Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten forslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 30 minutter, og at taletiden blir fordelt slik
på gruppene: Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter,
Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig
Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.
I tillegg foreslås det at statsråd Anniken Huitfeldt får en taletid på inntil
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av
hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Karin Andersen (SV) [10:03:05] (komiteens leder): I de tre årene Regjeringen har sittet, er arbeidsløsheten
blitt halvert sammenliknet med nivået under den forrige regjering. Det er
den lave arbeidsløsheten og tryggheten for inntekt som nå trues av en
internasjonal finanskrise. Hindrer vi arbeidsløshet, hindrer vi fattigdom og
pessimisme. For SV er det kampen mot fattigdom og klimatrusselen som er de
viktigste sakene.
Budsjettet for 2009 er ekspansivt i seg sjøl og vil gi økt aktivitet i
forhold til årets budsjett. Budsjettet sikrer inntekt og tiltak for mange
som faller ut av eller ikke kan være i arbeidslivet. Tiltakspakker er
vedtatt for å få bankene til å fungere, for å få ned renten, og for å få
eksportbedriftene til å kunne produsere. Norges Bank har satt ned renten to
ganger og varslet en ny rentenedgang. Nå må bankene følge etter.
Kommunalbanken har fått økt utlånene med 10–20 milliarder kr. GIEK har fått
en økning på 50 milliarder kr, og ordningen med byggelånsgaranti for skip er
utvidet med 8 milliarder kr. Innovasjon Norges låneramme økes med 1 milliard
kr – alt for å sikre arbeidsplasser og bedrifter over hele landet. I tillegg
har Regjeringen varslet en ny tiltakspakke mot økt arbeidsløshet over
nyttår.
Målet om arbeid til alle står like fast nå. Det er derfor viktig at
Regjeringen sørger for at Nav bruker nødvendige tiltaksmidler når behovet nå
øker, slik at arbeidsløse som vil ha nytte av tiltak, ikke blir gående uten.
Derfor legger flertallet fram et forslag i salen i dag om det, og jeg tar
opp det forslaget.
Tiltakene må bli reelt individrettet, særlig for dem som trenger sammensatte
og lengre løp for å få og beholde jobb. Sjøl om mange andre nå trenger
bistand fra Nav, må ikke trykket på å gi kvalitetstiltak til dem som trenger
omfattende bistand, trappes ned.
Så kritiske som utsiktene framover kan se ut, er det helt uforståelig at
Høyre og Venstre mener at det er riktig å kutte i tiltaksplasser nå. Det er
feil. Kvalifiseringsprogrammet har kommet i gang saktere enn vi ønsket, men
noen kommuner, f.eks. Horten, har nådd måltallene, satset modig på samarbeid
med organisasjonen KREM, på utradisjonelle virkemidler, og har stor støtte
lokalt. De fortjener ros på samme måte som alle andre som nå jobber
steinhardt for å få fram gode tilbud til vanskeligstilte.
Forsøk med tidsubegrenset lønnstilskudd utvides til 1 000 plasser, og jeg
håper inderlig at det vil gi muligheter til noen av dem som er trygdet, og
som ønsker seg ut i arbeidslivet igjen.
Ungdomsgarantien utvides og kommer i tillegg til eksisterende ungdomsgaranti
for dem under 20 år, og oppfølgingsgarantien for dem mellom 20 år og 24 år
videreføres. For ungdom er det jo enda viktigere å komme raskt i aktivitet
og oppleve mestring og tro på framtida.
Nav-reformen er riktig og viktig, men stor og vanskelig, både for brukere og
ansatte. Nå er det av største viktighet at Regjeringen løpende og gjennom
den varslede tiltakspakken sikrer Nav nok og riktige ressurser, og kommer
til Stortinget hvis det er behov for endringer, slik det skjedde i høst. Når
det er behov for at flere skal få hjelp fra Nav, og køene på telefon og for
å få vedtak og oppfølging er lange, er det med vantro jeg ser at
Fremskrittspartiet også i år kutter store summer til Nav og pålegger dem
store nye oppgaver. I 2008 mente de at Nav trengte ca. 0,5 milliarder kr
mindre for å ansette folk og lære dem opp, og for 2009 har de ikke engang
våget å vise fram tallet. Kuttene er store. Det betyr lengre køer, at færre
får hjelp, at problemer for brukere og ansatte tårner seg opp – et opplegg
for kaos for arbeidsløse, pensjonister og ansatte, hilsen
Fremskrittspartiet.
Regjeringen styrker Handlingsplan mot fattigdom – meget viktig – med 1,2
milliarder kr i tillegg til den økningen vi har gitt før. Økning i
sosialhjelpen og 300 mill. kr mer til rusbehandling er positivt.
Takket være organisasjonenes egen vilje til omfordeling i trygdeoppgjøret i
vår har minstepensjonen økt med 16 000 kr, og Regjeringen har lagt inn 2,1
milliarder kr til neste års trygdeoppgjør. Da blir minstepensjonen 1,97 G,
og i 2010 når vi målet om 2 G. Det er meget viktig for dem som lever på de
aller laveste ytelsene i folketrygden. De trenger virkelig disse pengene,
for de har dårlig råd.
Når vi nå også øker bostøtten med en årsvirkning på over 1 milliard kr, vil
40 000–50 000 flere husstander få rett til bostøtte. Det er viktig, for
boutgiftene har økt mye.
Når det blir tøffere på arbeidsmarkedet, er det viktigere enn noen gang å
sikre dem som er mest utsatt for å bli presset til å godta farlige
arbeidsforhold og underbetaling, et bedre vern. Derfor er SV veldig fornøyd
med de tiltakene Regjeringen varsler mot sosial dumping. Styrket
arbeidstilsyn, solidaritetsansvar, enklere allmenngjøringslov, ID-kort i
renholdsbransjen og regionale verneombud i renholds- og hotell- og
restaurantbransjen vil være virkningsfulle tiltak.
Fremskrittspartiet kutter 50 mill. kr til Arbeidstilsynet. Det betyr mindre
kontroll med at arbeidsforhold og lønninger er lovlige. Det åpner ei låvedør
av smutthull for dem som driver ulovlig, slik at de skal få ture fram. Det
er sikkert uparlamentarisk, men jeg mener det er et ballespark mot ærlige og
hardt arbeidende ansatte og bedrifter som vil være på rett side av loven.
Verken Fremskrittspartiet, Høyre eller Venstre støtter nye tiltak som ville
kunne gi bedre vern for arbeidsfolk som sliter med underbetaling og farlige
arbeidsforhold, f.eks. renholdere, stuepiker og bygningsarbeidere. De som
lever utryggest og med lav lønn, skal nå finne seg i å konkurrere om lønn,
mener de borgerlige. Det betyr å gå ned i lønn – og ikke noe annet. Men sjøl
må de ha mer i lønningsposen. Det hørte vi da vi diskutere lønn her på
tirsdag. De ønsker større forskjeller mellom seg sjøl og folk flest, og det
er SV uenig i.
Under behandlingen i finanskomiteen ble det gjort tre viktige økninger på
vårt felt. Tilskuddet til Aleneforeldreforeningen og Gjeldsoffer-Alliansen
økte med en halv million kroner til hver. Det er viktig at slike
organisasjoner kan fungere godt, særlig i situasjoner der flere kan fryktes
å få vanskeligheter og trenge hjelp og rådgivning. Det er lagt inn 10 mill.
kr til mestring og aktivitetstiltak for tidligere rusmiddelavhengige i
større byer og pressområder, noe som er meget viktig, for på rusområdet er
det nesten endeløse behov, både for behandling, rehabilitering, bolig og
kvalifisering. Det er lagt inn 3 mill. kr til oppstart av forsøk med
servicehunder, et hjelpemiddel som kan fylle viktige behov for mennesker med
funksjonsnedsettelser. Regjeringen må merke seg at dette tiltaket har
enstemmig støtte i Stortinget, med eneste forskjell at opposisjonen ikke vil
gå vegen om forsøk, men rett på etablering. SV er veldig glad for at vi
kommer i gang med dette.
I tillegg har vi under komiteens behandling omdisponert 6,3 mill. kr og fått
på plass rett til leselys og andre synstekniske hjelpemidler til PC for
blinde og svaksynte som ikke er i arbeid eller utdanning. Det er meget
viktig for å sikre likestilling og mulighet til å skaffe seg informasjon og
kunne kommunisere med andre, f.eks. følge opp egne barn i skolearbeid. Hvis
man er blind og mister jobben, er det meget viktig ikke å bli isolert. Det
er viktig for alle ikke å være isolert, men kanskje enda viktigere for dem
med en funksjonsnedsettelse.
Arbeidsplasser, tilgjengelighet og miljø må være overskriften på den
tiltakspakken som Regjeringen nå skal legge fram for å hindre økt
arbeidsløshet. Pakken må innrettes slik at vi ikke risikerer at renten flyr
opp igjen. Da går vinninga opp i spinninga. Det er oppgaver nok – i
vedlikehold og i opprustning av skoler og sjukehjem. Det er også behov for
flere hender i omsorg, pleie, rusbehandling og barnevern. Det kan vi få hvis
kommunene får mer penger.
Tiltak for tilgjengelighet og universell utforming vil gi mange
arbeidsplasser og gjøre at mennesker med funksjonsnedsettelser kan bruke
samfunnet på lik linje med alle andre. Det kan skaffe mange arbeidsplasser
og gjøre samfunnet bedre. Investeringer i vedlikehold av jernbane,
energisparing i bygg og fornybar energi vil gi arbeidsplasser og spare
klima. Men det er utrolig viktig at de tiltakene som vi nå setter inn, også
bidrar til bedre fordeling av goder og byrder i samfunnet, og at vi ikke nå
går inn på tiltak som gjør at forskjellene mellom de som har arbeid og de
som ikke har arbeid, blir større, eller at de som er godt stilt og har
trygge jobber og god økonomi, drar fra dem som lever i utrygghet for inntekt
og arbeid.
Jeg mener at det budsjettet som nå er lagt fram, er et veldig viktig skritt i
riktig retning, både når det gjelder fordeling og det å sikre større
aktivitet i offentlig sektor. Jeg ser fram til den tiltakspakken som skal
bli lagt fram, slik at vi kan få enda kraftigere virkemidler i den
vanskelige tida som vi har foran oss.
Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Representanten Karin Andersen har helt rett i at det uttrykket hun brukte,
«ballespark», ikke er parlamentarisk.
Det blir replikkordskifte.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:13:17]: Under avsnittet om Dagpenger på side 49 i budsjettinnstillingen er
Sosialistisk Venstreparti med på en merknad der man
«vil peke på at det under arbeidet med statsbudsjettet for 2009 ble klart
at konjunkturene var i ferd med å snu, og at finanskrisen ville få
realøkonomiske konsekvenser. Dette er det tatt høyde for i budsjettet».
Så snakker man nå om pakker som skal komme. SSB sier at man må regne med 100
000 arbeidsledige framover, og det er etter at tiltakspakken for
finanssektoren og tiltakspakken for eksportsektoren har kommet. Vi ser
allerede i 2008 at selskapet Notar har gått over ende. Ekornes trapper ned.
Og vi har ikke kommet til 2009 ennå! Hvorfor er det ikke lagt inn
tiltakspakker i budsjettet for 2009 som kan ordne opp i forholdene for 2009?
Bevilgninger til dagpenger og arbeidsmarkedstiltak er ikke hevet. Betyr det
at når det kommer 100 000 ekstra arbeidsledige, skal man sette ned satsene
for dagpenger til de arbeidsledige?
Karin Andersen (SV) [10:14:20]: Nei, det gjør det ikke. Representanten Svendsen har kanskje lagt merke til at
det ligger et forslag på representantenes bord i dag, der vi ber Regjeringen
bruke mer av tiltaksmidlene i Nav dersom det er behov for det tidlig.
Det er varslet store økninger i arbeidsledigheten, men foreløpig har vi ikke
sett de tallene. Arbeidsledigheten har faktisk ikke gått veldig mye opp
ennå, sjøl om det er noe. Vi ønsker å gi Regjeringen det handlingsrommet nå.
I tillegg har en del av de tiltakspakkene som er vedtatt, ikke begynt å
virke, og Regjeringen har varslet en ny tiltakspakke. Men det er utrolig
viktig at vi bruker de pengene rett, sånn at det blir arbeidsplasser av det,
at det ikke bare gir bedre økonomi til dem som har mye fra før, og at de som
mister jobben og har lite, står igjen uten noe. Det er vi veldig opptatt av.
Derfor må vi bruke tid på den pakka, slik at vi vet at det er det resultatet
vi får av det, og ikke skattelette til dem som har mest, slik
Fremskrittspartiet ønsker.
Martin Engeset (H) [10:15:24]: Jeg skal ikke frakjenne representanten Karin Andersen hennes ekte og ærlige
engasjement mot fattigdom, men jeg har lyst til å peke på hva som stod i
lederartikkelen i Aftenpostens aftenutgave den 3. desember, altså for to
dager siden:
«Mens Frelsesarmeens slumstasjon for to år siden hadde 2 000 registrerte
brukere, er tallet mot slutten av 2008 steget til det dobbelte. Fredag i
forrige uke var køen utenfor Fattighuset rundt 40 meter lang da tiden
for utlevering av matposene nærmet seg. Opptil 450 personer oppsøker
huset hver dag.»
Er representanten Karin Andersen stolt eller flau over de resultatene hennes
egen regjering har fått til i løpet av sin regjeringstid med flertall alene?
Og hvorfor i all verden kunne ikke Karin Andersen støtte Høyres forslag om
ekstra støtte til Fattighuset?
Karin Andersen (SV) [10:16:43]: Jeg er glad for det vi har fått til når det gjelder fattigdom. Det har vært
mye, men det vil aldri være nok.
Det vi har greid nå, og som har vært helt nødvendig, har vi greid fordi
pensjonistorganisasjonene var villige til å omfordele på trygdeoppgjøret i
år. Vi har greid å løfte alle de laveste ytelsene i folketrygden, og til
neste år når vi 2 G. Det er noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å
bekjempe fattigdom.
Vi legger nå også inn en stor økning i bostøtten. 40 000–50 000 flere
husstander får økt bostøtte.
Og ja, det er riktig, køene øker utenfor Frelsesarmeen og Kirkens
Sosialtjeneste. Jeg tror at mange av dem er pensjonister som har for lite,
og at noen av dem har dårlig lønn, enslige forsørgere, f.eks., som vi løfter
de laveste ytelsene for nå, og som kan få mer bostøtte.
Men jeg tror også dessverre det er noen der som kvier seg for å gå på Nav,
fordi de føler at de blir dårlig behandlet. Det er av de tingene vi er nødt
til å ta på største alvor, for mange av disse menneskene kunne kanskje hatt
rett til bistand fra Nav hvis de hadde gått dit.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:17:55]: Komitélederen bruker å ha et sterkt engasjement både for familier og
enkeltpersoner som møter store utfordringer i hverdagen. Det skal hun ha ros
for.
Kristelig Folkeparti har i budsjettet hatt fokus på familier med
funksjonshemmede barn. I noen tilfeller er omsorgsbehovet så stort at
foreldrene må hjelpe til på heltid, og da gis det pleiepenger. Men i
motsetning til hvordan det er med de aller fleste trygdeordningene, følger
ikke pleiepengene utviklingen i folketrygdens grunnbeløp. Blir en avhengig
av dette over lang tid, står beløpet nominelt uendret. Kristelig Folkeparti
ønsker at pleiepengene skal indeksreguleres dersom personen har mottatt dem
i mer enn tolv måneder.
Synes ikke representanten denne ordningen er usosial, og har ikke disse
foreldrene et legitimt krav på samme behandling som andre når det gjelder
G-regulering?
Karin Andersen (SV) [10:18:48]: Det finnes mange hull i det sikkerhetsnettet vi har. Representanten Åse
Gunhild Woie Duesund peker på én gruppe, familier med sterkt
funksjonshemmede barn. Jeg tror det er åpenbart at det er behov for bedre
samordning, sånn at de sjøl slipper å koordinere hjelpeapparatet, men
sikkert også for bedre inntektssikringsordninger når de sjøl må påta seg
veldig tunge omsorgsoppgaver.
Det pågår nå et arbeid i Regjeringen, mellom Arbeids- og
inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, for å se på
ordninger for disse familiene spesielt. Men jeg skal ta med meg det
innspillet som representanten kommer med. Når vi regulerer alle andre likt,
må vi se over hele systemet, slik at det i hvert fall ikke er noen
ubegrunnede forskjeller.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Lise Christoffersen (A) [10:19:57]: Jeg har lyst til å starte med et sitat fra Høyres merknader i finanskomiteens
innstilling:
«Disse medlemmer viser til at statsbudsjettet for 2009 er Regjeringens
siste».
Det er det vel kanskje litt tidlig å slå fast. Det vi kan enes om, er at det
er det siste i denne stortingsperioden, men det gjelder faktisk også for
opposisjonen. Sett i det perspektivet, og med opposisjonspartienes opplagte
ambisjoner for valget i 2009, er de alternative budsjettforslagene
forbausende lite samkjørt, også i den budsjettinnstillingen vi skal behandle
i dag. Der opposisjonen er mest samstemt, er i opplistingen over alt de
mener Regjeringen ikke har fått til. Det er ikke småtterier: Budsjettet er
lite ambisiøst, det er dårlig tilpasset de utfordringene vi står overfor, vi
har tre tapte år i fattigdomsbekjempelse bak oss, osv. osv.
La oss repetere lite grann: Under forrige regjering økte antallet fattige,
det ble gjennomført usosiale kutt, og arbeidstakerrettigheter ble forsøkt
svekket på mange områder. Det var prisen å betale for den såkalte dynamiske
skattepolitikken. Så fort denne regjeringen overtok, ble mye rettet opp, og
fattigdomssatsingen ble økt betydelig allerede etter tre uker. En halv
milliard da ble til 700 mill. året etter. Med 336 mill. i fjor og 1,249
milliarder for neste år blir det til sammen en økning på nesten 3 milliarder
kr.
Nå blir kvalifiseringsprogrammet landsdekkende, og sosialhjelpssatsene økes
igjen med 5 pst. reelt. Bostøtten utvides til å omfatte 50 pst. flere og
blir på 1,9 milliarder kr når den er ferdig utbygd.
Vi har igjen hatt et historisk trygdeoppgjør, der minstepensjonister og unge
uføre fikk et betydelig påslag. Målet er et minstenivå på 2 G i 2010.
Minsteytelsene i de midlertidige stønadene økes. Samlet snakker vi om
utgifter på godt over 2 milliarder kr. Ungdomsgarantien gjeninnføres, og
handlingsplan 2 med åtte nye tiltak mot sosial dumping er på plass. Dette
kommer i tillegg til mange større og mindre tiltak fordelt på flere
departementers områder. Arbeidsmarkedstiltakene holdes på et historisk høyt
nivå sett i forhold til ledigheten. Den nye diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven iverksettes sammen med ny plan- og bygningslov, og
handlingsplan for gjennomføring kommer.
Opposisjonen hevder på sin side at moderniseringen av offentlig sektor har
stoppet opp. Nei da, den har ikke det, den har bare antatt nye former. Det
er ikke veldig moderne å kutte i fellesgoder for å finansiere skattelette
for de få. Ikke virker det heller, jf. Aftenposten i dag, der Statistisk
sentralbyrå sier at 19 milliarder kr i skattelette bare gir 2 500 jobber.
Det er heller ikke veldig moderne å strupe kommunene økonomisk, slik at også
de må kutte i viktig velferd. 28 milliarder kr i pluss er mye bedre og mer
moderne. Nav-reform, forenklinger i stønader og tiltak skal avbyråkratisere
saksbehandlingen og gi bedre tjenester. Det er vel også ganske moderne?
Fremskrittspartiet hevder på sin side at antall fattige har steget kraftig
siden den rød-grønne regjeringen overtok. Jeg lurer på hva de bygger slike
påstander på. At det er 200 000 flere i jobb? At det har blitt 20 000 færre
på sosialhjelp? At antall årsverk i kommunene er økt med 37 000? At snart 5
500 av de svakest stilte har startet et kvalifiseringsløp som faktisk ser ut
til å virke? At de siste tilgjengelige inntektstallene viser at inntekten
til de 10 pst. rikeste vokste fram til 2005, for så å gjøre en knekk
nedover? At inntekten i det nederste 10 pst.-intervallet viste en knekk
oppover fra 2005?
Opposisjonen er relativt høyrøstet i sin kritikk av Regjeringen og
stortingsflertallets fattigdomspolitikk. Men hvor er opposisjonens
alternative handlingsplan mot fattigdom? Vi burde vel kunne forvente et
synlig og samlet alternativ? Men det er ganske vanskelig å finne.
Regjeringen har ikke tatt finanskrisen inn over seg, heter det, samtidig som
særlig Fremskrittspartiet, men også til dels Høyre, serverer den samme gamle
skattelettepolitikken, selv om de fleste andre nå mener at
markedsliberalismen står for fall. Og konsekvensen er som før, usosiale
kutt. Fremskrittspartiet kutter for sikkerhets skyld hele
kvalifiseringsstønaden, utdanningsstønaden for enslige forsørgere, mens
Høyre kutter i arbeidsmarkedstiltak, ventelønn og dagpenger. Med
Fremskrittspartiets opplegg ryker mye av stillingsbudsjettet i Nav,
handlingsplan mot sosial dumping, og 16 000 uførepensjonister må skaffe seg
jobb rett over nyttår. Sammen med Høyre har Kristelig Folkeparti med dette
budsjettet sagt opp IA-avtalen, mens Venstre som Høyre kutter i tiltak. De
fjerner nettolønnsordningen for sjøfolk, øker renten i Husbanken og strammer
inn på bilordningen for funksjonshemmede.
