Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Asmund Kristoffersen (A) [12:03:01]: (ordfører for saken): Debatt og meninger omkring kraftsituasjonen i Midt-Norge er en vedvarende hendelse både i og utenfor Stortinget. Motivene for å reise debatten kan være flere, men jeg velger å se det positive i slike initiativ.

Det er slik at kraftsituasjonen i Midt-Norge er krevende fordi forbruksøkningen, spesielt innenfor industrien, over mange år ikke har vært fulgt opp med tilstrekkelig produksjon av kraft innenfor regionen eller overføringskapasitet som kan ta høyde for det verst tenkelige tørrår. I et ekstremtilfelle må en påregne ekstraordinære tiltak i form av rasjonering, avtalt redusert forbruk i enkelte virksomheter eller bruk av reservekraft i form av kraft fra mobile gasskraftverk.

Svaret på disse utfordringene er nye kraftoverføringsforbindelser, ny produksjon i form av mer vannkraft, bio og vind. Det er også mye å hente på energisparing og energieffektivisering, bl.a. gjennom støttemidler fra Enova.

Regionen flyter over av gass. Gasskraft er en del av løsningen.

Hovedutfordringen i Midt-Norge er, som ellers i landet vårt, total avhengighet av vannkraft, med den usikkerhet som knytter seg til svingende nedbørsmengder. Dette er nå blitt synliggjort nettopp i Midt-Norge.

Et meget synlig tegn på ubalansen mellom regionene i det norske kraftmarkedet er at prisene på kraft til forbruker tidvis er høyere i Midt-Norge. Så lenge denne prisforskjellen er liten, er problemet lite, men om forskjellen skulle bli stor og vedvarende, er dette ikke akseptabelt.

Olje- og energiministeren har i brev til Stortinget i forbindelse med den saken vi behandler i dag, gitt et meget godt signal, i og med at hun sier:

«La meg imidlertid understreke mitt klare mål om at det særskilte prisområdet i Midt-Norge blir opphevet så raskt som mulig.»

Det er bra. Jeg vet at det kreves en rekke tiltak for å få dette til, og jeg skal nevne noen.

Faren for underdekning av kraft i regionen må reduseres kraftig. Det er meget viktig at Statnett som systemansvarlig og ansvarlig for utbygging av det sentrale overføringsnettet allerede har gjennomført en rekke tiltak med spenningsstøtte som gjør at vi kan utnytte eksisterende nett bedre. Vi har snart på plass en kraftig økning i overføringskapasiteten fra Midt-Sverige, en økning i importmuligheten på mellom 0,6 og 1 TWh.

Så regner jeg med at bygging av ny linje fra Fardal i Sogn og Fjordane og inn i Møre og Romsdal, til Ørskog, blir satt i gang så snart konsesjonsbehandlingen er over.

«Forsikringsordningen» i form av bruk av mobile gasskraftverk kan hindre svært uheldig utkopling.

Jeg setter også min lit til at det kan bygges gasskraftverk i Midt-Norge. Det er tre mulige prosjekter: ett i Skogn, ett på Tjeldbergodden og ett i Fræna/Aukra-området. Jeg forventer at det legges opp til en konstruktiv dialog mellom de berørte departementer og konsesjonshaverne/konsesjonssøkerne.

Jeg har merket meg at Industrikraft Møre nylig har fått inn to kraftfulle medeiere - gjennom oppkjøp til en eierandel på 50 pst. av Tafjord Kraft, en av de ledende kraftprodusentene i fylket, og en ny medeier ved at Norsk Mineral AS har gått inn på eiersiden.

Jeg har grunn til å tro at Enova ser med velvilje på ny fornybar kraft i regionen og dermed blir en viktig støttespiller både innenfor varme og vind. Selv om noen vindkraftprosjekter kan være kontroversielle - og er det - er det min overbevisning at det er vindkraftprosjekter som bør bygges ut, og som således kan være viktige bidrag til kraftforsyningen i regionen. I denne sammenheng er det viktig det energiministeren har uttrykt, at hun ikke vil sitte og vente på regionale eller nasjonale handlingsplaner, men at hun legger opp til raske og løpende beslutninger når prosjektene er klare. Det er bra.

Jeg vil også trekke fram Regjeringens sterke satsing på bioenergi, som selvsagt vil komme Midt-Norge til gode. Et utmerket eksempel er biobrenselfabrikken som Møre og Romsdal Biobrensel har under planlegging på Averøya, en fabrikk som kan produsere inntil 450 000 tonn pellets, en tidobling av hele Norges pelletsproduksjon i dag. Denne fabrikken har fått tilsagn om nær innpå 100 mill. kr fra Enova. Vi får håpe at vi i Norge kan bli storforbrukere av pellets.

I sum er det satt i gang, eller under planlegging, tiltak som på litt sikt kan trygge kraftbalansen i Midt-Norge. Vi får også stole på Statnetts utsagn om at også den kortsiktige situasjonen er under kontroll. Men nå må all kraft settes inn på å gjennomføre foreliggende planer, slik at all usikkerhet kan fjernes.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:08:22]: Da jeg hørte representanten Kristoffersens innlegg, fikk jeg litt déjà vu-følelse, for dette er jo akkurat det samme som vi opplevde for to år siden, sist gang vi diskuterte problemstillingen. Det er jo det som er problemet i denne saken, at i energipolitikken snakkes det mye, men det leveres veldig få resultat. Det leveres mange ord, det leveres mange tiltak og handlinger, men ingen av dem materialiserer seg, for de følges ikke opp med tilstrekkelig med penger, tilstrekkelige avklaringer når det gjelder rammevilkår, eller tilstrekkelig myndighetsorgan. I så måte er Midt-Norge illustrasjonen på politikernes fallitt i energipolitikken.

Det er varslet i mange år at kraftsituasjonen i regionen ville bli vanskelig. Da en vedtok utbyggingen av Ormen Lange, da en vedtok utbyggingen i Sunndal, visste alle at dette ville øke kraftforbruket. Ja, bare Hydro Sunndal representerer jo like stort strømforbruk som hele Oslo by. Men skjedde det noe på kraftsiden? Nei, det gjorde ikke det. En lukket øynene for kraftsituasjonen da Ormen Lange ble behandlet i Stortinget. Verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti eller Venstre sa ett ord om kraftsituasjonen i Midt-Norge under Ormen Lange-behandlingen, rett og slett fordi de visste at gasskraftspørsmålet ville være sentralt i en slik debatt. Det kunne ingen av dem takle, fordi den politiske avklaringen ikke finnes i de partiene. De eneste to partiene som tok opp problemstillingen, var SV, som ikke vil ha gasskraftverk, og dermed også advarte mot Ormen Lange, og Fremskrittspartiet, som aksepterer det som en nødvendighet, og dermed argumenterte for det også når det gjaldt Ormen Lange. En lukket altså øynene - men konsekvensene forsvinner jo ikke av den grunn.

Nå ser vi at innbyggerne i Midt-Norge må betale prisen. Stryn Energi anslår at en normal husholdning i Midt-Norge vil måtte betale over 2 000 kr mer for sin strøm enn det en husholdning i Sør-Norge må, bare for 2008, og de forventer at det vil øke enda mer i årene framover.

