at regjeringspartiet fra forrige periode, Kristelig Folkeparti, ikke gjorde noe med dette da de satt i regjeringsposisjon. De satt der i sju av åtte år fram til 2005 og la fram statsbudsjett, uten at man bedret momssituasjonen for frivilligheten. Man kunne gjort det for innkjøpsordningen for varer, som har eksistert helt siden 1997, og man kunne også gjort det etter momsreformen i 2001. Jeg skjønner at Kristelig Folkeparti har langt større ambisjoner og håp for frivillighetens rammebetingelser med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i regjering, og det er det all grunn til å ha.

Trine Skei Grande (V) [11:49:11]: Espen Johnsen sa at hvis man er uenig med Regjeringa, er man mot frivilligheten. Jeg vet at det er en god del organisasjoner som har vært veldig kritiske til innføring av grasrotandel, og jeg antar at de da blir definert som mot Regjeringa og også mot frivilligheten. Jeg skal ikke fortelle navnene deres, for da vil de kanskje ikke få støtte framover. Likevel vil jeg benytte sjansen til å be statsråden garantere – «er dere kvitt meg» har jo forsvunnet litt som begrep, for det gjelder jo ikke likevel – at det ikke blir byråkrati knyttet til grasrotandelen.

Kan du garantere at inntektene øker så dette ikke bare er en omfordeling? Og kan du garantere at de små distriktsorganisasjonene blir de store vinnerne, som Erling Sande sa, og at det ikke er Klanen, som jo er et veldig godt formål, og Vålerenga som får det – at de små kanskje kan få litt penger?

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal gå via presidenten.

Statsråd Trond Giske [11:50:20]: Jeg tror dette kan bli en ganske enkel og ubyråkratisk ordning. Det snakkes liksom litt flåsete om Klanen og Vålerenga. Vålerenga er for meg mye mer enn et tippeserielag. Man har 70 forskjellige nasjonaliteter som spiller aldersbestemt fotball. Jeg synes det er et utmerket formål for en grasrotandel.

Jeg skal ikke si at alle som er uenig i Regjeringens politikk, er mot frivilligheten, men jeg vil nesten si at Venstre nærmer seg det punktet. Der er det i hvert fall en konsekvent linje, for man er like mye mot i regjering som i opposisjon. Man var mot endringene i tippenøkkelen i sin tid, som gav 800 mill. kr mer til frivilligheten, man var mot å opprettholde bevilgningene til frifond og kulturbygg da tippenøkkelen ble innført, man var mot at pengene til Den kulturelle skolesekken skulle gå ut til grasrota, man var mot Kulturløftets 1 pst., man var mot overgangspenger etter automatreformen, man var mot å gjennomføre automatreformen, man var mot frivillighetsregisteret, man var mot innsamlingskontroll, og man er mot grasrotandelen. Så jeg lurer på hva vondt frivilligheten har gjort Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti, siden man på punkt etter punkt går mot det som er frivillighetens egne ønsker og interesser.

Trine Skei Grande (V) [11:51:32]: Frivilligheten vet bedre enn som så, så jeg skal ikke argumentere mot alt det statsråden ramset opp. Men jeg vil gi han anledning en gang til til å svare på det spørsmålet jeg stilte.

Kan han garantere at det blir mer penger? Kan han garantere at de små organisasjonene får noe? Jeg støtter alt det pene han sa om Vålerenga, og håper at det trykkes i Adresseavisa også. Jeg vil gjerne ha en garanti fra statsråden om at han klarer å ha et fokus på dette som gjør at det ikke bare er de store organisasjonene som vinner, men også de små.

Statsråd Trond Giske [11:52:05]: Jeg vet ikke hvem som vinner eller taper. Jeg vet at dette kommer folk selv til å bestemme. Jeg har faktisk tillit til at folk vil sørge for nærmiljøene sine, at de vil sørge for det lokale idrettslaget, korpset sitt, 4H-foreningen, eller hva som er viktigst lokalt. Men jeg kan ikke garantere det, for jeg bestemmer ikke det. Hele poenget med reformen er at her skal folk selv få bestemme. Det er jo helt ufattelig da at Venstre faktisk går imot det. Jeg tror det kommer til å gi økte inntekter for Norsk Tipping, for det vil tydelig vise sammenhengen mellom det å spille på Norsk Tippings spill og det å gi penger til frivilligheten. Fikk vi bare 2–3 milliarder kr av det som nå spilles på nett, over på Norsk Tipping, ville det ha dekket opp mer enn grasrotandelen.

Men Venstre kommer ikke unna at de var mot den nye tippefordelingen, og de var mot spillreformen. Vi hadde manglet mange, mange millioner kroner i potten til frivilligheten, grasrotandel eller ikke, hvis Venstre hadde fått gjennomslag for sin politikk. Jeg ser at representanten nå forlater talerstolen, men hun kommer ikke unna det Venstre har stått for i regjering og i opposisjon.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jorodd Asphjell (A) [11:53:35]: Frivillighet for alle er et godt begrep. Det sier noe om hva vi ønsker.

Denne stortingsmeldingen øker kunnskapen og oppmerksomheten om frivillighetens arbeid og rolle i lokalsamfunnene våre. Den gir bedre kår for frivilligheten, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Satsingen på frivillighetsområdet er en direkte oppfølging av Soria Moria-erklæringen og en oppfølging av Regjeringens arbeid med å innfri Kulturløftet. Frivillighet gjør samfunnet vårt både rikere, sterkere og bedre.

Frivillighetens viktigste ressurs er enkeltmennesket, og det er gode lokale lag og organisasjoner. Det finnes ikke noe alternativ til frivilligheten, verken i antall mennesker eller årsverk. Bare innenfor idretten er det 700 000 frivillige. Det legges ned 23 000 årsverk, som utgjør 6 milliarder kr på landsbasis og årsbasis.

