Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:
– statsråd Kristin Halvorsen
– statsråd Lars Peder Brekk
– statsråd Knut Storberget
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Ulf Leirstein.
Ulf Leirstein (FrP) [10:06:18]: Jeg ønsker å rette et spørsmål til finansministeren. La meg først benytte anledningen til å ønske finansministeren et godt nytt år. Jeg tror det kommer til å være et krevende år i forhold til finansministerens virke og laden og ikke minst for alle de bedrifter og enkeltpersoner som kan bli rammet av det som er den omtalte finanskrisen. Vi kommer nok til å se større krusninger som følge av den krisen i inneværende år enn vi så på slutten av fjoråret.
Jeg har registrert at Regjeringen har varslet en krisepakke, som skal komme 26. januar. Men sånn jeg ser det, har Regjeringen valgt å skusle bort noen muligheter som den allerede har hatt til å gjøre ting annerledes, til å være mer proaktiv og sette i verk tiltak på et tidligere tidspunkt framfor å vente til 26. januar. Man har hatt statsbudsjettet, hvor man altså kunne kommet med flere tiltak enn det Regjeringen valgte å komme med. Regjeringen og flertallspartiene i Stortinget valgte å stå ved det budsjettet som Regjeringen hadde lagt fram, som var laget før man kunne se hva som ville skje ved den nedkonjunkturen som kom.
Vi har hatt nysalderingen i Stortinget, som var den siste saken vi behandlet før juleferien, hvor man hadde mulighet, og hvor opposisjonspartiene fremmet forslag til å møte finanskrisen. Men Regjeringen valgte heller ikke å benytte den anledningen.
Spesielt ser vi at bygg- og anleggsbransjen nå rammes hardt. Hele 74 pst. av bedriftene innenfor bygg og anlegg varsler nedbemanning i første kvartal. Tiltakspakken skal altså komme 26. januar – og så skal den gjennom Stortinget, som også vil ta en liten stund, før man da skal prosjektere og implementere en eventuell pakke. Og når så mange innenfor f.eks. bygg- og anleggssektoren varsler om betydelig nedbemanning, ser finansministeren at Regjeringen kunne handlet raskere og annerledes når det gjelder tiltak for å demme opp mot den økte arbeidsledigheten?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:08:53]: Jeg er enig med representanten Leirstein i at dette kommer til å bli et krevende år. Det kommer til å bli et krevende år fordi virkningene av finanskrisen for folks arbeidsplasser og andre forhold som dreier seg om både bedrifter, lokalsamfunn og enkeltpersoner, kommer til å utfordre Regjeringen og Stortinget på måter vi ikke har sett før. Vi har nå en krise vi skal håndtere som ingen i vår generasjon har sett maken til.
Heldigvis har Norge et godt utgangspunkt, og et bedre utgangspunkt enn veldig mange andre land. Det henger sammen med at vi har penger på bok. Vi trenger ikke å bekymre oss for et økt statlig budsjettunderskudd for å kunne håndtere denne krisen. Vi har også en stor offentlig sektor og mange velferdsgoder som finansieres over skatteseddelen, og som ikke er eksponert for svingningene i markedet, slik f.eks. folk i mange andre land som må spare pensjonene sine i aksjefond eller ha privatiserte ordninger, opplever.
Før jul gikk jeg nøye gjennom for Stortinget – det var det siste som skjedde før jul – hva vi så langt har gjort i forhold til finanskrisen. Da er det to hovedfokus som vi hadde i høst, som har vært veldig viktige. Det ene er at vi i utgangspunktet har lagt fram et ekspansivt budsjett for Stortinget med 14 milliarder flere oljekroner enn det vi har brukt i 2008, så der ligger det allerede en tiltakspakke på 14 milliarder, og mye av det går til vedlikehold. I tillegg var vi opptatt av at vi skulle ha rom for rentenedgang. Og gjennom tre runder har sentralbanken satt ned renta med til sammen 2,75 prosentpoeng. Hvis vi skulle regne det om til en virkning av et budsjett, ville det betydd at vi skulle økt oljepengebruken over budsjettet med 20 nye milliarder. Det ligger altså egentlig en tiltakspakke i overgangen fra 2008 til 2009 på nærmere 35 milliarder kr – og det er en skikkelig satsing.
Det har vært veldig viktig for oss å sørge for at vi har rommet til denne rentenedgangen, for det har stor betydning for boligmarkedet og for bedrifter.
Ulf Leirstein (FrP) [10:11:04]: Alle partier har vært enige om at det har vært særdeles viktig å få til en rentenedgang. Så kan vi jo diskutere hvem som skal ta æren for den. Jeg registrerte at sentralbankens begrunnelse for sin siste store rentenedsettelse for så vidt ikke var statsbudsjettet som Regjeringen har lagt fram, det var selvfølgelig den situasjonen vi er i. Men vi er alle glade for det, og vi håper også at renten faktisk kan gå ytterligere nedover i tråd med det sentralbanken har varslet.
Hvis man skal diskutere hvorvidt det budsjettet og de tiltakene Regjeringen så langt har lagt fram, er ekspansive, har nok Fremskrittspartiet en litt annen vurdering av det enn det finansministeren har, men det kommer vel ikke som noen stor overraskelse.
Mitt hovedspørsmål var: Ser ikke Regjeringen og finansministeren at Regjeringen faktisk kunne handlet raskere på noen områder, f.eks. innenfor bygg og anlegg, når vi vet at det mest sannsynlig vil komme store nedbemanninger? Disse store prosjektene som man skal sette i verk, tar tid. Ser man ikke at man kunne gjort noe på et noe tidligere tidspunkt? Jeg vil gjerne at finansministeren utgreier det noe mer.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:12:08]: Jeg er ikke enig med representanten Leirstein i at alle partiene på Stortinget har vært like opptatt av å få til dette rommet for rentenedgang. For hvis man som Fremskrittspartiet – egentlig ved alle korsveier – bruker 20, 30, 40 milliarder kr mer enn det den til enhver tid sittende regjering gjør, bruker man av det handlingsrommet som Norges Bank har for å sette ned renta. Jeg kan ikke si på krona eller på prosenten hvordan det ville slått ut, men husk at en rentereduksjon på 2,75 prosentpoeng for en person med 1 mill. kr i lån betyr økt kjøpekraft på 20 000 kr i løpet av et år. Det er en enorm stimulans som ligger i denne rentenedgangen.