Da prisområdet i Midt-Norge ble innført, lovte rød-grønne politikere at dette ville koste maks 0,5 øre til 1 øre pr. kWh. Det var alt som trengtes, lovte Ola Borten Moe på NRK 6. november 2006. Det lovte Stokkan Grande fra Arbeiderpartiet i Trønder-Avisa i de samme dagene. Nå ser vi at prisforskjellen er mange tiøringer. Dette er et åpenbart løftebrudd fra Regjeringen, og spesielt når en vet at tidligere statsråd Enoksen 20. april 2006 sa til Adresseavisen at han anså «det som uaktuelt at Midt-Norge skal ha en høyere pris på elektrisk kraft enn resten av landet».

Regjeringens politikk er mildt sagt et flytende mål her. Problemet er at de tåkelegger hele debatten ved å love en masse som ikke innfris. Men resultatene kjennes i vanlige folks lommebok, og det merkes i industriselskapenes forsøk på å ha en framtidsrettet virksomhet.

Det ble lovt en tiltaksplan for Midt-Norge. Sist gang vi diskuterte dette spørsmålet i stortingssalen, uttalte olje- og energiminister Odd Roger Enoksen - 1. juni 2006:

«Jeg arbeider nå med en handlingsplan slik det blir bedt om, for å møte kraftsituasjonen i Midt-Norge - med sikte på å legge handlingsplanen fram tidlig på høsten» - altså i 2006.

Den handlingsplanen har aldri blitt presentert for Stortinget - aldri! Så sier Regjeringen: Jo, men vi gjennomfører en masse tiltak. Ja, la oss se litt på hva Regjeringen faktisk har bidratt med som er genuint rød-grønt. Alt det Statnett gjør, er å si offentlig at dette jo er ting de planla lenge før den rød-grønne regjeringen inntok kontorene. De bare viderefører planer som allerede eksisterte. Det er ingenting genuint rød-grønt over støtteordningen til fornybar energi, utover at alt er blitt utsatt. Grønne sertifikater ville jo blitt innfridd med en annen regjering, som også hadde inkludert småkraftverk, og dermed fått til en avtale med Sverige.

Det eneste som er genuint rød-grønt i tiltakene overfor Midt-Norge, er to mobile gasskraftverk, som koster over 2 milliarder kr, og som statsråden riktignok sier hun håper aldri skal bli brukt, men som i verste fall vil gi CO₂-utslipp som er langt verre enn fra kullkraftverk. Og da må vi jo bare tenke oss hva vi kunne gjort med 2 milliarder kr, hvis vi hadde sagt: bruk dem på å subsidiere eksisterende tiltak. Hvis vi først sier at vi er villige til å bruke 2 milliarder kr, må vi se hvor vi får mest mulig for dem, og ikke bare dytte dem vekk i et tiltak som forhåpentligvis aldri blir brukt. For når vi kommer inn på gasskraftsituasjonen, som bransjen sier er det eneste tiltaket som kan realisere tilstrekkelig med kraft, og da fjerner kraftprisrisikoen innenfor den tidshorisonten vi snakker om, må vi se på: Hva har Regjeringen gjort på gasskraftsiden? Jo, det har vært prosjekt på Skogn, der statsministeren sa at det er bare å sette spaden i jorda. Men han har ikke gjort noe for å få gass til prosjektet. Med hensyn til Tjeldbergodden sa statsråd Enoksen at dette var han sikker på skulle realiseres. Men det har altså ikke fått hjelp, og det har nå blitt skrinlagt. Fræna har fått avslag på gasskraftverk fordi de ikke hadde CO₂-rensing, men NVE sa også: Hvis dere ber om konsesjon med CO₂-rensing, vil dere likevel få avslag, fordi det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

Regjeringen har ikke levert noen gode avklaringer, bortsett fra to mobile gasskraftverk. Og det er en skam overfor Midt-Norge.

Jeg tar herved opp forslagene fra opposisjonen.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Ivar Kristiansen (H) [12:13:53]: Dette er et forslag som tidligere er tatt opp av Høyre, og jeg har ingen verdens ting imot at dette forslaget tas opp på nytt igjen, denne gangen av Fremskrittspartiet.

Jeg tror det er på tide at dagens regjering begynner å ta inn over seg at man er i regjeringsår tre, av fire.

Tidligere olje- og energiminister Odd Roger Enoksen lovet, vel nok i en nokså presset situasjon i begynnelsen av denne regjeringsperioden, å presentere en handlingsplan, i første omgang høsten 2006, som han ikke leverte. Han lovet deretter at denne handlingsplanen skulle komme på plass før julen 2006. Den er heller ikke levert, men svaret i dag er altså at vi trenger ingen handlingsplan, vi trenger handling.

Ok, la oss si at det ikke trengs handlingsplan, men at det trengs handling. Men da må man sannelig ta seg bryderiet med å levere handling på dette området. Jeg kan ikke se noe fysisk, konkret tiltak som leveres, annet enn innkjøpet av to mobile gasskraftverk - altså det siste som dette forum kunne tro man skulle legge på bordet.

Når man vet at samtlige av de tre gasskraftprosjektene som var planlagt ved regjeringsskiftet, nå stort sett er skrinlagt av dagens regjering, og man samtidig er i en situasjon hvor man i løpet av et par års tid får en underdekning i størrelsesordenen det årlige konsum i hele Stor-Oslo, da trenger man i hvert fall å komme over i en handlingsfase.

Når man snakker om begrepet «handlingsfase», er svaret som går igjen fra rød-grønne politikere, Enova. Og så lurer man på: Hva var spørsmålet? Svaret er altså Enova. Men også der tror jeg det er på tide å kunne vise til handling, for man vet at dette tar lang tid. Det ene prosjektet etter det andre skytes opp, og vi går nå og venter på hva som kommer til å bli levert, også når det gjelder oppfølging av klimaforliket i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som kommer den 15. denne måneden.

Så må jeg si at selv om jeg har visse forventninger, tror jeg at jeg også denne gangen risikerer å bli kraftig skuffet, ikke minst på vegne av husholdninger, næringsliv og industri i Midt-Norge. Det holder ikke lenger for de rød-grønne politikerne, som også denne gangen benytter anledningen - ikke til å se fremover, ikke til å snakke om hva man skal levere, men til å snakke om snøen som falt i fjor. Man kan bokstavelig talt ikke basere seg på at det skal falle mye snø og mye regn fremover i Midt-Norge, og at det skal løse problemet. Man må levere på dette området. Hvis ikke får husholdninger og industri betale en blodig høy pris for dette.

I går kom utspillet fra Stryn kommune, som det så vidt har vært redegjort for her i dag. Forslaget fra det rød-grønne flertallet i Stryn - det gjelder Breheimen, som ligger i samme region - var knapt skutt opp før det øyeblikkelig ble skutt ned av miljøvernministeren. Man tar seg ikke engang bryderiet med å få spørsmålet utredet for å se hvordan vi skal være i stand til å levere fornybar energi innen det korte tidsrommet vi har på oss for å klare å gjøre denne jobben.

