Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Arne L. Haugen (A) [12:36:19] (ordfører for saken): Stortinget behandler i dag et representantforslag om at Regjeringen skal ta det hele og fulle ansvaret for å sikre og fjerne de radioaktive slagghaugene ved Søve gruver i Nome kommune i Telemark. Forslagsstillerne ber Regjeringen om å starte dette arbeidet så raskt som mulig.

Søve gruver ble drevet av det statlige selskapet A/S Norsk Bergverk fra 1951 til 1965. Telemark fylkeskommune kjøpte gruvetomten i 1970, fem år etter nedleggelsen. Statens institutt for strålehygiene gav tidligere eier pålegg om å dekke til slagget med kalkslam, noe som ble gjort.

I dag kan det virke helt utrolig at kjøper var interessert i en slik overdragelse, men på overdragelsestidspunktet var det sikkert ingen som forutså eller hadde innsikt i at dette skulle bli en framtidig forurensningskilde.

Det er i senere år påvist at det ligger igjen radioaktivt avfall etter driften, og Statens strålevern har vurdert forholdene og ment at det er behov for en mer permanent sikring. De radioaktive massene representerer økt strålebelastning på befolkningen i området og representerer på sikt også en trussel for Norsjø som drikkevannskilde.

Det er ingen uenighet om at det bør ryddes opp i avfallshaugene etter Søve gruver. Det uenigheten dreier seg om, er hvilket offentlig organ som skal påta seg dette ansvaret. Forslagsstillerne mener at det er staten, som tidligere eier av A/S Norsk Bergverk, som skal gjøre det. Staten ved Nærings‑ og handelsdepartementet mener at dette ikke er en sak for staten, men at forpliktelsene ble overtatt av fylkeskommunen da den kjøpte eiendommene ved gruven.

Det er åpenbart at Telemark fylkeskommune og departementet ser helt ulikt på hva som er omfattet av selve overdragelsen, og hva som er konsekvensene av den enigheten som ble inngått etter en befaring i juni 2005. Diskusjonen dreier seg bl.a. om hvorvidt Bergvesenet da tok på seg ansvaret for å bekoste oppryddingen etter gruven, eller om det var de nødvendige undersøkelser på stedet som skulle bekostes. Der står saken.

For å søke å finne en omforent løsning i saken har Nærings‑ og handelsdepartementet på vegne av Regjeringen i begynnelsen av oktober i år gitt et tilbud til fylkeskommunen på inntil 50 pst. statlig økonomisk støtte, under forutsetning av at fylkeskommunen påtar seg det formelle og praktiske ansvar for oppryddingen, og med forbehold om Stortingets samtykke. Dette har ikke Telemark fylkeskommune svart formelt på til departementet. Og siden dette representantforslaget lå til behandling i komiteen, med krav om at staten skal ta det fulle og hele ansvar, er det kanskje ikke noe rart i det.

I brev av 14. november til næringskomiteen sier fylkeskommunen at de ikke oppfatter departementets forslag til løsning som et tilbud, men at departementet her går bort fra en avtale det har vært enighet om. De opplever også at de ikke er i dialog med staten. Det er svært beklagelig at partene skal ha en så ulik oppfatning av realitetene i en så viktig sak.

Flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Høyre og Venstre, mener imidlertid at Telemark fylkeskommune bør bære deler av utgiftene ved oppryddingen.

Et annet flertall, bestående av de rød‑grønne partiene, har videre merket seg at Bergvesenet vil bistå fylkeskommunen med undersøkelser og faglige vurderinger, noe vi mener vil være viktig for å få utarbeidet videre planer for opprydding av det radioaktive avfallet etter gruvedriften.

Det er nå viktig at dialogen mellom fylkeskommunen og staten kommer i gang igjen, slik at man kan finne en omforent løsning i saken. Med henvisning til at det er en forutsetning at Stortinget gir sin tilslutning til eventuell statlig økonomisk støtte til oppryddingskostnadene, ber flertallet om at saken vedlegges protokollen.

Kåre Fostervold (FrP) [12:41:19]: Saken om Søve gruver handler i hovedsak om hvem som bør ha ansvaret for å rydde opp i forurenset masse. Dette burde ha vært en unødvendig debatt, da jeg trodde at det eksisterte full enighet på Stortinget om å videreføre prinsippet om at forurenser skal betale. Men denne regjeringen slutter aldri å overraske.

Selv om alle partier er enige om at de radioaktive slagghaugene ved Søve gruver er et resultat av den statlige gruvedriften på 1950‑ og 1960‑tallet, og alle partier forfekter prinsippet om at forurenser skal rydde opp etter seg, ønsker flertallet bestående av regjeringspartiene å fraskrive seg ansvaret for å rydde opp. Statens tilbud om å dekke 50 pst. av kostnadene nå 43 år etter at gruvevirksomheten ble lagt ned, blir av Telemark fylkeskommune sett på som et klart brudd på allerede inngåtte avtaler.