Det ligger 14 ekstra, nye oljemilliarder i statsbudsjettet. Det har virket fra 1. januar. Ingen klarer å bruke opp de pengene før vi kommer med en ny tiltakspakke som også vil ha mange innretninger i forhold til vedlikehold. Det er bare å sette i gang med alle de prosjektene som allerede ligger i statsbudsjettet.
Rundt omkring oss har det vært mye snakk om krisepakker. Sverige og Storbritannia har kommet lengst, men ellers kommer Norge til å være blant de første landene som fremmer en krisepakke.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Jan Tore Sanner.
Jan Tore Sanner (H) [10:13:28]: La meg også starte med å ønske finansministeren et riktig godt nytt år.
Det kan ikke være noen tvil om at Regjeringen kommer sent. Jeg håper ikke det blir for sent, men kanskje viktigere enn den diskusjonen er nå om Regjeringen kommer godt. Det siste er jeg mer i tvil om. For det vi hører av signaler fra statsministeren og finansministeren er at det skal bli mer av det samme. Det virker som om vi har en regjering som kjører i ett spor. Enten det er gode tider eller det er dårlige tider og krise, er det den samme medisinen man ønsker å skrive ut.
I et intervju i går sa finansministeren:
«Blåøyde og naive markedsfundamentalister er tatt med buksene nede.»
Det er sikkert et veldig morsomt poeng på interne SV-seminarer, men det er en veldig fattig trøst for de mange i private bedrifter som nå er i ferd med å miste jobben sin. Og det er det mitt spørsmål dreier seg om: Har finansministeren forstått at det er i private bedrifter langs vår lange kyst arbeidsledigheten vil melde seg?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:14:33]: Det er selvfølgelig opposisjonens jobb ikke til enhver tid å ta bølgen for Regjeringen og prise og hylle oss i alle sammenhenger, men jeg synes den kritikken som her rettes fra representanten Sanner, skyter langt over mål. Når vi legger fram vår tiltakspakke i slutten av januar, kommer vi til å være blant de første som foreslår omfattende tiltakspakker på toppen av et ekspansivt budsjett. Det er mye prat om tiltakspakker rundt omkring. Hvor konkret det har vært, er en helt annen sak.
Før jul var den store bekymringen vår at finansieringen av bedriftene var i ferd med å tørke opp, og at bankene ikke fungerte. Vi har kommet med omfattende tiltak for det. Nå ser vi at det begynner å virke. Det har særlig betydning for bedriftene, for det var de som hadde problemer – selv lønnsomme prosjekter slet man med med hensyn til å få finansiering. Så det er nettopp hensynet til næringslivet og store og små bedrifter som har gjort at vi har rettet fokus mot at bankene skal fungere, at det skal være rom for rentenedgang. Nå ser vi at det har vi så langt klart å få til, men vi kommer til å ha flere utfordringer.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:15:43]: Ja, jeg vet ikke om jeg skal ta bølgen.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:15:46]: Gjerne det.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:15:47]: Det får vi se etter hvert, men en krise gir jo også muligheter.
Denne regjeringen har etter min mening høstet berettiget kritikk for å være bakpå når det gjelder miljøutfordringene, men nå, med en ny tiltakspakke rundt svingen, kan Regjeringen kanskje komme litt mer på offensiven i så måte. For det er jo ikke til å komme fra at overforbruk, grådighet og ensidig materiell fokusering har vært noe av bakgrunnen for den krisen vi nå faktisk ser. Derfor bør vi også bruke denne til å dreie samfunnet og økonomien i en mer bærekraftig retning. Så mitt spørsmål, positivt stilt, er: Vil finansministeren sørge for at krisepakken som snart legges fram, bidrar til nettopp det: å dreie samfunnet og økonomien i en mer bærekraftig retning?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:16:47]: Jeg er veldig enig i den beskrivelsen som Syversen gir av årsaken til krisen. Lånefinansiert overforbruk er en betydelig del av årsaken – og det er selvfølgelig dårlig klimapolitikk også.
Når det gjelder hvordan vi jobber med tiltakspakken, er det tre overskrifter her. Det ene er at den skal bekjempe arbeidsløshet – selvfølgelig gjennom fornuftige prosjekter som vi ønsker skal gjennomføres i samfunnet. Det andre er at den skal være så grønn som mulig. Det betyr at forslag som vil gi sysselsettingseffekt, og som er med på den omstillingen vi vet vi må gjennom når det gjelder nye klimautfordringer – som vil være den langsiktige krisen vi utfordres mot – vil komme høyt opp i prioriteringen. Det siste er rettferdig fordeling.
Presidenten: Alvhild Hedstein – til oppfølgingsspørsmål.
Alvhild Hedstein (V) [10:17:46]: Det er i dag dessverre en sammenheng mellom arbeidsledighet og klimagassutslipp. Ofte er det slik at lav ledighet gir høye utslipp, mens høyere ledighet gir lavere utslipp.
Miljøvernministeren har jo ved flere anledninger, og senest på nyhetene i dag, varslet at Regjeringens pakke for å møte finanskrisen også skal være en pakke for å møte den klimakrisen vi står midt oppe i. Men vi har til gode å høre hvilke konkrete tiltak Regjeringen vil iverksette som på kort sikt både vil forhindre økende arbeidsledighet og redusere klimagassutslippene.
Kan finansministeren bekrefte at Regjeringens varslede krisepakke vil være en klimapakke? Hvis hun kan det, vil jeg be henne konkretisere hvilke klimatiltak krisepakken som legges fram om noen dager, vil inneholde.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:18:38]: Jeg skulle selvfølgelig gjerne her og nå ha lagt fram en tiltakspakke for Stortinget med alle dens enkeltheter og detaljer – men den kommer den 26. januar. Vi har varslet den datoen fordi vi fremdeles jobber med hva som skal være innholdet i pakken. Den skal bidra til å bekjempe arbeidsløsheten, for det er en veldig stor bekymring at folk nå går ledig – det er ressurssløsing med den viktigste ressursen vi har, nemlig folk. Tiltak som har betydning for miljø og klima, er veldig viktig i den sammenhengen. Så jeg håper at denne pakken blir så grønn som overhodet mulig. Det er mange uløste oppgaver, f.eks. innen energieffektivisering, som vil bety fornuftige arbeidsplasser samtidig som det peker framover mot lavere utslipp.
Presidenten: Christian Tybring-Gjedde – til oppfølgingsspørsmål.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:19:40]: Jeg vil starte med å ønske finansministeren godt nytt år, jeg også.