Alt dette tror jeg det kan være festlig, og faglig sett interessant, og polemisk flott å diskutere i valgkampen 2009, og det gleder jeg meg virkelig til. Vi skal dra frem Stoltenbergs 1.mai-taler i 2004 og 2005, og vi skal dra frem andre eksempler på løftebrudd. Men dette tror jeg må fortone seg som mager trøst for alle dem som skal utvikle og bo i denne regionen videre. Derfor er det svært viktig at man i tillegg til anskaffelsen av disse sterkt forurensende mobile gasskraftverkene, som er prestert innkjøpt av en rød-grønn regjering, nå tar seg bryderiet med å komme over i en handlings- og leveringsfase.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:19:02]: Som tidligere påpekt i flere debatter om dette temaet, er noe av årsaken til sårbarheten knyttet til kraftsituasjonen i Midt-Norge, som ellers i landet, at så godt som all kraftproduksjon er basert på vannkraft. I tillegg bruker vi nordmenn strøm til oppvarming, en situasjon som har satt mange nordmenn i en strømfelle som de sliter med å komme ut av. Samtidig har vi mye kraftkrevende virksomhet lokalisert i samme området, noe som ble satt på spissen da Ormen Lange ble satt i drift uten at den daværende borgerlige regjeringa overhodet var villig til å ta inn over seg at situasjonen allerede var anstrengt. Ansvaret for problemene må derfor deles av flere, og løsningene må være mangfoldige.

Det er mye som kan gjøres for å avhjelpe situasjonen. Olje- og energiministeren har i brev av 4. mars 2008 redegjort for de tiltaka som er satt i verk for å hindre at regionen kommer i en situasjon der det måtte bli mangel på kraft. I tillegg har Statnett gjennomført en rekke nettiltak i Midt-Norge de siste åra, noe som er av stor betydning, ikke minst i tørrår. Det er investert i spenningsstøtte, som skal bidra til å holde spenninga innafor akseptable grenser. Det er også innført egen og lavere innmatingstariff for alle produsenter som er tilknyttet sentralnettet i regionen. Statnetts økte overføringskapasitet mellom Midt-Norge og Sverige, Nea-Järpstrømmen, skal være ferdig høsten 2009, noe som vil gi ca. 200 MW i økt overføringskapasitet til Midt-Norge. Mye annet er gjort eller er på trappene i tillegg.

Det er altså gjort en god del for å avhjelpe situasjonen. Jeg vil likevel advare mot å tro at økt produksjons- og nettkapasitet er hele svaret. Tvert imot mener vi i SV at svaret på sikt ligger et helt annet sted, nemlig på forbrukssida, sjølsagt i kombinasjon med storsatsing på ny fornybar energi. Men det er først og fremst fordi vi trenger å erstatte fossil kraft med fornybar kraft, og fordi vi har et enormt potensial på eksportsida, som Åslaug Haga var inne på i forrige debatt, og som også bl.a. Forskningsrådet er veldig opptatt av. Jeg vil derfor konsentrere innlegget mitt om behovet for energisparing, energieffektivisering og storstilt satsing på produksjon av ny fornybar energi. Økt satsing på ny fornybar energiproduksjon og energieffektivisering er viktige elementer i en strategi for en bedret energibalanse og en bedring av kraftbalansen generelt, og spesielt i Midt-Norge. I sum har denne strategien som mål å gi 30 TWh innen 2016. Klimaforliket bærer bud om gode rammebetingelser for vindkraft og annen fornybar energi. Å få bygd ut betydelig med vindkraft vil også ha stor betydning for kraftsituasjonen i Midt-Norge, en region hvor potensialet er stort.

Jeg nevnte vannkraft som noe av årsaken til sårbarheten knyttet til kraftsituasjonen i Midt-Norge spesielt, og i Norge generelt. Vi har satt oss sjøl i en strømfelle i dette landet. Noen har sagt at norsk tradisjon med å varme opp husene våre med strøm fra vannkraft er som å vaske garasjegolvet med fem stjerners konjakk - altså temmelig råflott. Naturvernforbundet i Møre og Romsdal har på sin side påpekt at det ikke er snakk om noen kraftkrise i Midt-Norge, men en varmekrise. Vi trenger rett og slett å få folk ut av strømfella og over på energiformer som passer til behovet de har for oppvarming og kjøling. Da kan vi godt ha i bakhodet at Sverige, vårt naboland, helt siden 1950-tallet i stor grad har brukt fjernvarme for å dekke forbruket av energi til oppvarming.

Det aller viktigste er likevel at vi jobber aktivt med energisparing på alle tenkelige områder. Naturvernforbundet har regnet ut at vi kan spare 5,1 TWh i Midt-Norge. Det er uansett svært mye å hente på en sterk satsing på energisparing og smartere måter å utnytte energien på. Et eksempel er hentet fra Enova, og ble referert av NTB tidligere i år: Ved å velge ny teknologi for belysning vil norske kommuner, fylkeskommuner og staten kunne spare nesten 500 mill. kr i året. Målinger har påvist at det er mulig å oppnå en samlet energireduksjon på helt opp til 70 pst. enkelte steder. En utfordring består i at nettselskapene delvis eier gatelysene, og dessuten gjerne vil ha gevinsten av energisparinga sjøl. Her kan vi bidra til å rydde opp. Et annet eksempel er spillvarme fra industrien. På verdensbasis går 50 pst. av energiforbruket til spille som såkalt «waste heat», fordi det ikke er laget systemer for å fange den opp og bruke den til f.eks. oppvarming. Dette er også i høyeste grad relevant for Norge.

Møre og Romsdal har tilgang på store mengder bioenergi og trenger samtidig en satsing på bærekraftige arbeidsplasser. Biovarme er et godt alternativ i Møre og Romsdal. Regjeringa har nylig lagt fram en bioenergistrategi som forhåpentligvis vil kunne få fart på en slik satsing. Samtidig må vi fortsette å bygge ut infrastruktur for varme. Den nye plan- og bygningsloven kan bidra til å sette fart på deler av denne utbygginga. Det vi må forhindre, er at det blir bygd ut infrastruktur for distribusjon av gass til husholdningene. Det er nemlig å gå baklengs inn i framtida.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:23:50]: Både i et normalår og i et tørrår har vi utfordringer med krafttilgang i Midt-Norge. Dette må løses. Vi må tenke kraft i hele landet, for det er også andre regioner som vil komme etter Midt-Norge.

Den beste og mest miljøvennlige kilowattimen er den kilowattimen som vi ikke bruker. Vi har alle et ansvar for å tenke energisparing. Som politikere, de som skal legge rammebetingelser, er det viktig at vi legger til rette for energisparing, og det er viktig at vi informerer om gode tiltak som vi alle kan gjøre som forbrukere, men også som bedriftseiere. Men så er det slik at samfunnet vårt trenger energi. Dette må vi også legge til rette for. Vi må velge miljøvennlig energi og utvikling og mer produksjon av ny fornybar energi.

Regjeringens mål er at vi skal ha 30 TWh ny fornybar energi i 2016. Enova er Regjeringens viktigste virkemiddel. Det er da viktig at Enova fungerer, og at de får gjort den jobben de skal gjøre. Det er også viktig at Enova har de virkemidlene som bransjen trenger for å få utløst denne fornybare energi.

Jeg kan skjønne vedtaket til formannskapet i Stryn om oppheving av verneplanvedtaket i verneplan IV. Hvis man ser det på bakgrunn av Regjeringens politikk i forhold til skatteomleggingen, kan jeg skjønne at man tror at Regjeringen ønsker en storstilt utbygging av større vannkraftprosjekter. Jeg skjønner, men jeg er ikke enig i, det formannskapet i Stryn prøver å legge opp til. Men ser man vedtaket på bakgrunn av Regjeringens politikk, går det an å finne argumenter for hvorfor de gjør som de gjør.

