Sak 5-7 på dagsorden ble behandlet undet ett.

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten i sakene nr. 5–7 blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter og Venstre 10 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ola Borten Moe (Sp) [15:40:10] (komiteens leder): Jeg har lyst til å si at det budsjettet som Regjeringen har presentert på de ulike områdene, er gode budsjetter; de peker framover. Man øker bevilgningen til forskning, til innovasjon og til utvikling. Sammen med innovasjonsmeldingen, som nylig ble lagt fram, der man slår ring om SkatteFUNN-ordningen og bl.a. varsler en betydelig økning av laboratoriekapasiteten, er dette et budsjett som i stor grad svarer på de utfordringene som vi møter i framtiden.

Jeg har lyst til å bruke litt tid på landbruk, for jeg vurderer det slik at det er der man har de største uenighetene. Ser man på innstillingen, fremmes det her verbale forslag over bordet som vil ha stor innvirkning på rammevilkårene for en viktig næring i store deler av landet. Man fremmer forslag om kvoteleie på samdrifter. Man skal ta bort boplikten og delingsforbudet. Man skal øke maksimalkvoten på enkeltbruk. Og man skal øke konsesjonsgrensen for egg. Dette kommer i tillegg til at både Fremskrittspartiet og Høyre kutter til dels drastisk i allerede inngåtte avtaler.

Til å begynne med vil jeg si at jeg tar avstand fra den virkelighetsforståelsen som disse partiene ynder å fremme om norsk landbruk, nemlig at det er en bakstreversk næring der lite skjer, og der det er liten vilje til endring, ikke minst fra denne regjeringens side. Snarere tvert imot: Landbruket er en næring som er i omstilling – jeg ville sagt at den er i stor omstilling, kanskje går det så fort at det i seg selv er et problem mange steder. I tillegg er det en stor grad av innovasjon, og det er mye optimisme å se. Det er en virkelighetsforståelse som også disse partiene burde ha tatt inn over seg og markedsført, istedenfor å være entydig negative.

Så har jeg lyst til å si at de forslagene som er fremmet, må være fremmet delvis på bakgrunn av manglende kunnskap om hva de vil representere. Fremskrittspartiets halvering av overføringene over statsbudsjettet skal ikke jeg bruke tid på å kommentere, men det sier litt når man bare over bordet sier at man skal øke konsesjonsgrensen for egg. Hadde man visst hva det ville komme til å føre til for de hundrevis av familiene som nå har investert millionbeløp i nytt produksjonsutstyr – det ville ha betydd ruin, det ville ha betydd at man tar bort de rammevilkårene man er avhengig av for å drive seriøs næringsdrift. Det er ikke verdig å fremme denne typen forslag over bordet – i hvert fall ikke uten at man kommuniserer konsekvensene av dem.

Så er det slik at når vi diskuterer dette budsjettet, og vi er inne i den tiden vi er inne i, så er det i tiden foran oss de viktigste og de store utfordringene ligger, i forhold til finanskrise, i forhold til økonomiske nedgangstider.

Jeg har lyst til å gi kredit for den måten Regjeringen så langt har håndtert dette på. Man møtte finanskrisen tidlig og resolutt og sørget for god kredittilgang til bankene. Man møtte de utfordringene som eksportindustrien stod overfor, både når det gjaldt garantiordninger, og når det gjaldt kredittordninger. Og man har varslet vidtgående tiltakspakker fra statens side.

Når man hører på deler av opposisjonen, kan man få inntrykk av at dette kan løses gjennom offentlig pengebruk, gjennom offentlige virkemidler. Det er en virkelighetsforståelse jeg ikke deler. Vi kan løse mye, det er en mulighet til å få gjort unna mye av det som er ugjort i offentlig sektor, men vi er også nødt til å ta vare på næringslivet, vi er nødt til å ta vare på den verdiskapingen som vi skal leve av i framtiden. Det viktigste er at renten går ned. Det er også svært viktig at kreditt på en eller annen måte blir tilgjengelig for næringslivet. Her mener jeg at vi er nødt til å være fleksible, og vi er nødt til å være raske – på samme måte som Regjeringen har vært når den har levert på dette området tidligere.