I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslår vi en rekke tiltak for å begrense konsekvensene av finanskrisen, og vårt budsjett ble bl.a. omtalt av sjefsøkonom Øystein Dørum som det som var best tilpasset situasjonen. I vårt alternative statsbudsjett foreslår vi 7 milliarder kr i økte person- og minstefradrag, 2 milliarder kr i økte minstefradrag for pensjonister, 10 milliarder kr i øremerkede tilskudd til samferdselstiltak, 3 milliarder kr i øremerkede tilskudd til vedlikehold av kommunale bygg og infrastruktur og 600 mill. kr i redusert dokumentavgift.
Like før jul uttalte finansministeren at verken Høyre eller Fremskrittspartiet hadde kommet med noen konstruktive tiltak i forbindelse med finanskrisen. Hva Høyre har foretatt seg, får partiet selv tale for. Men mener finansministeren at ingen av de ovennevnte tiltak er konstruktive? Og benekter finansministeren at enkelte av disse tiltakene også vil være en del av Regjeringens tiltakspakke?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:20:44]: Fremskrittspartiets økonomiske politikk går ut på å ha varmeovnen på fullt uansett om det er kaldt eller varmt i rommet, og det er klart at da treffer man en gang iblant i forhold til det som faktisk er temperaturen. Fremskrittspartiet foreslår alltid 20, 30, 40, 50 milliarder kr mer enn det den til enhver tid sittende regjering gjør.
Det er klart at blant de tiltakene som Fremskrittspartiet har kommet med, kan det godt tenkes at det finnes et og annet forslag som kan vurderes med hensyn til en tiltakspakke – større uenighet er det ikke blant partiene innenfor norsk politikk. Men der hvor våre veier virkelig skilles, er jo i profilen på skattelette. Jeg mener at rettferdig fordeling er en forutsetning for å klare å løse finanskrisen. Når Fremskrittspartiet foreslår å fjerne eller redusere formuesskatten, gjøre andre lettelser som betyr at svære skatteletter går til dem som har mest, mener jeg det er en undergraving av den oppslutningen vi må ha om tiltak.
Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.
Jan Tore Sanner (H) [10:21:54]: Det nye året preges av mye usikkerhet og utrygghet. Jeg har sammen med store deler av Høyres stortingsgruppe besøkt mange bedrifter nå på nyåret. Vi har hatt møte med Fellesforbundet, LO-forbundet, men også med mange bedriftsledere, og det er først og fremst usikkerheten og utryggheten som preger bedriftene. Mange slåss for å redde arbeidsplasser. Mange er redde for å miste jobben sin. Da er det selvsagt viktig at vi har en regjering som viser evne til å handle.
Finansministeren sa tidligere i dag at man før jul la frem en bankpakke, og at den begynner nå å virke. Det er også mitt inntrykk. Samtidig er det en realitet at vi har gått over i en ny fase i finanskrisen. Så selv om den bankpakken som ble vedtatt, langt på vei virker etter hensikten, er det en realitet at bedriftene ikke får lånt penger. Mange får heller ikke fornyet sine kreditter, og det kan få ganske dramatiske effekter.
Jeg forstår at finansministeren ikke kan stå her og peke på hva man da skal gjøre, men la meg peke på to virkemidler. Det ene er at bankene har behov for mer ansvarlige lån, såkalt hybrid kapital. Det andre er at staten gjennom Statens pensjonsfond – Utland kan tilføre Statens pensjonsfond – Innland mer kapital som gjør at man kan kjøpe foretaksobligasjoner. Jeg tror det er to virkemidler som Finansdepartementet nå bør vurdere svært aktivt og seriøst. Det er kanskje enda viktigere å få dette på plass enn den krisepakken som skal komme 26. januar, for hvis bankene ikke låner ut penger, stopper det aller meste opp.
Statsministeren sa allerede i midten av desember at han fryktet at lønnsomme bedrifter kan gå konkurs. Er det et inntrykk som også finansministeren har?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:24:06]: Jeg deler bekymringen for hvordan bedrifter enten skal få refinansiering eller få finansiert nye prosjekter framover. Det er ikke fordi tiltakene i den bankpakken vi allerede har foreslått, ikke virker – for det gjør den. Vi gjennomførte flere auksjoner i fjoråret. Vi har en plan for hvordan det skal gjøres. Sju banker er så langt med. Det fungerer. Det som er den nye problemstillingen, er at det er veldig mange bedrifter som ikke har finansiert seg gjennom norske banker. Småbedrifter har gjort det, men blant de store bedriftene har mange finansiert seg direkte i et internasjonalt marked som nå har tørket helt inn. Da er problemstillingen: Hvordan skal man klare å sikre at de har tilgang til kreditt, slik representanten Sanner beskriver?
Den siste dagen før jul gikk jeg igjennom nettopp denne problemstillingen for Stortinget, og forberedte oss på at vi kom til å få nye utfordringer på dette. I går hadde jeg møte med Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon nettopp om disse problemstillingene for å se hva som er aktuelle forslag å komme med. Jeg kan ikke gå inn på enkeltheter eller på hva slags ulike vurderinger vi gjør i den sammenhengen, men jeg tar selvfølgelig med meg de synspunktene som representanten Sanner har også.
Jan Tore Sanner (H) [10:25:34]: Jeg er glad for at finansministeren viser at hun har samme virkelighetsoppfatning som det Høyre har, og som vi også får et klart inntrykk av fra de fleste bedrifter. Vi tok opp denne problemstillingen allerede i november/desember, og jeg er kjent med at finansministeren pekte på det i tiden før jul. Da er også tiden kommet til å handle.
Jeg er glad for at man nå har gått bort fra det sporet hvor man kjefter på bankene fordi de ikke låner ut penger. Poenget er jo at banker viser samfunnsansvar når de er opptatt av sin egen sikkerhet. Derfor er vi nå kommet over i en fase hvor det er helt nødvendig å ta i bruk nye virkemidler for å sørge for at bankene igjen kan begynne å låne ut penger.
Så la meg bare konstatere at jeg oppfatter finansministeren dit hen at det vil komme nye tiltak som kan bidra til at bankene igjen begynner å låne ut penger. Jeg håper ikke finansministeren venter for lenge før det kommer på plass.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:26:39]: Vi venter ikke på noe, vi. Vi jobber på høytrykk enten det dreier seg om tiltak for å bekjempe arbeidsløshet, tiltak for at bankene skal fungere bedre, eller tiltak for at bankene skal fungere på områder som de egentlig ikke fungerte på før finanskrisen, men som gjør at de nå får nye oppgaver fordi det internasjonale finansmarkedet har tørket inn. Så det som er utfordringen nå, som kommer til å være utfordringen i 2009, og som var utfordringen i 2008, er riktige tiltak på riktig tidspunkt. Og det jobbes kontinuerlig og under høytrykk i forhold til alle de problemstillingene som kan komme opp. Så snart vi har forslag om endringer som vi mener er fornuftige, blir de framlagt for Stortinget. Jeg har jo god erfaring med at Stortinget hiver seg raskt rundt og behandler forslag fra Regjeringen. Et så godt samarbeid kommer vi til å trenge i det året som kommer.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Jørund Rytman.