Beklager, men jeg er altså ikke i stand til å finne opposisjonens alternative
fattigdomspolitikk midt oppi alt dette. For de fattige og de fleste av oss
andre vil det nok heller lønne seg å satse på den handlingsplanen og
beredskapen som Regjeringen har fremmet, både for å bekjempe fattigdom og
for å møte de utfordringene konjunkturnedgangen kommer til å stille oss
overfor.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [10:25:31]: Jeg synes det er interessant å høre på den virkelighetsoppfatningen som
regjeringspartiene har.
Jeg har to spørsmål. Representanten Christoffersen viser til
markedsliberalismen og skattepolitikken. I forbindelse med G20-møtet gikk
Gordon Brown ganske krystallklart ut og sa at vi måtte ha en betydelig
skattelettepakke for å få økonomien på plass igjen. Det G20-møtet vedtok,
var jo faktisk å prøve å rette opp en del av feilreguleringene i markedet –
ikke begynne å begrense markedsmekanismene, men feilreguleringene.
Spørsmål 1: Er Lise Christoffersen enig med Europas kanskje største
sosialdemokrat, Gordon Brown?
Spørsmål 2 går på det forslaget som flertallet nå har lagt fram i salen. Slik
jeg leser budsjettinnstillingen, er dette midler som kan overføres. Det er
jo allerede i dag lagt inn at man kan disponere slik som regjeringspartiene
foreslår. Kan Christoffersen tydeliggjøre hva man mener med å iverksette
arbeidsmarkedstiltak på et riktig tidspunkt? Betyr det at man i dag ikke
gjør det?
Lise Christoffersen (A) [10:26:42]: Tidligere denne uken var jeg på et stort møte i Madrid, det europeiske
sosialistpartiets møte, hvor en forberedte manifestet fram mot valg til
EU-parlament neste år. Gordon Brown var en av arkitektene bak det
manifestet, og det det inneholder fra A til Å, er forslag til å regulere
markedskreftene, nettopp fordi markedsliberalismen har spilt fallitt. Det
kan godt hende at Gordon Brown har brukt litt tid til å tenke seg om, men
det var det entydige og klare budskapet fra det møtet, og der var jeg altså
selv til stede.
Når det gjelder det forslaget som er lagt fram i salen, går ikke det bare på
å kunne overføre penger. Forslaget som ligger i salen her nå, sier til
Regjeringen: Hvis det skjer uforutsette ting, eller utfordringene vokser
raskere enn vi hittil har klart å forutse, kan Regjeringen bruke
arbeidsmarkedstiltakene i et høyere tempo enn det som er forutsatt, og da
vil det i så fall bli fylt på med mer penger etter hvert. Så det er en del
av beredskapen.
Martin Engeset (H) [10:27:57]: Nå er det ikke noe nytt at representanten Lise Christoffersen er strålende
fornøyd med tingenes tilstand. Det begynner vi i grunnen å bli ganske vant
til. Men jeg vil nok gi det råd at det for henne og hennes partis del i
tiden fremover kanskje er formålstjenlig å anlegge en litt annen tone, for
hvis dette skal bli plata i den kommende valgkampen, tror jeg at den
konstruerte virkelighetsbeskrivelsen som Lise Christoffersen betjener seg
av, kommer til å stå i ganske stor kontrast til hva velgerne faktisk ser
rundt seg.
En av fire i arbeidsfør alder står fremdeles utenfor arbeidslivet i Norge. Er
det slik at representanten Lise Christoffersen virkelig mener at dagens
budsjett tar høyde for de utfordringene vi nå står foran, og at det på noen
som helst måte kan løse disse utfordringene, med 700 000 mennesker utenfor
arbeidslivet?
Lise Christoffersen (A) [10:29:02]: Det er nok en feil oppfatning hvis representanten Engeset har den formening
at jeg er strålende fornøyd med tingenes tilstand. Jeg er også i stand til å
se de mørke skyene i horisonten. Det som er mitt poeng, er at den
beskrivelsen som opposisjonen gir av manglende handlekraft og at ingenting
er skjedd, er feil, og det kommer vi selvfølgelig fortsatt til å ønske å
rette opp. Samtidig har vi jo gjennom det at vi har varslet at det kommer
ytterligere krisepakker over nyttår, sagt at vi tror ikke at dagens budsjett
er nok til å kunne møte den situasjonen som kommer. Men foreløpig er det
altså for tidlig å si noe om akkurat hva som er de mest målrettede
tiltakene. Regjeringen følger situasjonen fra dag til dag og kommer med
målrettede tiltak i nye pakker.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:30:00]: Jeg tror vi alle er bekymret for det som nå skjer rundt om i landet, med
permitteringer og nedbemanninger ved store bedrifter som Posten, Notar og
Hydro på Karmøy. Ledigheten øker, og nye tall fra Statistisk sentralbyrå
viser at det kan bli 120 000 ledige til neste år.
I en slik situasjon er det merkelig at Regjeringen kan sitte i ro og ikke
straks få på plass en tiltakspakke mot ledighet, slik som Kristelig
Folkeparti foreslo for allerede en måned siden. Vi foreslo økt satsing på
investeringer og vedlikehold i samferdselssektoren, i omsorgssektoren og i
undervisningssektoren, og å målrette investeringslysten i næringslivet
gjennom reduserte avskrivingssatser.
Ligger ikke dette tett opp til det man forventer å legge fram til neste år?
Hvorfor ikke gi kommunene, som har planene klare – de ligger ferdige for mye
av dette – en slik julegave?
Lise Christoffersen (A) [10:31:04]: Mange av den type tiltak som representanten Åse Gunhild Woie Duesund nevner,
ligger jo allerede inne i statsbudsjettet, f.eks. ligger vi jo nå 2,4
milliarder kr over på rammene for Nasjonal transportplan på
samferdselssektoren. Vi vet at 1 milliard kr investert i samferdsel gir ca.
1 000 nye arbeidsplasser.
Som vi tidligere har understreket, ligger ledigheten foreløpig på 1,8 pst. Vi
vet ikke helt hvor ledigheten kommer til å slå til. Den kommer til å variere
geografisk rundt omkring i landet, og den kommer til å variere fra bransje
til bransje. Det er altså ennå for tidlig å si at de helt målrettede
tiltakene skal settes inn akkurat der og der. Men Regjeringen følger, som
sagt, situasjonen nøye, og kommer med nye tiltak når en vet hvilke tiltak
som er påkrevd. Og det er det, som sagt, litt for tidlig å si ennå.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:32:17]: Det er skremmende å høre representanten Lise Christoffersen si her fra
talerstolen at man skal vente på at arbeidsledigheten slår til istedenfor å
sette inn tiltak før den slår til.
Fremskrittspartiet legger i sitt alternative budsjett for 2009 fram forslag
og endringer av rammene som har som hovedmål å unngå massearbeidsledighet
som følge av finanskrisen samt å få større deler av befolkningen ut i
arbeid. Dette gjelder både den delen av befolkningen som står i kø for å få
seg arbeid, og ikke minst dem som i dag mottar en eller annen form for
ytelse fra det offentlige.
Det å ha en arbeidsplass å gå til, hel- eller deltid, er en verdi i seg selv,
noe som gir selvtillit, i tillegg til at det er en viktig sosial arena. Det
betyr selvfølgelig ikke at de som er syke, eller de som ikke kan delta i
arbeidslivet, skal måtte arbeide. For Fremskrittspartiet er det viktig at de
som kan arbeide, deltar i arbeidslivet med den arbeidskraft de har. Ved at
flest mulig av dem som kan det, er i arbeid, legger man forholdene til rette
for at de som ikke kan arbeide, kan motta en trygd som det er mulig å leve
av.
Dit kommer vi ikke uten å gjøre betydelige grep, og disse grepene gjør
dessverre ikke Regjeringen. Budsjettforslaget som vi har til behandling i
dag, er i sin helhet utarbeidet før finanskrisen slo til. Det at en ikke
øker bevilgningene til verken dagpenger eller arbeidsmarkedstiltak, må jo
bety at Regjeringen mener at arbeidsledigheten ikke vil øke. Regjeringen
setter heller ikke i gang tiltak for å stimulere økonomien, som økte
bevilgninger til samferdsel, lavere skatter til folk flest for å få
stimulere til økt forbruk, eller ekstra midler til vedlikehold, renovering
eller nybygging av kommunale bygg.
Men rett skal være rett: Regjeringen har kommet med et par såkalte pakker,
noe som Fremskrittspartiet har støttet, men de har som fellesnevner at de
kommer når problemene har fått utvikle seg til mer enn de burde. Og de er
heller ikke innrettet for å skape økt aktivitet innenlands. Siden man ikke
har gjort grep i budsjettet for 2009 med hensyn til dagpenger eller
arbeidsmarkedstiltak, må jo det bety at Regjeringen planlegger å sette ned
satsene til dem som er arbeidsledige, noe Fremskrittspartiet på det
sterkeste vil gå imot. Eller har regjeringspartiene ikke tatt inn over seg
at det faktisk er en finanskrise på gang, og at bedrift etter bedrift melder
om permitteringer og oppsigelser?
I budsjettforslaget fra Fremskrittspartiet tas det flere grep for å unngå at
flere går ut i arbeidsledighet, og for at flere som i dag er ute av
arbeidsmarkedet, skal kunne komme inn og gjøre en jobb både for seg selv og
for samfunnet som helhet.
Det viktigste grepet er å sørge for at det er arbeidsplasser nok i samfunnet.
Dette grepet har dessverre ikke regjeringspartiene gjort for de bedrifter
som har sin omsetning basert på innenlands etterspørsel. Hittil har
Regjeringen ikke gjort noe for denne gruppen, som sysselsetter den desidert
største delen av arbeidsstyrken. Dette har ført til at bygging og omsetning
av boliger har stoppet helt opp, noe som bl.a. førte til konkursen av Notar
i forrige uke og innføring av fire arbeidsdager pr. uke på Ekornes
møbelfabrikk i går.
Det finnes mange tiltak som kan igangsettes for å få hjulene i gang. De
viktigste grepene er å øke investeringene innen områder som i årevis har
vært neglisjert av flertallet i denne salen, og legge til rette for at
rammevilkårene for næringslivet og enkeltmennesker forbedres.
Gjennom å senke skatte- og avgiftsnivået øker vi etterspørselen av varer og
tjenester, noe som vil føre til høyere aktivitet. Spesielt vil dette gi en
god virkning hvis det når dem som har middels eller lav inntekt. Både USA og
flere land i Europa lanserer nå skattepakker for å løse problemene, og det
har ikke manglet på gode råd fra statsledere. Sist gav statsministeren i
Storbritannia, Gordon Brown, som kommer fra Arbeiderpartiets søsterparti,
Labour, råd om at Norge burde senke skattene. Dessverre har Stoltenberg
avvist dette. Men det er håp, for jeg leser i media at selv SV lukter på
slike løsninger i krisetider, og det kan jo love godt. Dessverre ser det ut
som om Regjeringen også her sitter på gjerdet og venter, noe som fører til
at tusener på tusener står i fare for å miste arbeidet eller bli permittert.
Nå er ikke tiden inne for å sitte på gjerdet, tiden er inne for handling.
Gjennom å øke bevilgningene til samferdselsformål vil flere fra bygg- og
anleggssektoren kunne få seg arbeid. Dette er en bransje hvor det, bl.a. fra
Maskinentreprenørenes Forbund, er varslet at det vil bli en betydelig økning
i arbeidsledigheten som følge av finanskrisen.
Å sette inn slike tiltak for tiltakenes skyld alene vil gi en dårlig gevinst,
men i dette tilfellet handler det om å sette inn tiltak som vil dekke et
betydelig etterslep som må dekkes inn på et gitt tidspunkt. Dette
tidspunktet er etter Fremskrittspartiets syn nå.
Et slikt tiltak vil i tillegg til den kortvarige gevinsten være med på å
styrke norsk næringsliv og konkurransekraft på lang sikt, bl.a. på grunn av
nedgang i fraktkostnadene. En opprusting av offentlige bygg, som det er et
stort behov for, vil også gi både kortvarige og langvarige gevinster i
arbeidsmarkedet. Ja, på grunn av enkelte byggs tilstand vil det også kunne
gi nedgang i sykefraværet i enkelte kommuner.
Gjennom Fremskrittspartiets satsing på rask behandling av personer som er
sykmeldt, både gjennom behandling i helsevesenet og gjennom
rehabiliteringstiltak, vil en kunne spare store beløp på
sykepengeutbetalinger. Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at personer
over lang tid skal gå sykmeldt fordi de må vente på behandling, når de raskt
kan komme tilbake til arbeidslivet ved å få behandling. Dette vil føre til
at mange av dem som i dag mottar sykepenger, kan motta ordinær lønn, noe som
vil bety reduksjon i de offentlige utgifter til sykelønn.
Mange som i dag mottar uføretrygd, har ingen mulighet til å gå tilbake til
arbeidslivet, og skal heller ikke det. De som derimot har en
restarbeidsevne, eller som har havnet på uføretrygd uten selv å ønske det,
vil Fremskrittspartiet hjelpe tilbake til arbeidslivet. Dette skal skje
gjennom opplæring, arbeidsutprøving og bruk av hjelpemidler. En stor gruppe
som er utestengt fra arbeidslivet, er de som har en eller annen form for
funksjonshemning. Gjennom å fjerne egenandelen bedrifter må betale for kjøp
av hjelpemidler, samt å etablere et fond som skal hjelpe til med å legge til
rette for universell utforming, vil mange av denne gruppen kunne komme
tilbake til arbeid. Derfor foreslår Fremskrittspartiet i sitt alternative
budsjett at det bevilges 25 mill. kr for å tilrettelegge forholdene på
arbeidsplassen for personer med funksjonshemning. I tillegg blir det fremmet
forslag om å fjerne egenandelen på 40 pst. som næringslivet må betale for
tilrettelegging på arbeidsplassen. Den store egenandelen har ført til at
mange bedrifter har kviet seg for å ansette personer hvor en måtte ombygge
arbeidsplassen.
I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. O. nr. 68 for 2007–2008 la
Fremskrittspartiet, sammen med Kristelig Folkeparti, fram følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utrede alternative finansieringsordninger og
nivå for finansiell støtte til universell utforming av eksisterende
bygg/anlegg og uteområder rettet mot allmennheten. Det forutsettes at
støtteordningen ikke skal fullfinansiere tiltak og at det ikke skal
iverksettes utbetalinger før de aktuelle virksomhetene bruker egne
midler på tiltakene. Det forutsettes at støtteordningene ikke skal dekke
kostnader til ordinært vedlikehold eller oppussing.»
Hvis dette forslaget hadde blitt vedtatt, ville det etter Fremskrittspartiets
syn ha ført til at arbeidet med universell utforming hadde kommet godt i
gang, og at langt flere med en funksjonshemning hadde kunnet ta seg ordinært
arbeid. En økning av disse budsjettpostene vil gi store besparelser på
kapitlet «Uførhet», samtidig som mange gjennom deltagelse i arbeidslivet vil
få et langt bedre og rikere liv.
For Fremskrittspartiet er seniorpolitikk særdeles viktig. Derfor ønsker
Fremskrittspartiet at de som velger å arbeide utover pensjonsalderen, skal
ha muligheten til det uten å få avkorting av pensjonen. For
Fremskrittspartiet er det uforståelig at pensjonister mellom 69 og 70 år
skal få redusert pensjon hvis de tjener over 2 G.
Mange pensjonister, spesielt minstepensjonister, sliter med å betale sine
daglige utgifter. Fremskrittspartiet ønsker derfor at minstepensjonen for
gifte og enslige pensjonister settes til 2 G, og at grunnpensjonen ikke
avkortes hvis en er gift eller samboer. For Fremskrittspartiet er det viktig
at de som gjennom et langt liv har spart opp sin pensjon, får sin
rettmessige utbetaling. Det er derfor uakseptabelt at økningen til
minstepensjonister kun gis til enslige minstepensjonister, og at den
finansieres med å gi de øvrige pensjonistene en lavere lønnsvekst enn
arbeidstakere ellers i landet, noe Stortinget har vedtatt at de ikke skal
ha. Fremskrittspartiet ønsker at alle pensjonister skal ha minst samme
lønnsvekst som arbeidstakere har ellers, noe Fremskrittspartiet foreslo i
Innst. S. nr. 305 for 2007–2008, som fullt ut skulle finansieres med
statlige midler. Jeg har hørt i debatten at Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet har hevdet at dette var et solidarisk oppgjør mellom de
forskjellige typer pensjonister. Jeg vil bare gjøre oppmerksom på at
regjeringspartiene tydeligvis har misoppfattet Robin Hood-metoden. Robin
Hood tok fra de rike og gav til de fattige, han tok ikke fra dem som hadde
lite fra før, og gav til dem som hadde mindre. I dette tilfellet sitter
staten med et overskudd for 2008 på langt over 400 milliarder kr, men
regningen for pensjonistoppgjøret sender de til pensjonister som har en
liten tilleggspensjon. Jeg synes det er beklagelig.
Jeg tar herved opp de forslag jeg har fremmet selv eller sammen med andre.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Eva Kristin Hansen (A) [10:41:35]: Den 25. november hadde vi en interpellasjonsdebatt om Nav her i salen, og i
et av sine innlegg forsvarte representanten Svendsen det at
Fremskrittspartiet gjentatte ganger har ønsket å kutte i driften til
Arbeids- og velferdsetaten, og han begrunnet det med at Fremskrittspartiets
politikk, med store skattelettelser, ville føre til at mange flere kom i
arbeid, noe som for øvrig SSB tilbakeviser i dagens Aftenposten.
Jeg har lyst til å spørre representanten Svendsen om på hvilken måte
Fremskrittspartiet ønsker å gjennomføre kuttet i Arbeids- og velferdsetaten
– eller å effektivisere, som de kaller det. Skal det kuttes i antall
ansatte? Og hvis ikke, hvor ønsker man å gjennomføre kuttet?
Kenneth Svendsen (FrP) [10:42:20]: Jeg takker for et godt spørsmål. Jeg skal gi et bedre svar.
Det er 12 784 ansatte i Nav. I den styrken er det altså 7,9 pst. som er
sykmeldte til enhver tid. Det betyr at det er litt over 1 000 ansatte som er
sykmeldte. Det er over den statlige normen og over gjennomsnittet i Norge.
Det betyr at hvis man hadde satt inn tiltak i denne etaten som skal sørge
for at resten av Norge får en lavere prosent sykmeldte, kunne vi spare store
beløp på det. I tillegg leies det inn personer som skal gjøre den jobben som
de sykmeldte skulle ha gjort, noe som betyr at man i store deler der har en
dobbel lønnsutbetaling.
I tillegg vil Fremskrittspartiet bruke betydelig med penger for å kjøpe
helsetjenester. Vi vil bruke betydelig med penger til å rehabilitere
sykmeldte, som gjøre at flere og flere vil komme tilbake i arbeid, og man
får dermed mindre behov for midler til Nav.
Så der fikk representanten et meget godt forslag.
Martin Engeset (H) [10:43:31]: Som vi sier i Østfold: Det er en ting jeg «lurær» på. Det er i grunnen flere
ting jeg «lurær» på ved Fremskrittspartiets budsjett, men la meg konsentrere
meg om ett forhold, nemlig Fremskrittspartiets påplussing på
arbeidsmarkedstiltak.
I fjorårets budsjettforslag hadde de store kutt, og nå gjør de det stikk
motsatte. Betyr det at Fremskrittspartiet har mistet troen på sin egen
politikk med tanke på det å kunne skape nye jobber? Eller betyr det at
Fremskrittspartiet i realiteten forsøker å være mer ansvarlig enn
Regjeringen i den utviklingen vi ser for oss?
Kenneth Svendsen (FrP) [10:44:14]: Om man er fra Østfold eller andre steder, er i hvert fall dette plassen å
lure på tingene. Og her skal man få svar også.
Vi ser for oss at det blir en utvikling i arbeidsledigheten til neste år,
hvis man ikke setter inn tiltak. Derfor har Fremskrittspartiet i sitt
budsjett foreslått å sette inn betydelige tiltak, bl.a. en kraftig økning i
bevilgningene til samferdsel og en kraftig økning i bevilgningene til
opprustning av skolebygg og av andre kommunale bygg, noe som vil føre til at
man får mange flere i arbeid. På den måten demmer vi opp for
massearbeidsledighet, og i tillegg går vi inn for å senke skattenivået i
Norge for å få opp aktiviteten. Når vi gjør dette, vil det føre til at vi
ikke får økning, men allikevel vil vi ikke få den nedgangen om vi hadde satt
inn de samme tiltakene i fjor. Dermed havner vi opp med at vi beholder
dagpenger på samme nivå som det Regjeringen har foreslått.
Karin Andersen (SV) [10:45:27]: I en tid da det er vanskelig på arbeidsmarkedet, velger Fremskrittspartiet å
kutte 50 mill. kr på Arbeidstilsynet. De støtter ingen nye tiltak mot sosial
dumping som kunne ha vernet folk flest, slik som reinholdere, stuepiker på
hotell og bygningsarbeidere, mot helsefarlige arbeidsforhold og
underbetaling. Det betyr at Fremskrittspartiet mener – og det sier de i
klartekst i innstillingen – at dette er folk som skal konkurrere mer på
lønn, altså gå ned i lønn.
Jeg vil da spørre Fremskrittspartiet om hvorfor de mener at det er riktig at
de som har de vanskeligste og tøffeste arbeidsforholdene nå, skal få mindre
hjelp av myndighetene til å kunne ha verdige arbeidsforhold, og hvorfor de
mener at det er riktig at disse gruppene skal gå ned i lønn, mens de mener
at f.eks. stortingsrepresentanter trenger store lønnsøkninger.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:46:25]: For det første mener ikke vi at det er riktig at disse bør gå ned i lønn. For
det andre er det opp til enhver stortingsrepresentant om han vil motta
lønnsøkninger eller ikke. Han kan gi det til et godt formål hvis han vil.