Dette er også en mulighet for omstilling. Det er en mulighet for en grønn omstilling der man får et næringsliv og et samfunn som er mer miljøvennlig og mer energieffektivt, og som produserer varer og tjenester som er bærekraftige i et framtidsperspektiv. Jeg tror investeringer er svært viktig i et slikt perspektiv. Avskrivningsregler synes jeg vi skal ta med oss videre. Jeg synes også at de grepene man har gjort i Sverige med hensyn til skattefradrag for miljørettede tiltak, er interessante.

Jeg skal avrunde med å si at vi har forhåpninger til at vi skal få på plass en helhetlig tiltakspakke som stimulerer både offentlig og privat sektor, og at man gjør det på et vis som fremmer en bærekraftig omstilling, og dermed gjør norsk næringsliv og det norske samfunnet bedre rustet til å møte framtiden, når pilene igjen peker opp.

Så skal jeg få avslutte med å anbefale de kapitlene i innstillingen som jeg er saksordfører for.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [15:45:33]: Jeg må si at det kom forholdsvis mange tvilsomme påstander mot opposisjonen i Borten Moes innlegg. En skulle nesten tro at representanten Borten Moe har et inntrykk av at opposisjonen på ingen måte har noen forståelse for hvordan verden ser ut utenfor dette huset. Det vil jeg ta sterkt avstand fra.

Senterpartiet blir jo sett på som et bondeparti – det får vi komme tilbake til i et senere innlegg – hvor landbrukspolitikken er det viktigste politikkområdet her i landet. Men jeg mener at Senterpartiet burde være like opptatt av alle de små og mellomstore bedriftene som er ute i Bygde-Norge. Når representanten Borten Moe får seg til å si at Regjeringens budsjett er godt tilpasset den økonomiske situasjonen vi er i, må jeg be ham om å stikke fingeren i jorden.

Hvilken tiltakspakke vil Borten Moe komme med til små og mellomstore bedrifter i Distrikts-Norge?

Ola Borten Moe (Sp) [15:46:43]: Jeg tror at representanten er nødt til å se helheten i det innlegget som jeg holdt.

For det første var det et innlegg som fokuserte på noe langt mer enn landbruk, hovedsakelig andre ting enn landbruk. For det andre stimulerer vi bredt innenfor dette budsjettet til fortsatt næringsutvikling, til fortsatt innovasjon, og til fortsatt utvikling i en riktig retning.

Så er det varslet fra Regjeringens side at man skal komme med en tiltakspakke. Det er åpenbart at vår ambisjon der dreier seg om noe mer enn det jeg har hørt fra mange fremskrittspartirepresentanter i det siste, bl.a. at vi skal bruke penger på offentlig sektor for å løse offentlige problem. Det er for meg helt åpenbart at deler av denne stimuleringspakken er nødt til å stimulere privat sektor, slik at man sikrer verdiskaping og arbeidsplasser for framtiden. Skatt er et grep som vi er nødt til å vurdere. Jeg tok til orde for å se på avskrivningsreglene, bl.a. Jeg mener at jeg har mine ord godt i behold når jeg sier at både denne regjeringen og undertegnede har et bredt engasjement for små og mellomstore bedrifter.

Leif Helge Kongshaug (V) [15:48:05]: Jeg vil starte med å si at representanten Moe har hatt mange spennende utspill og mange framtidsrettede og moderne tanker, som er i tråd med Venstres holdninger om en modernisering når det gjelder lov og regelverk. Det gjelder spesielt innen landbruket. I odelslovsaken i Stjørdal sa representanten Moe til Nationen:

«Landbruksministeren kan svekke odelsloven hvis han lar odelsrett gå framfor mulighet til å drive jorda».

Og videre:

«Landbruksministeren bør ikke omgjøre Statens landbruksforvaltnings vedtak».

Venstre mener at landbruksministerens signal i den saken er veldig negativt med tanke på landbrukets framtid. Vi vet hvordan det gikk.

Hvilke tanker gjør næringskomiteens leder seg om at landbruksministeren lytter mer til Senterpartiets lokalparti i Stjørdal, enn klare signaler fra næringskomiteen, næringskomiteens leder og Stortinget?

Ola Borten Moe (Sp) [15:49:08]: La meg begynne med å si at jeg, landbruksministeren og stortingsflertallet i hvert fall er enige om utgangspunktet, nemlig at vi ønsker å beholde odelsloven, at vi ser på odelsloven som et kringvern, et vern for norsk matproduksjon og en spredt eiendomsrett, spesielt i krisetider. Det er jo et standpunkt som er radikalt annerledes enn det Venstre har inntatt, fordi man der prinsipielt er imot odelsloven, man ønsker den fjernet.