Denne regjeringen er mest opptatt av handlinger og ikke så mye av å tenke helhet og å lage handlingsplaner, har vi hørt i foregående debatt. I innstillingen har Venstre og Kristelig Folkeparti forslag til ulike handlingspunkter som kanskje Regjeringen kan vurdere. I Midt-Norge har man et godt teknologimiljø, og det er et område man kan bruke som et prøveprosjekt for å utvikle teknologi og mer ny fornybar energi.

Vi gir dette forslaget helt gratis til Regjeringen. Det kan ligge der til den dagen Regjeringen trenger flere handlingspunkter. For dette området trenger mer handling, og vi håper at Regjeringen kan se til dette forslaget og kanskje ha nytte av det når presset blir større.

Solveig Horne hadde her overtatt presidentplassen.

Gunnar Kvassheim (V) [12:27:59]: (komiteens leder): Selv om strømprisene i dag er 7 øre pr. KWh, er det dekning for å si at kraftsituasjonen i Midt-Norge, som er temaet i dag, er krevende.

Den er så krevende at det er behov for en planmessig tilnærming til de utfordringene man står overfor. Vi konstaterer at Regjeringen mangler det, og heller ikke er villig til å følge opp sitt løfte om å legge fram en handlingsplan. Det vi også trenger, er samsvar mellom det man sier man skal gjøre, og det man faktisk gjør. Det er f.eks. i forbindelse med fornybar energiproduksjon slik at man i flere år har gjort tiltak som medvirker til å redusere interessen for dette, ikke stimulere den. Det var tilfellet da man skrotet opplegget med grønne sertifikater. Det er det som er effekten av et skjerpet regime når det gjelder skatt for småkraftverk. Det er det som skjer når det er lange behandlingskøer i NVE for dem som jobber med småkraft og med vindkraft.

Venstre og Kristelig Folkeparti har lagt fram et opplegg med Midt-Norge som et eget forsyningsområde, og som et geografisk satsingsområde for utvikling av bærekraftige energiløsninger, basert på ressurser som finnes i denne regionen. Jeg har i likhet med Inga Marte Thorkildsen lyst til å påpeke de store mulighetene som finnes knyttet til enøk, energieffektivisering. Vi har en tendens til å vektlegge det for lite i energidebatter. Enøk utgjør de billigste og ofte de beste løsningene. Det ble også indikert her at på dette området kunne kommunene spare hundrevis av millioner kroner. Det kan kanskje være et kjærkomment innspill i forbindelse med innspurten om kommuneproposisjonen. Tiltak som gjør at kommunenes energiutgifter blir kraftig redusert, vil i tillegg være et godt energi- og miljøbidrag.

Jeg er forundret over at Regjeringen har prioritert og akseptert at det brukes 2,5 milliarder kr på å anskaffe mobile gasskraftverk i denne regionen. Jeg er helt uforstående til at SV, med den fokuseringen som en har i dag, og har hatt tidligere, på energieffektivisering og enøkarbeid, har valgt å være med på å sette midlene inn på mobile gasskraftverk. Det er svært store mengder energi som kunne blitt utløst hvis en hadde brukt dette på fornybar energi-produksjon, og store mengder kunne vært spart dersom dette hadde vært kanalisert inn i støtteordninger eller tiltak som ville bidra til bedre husholdering med energiressursene.

I denne situasjonen er det også for meg uforståelig at Regjeringen ikke har tatt imot invitasjonen fra Hafslund, som i forbindelse med bioanlegget på Averøya, som Asmund Kristoffersen omtalte, har sagt at de ønsker en avtale med staten om leveranse av reservekraft, altså den samme type leveranse som de mobile gasskraftverkene skal gi. Regjeringen er altså villig til å bruke 2,5 milliarder kr på reservekraft på mobile gasskraftverk, men er ikke villig til å gå i reelle samtaler med dem som nå skal bygge et anlegg på Averøya, og som er villige til å stille reservekraft til disposisjon.

Hos enkelte av de foregående talerne har temaet vært at politikerne i Stryn ønsker kraftutbygging i vernede områder. Jeg tror det er slik at denne type ting skjer når det skjer lite. Hadde Regjeringen vært mer handlekraftig på dette området, tror jeg at det hadde vært mindre stemning for å gå til dette tiltaket, som jeg for øvrig er svært glad for at statsråden i dag har sagt er helt uaktuelt. Det betyr i klartekst at politikere, enten det er stortingsrepresentanter fra Sogn og Fjordane eller tilliggende områder eller lokalpolitikere, må fokusere på andre løsninger hvis de ønsker å øke fornybar energi-produksjonen.

Jeg er en smule forundret over at Ivar Kristiansen fra Høyre er kritisk til statsrådens avvisning av det å åpne for eller vurdere utbygging i vernede områder. Jeg har hele veien trodd at Høyre var en del av det flertallet som stod bak den etablerte politikken på dette området, men det er mulig dette er et resultat av at Børge Brende har forlatt landet. For øvrig snakkes det om spenningsstøtte, og en slik støtte er det god bruk for for alle oss som følger med på energipolitikken til Regjeringen.

Statsråd Åslaug Haga [12:33:19]: Det iverksettes et bredt spekter av tiltak for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det handler om økt overføringskapasitet, økt satsing på energiomlegging og ulike typer ny produksjon samt andre tiltak som skal sikre forsyningssikkerheten i regionen. Statnett har en viktig rolle i Midt-Norge, både fordi de har oppgaven som systemansvarlig, og fordi de har ansvaret for å bygge ut det sentrale overføringsnettet.

Regjeringa har etter sin tiltredelse aktivt støttet opp under de omfattende tiltakene Statnett har gjennomført og holder på å gjennomføre for å bedre kraftsituasjonen i regionen. Det omfatter bl.a. investeringer i spenningsstøtte i overføringsnettet. Dette bidrar til overføringsmuligheter inn i og i Midt-Norge. Videre har Statnett besluttet å investere i og startet bygginga av overføringskapasitet mellom Midt-Norge og Sverige. Denne forbindelsen skal være på plass høsten 2009. Statnett har oversendt konsesjonssøknad for en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre til NVE. En bygging av denne forbindelsen vil gi et viktig bidrag til å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge.

Statnett har som systemansvarlig nettselskap ansvaret for å dele inn elspotområder ved forventet energiknapphet i et geografisk avgrenset område, eller for å håndtere store og langvarige flaskehalser i regional- og sentralnettet. Et eget prisområde i Midt-Norge ble etablert som ett av flere tiltak for å bedre krafttilgangen og forsyningssikkerheten i området. Hvor lenge prisområdet i Midt-Norge skal opprettholdes, er en vurdering Statnett må gjøre basert på de konkrete, fysiske forholdene. Siden Midt-Norge er et strukturelt underskuddsområde, er det viktig at det gis signal om fortsatt sparing av vann i regionen. Dette signaliseres gjennom prisområdet, og det er viktig at aktørene tar dette med seg i sin planlegging. Men når dette er sagt, er det sjølsagt mitt klare mål å oppheve et eget prisområde i Midt-Norge så raskt som overhodet mulig.

Regjeringas økte satsing på energiomlegging er et viktig element i Regjeringas strategi for bedring av kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det er mange aktuelle energiomleggingsprosjekter i regionen. Enovas rammer for 2008, som er på bortimot 1,5 milliarder kr - en dobling av rammene i forhold til 2007 - gir økonomiske rammer som danner et godt utgangspunkt for å styrke satsinga på dette området, som flere har vært opptatt av her, og som jeg mener er systematisk underkommunisert som en mulighet i forhold til energifeltet.