Idrett er god samfunnsøkonomi. Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelser om at idrettsorganisasjoner ikke blir tatt på alvor. Som mangeårig tillitsvalgt både på lokalplan, kretsplan og nå som styremedlem i Norges Idrettsforbund føler jeg at idretten har blitt hørt i denne prosessen knyttet til frivillighetsmeldingen.

I tillegg til de menneskelige ressursene er selvsagt en god og forutsigbar økonomi en viktig innsatsfaktor for alle som driver frivillig arbeid rundt omkring i landet vårt. Regjeringen og statsråden følger opp dette. Sven Mollekleiv skrev i et brev til de politiske partiene den 7. juni 2007:

«Nå må politikerne løfte blikket og sette i verk tiltak for å sikre frivilligheten stabile, langsiktige og forsvarlige inntekter. Vi trenger frie inntekter, som organisasjonene kan bruke i tråd med egne prioriteringer, uavhengig av det offentliges behov og prioriteringer.»

Overgangsmidlene som Regjeringen har lagt opp til i 2008–2009, betyr mye for alle dem som driver frivillig arbeid, og alle de leddene som får ta del i denne frivillighetsmilliarden.

Skatte- og avgiftspolitikken lettes for enkelttillitsvalgte og for klubbene. Vi snakker om grasrotandelen. Her er det jo snakk om at vi skal ha et lokalt engasjement. Det er ikke de store hovedorganisasjonene som skal ta dette, men lokale klubber og lag og foreninger rundt i hele landet, fra kommuner med 500 innbyggere til kommuner med 400 000 innbyggere. Det snakkes om mandatet til Momskompensasjonsutvalget. Jeg vet i hvert fall at Norges Idrettsforbund, Frivillighet Norge og flere sitter i det utvalget og har muligheten til å løfte inn sine spørsmål, sine behov og sine ønsker. Jeg er sikker på at dette tunge utvalget, som er nedsatt av Finansdepartementet og finansministeren, vil ta de innspillene på alvor. Og når konklusjonen skal legges fram i løpet av februar 2008, er jeg sikker på at Frivillighet Norge vil være godt fornøyd med de resultatene som vil bli lagt fram der. Jeg synes dette er enestående i norsk idrett, norsk frivillighet og norsk spillpolitikk, og det gir mulighet for stabile rammevilkår for frivilligheten rundt om i landet vårt.

Regjeringens frivillighetspolitikk gir bedre rammebetingelser, økte ressurser til lokal aktivitet i alle typer lag og foreninger, den gir styrket integrering, styrket inkludering på tvers av både kulturer og nasjonaliteter, osv., den gir styrket kunnskap og forskning på en rekke områder, og den styrker også folkehelsearbeidet og samspillet mellom frivilligheten og det offentlige, innenfor skolehverdagen m.m.

Frivillighetsmeldingen er den største gjennomgangen av frivillig sektor noen gang. Den gir frivillig sektor stor anerkjennelse. Vi ser at dette løftes opp på et politisk plan, hvor mange interesserer seg, ikke bare her i Stortinget, men også i kommunestyrer, fylkesting og rundt i det offentlige Norge. Det er en satsing på Frivillighets-Norge, det er en satsing på frivillighetsfeltet, og forholdet mellom offentlig sektor og frivillig sektor blir satt på dagsordenen.

Men det er også viktig å huske på at de medlemsbaserte organisasjonene rundt i landet skal bygge på frivillighet, de skal bygge på dugnadsinnsats, som er noe helt enestående i europeisk sammenheng. De skal bygge på demokrati, de skal bygge på likeverd, og de skal bygge på lojalitet. Det er gode miljøer og verdier som settes i fokus. Det er det denne stortingsmeldingen handler om. Den handler også om å ha medlemmene i fokus, enkeltmennesket i fokus. Glede, fellesskap, helse og ærlighet er idrettens verdier. Jeg synes denne meldingen gir grobunn for et viktig arbeid framover, og den gir grobunn for god satsing.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Knut Gjerde (FrP) [11:59:00]: Det frivillige arbeidet er en av bærebjelkene i det moderne samfunnet. Det er i stor grad idealister i nærmiljøet som står for arbeidet i frivillige organisasjoner, og det er viktig at foreningslivet har gode rammevilkår og forutsigbarhet.

Fremskrittspartiet har merket seg at det står skrevet i meldingen at det er nedsatt et offentlig utvalg for å utrede regelverket for merverdiavgift på kultur- og idrettsområdet, og at Regjeringen vil avvente utforming av nytt regelverk til utvalgets innstilling foreligger. Vi er kjent med at finansministeren har uttalt at man ikke vurderer merverdiavgiften for frivillige, tjenestemoms m.m. i dette utvalget. Vi håper at dette spørsmålet blir avklart, slik at frivillige lag og organisasjoner vet hva de har å forholde seg til.

Vi mener at utilstrekkelig momskompensasjon til idrettslag, musikkorps m.m. i stor grad vil gå ut over arbeidet med barn og ungdom. Staten må legge til rette for at ledere i frivillige lag og foreninger får lov til å bruke tiden sin på å skape aktivitet. Dersom det blir for tungt å drive, kan vi risikere at mange av bærebjelkene i nærmiljøet finner seg andre ting å fylle fritiden med. Dette vil igjen gå ut over barn og unge. Vi mener at en aktiv barne- og ungdomstid i f.eks. idrettslag, musikkorps o.l. er viktig i det forebyggende arbeidet for å unngå at barn og ungdom faller utenfor og havner på skråplanet.