Jeg vil anbefale dem som er imot lønnsøkninger, å sende disse pengene til
Kirkens Nødhjelp eller andre organisasjoner.
Når det gjelder de forslagene som er beskrevet i proposisjonen, har jeg
forstått det slik at disse forslagene skal Regjeringen vurdere.
Fremskrittspartiet er ikke av den kaliber at vi tar det over bordet når det
er varslet at det skal foretas en vurdering fra Regjeringens side. Da venter
vi til vurderingen er foretatt. Så vil vi gjøre en vurdering av det som er
utredet av Regjeringen, for da har vi fakta på bordet om hvilke tiltak som
det er fornuftig å bruke, hvilke tiltak som vil passe på de forskjellige
områdene. Da skal vi ta stilling til disse tiltakene.
Når det gjelder Arbeidstilsynet, er det helt åpenbart, som det også står i
vårt forslag, at ved en forenkling av regelverket og en forenkling av
lovverket vil ikke Arbeidstilsynet ha behov for å ta de grepene som de tar i
dag, og man kan da kutte der.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Martin Engeset (H) [10:47:57]: På mange måter er de budsjettdebatter Stortinget gjennomfører nå om dagen, en
nærmest surrealistisk opplevelse. Aldri noen gang har det vært større
avstand mellom kart og terreng, mellom det budsjett stortingsflertallet
trumfer igjennom, og den økonomiske virkelighet som dette budsjettet er ment
å virke i. Derfor blir nok også den debatten vi skal ha i dag, en slags
liksomdebatt, fordi vi jo skal behandle et «liksombudsjett».
Best illustreres dette ved den forventede utviklingen i arbeidsledigheten. På
side 37 i Nasjonalbudsjettet skriver Regjeringen:
«Arbeidsledigheten vil likevel være på et historisk lavt nivå ved
utgangen av 2009, og arbeidsmarkedet vil fortatt være preget av knapphet
på arbeidskraft i flere sektorer.»
I går la Statistisk sentralbyrå frem sine nye prognoser. Der skriver byrået
bl.a. følgende:
«Arbeidsledigheten vil imidlertid trolig komme til å øke i lang tid. Vi
tror at antall arbeidsledige personer vil komme over 100 000 i løpet av
2009, og at arbeidsledigheten vil nå 4,6 prosent av arbeidsstyrken i
2010.»
Regjeringens budsjettforslag, som flertallet trumfer igjennom i Stortinget,
er derfor ikke på noen som helst måte tilpasset den økonomiske utviklingen
vi nå står foran. Høyres alternative budsjett er et budsjett for ny
jobb-politikk, ikke ny tiltakspolitikk. Vi ønsker handling nå, ikke
ørkesløse utredninger og handlingslammelse – for det haster.
Regjeringen skjerper skattene for næringslivet. Høyre reverserer
skatteskjerpelsene. Det siste hardt arbeidende nordmenn nå trenger, er et
statsbudsjett som strammer til skatteskruen overfor de bedriftene og
arbeidsplassene som holder hele velferdssamfunnet oppe.
Regjeringens overordnede mål i skattepolitikken er riktignok et snevert ønske
om å ta mer fra de såkalt rikeste, og det legger den da også opp til i dette
budsjettet. Problemet er bare at de skatteskjerpelsene som nå trumfes
igjennom, vil øke skatten på eierskap på et tidspunkt hvor bedrifter skriker
etter kapital. Mens de fleste land rundt oss i denne situasjonen fjerner
formuesskatten, reduserer arveavgiften og stimulerer næringslivet med
skattelettelser, går altså den rød-grønne regjeringen stikk motsatt vei. Det
gjør Regjeringen med fullt overlegg, fordi den mener det er både riktig og
nødvendig. Den trenger pengene til å innfri sine valgløfter, må vite.
Problemet er bare – og det er dessverre det de ikke forstår i
regjeringskontorene – at de med dette gir et puff i ryggen til mange av de
bedriftene som nå står på kanten av stupet.
Når bedrifter går over ende og folk blir arbeidsløse, sitter de rød-grønne
igjen med økte offentlige utgifter til arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp
og tapte skatteinntekter. Den onde økonomiske sirkel slår inn. Hvem er det
som taper på det? Selvfølgelig er det de aller svakeste, de som har minst
fra før. Familier mister hus og hjem, og landets kommuner må redusere sitt
tjenestetilbud.
De som mister jobben nå, eller som står i fare for å miste den, er i all
hovedsak kvalifisert for arbeid. Det de vil ha, og det de trenger, er en ny
jobb. En dreven fagarbeider trenger ikke et truckførerbevis ekstra for å
være kvalifisert. Han er kvalifisert. Han trenger en jobb. Han trenger
heller ikke et jobbsøkerkurs til et arbeidsmarked uten ledige jobber. Han
trenger en bedrift som går med overskudd, og som kan tilby en jobb. Da
nytter det ikke med en næringsfiendtlig skattepolitikk. Bedriftene må
stimuleres og oppmuntres til å investere i nye arbeidsplasser, ikke straffes
fordi de lykkes i å skape noe.
I tre år har den rød-grønne regjeringen og flertallet i Stortinget misbrukt
den eventyrlige anledningen til å hjelpe mennesker som står langt utenfor
arbeidslivet, ut i jobb. Regjeringspartiene skryter gjerne av at
sysselsettingen er historisk høy – ja, så lenge det varer, den er det
akkurat nå, og det skal vi være glad for. Men skyldes dette Regjeringens
politikk? Den registrerte arbeidsledigheten er halvert, og det er vel og
bra, men antallet yrkeshemmede er bare marginalt redusert. Omtrent like
mange mennesker er avhengig av økonomisk sosialhjelp i dag som for tre år
siden, og køene foran Fattighuset vokser. Økningen i antall uføretrygdede er
høy, det samme er avgangen til AFP. Da har jeg ikke engang nevnt
sykefraværet, som skal ned med 20 pst. i forhold til 2001-nivå innen utløpet
av 2009. Dette målet snakker ikke flertallet om. Selv ikke
ekstrabevilgninger på 605 mill. kr i 2007-budsjettet og videre har hatt noen
effekt.
Høyre styrker i sitt alternative budsjett satsingen på yrkeshemmede med 1 000
flere plasser enn det som ligger inne i flertallets innstilling. Dette har
vi gjort hvert eneste år i denne stortingsperioden. Vi mener det er denne
gruppen som bør løftes, ganske enkelt fordi vi mener det er denne gruppen
som trenger det mest. I den lange og sterke oppgangskonjunkturen vi har vært
gjennom, har ikke antallet yrkeshemmede gått merkbart ned. Som sagt, det er
bra med høy sysselsetting, men er det ikke litt enkelt å skryte av det
overfor dem som faktisk ikke slipper til. Vi vet at yrkeshemmede kan komme
ut i jobb, men vi vet også at dette krever tid, grundighet og kvalitet i
attføringen, planmessig og individuell oppfølging av den enkelte,
kvalifisering og jobbprøving. Men faren er stor for den som er yrkeshemmet –
i nedgangstider ligger ikke forholdene like godt til rette for at
arbeidslivet skal slippe disse til. Mestring, kvalifisering og attføring av
god kvalitet er disse menneskenes behov for å få en sjanse i arbeidslivet.
Regjeringen har brukt mye energi på å snakke om å få folk fra trygd over til
arbeid, men hva sier flertallet til de yrkeshemmede i dag? Er flertallet
virkelig fornøyd med at antallet yrkeshemmede kun er redusert med 7 000 i en
periode hvor det har vært skrikende mangel på arbeidskraft? Er det dette som
er å bruke de store pengene på de store oppgavene?
Så noen betraktninger omkring temaet knyttet til sosial dumping. Høyre er for
arbeidsinnvandring. Arbeidsinnvandring bidrar til å dekke behov for
arbeidskraft og bidrar i tillegg til å løfte tusenvis av mennesker som har
levd i fattigdom og elendighet i andre land, til å få et bedre liv for seg
og sine. Arbeidsinnvandring skaper faktisk sosial utjevning, hvor mennesker
fra land med mindre velstand enn Norge får komme hit og tjene gode penger,
for senere å bidra til å heve økonomisk levestandard hjemme. Dette er
grunnleggende positivt. Derfor er det trist å se at deler av det politiske
Norge ikke kan snakke om arbeidsinnvandring uten nesten alltid å ha med en
bisetning om sosial dumping. Det fremstilles nærmest som om sosial dumping
er det dominerende ved arbeidslivet i Norge. Det er det ikke. Arbeidslivet i
Norge er velfungerende, og arbeidstakere har jevnt over gode lønns- og
arbeidsvilkår. Det er bra, og sånn skal det være. Men: Hvert tilfelle av
sosial dumping hvor useriøse bedrifter behandler ansatte dårlig, er
alvorlig. Det er alvorlig for dem som rammes direkte, det er alvorlig for
konkurranseforholdene i næringslivet, og det er ikke minst også alvorlig for
omdømmet til ulike bedrifter og bransjer. Derfor er Høyre opptatt av at vi
skal bekjempe sosial dumping. Men i denne kampen er det viktig at vi bruker
virkemidler som virker, ikke virkemidler som virker mot sin hensikt.
Så hva er sosial dumping? Sosial dumping er først og fremst utnyttelse av
enkeltmennesker. Det er ikke alltid det er timelønnen som er det avgjørende.
Like ofte kan det vises til eksempler hvor arbeidsforholdene er en trussel
for liv og helse, hvor innkvarteringen er kummelig og arbeidstiden
uforsvarlig lang. De arbeidsgiverne som tilbyr slike forhold, skal spores
opp og tas. Dette er det useriøse arbeidslivet. Derfor mener Høyre det
fortsatt er behov for å styrke Arbeidstilsynet. I Høyres alternative
statsbudsjett styrker vi for tredje året på rad Arbeidstilsynet. Dette gjør
vi fordi vi mener tilsyn med arbeidslivet er et offentlig ansvar. Vi får
også rapporter om at Arbeidstilsynets styrkede arbeid mot sosial dumping
fører frem. De useriøse aktørene blir raskere tatt nå enn tidligere, og det
er bra.
Solidaransvar, som Regjeringen nå vil utrede, må jeg si litt om til slutt.
Det er jo slik at solidaransvar har vært tema i Stortinget flere ganger.
Forrige gang var ikke Regjeringen villig til å gå inn for det. Nå skal saken
utredes. Jeg er litt spent på hva Regjeringen faktisk kommer til å gå inn
for. Dette er et meget inngripende tiltak som vi har liten tro på fra Høyres
side. Vi har erfaringer fra andre land som viser at det både er byråkratisk
og kostbart, og det presser også ut en del små og mellomstore bedrifter som
ikke greier å ha det administrative systemet som dette krever. Som et
alternativ til dette har Høyre, sammen med Venstre og Fremskrittspartiet,
foreslått en sjekkliste – dette er inntatt i innstillingen. Dette kommer vi
nærmere tilbake til senere i debatten, for jeg ser at tiden går.
Jeg vil helt til slutt ta opp forslagene i innstillingen.
Presidenten: Representanten Martin Engeset har tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Per Rune Henriksen (A) [10:58:22]: Jeg er enig med Høyre i at arbeidsinnvandring og fri bevegelse av
arbeidskraft i seg selv er et gode, men sosial dumping er en uønsket nisse
som følger med på lasset.
Arbeiderpartiet og denne regjeringen har satt mye inn på å stoppe sosial
dumping. Forslaget om solidaransvar er et ledd i dette. Vi har sett altfor
mange eksempler på arbeidstakere som ikke får den lønnen de skal ha, og at
uærlige arbeidsgivere fordufter. Jeg mener det skal være mulig for disse
arbeidstakerne å følge kontraktskjeden oppover, dvs. at man følger
pengestrømmen for å få ut pengene som man har krav på. Dette er i tråd med
EUs utstasjoneringsdirektiv, der vi er forpliktet til å sørge for at
utstasjonerte arbeidstakere får den lønnen de skal ha og anstendige
arbeidsvilkår.
Høyre er imot dette sies det i merknadene, og representanten Engeset har også
bekreftet dette. Med hensyn til dem som må svi fordi de har hyret inn
useriøse underleverandører, har vi i dag solidaransvar for skatter og
avgifter i enkelte typer kontraktsforhold. Er det sånn at Høyre har gått
imot disse former for solidaransvar da de ble vedtatt, eller er det bare når
det er snakk om arbeidsfolks lønn at Høyre er imot solidaransvar?
Martin Engeset (H) [11:00:06]: Jeg mener at solidaransvar svekker det alminnelige rettsprisipp som gjelder
for øvrig i Norge, om at det er den som bryter lov, som skal straffes ved at
en oppdragsgiver gis ansvar for å rette opp lovbrudd begått av en
underleverandør. Jeg, og Høyre, tror ikke at dette vil bidra til mindre
useriøsitet hos useriøse underleverandører. Snarere tvert imot, vi tror det
motsatte kan være tilfellet. Erfaringene fra andre land tyder på at dette
ikke er noe veldig godt egnet virkemiddel. Vi har betydelig større tro på at
det som vi har kalt en sjekkliste, som også er nevnt i innstillingen, er et
virkemiddel som kan egne seg bedre. Men hvis dette er så fortreffelig som
representanten Henriksen forsøker å fremstille det som – jeg ser han nikker
intenst – er jeg litt overrasket over at man ikke allerede har vedtatt
dette, og heller ikke i dag er i stand til å si at det skal vedtas, men bare
foreslår at det skal utredes.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:01:30]: Jeg vil først opplyse om at det ikke bare er i Østfold man lurer på ting. Det
gjør man i Nordland også. Jeg registrerte at representanten brukte store
deler av sitt innlegg på å beskrive det liksombudsjettet som er framlagt,
noe som jeg langt på vei er enig i, for det tar ikke høyde for de
utfordringene som man har.
Men det kan se ut til at Høyre ikke tar inn over seg finanskrisen, for jeg
registrerer at man kutter 67 mill. kr i dagpenger og 130 mill. kr i
arbeidsmarkedstiltak. Betyr det at man regner med en nedgang i
arbeidsledigheten til neste år?
Martin Engeset (H) [11:02:15]: Nei, det gjør vi definitivt ikke – dessverre. Med det vårt alternative
statsbudsjett inneholder, er for det første en rekke konkrete tiltak som
gjør at det vil skapes flere jobber. Det betyr at flere av dem som blir
ledige, faktisk lettere vil finne seg en ny jobb. For det andre
omprioriterer vi fra dette til det som kalles Program for basiskompetanse i
arbeidslivet, som vil bidra til at de som mister jobben, får tilført ny
kompetanse og lettere kan komme seg over i ny jobb. Det som egentlig er
poenget, er at det ikke kan være slik at forskjellen mellom en sosial og en
usosial arbeidsledighetspolitikk handler om hvorvidt det tar kort eller lang
tid å få seg ny jobb. Problemet er jo at Regjeringens skatteskjerpelser
kommer til å tvinge en del bedrifter over ende, slik at flere blir
arbeidsledige. Det ønsker ikke vi. Derfor føler vi at vårt budsjett er det
som er forsvarlig og fornuftig.
Karin Andersen (SV) [11:03:30]: Når det er trange tider, mener SV det er viktig at de som har sterkest rygg,
skal ta de tyngste takene. Derfor har vi endret formuesskatten og
arveavgiften nå, slik at de som har små formuer og de som arver litt, får
skattelette – ganske store også. Høyre og Fremskrittspartiet synes visst det
er helt uviktig at vanlige folk får skattelette på disse områdene, og er
veldig sinte fordi de som har veldig store formuer, må betale litt mer.
Men i dag ser vi at SSB slår fast at i den tida vi er i nå, er skattekutt en
veldig dårlig medisin mot arbeidsledighet. Tvert imot er det en økning på
områder som kan gi arbeidsplasser, som ville være mye mer riktig. Da er
spørsmålet mitt: Har Høyre som prinsipp at de rike skal ha skattelette,
eller er de villig til å ta inn over seg at i den situasjonen vi er i nå, er
det uriktig å gi store skatteletter til dem som har store formuer, og at det
vil være viktigere å satse mer på tiltak som kan gi direkte virkning på
arbeidsplasser?
Martin Engeset (H) [11:04:44]: Den populistiske skatteplata kan representanten Karin Andersen like godt
legge av seg med én gang. Hun beskriver Høyres politikk på en helt karikert
måte. Det er ikke det vi foreslår. Vi er opptatt av en skatte- og
avgiftspolitikk som gir større handlingsrom for dem med lavere og midlere
inntekter. Når hun peker på dette med formuesskatten, er det altså slik at
Statistisk sentralbyrå ikke sier at økning i skatten er fornuftig i denne
situasjonen. For det er jo faktisk det Regjeringen foreslår overfor en rekke
små og mellomstore bedrifter, som må ta penger ut av arbeidsplassene og
bedriftene, svekke egenkapitalen, for at det skal bli mulig å betale
formuesskatt ut fra verdier som ikke lenger er til stede. Det er grovt
urimelig, og det er det siste næringslivet trenger i den situasjonen vi står
overfor. Det vil bare skape ytterligere tusener av arbeidsledige, og jeg
forstår ikke med min beste vilje at Regjeringen med åpne øyne manøvrerer seg
inn i en slik situasjon at man nå gir det puffet i ryggen til mange
småbedrifter som står på kanten av stupet. Det burde man vært spart for.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:06:14]: Da statsbudsjettet ble behandlet i Stortinget i forrige uke, foreslo
Kristelig Folkeparti en ramme for arbeids- og sosialkomiteens budsjettområde
som var 58 mill. kr høyere enn rammen som regjeringspartiene vedtok.
Likevel har vi funnet rom for å gjenta i all hovedsak de satsingsforslagene
som vi fremmet i finansinnstillingen. Det er alltid hyggeligere å snakke om
satsinger enn om kutt, men et troverdig budsjettforslag betyr at man snakker
om begge deler.
La meg derfor starte med reduksjonene. Vi gjentar forslaget fra Bondevik
II-regjeringen om en innstramming og forenkling i lønnsgarantiordningen. Den
forrige regjeringen fremmet forslag både om utvidelser og innstramminger i
denne ordningen. Samlet sett ville totalresultatet være en god, enklere
lønnsgarantiordning. Stortinget stemte for utvidelsene, men ikke for
innstrammingene. Vi står fortsatt for hele pakka.
Utviklingen i sykepenger og oppfølgingen av IA-avtalen viser med all
tydelighet at det nærmest må et under til om sykefraværet skal falle med vel
20 pst. fram til utgangen av 2009. Særlig alvorlig er det at det er vist
store mangler i bruken av et viktig redskap for å begrense sykefraværet,
nemlig dialogmøtene.
Kristelig Folkeparti mener at både den negative utviklingen i sykefraværet og
de rapporterte tallene for dialogmøter tilsier at det er behov for nye grep.
Vi foreslår å gi både arbeidsgivere og arbeidstakere sterkere incentiver til
å følge opp dialogmøtene og samtidig gi Nav større økonomiske rammer til å
følge opp sitt ansvar.
Det er samtidig viktig å understreke at ingen vil miste sin rett til
sykepenger dersom man faktisk gjennomfører de dialogmøtene som IA-avtalen
sier skal gjennomføres.
Kristelig Folkeparti gjentar forslaget om å gi selvstendig næringsdrivende
kvinner samme rett til sykepenger i forbindelse med graviditet og fødsel som
ordinære arbeidstakere har.
Vi foreslår også full avvikling av avkortingen av pensjon mot arbeidsinntekt
for alle ordinære alderspensjonister. Ingen 69-åringer skjønner hvorfor
akkurat deres pensjon skal avkortes.
Våre omprioriteringer gir sterkere satsing på arbeidsstimulerende tiltak.
Kristelig Folkeparti er skuffet over at verken statsråden eller
regjeringspartiene ser behovet for å forbedre pleiepengeordningen for
foreldre som er helt avhengige av dette for å kunne utøve omsorgsansvar for
egne sterkt funksjonshemmede barn. Det er en avgrenset gruppe, og det koster
ikke all verden. Det er fristende å sammenligne retorikken når det gjelder
økningen av minstepensjonen. Det er altså en ytelse som automatisk blir
indeksert, og som i tillegg nå løftes ytterligere gjennom omprioriteringer.
Pleiepengene holdes på samme nominelle nivå. Kristelig Folkeparti foreslår
at også pleiepengene skal indeksreguleres når personer mottar slike over mer
enn en sammenhengende tolvmånedersperiode.
Kristelig Folkeparti er fornøyd med at regjeringspartiene i siste sving fant
3 mill. kr ekstra til forsøksordning med servicehunder for funksjonshemmede.
Selv har Kristelig Folkeparti lagt inn 11 mill. kr, da vi mener at ordningen
bør bli permanent.
Vi er også fornøyd med og støtter den ekstra satsingen på frivillige
organisasjoners integreringstiltak som gjelder botrening og
fritidsaktiviteter for personer med rusproblemer. Kristelig Folkeparti
styrker dette området ytterligere for å utvikle flere partnerskap mellom
frivillige organisasjoner og kommuner. Blå Kors’ prosjekt «Steg for Steg» er
et godt eksempel på arbeidstrening for personer med liten arbeidsevne – et
prosjekt som vi gjerne ser utvidet.
Det er dessverre god grunn til å tro at det blir betydelig større press på
Nav det kommende året, som følge av finanskrisen og svekket sysselsetting.
Det er et enormt press på etaten allerede, noe et utall henvendelser fra
brukere er et klart bevis på. Jeg anmoder statsråden om å holde Stortinget
løpende orientert og foreslå de satsinger på kompetanseutvikling og andre
organisasjonstiltak som måtte være nødvendige for å bedre arbeidssituasjonen
for de ansatte og bedre tilbudet til brukerne.
Jeg har merket meg at Regjeringen ønsker en dugnad hvor stat og kommune går
sammen om tiltak for å motvirke arbeidsløsheten. Kommunene har planene klare
for bygge- og vedlikeholdsprosjekter for 30 milliarder kr som kan settes i
gang snarest. Dette er helt i tråd med Kristelig Folkepartis tiltakspakke.