Så mener jeg at odelsloven har et todelt mål. På den ene siden skal man støtte opp under et produksjonslandbruk, et bærekraftig produksjonslandbruk som gir tilstrekkelig lønnsomhet. Det er en av hovedbegrunnelsene for odelsloven. På den andre siden ligger hensynet til arv og hensynet til den retten man har knyttet til familiære bånd. Saken i Stjørdal er en vanskelig avveining. Jeg registrerer at undertegnede og statsråden konkluderte forskjellig, men for vår del er målet det samme – vi ønsker å bevare en odelslov innenfor norsk landbruk for framtiden.

Torbjørn Hansen (H) [15:50:21]: Vi har et landbruk i omstilling. Hvert år går det ut tusenvis av bruk, vi får større og mer robuste enheter og mer profesjonell drift. Samtidig har vi reguleringer på landbrukssiden som gjør at eiendomsstrukturen ligger veldig fast. Det gjør at etter hvert som omstillingen skjer, blir mer og mer av jorden leiejord. I dag er status at ca. 40 pst. av jordbruksarealet i norsk jordbruk er leiejord. Det er jo ikke en særlig bærekraftig utvikling, for forvaltningen av leiejord blir selvfølgelig mindre god enn forvaltningen av eget areal.

Høyre fremmer mange forslag i innstillingen. Vi foreslår å fjerne prisreguleringen, vi foreslår å fjerne delingsforbud, vi foreslår å fjerne boplikt, og det er en debatt om odelsloven.

Ser ikke Senterpartiet at også jordbruket trenger deregulering for å ha en fornuftig utvikling i framtiden?

Ola Borten Moe (Sp) [15:51:15]: Det landbruket først og fremst trenger, er jo gode og trygge rammer. Det mener jeg at vi i all hovedsak gir. Jeg er enig i en del av de utfordringene som Høyres Torbjørn Hansen peker på. Det er et paradoks også for meg at så store deler av arealene i Norge i dag er leid jord, og at det ikke er eid jord. Jeg har vel også signalisert at det er en type problematikk som vi kan bruke mer tid på i framtiden. Hvis man ser på de forslagene som Høyre fremmer, ser man at man går veldig mye lenger. Man legger i realiteten det som er den demokratiske norske eiendomsretten, nemlig at den er spredt på hundretusenvis av bruk, åpen for storkapitalen uten plikter knyttet til eiendomsrett i det hele tatt. Konsesjonsloven står for fall, jordloven står for fall og odelsloven står for fall – hele det rammeverket som vi i uminnelige tider har bygd eiendomsrett i Norge på fram til i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Presidenten gjør oppmerksom på at vi nærmer oss utløpet av rammene for formiddagens møte, og vil foreslå at dette forlenges til vi er ferdig med replikkordskiftet etter innlegget til representanten Eldegard.

– Det anses vedtatt.

Gunvor Eldegard (A) [15:52:40]: Regjeringa har lagt fram eit offensivt budsjett, eit budsjett der det også dette året vert satsa på næringspolitikk. Alle dei tre næringsdepartementa sine budsjett vert styrkte.

Dei måla me sette oss i Soria Moria-erklæringa, følgjer me opp. Satsing på reiseliv, maritim sektor, marin sektor, energi og miljø er ein raud tråd i Regjeringa sin næringspolitikk og i alle statsbudsjetta som Regjeringa har lagt fram. På den måten byggjer me opp under og vidareutviklar våre konkurransefortrinn.

Me har no lagt bak oss tre gode år med rekordstore resultat i norsk næringsliv. Det at me har satsa på nyskaping og næringsutvikling òg i desse åra, kan me vera glade for no, for det gjer oss betre rusta til å møta meir utfordrande tider.