Jørund Rytman (FrP) [10:27:49]: Jeg vil også ønske finansministeren et godt nytt år.
Jeg vil vise til Dagens Næringsliv i dag. Vi ser på førstesiden: «Bedrifter på panisk kapitaljakt». Jeg lurer på om finansministeren er enig i de beskrivelsene som stortingsrepresentant Jan Tore Sanner nå kom med.
I Dagens Næringsliv i dag, sidene 4 og 5, står det at det kun er eksisterende, gode og lojale kunder som blir prioritert og får lån av bankene. Med andre ord: Nye gründerbedrifter og store bedrifter som ikke har vært lojale, men som har fulgt finansministerens tidligere oppfordring om å bytte bank, blir nå straffet. Jeg lurer også på hvor lenge finansministeren har visst om at tiltakspakken, disse 350 milliarder kr til bankene, ikke var tilstrekkelig for å løse bankkrisen. Hvis hun har visst om det en stund, hvorfor har hun ikke gjort noe tidligere?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:28:54]: Vi har jo allerede vært gjennom en beskrivelse av den situasjonen som representanten Rytman nå kommer med. Det er disse problemstillingene vi står overfor: dels store foretak som har finansiert seg direkte i et internasjonalt marked, og dels nye bedrifter som ikke har et godt kundeforhold fra før. Men utgangspunktet for bankenes utfordring – når den likviditetssituasjonen de var i, tørket opp slik at de ikke hadde mulighet til å drive vanlig utlånsvirksomhet – har vært om de hadde mulighet til å betjene de kundene de allerede hadde. Sånn sett virker bankpakken etter intensjonen. Vi har gjort mange justeringer – den virker bedre, men her kommer det nye problemstillinger. De har vi sett ligger som en utfordring for oss nå. Jeg vet ikke helt om Stortinget forventer at vi skal klare å løse alle problemene på én dag og til samme tid. Jeg tror at den viktigste parolen vi kan ha for 2009, er å gjøre de rette tiltakene til rett tidspunkt. Derfor jobber vi med disse problemstillingene nå.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:30:06]: Det er eit kjempeviktig poeng vi diskuterer no, for tiltakspakka for bankane har redda bankane. Men det kan verka som om det har vorte ein slags propp i systemet. Pakka hjelper ikkje på god nok måte dei som verkeleg treng det, nemleg bedriftene.
Finansministeren sa i det siste svaret at denne tiltakspakka for bankane hadde verka etter føresetnadane. Eg er ikkje sikker på at det er heilt korrekt, for eg oppfatta det slik at statsråden tidlegare stadfesta at det er ei utfordring at denne pakka når ut dit ho skal, og at det fungerer på ein god måte, og at det blir flyt i systemet, slik at bedriftene som no treng kapital, får kapital. Kan statsråden gå litt nærmare inn på det?
Så eit spørsmål til: Innovasjon Norge er jo eit viktig verkemiddel. Har finansministeren vurdert å gje større lånekapital, større fullmakter, til Innovasjon Noreg sine regionalkontor, nettopp for å avhjelpa denne situasjonen?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:31:08]: Når det gjelder spørsmålet om Innovasjon Norge eller andre direkte offentlige tiltak overfor næringslivet, henviser jeg til den tiltakspakken som kommer den 26. januar med tanke på vurderingen av hvordan man bruker det statlige virkemiddelapparatet.
Når det gjelder beskrivelsen av bankene, tror jeg det er viktig at de som skal ta beslutningene i denne saken, er innforstått med at her kommer vi til å få ulike problemstillinger på ulike tidspunkter. Det som var problemstillingen i høst, var at likviditeten til bankene stoppet opp – de lånte ikke til hverandre, de lånte ikke til bedrifter. Bankpakken har så langt fått til en bedre flyt når det gjelder dette. Nå kommer nye utfordringer, særlig i forhold til dem som har finansiert seg direkte i det internasjonale kredittmarkedet, som har tørket helt inn. Det betyr kunder som norske banker stort sett ikke har hatt før, men som nå kan tenkes å ha behov for en god norsk bankforbindelse for å klare å refinansiere. Det er en ny problemstilling.
Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:32:19]: Jeg oppfatter det som svært positivt at finansministeren vil komme med ytterligere tiltak. I den sammenheng vil jeg ta opp et tema som er beslektet med det som er tatt opp, og det er det faktum at vi er avhengig av å ha et sted å bo.
Noen lager de boligene vi bor i. Noen setter de boligene i stand. Det er mitt inntrykk, gjennom det jeg har hørt, at noen banker nå har begynt å opptre normalt mot normale lånekunder med normal sikkerhet. Men vi har signaler også i offentligheten om at bankene ikke uten videre ser det som sitt ansvar å bidra til det vi kan kalle normal lånefinansiering, mellomfinansiering av bolig. Vi snakker altså ikke om spekulasjon eller risikoprosjekter, men om dem som rett og slett må oppleve at det skal fungere for at systemet fungerer. Mitt spørsmål til finansministeren er om hun vil se på denne situasjonen for bankene, slik at bankene tar sitt samfunnsansvar når det gjelder å sikre mellomfinansiering av bolig, og slik at også den delen av samfunnsmaskineriet vil virke i denne finanskrisen.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:33:20]: Jeg har spurt en rekke banker om nettopp det – direkte – fordi veldig mange vanlige låntakere har tatt opp nettopp den problemstillingen. Det svaret jeg generelt sett får, er at bankene stort sett ikke har stoppet å mellomfinansiere, men at de selvsagt stiller litt strengere krav til sikkerhet enn før. Jeg har veldig vanskelig for å pålegge bankene å være løsslupne i denne situasjonen, når en av grunnene til finanskrisen er at man har lånt ut for mange penger til folk som man helt sikkert visste ikke kunne komme til å klare å gjøre opp for seg. Så bankene må klare å gå denne balansegangen, særlig i forhold til de kundene de nå har, som sitter i den fella at de har to boliger og ikke klarer å få solgt den de hadde tenkt å selge.