Telemark fylkeskommune var i god tro da den antok at ansvarsforholdet i denne saken ble løst i 2005. Først var daværende helse‑ og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen ute i lokalavisa Kanalen den 27. april 2005 og bekreftet at han mente at det bør være det offentlige, og da staten, som bør ta kostnadene for å sikre beboere fra en strålingsfare som kan være til stede ved Søve gruver.

Deretter ble det i referatet etter befaring og møte på stedet 16. juni 2005 der Statens strålevern, Telemark fylkeskommune, Nome kommune og Bergvesenet deltok, skrevet: Bergvesenet tar på seg å bekoste og iverksette de tiltak partene blir enige om innenfor rammen av kost–nytte.

Dette blir senere referert i Bergvesenets årsrapport for 2005.

Det var ingenting som skulle tilsi at fylkeskommunen stod foran et usikkert finansieringsansvar i denne saken, da det i 2006 ble gjennomført feltundersøkelser og prøvetagninger fra området ved Søve gruver. Det var ikke før man fikk en ny rød‑grønn regjering at man fikk en total fraskrivelse av ansvar fra statens side. Den kom i 2007, fra daværende næringsminister, Dag Terje Andersen. Fylkeskommunen reagerte resolutt og sendte et brev til departementet der de klargjorde en del forhold i saken og stilte en del spørsmål. Dette brevet hadde fylkeskommunen i sommer, 2008, altså ett år etter, fortsatt ikke fått svar på. Det var ikke før etter at Fremskrittspartiet fremmet forslag om saken at det dukket opp et tilbud fra Regjeringen om å dekke halvparten av utgiftene til opprydding ved Søve gruver.

Jeg er kjent med at ting kan ta tid i det offentlige, men vi snakker altså i denne saken ikke om hvilken som helst type forurensing. Det radioaktive avfallet som har ligget nærmest ubeskyttet ved Søve gruver i 43 år, bør fjernes. Selv om det ikke skulle representere umiddelbar fare for innbyggerne i området, ligger det der som en skamplett etter norsk statlig gruvedrift. Å dumpe avfall, særlig radioaktivt avfall, i norsk natur bør og skal ikke forekomme. Når så har skjedd, må det fjernes så raskt som mulig. Når det er det offentlige som har ansvar for avfallet, er det ikke mye tvil om at det vil gi en uheldig signaleffekt til næringslivet og privatpersoner hvis det offentlige ikke rydder opp i egne miljøsynder.

Jeg registrerer også at Telemark fylkeskommune viser til at gruvene, med slagghauger, hjemfalt til staten etter at gruvedriften ble lagt ned. Det er kanskje her det juridiske slaget vil stå, da jeg ser at Telemark fylkeskommune varsler at den vil gå til søksmål mot staten hvis den blir pålagt å bære et økonomisk ansvar for å rydde opp etter den statlige gruvevirksomheten. Fremskrittspartiet ønsker ikke å bivåne en rettssak om områdene ved Søve gruver. Vi viser til prinsippet om at forurenser skal betale, og mener derfor at det ikke er mye forlangt når vi foreslår at dette skal være et statlig ansvar.

Staten har kompetansen, staten har økonomien til å få avsluttet denne saken på en verdig måte, slik at vi kan få sikret de 2 000 m³med radioaktivt avfall ved Søve gruver på en skikkelig måte.

Å sende regningen for dette til en fattig fylkeskommune som allerede må prioritere mellom skole og samferdsel, er ikke riktig i denne saken. Her er det staten som har tjent penger på gruvedrift, det er staten som har tjent penger på salg, og da bør det være staten som tar regningen for å rydde opp.

På den bakgrunn fremmer vi mindretallets forslag i innstillingen, om at Stortinget ber Regjeringen ta et statlig ansvar for å fjerne og deponere det radioaktive materialet fra områdene ved Søve gruver i Nome kommune.

Politikk handler om å ville. Fremskrittspartiet vil i denne saken. Jeg hadde håpet at regjeringspartiene også hadde villet.

Presidenten: Representanten Kåre Fostervold har teke opp det forslaget han refererte til.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:46:38]: Høyre satt i regjering da NRK Brennpunkt gjennom en dokumentar fikk satt nasjonalt søkelys på saken om Søve gruver. Brennpunkt ble godt hjulpet av Heidi Sørensen fra SV, som også tok saken opp i spørretimen. Sørensen, som nå er statssekretær i Miljødepartementet, sendte den gangen ut pressemelding og krevde at staten betaler for opprydding der staten har eid anleggene.

Samarbeidsregjeringen gikk raskt til handling. Allerede i juni 2005 ble det gjennomført en befaring på Ulefoss mellom kommunen, fylkeskommunen og flere statlige etater. På møtet ble det enighet om at Bergvesenet påtok seg på vegne av Nærings‑ og handelsdepartementet å bekoste og iverksette de tiltak som partene ble enige om innenfor rammen av en kost–nytte‑betraktning.

