Laila Dåvøy (KrF) [11:05:56]: «Det er over 100 000 norske menn og kvinner som har tjenestegjort i ulike internasjonale operasjoner som Norge har engasjert seg i siden den 2. verdenskrig. Det snakkes om at 5-10 pst. av hjemvendte soldater sliter med ettervirkninger av å ha tjenestegjort i krigsområder. De siste ukene har noen av disse veteranene stått fram i media og fortalt hva FN-oppdragene har gjort med deres liv.
Hva vil statsråden gjøre for at denne gruppen nå får kvalifisert medisinsk hjelp for sine senskader og annen nødvendig hjelp?»
Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:06:38]: Helt siden vår regjering tiltrådte, har vi vært opptatt av rettighetene og tilbudet til Forsvarets veteraner. Vi har iverksatt en rekke konkrete tiltak både for å styrke veteranenes rettigheter og det tilbudet som Forsvaret gir dem. I tillegg har vi iverksatt et bredt arbeid for å kartlegge hvilket behov det er for å bedre ordningene for veteranene ytterligere.
Det er det sivile helsevesenet som har det lovpålagte ansvaret for å yte helsetjenester til veteranene. Men samtidig har Forsvaret et moralsk ansvar for at veteranene får den oppfølgingen de trenger, før, under og etter endt tjeneste. Forsvaret gir tilbud om psykiatriske og psykologiske helsetjenester til veteraner i ett år etter at de har sluttført tjenesten. Regjeringen utreder nå en lovfesting av denne retten. Dette er en del av Regjeringens omfattende lovarbeid for å styrke veteranenes rettigheter. Et annet forslag som vi nå vurderer, er innføring av et lovfestet objektivt erstatningsansvar, samtidig som vi også utreder andre mulige former for kompensasjonsordninger.
Den psykiatriske og psykologiske oppfølgingen av veteranene skjer i regi av Forsvarets sanitet ved Nasjonal Militærmedisinsk Poliklinikk og ved de regionale stressmestringsteamene. Forsvaret har utlyst elleve stillinger for psykiatere og psykologer for å styrke dette helsetilbudet.
I 2006 ble Forsvarets Veteranadministrasjon opprettet som kontaktpunkt i Forsvaret for informasjons- og rådgivningstjenester til veteraner. Veteranadministrasjonen skal tilpasse bemanningen og kompetanseoppbyggingen til veteranenes behov. Vi har også nylig besluttet å opprette et velferds- og rekreasjonssenter for veteraner på Bæreia utenfor Kongsvinger.
Det påhviler oss et stort ansvar når vi sender våre soldater ut i utenlandstjeneste. De skal føle seg trygge på at de får god oppfølging både før, under og etter tjenesten. Regjeringen har styrket denne oppfølgingen, og jeg vil si at det har skjedd mye på kort tid når det gjelder å fokusere på veteranene og oppfølgingsansvaret overfor dem. Samtidig er dette et område som denne regjeringen kontinuerlig fokuserer på.
Laila Dåvøy (KrF) [11:08:58]: Jeg takker forsvarsministeren for svaret.
Det er veldig positivt at det er satt i gang så mange forskjellige tiltak, ikke minst med tanke på framtiden, men jeg tenker spesielt på de veteranene som nå har stått fram. En god del av dem har ikke fått nok hjelp innenfor det sivile systemet.
Vi er også kjent med at det når det gjelder en del av de psykiske senskadene, kanskje også de fysiske, ikke er nok kompetanse i det sivile helsevesenet til å kunne fange opp og kanskje forstå hva man faktisk har vært igjennom av f.eks. krigstraumer. Hva vil statsråden gjøre for disse veteranene rent faktisk når det gjelder hjelp, slik at de kan bli møtt med forståelse, hjelp og innsikt, noe som det sivile helsevesenet i dag ikke innebærer?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:10:02]: Det er et viktig tema representanten Dåvøy tar opp.
Det er viktig at vi klarer å tilby dem som har fått skader, den hjelp og støtte som de trenger. Her er det mange forhold som kommer inn. Ett er at det sivile helsevesen får tilstrekkelig kompetanse. Det får de bl.a. gjennom det samarbeidet som er mellom Forsvaret og det sivile helsevesen. Men det er også viktig at det kameratstøttearbeidet som FN-veteranene gjør, og det arbeidet som også andre organisasjoner gjør, når ut til dem som trenger det - og kanskje også hjelper inn mot helsevesenet.
Vi vet at vi ikke klarer å nå frem til alle. Det sier jo kanskje noe - som spørreren selv tok opp - når det er 100 000 som har vært ute i internasjonale operasjoner, og totalt 30 000 som har vært i FN-tjeneste i UNIFIL. Det er altså svært mange å nå frem til. Her gjør Forsvaret en veldig grundig jobb, også nettopp gjennom de nye stillingene som vi nå utlyser, for å få til en bedre kompetanse både i Forsvaret og ute i det sivile helsevesen.
Laila Dåvøy (KrF) [11:11:19]: Jeg håper at forsvarsministeren vil følge dette arbeidet nøye og sørge for at de veteranene som trenger hjelp, faktisk får det. Det er en god del av disse som også har tilkjennegitt problemer med NAV-systemet slik det fungerer i dag.
Et annet spørsmål gjelder det tiltaket at alle skal få psykiatrisk hjelp i inntil ett år etter hjemkomst. Det er veldig positivt at statsråden signaliserer at dette vil bli lovfestet. Problemet knyttet til perioden «ett år» er at vi ofte ser at psykiske senskader kommer senere enn ett år etter hjemkomst. Jeg tror at den psykiatriske oppfølgingen som man kan få i inntil ett år etter hjemkomst, fra kompetansepersonell som har greie på krigstraumer, er veldig viktig. Jeg vil spørre statsråden om hun vil vurdere å gjøre denne perioden lenger, i og med at vi vet at noen får skadene senere enn ett år etter hjemkomst.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:12:18]: Jeg har forståelse for den problemstillingen at senskader kan dukke opp senere enn ett år i ettertid. Samtidig er jeg overbevist om at det er viktig at Forsvaret tar oppfølgingen «i inntil ett år» på alvor og gjør en grundig jobb med den.
Jeg vil likevel si at etter ett år må det sivile helsevesen samarbeide med Forsvaret om oppfølgingen. Hvis vi ser dette i et femårsperspektiv, vil det dreie seg om så mange som 7 000-8 000 veteraner. Det er et stort antall personer, og det kan ikke være slik at vi skal bygge opp et stort helsevesen for Forsvaret i landet. Vi må ha et godt samarbeid med det sivile helsevesen, og vi må også kunne utveksle kompetanse med dem, slik at det sivile helsevesen tar ansvar både i fem år og i ti år etter at soldatene har kommet tilbake.