Kampen for arbeidsplassane er det aller viktigaste for Arbeidarpartiet. Me har no ein situasjon med den mest alvorlege finanskrisa verda har sett sidan 1930-talet. Mange bedrifter har store utfordringar når det gjeld kapitaltilførsel og finansiering, og det er mange som er redde for jobbane sine. Da er det viktig at me gjer det me kan for å halda arbeidsløysa på eit lågast mogleg nivå, at me sikrar eksisterande arbeidsplassar og legg til rette for nye jobbar for dei som vert ledige. Regjeringa har kome med fleire tiltak, m.a. bankpakka, Kommunalbankens låneramme er auka, rammene for Innovasjon Norge og GIEK er auka, og seinast i går vart det sendt brev til kommunane, der dei vert bedne om å leggja til rette for at dei raskt kan starta opp nye vedlikehalds- og investeringsprosjekt.

Det er avgjerande at me har ei regjering som gjer det som trengst der det trengst, og når det trengst. Det er trygt å vita at Regjeringa følgjer utviklinga dag for dag og er i ein omfattande dialog med næringslivet og arbeidstakarorganisasjonane. Tilbakemeldingane frå næringslivet er at dei er samde i dei tiltaka som har kome så langt.

I årets budsjett er det mange tiltak som er viktige for bedriftene, og som stimulerer til næringsutvikling. Innovasjon er eit nøkkelord her. Eg vil òg nemna innovasjonsmeldinga, som Regjeringa la fram i førre veka. Me styrkjer næringsrelevant forsking, bruk av design og satsar på entreprenørskap og forenkling. Med budsjettet for 2009 satsar Regjeringa meir enn den førre regjeringa på nærast alt innan forskingspolitikken: forskingsløyvingar, rekrutteringsstillingar, studentbustader og vekst i Fondet for forsking og nyskaping. Me styrkjer den næringsretta forskinga og verkemidla som skal hjelpa næringslivet med å auka forskingsinnsatsen sin. I alt vert det løyvd 1,9 milliardar kr til ulike forskingsaktivitetar over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett. Dette er ein auke på 40 pst. i denne regjeringsperioden. Me stimulerer til auka privat forskingsinnsats gjennom ein auke i det brukarstyrte innovasjonsprogrammet på 13 pst., og me styrkjer den næringsretta forskarutdanningsordninga, Nærings-ph.d.

Den auka forskingsinnsatsen vert òg merkbar innan miljøteknologi og marin bioprospektering. Over Innovasjon Norge sitt budsjett vert løyvinga til FoU-kontraktar auka med 15 mill. kr. Dette er berre nokre av alle dei gode satsingane som kjem i budsjettet.

SkatteFUNN-ordninga er eit verkemiddel som er viktig for næringslivet. Formålet med ordninga er å stimulera næringslivet sin eigen FoU-innsats. I statsbudsjettet for 2009 vil Regjeringa vidareføra SkatteFUNN-ordninga som ho er i dag. Evalueringa av SkatteFUNN syner at dette er eit godt og ubyråkratisk verkemiddel, som stimulerer til meir forsking og utvikling. Det er interessant å merka seg at SkatteFUNN fører til at fleire bedrifter startar med forskings- og utviklingsaktivitet.

For Regjeringa er det viktig å gjera det enklare å driva bedrift her i landet, og sjølv om me nyleg kom på tiandeplass i ei internasjonal kåring gjort av Verdsbanken, må me alltid streva for å verta betre. Difor er Regjeringa sitt arbeid med å redusera det offentlege skjemaveldet for bedriftene eit viktig arbeid – dette fordi det skal frigjerast tid til innovasjon og auka verdiskaping. Forenklingsarbeidet er spesielt viktig for små og mellomstore verksemder. Eitt av dei viktigaste tiltaka er satsinga på Altinn, slik at både offentlege tenester og informasjon til næringslivet vert betre. Over 200 mill. kr er sett av til Altinn neste år.

Det er gledeleg at det er tverrpolitisk semje om at det må satsast på reiseliv. Eg har merka meg at sjølv om me brukar mykje meir enn den førre regjeringa på reiselivsnæringa, er partia som sat med ansvaret i den førre perioden, ikkje nøgde og meiner at me no brukar for lite. Men det at dei vil ha meir av vår politikk og våre verkemiddel, er jo bra.

Eg vil òg framheva satsinga me gjer på design. Design kan faktisk vera eit avgjerande konkurransefortrinn for framtidsretta bedrifter, ikkje berre når det gjeld det estetiske, men også brukargrensesnittet – og ikkje minst med tanke på universell utforming. Her er industridesign avgjerande.