I ettertid er fylkeskommunen og staten uenige om Bergvesenet påtok seg enhver kostnad ved hele oppryddingsprosessen, eller bare kostnadene ved å gjennomføre og bekoste nødvendige undersøkelser på stedet.

Jeg vil ikke bruke tid her på å diskutere hva Bergvesenet la i dette i 2005. Det mener jeg er unødvendig for resultatet. Det avgjørende er at Samarbeidsregjeringen gikk inn i saken i 2005, fikk satt i gang undersøkelser og hadde alle intensjoner om en rask opprydding. At saken i praksis stoppet opp da vi måtte gå av, er svært trist.

Det foreligger som sagt en juridisk uenighet mellom staten og fylkeskommunen om hvem som er forpliktet til å rydde opp. Når det gjelder ansvaret, framhever staten sitt syn i brev datert 23. oktober 2008, hvor det hevdes at oppryddingen er en forpliktelse fylkeskommunen overtok da den i 1970 kjøpte eiendommene ved Søve gruver fra A/S Norsk Bergverk.

Med forbehold om Stortingets samtykke har Nærings‑ og handelsdepartementet imidlertid tilbudt Telemark fylkeskommune en statlig økonomisk støtte på inntil 50 pst. av oppryddingskostnadene. Fylkeskommunen på sin side hevder at ansvaret påhviler staten ved Bergvesenet. De viser i denne forbindelse til enighet på befaringen i juni 2005, til forurenser betaler‑prinsippet, til at også slagget er hjemfalt, og til festnet praksis innenfor bergverksretten.

Høyre mener at staten må skjære igjennom og ta ansvar. Det er uholdbart at saken blir stående i stampe på grunn av en juridisk uenighet. Til det er oppryddingen for viktig.

Derfor fremmer Høyre i dag, sammen med resten av opposisjonen, forslag om at Regjeringen må ta et statlig ansvar for å fjerne og deponere det radioaktive materialet fra områdene ved Søve gruver i Nome kommune.

Høyre vil på det sterkeste understreke at staten her må påta seg hovedansvaret, og at det er i tråd med den holdningen som staten inntok da Høyre satt i regjering.

Samtidig må Telemark fylkeskommune bidra med gode og konstruktive løsninger og tilrettelegging for å få kuttet gjennom den gordiske knuten i denne saken. God dialog og godt samarbeid mellom Telemark fylkeskommune og staten vil være den raskeste og beste veien til å få ryddet opp i dette radioaktive avfallet som har spredt bekymring i befolkningen gjennom tiår.

Dette er en sak som har stått i stampe i tre år etter valget i 2005. Det er nå på høy tid at sittende regjering går inn i saken med samme vilje og evne til handling og resultatoppnåelse som Samarbeidsregjeringen utviste.

Høyre vil nok en gang understreke at hovedansvaret for å få ryddet opp, bør påhvile staten, og at det i denne saken ikke må påløpe store kostnader for fylkeskommunen som vil gå ut over de oppgavene som fylkeskommunen skal gjennomføre overfor sine innbyggere.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:51:10]: Det var A/S Norsk Bergverk som eigde Søve gruver i Telemark. Blant dei metalla som vart vunne ut der, var det viktigaste niob. Ein del av bergartane i området inneheldt høge konsentrasjonar av dei radioaktive stoffa thorium og uran. Gjennom utvinning av niob vart slaggstoffa lagde på området rundt gruva. Ein slik konsentrasjon av slagg og massar frå produksjonen har danna ein uvanleg høg konsentrasjon av radioaktivt materiale. Dette avfallet har lege der sidan gruvedrifta vart lagd ned, og det ligg, som det allereie har vorte sagt fleire gonger, like ved den viktige drikkevasskjelda Norsjø. Det er difor nødvendig at det vert rydda opp, og at det vert sikra langtidslagring av problemavfallet. Dette er det heldigvis brei semje om.

Anlegga og eigedomane ved Søve gruver vart selde til Telemark fylkeskommune i 1970. Telemark fylkeskommune meiner at dei har fått løfte om at staten skal ta på seg ansvaret for opprydding av forureininga. Sidan har ikkje noko skjedd. På denne bakgrunnen er det Telemark fylkeskommune no har varsla at dei vurderer søksmål mot staten.

Kristeleg Folkeparti meiner at prinsippet om at forureinar skal betala, gjer at staten må ta eit ansvar for oppryddinga. Det kan ikkje vera slik at dette prinsippet berre skal gjelda for private selskap. Det var trass i alt staten som var eigar då forureininga skjedde. Dessutan kan det stillast spørsmål ved kven som er eigar no. Er det fylkeskommunen, eller er det staten? Har heimfall gjort at staten no eig eigedomane? Eg ønskjer at statsråden avklarar dette og svarar på om prinsippet om at det er forureinar som skal betala, også skal gjelda staten, og om kven ho meiner no eig eigedomane til Søve gruver.