Det er ingen grunn til å vente i to måneder!
Jeg vil med dette ta opp Kristelig Folkepartis budsjettforslag og de
verbalforslag vi har fremmet alene eller sammen med andre. Og vi støtter
forslag nr. 41, fra regjeringspartiene, som ble levert i dag.
Presidenten: Representanten Åse Gunhild Woie Duesund har tatt opp de forslagene hun
refererte til, og har også gitt en stemmeforklaring.
Det blir replikkordskifte.
Anita Orlund (A) [11:12:02]: IA-avtalen er en bytteavtale mellom Regjeringen og arbeidsgiversiden hvor
endringer skal skje gjennom forhandlinger. Gjennom IA-avtalen har man
dialogmøter for å følge opp sykmeldte, som representanten sier. Jeg slutter
meg helt til den vurderingen at fokuseringen på disse dialogmøtene må bli
større.
Kristelig Folkeparti foreslår å avkreve både arbeidsgiver og/eller
arbeidstaker et medvirkningsansvar på 10 pst. – uten forutgående
forhandlinger – hvis betingelsene for disse dialogmøtene ikke overholdes.
Med andre ord: Man foreslår å kutte i sykelønnsordningen. Min erfaring med
dialogmøter er at det nettopp er arbeidsgiver og arbeidstaker som er
pådrivere for møtene. Utfordringen er faktisk at man sliter med å få de
andre partene til bordet, som leger og representanter fra Nav.
Mitt spørsmål blir derfor: Ser Kristelig Folkeparti at de med sitt forslag
rammer økonomisk grupper som faktisk er pådrivere for dialogmøter, samtidig
som forslaget i realiteten er en oppsigelse av IA-avtalen? Er det dette
Kristelig Folkeparti ønsker?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:13:14]: Nei, det er ikke en oppsigelse av IA-avtalen, men fordi vi ser at IA-avtalen
ikke har virket – det har ikke vært noen endring i det hele tatt – ser vi på
om vi kan gjøre nye grep.
Dessuten sies det i en rapport fra Riksrevisjonen at det ikke er noen
oppfølging. 72 pst. av dem som går på tidsbegrenset uførestønad, får ikke
oppfølging. Derfor har vi foreslått å gjøre denne endringen. Men ingen
mister noen rettigheter – det synes jeg er viktig. Og vi kommer til å følge
dette nøye.
Vi har også gitt mer penger til Nav, slik at de kan følge opp flere, ikke
bare dem som er syke, men også dem som etter hvert blir arbeidsledige. Vi
ser problemer framover som vi ønsker å være med og løse på en god måte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:14:23]: Blinde og svaksynte får innenfor dagens regelverk ikke stønad til
synstekniske hjelpemidler som f.eks. leselys og tale- eller
forstørringsprogram til bruk på pc-en.
Regjeringspartiene vil tilby dette, men mener at det bør finansieres ved å
øke egenandelen på datautstyr til personer med nedsatt funksjonsevne. Jeg er
litt overrasket over at Kristelig Folkeparti støtter dette. Er det slik å
forstå at Kristelig Folkeparti nå har endret politikk, ved å innføre
omprioriteringer mellom svakere grupper?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:15:01]: Først vil jeg si at hadde Kristelig Folkepartis alternative budsjett blitt
vedtatt, hadde vi hatt 58 mill. kr mer. Da tror jeg faktisk at jeg hadde
ønsket å omprioritere den inndekningen.
Når vi likevel støtter forslaget fra Regjeringen, er det fordi blinde og
svaksynte i dag ikke får noe tilbud, de får ikke noe tilskudd. Jeg synes det
er viktig at de skal kunne kommunisere med omverdenen gjennom IKT, slik at
de kan følge med og få informasjon på lik linje som oss andre.
Samtidig er jeg glad for de forslagene som Framskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti har sammen i budsjettet for å hjelpe nettopp den gruppen. Jeg
tenker på merking av glassflater, vi ønsker å oppheve taket for lese- og
skrivehjelp, og vi ønsker å innføre tidsfrister i tilknytning til IKT.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:16:20]: Jeg registrerer at Kristelig Folkeparti i sitt budsjett går inn for å gi
selvstendig næringsdrivende den samme rett til sykepenger, omsorgspenger,
pleiepenger og opplæring i forbindelse med graviditet og fødsel som ordinære
arbeidstakere har. Dette er et prisverdig tiltak, men det er vanskelig å se
hvordan Kristelig Folkeparti vil dekke inn disse merutgiftene. Da
Regjeringen foreslo lignende tiltak, dekket man det inn ved å øke
trygdepremien. Jeg kan ikke se at Kristelig Folkeparti har gjort det.
Spørsmålet er: Skal dette dekkes inn ved ordinære kutt i bevilgningene til de
øvrige arbeidstakerne?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:17:16]: Kristelig Folkeparti er stolt over at vi har greid å få lagt dette inn i
budsjettet, og vi har lagt inn penger til det.
Jeg synes det er viktig at selvstendig næringsdrivende får de samme
rettighetene, spesielt kvinner som har barn. De sliter med å drive egne
bedrifter, for når barn blir syke, har de ikke rettigheter. Jeg synes at
Senterpartiet burde være med på det – hvis ikke må man øke
tilleggsforsikringen. Da får de bare 65 pst., mens med vårt budsjett betyr
det at de får 100 pst. fra første dag. Det tror jeg ikke minst vil være med
på å skape kvinnearbeidsplasser i distriktene, som Senterpartiet normalt er
opptatt av.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:18:24]: Jeg konstaterer at Kristelig Folkeparti ikke svarer på hvordan de vil dekke
inn de økte merutgiftene. Jeg klarte i hvert fall ikke å oppfatte det.
Så til dagens budsjett. Vi står oppe i en meget vanskelig tid. Jeg finner
innledningsvis grunn til å minne alle om at det er i nedgangstider vi bør ha
ekstra oppmerksomhet på arbeidskraften vår, eller folk og kunnskap, som er
vår viktigste ressurs – og vi er nå inne i en tid da omstilling er
nødvendig. Det er viktig at en legger opp til en politikk som holder flest
mulig sysselsatt, men det er like viktig at sysselsettingen en legger opp
til i en omstillingstid, er framtidsrettet.
I Senterpartiet er vi opptatt av å utvikle en tiltakspolitikk som legger opp
til en samfunnsbyggende og bærekraftig forvaltning av folks arbeidsplasser
og av norsk økonomi.
Det er ikke økningen i privatforbruket som til nå har hindret oss i å løse en
rekke viktige fellesoppgaver. Men ved å ta i bruk denne aktiviteten nå har
vi muligheter for å dempe effekten av det vi er inne i, og kanskje snu den
negative utviklingen mot en mer positiv utvikling. Vi må satse på utbygging
av infrastruktur, vedlikehold av vei, bane og havner og ruste opp offentlige
bygninger som skoler, sykehjem og kirker. Vi må satse på
produksjonsarbeidsplasser og foredling av naturressursene. Vi må satse på
fornybar energi. Frivillige organisasjoner og sterke lokalsamfunn er nå
viktigere enn noen gang før. Styrking av Husbanken og bostøtteordningen er
et bidrag til dem som nå trenger trygghet for bolig.
Mange opplever nå permitteringer og oppsigelser, og enda flere frykter at
dette skal ramme dem. Sårbare grupper i arbeidsmarkedet kan nå bli enda mer
utsatt enn før. En riktig arbeidsmarkedspolitikk er et effektivt tiltak mot
fattigdom og for å redusere sosiale forskjeller.
Regjeringen har holdt oppe et høyt tiltaksnivå i de gode tidene vi har bak
oss. Dette har vært riktig, og det har gitt oss et viktig bidrag til en
rekordhøy sysselsetting. De gode tallene fra tidligere år kan nå være en
viktig ballast å møte vanskeligere tider med.
Vi trenger et robust Nav som kan løse utfordringene. Omstillingen i
forbindelse med Nav-reformen har vært – og er fortsatt – tøff. Jeg har stor
respekt for alle dem som nå trenger Nav, men som føler at hjelpen de får,
ikke er god nok, og for de ansatte i Nav som føler at de kommer til kort.
Jeg mener at vi med dette budsjettet og den tidligere styrkingen av Nav også
stiller opp for Nav-ansatte, slik at de kan gjøre en god jobb overfor dem
som henvender seg. Jeg har tro på at vi skal komme igjennom omstillingen med
et bedre tilbud på den andre siden.
Alle må nå bidra til stabilitet og trygghet i forvaltningen. Nå er ikke tiden
inne for å kutte i arbeidsmarkedstiltakene, slik Høyre og Venstre gjør.
Tiden er heller ikke inne for egenmarkering og eksperimentering, slik
Framskrittspartiet legger opp til når de vil utradere
kvalifiseringsprogrammet, som er et målrettet tiltak for å hjelpe de
fattigste og vanskeligstilte på arbeidsmarkedet. Det er urealistisk at så
mange skal bli friske i løpet av kort tid ved at Fremskrittspartiet nå
bevilger 628 048 mill. kr til kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester for
sykmeldte. Noen kan ikke bli helt friske uansett offentlig merforbruk av
penger over helsebudsjettet. Noen er allerede uføre og syke, og disse skal
også hjelpes i framtiden.
Å kutte i sykelønn, kutte til uføre, avskaffe kvalifiseringsprogrammet, kutte
til enslige foreldre og til gamle som ikke har vært i landet lenge nok til å
ha selvstendig opptjening i folketrygden, er usosialt, og det er urealistisk
politikk. Men det er forutsigbart. Det er de svakeste som taper når
Fremskrittspartiet skal lage budsjett.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [11:23:51]: Jeg registrerer at også Senterpartiets representant er mer opptatt av å
snakke om Fremskrittspartiets politikk enn om egen politikk. Han avslutter
innlegget sitt med å si at han er veldig opptatt av de svakeste.
Jeg husker tilbake til før stortingsvalget 2005. Da gikk Senterpartiet
kraftig ut og var i harnisk over at den daværende regjering valgte OECDs
fattigdomsdefinisjon. Det kommer tydelig fram i det som Magnhild Meltveit
Kleppa uttalte til Aftenposten den 10. september 2004, der det stod at
Regjeringen «komfortabelt nok har valgt den metoden som gir klart færrest
fattige» – når det gjelder definisjonsvalg.
Samtidig registrerer jeg at da Regjeringen la fram sin handlingsplan mot
fattigdom, valgte også Regjeringen å bruke OECDs fattigdomsdefinisjon.
Hva er det som gjør det mer riktig å bruke den definisjonen nå, når man
sitter i regjering, i forhold til da man ikke satt i regjering? Betyr det at
også den sittende regjering har valgt den mest komfortable definisjonen?
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:25:03]: Jeg kan ikke gå inn i den debatten som var før jeg kom inn som
stortingsrepresentant. Jeg kjenner ikke til argumentasjonen. Jeg bare
konstaterer at vi i dag har et betydelig fattigdomsproblem, som Regjeringen
tar høyde for og møter på best mulig måte. Vi har vel ikke til dags dato
vært flinke nok, men vi jobber fortsatt med å løse de store utfordringene vi
har på den siden.
André N. Skjelstad (V) [11:25:49]: Til å begynne med lurte jeg på om representanten Samuelsen hadde tatt med seg
et innlegg fra tidligere tider da også Senterpartiet ville hegne om
småbedrifter og enkeltmannsforetak. Det kan jo på det nåværende tidspunkt se
ut som om det er en politikk som Senterpartiet har forlatt.
Men over til det jeg vil spørre om. Det er et økende antall konkurser i
Kommune-Norge, spesielt distriktene blir hardt rammet. I mitt eget fylke er
økningen på 164 pst. i forhold til tredje kvartal i fjor. Ser ikke
Senterpartiet at Regjeringens skattepolitikk fører til at flere mister
arbeidsplassene sine i distriktene? Hadde det ikke da vært bedre å gi en
målrettet skattelette til bedriftene enn det som gjøres pr. i dag?
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:26:41]: For det første vil svaret på det spørsmålet være at Senterpartiet fortsatt er
opptatt av småbedrifter og deres forhold i Bedrifts-Norge i dag.
Det kan godt være at den skattepolitikken som føres, ikke har den positive
effekten for bedriftene som Venstre-representanten her refererer til. Men
hvis man ser seg rundt om i verden, og ser til det land der den
nedgangstiden vi er inne i, startet, har man der nettopp ført en
skattelettepolitikk som er langt sterkere enn den vi har i Norge. Og det er
få – hvis det i det hele tatt er noen – som ser at den skattepolitikken har
gitt et positivt resultat. Så jeg tror vi skal ha et edruelig forhold til
både skattepolitikken og andre tiltak i denne situasjonen.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:27:56]: I budsjettinnstillingen skriver bl.a. Senterpartiet at de vil «peke på at det
under arbeidet med statsbudsjettet for 2009 ble klart at konjunkturene var i
ferd med å snu, og at finanskrisen ville få realøkonomiske konsekvenser.
Dette er det tatt høyde for i budsjettet».
Nå har vi sett at på grunn av finanskrisen har Notar gått over ende, Ekornes
har varslet at de innfører firedagers uke, Maskinentreprenørenes Forbund –
MEF – sier at de i løpet av første kvartal 2009 kommer til å få ledig
kapasitet på 30 pst., etter et halvt år vil de ha 50 pst., og etter ett år
vil de ha 80 pst. ledig kapasitet. I store deler av den anleggsvirksomheten
de driver, er det personer fra bl.a. Nordland. Og det er ikke ett tiltak for
å løse dette i budsjettet – og vi behandler altså statsbudsjettet for 2009
nå.
Da lurer jeg på: Er det slik at man ikke tar høyde for den finanskrisen som
nå kommer? Akter man å sitte og se på at flere og flere blir ledige og blir
permittert?
Gunn Olsen hadde her tatt over presidentplassen.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:28:59]: Nei, det akter ikke Regjeringen – og heller ikke Senterpartiet – å gjøre. Vi
er vel kanskje rimelig enige når det gjelder å definere hvilke utfordringer
vi står overfor, men det er forskjell på de tiltak vi ønsker å sette inn.
Det er forunderlig at man uten å definere klart hvilke tiltak man tror
virker, ser bort fra det forhold at det er markedet som svikter. Det er
markedet som ikke etterspør de varer som produseres i dag, og som vi i
hovedsak eksporterer. Det kunne vært interessant å få diskutert i denne sal
hva Fremskrittspartiet akter å gjøre med markedet for å bedre situasjonen.
Den medisinen tror jeg ikke vi har.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
André N. Skjelstad (V) [11:30:12]: Det er vanskelige tider for mange, og arbeidsledigheten øker. Mange frykter
hva som vil skje på nyåret, og det er nok mange som ikke slapper så godt av
i juleferien. Derfor trenger vi en regjering som over jul kommer med mye
sterkere lut for å forhindre arbeidsledighet og gjeldsproblemer for den
enkelte familie.
Framtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv, i dag mer
enn noen gang. Framtidens arbeidsplasser er ennå ikke skapt, og Venstre vil
ha en politikk som støtter nyskapere og gründere, forskning, utdanning og et
skattesystem med viktige forutsetninger for framtidens arbeidsplasser og
velferd. Vi kan ikke, som noen later til å tro, bare leve av det offentlige
her i landet.
Fordi vi er avhengige av at flere sikrer morgendagens velferd, vil Venstre i
sitt alternative budsjett styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale
rettigheter ved å øke potten for sykepenger for selvstendig næringsdrivende
med 13,4 mill. kr i forhold til Regjeringens forslag. Omsorgs- og
pleiepenger ved barns sykdom foreslås økt med 10 mill. kr. Dekningsgraden
for selvstendig næringsdrivende til sykepenger og omsorgs- og pleiepenger er
i dag 65 pst., mens den økningen som Venstre foreslår i sitt alternative
budsjett, vil innebære 100 pst. dekning.
Vi har alle et ansvar for menneskene rundt oss. Det offentlige kan aldri
kompensere fullt ut for virkninger av omsorgssvikt, misbruk eller andre
problemer, men må i større grad ta ansvar og sette inn tiltak der foreldre
eller andre pårørende ikke makter omsorgsoppgavene. Ingen velger sin
barndom. Det offentlige skal gripe inn ved omsorgssvikt, mishandling eller
overgrep mot barn samt når det foreligger alvorlige atferdsvansker hos barn
eller ungdom. Det offentlige har også et forebyggende ansvar. I dag preges
det forebyggende arbeidet for barn og unge av sektorisering, manglende
helhetlig tenkning, svak ledelse og lav politisk status.
Det er en åpenbar sammenheng mellom familier med veldig lav inntekt og
problemer med rus, psykiske lidelser og andre problemer. Derfor er det så
viktig at vi når disse familiene. Dette er kampen mot fattigdom som denne
regjeringen skulle løse. Nå har vi vært gjennom tre år med denne regjeringen
og kan konstatere at fattigdomsproblemene i hvert fall ikke er løst.
Mesteparten av barna med store problemer er fattige. Derfor legger Venstre
det inn i sin budsjettprioritering, og tror at det er en fornuftig politikk
for å forebygge dårlige levevilkår hos barn og unge.
Muligheten for at forebyggende opplegg skal lykkes, avhenger ofte av forhold
som fritidsmuligheter, utdanning og tilgang til stabil arbeids- og
bosituasjon. I de fleste norske kommuner er det ulike instanser som skal
kunne ta seg av det forebyggende arbeidet, uten at det er noen som
koordinerer den overordnede styringen. Venstre vil derfor styrke
forebyggingsarbeidet og samhandling på en rekke områder for å forhindre
fattigdom og gi alle så like levevilkår som mulig.
Venstre foreslår i sitt alternative statsbudsjett en samlet ramme på over 1
milliard kr i forhold til målrettet fattigdomsbekjempelse spesielt rettet
mot barn og unge, fordelt på ulike bevilgninger.
Stadig flere arbeidstakere går usikre tider i møte. Alle rapporter tyder nå
på at ledigheten går langt fortere oppover enn tidligere antatt, og også
raskere enn det Regjeringen har lagt til grunn i forbindelse med
statsbudsjettet for 2009. Tidligere erfaringer har vist at det er de med
kortest tilknytning til arbeidsmarkedet som først får problemer med å komme
ut i arbeid og beholde arbeidet. Yrkeshemmede er blant dem med størst
problemer med å komme inn i arbeidslivet. Derfor er det så viktig at de blir
prioritert i budsjettet. Det har Venstre gjort.
En ny sosial boligpolitikk er et annet viktig virkemiddel for å treffe dem
med de dårligste levevilkårene. Derfor har Venstre foreslått en ny
boligpolitikk og vil i budsjettet arbeide for å styrke det framover.
Vi styrker overføringene til frivillige organisasjoner som har mulighet til å
drive lavterskeltilbud som de kan gi. Venstre ønsker å bidra til å få
bostedsløse vekk fra gaten og gi den gruppen et verdig tilbud. Det er en
gruppe mennesker som i liten grad forholder seg til det offentlige
hjelpeapparat, og derfor er det viktig å hjelpe dem til å komme ut på en
ubyråkratisk måte. I Venstres alternative budsjett foreslår vi en økning på
25 mill. kr til frivillige organisasjoner for å styrke tiltak for
bostedsløse med dårlig boevne.
Venstre ønsker en satsing på støttekontakter for å hjelpe barn og unge fra
lavinntektsfamilier. En styrket støttekontakttjeneste kan ha mange positive
effekter i en vanskelig hverdag. En trygg voksen eller ungdom som kan bidra
med aktiviteter, kan bidra til at barn får økt selvtillit. Økt tilgang på
støttekontakter vil i så måte være positivt, og derfor har vi økt
bevilgningen med 30 mill. kr. Tiltakene for støttekontakt og lavterskel
boligtiltak foreslås dermed i Venstres alternative budsjettforslag bevilget
til en samlet kostnad på 55 mill. kr.
Barn i lavinntektsfamilier deltar i mindre grad i organiserte
fritidsaktiviteter enn barn i familier flest. Dette er med på å stigmatisere
og kan føre til mindre deltakelse i samfunnet på andre områder.
Familier med funksjonshemmede barn har ofte en tøff hverdag, og mange
uttrykker at kampen mot systemet er den verste delen av deres hverdag. Det
er en jungel av regelverk som det er vanskelig å få oversikt over. Derfor
har vi også bevilget til omsorgslønn for familier med funksjonshemmede barn,
og i vårt alternative budsjett foreslått 70 mill. kr ekstra til omsorgslønn
til foreldrene til funksjonshemmede barn.
I tillegg vil Venstre støtte forslag nr. 14, og jeg vil ta opp de forslagene
vi er alene om og med på.
Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [11:35:34]: I finansinnstillingen sier Venstre at det er avgjørende med generelt gode
rammevilkår for alle deler av næringslivet. Jeg har et spørsmål som går på
akkurat det.
På vårt rammeområde fremmer Venstre en egen fattigdomspakke som
representanten Skjelstad har redegjort for i sitt innlegg. Men det er én
hake ved det, og det er at den fattigdomspakken i sin helhet finansieres ved
å avvikle nettolønnsordningen for sjøfolk. Det er jo en ordning som ikke
bare sikrer sysselsetting for den enkelte sjømann eller -kvinne. Det er også
en ordning som sørger for at vi beholder rederier i Norge, med de
ringvirkninger det kan få for andre deler av maritim næring som verft,
skipsutstyrsleverandører, forsikring mv.
Spørsmålet mitt til representanten Skjelstad er: Ser ikke Venstre de
konsekvensene en avvikling av nettolønnsordningen får for deler av maritim
næring i Norge, eller er ikke Venstre opptatt av den næringen i det hele
tatt?