Så her er det viktig at bankene hjelper de kundene som er i en slik situasjon, med å håndtere den, men bankene må også passe på at de ikke nå tar unødig risiko. For det er en del av forklaringen på den internasjonale krisen.
Presidenten: Torbjørn Hansen – til oppfølgingsspørsmål.
Torbjørn Hansen (H) [10:34:34]: Ved siden av bygg- og anleggsbransjen er kanskje skipsfartsnæringen den næringen som er hardest rammet av fallet i etterspørsel og et knusktørt kredittmarked. Konsekvensen av det er avbestillinger, kanselleringer, fravær av nye bestillinger i hele den maritime klyngen, som gjør at tusenvis av arbeidstakere i denne bransjen føler berettiget og stor usikkerhet knyttet til framtiden i 2009.
I forbindelse med overgangsordningen til ny rederiskatteordning lovte Regjeringen at 7 milliarder kr av skattekreditten på 21 milliarder kr skulle kunne føres som egenkapital i disse bedriftene. Forskriften ble likevel nesten som et prokuratorknep, utformet slik at disse 7 milliardene ikke kan føres som bokført egenkapital. Konsekvensen i et knusktørt kredittmarked er at disse bedriftene i større grad får problemer med innlåning, og det påvirker selvfølgelig aktiviteten i den maritime klyngen. Vil Regjeringen i lys av finanskrisen se nærmere på denne forskriften, slik som Høyre har foreslått?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:35:36]: Det er kanskje ingen andre næringer som er utsatt for så store svingninger som nettopp skipsfartsnæringen. Det er vel heller ingen andre næringer som har hatt så eventyrlige dager eller perioder – også i 2008 – men man avsluttet året med en nedgangssituasjon som også har vært veldig, veldig spesiell. Store svingninger er altså denne næringen mer vant til å ta enn de fleste andre.
Vi har vært opptatt av at spørsmålet rundt rederibeskatningene og skattekredittene dreier seg om at 7 milliarder kr skal kunne bokføres som egenkapital. Vi har bedt eksperter fra handelshøyskolen i Bergen om å se på utformingen av reglene for det, og det dreier seg om å sikre at pengene faktisk går til miljøinvesteringer. Det mener vi alt ligger til rette for. Så det er ikke aktuelt å gjøre noen endringer i forhold til den forskriften.
Presidenten: Da blir det hovedspørsmål – fra Hans Olav Syversen.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:36:56]: Dette ser ut til å bli finansministerens spørretime.
Vi er i disse dager vitne til en blodig, væpnet konflikt. Det skjer grove brudd på menneskerettighetene, og den humanitære situasjonen er prekær. Som så ofte før er det uskyldige sivile, både barn og voksne, som rammes, som også TV-bilder fra krigshandlingene kan dokumentere.
Som i andre konfliktområder er det også et klart innslag av økonomiske interesser, ofte i nærkontakt med de stridende parter. Det er mange som mener at enkeltselskaper her driver virksomhet på en måte som i hvert fall indirekte gjør dem medskyldige i brudd på menneskerettigheter. Siden Norge også er en stor finansiell aktør i det globale finansmarkedet og har etiske retningslinjer som sier at vi ikke skal investere slik at vi blir medskyldige i slike brudd, er dette et viktig spørsmål. Den konflikten jeg nå tenker på, er krigen som har pågått, og som pågår, i Den demokratiske republikken Kongo. Drap på sivile, massevoldtekter, tvangsrekruttering av barnesoldater og nærmere 300 000 fordrevne internflyktninger bare de siste månedene er grundig dokumentert. Fra naturens side er det et svært rikt utrustet område. Det er derfor flere store internasjonale selskaper som driver virksomhet her, og som nødvendigvis må ha et eller annet forhold til de stridende parter.
Fraværet av en effektiv, fungerende rettsstat i kombinasjon med mulighet for økonomisk utbytte gjør potensialet for medvirkning til brudd på menneskerettighetene ekstra alvorlig. Sett i lys av alvoret i situasjonen vil finansministeren ta et initiativ til at det blir foretatt en særlig gjennomgang av Norges investeringsportefølje og de selskaper som har virksomhet i dette konfliktområdet?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:38:59]: I ulike sammenhenger har jeg tatt initiativ og oppfordret Etikkrådet til å gå igjennom enkeltselskaper som jeg har fått tips om, for mange frivillige organisasjoner osv. tipser om bedrifter som de mener enten bryter menneskerettigheter eller skader miljøet alvorlig. I to sammenhenger har jeg bedt om at man går inn i landområder. Det ene var en runde vi hadde om militærdiktaturet i Burma. Det andre dreier seg nå om selskaper som driver aktivitet i Israel og i Palestina.
Det er riktig som representanten Syversen sier, at de etiske retningslinjene fungerer slik at det ikke dreier seg om hvilke land man driver aktivitet i, med unntak av Burma, men det dreier seg om hvorvidt selskapene medvirker til brudd på menneskerettighetene, uansett hvor det måtte være. Og vi har ekskludert selskaper på den bakgrunn. Derfor er mitt initiativ overfor Israel ikke knyttet til israelske selskaper, men til selskaper som driver virksomhet i de områdene det nå er snakk om, fordi det er en alvorlig krigssituasjon.
Når det gjelder spørsmålet om Kongo, og også andre områder som er rammet av krig, men som ikke har like stor oppmerksomhet akkurat nå – f.eks. Sri Lanka, som er et annet konfliktområde – har vi ikke like stor økonomisk virksomhet eller like store investeringer i disse områdene. Men jeg kan gjerne rette en henvendelse til Etikkrådet for å se om selskaper som har aktivitet i Kongo, er noe man også bør rette søkelyset mot.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:40:50]: Utgangspunktet her må jo være at det ikke er noen forskjell på Tor og Loke.
Konflikten i Kongo berører millioner av mennesker, og jeg tror grusomhetene knapt kan beskrives. Samtidig er dette et område med betydelige naturrikdommer, som innebærer at mange har store økonomiske interesser i området. Det er også en del av bakgrunnen for at det faktisk er en slik konflikt der.