Kristeleg Folkeparti stør forslaget om at Regjeringa no må ta eit statleg ansvar for å sikra og fjerna dei radioaktive slagghaugane ved Søve gruver i Nome kommune. Dette arbeidet må starta så snart som mogeleg. Det handlar rett og slett om å verna alle dei i Nome kommune og i Telemark som er avhengige av Norsjø som drikkevasskjelde, mot farleg forureining. Me veit at problemet er der. Kristeleg Folkeparti er heilt tydelege på at folk i Telemark har krav på at Regjeringa no handlar umiddelbart.

Leif Helge Kongshaug (V) [12:54:12]: La meg innledningsvis få understreke at det er viktig at en tar på alvor situasjoner der en ikke kjenner påvirkningen av lagret materiale på mennesker. Det gjelder både på kort og på lang sikt.

Det er ubehagelig og foruroligende å ha et lager med høy konsentrasjon av radioaktivt materiale i nærområdet og i tillegg, som i dette tilfellet, i nærheten av en drikkevannskilde. Venstre er derfor enig i at her må det foretas en utredning av hvordan opprydding skal skje. Og videre: Oppryddingen må gjennomføres. Det er etter Venstres mening et grunnleggende prinsipp at forurenser også skal rydde opp. Her har staten et ansvar. Dette ansvaret må staten ta. Når det da er fylkeskommunen som i dag eier arealene og området, må også fylkeskommunen være delaktig i de prosessene som skjer.

Dette er en sak som også er av prinsipiell betydning. Spørsmålet er hvem som skal rydde opp i tidligere «synder» opp gjennom historien. Selskapet som var ansvarlig for driften, er ofte avviklet, og en har ingen motpart. Likevel er det ikke unaturlig at der staten har vært aleneeier i et selskap, og selv om selskapet er nedlagt, har staten et ansvar utover det som er rimelig å vente om det hadde vært en privat eier. Staten skal opptre profesjonelt, men har også et overordnet samfunnsansvar i slike saker.

Jeg tror ikke jusen og rettsapparatet skal være problemløserne i denne saken. Det tror jeg ingen er tjent med.

Venstre mener at sett i lys av det uklare ansvarsforholdet mellom staten og Telemark fylkeskommune må staten ta på seg et hovedansvar for å utrede fjerning, fjerne og deponere radioaktivt materiale fra Søve gruver. Dette er en sak som ikke finner sin løsning i Stortinget på dette tidspunkt, men Regjeringen må ta hovedansvaret, være utøvernes myndighet og eventuelt komme tilbake til Stortinget når saken er gjennomarbeidet, slik at Stortinget har et bredere grunnlag å ta avgjørelsen på.

Ellers viser jeg til mindretallsforslaget, der Venstre er medforslagsstiller.

Statsråd Sylvia Brustad [12:57:07]: Dette er en sak som har en lang forhistorie, og jeg tror mange i ettertid kunne ha ønsket at det hadde skjedd avklaringer tidligere. Jeg mener også at en del ting kunne ha vært gjort annerledes, slik at vi nå kunne unngått å være i en situasjon der staten og fylkeskommunen er uenige om ansvarsforhold. Jeg forstår også at dette er en sak som skaper engasjement.

Vi er alle sjølsagt helt enige om at avfallet må tas hånd om på en forsvarlig måte. Dette er avfall som i henhold til Statens strålevern kan innebære radioaktiv strålingsfare, og som bør undersøkes og sikres permanent.

Saken er imidlertid ikke så enkel. Jeg er kjent med at Telemark fylkeskommune i forbindelse med næringskomiteens arbeid med Dokument nr. 8‑forslaget har sendt brev til komiteen. Jeg registrerer at det framkommer at det er en klar uenighet mellom fylkeskommunen og departementet i denne saken.

Nærings‑ og handelsdepartementet må imidlertid stå fast på at juridiske vurderinger vi har foretatt – hvilket er helt vanlig i denne type saker – helt klart sier at denne oppryddingen ikke er et statlig ansvar, men et ansvar som påhviler grunneieren, altså Telemark fylkeskommune. Departementet skrev allerede i 1989, altså for 20 år siden, til fylkeskommunen at en anså at saken ikke var statens ansvar. Det samme ble meddelt i brev i fjor til Statens strålevern og fylkeskommunen, og i brev av 23. oktober til næringskomiteen som er vedlagt innstillingen.

Som det er opplyst, ble driften ved Søve gruver nedlagt allerede i 1965. Eiendommene ble i 1970 overdratt til Telemark fylkeskommune og Nome kommune i den stand de befant seg, med rettigheter og forpliktelser. Slagget var da, som det er sagt, dekket til med kalkslam, etter pålegg fra miljømyndighetene den gang. A/S Norsk Bergverk ble senere avviklet. Statens strålevern har lenge hatt Fensfeltet under observasjon, og har også sett på stedet der det er lagret avfall etter Søve gruver. Strålevernet mener som kjent at det bør finne sted en ny og mer permanent sikring. Hva denne vil koste, er ennå usikkert og avhenger sjølsagt av om en kan nøye seg med en ny tildekking, eller om en må ta opp og flytte avfallet og plassere det på et nytt deponeringssted.