Regjeringa har et ambisiøst mål om 30 TWh ny fornybar energi-produksjon og energieffektivisering innen 2016. For å nå dette målet må gode ordninger som stimulerer til produksjon av fornybar energi på plass. Regjeringa har, som vi allerede har snakket om før i dag, startet nye samtaler med Sverige om grønne sertifikat, og som kjent er det tiltak alle her i denne sal er enige om.

For å få fart på utbygginga av vindkraft og i påvente av sertifikatmarkedet har vi utlyst en ny runde med investeringsstøtte til vindkraft gjennom Enova. Utlysningen finansieres gjennom de midlene som Enova disponerer gjennom Energifondet. Målet er 3 TWh i 2010, og vi kommer til å bruke mange milliarder kroner på dette i åra framover. Det fins mange gode kandidater som kan søke om støtte. De fins også i Midt-Norge.

Jeg mener det er viktig å få rask framdrift i nye vindkraftutbygginger. Dagens støttenivå er ikke høyt nok. Det er derfor vi har lagt til rette for en ny runde med investeringsstøtte. Og vi har sagt at den må legges så høyt at vi faktisk får utløst prosjekter.

Jeg har videre tatt kontakt med Shell som operatør på Ormen Lange for å få utredet om det er grunnlag for kraftproduksjon tilknyttet Aukra. Departementet er nå i dialog med Shell, men det er for tidlig å si om denne kraftproduksjonen er en ønsket løsning.

I forbindelse med møtet om kraftsituasjonen som ble avholdt i Stjørdal i januar, sa jeg at jeg ville nedsette en gruppe som skulle følge arbeidet med å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Gruppa har avholdt sitt første møte. Det var et godt og konstruktivt møte. Både departementet, Statnett og deltakerne i gruppa har konkrete oppfølgingspunkter til det neste møtet. Jeg er opptatt av at vi skal styrke kommunikasjonen mellom de ulike aktørene i regionen, for jeg oppfatter at vi har vært i en situasjon hvor tilliten mellom de ulike aktørene har vært for liten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:38:47]: Dette var et vel generelt innslag fra statsråden. La oss gå litt i detalj.

En av løsningene som er blitt foreslått overfor Midt-Norge, er utbygging av gasskraftverk. Det er blitt foreslått virkelig gode prosjekter. Et av de siste var Industrikraft Møres prosjekt på Fræna. De fikk avslag fra NVE, med den begrunnelse at prosjektet ikke hadde CO₂-rensing. NVE sa at de hadde vurdert å gi Industrikraft Møre konsesjon, under forutsetning av at det ble CO₂-rensing - men de ville avslått også det, fordi prosjektet ville vært samfunnsøkonomisk ulønnsomt. En er altså dømt til å få nei, uansett hvilke prosjekter en leverer i Midt-Norge.

Da er spørsmålet: Når statsråden da går videre og forteller Shell på Aukra at de skal vurdere et gasskraftverk, hvilke rammebetingelser annerledes enn det Fræna har fått, kan Shell forvente - i forhold til CO₂-rensing, i forhold til økonomisk støtte og i forhold til framføring av gass?

Statsråd Åslaug Haga [12:39:48]: Det er riktig at det er flere forslag om å bygge gasskraftverk i Midt-Norge, bl.a. et på Skogn. Situasjonen for Skogn er at de har både utslippstillatelse og energikonsesjon - og kan sette i gang dersom de greier å få lønnsomhet i prosjektet sitt. Utfordringen for gasskraftprosjektene i regionen er nettopp dette at man ikke greier å få lønnsomhet. Det er et forhold som jeg mener at representanten Solvik-Olsen har en tendens til å overse.

Når det gjelder spørsmålet om Shell og Aukra, har vi bedt om å få vurdert muligheten for å etablere et gasskraftverk som er dedikert sokkelen. Det betyr at man vil kunne legge litt andre kriterier til grunn, ikke i form av rensing, men i forhold til andre elementer som kan gjøre det mer lønnsomt å bygge dette gasskraftverket.

Ivar Kristiansen (H) [12:41:07]: Det er ingen som bestrider at Midt-Norge vil ha en underdekning på 8-10 TWh i løpet av en toårsperiode frem i tid. Da er mitt spørsmål:

Når Regjeringen sier ja til innkjøp av mobile gasskraftverk, er det da slik å forstå at man samtidig, ut fra den debatten vi har hatt tidligere i dag, sier nei til i det minste å konsekvensutrede en eventuell utbygging av Breheimen-vassdraget, som kan gi 400-500 GWh ny fornybar energi? Har Regjeringen konkludert endelig i dette spørsmålet? Hvis svaret er ja, vil jeg tro at det er flere enn meg som lurer på hva som er logikken bak en slik beslutning.

Statsråd Åslaug Haga [12:42:11]: Som jeg har sagt tidligere i dag, er jeg opptatt av at vi har et betydelig vannkraftpotensial i Norge. Det bør vi søke å ta ut i større grad enn det vi gjør i dag - gjennom opprusting, gjennom utvidelse og gjennom å starte opp helt nye prosjekter.

Jeg mener at det er rikelig med prosjekter å ta tak i, og vi kan bidra med mye kraftproduksjon uten at vi går inn i de vernede områdene. Min klare tilnærming til dette er at vernede områder er vernede områder. Det respekterer vi. Vi har rikelige muligheter til å drive fram ny kraftproduksjon uten at vi går inn i vernede områder.

Gunnar Kvassheim (V) [12:43:14]: Det kan sies mye om vedtaket om å bevilge 2,5 milliarder kr for å skaffe mobile gasskraftverk til Midt-Norge, men det viser iallfall en vilje til å bla opp milliarder i en situasjon hvor en føler det er nødvendig. Nå er dette kanalisert via Statkraft, men skjer i samhandling med politiske myndigheter.

Da er mitt spørsmål: Hvorledes vurderer statsråden muligheten for å ta et lignende krafttak i et område som ikke skal stå i reserve, men som virkelig skal utløse faktisk innsparte kWh eller nye kWh? Med andre ord: Hvordan stiller en seg til storsatsing på energisparing, energieffektivisering og ny produksjon i dette området? Det er akkurat hva Venstre og Kristelig Folkeparti har foreslått i sitt opplegg: tiltak som kan gi både spart energi og ny energi i dette området.

Statsråd Åslaug Haga [12:44:18]: Jeg mener at man har en tendens til å ta for lett på årsaken til at man har valgt å gå inn med mobile gasskraftverk i Midt-Norge.

Vi har som myndigheter et ansvar for å sikre at folk har god tilførsel på energi, og vi har definitivt et ansvar for å sørge for at de samfunnsmessige konsekvensene ved brudd ikke blir omfattende. Når vi har valgt å gå inn med mobile gasskraftverk, er det som en rein forsikringsordning for at det ikke skal gå i svart i Midt-Norge. Jeg mener noe annet ville være helt uansvarlig. For da vi tok over regjeringsmakten i 2005, hadde man altså valgt å legge opp til en situasjon i Midt-Norge hvor man ikke tok høyde for det store merforbruket som kom i regionen.