Finansministeren har bedt Etikkrådet om en redegjørelse for rådets arbeid med saker knyttet til selskaper som har virksomhet i Israel og i de palestinske områdene. Det har vi fra Kristelig Folkepartis side intet imot. Jeg regner altså med – og oppfatter det positivt – at finansministeren vil ta et tilsvarende initiativ overfor de selskaper som har virksomhet i Kongo.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:41:53]: Det som er forskjellen på Israel, Kongo og Sri Lanka i denne sammenhengen, er at som investeringsland oppfattes Israel å være et utviklet aksjemarked. De er dermed med i den såkalte Footsie-indeksen, som er utgangspunktet for investeringene til Statens pensjonsfond. Verken Kongo, Sri Lanka eller andre områder som det nå er krig i, regnes for å være slike markeder. Derfor er det mye større sannsynlighet for at Pensjonsfondet har investert i selskaper som driver virksomhet i Israel, enn i Kongo eller Sri Lanka.
Men størrelsen på problemet trenger ikke være utgangspunktet her. De grove menneskerettighetsbruddene er utgangspunktet når vi vurderer selskapers eventuelle eksklusjon. Jeg kan godt ta en runde om andre krigsområder og Pensjonsfondets investeringer.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Christian Tybring-Gjedde.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:43:04]: På en pressekonferanse mandag hevdet finansministeren at Israel okkuperer Gaza, og at en slik okkupasjon er brudd på folkeretten. Hun sa videre at det vil være brudd på de etiske retningslinjene dersom Statens pensjonsfond har investert i bedrifter som bidrar til okkupasjonen. Finansministeren kommer her først med en påstand det ikke er dekning for, og så trekker hun sine konklusjoner basert på den.
Israel har de siste dagene blitt beskyldt for det meste. Men det er faktisk ingen som har påstått at Israel har gjenokkupert Gaza. Det er bred enighet om hvilke intensjoner Israel har for å føre en bakkekrig i Gaza, nemlig å ødelegge Hamas’ militære kapabiliteter og de utskytningsrampene som terrororganisasjonen benytter for å skyte sine raketter inn i Israel. Dette er en militær operasjon som Hamas har provosert frem. Selv SV – på en god dag – mener at Israel har rett til å forsvare seg.
Mener finansministeren at israelske bedrifter, som gjennom forsyninger og annet hjelper sitt eget lands militære operasjon for å få en slutt på rakettangrepene, bryter med de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond? Og hvor i retningslinjene står det skrevet at finansministeren har anledning til å foreta selvstendige utenrikspolitiske vurderinger når det gjelder hvilke selskaper Norge kan investere i?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:44:14]: Det er ikke noe kontroversielt internasjonalt standpunkt å påpeke at Israel ulovlig har okkupert palestinske områder i over 40 år. Det er påpekt av FN, tatt avstand fra av FN, av Sikkerhetsrådet og mange internasjonale organisasjoner gjennom alle disse 40 årene. Så hvis Fremskrittspartiet har lyst til å sette spørsmålstegn ved det, er det for så vidt litt spesielt i den internasjonale debatten.
Jeg oppfattet det slik at spørsmålet dreide seg om selskapers eventuelle medvirkning til brudd på menneskerettigheter eller til ulovlig okkupasjon. Jeg har bedt Etikkrådet tidligere om å gå igjennom enkeltselskaper. I den sammenhengen har vi kommet til at man ikke har kunnet påvise at de aktuelle selskapene som konkret er gjennomgått, har medvirket. Det dreier seg ikke om at eventuelt Israel bryter menneskerettighetene, men det dreier seg om hvorvidt selskapene medvirker. Og det er særlig begrepet «medvirkning» som er avgjørende i en slik sammenheng.
Presidenten: Svein Flåtten – til oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:45:24]: I forbindelse med den granskningen finansministeren har varslet om selskaper i de palestinske områder, sier hun til Dagsavisen følgende:
«Dette handler ikke om hva selskapet har gjort i fortid, men om det er en fare for at selskapene i framtida vil medvirke til brudd på menneskerettigheter.»
Etikkrådet har tidligere ved undersøkelse av selskaper – også israelske – konkludert med at det ikke er grunnlag for å trekke investeringer ut, fordi det er umulig å bevise hva noen vil gjøre i fremtiden. Og det har vært et prinsipp at oljefondet ikke skal brukes i norsk utenrikspolitikk. Er det da slik nå at statsråden tenker å endre Etikkrådets mandat, slik at de kan anbefale uttrekk f.eks. etter den til enhver tid sittende finansministers utenrikspolitiske preferanse?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:46:21]: Jeg må dessverre si at representanten Flåtten er ualminnelig dårlig opplyst om hva som er de etiske retningslinjene som Stortinget har vedtatt, og som gjelder i dag – i denne spørsmålsstillingen.
Spørsmålet om medvirkning og sannsynliggjøring i forhold til medvirkning er et kjernepunkt når det dreier seg om Etikkrådets vurderinger og anbefalinger i forhold til uttrekk. Det handler om at vi ikke bruker uttrekksmekanismen for å straffe selskaper for det man har gjort i fortid. Vi bruker spørsmålet om medvirkning fordi vi har laget en etisk standard for at våre sparepenger ikke skal medvirke til f.eks. brudd på menneskerettigheter, grov miljøskade osv. Det dreier seg om hvorvidt selskapene kan sannsynliggjøre at de f.eks. har sluttet med å bidra til brudd på menneskerettighetene.
Så dette er et helt sentralt punkt og har ingenting med at finansministeren går utover de retningslinjene som Stortinget har bestemt. Det er vurderinger som Etikkrådet gjør i hvert enkelt tilfelle.
Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:47:33]: Venstre imøteser den gjennomgang som finansministeren bebudet med hensyn til de problemstillingene som er tatt opp av de foregående talere.
Dagens retningslinjer utgjør, slik finansministeren redegjorde for, et opplegg som innebærer at vi ikke skal investere i bedrifter som har grov miljøskade som del av sin virksomhet.
Jeg tror det kan være naturlig i dagens situasjon også å rette søkelyset mot områder og bedrifter hvor en ønsker å medvirke for å bidra positivt, og som kan gi seg utslag i økt engasjement knyttet til miljø, fornybar energiproduksjon osv. Det vil være god butikk, det vil være god samfunnsetikk, og det vil bidra til en positiv utvikling.
Jeg ønsker å invitere statsråden til å reflektere litt rundt hvorvidt en kan bruke oljefondet nettopp for å se løsninger knyttet både til finanskrise og til klimakrise i sammenheng, så det ikke bare blir fokusert på det en ikke skal være med på, men at en også skal være en mer aktiv (presidenten avbryter) …
Statsråd Kristin Halvorsen [10:48:37]: Nå tar jo representanten Kvassheim opp en annen del av eierskapsutøvelsen i forhold til Pensjonsfondet. Det er Norges Bank som på vegne av storting og regjering har den aktive eierskapsutøvelsen. Det er to overskrifter her – den ene er å bekjempe barnearbeid, den andre er å fremme klima. Som eiere deltar vi sammen med andre med hensyn til å påvirke selskapet til f.eks. å være medspillere i forbindelse med en ny internasjonal klimaavtale og ikke lobbe mot, slik som mange gjorde i forbindelse med Kyoto-forhandlingene.