André N. Skjelstad (V) [11:36:37]: Venstre er veldig opptatt av maritim sektor, og ikke minst skipsfart. Vi
støtter det i forhold til våre rammer totalt sett, og mener at dette også
vil bidra til en positiv utvikling for næringslivet. Vi ønsker en mye
sterkere og presis inngang enn det Regjeringen har lagt opp til. Jeg må
påpeke at slik det har vært nå, er det ikke tvil om at de grepene Venstre
har skissert i sitt alternative budsjett, har vært riktige. Jeg bare stusser
litt over hvordan dette blir, for Regjeringen kom sent på banen, og vi hører
også i salen i dag at det skal komme ekstra tiltak til – det er varslet at i
løpet av februar kommer det på en måte et nytt budsjett.
Hva er det vi vedtar i dag? Er det et skinnbudsjett, eller er det realiteter
som ligger bak det? Uansett mener vi at Venstre har en riktig tilnærming til
det som representanten spurte om.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:37:40]: Jeg har et spørsmål om arbeidsmarkedstiltak.
Venstre skriver i innstillingen at Venstre
«konstaterer at stadig flere arbeidstakere går usikre tider i møte. Alle
rapporter tyder nå på at ledigheten går langt fortere oppover enn
tidligere antatt og også raskere enn det Regjeringen har lagt til grunn
i forbindelse med statsbudsjettet for 2009. Tidligere erfaringer har
vist at det er de med kortest tilknytning til arbeidsmarkedet som først
får problemer både med å komme ut i arbeid, og beholde arbeid».
Konklusjonen fra Venstre er et kutt på 1 250 tiltaksplasser og en reduksjon i
budsjettet på 138 mill. kr.
Sett i sammenheng med merknaden, lurer jeg på: Hvor er logikken?
André N. Skjelstad (V) [11:38:24]: Venstre er mer målrettet i sitt arbeid. Vi øker antall tiltaksplasser for
yrkeshemmede med 200. De yrkeshemmede er lengst unna arbeidsmarkedet. Vi
skriver også at hvis det blir nødvendig å sette inn tiltak på et senere
tidspunkt, vil vi komme tilbake til det.
Uavhengig av det stusser jeg over at det tidligere her i debatten er pekt på
tiltak etter tiltak, men det beste tiltaket, uansett, er å ha en
næringspolitikk som vil fungere ved at man gir bedriftene skikkelige, gode
rammevilkår, slik at vi får et arbeidsmarked der vi ikke har arbeidsledighet
i så stor grad som vi ser en økende tendens til i dag. Jeg tror at det nå
hadde vært riktig å vurdere – noe ikke Regjeringen gjør, men som de
borgerlige partiene gjør – å gi skikkelige, gode rammevilkår til bedriftene,
slik at vi holder flest mulig i arbeid. Det ser vi dessverre lite av fra
regjeringspartiene.
Karin Andersen (SV) [11:39:26]: Venstre etterlyser «sterkere lut» når ledigheten øker. Det får de tidlig med
Venstres forslag, der det er kutt i tiltakene til de ledige.
Det er overraskende at Venstre er imot de tiltakene som vi setter inn nå for
dem som er mest marginale i arbeidsmarkedet, og som må konkurrere hardere
for å beholde jobbene sine – altså de tiltakene vi setter inn mot sosial
dumping, som skal verge lønns- og arbeidsvilkår for helt vanlige folk.
Representanten var i innlegget sitt opptatt av enslige forsørgere og familier
som har det vanskelig. Ja, i disse yrkene – altså innenfor renhold, hotell
og restaurant – er det mange kvinner som er veldig utsatt. Og så skriver
Venstre i denne innstillingen at de mener at dette er folk som skal
konkurrere hardere på lønn for å beholde jobbene sine. Det må jeg si er
ganske hard lut å bli servert i en vanskelig tid!
Jeg har lyst til å spørre: Hvorfor mener Venstre at disse vanlige
arbeidstakerne skal gå ned i lønn for å kunne beholde jobbene sine nå
framover?
André N. Skjelstad (V) [11:40:34]: Det er vel ingen her som mener at noen skal gå ned i lønn.
Jeg legger merke til at representanten Andersen ikke har den samme inngangen
til meg som hun hadde til representanten Svendsen. Jeg vil svare
representanten Andersen på følgende måte: Hvis man ser på det generelle,
synes jeg også – med egen erfaring fra næringslivet – at det på mange måter
er beklagelig at vi har en slik holdning til enkeltmannsforetak og
småbedrifter, som er med på å skape disse arbeidsplassene. Det synes jeg er
et problem med tanke på dem det gjelder, for dette er ingen rikmannsklubb,
som SV i ulike ordelag har henvist til. Det er disse som på mange måter
skaper verdiene og er byggeklosser ute i distriktene.
Dette savner jeg i den retorikken som kommer fra regjeringspartiene. Det
synes jeg er meget beklagelig.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Statsråd Dag Terje Andersen [11:41:45]: Tall over antall registrerte ledige viser at den registrerte ledigheten var
på 1,8 pst. i november. Arbeidsledigheten er fortsatt lav, men ledigheten
har økt betydelig de siste månedene. Antall helt ledige utgjør nå 45 200.
Den økte ledigheten er særlig knyttet til lavere aktivitet i bygg- og
anleggssektoren, men vi ser også en gradvis økning av ledigheten i flere
næringer og særlig i industrien. Det er betydelig usikkerhet om utviklingen.
Det gjenspeiler seg i økende omfang av permitteringer, også her fra et lavt
nivå. 0,1 pst. – 3 097 personer – av arbeidsstyrken var helt eller delvis
permittert i november.
Sysselsettingsveksten var sterk fram til andre kvartal for så å stoppe opp.
Svekkelsen i arbeidsmarkedet viser seg også i tilgangen på ledige
stillinger. I november var det registrert 31 pst. færre nye ledige
stillinger enn i samme måned i fjor. Det er særlig stillingstilgangen i bygg
og anlegg, industri og salgsjobber hvor det er betydelig nedgang.
I budsjettet tok vi høyde for at toppen av konjunkturoppgangen ble passert i
begynnelsen av året, og prognosen i nasjonalbudsjettet innebærer lav
sysselsettingsvekst i 2009. Forventningen om moderat økning i ledigheten må
ses i sammenheng med at arbeidstilbudet i Norge erfaringsmessig er svært
konjunkturfølsomt. Mange unge trekker seg ut av arbeidsmarkedet og går over
til fulltidsstudier når tilbudene om jobb blir mindre. I tillegg er det
flere arbeidsinnvandrere her på midlertidige kontrakter enn i tidligere
oppgangskonjunkturer.
Konjunkturnedgangen er forsterket siden budsjettet ble lagt fram. Særlig er
det internasjonale bildet blitt betydelig svakere. De fleste prognosemakerne
har nedjustert sine anslag for veksten. Finanskrisen har både forsterket
nedgangen og økt usikkerheten om utviklingen i store deler av verden.
Når vi i dag diskuterer budsjettet for 2009, bør vi ha in mente at Norges
utgangspunkt er meget godt og mye bedre enn for mange andre land. I andre og
tredje kvartal i år hadde vi en rekordhøy sysselsettingsprosent på 72,4 pst.
i aldersgruppen 15 til 74 år. Den registrerte ledigheten var nede på 1,5
pst., og det var betydelige pressproblemer i arbeidsmarkedet.
Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er full sysselsetting og
lav ledighet. Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må derfor
være retningsgivende for alle deler av politikken. I denne sammenhengen vil
jeg også peke på den betydningen en forsvarlig ramme for lønnsoppgjøret
våren 2009 kan ha for utviklingen når det gjelder sysselsetting og ledighet.
Det er viktig at også ledere på alle nivå i næringslivet tar ansvar og
bidrar til dette.
Det har vært sterk vekst i lederlønningene de siste årene. Tall fra Det
tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene viser at lederlønningene
i 2007 i store aksjeselskaper og børsnoterte selskaper økte med hele 21 pst.
mot 5,4 pst. for lønnstakere ellers. Bonusordninger og aksje- og
opsjonsgevinster har vært viktige drivkrefter bak lederlønnsutviklingen den
siste tiden. Dette viser hvor viktig Regjeringens tiltak for å få kontroll
på lederlønnsutviklingen og å stoppe inngåelser av opsjonsavtaler er.
Det foreligger foreløpig lite informasjon om lønnsutviklingen for ledere i
2008, men jeg har merket meg at tall fra Statistisk sentralbyrå viser at
lønnsveksten for ledere i finansnæringen var 28 pst. fra 2007 til 2008.
Dette er et veldig høyt tall for ledere i en næring i krise.
Et viktig kjennetegn ved det norske samfunnet er relativt små
lønnsforskjeller. Hvis lederlønningene framstår uten noen årsak eller
forklaring, utfordrer de våre likhets- og rettferdsnormer. Det er viktig at
ikke noen få ledere bidrar til å undergrave den økonomiske likheten vi
ønsker å fremme. Lederlønnen bør bli fastlagt gjennom åpne ordninger med
basis i oppnådde resultater. Da vil de lettere forstås og oppfattes som
legitime.
Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er, som før nevnt, full
sysselsetting og lav ledighet. Det budsjettet vi diskuterer, er et
ekspansivt budsjett. Om det skal gjøres enda mer ekspansivt, er for tidlig å
ta beslutning om. Regjeringen følger imidlertid situasjonen nøye og vil ta
nødvendige initiativ om det er behov for det. Til nå har det vært nødvendig
å ta initiativ for å sikre at økonomien ikke stopper opp på grunn av dårlig
fungerende kredittmarkeder. Fallende rente vil på sikt også virke
ekspansivt. Som dere er kjent med, har Regjeringen varslet at den vil legge
fram en finanspolitisk tiltakspakke i månedsskiftet januar/februar.
I perioder med økende arbeidsledighet er det avgjørende å ha gode og
universelle ordninger som fanger opp dem som faller utenfor arbeidsmarkedet.
Regjeringen har et særlig øye for dem som er vanskeligst stilt. Innsatsen
for å bekjempe fattigdom og motvirke forskjeller videreføres på bred front
og med målrettede tiltak. Regjeringen foreslår å styrke innsatsen mot
fattigdom med 1,25 milliarder kr i 2009. Kvalifiseringsprogrammet for
utsatte grupper utvides neste år til å omfatte stadig flere kommuner i takt
med etableringen av Nav-kontorer. Regjeringen foreslår en betydelig styrking
av bostøtten, som vil åpne for anslagsvis 40 000–50 000 nye mottakere
innenfor ordningen. Regjeringen styrker sosialhjelpen som det siste
økonomiske sikkerhetsnettet og øker innsatsen overfor rusmiddelavhengige som
et ledd i Opptrappingsplan for rusfeltet. Regjeringen foreslår også å styrke
innsatsen knyttet til Handlingsplan for integrering og inkludering av
innvandrerbefolkningen med 125 mill. kr i 2009.
I den situasjonen vi står overfor nå, er det etter mitt syn viktigere enn
noen gang å fortsette arbeidet for å motvirke en todeling i norsk
arbeidsliv, mellom norske arbeidstakere og arbeidsinnvandrere. Arbeidet med
handlingsplan 2 mot sosial dumping, som ble presentert i budsjettet, står
derfor høyt på min prioriteringsliste, og i disse dager er vi i ferd med å
sende ut på høring en mulig modell for et solidaransvar og forslag som vil
effektivisere allmenngjøringsordningen. Arbeidstilsynet har blitt en svært
sentral aktør i arbeidet mot sosial dumping og for et trygt og sikkert
arbeidsliv for alle, og for å sørge for at etaten kan fortsette å være en
sentral aktør, foreslår vi å styrke etaten med ytterligere 10 mill. kr i
2009, øremerket for innsatsen mot sosial dumping.
Folketrygden bidrar til utjevning av inntekter og levekår og til å forhindre
fattigdom i brede lag av befolkningen. Som en del av trygdeoppgjøret i 2008
ble det enighet om å heve minstepensjonen for enslige, noe som isolert sett
øker overføringene for 2009 med knapt 1,5 milliarder kr. Samtidig ble
ordningen med garantert tilleggspensjon for unge uføre styrket. Det gir
merutgifter på om lag 270 mill. kr. Regjeringen har videre foreslått å øke
minsteytelsen for rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset
uføretrygd samt å øke overgangsstønaden for enslige forsørgere, noe som
isolert sett vil øke bevilgningsbehovet med om lag 610 mill. kr. Samlet gir
denne innsatsen en betydelig forbedring av den økonomiske situasjonen blant
dem med lavest inntekt i samfunnet.
Arbeids- og velferdsetaten har i 2008 erfart at gjennomføringen av
Nav-reformen er mer krevende enn forutsatt. Både etableringen av
forvaltningsenhetene og opprettelsen av Nav-kontorer har bidratt til å gi en
betydelig og uheldig økning i restanser. For å snu denne utviklingen er det
allerede vedtatt en bevilgning på 100 mill. kr mer til Arbeids- og
velferdsetaten i år. I forslaget til statsbudsjett for neste år er
styrkingen videreført. Til sammen blir dermed etaten styrket med 200 mill.
kr for 2008 og 2009 til målrettet innsats for å redusere restanser. Arbeids-
og velferdsdirektoratet har tett oppfølging av alle fylkene. Denne ekstra
innsatsen gir nå resultater, i september og oktober har antallet restanser
gått ned.
2009 vil bli et nytt krevende år for Arbeids- og velferdsforvaltningen. Innen
utgangen av 2009 vil nær alle kommuner ha etablert Nav-kontor. Noen kontorer
vil først bli etablert i 2010 i påvente av egnede lokaler. I 2009 skal de
fleste store Nav-kontorene etableres. Det skal skje samtidig som de skal
opprettholde produksjonen og trappe opp bruken av nye virkemidler.
Økt ledighet vil kreve ytterligere innsats fra Arbeids- og
velferdsforvaltningen. Flere personer skal ha dagpenger og oppfølging.
Arbeids- og velferdsetaten forbereder seg på dette. Etaten har mye erfaring
fra tidligere perioder med rask økning i ledigheten og vil trekke på den
erfaringen.
Jeg registrerer at det er framlagt forslag om at Stortinget ber meg disponere
tiltaksbevilgningen slik at arbeidsmarkedstiltak kan settes inn når
situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier det. Jeg er enig i at det kan være
behov for det, og vil selvfølgelig følge opp dersom Stortinget vedtar det.
I arbeidsmarkedspolitikken har vi de senere årene styrket innsatsen overfor
grupper som ofte har problemer med å få fotfeste i arbeidsmarkedet. Det
gjelder grupper av ungdom og innvandrere i tillegg til personer med nedsatt
arbeidsevne. Den politikken videreføres i 2009. For enkelte grupper er det
en styrking. Vi innfører en ungdomsgaranti for langtidsledige unge mellom 20
og 25 år, slik at disse vil være blant de prioriterte gruppene for
deltakelse på tiltak.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:52:15]: For en tid tilbake ble jeg fortalt en historie om en person med nedsatt
funksjonsevne som i månedsvis hadde frekventert sitt Nav-kontor med et ønske
om å komme i arbeid. Til slutt tok hun kontakt med et privat
arbeidsformidlingsbyrå, og dette byrået skaffet henne en jobb i løpet av to
uker. Nav-kontorene sliter i disse dager voldsomt med saksbehandlingstiden.
Dette er bekymringsfullt med tanke på den økende arbeidsledigheten som vi
ser i disse dager.
Vil statsråden åpne for at private arbeidsformidlingsbyråer kan overta en del
av denne jobben, på linje med det systemet som man har innført i Danmark,
for å sikre at folk flest får den hjelpen som er riktig og nødvendig for å
komme raskest mulig ut i jobb igjen?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:53:03]: Svaret på spørsmålet er å få til en mer effektiv og raskere saksbehandling i
Nav. Det viktigste vi kan gjøre for det, er jo å sørge for at de vedtak som
Fremskrittspartiet inviterer til, ikke blir vedtatt. Det er ganske spesielt
stadig å være i diskusjon med bl.a. Fremskrittspartiet – mange andre partier
er ordentlig opptatt av Nav – som i årets budsjett har kuttet over en halv
milliard kr på Nav, og som til neste år også foreslår et kutt på Nav, men da
bedre kamuflert. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet ønsker å kamuflere
sin politikk på det området. Det er kamuflert ved endringer i forholdet
mellom sykeforvaltning og de ordningene som nå ligger i Nav.
Men det viktigste vi kan gjøre, er å styrke Nav. Det betyr altså å avvise de
kuttforslag som Fremskrittspartiet legger fram, og å oppnå de resultater som
vi nå begynner å se, at restansene går ned, og at antallet
kvalifiseringsprogram, som Fremskrittspartiet foreslår å kutte helt ut, økes
gjennom året og til neste år.
Martin Engeset (H) [11:54:29]: Den gang Stortinget behandlet siste lovproposisjon om sosial dumping, sa
Regjeringen nei til solidaransvar, med henvisning til at dette bl.a. var et
for sterkt virkemiddel. Det vil si at konsekvensene av å innføre det ville
være for store i næringslivet. Derfor er det med forundring jeg ser at
Regjeringen nå foreslår å utrede dette, og Regjeringens støttespillere i
Stortinget har vist stor begeistring for dette forslaget. Utredningen er på
gang. Vi har ikke sett fullt ut effekten av de iverksatte tiltakene og
vurdert dette. Erfaringene fra Tyskland viser at solidaransvar er en kostbar
og byråkratisk ordning med begrenset effekt.
Det jeg lurer på, er om statsråden mener at å innføre solidaransvar,
kombinert med Regjeringens næringsfiendtlige skatteskjerpelser, er en god
oppstart i forhold til den dramatiske økonomiske utviklingen vi nå ser.
Statsråd Dag Terje Andersen [11:55:37]: For det første er den bemerkningen om skatteskjerpelse helt på … ja, det er
helt feil, for det er ikke noen skatteskjerpelser i årets statsbudsjett. Det
er en omfordeling av skattebyrden, slik at de som har minst å betale med,
skal betale mindre skatt, og de som har mest å betale med, skal betale litt
mer skatt. Det er ingen skatteskjerpelse. Tvert imot er avskrivningsreglene
for installasjoner i industribygg f.eks. redusert, noe som har vært et
viktig krav for næringslivet i lang tid.
Men når det gjelder solidaransvar, kan jeg si at Høyre var imot tiltak mot
sosial dumping da vi la fram handlingsplan 1, og Høyre fornekter seg ikke og
er fremdeles imot tiltak mot sosial dumping når vi legger fram handlingsplan
2. Handlingsplan 1 har vist seg å virke ved å avsløre mange tilfeller av
sosial dumping, og den har bevist at vi trenger flere virkemidler. Derfor
fremmer vi nå handlingsplan 2, der solidaransvar er aktuelt å innføre. Jeg
er uenig i representantens beskrivelse av erfaringene fra Tyskland. Tvert
imot bidrar solidaransvar til å ansvarliggjøre arbeidsgivere i forhold til å
ha seriøse underleverandører.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:56:53]: I andre kvartal i år oppgav over en halv million personer at de har
helseproblemer som kan medføre begrensninger i det daglige liv. Av disse er
ca. 45 pst. i arbeid, men av de 300 000 med nedsatt funksjonsevne, som ikke
var i arbeid eller var arbeidsledige, oppgav 90 000, altså 30 pst., at de
ønsket arbeid. Kristelig Folkeparti ønsker så inderlig at de skulle lykkes.
Derfor synes vi det er trist at denne gruppen sier at de blir møtt med lave
forventninger i Nav, bare passive stønader og til dels negative holdninger.
Kristelig Folkeparti tror at det kan skyldes mangel på kunnskap og
kompetanse hos de ansatte.
Hva gjøres for å forbygge at det ikke blir slik i de 180 kontorene som skal
etableres til neste år? Er det satt i gang tiltak allerede, eller er det
slik at Regjeringen har andre tiltak klare for denne gruppen med nedsatt
arbeidsevne?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:57:59]: Når vi nå slår sammen både inntektsgrunnlaget som man har gjennom å være
tilskuddsberettiget gjennom Nav, og de virkemidlene Nav skal bruke for å
hjelpe folk tilbake til jobb, er det min oppfatning at den gruppen som
representanten Woie Duesund nevner, vil få et bedre tilbud. Det er hele
ideen med Nav-reformen, som jeg vet vi to deler fullt ut.
Det er en gledelig utvikling når vi ser på perioden fra 2005 til tredje
kvartal 2008, at 10 000 færre yrkeshemmede er arbeidsledige. Så vi begynner
å oppnå ting på det området. Jeg er enig med representanten i at vi skal
være utålmodige. Og nettopp nå, i en situasjon der arbeidsledigheten øker,
skal vi fokusere spesielt på dem som er spesielt utsatt på arbeidsmarkedet,
både de som er funksjonshemmet, og andre utsatte grupper.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:59:08]: Statsråden sa i sitt innlegg at antall arbeidsledige hittil i den siste
måneden har steget kraftig. For en måneds tid siden var jeg i en debatt i
Skien med Yngve Hågensen, den tidligere sjefen i LO. Han har erfaringer fra
flere nedgangstider. Han fortalte at i nedgangstider var det slik at i den
første tiden av nedgangstiden steg arbeidsledigheten forholdsvis lite, men
hvis det ikke var satt inn tiltak i rett tid, kunne man få en kraftig
eskalering av antall arbeidsledige.
Regjeringspartiene sier at statsbudsjettet har tatt høyde for finanskrisen.
Da lurer jeg på: Hvorfor snakker man om forskjellige tiltakspakker, hvis det
er slik at det er tatt høyde for krisen? Det er faktisk slik at det er i
statsbudsjettet vi behandler alle bevilgningene til neste år.
Til slutt vil jeg bare slå fast at jeg synes at statsråden bør ta seg tid til
å lese Fremskrittspartiets budsjett. Fremskrittspartiet har ikke under noen
omstendigheter foreslått å fjerne kvalifiseringsprogrammet.