Tord Lien (FrP) [12:45:36]: Regjeringen har et mål om 30 TWh ny fornybar energi innen 2016. Målene til Senterpartiet har det vel strengt tatt aldri vært noe å si på - jeg minner om klimamålene fra 1990. Det er virkemidlene som ikke er til stede. Det eneste konkrete virkemiddelet som er lagt på bordet når det gjelder ny fornybar energi, som har hatt noen særlig effekt, har vært å øke vannkraftbeskatningen med 8 øre/kWh. At det bidrar til å nå målet om 30 TWh ny fornybar energi innen 2016, tviler jeg på. Samtidig har Regjeringen valgt å bruke mellom 2 og 2,5 milliarder kr på disse midlertidige kraftverkene i Møre og Romsdal.

Vi har altså to veldig gode gryteklare prosjekter på Harbakfjellet og på Ytre Vikna - vindkraftprosjekter som er klare til bygging. Kan statsråden love at det blir gitt virkemidler slik at disse vindmølleparkene kan realiseres så snart som mulig?

Statsråd Åslaug Haga [12:46:41]: La meg bare først få presisere at 30 TWh innen 2016 er et ambisiøst mål. Det handler om utvikling av ny fornybar energi, men det handler også om energiomlegging. Jeg syns det er oppsiktsvekkende sjelden vi hører Fremskrittspartiet snakke om energiomlegging og sparing av energi.

Når det gjelder vindkraft, gjentar jeg det jeg sa i salen tidligere i dag. 21. april utlyste vi en ny runde med investeringsstøtte for vindkraft. Da er det opp til dem som har konsesjon, å søke. Hvis de prosjektene som representanten Lien viser til, er tilstrekkelig gode og når opp, vil de kunne få støtte i denne omgangen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:47:39]: Til det forrige svaret skyldes det å opplyse fra statsrådens side at kun tre prosjekter vil være klare til å søke om støtte, slik at jeg synes hun gir et litt skjevt bilde.

Men tilbake til gasskraft, for også der gis det et veldig skjevt bilde når en påstår at det kun er økonomi som er problemet for f.eks. Fræna. Problemet for Fræna er jo ikke økonomi. Problemet er at statsrådens egen regjering har gitt NVE pålegg om å føre en politikk der en gir avslag til Fræna uavhengig av om prosjektet kommer med CO₂-rensing eller ikke. De får altså nei til å bygge, de får nei til konsesjon uansett hva slags prosjekt de kommer med. Da kan ikke statsråden gjemme seg bak at dette handler om økonomi. Hvis alle gasskraftverk i Norge er ulønnsomme, hvorfor bygger en da på Mongstad, som Regjeringen har skrytt av så lenge? Hvis Regjeringen mener at et «dedikert» anlegg til Aukra er viktig, hvorfor kunne hun ikke sagt at Fræna skulle få den samme statusen? Da kunne en bare bygd én linje fra Fræna, forbi Ormen Lange og ut i sjøen, hvis det er det som er poenget. Fræna kan en realisere nå. En må begynne på nytt hvis Ormen Lange skal realiseres.

Statsråd Åslaug Haga [12:48:43]: La meg først få klargjøre noe i forbindelse med det representanten sa først knyttet til vind. Vi har en rekke klagesaker liggende i departementet. Dem er jeg opptatt av at vi skal kunne få svart på relativt raskt, slik at vi har et større utbud av prosjekter som kan behandles i forbindelse med den viktige runden som vi nå har lagt opp til på vind.

Når det gjelder gasskraftverk, er realiteten at Regjeringa og Fremskrittspartiet er uenige, for Regjeringa mener at nye gasskraftverk skal ha CO₂ -håndtering. Det står i Soria Moria-erklæringen. Dette er vi politisk uenig om. Jeg mener at det er uansvarlig å starte opp nye gasskraftverk uten at man har rensing. Det er et politisk standpunkt. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet har en annen tilnærming.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Asmund Kristoffersen (A) [12:50:13]: Representanten Ketil Solvik-Olsen begynte sitt innlegg med å si at Regjeringens ord ikke følges opp med penger. Det er både uriktig og villedende. Jeg nevnte i mitt innlegg flere eksempler på tiltak og tilhørende pengebruk, f.eks. Enova-penger i en størrelsesorden som få kan oppvise maken til. Milliardinvesteringer i nettforbedring og nytt nett er også penger, selv om de ikke tas direkte ut av statskassen. Store penger er satt inn i bio og varme, og investeringsstøtten som var utlyst, er, som statsråden nettopp nevnte, knyttet til vind. Jeg tror også at jeg tør å påstå at vi inspirerer kraftig til at vi får bygd ny overføringslinje fra Sogn og Fjordane når den konsesjonsbehandlingen er over.

Statsråden nevnte også at man har utfordret Shell som operatør for Ormen Lange på Nyhamna til å utrede om det er grunnlag for kraftproduksjon tilknyttet anlegget. Etter å ha hørt på innleggene både fra Høyre og Fremskrittspartiet, må jeg spørre: Hva er disse partienes svar utover det Regjeringen faktisk har gjort og har annonsert at den vil gjøre? Skal disse partiene selv søke om konsesjoner? Jeg tror at vi står oss på å være edruelig i argumentasjonen om kraftutbygging og hvordan den faktisk foregår. Det er altså slik at selskaper søker konsesjon, de får disse konsesjonene innvilget, og så bygges det. Og så langt jeg kjenner til - jeg tar det forbeholdet - har ikke Regjeringen sagt nei til en eneste konsesjon i Midt-Norge. Derimot har Regjeringen gjort det som er mulig innenfor de spillereglene som vi har å forholde oss til, som Stortinget har vedtatt, nettopp for å sørge for at det inspireres til ny produksjon.

Så er også Stortinget vel kjent med at Regjeringen, bl.a. i lys av miljøforliket her for en tid siden, arbeider med å forbedre rammebetingelsene for å få til mer fornybar kraft, slik også statsråden redegjorde for i sitt innlegg.

Når det gjelder de mobile gasskraftverkene, er også svaret gitt. Behovet for dette kommer jo av tidligere regjeringers forsømmelser. Og jeg må som innbygger i Midt-Norge og som representant for et fylke i Midt-Norge si at jeg ønsker at vi skal ha denne forsikringsordningen på plass, og at vi kan unngå at husene går i svart, som statsråden nevnte her. Det kan ikke industrien tåle, det kan heller ikke privat husholdning tåle. Det var ikke mulig, mener jeg, å gå inn på Hafslunds opplegg, som var veldig uklart (presidenten klubber). Det ville i alle fall ikke vært på plass i tide (presidenten klubber igjen). Nå har vi det på plass og er vel rustet til kommende vinter.

Presidenten: Presidenten vil minne om at når den røde lampen slukner, er taletiden omme.

Tord Lien (FrP) [12:53:39]: Jeg kjenner at jeg blir litt heit i toppen når jeg hører Asmund Kristoffersens siste innlegg - at det ikke er Regjeringens feil at det er kraftkrise i Midt-Norge, og at Fremskrittspartiet ikke har fremmet noen forslag som kunne ha endret det. Da ber jeg ham om å lese f.eks. Stortingets behandling av plan for utbygging og drift av Ormen Lange, hvor Fremskrittspartiets løsning ble presentert. Hadde den blitt fulgt den gang, hadde vi ikke hatt noen kraftkrise i Midt-Norge.