Det må ikke bli så komplisert å drive med frivillig arbeid at folk velger det bort. Foreningslivet er allerede hardt merket av bortfall av automatinntekter, og utilstrekkelig momskompenasjon kan bli en svært tung tilleggsbyrde. Derfor mener Fremskrittspartiet at det er så viktig å legge til rette for gode rammevilkår for de frivillige organisasjonene. Som varaordfører i en middels stor kommune, Nedre Eiker, jobber jeg nær grasrota. Jeg vil påstå at uten de frivillige organisasjonene vil Kommune-Norge bli fattig. Det er hundretusenvis som er engasjert i dette arbeidet, og de må ivaretas. Fremskrittspartiet er kjent med at en samlet frivillig sektor mener at full momskompensasjon for frivillige organisasjoner er et av de viktigste spørsmålene for å bedre sektorens rammebetingelser framover.

Så ta det frivillige Norge på alvor. Lytt til dette rådet, så beholder vi den frivillige sektoren også i framtiden.

Lise Christoffersen (A) [12:01:39]: En nesten tom presselosje, et nesten tomt galleri og en nesten tom sal – det burde vært motsatt, for vi behandler nå en av de viktigste sakene denne høsten, fordi organisasjonene spiller en nøkkelrolle i samfunnet. De bygger på engasjement og fellesskap, de er skoler i demokrati, og de er kanaler for det betydelige antall timer frivillig samfunnsinnsats som legges ned hver eneste dag. De har en enorm verdi i seg selv, og samfunnet er helt avhengig av dem.

Det er nok å nevne idretten, vår aller, aller første store demokratibevegelse, som fortsatt er Norges største folkebevegelse med over 2,1 millioner medlemskap i over 12 400 idrettslag, i alle lokalmiljøer. Kombinasjonen av topp og bredde er unik. I Idrettspolitisk dokument er en åpen og inkluderende idrett valgt som hovedmål. Viktige verdier ligger bak det valget. Det er verdier som integritet, likeverd, toleranse, forståelse og respekt, verdier som er grunnleggende i et hvert demokratisk samfunn. Men parallelt med den egenverdien er det også opplagt at noen både vil og kan påta seg viktige oppgaver på vegne av fellesskapet. Idretten er en opplagt partner i så måte.

Min egen krets, Buskerud, har visjonen «Idrett så flere vil» og en virksomhetsidé om at idretten i Buskerud skal bidra til et samfunn i endring, ikke bare gjennom å tilpasse seg, men gjennom aktivt å påvirke. Målet er fysisk aktive voksne og eldre og fysisk aktive barn og unge, hver dag. Det vi ser, er at den typen mål utfordrer idrett i tradisjonell forstand, både når det gjelder type aktiviteter, og når det gjelder målgruppe. Idrett og fysisk aktivitet er ikke alltid synonyme begreper, men idretten er selv villig til endring for å bidra på viktige områder. Noen opplagte sosiale forskjeller i helse starter tidlig i livet og skyldes ofte sosiale forskjeller i aktivitet. Det handler også igjen om sosiale forskjeller i opplevelse og deltakelse. Idrettslag i skolen er et Buskerud-konsept som sprer seg over hele landet.

Vi skal bekjempe fattigdom med arbeid. Mange utstøtte er ikke fysisk i stand til å stå i en jobb. Kvalifiseringsprogram gjør at fysisk aktivitet kan inngå i individuelle planer i NAV. Vi har en IA-avtale, sykefraværet skal ned, og mye handler om fysisk aktivitet. Idretten er en arena for inkludering av innvandrere og funksjonshemmede. Slik kunne jeg fortsatt og fortsatt og fortsatt.

Penger finnes i Kulturdepartementet, i Barne- og likestillingsdepartementet, i Helse- og omsorgsdepartementet, i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og i Kunnskapsdepartementet. Utfordringen for idretten er å jakte på disse pengene gjennom gode prosjekter. Utfordringen for samfunnet er å sikre stabilitet, så det ikke bare blir prosjekter som kommer og går, men en kontinuerlig aktivitet og bedret folkehelse. Idrettsforbundet er da også en av mange organisasjoner som er kjempefornøyd med den framlagte meldingen.

Anne Margrethe Larsen (V) [12:05:06]: Frivillig sektor har lenge vært en ressurs for vår utenriks- og sikkerhetspolitikk, og denne frivillighetsmeldingen ser jeg som en god anledning til å se dette i en litt større sammenheng.

Jeg er opptatt av at utenriks- og sikkerhetspolitikken skal ut av elfenbenstårnene på Victoria Terrasse og ut til folket. Dette er også en erklært politikk for den rød-grønne regjeringen, noe jeg vil gi den honnør for. Men for å få til en slik åpning, trengs mer enn gode intensjoner om samråd og åpenhet.

Utenriks- og sikkerhetspolitikk er et fagfelt forvaltet av en tradisjonelt sett lukket etat med egne koder og regler. Jeg mener at frivillig sektor kan spille en viktig rolle med hensyn til å fremme mer åpenhet og bredde i prosesser knyttet til dette fagfeltet. Det jeg bl.a. tenker på, er at frivillige organisasjoner kan etablere egne fagmiljøer som stiller kritiske spørsmål. De kan dermed fungere som vaktbikkjer, der de ser Regjeringen i kortene og passer på at den holder det den lover, eller påpeker mangel på konsistens i Regjeringens politikk. Den frivillige sektor kan dessuten bidra til å skape debatt om spørsmål knyttet til viktige veivalg. Slike valg bør ikke tas uten bred debatt i det norske samfunn hvor alle berørte parter er med.

Utviklingspolitikken, nordområdene og europapolitikken er blant de områdene hvor jeg mener at den frivillige sektor har mye å bidra med for å skape mer bredde og dybde i vår utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det hører med å nevne at frivillige organisasjoner kan ha et stort kontaktnett og innpass i miljøer som Regjeringen ikke har innpass i, noe som f.eks. gjør dem egnet til å fremme spørsmål knyttet til sivile og politiske rettigheter i land med autoritært styresett. Frivillig sektor kan dessuten gi viktige bidrag til folk-til-folk-prosesser mellom landene.