Fleirtalet i komiteen, alle utanom Framstegspartiet, støttar Regjeringa sitt forslag om å løyva 10 mill. kr til å oppretta eit nytt program som skal styrkja bruken av design, og som set eit brukarstyrt fokus på innovasjonsarbeidet i bedriftene. Det me ønskjer å oppnå med desse 10 millionane, er å spreia kunnskap til fleire bedrifter om nytten av å verta strategiske designbrukarar. Dette er viktig med tanke på målet vårt om meir innovasjon og nyskaping i næringslivet.

Dei maritime næringane er eit satsingsområde for Regjeringa. Den maritime strategien «Stø kurs», som vart lagt fram i fjor, inneheld ei rekkje tiltak som skal føra til vidare vekst og utvikling i næringa. I dette budsjettet følgjer me opp satsinga på dei maritime næringane med 100 mill. kr, m.a. for å styrkja forsking, innovasjon og kompetansetiltak i næringa. Dette skal bidra til at næringa skal kunna levera dei mest innovative og miljøvenlege løysingane i framtida, noko som er viktig for at me framleis skal kunna vera ein verdsleiande maritim nasjon.

Me vidarefører òg nettolønsordninga, og om lag 11 000 sjøfolk vil vera omfatta av ordninga neste år. Denne ordninga er ei viktig årsak til at talet på norske sjøfolk har auka dei siste åra. Det er heller ingen tvil om at ordninga har betydd mykje for å sikra kompetansen og rekrutteringa til dei maritime yrka. Alle kan kjenna seg trygge på at Regjeringa vil sørgja for stabile rammevilkår for dei maritime næringane òg i framtida. Det at Framstegspartiet vil lovfesta nettolønsordninga, seier nok meir om kor usikre dei er på om dette vil verta eit satsingsområde under ei eventuell framtidig borgarleg regjering.

Eg vil nemna litt om landbruk også. Framstegspartiet vil kutta totalt 6,3 milliardar kr over landbruksdepartementets budsjett, noko som sjølvsagt er heilt uansvarleg. Men òg Høgre går langt når dei kuttar 2 milliardar kr i overføringane til landbruket, og dette er pengar dei tek frå den inngåtte jordbruksavtalen. Eg meiner at dette er manglande respekt for ein avtale som er inngått mellom staten og jordbruket, og faktisk ein avtale som fekk stor oppslutning frå organisasjonane under uravstemminga. Det å kutta i denne avtalen er uansvarleg – det synest eg Høgre burde vita.

Det er gledeleg at inntektene i landbruket no går i riktig retning, og at det er ein aukande tendens til investeringslyst og optimisme blant bøndene rundt i landet.

I vanskelege tider er det viktig å ha et fungerande verkemiddelapparat og ei regjering som satsar på ein aktiv næringspolitikk, slik næringsbudsjetta også i år syner.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kåre Fostervold (FrP) [16:01:15]: Jeg la merke til at representanten Eldegard var innom hvor viktig det var med et samarbeid med næringslivets organisasjoner. Det er jeg helt enig i.

NHO og Fellesforbundet har jo tatt til orde for skattelette i den situasjonen vi er i nå. Jeg la også merke til at representanten Ola Borten Moe nevnte det som et mulig tiltak for å hjelpe små og mellomstore bedrifter i distriktene.

Jeg går ut fra at representanten Eldegard er sentral i Regjeringens arbeid med å lage en krisepakke, i og med at hun også er fraksjonsleder for Arbeiderpartiet i næringskomiteen. Jeg vil derfor spørre henne om hun mener at skattelette kan være et virkemiddel i den situasjonen vi går inn i nå, og være en del av en krisepakke fra Regjeringen.

Gunvor Eldegard (A) [16:02:05]: Det er veldig viktig no at me får tiltak som verkar fort, og tiltak som har direkte effekt på sysselsetjinga. Det må vera hovudmålet med ei slik tiltakspakke. Skatt kan sjølvsagt verta eit av tiltaka, men det er ofte slik at skattetiltak vil verka seinare. Seinast sist fredag hadde Aftenposten ein artikkel der dei sa at kutt i personskatten ikkje ville gje auka sysselsetjing, og det ville heller ikkje ha nokon verknad for finanskrisa.