Så kan man gjerne si at Regjeringen ikke har sagt nei til noen andre konsesjoner. Man har sagt nei til en konsesjon i representantens eget hjemfylke, nemlig Møre og Romsdal, i Fræna. Det ble gjort av NVE. NVE er en del av Regjeringens apparat.

Man har også laget et støtteregime for småkraft på 4 øre pr. kWh, samtidig som man innfører en skatteskjerpelse på 8 øre pr. kWh. Man har redusert utbyggingen av Sauda, man sier i dag nei til utbygging av Stryn, og man lager rammevilkår for vindmølleutbygging som gjør at det så langt er fullstendig umulig å få bygd ut vindmøller i Midt-Norge. Så får vi se om det endrer seg i denne runden.

Representanten sier også at innlegget til min kollega, representanten Solvik-Olsen, er villedende. Det må man i beste fall også kunne kalle Regjeringens brev til energi- og miljøkomiteen datert 4. mars, hvor det står at situasjonen i 2008 er den at man har 3 TWh for lite energi i Midt-Norge. Men det er vel ingen som har sagt at man forventer at det skal bli svart i 2008, det er jo i 2009 og særlig i 2010 - når man forventer at Hustad Marmor og TBO-lisensen går for fullt, at Washington Mills, Elkem, treforedlingsindustrien osv., osv. i Midt-Norge går for fullt - behovet kommer til å være 6 TWh og ikke 3 TWh. Så det at 2008 i det hele tatt er nevnt i brevet fra Regjeringen, er kun egnet til å villede i denne debatten.

Så må jeg si at representanten Thorkildsen er inne på et spor når hun snakker om kost-nytte og redusert forbruk. Selvfølgelig er det smart å redusere forbruket i Midt-Norge på en fornuftig måte, men når man begynner å snakke om private boliger, må jeg si at alle de private boligene i de tre midtnorske fylkene bruker totalt 9 TW. Å redusere fra 9 TW til 3, som behovet ville ha vært, innen 2010, finner jeg fullstendig useriøst. Og jeg vil nok en gang komme tilbake til at jeg håper at Regjeringens noe uklare signaler om vindmølleutbyggingen vil medføre at vi får bygd ut både Ytre Vikna og Harbakfjellet så fort som overhodet mulig.

Ivar Kristiansen (H) [12:56:56]: Dette blir - kanskje ikke overraskende - nok en litt tilbakeskuende debatt, men når virkeligheten er den at vi har et uløst problem i Midt-Norge som tilsier at underdekningen er på 8-10 TW i løpet av i underkant av en toårsperiode, i tillegg til at vi har en situasjon der vi har et klimaforlik som sier at vi skal ha på plass 30 TW ny fornybar energi i løpet av en åtteårsperiode i Norge, må vi i anstendighetens navn komme oss over i en handlingsfase. Da blir det ikke spørsmål om hva Fremskrittspartiet, Høyre eller andre har foreslått, for det kan vi dokumentere og legge på bordet, hyllemeter på hyllemeter, men det er tross alt Regjeringen som sitter med sine initiativ, og som må ta disse initiativene og ikke bare bedrive prat.

Også tatt i betraktning at terrenget tydeligvis har endret seg i Norge, hvor konsumet av energi øker ganske dramatisk - siste år mellom 3 og 4 pst. - og hvor sårbarhet og underdekning i et tørrår kan bli nokså dramatisk, gjør vi oss enda mer avhengig av import, og da vet vi hva slags type energi som kommer ut av stikkontakten.

Da blir det litt polemisk og litt pussig når komitelederen, Gunnar Kvassheim, har en visitt til Høyre og til Børge Brendes utflytting. Jeg tror at vi må forholde oss til virkelighetens verden, og den er tydelig nok beskrevet, ikke minst når det gjelder situasjonen i Midt-Norge. Det er litt interessant at Kvassheim, rettferdig nok, skyter mot SV når det gjelder anvendelse og innkjøp av mobile gasskraftverk - det er lett å forstå den type kritikk. Men når han samtidig skyter mot Høyre, som i det minste ber om en utredning av hva slags type vannkraftverk vi kan forestå utbygging for i årene fremover, blir ikke dette noe annet enn å drive et spill i politikken hvor man unngår å snakke om hvilke alternativ man selv ønsker å legge på bordet. Jeg registrerer bare at når det gjelder Midt-Norge, er lysten til å bygge 700-800-900 vindmøller som er 100 meter høye, ikke til stede i særlig grad. Lysten til å få på plass gasskraftverk er heller ikke til stede i særlig grad. Når man sier nei til omtrent ethvert tiltak, og samtidig registrerer det økte konsumet, er jeg ikke sikker på at befolkningen i Midt-Norge har grunn til å være særlig beroliget av den type politisk tilnærming.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:00:19]: Jeg synes det er ganske freidig av representanten Kristoffersen å skylde på tidligere regjeringer for situasjonen i Midt-Norge. Representanten Kristoffersen utfordres herved til å svare på hva Arbeiderpartiet gjorde da Ormen Lange ble vedtatt, for å bygge ut mer kraft i Norge. Finner en en eneste setning i innstillingen eller i debatten i stortingssalen om Ormen Lange-saken, skal representanten Kristoffersen ha troverdighet - men den finner en ikke, for den finnes ikke.

Ja, det er greit, Statnett bruker penger på å videreføre prosjekt som ble påbegynt under den rød-grønne regjeringen. Ja, det går an å skryte av de pengene. En kan skryte av pengene som er lagt ned i et fornybar-fond på 20 milliarder kr så langt. Problemet er at en ikke får utløst ny kraftproduksjon. Det er det resultatet en måler på. Det å sette av penger der proppen er så smal at de ikke kommer ut igjen på andre siden i form av ny produksjon, det hjelper lite som skrytemekanisme.

Regjeringen sier de ikke har sagt nei til en eneste konsesjon. Nei, men NVE, som er Regjeringens organ, og som baserer sin saksbehandling på Regjeringens signal, har sagt nei til en rekke prosjekt. Fræna er ett eksempel, oppgradering og oppjustering av Rauma er et annet eksempel. Regjeringen kan så skjule seg bak at det ikke er Regjeringen som har gjort det, men de baserer seg altså på Regjeringens signal. Er det sånn at alle saker skal bli klagebehandlet inn til Regjeringen, med den politikken en fører? Fræna er et eksempel. De fikk nei fra NVE. Når statsråden da i sitt replikkordskifte snakker om at Fremskrittspartiet og Regjeringen er uenige om CO₂ -rensing: Ja, vi er det, for alle ser at en ikke kan basere et gasskraftverk på CO₂-rensing i dag uten at staten tar hele kostnaden. Det har ikke staten sagt seg villig til, og dermed er konklusjonen enkel: Vil en ha gasskraftverk, må en ha dem uten rensing til å begynne med, og så få rensing på plass så fort det er kommersielt lønnsomt, eller det blir lønnsomt i forhold til CO₂ -kvotene. Den politikken vil ikke Regjeringen følge.

Men det blir en avsporing av denne debatten å bruke det som argument når det gjelder Fræna. Fræna søkte uten rensing, ja. De fikk nei. Men de hadde også fått nei om de hadde søkt med rensing. Det samme fikk også Hammerfest Energi. De søkte om gasskraftverk med CO₂-rensing på Melkøya, og de fikk avslag. Jeg utfordrer statsråden til å forholde seg til disse fakta og si om det er økonomi som er grunnen til at NVE gav avslag til Fræna. Jeg synes statsråden er særdeles uærlig i sin måte å argumentere på.