Jeg ser dermed den frivillige sektor ikke bare som en forlengelse av Regjeringens politikk, men som en egen aktør som kan gi viktige korreksjoner til Regjeringens politikk. For at frivillige organisasjoner skal kunne fylle slike roller, bør det etableres en sunn avstand mellom dem og Regjeringen. Mange av organisasjonene får imidlertid sine viktigste økonomiske bidrag fra Regjeringen, og i det lille norske miljøet er det ikke uvanlig at man bytter hatter mellom offentlig og frivillig sektor. Dette kan gjøre det vanskelig for den frivillige sektor å holde den nødvendige avstand og fylle rollen som vaktbikkje og kritiker.

Jeg tror ikke det finnes noe enkelt svar på dette, annet enn at det krever aktsomhet og godt skjønn. Dette er viktig, da jeg mener at vi i framtiden trenger en enda større og sterkere frivillig sektor, og da tenker jeg på en frivillig sektor som er frivillig ikke bare i navnet, men også i gavnet.

Til slutt, som frivillighetsmenneske et helt liv: 58 pst. av Norges befolkning svarte nylig at de hadde deltatt i frivillig arbeid i 2004. Og de fleste jobber frivillig ut fra en motivasjon; de jobber for en god sak.

Odd Einar Dørum (V) [12:08:25]: Jeg synes det er litt merkelig begrepsbruk tidvis i debatten – jeg hørte bl.a. representanten Bergo. Det er slik at staten er borgernes apparat for i fellesskap å opptre i samfunnsfellesskapet og samfunnet. Men det sivile samfunn, som i Norge har en lang tradisjon, og som består av frivillige organisasjoner, er ikke et supplement til statens apparat, det er noe av grunnlaget for at vi har stat. Det er jo i hele tilnærmingen til dette, hvor man etter hvert har begynt å krysse av frivilligheten på en virksomhetsplan i kommuner og stat, at vi kommer galt av gårde.

La meg ta noen eksempler fra det sosiale, kanskje diakonale, landskap. Vi har ideelle organisasjoner som har startet behandlingstiltak for rusede folk. I dag presses en del av disse behandlingstiltakene ved anbud bl.a. fra «Helse Størst», Helse Sør-Øst. I anbudsbruken kjører profesjonsspråket i juridisk formdrakt over det kloke folk har lært gjennom livets harde skole, og over god faglighet om hva som skal til for å hjelpe folk som sliter. Vi har nå kommet i den svarte situasjonen at er du i fengsel, får du et glitrende tilbud om skole. Det er bra. Er du i en rusinstitusjon, må institusjonen i dag kjempe livet av seg for å sikre at du får skole.

Hva er dette et uttrykk for? Det er et uttrykk for at noe av virksomheten i det sivile samfunn, med sosiale tradisjoner, som har vært svært viktig i Norge bl.a. på rusfeltet, men også på andre områder, presses nå av statens apparat i juridisk formdrakt til å stoppe å levere noe som alle som har peiling, vet er fornuftig. Da er frivilligheten ikke engang blitt et supplement, da er den blitt noe som man rett og slett ikke forstår. Man forstår rett og slett ikke det fenomenet som er der. Jeg vil ikke si at det gjelder den sittende statsråd, men apparatet gjør det ikke

I sin tid har jeg hatt noen kollokviegrupper med den ærede arbeiderpartirepresentant Bernt Bull. Vi har kollokviegruppen fordi vi av og til føler at det både i kommune og stat sitter folk som nesten ikke skjønner det frivillige liv, med mindre de har tatt statsvitenskap. Det frivillige liv må man ha på pulsen, man må skjønne det, og så må man lytte til det språket som en fagmann som Håkon Lorentzen har, når han beskriver hva dette er i sin kjerne, og når Håkon Lorentzen stiller sitt advarende utrop.

Det er bare å tro meg, jeg har en del fartstid både i kommunal og i statlig tjeneste. Jeg vet at det finnes massevis av velvillige folk, men det hjelper ikke med velvillige folk hvis man ikke har en presis oppfatning om det sivile samfunn som en forutsetning for å bygge fellesskap, som en forutsetning for å bygge stat, og det hjelper ikke hvis man ikke har skjønt hva dette har bidratt med. Da brukte jeg med vilje tilfellet rusinstitusjoner, for det blir jo helt galt at man prøver å presse livet av institusjoner – hvis man har skjønt noe så enkelt som at folk som sliter med livet, trenger skole. Det får du i fengsel – ros til det. Men kommer du i en rusinstitusjon, har du trøbbel, fordi profesjonen eller en eller annen forvaltningsinteresse kjører over livets gode og kloke skole. Frivilligheten forvalter livets kloke og gode skole. Det er derfor det er trukket opp en ideologisk og praktisk frontlinje i dagens debatt.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:11:42]: Det var statsråd Trond Giske som fekk meg til å teikne meg til eit treminuttsinnlegg. Statsråden snakkar om momsutvalet, og om at Frivillighet Norge og idretten sit i utvalet og kan ta opp det dei vil. Men det er ikkje så lett for desse organisasjonane når Regjeringa har bestemt mandatet og i tillegg har skrive brev om at nullsats ikkje skal vurderast av utvalet. Då blir det på ein måte å innskrenke fridomen litt for dei som sit der.

Frivillighet Norge var innforstått med at frivilligmeldinga blei lagd fram før momssaka var ferdig utgreidd. Men dei blei veldig overraska då dei fekk beskjed om at nullsats ikkje ligg i mandatet, og ikkje skal utgreiast i dette utvalet.