Så er det en problemstilling utover dette i forbindelse med revurderingen av de etiske retningslinjene, og det er spørsmålet om en del av fondet bør ha en mer miljøspesifikk investeringsstrategi. Det er blant de vurderingene vi nå holder på med, og som jeg vil komme tilbake til Stortinget med på vårparten.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:49:45]: Jeg har et spørsmål til finansministeren i forbindelse med kunnskaps- og kompetanseoppbygging som krisestrategi.
La meg starte med en egen erfaring. Under Bondevik I-regjeringen hadde vi en svært vanskelig og alvorlig situasjon ved Aker Verdal. I den situasjonen valgte Regjeringen å gå inn med kompetansemidler gitt til arbeidstakerne i bedriften for å sørge for at de var der for å unngå at man endte med permitteringer – eller enda verre: med ledighet. Man bygde kompetanse, man sørget for at det var en aktiv del av det å møte en krise. Jeg tar det for gitt at det er en type tenkning som Regjeringen har med seg.
Men mitt spørsmål går videre. Ser Regjeringen og finansministeren at det å bygge kompetanse på en bredere måte – innovasjon, en forskning som stimulerer næringsrettet utvikling og den grunnforskningen som ligger bak denne næringsrettede forskningen som er en forutsetning for å få til næringsrettet aktivitet – også kan være en viktig del av en motkonjunkturpolitikk? Jeg spør på den måten, for det er vel neppe noe som er så samfunnsøkonomisk lønnsomt i enhver henseende som det å forske, både med hensyn til det som er grunnlaget for det som senere blir praktisk, og med hensyn til det som så blir praktisk og helt klart er næringsrettet. Når jeg sier det på denne måten, er grunnen den at når vi er opptatt av å møte en krise, blir vi opptatt av svært praktiske tiltak – vi skal sette i stand bygninger, vi skal bygge kompetanse. Og jeg har lært at noe av det mest effektive vi kan gjøre for å gå på tvers av store trender internasjonalt, er å bygge kunnskap og å forske. Da er mitt – og Venstres – resonnement at også i en finanskrise vil det være god motkonjunkturpolitikk faktisk å gjøre det vi ellers burde gjort, nemlig å satse på det som bryter trender, det som går på tvers av trendene, det som går på tvers av krisene.
Så mitt spørsmål til finansministeren er: Er finansministeren enig i en slik betraktning, at en aktiv forskningspolitikk med en aktiv næringsrettet forskning, er et sentralt element i en motkonjunkturpolitikk?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:51:45]: Jeg synes det er spennende perspektiver som representanten Dørum nå trekker opp, fordi det er farlig i krisetider å fryse det som er og tro at det gjenoppstår på samme vis når krisen bare er over. Dette er en tid for omstilling. Det kommer til å være utfordrende for mange arbeidsplasser at det internasjonale markedet har skrumpet slik inn som det har gjort i forhold til det de har vært vant til, men det kommer kanskje til å være en helt annen form for etterspørsel som gjenoppstår om en stund, og vi må jo håpe at den blir mye grønnere og mer framtidsrettet, f.eks.
Hovedperspektivet i forhold til tiltakene er å bekjempe arbeidsløshet. I den forbindelse vil det f.eks. være mange etter- og videreutdanningsspørsmål. Men jeg er enig i at man må ha et bredere perspektiv, som Dørum sier, for hvis man skulle satse på forskning, er ikke det fordi det er så mange arbeidsløse forskere, men fordi man ønsker mer kunnskap om hva som kan komme, og som man skal omstille seg til.
Jeg er enig i det perspektivet som Dørum tar opp. Om det betyr nye prosjekter eller vridning av den type forskning vi allerede har, får vi komme tilbake til når vi legger fram tiltakspakken, for disse problemstillingene tar jeg med meg i det videre arbeidet.
Odd Einar Dørum (V) [10:53:12]: Finansministeren og Venstre deler den betraktning at det er viktig å tenke langsiktig, og å skjønne at det langsiktige også kan ha en effekt kortsiktig.
Finansministeren uttalte rett før helgen, jeg tror det var i Dagens Næringsliv, at Norge er bedre stilt enn de fleste land når det gjelder å møte krisen. Det er jeg helt enig i når det gjelder den finansielle styrken i landet, det har finansministeren vært inne på. Men jeg er ikke enig i det når det gjelder evnen og viljen til å prioritere og satse på innovasjon, næringsrettet forskning og den grunnforskningen som bærer den næringsrettede forskningen. Vi er ved inngangen til et år i den situasjonen at vi kan risikere å få svekket slik innsats fordi vi har fått klare meldinger om at universiteter og høyskoler mangler ca. 400 mill. kr for å drive på den måten de skal for å holde oppe aktiviteten, for å levere gode resultater og levere bidrag til forskningen.
Vil finansministeren sørge for at de kan drive uten å måtte slite med denne mangelen på penger, slik at aktiviteten holdes oppe?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:54:17]: Nå får jeg mange fristende invitasjoner her, kan man si, til å komme med ulike forslag til ulike kapitler og poster. Det må jeg avstå fra. Den selvstendigheten som de høyere utdanningsinstitusjonene har i forhold til mye annen offentlig virksomhet, gjør at de har mye større frihet f.eks. til å overføre overskudd fra et år til et annet, eller til å disponere egne inntekter. La meg også bare si at jeg nå ofte er ute for at mange kommer med ting de har ment, og mener uansett – denne gangen under overskriften krisetiltak eller tiltakspakke. Så vi må klare å rendyrke det som er hovedutfordringen for oss framover. Det er jeg enig med representanten Dørum i. Det handler både om å klare å ta vare på den verdien vi har i Norge når det gjelder omstilling – for vi er veldig fleksible, det er en viktig grunn til at vi har klart oss så godt – og så må vi klare å innrette tiltakene slik at vi får det til.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:55:32]: Denne regjeringen har ikke satset stort på UH-sektoren eller på forskningssektoren de siste tre årene, dessverre. Det gjør at utfordringene i universitets- og høyskolesektoren står i kø. Nå ser det ut til at den mangler 400 mill. kr for å opprettholde et forsvarlig driftsnivå. Dette har ikke Regjeringen tatt høyde for i budsjettet for 2009, og det til tross for at man allerede da var kjent med den økonomiske utviklingen som vi nå er inne i.