Etter en henvendelse fra Statens strålevern tilbake i 2005 påpekte departementet i et foreløpig svar til Strålevernet, med gjenpart til fylkeskommunen, at ansvarsforholdet krevde utredning. Departementet bad samtidig sin fagetat Bergvesenet om å foreta undersøkelser i området. Departementet åpnet også for at det kunne ytes tilskudd til undersøkelse og opprydding etter Søve gruver, og det er altså det departementet gjorde i sitt støttetilbud – med forbehold om Stortingets godkjennelse – av 16. oktober i år til Telemark fylkeskommune.

Jeg forstår at fylkeskommunen mener at Bergvesenet på et møte i 2005 og gjennom sin medvirkning har påtatt seg det fulle ansvaret for oppryddinga ved Søve. Etter departementets syn har Bergvesenet ikke påtatt seg noe slikt totalansvar, og de har heller ikke hatt anledning til det. Slik vi ser det, har vi imidlertid gjort det klart at Bergvesenet gjerne kan medvirke ved f.eks. å fortsette undersøkelsene av slagghaugene. Senere møter i saken har dreid seg om undersøkelsesprogram.

På bakgrunn av at Regjeringa nå har drøftet saken, og med forbehold om Stortingets samtykke, gav jeg i brev av 6. oktober 2008 Telemark fylkeskommune et tilbud om at staten kunne være villig til å dekke inntil 50 pst. av oppryddingskostnadene, mot at fylkeskommunen aksepterte at den har ansvaret for å rydde opp. Vi sa også at Bergvesenet, som nevnt, fortsatt vil kunne bistå faglig når det gjelder å kartlegge omfanget av forurensningene og vurdere aktuelle oppryddingstiltak. Nærings‑ og handelsdepartementet avventer nå svar fra Telemark fylkeskommune på dette brevet. Når vi mottar det svaret, vil vi sjølsagt gå grundig gjennom det. Vi vil sjølsagt også gjerne ha dialog med Telemark fylkeskommune om det.

Solveig Horne hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:02:00]: Det kan umiddelbart synes som et sjenerøst tilbud når staten tilbyr seg å dekke 50 pst. av kostnadene. Men, som statsråden helt sikkert er kjent med, med dagens kommuneøkonomi er dét umulig å få til for en fylkeskommune som har svært viktige oppgaver overfor sine innbyggere.

Så sa statsråden i innlegget sitt at saken burde ha vært løst på et tidligere tidspunkt, og at den kunne ha vært behandlet på en annen måte. Jeg håper at statsråden kan ta selvkritikk med tanke på hvordan også staten har opptrådt i denne saken.

Vi ser også at flertallet i innstillingen – regjeringspartiene – hevder at det fortsatt pågår en dialog mellom staten og Telemark fylkeskommune i denne saken. I et brev til næringskomiteen har Telemark fylkeskommune avklart at slik dialog ikke finnes.

Da er mitt spørsmål til statsråden: På hvilken måte kommuniserer statsråden et slikt budskap når det ikke blir oppfattet av mottaker?

Statsråd Sylvia Brustad [13:03:15]: Jeg står fast på at dette er en sak som har en utrulig lang forhistorie. Jeg mener mange bør dele ansvaret for at det ikke er ryddet opp i dette tidligere. Saken har pågått i over 20 år. Jeg tar sjølsagt min del av ansvaret, for den tida jeg har hatt ansvaret og vår regjering har hatt ansvaret. Nå er jeg mest opptatt av å få løst saken. Jeg opplever at Stortingets engasjement også tyder på at vi bør det.

På bakgrunn av at denne saken har pågått over lang tid, og at det er gjort grundige undersøkelser, var det at vi, med forbehold om Stortingets samtykke, gav Telemark fylkeskommune et tilbud om å dekke 50 pst., slik jeg har redegjort for. Vi avventer svar på det brevet. Jeg håper at vi snart får det. Og vi er innstilt på å snakke med fylkeskommunen med det siktemål å greie å løse den saken, få ryddet opp i dette, slik at det blir sikrere for alle som er bekymret for situasjonen ved Søve nå.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:04:25]: Det er litt trist at det som me i grunnen alle er einige om, at det må ryddast opp i dette problemområdet, har stranda i juridisk ueinigheit. Eg veit ikkje korleis eg eigentleg skal karakterisera det, men partane kan altså ikkje koma til einigheit om at her må det ryddast opp. Der har me i opposisjonen prøvt å skjera igjennom for å få ein slutt på dette og få ei opprydding her, slik at dette ikkje berre vert ein retorisk debatt.