Eg hugsar at statsminister Jens Stoltenberg på ein konferanse for Frivillighet Norge sa at han var klar over at organisasjonane ønskte nullsats og betre ordningar for moms, men i den samanhengen hadde Regjeringa sett ned eit utval, så det skulle ein komme tilbake til seinare. Så her har fleire hatt eit inntrykk av at noko skal bli utgreidd, mens det likevel ikkje blir det. Som vi også høyrde frå representanten frå Senterpartiet, trudde ein at dette arbeidet kom til å bli teke med i utvalet.

Kristeleg Folkeparti i regjering var i gang med eit arbeid. Vi fekk innført momskompensasjonsordning for frivillige organisasjonar då vi sat i regjering, og vi skulle også setje ned eit utval. Så blei det regjeringsskifte, og vi er glade for at Regjeringa har følgt opp det vidare arbeidet.

Men det er litt slik då at når det er ei sak vi gjerne skulle ha gjort noko med, betyr det at vi held fram med å jobbe med det i opposisjon. Regjeringa viser stadig til at Kristeleg Folkeparti har sete så lenge i regjering. Sjølv om den noverande regjeringa har sete i snart to og eit halvt år, viser ein likevel til det som har skjedd tidlegare, og ikkje dei moglegheitene denne regjeringa faktisk har hatt til å gjennomføre ting.

Eg har hatt møte med organisasjonar som ikkje er fornøgde med Regjeringa sin innsats og frivilligmeldinga. Men fleire av dei er engstelege for å komme med kritikk til ei fleirtalsregjering, fordi dei fryktar det kan straffe seg å ha komme med kritikk når nye budsjett skal leggjast fram og nye pengar skal løyvast. Derfor er det ekstremt viktig at Regjeringa lèt frivilligheit få lov til å vere frivilligheit, og organisasjonar vere organisasjonar, både når det gjeld kritikk og ros, utan at ein skal frykte for innstramming.

Elles heilt til slutt: Grasrotdelen som har vore debattert her, burde kanskje heller ha gått til organisasjonar som har avstått frå inntekt frå speleautomatar.

Gunnar Kvassheim (V) [12:15:05]: Det har vært interessant å følge debatten om frivillighetsmeldingen og lese innstillingen fra komiteen. Det synes som om det er to ulike tilnærminger til frivillig sektor. Regjeringspartiene har fokus på de frivillige organisasjonenes rolle som det offentliges forlengede arm, som et instrument for å løse ulike oppgaver. Venstre er på sin side opptatt av at organisasjonene skal ha frihet, at organisasjonene har stor egenverdi. Og det er selvfølgelig positivt at de også er aktører som løser viktige samfunnsoppgaver.

Jeg har med forundring merket meg at det er lite fokusering på frivillige organisasjoners kritiske samfunnsrolle. Kanskje er det forklaringen på at Regjeringen er så lite opptatt av miljøorganisasjonene, og at de er ofret så lite oppmerksomhet i meldingen. Det er oppsiktsvekkende, for dette er en sektor som er preget av dugnad og frivillighet. Det er oppsiktsvekkende fordi miljø- og klimaarbeidet aldri har vært så mye på dagsordenen som nå, og disse organisasjonenes betydning har aldri vært større. Derfor bør de stimuleres og gis økt handlingsrom, ikke neglisjeres.

For Venstre er det viktig å arbeide systematisk for å redusere byråkratiet som frivillig sektor møter. Det er behov for regelendringer på en rekke områder. Vi må legge opp til at de som driver med frivillig arbeid, kan bruke mindre tid på byråkrati, og vi må gi dem et større økonomisk handlingsrom enn det mange opplever at de har i dag.

Sett på denne bakgrunn er det en svakhet at ikke momskompensasjonsordningen er diskutert i innstillingen. Mange opplever det urimelig at en del av pengene skaffet gjennom dugnad og frivillig arbeid, skal gå til skatter og avgifter. Dette var bakgrunnen for at Venstre i 2006 foreslo å øke grensen for når det skal betales arbeidsgiveravgift av frivillige organisasjoners innsats. Vi foreslo grensen økt fra 300 000 kr til 450 000 kr. Dette stemte regjeringspartiene imot. Ja, ikke bare det, de sa at vårt forslag stred mot formålet med skattereformen. Nå opplever vi at de har tatt dette inn i sin budsjettinnstilling. I løpet av kort tid har det gått fra å være en umulighet til å bli en del av Regjeringens skryteliste.

Nå vil jeg utfordre Regjeringen på et tilsvarende område. Det gjelder grensen for når det skal betales skatt av dugnadsarbeid. Det beløpet har stått uendret på 140 000 kr lenge. Jeg har utfordret finansministeren til å bidra til å få det økt. Det har hun sagt nei til. Dette førte til at Hinna Idrettslag da de hadde stått dugnadsvakt på parkeringsplassen utenfor Viking Stadion, fikk et skattekrav fra skattekontoret i Stavanger. Det er behov for både å rydde i regelverket og å høyne denne beløpsgrensen. Jeg håper at også dette Venstre-forslaget blir fulgt opp av Regjeringen, når den får tenkt seg om.

Statsråd Trond Giske [12:18:23]: Først til innlegget fra Odd Einar Dørum, som jeg synes var et aldeles glitrende innlegg. Men det var jo ikke et oppgjør med staten. Det var et oppgjør med privatisering, anbudsutsetting og konkurranse. Og det er helt riktig som Dørum sier, det er ikke statens samarbeid med sivil sektor som er problemet, men at man for det samarbeidet innfører liberalistiske prinsipper som overhodet ikke er tilpasset den frivillige sektorens måte å arbeide på. Det er derfor Kirkens Bymisjon i Oslo opplever at det blir vanskeligere å drive rusarbeid, sosialt arbeid, fordi markedsprinsippene til det regimet som Venstre i Oslo støtter, ikke er tilpasset sivil sektor, men et markedsbasert system, hvor konkurranse, bedrifter, overskudd og lønnsomhet er styrende for det sosiale arbeidet. Skriv ned hvert et ord i referatet og få det straks sendt til Elvestuen og andre i Oslo bystyre. Måtte det bli Venstres politikk også i Oslo, for det hadde vært en stor, stor forbedring i tilnærmingen til sivil sektor i denne byen.