Jeg utfordrer statsråden til å svare på det som var spørsmålet: Hvorfor kan en dedikere et gasskraftverk til sokkelen på Aukra, men ikke i Fræna? I Fræna kan en realisere et gasskraftverk mye raskere, for der er planene ferdige, tomta er til og med gravet ut. Slik er det ikke på Aukra, der begynner en tvert imot på nytt. Shells entusiasme for et gasskraftverk nå etter Tjeldbergodden er ikke veldig stor.

Vi vet at Enoksen sommeren 2007 gikk ut og sa at den eneste løsningen på kraftsituasjonen i Midt-Norge er et gasskraftverk, og han foreslo å bruke et par milliarder kroner på det. Vi vet hans skjebne. Det er gjerne derfor denne statsråden ikke våger å følge opp den saken.

Asmund Kristoffersen (A) [13:03:45]: Jeg vil faktisk mane til respekt for ordbruken på denne talerstol. Jeg synes vi må strekke oss langt for også å være korrekte med det som er fakta. Det er veldig lett her å prøve å villede, for det er ingen utenfor dette hus som tar til motmæle.

Regjeringen har ikke sagt nei til noen konsesjonssøknad fra Industrikraft Møre. Det er NVE som har sagt nei. NVE er verken Regjeringen eller Fremskrittspartiet, eller representant for noe annet parti. Nå har Industrikraft Møre sendt inn anke på denne saken. Det betyr at denne saken nå ligger på det politiske bord. Da ser jeg det som helt naturlig, som statsråden vel har antydet noen ganger i foredrag, at en må se på hele situasjonen. Men statsråden hadde utfordret Ormen Lange-driverne til å vurdere sin situasjon når det gjelder sikker krafttilgang. Det synes jeg er et meget bra utspill, for det må gjøres.

Jeg må også få lov til å korrigere. Jeg holdt et stort sett forberedt innlegg. Når det gjaldt bakgrunnen for at situasjonen er som den er i Midt-Norge, sa jeg at det var tidligere regjeringers forsømmelser. Da var ingen nevnt og heller ingen glemt.

Når situasjonen er slik som den er, er det helt nødvendig å gardere seg mot at mangel på kraft skal ramme næringsliv, industri, hushold. Derfor var vi satt i en tvangssituasjon, slik som statsråden meget glimrende redegjorde for, da vi overtok. Vi var nødt til å få på plass en forsikringsordning. Det var en ordning som ingen av oss - iallfall de partiene som sitter i regjering - ønsket, men det ble nødvendig. En får så håpe at ny produksjon og andre tiltak gjør at disse mobile gasskraftverkene blir i bruk så lite som mulig, om mulig ikke i bruk.

Tord Lien (FrP) [13:06:50]: Jeg har en alvorlig utfordring i å se sammenhengen i Arbeiderpartiets energipolitikk. I forrige sak sa Arbeiderpartiets talsperson at man styrte energipolitikken i Norge etter Soria Moria-erklæringen, og det måtte vel være tilfredsstillende i massevis. Og så er det sånn at NVE, Norges vassdrags- og energiverk, er en etat som forvalter energipolitikken i Norge på vegne av Regjeringen. Men i denne saken sier man altså at når NVE på bakgrunn av Soria Moria-erklæringen sier nei til både det ene og det andre, på bakgrunn av politiske signaler, ønsket om CO₂-håndtering, ønsket om å opprettholde verneplaner, osv., er det ikke Regjeringen som sier nei. Hvis jeg skal tolke Marianne Marthinsen i forrige sak, har ikke Regjeringen noen energipolitikk i det hele tatt, for det er det NVE som har. Men Asmund Kristoffersen er altså av en annen oppfatning.

Så jeg kunne gjerne tenkt meg både å få svar fra en av Arbeiderpartiets representanter på hvem det er som forvalter Arbeiderpartiets energipolitikk, og hvem det er som har forstått og misforstått disse forholdene.

Presidenten: Ketil Solvik-Olsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:08:32]: Statsråden har flere ganger blitt utfordret på konkrete ting, uten at hun har besvart det. Jeg gjentar det nok en gang, så statsråden ikke glemmer det før debatten er slutt.

Hvorfor er det greit å dedikere et gasskraftverk på Aukra, men ikke i Fræna? Hva er det som er forskjellen på de to kraftverkene? Hvorfor har det blitt gitt avslag til Hammerfest Energi, når det er basert på CO₂-rensing? Statsråden gjorde et poeng av at det var Fremskrittspartiet og Regjeringen som var uenige om prinsippet, men NVE praktiserer jo en politikk på vegne av Regjeringen, der både Fræna og Hammerfest Energi får avslag selv med CO₂-rensing. Når man sier at man skal ha 3 TWh vindkraft realisert i 2010, skal man være oppe og produsere 3 TWh, eller er det nok at det er kontraktsfestet i Enova?

Nok et spørsmål: Opptrer NVE uavhengig av Regjeringens signal, og er statsråden fornøyd med måten NVE behandler søknader på? Og det siste spørsmålet: Før mobile anlegg ble bygd, har Regjeringen vurdert om de skulle inkluderes i fullskalaanlegg, slik Industrikraft Møre ønsket i forhold til Statnett?

Statsråd Åslaug Haga [13:09:51]: Med all mulig respekt: Det blir fort noe rituelt over disse drøftingene, som vi har relativt hyppig. Og ting endrer seg altså ikke fra uke til uke når det gjelder disse spørsmålene.

Når det gjelder Industrikraft Møre, er det riktig at NVE har avslått den søknaden. Den søknaden ligger i departementet, hos meg, som ankesak. Det betyr at det vil være galt av meg å gå inn i den saken. Det er det systemet vi har når det gjelder anker. Saken ligger hos meg, jeg skal behandle den, og så kommer resultatet av den behandlinga.

Vi har en tilsvarende situasjon når det gjelder Hammerfest Energi. Den ligger også hos oss. Det betyr at jeg ikke skal ha noen mening om den før vi har behandlet saken i departementet.

Når det gjelder Aukra, er jo svaret på det gitt før, og det er rimelig opplagt. Jeg har spurt lisenshaverne i Ormen Lange om de kan se på muligheten for å lage et rammeverk rundt et dedikert anlegg. Det er sjølsagt en helt annen situasjon enn det som er utgangspunktet for Industrikraft Møre. Som sagt, når det gjelder Industrikraft Møre, ligger den saken på mitt bord, og den skal jeg forholde meg til på en ordentlig og skikkelig måte.

Så er det spørsmål om vind og målsettinga om 3 TWh innen 2010. Det vi har sagt, og som jeg mener er godt innenfor rekkevidde, er at vi skal ha 3 TWh oppe og gå i den forstand at alle prosjektene som til sammen bidrar til 3 TWh, enten er i produksjon, eller spaden er satt i jorda for produksjon. Det handler altså om langt mer enn at vi bare skal ha en søknad som er innvilget av Enova. Det tar mange år å bygge et vindkraftprosjekt. Det innebærer sjølsagt at det vil ta noe tid før de prosjektene jeg har lagt til rette for nå gjennom den nye investeringsstøtteordninga, er oppe og står. Men vi skal ikke legge inn disse målstørrelsene våre hvis vi ikke har full klarhet i at prosjektene er i gang, spaden er satt i jorda.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.