Eitt av dei uklåre spørsmåla er: Kven er det eigentleg som eig Søve gruver no? Det er rett at fylkeskommunen tok over dette, men så vert det hevda at på grunn av heimfall er det faktisk staten som no sit med eigedomsretten. Det er eit ikkje heilt uvesentleg spørsmål i denne samanhengen, så det kunne vore interessant å få høyra statsråden si vurdering av kven ho eigentleg meiner er den reelle eigaren. Står ho på at det framleis er fylkeskommunen, eller har det skjedd noko med heimfallet, slik at reelt sett er det er staten som eig det?

Statsråd Sylvia Brustad [13:05:30]: Som kjent ble A/S Norsk Bergverk lagt ned og overtatt av Telemark fylkeskommune. Det er ikke noe jeg har funnet på, men etter mange grundige juridiske vurderinger, som bl.a. har pågått i tidsrommet senest 2005 til 2007 og fram til der vi er nå, er det helt klart at dette er fylkeskommunens ansvar. Det ble også gjort klart allerede for 20 år siden. Så har denne saken pågått og pågått. Staten har ikke ansvaret. Men fordi det er en så spesiell sak, fordi vi snakker om det avfallet vi snakker om, har staten likevel sagt, til tross for at den juridisk sett ikke har ansvaret, at den gjerne vil bidra med inntil 50 pst. av oppryddingskostnadene.

Så jeg vil bare appellere til Telemark fylkeskommune og oppfordre dem til å svare på det brevet vi har sendt. Vi må komme i dialog, sette oss rundt et bord. Staten ønsker å bidra, sjøl om vi juridisk egentlig ikke har noe ansvar for dette.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:06:35]: Norsk statlig gruvedrift har forårsaket alvorlig forurensnings‑ og strålefare i Nome kommune i Telemark. Mener statsråden virkelig at det er forsvarlig at staten som forurenser, løper fra sitt ansvar og overlater til fylkeskommunen å betale for opprydding i statens gamle synder, at en fylkeskommune som sliter med økonomien knyttet til skole og andre viktige gjøremål som den skal forsvare, skal være nødt til å ta slike tunge løft? Jeg syns det er ganske tøft å stille sånne krav, og jeg håper statsråden ser at dette er et statlig ansvar, og skjærer igjennom.

Statsråd Sylvia Brustad [13:07:24]: Faktum er jo at det i sin tid ble ryddet opp etter driften ved Søve ved at avfallsmassene ble tildekket med kalkslam, etter det som var datidas krav.

Så til det å løpe fra ansvaret. Jeg synes det er ganske freidig av en representant fra Høyre, som også har hatt ansvar i regjering i flere år, og som har hatt ansvar også i Næringsdepartementet i noen år, å si det. Men jeg er for øvrig ikke opptatt av å se på det som har skjedd, jeg er opptatt av å løse saken. Det er faktisk denne regjeringa som har gitt Telemark fylkeskommune et tilbud om å bidra, til tross for at all juridisk ekspertise som vi støtter oss på, sier at vi ikke har det ansvaret.

Så jeg håper at også Høyre mener at det viktigste nå er å få en løsning i saken. Jeg håper at Telemark fylkeskommune vil svare oss på den henvendelsen vi har kommet med, at vi får en dialog, og at vi greier å få ryddet opp, for det tror jeg nå er det aller viktigste.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:08:35]: Denne saka er ei spesiell og vanskeleg sak – ikkje minst i forhold til dei juridiske spørsmåla, men òg fordi ein har hatt ei forståing av at det er reelle forhandlingar mellom staten og Telemark fylkeskommune.

Saka har ei lang historie, slik fleire har vore inne på. Telemark fylkeskommune meiner ganske bestemt at staten ved gruvedriftas opphøyr i 1965 erklærte heimfall til Søve gruver. Ikkje minst på denne bakgrunn meiner Telemark fylkeskommune at staten har eit ansvar for å rydde opp og sikre problemavfallet etter gruvedrifta på Søve i Nome kommune.

Departementet har vurdert dei juridiske sidene grundig og konkludert med at dette ikkje er eit ansvar som staten har. Departementet meiner heilt klart at oppryddinga var ein del av dei forpliktingane fylkeskommunen overtok da dei i 1970 kjøpte eigedomen. Det tek eg til etterretning.

No er det slik at Nærings‑ og handelsdepartementet har tilbydd fylkeskommunen ei statleg økonomisk støtte på inntil 50 pst. av oppryddingskostnadene, under føresetnad av at Telemark fylkeskommune aksepterer sitt ansvar for oppryddinga. Dette tilbodet har ikkje Telemark fylkeskommune respondert på, i og med at dei betraktar saka som avslutta gjennom det dei meiner var ei oppnådd einigheit i 2005. Der står saka.

Alle meiner at det bør ryddast godt opp i avfallshaugane etter Søve gruver. Slagghaugane med radioaktivt avfall ligg nær drikkevasskjelda Norsjø, men ekspertane hevdar at slagghaugane og det radioaktive avfallet ikkje representerer nokon direkte helserisiko for innbyggjarane. Likevel meiner eg og fleire med meg at det må skje ei snarleg opprydding og ei permanent sikring av materialet.