Flere her er opptatt av grasrotandelen. Jeg må si til Molvær Grimstad: Grasrotandelen gjør at alle de organisasjonene som ikke er inne i tippenøkkelen fra før, og som ikke har hatt automatinntekter, kan skaffe seg penger fra tippenøkkelen. Det er det som skjer. Det er ingen begrensning. Det er ikke sånn at det er de som har hatt automatinntekter, som nå kan få 5 pst. Alle kan få 5 pst. Vi hadde tenkt dette som en invitasjon til alle organisasjoner som f.eks. av idealistiske eller sosiale grunner har sagt nei til automatinntekter. Nå får de en mulighet til å ta del i Norsk Tippings midler selv om de ikke har hatt automater. Men det går Kristelig Folkeparti imot. Da blir spørsmålet: Hvilken annen måte har Kristelig Folkeparti tenkt å sørge for dette på, når man er imot grasrotandelen? Jo, man skal bevilge penger over statsbudsjettet. Man sier samtidig at frivillig sektor kan være forsiktig med kritikk fordi de frykter straff når budsjettet lages. Blir den muligheten mindre, eller blir den større, hvis en ny milliard skal legges inn i statsbudsjettet? Blir friheten for de frivillige organisasjonene større eller mindre når pengene skal bevilges over statsbudsjettet hvert eneste år, med prosentvis fordeling, osv., enn når de kommer fra tippemidlene, enn si bestemmes av spillerne selv, av det norske folk selv?

Så kan det sies mye om diskusjonen om det instrumentelle. Det står på første side i frivillighetsmeldingen en sterk advarsel mot å tenke instrumentelt rundt frivillig sektor. Dette er et oppkonstruert problem, og jeg tror det først og fremst viser at opposisjonen har svært vanskelig for å finne en alternativ politikk til den frivillighetspolitikken som Regjeringen faktisk fører.

Trine Skei Grande (V) [12:21:45]: La meg først benytte anledningen til å fjerne alle statsrådens bekymringer for at det drives for lite Venstre-politikk i Oslo. Vi har ganske stor innvirkning på politikken i Oslo, og alle de prinsippene som ble framført av hr. Dørum, er også de prinsippene vi har i Oslo. Det betyr at sjøl om man ikke går på de hardeste anbudsrundene, skal man likevel kunne ha gode forhandlingsrunder mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene. Men vi har også private aktører, som skal behandles på en annen måte igjen.

Grunnen til at jeg tar ordet, er at det har vært spørsmål om hva som er alternativet til grasrotandelen. Jo, alternativet til grasrotandelen er at vi ønsker å åpne Norsk Tippings kommisjonærnettverk. Dermed kunne de frivillige organisasjonene hatt sine egne spill på det nettverket uten at det gikk gjennom Norsk Tippings spillekort – som vi kunne ha diskutert lenge her – og uten at det gikk gjennom Norsk Tippings byråkrati. Kanskje kunne organisasjonene klart det like godt sjøl, hvis det var det de faktisk hadde ønsket. De som har blitt strupt her, er jo de små organisasjonene, som ikke klarer å hamle opp med det store nettverket som Norsk Tipping har.

Jeg syns det er snakket veldig lite om forskning på frivillighet. Venstre har en stor påplussing på dette i sitt alternative budsjett. Regjeringa sier at de skal forske på frivillighet, og at det er ganske viktig, fordi folk har ganske mye fordommer og forutinntatte holdninger til frivillighet og hvem det faktisk er som er de frivillige. Spesielt vi som har jobbet mye med barne- og ungdomssiden når det gjelder frivillighet, merker at det er en tankegang om at det er de ressurssterke ungdommene som er organisert gjennom frivillige organisasjoner. Enhver som har vært på et møte i en frivillig organisasjon, vet at det er stedet for alle raringene. Her blir absolutt alle mennesker ønsket velkommen. Her har alle lik stemmerett. Her har alle mulighet til å komme inn. Her kan folk bare betale kontingenten sin, så er de en del av et fellesskap, uansett.

Jeg mener at de frivillige organisasjonene nok ikke bare trekker til seg eliten, men de skaper en elite. Veldig mange ungdommer som ellers kanskje ikke hadde blitt så aktive borgere i samfunnet, blir nok mye mer aktive av å være med her. De aller fleste som har stått her på denne talerstolen, har nok en fortid i en frivillig organisasjon, noe som gjør at de faktisk tør gå på denne talerstolen.

Så hadde statsråden sin vante tirade mot Venstre i replikkvekslingen, som jeg bare skal kommentere kort. Det er kanskje på tide at statsråden leser merknadene som er skrevet i saken. Det er en god egenskap. For sjøl om man går imot ting, betyr ikke det at man er imot det hele. Det betyr faktisk at man ønsker noe bedre. Det er en type Bush-doktrine som innføres her, om at enten er man for Regjeringa, eller så er man imot frivilligheten. Det er en Bush-doktrine som burde være litt avleggs – den funker ikke i USA lenger heller.

Presidenten: Representanten May-Helen Molvær Grimstad har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:25:06]: Utfordringa med grasrotdelen er at veldig mange organisasjonar lett vil bruke mykje tid på å marknadsføre sin vesle organisasjon for å få merksemd rundt han, i staden for å konsentrere seg om organisasjonsarbeidet. Men viss det var slik at denne 5-prosenten på ein måte hadde vore samlande for alle organisasjonar som hadde valt ikkje å ta inntekter frå gevinstautomatar, ville ein kunne fordele dei utover utan at ein var avhengig av at eit enkelt lite lokallag dreiv aktiv marknadsføring for sitt lag.