Statsråd Dag Terje Andersen [12:00:07]: Fremskrittspartiet har meg bekjent foreslått å fjerne tilskuddet til
kvalifiseringsprogrammet.
Når det gjelder sysselsettingssituasjonen, er det helt riktig som
representanten sier, at en først får signalene, og så får en statistikkene
som viser at folk blir ledige. Nettopp derfor har vi lagt fram et
statsbudsjett denne gangen som skiller seg ut fra andre, tidligere
statsbudsjett ved at vi nå faktisk spør etter mer sysselsetting.
Hovedgrepet til Regjeringen er å legge fram et statsbudsjett som punkt 1 kan
føre til rentenedgang, og som altså går mot det Fremskrittspartiet gjør, å
øke pengebruken slik at vi ville fått en renteoppgang, og punkt 2
prioriterer f. eks. istedenfor skattelette å ta oss råd til å bruke 14
milliarder kr ekstra på å etterspørre arbeidskraften til de snekkerne som
mister jobben, til elektrikerne som mister jobben, til murerne som mister
jobben, eller til anleggsarbeiderne som mister jobben, ved å øke
bevilgningene til vei og jernbane. Det er aktiv motkonjunkturpolitikk.
André N. Skjelstad (V) [12:01:20]: De siste rapportene fra Statistisk sentralbyrå viser at veksten i norsk
økonomi er kraftig redusert, og at arbeidsledigheten i det siste har begynt
å øke kraftig. Hvorledes møter Regjeringen denne situasjonen? Jo, de
gjennomfører en symbolpolitikk som sender signaler til næringslivet om at
arbeidsplassene i det private næringsliv ikke betyr så mye. Det blir
vanskeligere for små og mellomstore bedrifter å beholde sine ansatte med de
skatteskjerpelsene som har skjedd. For Venstre er næringspolitikk også
sosialpolitikk.
Og så til spørsmålet: Hvorledes vil Nav greie å håndtere arbeidsledigheten
når mange bedrifter nå kommer til å gå konkurs i den nærmeste tiden? Hva
slags konsekvenser mener statsråden det bør få hvis Nav ikke greier å
håndtere den arbeidsledigheten vi står foran?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:02:13]: Først til næringspolitikken. Jeg anbefaler folk både i små, mellomstore og
store bedrifter å lese Venstres forslag til statsbudsjett. Som det ble
påpekt fra representanten Christoffersen her i stad, er det bare på
nettolønnsordningen, som har hatt avgjørende betydning for hele den maritime
sektoren i Norge, foreslått et kutt på 1,4 milliarder kr fra Venstre. Så har
de foreslått at vi skal ta bort de gratis CO2-kvotene til
bedrifter i Norge som bedrifter i alle andre europeiske land har, men som
altså Venstre mener at norske bedrifter skal betale for, i tillegg til
økning av avgift på diesel, mineralolje osv. Til sammen har altså Venstre
angrep på næringslivet i Norge på over 2,4 milliarder kr. Så vi skal bidra
ved ikke å gå inn på Venstres forslag. Det er god næringspolitikk.
Når det gjelder de utfordringene Nav har framover, er Stortinget nå invitert
til å fatte et vedtak framsatt av representanten Karin Andersen om å ha
fleksibilitet i forhold tiltakstidspunktene. Det er jeg veldig glad for. I
tillegg må vi selvfølgelig sette Nav i stand til å bruke tiltakene på en
fornuftig måte. Det er en av de tingene vi kommer tilbake til i den
proposisjonen som er varslet i januar/februar.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Per Rune Henriksen (A) [12:03:46]: I går kom Statistisk sentralbyrå med nye tall hvor de anslår at ledigheten i
2009 vil kunne komme opp i over 100 000 mennesker. Det er dystre utsikter.
Det sies at den internasjonale krisen vil bli den verste siden 1930-årene,
og det er åpenbart for oss alle at dette også vil få følger for Norge. I
denne situasjonen må kampen for full sysselsetting gå foran alt annet.
Takket være valgresultatet i 2005 har vi nå en regjering som kan styre
økonomien stødig, som har beslutningsdyktighet, og som har politisk evne og
vilje til å gjøre jobben. Siden 2005 har vi fått redusert antall karensdager
for arbeidsledige fra fem til tre, vi har sørget for at arbeidsledige får
feriepenger, vi har sørget for en kraftig økning av arbeidsmarkedstiltak, og
ledigheten har blitt halvert. Dette er en politikk for
fattigdomsbekjempelse, det er en politikk som kommer dem til gode som
virkelig trenger vår solidaritet. Når vi nå er på vei inn i dårligere tider,
skal vi fortsatt føre en politikk for mer solidaritet, for anstendige vilkår
for dem som er arbeidsledige, for et anstendig arbeidsliv, mot sosial
dumping. Vårt budsjett er et ledd i det.
Høyre har andre prioriteringer. I denne situasjonen er det skattelette som
trengs, sier Høyre. Det sa de også i fjor, og året før det og året før det.
Skattelette står som en slags mirakelmedisin for enhver anledning, dette til
tross for det vi kan lese i Aftenposten i dag, at 19 milliarder kr i
skattelette bare vil gi 2 500 nye jobber, ifølge Statistisk sentralbyrå. I
arbeidsmarkedspolitikken har de i hele denne perioden kjempet for å redusere
dagpengeytelser og kutte i lønnsgarantiordningen som sikrer lønn for dem som
har jobbet i en konkursrammet bedrift, og de har kuttet i
arbeidsmarkedspolitikken. Økonomisk krise endrer ikke på dette heller.
Fortsatt er det slik at partiet vil kutte hundrevis av millioner i ordninger
som kommer arbeidsledige til gode. Høyres politikk er en konsekvent politikk
for økte forskjeller i samfunnet, mot solidaritet og fattigdomsbekjempelse.
For Arbeiderpartiet er arbeid til alle jobb nummer én, men det er også viktig
at vi har et godt arbeidsliv. Vi har styrket arbeidsmiljøloven og
gjennomført en restriktiv politikk mot midlertidige ansettelser, vi har
sørget for at vi har arbeidstidsordninger man kan leve med, og vi innfører
registreringsordninger for arbeidsutleiefirmaer. Vi har også lagt ned et
stort arbeid for å bekjempe sosial dumping, og vi har gjennomført mange
effektive tiltak fra handlingsplanen. Nå lanserer Regjeringen handlingsplan
2, hvor vi går videre og gjør en jobb for å få på plass regionale verneombud
i hotell- og restaurantbransjen og i renholdsbransjen. Vi sier også at vi
vil innføre solidaransvar i en kontraktskjede der vi har allmenngjorte
lønns- og arbeidsvilkår. På denne måten sikrer vi at arbeidstakerne faktisk
får den lønn de har krav på, og vi imøtekommer et viktig krav som
fagbevegelsen har reist på grunnlag av bitre erfaringer med arbeidsgivere
som fordufter når lønningsdagen kommer. Vi skal også ha id-kort i
renholdsbransjen, og vi fortsetter å styrke Arbeidstilsynet. Dette er en
politikk for et anstendig arbeidsliv, et arbeidsliv hvor ærlig arbeid blir
satt pris på, og hvor konkurransen mellom bedriftene handler om
effektivitet, kvalitet og innovative løsninger framfor en hodeløs
konkurranse om hvem som klarer å slippe unna med de minste
arbeidskraftkostnadene.
Jeg ser at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i en felles merknad på
prinsipielt grunnlag tar avstand fra en politikk som tar sikte på å
forhindre konkurranse på lønn. Jeg undres på om disse partiene selv forstår
hva de her sier. Kollektive avtaler i arbeidslivet har til formål å regulere
lønns- og arbeidsvilkår og forhindre at arbeiderne må underby hverandre for
å få jobb.
Vår kamp mot sosial dumping bygger på å styrke kollektive avtaler og bl.a.
allmenngjøring. Når arbeiderne må underby hverandre for å få jobb, er vi
tilbake til en situasjon vi så mye av i Norge i 1920- og 1930-årene, og vi
ser det dessverre fortsatt i dag i andre deler av verden.
Arbeid er ikke en vare. Det er ikke bare en produksjonskostnad. Dette er et
grunnleggende prinsipp i ILOs globale virksomhet for å skape et anstendig
arbeidsliv. Arbeidet er for de fleste den eneste kilden til inntekt, og
arbeidernes velferd og verdighet i arbeidslivet må respekteres.
Det er ingen nyhet at Fremskrittspartiet er fagforeningsfiendtlig, men at
Høyre og Venstre også har utviklet en prinsipiell motstand mot kollektive
avtaler, er en nyhet velgerne bør ta med seg. Her pekes det fram mot en
samfunnsorden vi ikke har hatt siden 1930-tallet. Men det er kanskje slik at
når krisen kommer, kommer også klassekampen.
Robert Eriksson (FrP) [12:08:55]: Det har vært interessant å følge denne debatten og det som er blitt sagt så
langt. Jeg er enig i den virkelighetsbeskrivelsen som er kommet, at vi går
inn i en tid med betydelig høyere arbeidsledighet. Statsråden var selv inne
på Navs tall, som for november viser at vi har en økning på 18 pst. – 18
pst. økning! Så ser vi SSBs tall i dag, som viser at arbeidsledigheten vil
stige til rundt 100 000.
Videre vet vi at hver bidige dag sender industribedrifter, bedrifter innenfor
anleggsbransjen og bedrifter innenfor bygg ut permitteringsvarsler – hver
bidige dag! Samtidig presterer regjeringspartiene å si at man har tatt høyde
for dette i budsjettinnstillingen. Har man virkelig tatt høyde for en økt
arbeidsledighet på 18 pst.? Representanten Svendsen viste til tidligere
LO-sjef Yngve Hågensen, som sier at arbeidsledigheten vil stige svakt i
starten og eskalere mer etter hvert hvis man ikke iverksetter tiltak på et
tidlig tidspunkt. Har man tatt høyde for det? Jeg tror neppe det er tatt
høyde for det.
Derfor er det viktigere nå enn noen gang at vi har en filosofi, at vi har en
målsetting om at vi skal få hele folket i arbeid, og det hadde kanskje også
vært ønskelig at Arbeiderpartiet hadde sett tilbake på sine gamle slagord,
sine gamle visjoner, og vært langt mer proaktive enn det de legger opp til i
dette statsbudsjettet.
Virkeligheten er at vi er i en ekstraordinær situasjon, som krever
ekstraordinære tiltak. Det er faktisk slik at det er en Per som jobber i
byggbedriften, som frykter for arbeidsplassen sin, det er en Pål som har
vært ute i mange år på anlegg, som har fått beskjed om at han vil bli
permittert fra desember av, og det er en Espen som ikke vet hva han skal
gjøre etter nyttår fordi industribedriften, som han jobber i, ikke har flere
oppdrag. Hva er mottiltaket, hva er svaret fra Regjeringen og fra
statsråden? Jo, statsråden sa selv den 27. november, i finansdebatten for en
uke siden, at man skulle vurdere en ny tiltakspakke i januar, og at man da
skulle vurdere å utvide permitteringsreglene. Hvis man allerede på det
tidspunkt så et klart behov for å utvide permitteringsreglene, hvorfor
venter man da til januar/februar med å iverksette det? Hvorfor kunne man
ikke gjøre det da, når det lå et konkret forslag i salen?
Det minner meg litt om den filosofien som en viss fotballtrener hadde i sin
tid, der han sa til laget sitt at vi skal ikke gå ut på banen og skåre mål
før motstanderen har skåret to mål. Med den strategi og med den filosofi
skjønner man fort at man taper fotballkamper. Med den strategi og med den
filosofi skjønner man også fort at det blir langt flere arbeidsledige, det
blir langt flere som blir permittert enn det det er lagt opp til. Hvorfor
skal man vente til folk har blitt arbeidsledige, før man gjør noe med
permitteringsreglene? Jeg klarer ikke i min villeste fantasi å skjønne det.
Så har jeg også lyst til å henvise til at det blir sagt – representanten
Karin Andersen var inne på det, men også statsråden – at Regjeringen legger
til rette for en motkonjunkturpakke. Jo, men det første aktørene i markedet
sa, var at de tiltakene som kommer på kommunesektoren, og de tiltakene som
kommer innen samferdsel, ikke er gode nok. De holder ikke for å få gjort noe
med arbeidsledigheten. YS sa det, Unio sa det, flere fagforeninger sa det,
at det var for dårlige tiltak, de ville ikke ha noen virkning. Hvis man er
opptatt av, som representanten Karin Andersen var i sitt innlegg, flere
hender i omsorg og flere hoder på skolen, og at vi må gjøre noe med og få en
bedre kommuneøkonomi, hvorfor stemmer de da mot Fremskrittspartiets forslag
om å øke bevilgningene til kommunesektoren med 4,9 milliarder kr? Det er et
konkret tiltak som ville gjort at man hadde fått en bedre omsorg og mer til
skole. I tillegg ville 3 milliarder kr ekstra for å gjøre noe med
vedlikeholdsetterslepet, ha vært et meget viktig tiltak for at flere
innenfor anleggsbransjen kunne beholde jobbene sine. Det hadde vært
motkonjunkturtiltak som virkelig hadde monnet, men som Regjeringen dessverre
ikke er villig til å lytte til. De er mer interessert i å vente til folk har
blitt arbeidsledige, før de setter i verk tiltak. Det synes jeg er synd.
Eva Kristin Hansen (A) [12:14:15]: Nav-reformen har vært gjenstand for mange debatter her i Stortinget. Det har
vært tverrpolitisk enighet om at reformen er nødvendig og riktig, samtidig
som vi hele tiden har visst at det kom til å bli en krevende prosess.
Nå er vi midt oppe i gjennomføringen. Mange steder lykkes de veldig godt,
mens andre steder strever de mer med å få alt på plass. Det er ting vi
visste kom til å skje. Da er det viktig at brukerne blir berørt i minst
mulig grad.
Vi har hatt flere runder her rundt restanser og at saksbehandlingstiden har
økt. Det er alvorlig. Det er bl.a. også derfor Regjeringen i år i to runder
har lagt inn ekstra penger, senest en ekstrabevilgning til Arbeids- og
velferdsetaten på 60 mill. kr, som ble behandlet den 13. november.
Nå ser vi at ting er i ferd med å gå i riktig retning, men det er fortsatt
viktig at vi følger nøye med. I innstillingen som vi behandler i dag, er det
en samlet opposisjon som kommer med ganske sterk kritikk i forhold til
nettopp saksbehandlingstiden. Det er vi bekymret for alle sammen.
Men det som er litt spesielt, er at Høyre og Fremskrittspartiet samtidig som
de er bekymret for det, mener at det nå er viktig at Arbeids- og
velferdsetaten blir stilt overfor betydelige moderniserings- og
effektiviseringstiltak. Modernisering er vel og bra, men f.eks. det å kutte
kraftig i driften tror ikke jeg akkurat vil hjelpe en etat i kraftig
omstilling.
I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett flytter man helserefusjonene
fra helsebudsjettet ved å ta av driftsbudsjettet for Helsedirektoratet på
339,7 mill. kr og flytte det over til Arbeids- og velferdsetaten – og kommer
ut i pluss. Men det er tåkelegging, for de legger kun 79,7 mill. kr av disse
pengene inn på driftsposten for Arbeids- velferdsetaten. Det betyr et kutt
på 260 mill. kr. Hvis man skal klare å kutte så mye penger i driften, kan
jeg ikke forstå annet enn at det vil føre til nedbemanning og en betydelig
utfordring med gjennomføringen av Nav-reformen, selv om jeg registrerer at
representanten Kenneth Svendsen tror noe annet. Jeg tror i alle fall ikke at
saksbehandlingstiden, som Fremskrittspartiet er så opptatt av, vil gå ned
som en følge av dette.
Nav-reformen er mer enn en organisatorisk reform. Det er også en
innholdsreform, hvor vi skal ha større fokus på den enkelte og sørge for mer
og bedre oppfølging, og hvor vi skal ha mer treffsikre virkemidler og
forenkle dagens regelverk. Vi skal om kort tid behandle saken om
arbeidsavklaringspenger i Odelstinget, og vi har allerede innført
kvalifiseringsprogrammet der Nav-kontor er etablert. Det vil hjelpe mange av
dagens sosialhjelpsmottakere over i aktivitet eller arbeid, og ikke minst
sikre dem en bedre økonomi.
Nå ser vi at søkningen til programmet har økt, og jeg er glad for at mange nå
får muligheten til å delta i det. Men jeg synes det er synd at ikke alle
partiene støtter opp om kvalifiseringsprogrammet fullt og helt.
Fremskrittspartiet kutter i sitt alternative statsbudsjett hele bevilgningen
som er satt på den posten, med den begrunnelse at de er for programmet, men
mot stønaden, og at folk fortsatt skal gå på sosialhjelp, men ha en plikt
til å være med på selve programmet. Sosialhjelp har aldri vært ment som en
langtidsytelse. Det går ikke an å leve på det over tid.
Jeg tror at mange av dem som nå kan komme seg fra sosialhjelp som ytelse og
over i kvalifiseringsprogrammet og få en bedre økonomi, også vil få et bedre
liv.
Til slutt: Den internasjonale finanskrisen berører også Norge. Vi ser at
arbeidsledigheten er på vei opp nå, og da særlig innenfor bygg- og
anleggsbransjen. Å ha en aktiv arbeidsmarkedspolitikk er derfor helt
avgjørende for hvordan situasjonen vil bli i tiden framover.
Jeg er glad for at Regjeringen hele veien har hatt trykk på, selv i en tid
med lav ledighet, å ha et høyt tiltaksnivå og få flere i arbeid, og på å
sikre dagpengeordningen. Store kutt både i tiltak og i dagpengeordningen var
situasjonen før regjeringsskiftet i 2005, og det er tydeligvis politikk for
deler av opposisjonen fortsatt. I en tid med økende ledighet er det for meg
helt uforståelig.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:19:00]: Da jeg begynte å planlegge hvilke områder av vårt budsjett som jeg hadde lyst
til å kommentere, slo det meg at jeg strengt tatt kunne ha tatt det
innlegget som jeg holdt for tre år siden, eller for to år siden, eller i
fjor. Alle de problemstillingene, manglene og utfordringene som jeg har tatt
opp fra denne talerstolen de tre siste årene, er der fortsatt.
Henvendelser fra enkeltpersoner omhandler akkurat det samme i dag som for tre
år siden. Den eneste forskjellen jeg har opplevd, er at antall henvendelser
bare øker.
Ifølge St.prp. nr. 1 for 2007–2008 var andelen sysselsatte blant personer med
nedsatt funksjonsevne 45,3 pst. i andre kvartal av 2007. Dette var samme
nivået som året før. Ifølge likestillings- og diskrimineringsombudet er
tallet for 2008 45 pst., altså en liten nedgang. Til tross for en sterk
fokusering og engasjement rundt dette temaet, er det fortsatt rundt 90 000
personer med nedsatt funksjonsevne som oppgir at de ikke er i arbeid, men
som ønsker at de var det.
Mange opplever å bli funksjonshemmet på grunn av de løsninger som velges for
utforming av bygninger, utemiljø, produkter, tjenester og ikke minst
transportløsninger. Dette vet vi, og derfor var arbeidet med
diskriminerings- og tilgjengelighetsloven svært viktig for mange. Det var
selvfølgelig derfor svært skuffende at loven manglet både tidsfrister og
ikke minst oppfølging med penger.
Fremskrittspartiet har fremmet forslag om og bevilget penger til i sitt
alternative statsbudsjett både konkrete tidsfrister og med oppfølging av
finansiering. Vi tar i hvert fall loven på alvor.
Videre har Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett samlet
bevilget flere hundre millioner kroner ekstra til oppfølging og behandling
av folk i forhold til sykdom og skade. Ved å fjerne ventetider i alle ledd
vil vi oppnå betydelige besparelser på utbetalinger av alle typer ytelser.
Det er rett og slett umulig å forstå at Regjeringen foretrekker å betale
uføretrygd år ut og år inn framfor å tilby nødvendig operasjon. Det er også
umulig å forstå at Regjeringen synes det er greit at folk går sykmeldt i
månedsvis mens de venter på operasjon, fysioterapi eller rehabilitering.
Eksemplene på at dette skjer, er altfor mange.
Det virker som om det er helt umulig å ta enkle grep for å gjøre hverdagen
bedre for dem som har det vanskelig: bilordningen, TT-kjøring, arbeids- og
utdanningsreiser, servicehunder, lese- og skrivehjelp og omsorgslønn.
Eksemplene er mange. Vi har ordninger, men de fungerer dårlig eller slår
urettferdig ut, og ordningene er ofte prøveprosjekter i årevis med den
usikkerhet dette medfører for bruker.
Dette kan umulig skyldes mangel på penger. I Telen den 17. september kunne vi
lese om en mann som søkte Nav om 6 000 kr i støtte til opptrening. Han fikk
avslag, men ble tilbudt 80 000 kr til en annen treningsform. Også slike
historier er det mange av. Folk får avslag på det de selv mener er best, men
blir tilbudt noe annet, som koster mye mer. Sunn fornuft kan det i hvert
fall ikke kalles.
Vi vet hvor skoen trykker. Derfor har vi gjennom de siste tre årene og i stor
grad i våre alternative budsjett fulgt opp henvendelser vi har fått, med å
fremme forslag. Til tross for at forslagene tidligere har vært fremmet av
regjeringspartiene, eller at regjeringspartiene sier til media at de skal
rydde opp i dette, stemmer de ned forslagene når de ligger der. Det betyr at
også neste år vil være fylt opp av henvendelser fra fortvilte mennesker som
sliter i hverdagen. Og det betyr at verken sykefraværet, som Regjeringen
selv har forutsatt skal være uendret i 2009, eller tilsig av nye på
uføretrygd, vil gå ned. Dette budsjettet er rett og slett ingen invitasjon
til å lykkes med de målene man har satt seg.