Det er mitt håp at Telemark fylkeskommune oppfattar departementets initiativ som eit tilbod og at partane gjennom vidare drøftingar kjem fram til ei løysing dei kan bli einige om. Derfor har me valt å gå inn for at saka blir lagd ved protokollen framfor å avvise forslaget. Det er heilt uhaldbart at Telemark fylkeskommune og staten har ulik oppfatning av det juridiske ansvaret i denne saka.

Peter Skovholt Gitmark (H) [13:11:38]: Dette er en miljøsak, og dette er også en prinsippsak. Den omhandler hvem som skal betale for gamle miljøsynder. Det burde ha vært en enkel sak ut fra prinsippet Stortinget gang etter gang har slått fast, nemlig at forurenser skal betale.

Da forurensningen ble til, var staten eneeier av selskapet. Det er dermed statsråden som unødvendig gjør denne saken komplisert. Jeg tenkte å bruke et halvt minutt på å vise til litt av omfanget.

Slagghaugen har et meget stort volum. Den ligger ubeskyttet mot norsk natur. Radioaktiviteten skyldes et stort innhold av uran og thorium, og haugen inneholder også en del tungmetaller. Haugen avgir høy gammastråling, radongass samt uran og thorium. Slagget har foreløpig i liten grad gått i oppløsning, men det har man ingen forvissning om vil være tilfellet i fremtiden.

Heidi Sørensen, statssekretær i Miljøverndepartementet, var forbilledlig klar da hun satt på Stortinget. Da slo hun fast at forurenser betaler‑prinsippet skal ligge fast, og det er jeg helt enig i. Det er et nådeløst prinsipp for private, og det prinsippet burde være like nådeløst for det offentlige. Høyre støtter selvsagt det som det bærende prinsippet overfor alle som forurenser, at gjør man det, skal man også rydde opp.

La meg helt avslutningsvis stille statsråden et direkte spørsmål: Har staten gjennom denne sak nå tenkt å fravike prinsippet om at forurenser betaler?

Bård Hoksrud (FrP) [13:13:57]: Det er nesten litt rørende å høre hvor stor enighet det er om at vi må rydde opp i saken. Alle, også de som representerer regjeringspartiene, har vært oppe og sagt at dette er det viktig å ta tak i, vi må finne en løsning. Statsråden sier at hun er opptatt av å finne en løsning. Løsningen her er jo at dette storting sier at denne saken vil vi rydde opp i. Vi vil fjerne 4,3 tonn som inneholder uran, og vi vil fjerne 9,7 tonn som inneholder thorium i slagghaugen ved Søve gruver i Nome kommune i Telemark fylke.

Jeg hadde håpet at vi kunne finne en løsning istedenfor å ha en defensiv holdning og en statsråd som sier at det ikke lenger er slik at forurenser skal betale. For det er jo det prinsippet man nå fraviker – at det faktisk skal være den som har forurenset, som skal betale. Nå viser det seg at det i tillegg er en diskusjon om hvem som nå eier og har ansvaret for gruvene. Jeg hører noen mener at bergmesteren har sagt at i henhold til hjemfallsretten er det ikke staten som har dette ansvaret, mens andre mener at det kanskje er staten som har et større ansvar her.

I diskusjonen i forbindelse med at fylkeskommunen kjøpte dette området i 1970, synes jeg det er litt viktig å ha med seg hvordan fylkeskommunen var organisert i 1970, i forhold til hvordan fylkeskommunen er organisert nå. Den gangen var staten ganske aktiv når det gjaldt hvordan fylkene ble styrt, i forhold til den rollen fylkesmannen har i dag – som statens forlengede arm i en fylkeskommune med politisk ledelse og politisk organisering. I tillegg vet vi at den gangen Søve gruver ble kjøpt av fylkeskommunen, ble det stilt store spørsmål om hvilke utfordringer som lå der. Det er ikke minst de utfordringene vi ser nå: Uran og thorium ligger i slagghaugene. Man vet at dokumenter er unntatt offentlighet. Det kan godt hende at disse ikke var kjent den gangen fylkeskommunen kjøpte området.

Det er flere som har vært inne på Heidi Sørensens uttalelser om denne problematikken. Jeg er helt enig: Hun sa veldig klart at det er forurenser som skal betale, og at man nå må sørge for å rydde opp. Den samme Heidi Sørensen er nå statssekretær i Miljøverndepartementet og en del av Regjeringen. Jeg håper at også Regjeringen nå sier at den vil sørge for å rydde opp. Det kan den gjøre i dag – hvis den vil. Men det er kanskje viktigere å være i utlandet og fortelle hvor flink man er – bruke 1,4 milliarder kr i Russland for å hjelpe til med å rydde opp i problematikken med radioaktivt avfall – enn å rydde opp et sted i eget hjemland, i Norge, i en kommune og i en fylkeskommune som ikke selv har råd til å rydde opp i dette. Staten burde sørge for å rydde opp, som også er den som sørget for at dette radioaktive avfallet fikk ligge i kommunen.