Det andre som blir sagt, er at dei som skal fordele midlane, då også vil gjere det gjennom t.d. frivilligregisteret. Men det er ikkje alle organisasjonar som får vere med i frivilligregisteret. Viss du er ein underliggjande instans i Kyrkja, og driv eit kor der, vil du ikkje få vere med i frivilligregisteret. Vi syntest dette var for dårleg utgreidd og ville sende saka tilbake til Regjeringa, slik at dei kunne komme tilbake med ei sak som var betre gjennomtenkt, og meir sett i heilskap. Men organisasjonane generelt, også dei som ikkje får tilskot i dag, er det viktig å ta vare på.

Statsråd Trond Giske [12:26:28]: For det første er det siste feil. Et kor som er i Den norske kirke, i en menighet eller lignende, som er organisert som en egen enhet, som en egen organisasjon, kan registrere seg i frivillighetsregisteret og få penger fra 5-prosenten.

Argumentasjonen fra Venstre er for meg helt uforståelig. På den ene siden er de veldig bekymret for at det er de små som ikke skal få nytte av grasrotandelen, og så er man også bekymret for at det skal bli veldig mye markedsføring. Vel, men så er alternativet å åpne kommisjonærenes system for egne lotterier og spill fra disse organisasjonene. Vel er Nardo skolekorps, med all respekt å melde et fantastisk skolekorps, men jeg tror altså ikke de har ressurser til å sette i gang et eget spill som skal markedsføres over Norsk Tippings kommisjonærsystem. Og for å konkurrere med de andre spillene antar jeg at det er langt mer markedsføring som kreves enn å få lokalmiljøet på Nardo til å sette 5-prosenten opp på spillekortet sitt. Det henger jo ikke sammen overhodet. Det er selvsagt de store organisasjonene som kan lansere nye, store spill over tippekommisjonærenes system. Man kan gjerne snakke om dette, men man kan i hvert fall ikke snakke på vegne av de små lag og organisasjoner, og i hvert fall ikke hvis målet er mindre markedsføring. Jeg tror dette kommer til å ordne seg helt fint. Lokalmiljøet kommer selv til å finne ut hva som er viktigst for dem i lokalmiljøet, og det kommer til å spre seg godt utover, kanskje bedre enn medlemsbaserte systemer, fordi man virkelig får se hva som er viktig i nærmiljøet.

Så er det slik at vi i denne debatten ikke har fått svar på hva alternativet er, f.eks. til spillpolitikken. 1 milliard kr skal gå over statsbudsjettet, sier noen. Andre sier at det bare skal åpnes for andre med lisens osv. Det er i hvert fall slik at frivilligheten er sterkt skeptisk til det.

Jeg mener at opposisjonen stort sett bærer preg av at de har lyttet lite til frivilligheten selv. Det kan en også se på merknadene, der en kritiserer folkehelseprosjektet i samarbeid med idretten. Man er i og for seg for, men det er en instrumentell tenkning.

La meg vise til Norsk Idrettsforbunds idrettspolitiske dokument for tingperioden 2007–2011, hvor man skriver at idretten ønsker å samarbeide bl.a. med det offentlige og andre frivillige organisasjoner for å kunne bidra til «en bedre folkehelse gjennom et allsidig og kvalitativt godt aktivitetstilbud i lagene». Jeg venter på opposisjonens knallharde oppgjør med den instrumentelle tenkningen i Norsk Idrettsforbund. Dette er altså idrettsbevegelsens eget ønske, og vi følger opp. Man må lytte til frivilligheten, og så samarbeider vi om en god politikk.

Vi er altså nå midtveis i denne stortingsperioden, og opposisjonen melder seg egentlig ut av å få et konstruktivt samarbeid om gode resultater. Vi var også knallharde i kritikken vår da vi var i opposisjon. Men noen ganger samarbeidet vi for å få til ting, og jeg vil anbefale opposisjonen å bruke den muligheten i resten av stortingsperioden, for å melde seg helt ut av et politisk område som frivilligheten, på tvers av frivillige organisasjoner og på tvers av regjeringspartienes politikk, tjener altså ingen.

Olemic Thommessen (H) [12:29:57]: Opposisjonen har samlet seg om et sett merknader som er et oppgjør med det vi ser på som en instrumentell tilnærming. Dette er et resultat av et langt løp. Det er et langt løp gjennom mange år, hvor i og for seg også opposisjonen har vært med på store deler av denne prosessen. Det er en historisk prosess.

Vi synes nå dette er en utvikling som er kommet så langt at det er nødvendig å sette ned foten. Det er nødvendig å skru på noen varsellys. Det er nødvendig faktisk å signalisere en alternativ kurs. Den later posisjonen til ikke å ha lagt merke til, men den befinner seg og er formulert i vårt Dokument nr. 8-forslag, som bl.a. beskriver 13 konkrete tiltak som alle er av generell karakter, som alle vil styrke det frivillige kulturlivet eller frivilligheten generelt i en åpen tilnærming, uten at man dermed gir politiske signaler.

Det posisjonen undervurderer, er den utrolig sterke signaleffekt som ligger i hele den strukturen som frivillighetsmeldingen har. Det er klart at når man hele tiden gir klare signaler om at de som retter seg inn mot det som er ønsket, antakelig vil bli belønnet, ja, da får man en annen kurs.

Frivilligheten utgjør et stort og veldig sammensatt område. Det er ikke slik at man kan sette opp en regel mot den andre, og slik sett finne en tydelig retning. Det som er et tydelig signal fra oss, er at når Regjeringen formodentlig kommer tilbake til alle de 13 tiltakene som vi har etterspurt, og som i relativt liten grad er konkretisert i meldingen, men som man på en del områder har signalisert at man vil komme tilbake til, ja, da skal det ikke være noe problem å finne støtte i opposisjonen for å gjennomføre det. Dette er først og fremst et signal om hvordan vi ønsker politikken utformet i retning av generelle linjer, i stedet for å kjøre etter en kurs som signaliserer så tydelig hvor man vil.

