Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:20:41]: «Thoriumutvalgets rapport hadde mange anbefalinger med henblikk på å bygge opp kompetanse rundt thorium og kjernekraft, kartlegging av ressurser osv. Statsråden har sendt rapporten ut på bred høring, og mange ulike grupper bruker nå mye tid på å utarbeide grundige høringsinnspill. I enkelte intervju med statsråden skapes det derimot et inntrykk av at rapporten og høringsinnspillene vil bli lagt i en skuff uten å legges frem for Stortinget.
Kan statsråden bekrefte at rapporten vil forelegges Stortinget i egnet form?»
Statsråd Åslaug Haga [11:21:18]: Svaret på spørsmålet er ja, men jeg skal utdype det litt mer.
La meg begynne med å si at jeg er veldig klar over det store engasjementet som Fremskrittspartiet har når det gjelder thorium. Jeg tenker at Fremskrittspartiet har bidratt til en viktig offentlig debatt om dette. Det var ikke minst den debatten som Fremskrittspartiet hadde lagt til rette for, som la grunnlaget for at min forgjenger, Odd Roger Enoksen, satte i gang et arbeid for å få til den utredningen som nevnes i spørsmålet.
Jeg mener kunnskap er bra. Derfor er den rapporten som har kommet, viktig. Derfor skal vi fortsette å jobbe med disse spørsmålene. Men jeg mener samtidig det er riktig å si at Fremskrittspartiet har nok ønske om en mer offensiv satsing på dette området enn det Regjeringa ønsker å legge til rette for.
Jeg fikk rapporten fra Thoriumutvalget overlevert 15. februar i år. Det er riktig, som det er blitt sagt, at rapporten er sendt ut på høring, og svarfristen er 31. mai. Vi vil gå nøye gjennom høringsinnspillene og vurdere disse opp mot rapporten fram mot sommeren. Så skal vi orientere Stortinget om resultatet av høringsrunden på et egnet tidspunkt og i en egnet form. Det jeg kan slå fast med to streker under, er: Ja, vi skal rapportere om dette arbeidet til Stortinget.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:23:09]: Først må jeg få si takk for svaret.
Skal det forstås slik at Regjeringen likevel ikke har til hensikt å legge fram en stortingsmelding slik at vi får en behandling av rapporten på Stortinget, men at det blir en orientering, som var statsrådens ordvalg? - Det er en viss forskjell på det. Hvis en skal få et politisk engasjement og få en ny politisk bekreftelse på hva slags politikk en skal føre, så bør jo det skje ved at en legger fram en stortingsmelding, for da får man en debatt hvor man enten får bekreftet at linjene fra 1970-tallet ligger fast, eller at man må gjøre visse endringer, så det ville vært greit. Grunnen til at en etterlyser en stortingsmelding, er at behovet for å bygge opp kompetanse i Norge er stort. De siste årene har kompetansen rundt kjernekraft ved norske institutter og til og med ved Statens strålevern blitt redusert. Selv om en ikke ønsker en debatt om å bygge i Norge, så er det greit å vite om en skal bygge opp kompetansen i Norge.
Statsråd Åslaug Haga (Sp) [11:24:18]: Som representanten Solvik-Olsen er også jeg opptatt av kunnskap. Derfor er det arbeidet som er gjort, viktig, og jeg ser fram til debatten framover.
Når det gjelder hvilken form presentasjonen for Stortinget skal få, vil jeg vurdere det når jeg har sett høringsinnspillene. Avhengig av hvor omfattende og kontroversielle de er, vil jeg vurdere hvilken form vi skal velge, når vi skal rapportere til Stortinget. I vår iver etter kunnskap er det viktig at vi ikke snakker forbi hverandre. Regjeringas prioritering er nå først og fremst knyttet til arbeidet med å styrke innsatsen på fornybar energi, både i et kortsiktig perspektiv og i et langsiktig perspektiv. Derfor vil man ikke se store, dyre praktiske initiativ fra Regjeringa når det gjelder thorium.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:25:24]: Jeg takker nok en gang for svaret.
Jeg forstår veldig godt at en, når det gjelder å realisere kraftprosjekt, ikke ønsker satsing på thorium som et kortsiktig eller mellomlangsiktig virkemiddel i Norge. Det er Regjeringen veldig tydelig på. En ser at det i Finland arbeides med kjernekraftprosjekt, tre-fire prosjekt ligger snart på bordet, Russland bygger, og de snakker sågar om flytende kjernekraft for å ha energi til Sjtokman, Sverige ruster opp, og England tar nå en ny debatt om kjernekraft. Når man vet at kompetansen i det norske miljøet er veldig lav, vil statsråden, uavhengig av den høringen som nå pågår, ta noen form for initiativ for å styrke norsk kompetanse, slik at vi i hvert fall forstår og har mulighet til å vurdere det arbeidet som skjer i andre land? I tilfelle ting skjer, er det jo greit at vi også kan handle i forhold til de krisene som skjer, og da må vi ha kompetente folk, og ikke bare ha kompetanse rundt debatten.
Statsråd Åslaug Haga [11:26:30]: Det foregår en brei og viktig debatt internasjonalt om kjernekraft. Debatten har endret seg raskt etter hvert som klimautfordringene har kommet høyere på den internasjonale dagsordenen. Derfor er det nødvendig for oss både å følge den debatten og å sørge for at vi er i stand til å delta i den på en kompetent måte.
Nå skal vi se på de innspillene som kommer i høringsrunden. Jeg skal love at vi skal gå nøye og skikkelig igjennom dem, og så skal vi vurdere om det er ting vi skal følge opp i forhold til å styrke det norske kunnskapsmiljøet slik at vi vet at også forvaltningen har faglig sterke miljøer å trekke på i den internasjonale debatten som går.