Steinar Gullvåg (A) [12:24:12]: Etter representanten Robert Erikssons innlegg kan jeg trekke to konklusjoner.
Den ene er at han og jeg åpenbart har spilt fotball på helt ulike baner,
trolig også banehalvdeler. Den andre er at Fremskrittspartiets alternative
budsjett allerede har tatt høyde for den arbeidsledigheten som vil komme i
løpet av neste år. Det er formodentlig derfor de kutter en kvart milliard
kroner i bevilgningene til det apparatet som skal håndtere
arbeidsledigheten, og at de kutter ytterligere over en halv milliard kroner
i det som kan kalles kvalifiseringsprogrammene.
Høyrepartiene har i regelen bare en eneste løsning på de fleste problemer,
nemlig skattelettelser til dem som har mest, mindre til fellesskapet og en
usvikelig tro på at markedet ordner opp med resten. Konjunkturene for en
slik politikk er heldigvis synkende for tida. Men hadde det vært slik det en
gang var, at kapitaleierne umiddelbart satte kapitalen i produktivt arbeid,
hadde skatteletteargumentasjonen kanskje hatt noe for seg. Men slik er det
jo ikke! Den tidligere svenske kommunistlederen H. C. Hermansson, som
sannelig ikke hadde så veldig mye godt å si om kapitalismen, hevdet i sin
tid at han langt på vei foretrakk storkapitalister som Wallenbergene framfor
de nyrike eiendomsbesitterne, fordi de førstnevnte førte kapitalen tilbake
til bedriftene.
Som et resultat av den internasjonale finanskrisen svekkes nå
investeringslysten i næringslivet. Vi har fått, og vil komme til å få, et
økende antall konkurser fordi markedet simpelthen svikter. Når salget av nye
biler halveres, rammes ikke bare bilbransjen, men også bil- og
bildelsprodusentene. Da rammes også shippingnæringen. Når vi slutter å
investere i nye boliger, kontor- og forretningsbygg, blir det
arbeidsledighet i byggfagene og byggvareindustrien. Men da er ikke svaret
skattelettelser. Derfor er dagens oppslag i Aftenposten et slag i ansiktet
på opposisjonspartiene. Her slås det fast at tre av fire som vil få
skattelettelser, vil sette skattelettelsene i banken eller betale ned lån
med dem. 19 milliarder kr i skattekutt vil bare gi 2 500 nye jobber. Derfor
er svaret snarere offentlige investeringer i skoler, sykehjem, veier og
jernbane. Og vi må etablere ordninger som setter kommunene i stand til å ta
fatt på etterlengtet vedlikeholds- og rehabiliteringsarbeider. Det er
Regjeringen godt i gang med. Igjen må vi bruke offentlig sektor for å
bekjempe arbeidsledighet og skape nye arbeids- og tiltaksplasser.
Like viktig er det å ta vare på og videreutvikle den kunnskapen og
kompetansen som finnes i arbeidslivet, og som kan gi grunnlag for nye og
trygge arbeidsplasser i framtida. Derfor er det så viktig at vi gjør hva vi
kan for å hindre at arbeidsføre mennesker blir gående ledige som passive
trygdemottakere over tid. Vi vet hva arbeidsledighet gjør med mennesker, med
deres selvfølelse, sosiale status og posisjon. Vi må kort og godt bruke den
tida vi går inn i, til å oppgradere kunnskapen og kompetansen i arbeidslivet
og oppmuntre innovasjonsevnen i samfunnet. Ordninger som bedriftsintern
opplæring og utdanningsvikariater er vel egnet til det.
I de siste årene har etterspørselen etter arbeidskraft vært så stor at de
aller fleste, også de som vanligvis er henvist til plassene bakerst i køen
til arbeidslivet, har fått en jobb. Dessuten har vi importert tusener av
arbeidstakere fra andre land. Jeg bare understreker at vi også i den tida
som kommer, har et ansvar for disse.
Til slutt må jeg minne Venstres representanter om at Regjeringen i dag har
lagt fram en innovasjonsmelding, en stortingsmelding, om nyskaping både i
offentlig og privat virksomhet. Der vil Venstre finne mye god lesning!
Statsråd Anniken Huitfeldt [12:29:38]: Likestilling og ikke-diskriminering er grunnleggende verdier i vårt samfunn.
Norge undertegnet i fjor FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med
nedsatt funksjonsevne. Vi tar sikte på å legge fram en proposisjon om
ratifisering av FN-konvensjonen i 2009.
Loven om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne trer i
kraft 1. januar 2009. Loven fyller et tomrom i norsk
diskrimineringslovgivning og stiller Norge i front i Norden når det gjelder
diskrimineringsvern på dette området.
Regjeringen vil på nyåret 2009 legge fram en ny handlingsplan for økt
tilgjengelighet og universell utforming som skal støtte opp under
iverksettingen av loven. Sentrale innsatsområder for denne planen skal være
bygg, uteområder og planlegging, transport, IKT og arbeid. Handlingsplanen
skal inneholde konkrete tiltak med tidsfrister på prioriterte
innsatsområder. Innholdet skal samsvare med sektorvise styringsdokumenter,
som f.eks. Nasjonal transportplan.
Vi står i Norge overfor store investeringer på ulike sektorer. Mitt mål er at
hver krone som går til nye investeringer eller vedlikehold, i størst mulig
grad skal fremme universell utforming. Den nye handlingsplanen er et verktøy
for å nå dette målet.
Når den nye loven trer i kraft, er vi inne i en ny fase. Vi har fortsatt
mange utfordringer, men vi har nå fått et veldig viktig verktøy å jobbe ut
fra.
Jeg merker meg at en samlet komité i hovedsak slutter seg til forslagene fra
Regjeringen. Jeg registrerer også at mindretallsmerknadene uttrykker
utålmodighet. Jeg deler denne utålmodigheten og mener at Regjeringen gjennom
et nytt lovmessig rammeverk og en prioritert tilnærming til ulike sektorer
og bygningskategorier vil legge grunnlaget for gode resultater.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:31:58]: På Norges Handikapforbunds nettsider kan vi lese at generalsekretæren, Lars
Ødegård, mener at det vil ta mange hundre år før alle publikumsbygg er
tilgjengelige for alle. Dette sier han med henvisning til manglende
oppfølging av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i dette budsjettet.
Er statsråden stolt av at Regjeringen allerede har glemt den nye loven?
Statsråd Anniken Huitfeldt [12:32:26]: Denne regjeringen jobber meget aktivt for å nå målene i den nye loven, og i
handlingsplanen vil vi gå inn på de enkelte bygningskategorier. Men det er
også viktig å huske på at dette samfunnet bruker masse, masse penger på
vedlikehold og nyinvesteringer. Hovedutfordringen er å få disse pengene til
å bidra til universell utforming. Så vil vi senere komme tilbake til hvilke
bygningskategorier vi prioriterer først. Vi vil komme tilbake til det i den
nye handlingsplanen, bl.a.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:33:01]: Først vil jeg ønske statsråden lykke til med ratifisering av FN-konvensjonen.
Mitt spørsmål gjelder anti-diskrimineringsloven, som var et stort framskritt
når det gjelder å legge til rette for et samfunn som er tilgjengelig for
alle. Men loven går ikke langt nok. Ta f.eks. døve og hørselshemmede. De
ønsker teksting av film og tv-sendinger, slik at de kan få informasjon og
følge med. Kristelig Folkeparti foreslår derfor sammen med resten av
opposisjonen at all film og alle tv-sendinger må tekstes av hensyn til de
hørselshemmede. De vil ha slutt på diskrimineringen som fører til at over
600 000 mennesker ikke får med seg viktig informasjon på tv.
Hva vil Regjeringen gjøre? Regjeringspartiene har som et av sine slagord:
«Alle skal med.» Det er vel og bra, men når skal
alle med?
Statsråd Anniken Huitfeldt [12:34:01]: Informasjons- og kommunikasjonsuttrykk var ikke tilstrekkelig utredet av
Syse-utvalget. Derfor utreder vi det videre nå. Når det gjelder teksting av
tv-sendinger og film, som representanten er opptatt av, utredes det nå
videre av Kultur- og kirkedepartementet med sikte på å stille krav til
lovverket.
André N. Skjelstad (V) [12:34:23]: Det er ikke så lenge siden vi i en annen sal hadde en åpen spørretime for
barn.
I disse vanskelige tider er det ingen tvil om at barn i lavinntektsfamilier i
mindre grad kan være med på fritidsaktiviteter enn barn i andre familier.
Dette er med på å skape en stigmatisering. Nå ser vi, som vi tidligere har
vært innom, en rekke konkurser og at mange mister sine jobber. Jeg skal ikke
stille noe næringsrelatert spørsmål til ministeren, men er hun enig med meg
i at det er viktig å fokusere på dette nå når vi vil se at flere vil ha et
utenforskap når det gjelder aktiviteter – flere barn som har det litt
vanskelig hjemme?
Statsråd Anniken Huitfeldt [12:35:22]: Jeg er veldig glad for det spørsmålet, for et av de temaene som vi skal se
nærmere på i barnevernet, er hvordan vi kan bruke en del av barnevernets
hjelpetiltak til å bidra til at man blir inkludert i ulike fritidssektorer.
Én ting er å ha en støttekontakt som en nær, voksen venn, men kanskje kan det
være like viktig at den støttekontakten bringer en inn i fritidsaktiviteter.
Det kan være en støttekontakt i barnevernet, eller det kan gjelde en
støttekontakt for et barn med nedsatt funksjonsevne. Det er jeg opptatt av.
Jeg er også opptatt av at andre arenaer, som f.eks. kulturskole, skal være
mer tilgjengelige for alle. Det er dyrt for mange.
Jeg er også opptatt av at kommunene kan legge til rette for gode, aktive
fritidsmiljøer. Det er bl.a. det vi støtter i dette statsbudsjettet. Gjennom
fattigdomssatsing legger vi i dette statsbudsjettet innenfor Barne- og
likestillingsdepartementets område til rette for flere fritidsarenaer for
alle barn.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Anita Orlund (A) [12:36:26]: Jeg må si som en møtende vararepresentant at det er veldig kaldt her.
Vi har i Norge lange og gode tradisjoner med trepartssamarbeid innenfor
arbeidslivet, og i 2001 inngikk vi IA-avtalen, som alle er kjent med.
Kanskje kan vi beskrive visjonen i IA-avtalen på følgende måte: Vi skal ta
vare på det beste i velferdsstaten, men være kloke forvaltere av de felles
goder.
Vi skal utvikle arbeidslivet til en inkluderende plass ved å tilpasse
arbeidet til menneskene istedenfor menneskene til arbeidet. For å nå denne
visjonen må det arbeides på ulike nivåer innenfor reparering, innenfor
forebygging og innenfor utvikling. Dette krever endring av rutiner,
teknologi, kompetanse og etter hvert kultur. Først når alt dette er en del
av vår kultur, kan vi si at vi har fått til en endring.
De siste års arbeid har ført til en mye større fokusering på avtalens
områder. Vi har større søkelys på måltall, personlig oppfølging og
tilrettelegging, og erfaringen viser klart at jo tettere og raskere
oppfølging vi klarer, jo raskere kommer folk tilbake på jobb. Hele
IA-avtalen er jo en avtale, et bytte mellom regjeringen og
arbeidsgiversiden. Avtalen skisserer ganske klare prosedyrer for arbeidet,
og den inneholder til dels ganske omfattende bindinger for partene. Det er
derfor jeg må gjenta hvor overrasket jeg er over forslagene fra Kristelig
Folkeparti i budsjettinnstillingen om å avkreve arbeidsgiver og/eller
arbeidstaker et medvirkningsansvar på 10 pst. hvis betingelsene for et
dialogmøte i sykefraværsperioden ikke overholdes. Jeg gjentar: Dette er
enkelt sagt et kutt i dagens sykelønnsordning. Forslaget er etter min mening
et klart brudd på forutsetningene som ligger i IA-avtalen. Forslaget sier
nemlig at Stortinget skal be Regjeringen utarbeide og fremme forslag, uten
forutgående forhandlinger mellom partene. Da vil hele grunnlaget for avtalen
falle bort. Det forundrer meg at Kristelig Folkeparti ønsker å sette dette
samarbeidet på spill, og jeg registrerte også at jeg ikke fikk svar fra
Kristelig Folkepartis representant i en tidligere replikk om dette faktisk
var hensikten.
Min erfaring med dialogmøter viser at det ikke nødvendigvis er arbeidsgiver
eller arbeidstaker som uteblir fra møter. Ufordringen er derimot stor når
det gjelder andre aktører, som legestanden og representanter fra staten ved
Nav. Da blir det etter min mening enda mer meningsløst å avkorte sykelønnen
overfor de to partene som faktisk er de som er pådrivere i arbeidet.
Utfordringene innenfor IA-avtalen er store. Mange parter gjør arbeidet
krevende. Men sett fra mitt ståsted vil det være umulig ikke å fortsette
arbeidet og møte de utfordringene vi står overfor, på en positiv og offensiv
måte. Kanskje skal vi snu på problemstillingen og stille oss selv følgende
spørsmål: Hva er det som gjør at folk står i jobb? Hva er det som gjør at vi
hver dag står opp og gjør vår innsats? Gjennom slike debatter vil vi få nye
muligheter til å tilrettelegge og forebygge i enda større grad enn i dag,
istedenfor å holde fokus på forslag som fører debatten i en helt gal
retning.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:40:03]: Senterpartiet er opptatt av å begrense adgangen til midlertidige ansettelser.
Fast ansettelse må opprettholdes som norm i norsk nærings- og arbeidsliv.
Dårlige tider kan føre til et tøffere arbeidsliv. Det er nå viktig å få et
bolverk mot sosial dumping på plass. Handlingsplan 2 mot sosial dumping ble
lagt fram i dette statsbudsjettet.
I Senterpartiet er vi opptatt av at Norge til enhver tid skal holde seg med
det lovverket mot sosial dumping landet finner nødvendig for å sikre et sunt
næringsliv. Vi styrker kampen mot sosial dumping bl.a. ved å styrke
Arbeidstilsynet. Forunderlig er det derfor at enkelte partier vil kutte i
bevilgningene til Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og STAMI – Statens
arbeidsmiljøinstitutt.
Tilrettelegging er viktig for å gjøre arbeid og utdanning tilgjengelig for
personer med nedsatt funksjonsevne. Diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven innførte plikt til individuell tilrettelegging av
arbeidsplass og arbeidsoppgaver for arbeidsgivere og av lærested og
undervisning for skole- og utdanningsinstitusjoner. For at vi skal kunne
fylle intensjonen i loven, må ordningene for hjelpemidler fungere godt og
med så korte ventetider som praktisk mulig.
Avslutningsvis vil jeg sette fokus på noen mindre, men allikevel viktige
tiltak i dette omfattende budsjettet. Blinde og svaksynte har ikke fått
stønad til synstekniske hjelpemidler som leselist, tale- eller
forstørringsprogram til bruk på PC. Nå er det ordnet. Det er vi veldig glade
for, fordi slike hjelpemidler er helt avgjørende for at denne gruppen skal
kunne bruke PC i hverdagen. Det er svært mye av privatlivet vårt som etter
hvert også organiseres fra PC-en. Det er derfor ikke rimelig at slike
hjelpemidler kun knyttes til arbeid og utdanning.
Jeg synes det er godt at vi får være med på å videreføre et forsøk med
opptrening av servicehunder. Det er ingen grunn til å legge skjul på at vi
er utålmodige etter å få dette inn i mer faste former. Det er fantastisk å
se disse hundene i aksjon. Servicehunder kan hjelpe til med av- og
påkledning, klesvask og sengeskift. De kan bære, åpne dører, flytte
personer, hente gjenstander, alarmere ved anfall og gi økt selvstendighet.
Jeg tror dette på sikt vil vise seg å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det
gir også økt trivsel, selvstendighet og følelse av trygghet, som er viktig
for de menneskene det gjelder.
Kenneth Svendsen (FrP) [12:43:35]: Som jeg sa i replikkordvekslingen i stad, var jeg i en debatt med Yngve
Hågensen for en tid tilbake i Skien, der han gjorde det klart at utviklingen
innenfor arbeidsmarkedet vil eskalere ganske kraftig hvis det ikke blir satt
inn tiltak til neste år. Nå behandler vi altså budsjettet for neste år, og
tiltakene er ikke her. Det er faktisk slik at regjeringspartiene slår fast
at budsjettet tar høyde for de utfordringene som vi får til neste år,
samtidig som de snakker om at det skal komme en såkalt pakke. Det betyr i
beste fall at de driver med en slags dobbeltkommunikasjon her. På den ene
siden sier de at budsjettet tar høyde for alt, på den andre siden sier de at
det er nødvendig med en ny pakke for å løse problemene.
For Fremskrittspartiet er det viktig at vi i budsjettbehandlingen tar høyde
for de problemene som skal komme til neste år, med hensyn til utviklingen i
finanskrisen. Derfor har Fremskrittspartiet lagt inn betydelige midler for å
øke aktiviteten. En av grunnene til at vi senker skatte- og avgiftsnivået,
er jo at vi vil få opp forbruket. For når man bruker mer i samfunnet, må man
produsere mer, og den produksjonen skjer stort sett i Norge. Det betyr at
handelen øker, og at flere folk får stå i arbeid. Det er gjengs oppfatning
her i landet og i utlandet at man gjør det for å motvirke finanskrisen.
Så er det sånn at vedlikeholdet på kommunale bygninger er så dårlig mange
steder at det er et enormt behov for å sette i gang med tiltak. Derfor
bruker Fremskrittspartiet 3 milliarder kr til økt vedlikehold og nybygg av
skoler, svømmehaller etc. for å få folk i bygningsbransjen i arbeid.
Det samme gjør vi når det gjelder samferdsel. Vi bruker betydelige midler for
å øke byggingen av nye veier og for å vedlikeholde gamle veier. Dette er
etterslep som alle er klar over at det er behov for, men man gjør altså ikke
noen ting med det.
Så kan man si: Hva har det med finanskrisen og arbeidsplasser å gjøre? Jo,
som jeg har sagt tidligere i dag, Maskinentreprenørenes Forbund sier at
innen et par måneder vil de ha 30 pst. ledig kapasitet, om et halvt år vil
de ha 50 pst. ledig kapasitet og om ett år vil de ha 80 pst. ledig
kapasitet. Det betyr at mange av disse personene går fra å være i fullt
arbeid med å bygge veier og med vedlikehold, til å heve dagpenger eller gå
på arbeidsmarkedstiltak. Da er det mer fornuftig at vi bruker pengene på
dette.
Så er det lagt fram et forslag i salen om at man skal bruke
arbeidsmarkedstiltak når behovet er der. Jeg regnet med at det var noe som
var obligatorisk, noe man kunne gjøre uansett, så lenge man holdt seg
innenfor bevilgningene, men det er et forslag som Fremskrittspartiet ikke
har noe problem med å støtte. Vi vil derfor stemme for det forslaget.
Martin Engeset (H) [12:47:02]: Det er en ganske godt kjent debatteknikk å betjene seg av følgende strategi i
en politisk debatt: Først setter man frem en rekke udokumenterte, feilaktige
påstander om en politisk motstander, og så gir man seg i kast med å
argumentere mot de påstandene for å gi et inntrykk av at det er det den
politiske motstanderen mener. Det har vi sett flere eksempler på i denne
debatten. Jeg tror at det er et debattknep som flere av dem som har deltatt
i denne debatten, har lært enten på LO-skolen eller på AUFs sommerleir. Det
hadde tjent den politiske debatten til ære hvis man kunne lagt seg på et
litt annet nivå i den politiske debatten og betjent seg av argumenter som
var korrekte, og ikke holdt et saklighetsnivå som egner seg best på et
opphetet skolevalgsmøte i en valgkampinnspurt.
Det er bl.a. påstått at Høyre nærmest er tilhenger av sosial dumping – det er
i hvert fall det inntrykket man forsøker å etterlate. Da vil jeg minne om at
Høyre gjentatte ganger, i tre budsjett på rad nå, har foreslått en styrking
av Arbeidstilsynet utover det Regjeringen har foreslått, og vi har vært med
på en rekke av de tiltakene Regjeringen selv har foreslått, som gjelder
tiltak mot sosial dumping – la meg bl.a. nevne id-kort i bygg- og
anleggsbransjen. Vi er også tilhengere av id-kort i renholdsbransjen. Vi har
en rekke ganger foreslått at oppdragsgiver ved kontraktsinngåelse skal kreve
dokumentert hos bemanningsforetak eller underentreprenør dokumentasjon for
at underentreprenøren har avgitt løfte om å følge kravene til lønns- og
arbeidsvilkårene i allmenngjøringsforskriftene. Videre skal det dokumenteres
at underentreprenøren er registrert hos og har sendt opplysninger til
skattemyndighetene, og at underentreprenøren er registrert i
Brønnøysundregistrene. Det skal fremlegges skatteattest og det skal
fremlegges firmaattest fra hjemlandet, for å nevne noe.
Vi er altså tilhengere av en rekke forslag, og har også på flere områder gått
lenger enn Regjeringen. Men det at vi ikke er tilhengere av enkeltforslag,
benyttes altså på en nokså primitiv måte, som vi har sett eksempler på i
denne debatten. Jeg beklager å måtte si det.
Når det gjelder spørsmålet knyttet til kollektive lønnsavtaler innrømmer jeg
gjerne på vegne av Høyre – og understreker – at det er mange store fordeler
knyttet til at både bedrifter og ansatte er organisert, og at det på den
måten er ryddige forhold i arbeidslivet. Det er veldig bra. Men det er
faktisk sånn at det fortsatt er organisasjonsfrihet i dette landet, både for
arbeidsgivere og arbeidstakere, og da kan det ikke fremstilles slik at alt
som ikke er allmenngjort eller omfattet av kollektive tariffavtaler, er det
samme som sosial dumping. Det er det man kan få inntrykk av når man hører en
del av argumentene her.