Når vi er inne på hele feltet av institusjoner eller organisasjoner som driver virksomhet tett opp mot offentlige aktører: Ja, selvfølgelig skal vi ha et godt og konstruktivt samarbeid mellom stat og organisasjoner når det gjelder f.eks. sykehus og Frelsesarmeens forskjellige aktiviteter. Det er i mange situasjoner vi selvfølgelig skal ha det. Da er det en enda mer krevende balansegang å sørge for at initiativet hele tiden ligger hos de frivillige. Da er ikke en generell formulering i et innledningskapittel nok. Da er det faktisk det som står i resten av meldingen, som er det viktigste.

Gunn Karin Gjul (A) [12:33:18]: Jeg vil gi opposisjonen rett i én ting i dagens debatt, og det er at den prøver å gjøre frivillighetsmeldingen til en ideologisk debatt. Med respekt å melde må jeg si at det de kommer fram til, er særdeles høytflygende, og man må nesten ha en doktorgrad i filosofi for å skjønne hva de mener.

Hvis man leser innstillingen, er det mange og lange ideologiske utredninger og påstander som ender opp i ingen ting. Man skulle forvente at dersom man er så ideologisk uenig i Regjeringens frivillighetspolitikk, har man et alternativ, og det må jo gis til kjenne i innstillingen gjennom alternative forslag. Leser man forslagene, ser man at det er syv forslag som er fremmet av opposisjonen. Tre av forslagene dreier seg om finansieringen av frivillig sektor på et område hvor i hvert fall jeg mener at det kun er en gradsforskjell mellom regjeringspartiene og opposisjonen. De fire siste forslagene dreier seg om spillpolitikk. De fleste av de fire siste forslagene dreier seg om å svekke Norsk Tippings rolle som en aktør for å skaffe penger til frivillig sektor i Norge.

Det som er ganske oppsiktsvekkende, er at deler av opposisjonen er livredd Norsk Tipping og ser på dem som den store, stygge ulven. I regjeringspartiene ser vi på Norsk Tipping som et viktig bidrag for å gi mer penger til frivilligheten. Vi ønsker faktisk å styrke Norsk Tipping, nettopp fordi alternativet er internasjonale spillselskaper som går inn på det norske markedet og tar en større og større andel av de pengene som folk er villig til å spille for. Vi ønsker at Norsk Tipping fremdeles skal være stor og sterk, slik at vi får mesteparten av disse inntektene til frivillige lag og organisasjoner i Norge. Derfor synes jeg det er ganske oppsiktsvekkende at opposisjonen går mot grasrotandelen, et tiltak som åpenbart vil bidra til at man får et lokalt engasjement, og det vil bidra til at lokale lag og organisasjoner får noen ekstra tusen kroner i lomma, som de absolutt er avhengig av.

Det aller mest oppsiktsvekkende er forslaget fra Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet, som ønsker å oppheve spillmonopolet gjennom at de åpner kommisjonærnettverket for andre aktører, selskaper som Bets og Landbrooks, som er internasjonale spillselskaper hvor pengene som kommer inn til de selskapene, går i lomma på de store internasjonale spillselskapene, og ikke, slik det gjøres gjennom Norsk Tipping, til frivillige lag og organisasjoner. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at opposisjonen på den måten ønsker å svekke de frivillige organisasjonene i Norge gjennom å svekke tippemonopolet til Norsk Tipping.

Karin S. Woldseth (FrP) [12:36:28]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si mer, men representanten Gjul provoserte nok til at jeg må gjøre det.

For det første sier representanten Gjul at opposisjonen kommer med fire forslag om spillpolitikk. Ja, det er vel ikke veldig rart, når det forvaltes forferdelig mye penger i Norsk Tipping. Det brukes mye penger i Norsk Tipping. Stortinget får bare i liten grad kjennskap til hvordan disse pengene fordeles.

Så til at Norsk Tipping er den store, stygge ulven. Det er ikke slik at Norsk Tipping er den store, stygge ulven, men jeg tror at regjeringspartiene er så desperate etter å ha kontroll med den store pengesekken som kommer fra Norsk Tipping, at de kan ikke se at det finnes andre muligheter for å få inntekter på spill. Det er greit at representanten Gjul trekker fram utenlandske spillselskaper. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, er det fullt mulig å gjøre som f.eks. i Storbritannia, der 17 pst. skatt fra spillselskapene går til frivillig arbeid. Det er fullt mulig å gjøre det på andre måter. Men det er også mulig for de store organisasjonene å komme med spill, f.eks. Røde Kors, altså de ti humanitære organisasjonene. Det gir da muligheten for de mindre lag og organisasjoner til kanskje å bruke grasrotandelen.

Når vi da hører at representanten Lund Bergo sier at det var Norsk Tipping som hadde funnet på dette for å få flere til å spille, sånn at man fikk mer i Norsk Tippings kasse, ja så stemmer det med mine antagelser, at Regjeringen vil ha mer penger inn i den kassen, sammen med Norsk Tipping. Vi vet jo at Norsk Tipping har vært arkitekt for flere forslag tidligere.

Så til den andre delen av representanten Gjuls innlegg, om at vi ikke kommer med konkrete tiltak. Da vil jeg bare si som representanten Thommessen sa: Jeg tror ikke representanten Gjul har lest Dokument nr. 8-forslaget vårt spesielt godt. Der står det om 13 ulike tiltak som kan settes i verk for å øke ikke bare tankerommet, men også handlingsrommet. Det er konkrete virkemidler som vil gjøre rammebetingelsene for de frivillige lag og organisasjoner bedre. Jeg vil råde representanten Gjul til å lese alle dokumenter i saken før hun kommer med påstander.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.

(Votering, sjå side 1608)