Det som er viktig når me no skal laga ei tiltakspakke, er å sjå på om pakka gjev den effekten me ønskjer. Skattelette kan vera eit tiltak, avskrivingsreglar eit anna, og ein kan òg setja i gang bygging av offentlege bygg, vegar og jernbaner. Men her skal me jobba vidare framover mot jul og litt over, og så kjem Regjeringa med ei pakke.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [16:03:14]: Landet og verden for øvrig er inne i en alvorlig finanskrise. Ja, vi er i en situasjon som statsminister Jens Stoltenberg har kalt den mest utfordrende siden 1930-tallet. Da må alt gjøres for å sikre arbeidsplasser, har statsministeren sagt.

Til tross for dette og til tross for at Regjeringen nå endelig har innsett at finanskrisen også rammer Norge, er vi det eneste landet i verden som øker skattene til næringslivet i dagens spesielle situasjon for bedrifter og arbeidsplasser.

Ett spørsmål kan derfor aldri gjentas for ofte: Mener representanten Eldegard og Arbeiderpartiet at det er riktig og fornuftig å skjerpe skatteregningen for næringslivet nå? Og tror representanten Eldegard at en slik skatteskjerping vil bidra til å styrke arbeidsplassene? Jeg tenker da på hva statsministeren har sagt, og også hva Eldegard sjøl har stått og sagt her i dag, at vi må gjøre det vi kan for å sikre arbeidsplassene.

Gunvor Eldegard (A) [16:04:14]: Det kan eg godt gjenta: Ja, me skal gjera det me kan for å sikra arbeidsplassane. Det er gjort nokre skatteendringar på årets budsjett. Dei skatteendringane er gjorde på formuesskatt og på arveavgift. Det er primært fordelingspolitiske omsyn som ligg til grunn for desse endringane. Vi meiner at det skal vera mindre skatt for dei med mindre formuar, og meir skatt for dei med større formuar.

Når det er sagt, vil eg òg seia at det kanskje er litt overdimensjonert å seia at dette betyr ei stor innstramming for næringslivet. Spesielt når det gjeld arveavgift, som har vore eit viktig tema, er det viktig å hugsa på at det framleis er mogleg å få aksjerabatt for dei som arvar bedrifter, og ein har utvida avdragsfridomen for arveavgifta frå sju til tolv år, med rentefritak i den perioden og rett til fråtrekk i formuesskattlegginga.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [16:05:33]: I finansinnstillinga føreslo Kristeleg Folkeparti ei tiltakspakke mot arbeidsløyse som innebar bruk av oljepengar på 4,8 milliardar kr utover Regjeringa sitt forslag. Denne pakka skulle gå til vedlikehald av vegar, jernbaner, skular, sjukeheimar osv. Me føreslo òg betre avskrivingsreglar. Grunnen til dette var at me var heilt einige i det som Arne Strand sa på Dagsnytt atten i går, at budsjettet var utgått på dato den dagen det vart vedteke.

Men denne pakka som vi føreslo, vart nedstemt av dei raud-grøne. Regjeringa har no sagt at dei kjem med ei tiltakspakke i februar, ei pakke som sannsynlegvis vil innehalda mange av dei elementa som låg i Kristeleg Folkeparti si pakke. Eg skal ikkje spørja kvifor dei raud-grøne ikkje stemde for Kristeleg Folkeparti sitt forslag, men eg vil spørja kvifor dei vil venta til februar med pakka. Eg trudde jo at kampen mot arbeidsløyse var jobb nr. 1 for Arbeidarpartiet.

Gunvor Eldegard (A) [16:06:38]: Det som har vore viktigast no under finanskrisa, er først og fremst å få banksystemet til å fungera igjen, få utlånsordningane til å fungera igjen, og å få rentene ned. Det er tiltak som verkar fort og raskt, og det er også tiltak som næringslivet og bankinstitusjonane har etterspurt. Det er viktig.

Så kan me koma med andre tiltak som å setja i gang bygging av offentlege bygg, nye vegar og nye jernbaner, men det er tiltak som verkar mykje saktare. Me er først og fremst nøydde til å få i gang banksystemet, og me ser no at dei tiltaka som er sette i gang, faktisk har ført til at rentene er på veg nedover, og dei vil gå ytterlegare ned. Det er det viktigaste tiltaket no for å få fart på norsk økonomi igjen.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Stortinget avbryter nå sine forhandlinger, og nytt møte settes kl. 18.

Videre behandling av saken på kveldsmøtet.