André N. Skjelstad (V) [12:50:24]: Det oser av mistillit mot det private næringsliv. Jeg skal ikke gå inn på det
Gullvåg brakte inn i sin store tiltro til en tidligere svensk
kommunistleder, men jeg vet ikke om nykollektivisme er svaret for framtiden.
Jeg er svært takknemlig for at vi har godt lesestoff i småbedriftene, og det
kunne jo være et håp om at det stod noe som var positivt der også – det
håper jeg jo, men jeg har ikke lest det ennå. Venstre er som sagt glad i
disse småbedriftene. Så får vi håpe at den kjærligheten kanskje også kan bre
seg til regjeringspartiene etter hvert.
Jeg kan ikke la være å komme inn på statsråd Andersens harang mot Venstres
næringskapittel, som jeg ønsker å knytte noen få kommentarer til. Utover
Regjeringens forslag styrker faktisk Venstre næringskapitlet med nesten 4,6
milliarder kr, så at det ikke blir uimotsagt at vi selvfølgelig gjør noen
prioriteringer, det er en selvfølge i så måte. Venstre støtter næringslivet
med 4,6 milliarder kr mer enn det dagens regjering gjør.
Til slutt vil jeg bare kort si at Venstre kommer til å støtte forslag nr. 41.
Selvfølgelig gjør vi det, ut fra at situasjonen er som den er, og hvis vi
også skal revidere i februar. Vi hadde jo tiltro til at vi hadde et budsjett
å forholde oss til nå, men det kan virke som om vi er nødt til å revidere
det mange ganger.
Lise Christoffersen (A) [12:52:35]: Bare noen små kommentarer på slutten av en lang debatt.
Det var egentlig replikken fra Kari Kjønaas Kjos til barne- og
likestillingsministeren som fikk meg til å tegne meg i første omgang. Når
det blir framsatt påstander her om at det kommer til å ta mange hundre år
før universell utforming er gjennomført i Norge, synes jeg ikke det kunne
bli stående uimotsagt, selv om det var i form av sitat fra en annen person.
For det kommer jo, som statsråden var inne på, en handlingsplan hvor det vil
bli prioritert, hvor vi etter hvert vil få frister. Jeg synes at vi i denne
diskusjonen heller ikke skal glemme effekten av ny plan- og bygningslov, med
plandelen, som er vedtatt, og hvor det er klare pålegg om å hensynta
mennesker med nedsatt funksjonsevne, og ikke minst den delen av ny plan- og
bygningslov, byggesaksdelen, som skulle vært behandlet her i salen 20.
november, men som opposisjonen sørget for å få utsatt i hvert fall til
slutten av februar. Så der er jo noen måneder tapt, men i forbindelse med
loven og forskriftsarbeidet til den kommer det også til å bli mer
konkretisert.
Men igjen ser jeg at opposisjonen på en måte ikke helt greier å samle seg i
kritikkene her, for her spriker en også igjen i alle retninger.
Fremskrittspartiet viser til eksisterende bygg i 2025, Kristelig Folkeparti
i 2019, Venstre i 2020 – og har i tillegg lagt på at eksisterende
transportmidler skal være universelt utformet i 2025. Så igjen greier en
altså på en måte ikke helt å samle seg.
Så har jeg sett at Robert Eriksson har tegnet seg etterpå. Det er bra, for
jeg har en liten utfordring til Fremskrittspartiet fordi budsjettet deres er
helt urealistisk. Det blir ikke gjennomført. Det har Høyre og andre
potensielle samarbeidspartnere sagt klart og tydelig: Fremskrittspartiet
kommer ikke til å få rent flertall i denne salen.
Vi kan ta utgangspunkt i den artikkelen i Aftenposten i dag hvor SSB varsler
mulig 120 000 nye arbeidsledige hvis ingen ting blir gjort, og så tar vi de
andre opplysningene som stod i samme artikkel, nemlig om 19 milliarder i
skattelette og 2 500 arbeidsplasser – en indirekte vei altså – 7,6 mill. kr
for å skape én arbeidsplass via skattelette. Fremskrittspartiets forslag
skulle da gi ca. 3 684 arbeidsplasser.
Hvis en bruker pengene til kjøp av varer og tjenester, får en fire ganger så
mange arbeidsplasser ut av dem. Hvis en bruker pengene direkte inn i
offentlig sysselsetting, får en 16 ganger så mange arbeidsplasser for de
pengene. Så en utfordring til Fremskrittspartiet må være: Hva med å bruke de
28 milliardene deres til offentlig sysselsetting, istedenfor til
skattelette? Det ville gitt 59 000 arbeidsplasser i henhold til tallene fra
SSB.
En liten visitt til Høyre til slutt: Deres 6,4 milliarder kr i skattelette
brukt på en annen måte kunne gitt 13 500 nye arbeidsplasser.
Robert Eriksson (FrP) [12:55:50]: Vi takker for alle utfordringer, og vi skal prøve så langt tiden strekker
til, å kvittere ut dem også.
Men det første jeg vil rette oppmerksomheten mot, var det som ble sagt
innledningsvis tidligere i dag, både av representanten Karin Andersen og
representanten Lise Christoffersen. Jeg merket meg at representanten Lise
Christoffersen viste til at den forrige regjeringen nærmest ikke hadde gjort
noen ting for å bekjempe fattigdom, og at fattigdommen hadde økt sterkt
under den tiden.
Da synes jeg det er interessant å lese Adresseavisen av 8. mai i år, der det
står:
«Den rødgrønne regjeringen sliter med å avskaffe fattigdom. Ferske tall
viser at Norge fikk 10 000 flere fattige det første året med rødgrønn
regjering.»
Så leser man videre i samme artikkel:
«(…) Statistisk sentralbyrå la fram tall som viser at 196 000 levde i
fattige husholdninger etter ett år med rødgrønn regjering, mot 185 000 i
det siste året med Bondevik II-regjeringen.»
Så her synes jeg faktisk at regjeringspartiene bør vise en viss form for
ærlighet og redelighet, når man henviser til tall fra denne talerstolen.
Jeg blir – med respekt å melde for alle politiske partiers egen politikk –
litt skuffet over mye av den debatten som er skapt så langt. Jeg blir
skuffet over at enkelte representanter prøver å komme med karakteristikker –
som også representanten Engeset var inne på – av andre partiers politikk som
er tatt fullstendig ut av en virkelighetsbeskrivelse, som ikke har rot i
virkeligheten i det hele tatt. Jeg synes regjeringspartiene her i dag har
framstått mer som Komiske Ali under Amerikas innovasjonskrig i Irak. Man så
den gangen også at amerikanerne var på tur inn, og at bomberegnet haglet ned
i Irak. Men det ble påstått at ingen amerikanere var i nærheten av landet.
På samme måte prøver disse regjeringspartiene å plante feilaktig
virkelighetsbeskrivelse av politikk inn i de andre partiene.
Så til slutt: Når det gjelder fattigdomsbekjempelse, har Fremskrittspartiet
vært med på å gjøre noe med minstesatsene for rehabilitering. Vi har gjort
noe med minstesatsene for attføring, og vi har gjort noe med minstesatsene
for unge uføre. Ja, Fremskrittspartiet har også til og med i årets
statsbudsjett valgt å foreslå økt minstepensjon med opp til 2 G, og det skal
ikke gå over flere år, men skal skje på ett år. Det har vi gjort flere år på
rad uten å få støtte i denne salen.
Men den store forskjellen, og motsetningen mellom Fremskrittspartiet og de
øvrige partiene, er at Fremskrittspartiet bevilger de konkrete midlene som
må til for å få plass disse ytelsene, og for å få ytelsene opp på det nivået
man ønsker – i motsetning til flertallet i denne salen, som sender regningen
til det norske folk: til uførepensjonister, etterlattepensjonister og
alderspensjonister, ved å ta fra dem.
Eirin Faldet hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:59:12]: Det var noen påstander fra Steinar Gullvåg som fikk meg til å ta ordet – og
nå var Lise Christoffersen litt innom det også, dette med at skattelettene
skulle gi så veldig liten effekt. Og så ble det vist til at dette kanskje
ville gi bare 2 500 arbeidsplasser.
Jeg reagerer faktisk på slike karakteristikker om bare 2 500 arbeidsplasser. Det er altså 2 500 mennesker som ville
få et bedre liv. Hvis vi antar at disse er en del av en husholdning på fire,
treffer det altså 10 000 mennesker i landet vårt.
Så var det den andre påstanden, at da ville man antakelig bare nedbetale lån.
Ja, det er altså fryktelig mange rundt om i landet vårt som ikke greier å
betjene lånene sine i dag. Det ville jo være fantastisk hvis de kunne greie
å betjene lånene sine istedenfor å måtte selge boligen med tap.
Ting må henge litt sammen, synes jeg, når man diskuterer. Skattelettene er
ikke bare foreslått for enkeltmennesket. Det handler om at bedrifter skal
overleve. Når jeg hører Lise Christoffersens regnestykke om hvor mange
arbeidsplasser det kunne blitt ved å gjøre det annerledes, har jeg bare lyst
til å si at hvis vi ser litt lenger fram enn to, tre år, kan ikke landet
overleve hvis absolutt alle skal jobbe i offentlig sektor, og alle private
bedrifter blir lagt ned. Det er nemlig de som skaper veldig mye av den
velferden som vi bruker av.
Og igjen: 2 500 arbeidsplasser er veldig viktig for de 2 500 vi snakker om.
Karin Andersen (SV) [13:01:16]: Det kommer til å være utfordringer når det gjelder fattigdom framover, særlig
når vi går vanskelige tider i møte. Men det er et faktum at vi nå øker
minstepensjonen, og det legges inn friske penger til det. Det er lovt å
justere den opp til 2 G. Vi øker bostøtten vesentlig. 40 000–50 000 flere
husstander vil få rett til bostøtte. Vi har økt sosialhjelpa, det er færre
arbeidsledige i dag enn det har vært på mange år, det er mange som er i
jobb. Så jeg tror Fremskrittspartiet må oppdatere tallene sine litt. Men jeg
skal ikke underslå at det er mange som har det vanskelig, og at det er mange
utfordringer framover. Det er vi nødt til å jobbe seriøst med alle sammen.
Så har jeg lyst til å si litt til den debatten som går nå, om det vi skal
gjøre framover. Jeg ville oppfordre opposisjonen til å bruke anledningen nå
til å være litt konstruktiv og komme med forslag som er godt gjennomtenkte,
for dette handler ikke om mye og fort, men om det som skal være rett, som
gjør at vi får flest arbeidsplasser igjen for pengene. Det er ikke sikkert
det er riktig å ta de dyreste forslagene som skaper færrest arbeidsplasser
f.eks. Da kan man komme med de forslagene som har dokumentert effekt når det
gjelder å få folk i jobb, som ikke har til hensikt å øke forskjellen mellom
fattig og rik, og som også bidrar til løsning av klimatrusselen. Da tror jeg
vi kan begynne å diskutere dette på en litt mer konstruktiv måte.
Det er også viktig at de tiltakene vi setter inn nå, ikke bidrar til at renta
holder seg høy eller fyker opp igjen, for det vet vi er noe av det aller
vanskeligste for folk som nå sliter med høye huslån osv. Flere har vært oppe
og snakket om tiltak for vedlikehold, for tilgjengelighet, for
energiøkonomisering osv. Det kan også tenkes at det er behov for endringer i
noen regelverk. Jeg vil oppfordre partiene til å være konstruktive på dette.
Men hvis man kommer med forslag som vil øke forskjellen mellom fattig og
rik, eller som kan medføre at renta fyker opp igjen, eller at vi får enda
større problemer med klimatrusselen framover, er ikke det forslag som er
lett å akseptere. Men jeg antar at alle partier har gode forslag som de nå
kan spille inn, slik at vi kan få dem med når vi jobber med de tiltakene vi
skal ha framover. For det er ikke slik som opposisjonen sier, at
regjeringspartiene og Regjeringen ikke ser at vi er i en alvorlig situasjon.
Jo, vi ser det, men jeg tror kanskje opposisjonen også skulle være litt mer
forsiktig med å være så skråsikre på at de vet absolutt alt akkurat i dag om
hva som er riktig å sette inn av tiltak nå. Men jeg kan forsikre om at
Regjeringen jobber med tiltak, og de fleste av oss er genuint opptatt av å
få inn gode forslag til tiltak. Men hvis man kommer nå igjen med forslag om
skattelette når SSB klart og tydelig sier at skattekutt er dårlig medisin
mot arbeidsledighet, og at det er andre tiltak som er bedre, er det litt
bortkastet tid.
Presidenten: Kenneth Svendsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Kenneth Svendsen (FrP) [13:04:53]: Jeg må si jeg reagerer lite grann på det innlegget som Karin Andersen hadde.
Jeg synes faktisk det er litt frekt det som ble sagt her, at opposisjonen
skal komme med gjennomtenkte forslag. Jeg går ut fra at det betyr at de
forslagene som opposisjonen har lagt fram, ikke oppfattes som gjennomtenkte.
Det tar jeg på det sterkeste avstand fra. De forslagene som er lagt fram har
jo ingenting med forskjellsbehandling av fattig og rik å gjøre, og skaper
heller ikke større ulikhet.
Vedlikehold av kommunale bygg vil selvfølgelig føre til at man får flere folk
i arbeid, og det er akkurat det samme med bygging av veier.
Så snakket representanten Karin Andersen om at vi måtte være konstruktive.
Jeg tror jeg kan snakke for hele den borgerlige side når jeg sier at vi ved
gjentatte anledninger har prøvd å være konstruktive. Vi har lagt fram
forslag med sikte på å diskutere oss fram til løsninger, men de har blitt
blankt avvist av posisjonen. De har ikke tatt hensyn til dem i det hele
tatt, og det synes jeg er beklagelig.
Presidenten: Ordet «frekt» er ikke et parlamentarisk uttrykk.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:06:01]: Det er jo greit på forhånd å være klar over hva man ikke bør si, for jeg må
også si at jeg reagerte på representanten Andersens innlegg, når det faktisk
er slik at opposisjonen – jeg kan jo snakke for Kristelig Folkepartis del –
i finansinnstillingen foreslår en tiltakspakke på vel 5 milliarder kr som
nettopp går på å styrke de sektorene som nå er mest utsatt. Etter
behandlingen av finansinnstillingen er det blitt ytterligere klart at de er
mest utsatt. Og så sies det nærmest at man ikke er konstruktive, og man
foreslår skattelette. I vår pakke var det en skatteletteandel på vel et par
hundre millioner kroner som utelukkende gikk på å unngå på de skjerpelsene
Regjeringen syntes det var passende å komme med i denne situasjonen.
Så har altså Regjeringen frimodighet til dagen før finansdebatten å fortelle
Stortinget at jo, den kommer med en tiltakspakke i januar/februar – etter at
man på høringer og etter Sentralbanksjefens varsel om at det blir nullvekst
i norsk økonomi neste år, blankt har avvist å gå i noen som helst dialog med
opposisjonen. Og så skal man komme her og belære opposisjonen om hva som er
anstendig politisk oppførsel. Det synes jeg ikke er passende.
Presidenten: Karin Andersen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Karin Andersen (SV) [13:07:38]: Det var en veldig overraskende reaksjon på et innlegg der jeg mente å
invitere til nettopp å høre på det som opposisjonen legger på bordet, men
det må være ut fra den situasjonen vi er i i dag. Når jeg snakker om
konstruktivitet, gjelder det mer den debatten vi har, der opposisjonen
smører med Blå Swix enten det er ti minusgrader eller ti plussgrader. Vi har
sagt at de store skatteletteforslagene som de borgerlige har kommet med,
ikke er aktuelle. Men vi skal se på alle forslag som kommer nå. Så skal vi
legge fram en pakke for å gjøre det vi kan, i en situasjon der det er den
internasjonale finanskrisen og situasjonen på verdensmarkedet som gjør det
vanskelig i norsk økonomi. Det betyr at vi dessverre ikke har kontroll
overalt. Da er det viktig at vi bruker pengene riktig, og at pengene kommer
dem til gode som trenger det mest.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:08:52]: Jeg er av og til usikker på om man hører etter på hva som blir sagt. Nå
snakket Karin Andersen igjen om at vi smører med Blå Swix – det betyr vel
skatteletter det da. Jeg prøver å si at fra Kristelig Folkepartis side har
vi fremmet forslag om en pakke på 5 milliarder kr, hvorav skattelette rettet
mot næringslivet utgjør 200 mill. kr. Hvis representanten har lest vår
tiltakspakke, vet hun at det er kommunene som i veldig stor grad kommer til
å nyte godt av den pakken vi har foreslått. – Men det er greit, vi kan
gjerne vende det andre kinnet til og si at vi er positivt innstilt til den
dialogen som Regjeringen har invitert til, én dag før vi vedtok budsjettet
for neste år. Så får jeg håpe at det også er litt resonans når det gjelder
forslagene som opposisjonen kommer med, uten at man går på autopilot, som
jeg føler at representanten Andersen gjør, når det gjelder å karakterisere
opposisjonens forslag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Forslagene nr. 1–40 er inntatt i innstillingen på sidene 65–75, mens
forslag nr. 41 er omdelt på representantenes plasser i salen.
Det voteres over forslagene nr. 39 og 40, fra Venstre.
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2009 kan gi
tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for
nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2009 kan
ettergi rente- og avdragsfrie lån tidligere gitt til arbeidsmarkedstiltak
for yrkeshemmede der dette ble vurdert som nødvendig for å sikre den videre
driften.
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2009 kan
inngå avtale om leie av lokaler til Petroleumstilsynet med leieutgifter
inntil 10 mill. kroner utover hva som kan dekkes under kap. 642
Petroleumstilsynet, post 1 Driftsutgifter.
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2009 kan
nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 604 NAV-reform og pensjonsreform,
postene 21 og 45, og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, postene 1, 21 og
45, refusjoner av kommunenes andel av utgifter til opprettelse og drift av
NAV-kontorer.
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2009 skal følgende
ytelser etter folketrygdloven utgjøre*):
* Satsene under 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
Stønaden er inntektsprøvet.
Stortinget ber Regjeringen fremsette forslag om forenklinger i
lønnsgarantiordningen i tråd med forslag om i St.prp. nr. 1 (2005–2006).
Stortinget ber Regjeringen utarbeide og fremme et forslag hvor rett til 100
pst. dekning av lønn fra folketrygden i perioden 12. uke–6. måned gjøres
betinget av at dialogmøte etter 12. uke er avholdt, og rapport fra dette
innsendt Arbeids- og velferdsetaten. Dersom betingelsen ikke er oppfylt,
avkreves arbeidsgiver et medvirkningsansvar på 10 pst. i denne perioden,
frem til dialogmøtet er avholdt. I tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart
unødvendig skal en se bort fra dette kravet.
Stortinget ber Regjeringen utarbeide og fremme et forslag hvor rett til 100
pst. dekning av lønn fra folketrygden i perioden 6.–12. måned gjøres
betinget av at arbeidstaker har deltatt på dialogmøte etter 6. måned, eller
at arbeidstaker har gjort Arbeids- og velferdsetaten oppmerksom på at
innkalling til møtet ikke er mottatt innen en nærmere angitt frist. Dersom
betingelsen ikke er oppfylt, avkreves arbeidstaker et medvirkningsansvar på
10 pst. i denne perioden, frem til dialogmøtet er avholdt med arbeidstakers
tilstedeværelse. I tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig skal en
se bort fra dette kravet.
Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om at selvstendig
næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. januar
2009 skal ha rett til:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en økning av satsen for støtte
til opplæringskurs for synshemmede, slik at denne samsvarer med reelle
kostnader.
Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som tar bort avkorting av
pensjon mot arbeidsinntekt også for 69-70 åringer, med virkning fra 1. juni
2009.»
Forslag nr. 24 lyder:
Forslag nr. 27 lyder:
Forslag nr. 28 lyder:
Forslag nr. 21 lyder:
Forslag nr. 22 lyder:
Forslag nr. 23 lyder:
Forslag nr. 17 lyder:
Forslag nr. 18 lyder:
Forslag nr. 19 lyder:
Forslag nr. 20 lyder:
Forslag nr. 15 lyder:
Forslag nr. 16 lyder:
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de ønsker å støtte
forslaget.
Forslag nr. 2 lyder:
Forslag nr. 4 lyder:
Forslag nr. 5 lyder:
Forslag nr. 6 lyder:
Forslag nr. 7 lyder:
Forslag nr. 8 lyder:
Forslag nr. 9 lyder:
Forslag nr. 10 lyder:
Forslag nr. 11 lyder:
Forslag nr. 12 lyder:
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2009 kan gi
tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for
nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2009 kan
ettergi rente- og avdragsfrie lån tidligere gitt til arbeidsmarkedstiltak
for yrkeshemmede der dette ble vurdert som nødvendig for å sikre den videre
driften.
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2009 kan
inngå avtale om leie av lokaler til Petroleumstilsynet med leieutgifter
inntil 10 mill. kroner utover hva som kan dekkes under kap. 642
Petroleumstilsynet, post 1 Driftsutgifter.
Stortinget samtykker i at Arbeids- og inkluderingsdepartementet i 2009 kan
nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 604 NAV-reform og pensjonsreform,
postene 21 og 45, og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, postene 1, 21 og
45, refusjoner av kommunenes andel av utgifter til opprettelse og drift av
NAV-kontorer.
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2009 skal følgende
ytelser etter folketrygdloven utgjøre*):
* Satsene under 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
Stønaden er inntektsprøvet.
Stortinget ber Regjeringen omdisponere 6,3 mill. kroner innenfor kap. 2661
post 75 for å dekke kostnaden med at synshemmede utenfor jobb, utdanning
eller tillitsverv får synstekniske hjelpemidler. Satsene for bærbart og
stasjonært utstyr foreslås i tråd med dette justert ned med ytterligere 650
kroner sammenliknet med forslaget i St.prp. nr. 1 (2008–2009).