Bjørg Tørresdal (KrF) [11:31:45]: «Brennpunkt dokumenterte i sin sending 7. oktober at blant annet asylsøkere utnyttes og arbeider under slavelignende forhold i renholdsbransjen. Arbeidstilsynet har den siste tiden økt sine kontroller i bransjen og avdekket svært grove brudd. Så mange som 80 pst. av de undersøkte bedriftene har fått pålegg. Statsråden har nevnt at det kan bli aktuelt å innføre ID‑kort for renholdsbransjen etter modell fra byggenæringen.
Vil statsråden foreta seg noe utover dette for å bekjempe utnyttelsen av asylsøkere?»
Statsråd Dag Terje Andersen [11:32:23]: Reinholdsbransjen sysselsetter mange innvandrere i Norge. Bransjen preges av lav organisasjonsgrad både blant arbeidsgivere og arbeidstakere.
Mange asylsøkere gis midlertidig arbeidstillatelse mens de venter på at søknaden om asyl blir endelig avgjort. Formålet er å legge til rette for at de kan gjøre noe meningsfylt i ventetiden og å lette integreringen i det norske samfunnet. Disse vil kunne rekrutteres lovlig. Asylmottakene gir rutinemessig informasjon om skatt og svart arbeid til beboerne.
Vi må hindre at folk blir utnyttet i norsk arbeidsliv. Arbeidstilsynet har gjennomført en rekke tilsyn i reinholdsbransjen. Det er avdekket uryddige forhold i form av brudd på helse‑, miljø‑ og sikkerhetsregler, svart arbeid og mangel på arbeidskontrakter.
Reinholdsbransjen er en av bransjene det er rettet særlig oppmerksomhet mot i Handlingsplan 2 mot sosial dumping, som ble lagt fram i forbindelse med statsbudsjettet. Arbeidstilsynet vil trappe opp tilsynet med bransjen som følge av dette, og i statsbudsjettet for 2009 foreslår vi å styrke Arbeidstilsynet med ytterligere 10 mill. kr.
En idkort‑løsning vil gi bedre oversikt over aktørene i bransjen, slik at kontrollen med helse, miljø og sikkerhet, ansettelsesforhold og virksomhetenes seriøsitet kan følges opp bedre.
En undersøkelse av ordningen med regionale verneombud i bygg‑ og anleggsbransjen viser brei enighet om at ombudene gjør en viktig jobb for å bedre helse, miljø og sikkerhet og forebygge ulykker og skader. Vi vil utrede mulighetene for å utvide ordningen til andre bransjer, herunder hotell‑ og restaurantbransjen og reinholdsbransjen.
Flere av oppdragsgiverne som ble nevnt i Brennpunkt‑programmet, var dessverre offentlige etater, både kommunale og statlige. Norge har ratifisert og implementert ILO‑konvensjon nr. 94 om arbeidsklausuler i offentlige kontrakter. Fra 1. mars i år er alle etater og virksomheter som er omfattet av anskaffelsesregelverket, forpliktet til å stille krav om, og følge opp, at deres leverandører overholder norske lønns‑ og arbeidsvilkår. Offentlige myndigheter må ha, og ta, et særskilt ansvar for å opptre seriøst og motvirke sosial dumping.
Sosial dumping i reinholdsbransjen skjer ofte i sammenheng med svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet. Denne bransjen er derfor også en utfordring for skattemyndighetene og politiet. Jeg vil framover legge økt vekt på samarbeidet mellom berørte departementer og etater for å få bukt med de uverdige og ulovlige tilstandene.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:35:14]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg er veldig glad for at Arbeidstilsynet blir styrket, og jeg ønsker også at det blir et spesielt fokus på de mest sårbare arbeidstakerne, nemlig asylsøkerne, i dette arbeidet. Som statsråden sa, er det veldig mange forhold som blir avdekt i dette programmet. Det var mangel på kontrakter, det var vanvittige arbeidstidsløsninger, det var feil lønnsnivå, det var umenneskelige forhold, og det handler om kanskje de i vårt samfunn som har dårligst rettigheter. Det er rett som statsråden sa, at dette skal være et alternativ – det skal være et midlertidig engasjement for en del asylsøkere.
Mitt oppfølgingsspørsmål gjelder hvordan en jobber videre med dette alternativet. Er det nok å gi informasjon om lønnsvilkår? Kan man gjøre noe mer i asylmottakene for å gjøre disse arbeiderne bedre rustet til å gå inn i det norske arbeidslivet og få ivaretatt sine rettigheter?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:36:08]: Jeg synes det er veldig viktig at mottakene legger vekt på, som en del av integreringspolitikken, men ikke minst for at arbeidskraft ikke skal utnyttes, å informere om regelverket. Da vil jeg peke på det jeg sa innledningsvis i mitt svar, at det er lav organisasjonsgrad i reinholdsbransjen, og for så vidt også i hotell‑ og restaurantbransjen på arbeidstakersiden, på reinholdsbransjen på begge sider. Det er kanskje de viktigste spørsmålene her. Vår erfaring med arbeid mot sosial dumping i bygg‑ og anleggsbransjen er at det viktigste virkemidlet er et godt samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter, den norske modellen, der tillitsvalgte i fagbevegelsen gjør en veldig god jobb for å avsløre denne typen virksomhet. Jeg understreker at det å tenke regionale verneombud er en måte å sette det i system på som jeg tror kanskje kan være det mest effektive virkemidlet. Så vil jeg bare minne om at i den saken vi snakker om nå, var det altså ikke slik at de ikke hadde rettigheter, men at rettigheter brytes, og det er viktig å avsløre at rettigheter brytes.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:37:21]: Jeg er enig med statsråden i at her er det mange ting som må skje, ikke minst at tilsynet blir styrket. Noen ganger må man også gå inn og endre politikk.
Jeg vil gjerne komme inn på det som statsråden var inne på i sitt første svar, nemlig at programmet avdekket at også i offentlig sektor og i et departement var det renholdsarbeidere som jobbet svart, og som ikke hadde tilstrekkelige rettigheter ivaretatt, med brudd på bl.a. det med kontrakter. Det viser jo at de reglene vi har i dag, ikke fungerer. De fungerer ikke, for det skal ikke skje i offentlig sektor. Det burde ikke skje, men det har skjedd.
Hva vil statsråden gjøre i tillegg for å sikre at i alle fall offentlig sektor går foran som et godt eksempel i dette arbeidet?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:38:09]: For å holde på rollene mellom departementene er det faktisk sånn at jeg har ansvar for tilsynet av virksomheten, hvorvidt virksomheten er statlig eller privat. Det ligger til Fornyelses‑ og administrasjonsdepartementet å ivareta arbeidsgiverrollen i det offentlige.
Det vi er enige om, er at vi er opptatt av dette spørsmålet, spesielt i offentlige etater. Derfor har denne regjeringen sørget for å implementere ILO‑konvensjon nr. 94, som skal gjelde for offentlig sektor. Derfor er det også sånn at de departementer som har hatt underleverandører som ikke har hatt ting i orden, ikke har gjort jobben sin, og da vil de, som andre arbeidsgivere, få beskjed om at de ikke har gjort jobben sin, og at det må strammes opp.