Steinar Gullvåg (A) [13:17:24]: Som flere allerede har vært inne på i denne debatten, har næringskomiteen mottatt et brev fra Telemark fylkeskommune som etter min oppfatning setter denne saken og komiteens innstilling i et nokså rart lys. Det er først og fremst fordi fylkeskommunen påstår at det ikke er noen dialog mellom departementet og fylkeskommunen i sakens anledning, og dernest fordi fylkeskommunen påstår at den egentlig ikke er part i saken, fordi gruvene, inkludert det forurensende deponiet, tilhører staten. Vel vitende om at en dialog forutsetter minst to parter, og at vi har en samtaleform som kalles parallelle monologer, som er ganske velutviklet i norsk offentlighet, kan vi rett og slett ikke leve med at det finnes slike uoverensstemmelser. Jeg forutsetter at kommunen, fylkeskommunen og staten er i stand til å snakke med hverandre i fortsettelsen.

Selv om det ikke antas å være noen umiddelbar fare for omfattende radioaktiv forurensning i Nome kommune, representerer slaggdeponiet ved Søve gruver en potensiell forurensningsfare. Skulle denne faren bli akutt, ville en strid mellom fylkeskommunen og staten om det juridiske ansvaret for oppryddingen ha underordnet betydning. Slaggdeponiet ved gruvene på Søve er ikke det eneste som representerer en forurensningsrisiko. Det gjelder i høy grad også en del andre nedlagte gruver.

I mangel av en totaloversikt og i lys av denne saken tror jeg det vil være klokt å gi Bergvesenet i oppdrag å kartlegge omfanget av forurensningsfaren ved nedlagte gruveanlegg, avklare ansvarsforhold og botemidler – og så komme tilbake til Stortinget med en samlet plan for håndteringen av disse problemene. Det er selvfølgelig ikke til hinder for at man kan bli nødt til å ta opp de akutte problemer som måtte oppstå underveis.

Kåre Fostervold (FrP) [13:20:03]: La meg først få rose statsråden, som har tilbudt statlig økonomisk støtte på inntil 50 pst. av kostnadene. Dessverre, det er bare ikke nok.

Steinar Gullvåg var inne på at det kanskje kunne være flere gruver man ønsket å kartlegge, og så komme tilbake med en samlet plan. Jeg håper jo at Stortinget har den samme innstillingen til andre gruver der staten har drevet virksomhet og forurenset. Det må være statens ansvar å rydde opp i eget rot.

Til dette med statlig ansvar – representanten Hoksrud var inne på det. Vi har brukt 1,4 milliarder kr i Russland for å hjelpe til med å hogge opp tidligere atomubåter. Vi har byttet ut strontiumbatterier på fyrlykter i Russland. Det er ikke våre statlige selskaper som har bygd eller drevet noe av dette, men der har vi altså tatt et visst ansvar. Et annet eksempel er skipsvraket «Murmansk», som ligger i skjærgården utenfor Finnmark. Her er det ikke noe klart statlig ansvar, men man har inntatt en aktiv rolle og sagt at vraket skal vekk. Hvis man vil, skjærer man igjennom – man driver ikke med jus på dette området.

Det er jo engang slik at det er staten som i dette tilfellet har pengene og kompetansen, og det er bare staten – slik jeg ser det – som kan løse dette problemet. En fylkeskommune som ikke engang har råd til å sørge for at ungene på skolebussen sitter i bilbelte, har ikke råd til å gå inn med flere millioner kroner for å rydde opp ved Søve gruver. Alternativet i denne saken hvis staten ikke går inn og tar det hele og fulle ansvar – som jeg mener de bør gjøre – er at slagghaugene ved Søve blir liggende og saken absolutt ikke blir løst.

Statsråd Sylvia Brustad [13:22:06]: Jeg tenkte bare at jeg helt kort til slutt vil svare, i og med at jeg fikk et direkte spørsmål, på det som dreier seg om prinsippet om at forurenser skal betale. Det er sjølsagt et veldig godt prinsipp. Men i denne saken, som alle her kjenner godt til, er det slik at A/S Norsk Bergverk er nedlagt. Det ble dekket til etter datidens krav, og grunnen ble kjøpt opp av Telemark fylkeskommune. Så har det vært mange prosesser i den forbindelse. Jeg skal ikke gjenta det.

Det jeg oppfatter at Stortinget er opptatt av, og som Regjeringa også er opptatt av, er å finne en løsning i denne saken – få ryddet opp og få en slutt på denne striden som har pågått i veldig mange år. Det er bakgrunnen for at vi har tatt et initiativ og gitt Telemark fylkeskommune et tilbud om at staten kan ta 50 pst. av kostnadene. Som jeg har sagt, avventer vi nå en tilbakemelding fra Telemark fylkeskommune. Når vi får den, skal vi sjølsagt gå grundig igjennom den. Jeg håper det er mulig å ha en dialog med fylkeskommunen, og det tror jeg faktisk også.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.