Når det er nedgangstider, viser det seg at andelen studenter i universitets- og høyskolesektoren øker radikalt. Det ble det som sagt ikke tatt hensyn til i budsjettfremlegget til denne regjeringen i høst. Spørsmålet blir da om statsråden i krisepakken som legges frem senere i år, vil sikre universitetene tilstrekkelig finansiering på en slik måte at det tas høyde for at det blir flere studenter i nedgangstider.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:56:28]: Jeg får nå mange invitasjoner om å komme inn på enkeltspørsmål og enkeltsaker, det kan jeg ikke gjøre. Problemstillingen som tas opp i denne replikken, er selvfølgelig helt relevant i en situasjon hvor mange kan ha behov for å omstille seg fra én type utdanning til en annen. Men det får vi komme tilbake til når tiltakspakken ligger der.
Jeg er absolutt helt uenig i beskrivelsen av innsatsen i forhold til universitetene og høyere utdanning. De pensjonskostnadene som denne sektoren har hatt, er på linje med det nivået man forutsa i 2002, da den fikk betydelig større handlingsfrihet enn det alle andre offentlige virksomheter har. Når det gjelder lønnskostnadene, er det en utfordring for en sektor som ikke forhandler på egne vegne, men som tar forhandlingsresultatene fra andre og skal finansiere dem. Det har finanskomiteen og utdanningskomiteen på Stortinget vært opptatt av i forbindelse med behandlingen av budsjettet, og det skal vi selvfølgelig …(Presidenten avbryter.)
Presidenten: Torbjørn Hansen – til oppfølgingsspørsmål.
Torbjørn Hansen (H) [10:57:42]: En viktig del av strategien under nedgangskonjunkturen i 2001–2003 var, som representanten Dørum sa, å styrke bedriftenes konkurranseevne i framtiden. Et tiltak som den gang var innlysende, og som jeg mener er innlysende også i dag, er SkatteFUNN-ordningen. SkatteFUNN-ordningen er nesten som et næringspolitisk kinderegg i den situasjonen vi har nå. Skattefradraget gir generelt en styrket økonomi i bedriften. Dette skattefradraget går på arbeidsplasser, det handler om at ingeniører forsker for framtiden istedenfor å gå arbeidsledige. For det tredje styrker SkatteFUNN-ordningen den framtidige konkurranseevnen til bedriftene. Det er også fullt mulig å forsterke SkatteFUNN-ordningen kraftig på midlertidig basis.
Ser finansministeren at forskning i bedriftene og SkatteFUNN-ordningen kan være et veldig godt grep, slik Høyre har foreslått i forbindelse med finanskrisen?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:58:39]: Jeg skal ikke utelukke at enkelte spørsmål rundt skatt blir en del av tiltakspakken som kommer. Men jeg verken kan eller vil kommentere enkeltsaker her.
Men jeg har lyst til å utfordre Stortinget og opposisjonen på et spørsmål til. Det er: Hvis man legger fram en tiltakspakke som skal være en motkonjunkturpakke fordi det går spesielt dårlig, bør den inneholde forslag som kan reverseres når konjunkturene tar seg opp igjen. Mange av de forslagene til skatteendringer som jeg får fra Høyre og andre, er ikke ment som midlertidige tiltak i forhold til arbeidsløshet. Det er gamle forslag som man mener uansett, og som de som foreslår dem, aldri vil mene skal reverseres igjen. Det er ikke sikkert dette gjelder for akkurat dette forslaget fra Høyres side, men jeg minnes jeg har hørt det før vi begynte å snakke om tiltakspakker.
Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:59:35]: Norge er bedre stilt enn andre land i disse krisetider fordi vi har finansiell styrke. Vi er rike på penger, men vi har også en større kapital, nemlig den humane kapitalen, som er og blir viktigere enn alle oljeinntekter til sammen. Det er viktig at vi satser på de kloke hodene for å være en kompetanse- og kunnskapsnasjon – ikke for å sysselsette forskere, men for å skape morgendagens arbeidsplasser. Jeg har forståelse for at finansministeren ikke kan si hva som kommer i tiltakspakken, vi får smøre oss med tålmodighet og se. Men i går sa statsråd Tora Aasland på Solamøtet at det aldri har vært så viktig å satse på forskning som akkurat nå. Hun sa i tillegg at dette ikke bare var hennes budskap til konferansen, men også til egen regjering.
Mitt enkle spørsmål til statsråden blir: Er finansministeren enig med den ansvarlige statsråd i at det er viktigere enn alt annet å satse på forskning nå?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:00:36]: Jeg er enig i at statsråd Tora Aasland er en intens forkjemper for en utrolig viktig sektor, nemlig forskning, universiteter og høyere utdanning. Denne sektoren har fått en meget både kompetent og ivrig talsperson, som nettopp framhever hvor viktig sektoren er, i gode og onde dager. Jeg tror ikke hun har sagt at det er viktigere enn noe annet, men jeg tror hun har sagt at det er ekstra viktig i tider med denne typen utfordringer å sørge for at vi har kunnskapen om hvor vi skal gå, som er med på å utvikle oss videre med den fleksibiliteten vi skal ha. Det er jeg helt enig med statsråd Aasland i.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:01:37]: Jeg ønsker å vekke justisministeren til dyst, og vil starte med å ønske ham et riktig godt nytt år.
2008, som har vært mye av temaet så langt, vil bli husket for mye. Det vil primært sannsynligvis bli husket for finanskrisen. Andre vil huske det for det norske fotballlandslagets manglende suksess – og motsatt håndballjentenes store suksess. For noen av oss tror jeg det også vil bli husket for det vi kan kalle politikrisen, som var et hett tema i 2008. For dem av oss som mener at politiet er et av de viktigste fundamentene i rettsstaten, har det vært spesielt ille å se på det som har vært situasjonen. Jeg vil gå så langt som å si at i noen tilfeller tror jeg befolkningen følte seg som gissel for en manglende satsing fra denne regjeringen, fordi man ikke sørget for at man hadde nødvendig politidekning. Jeg tror at det har vært stor forskjell i oppfatningen ute blant befolkningen om hvordan den politiske ledelsen i Justisdepartementet har beskrevet virkeligheten. Nå kan man selvfølgelig være uenig om det, men målet må likevel være at man tar tak i det og får gjort noe med det. Det har også vært en form for kamp mellom Politiets Fellesforbund og ledelsen i Justisdepartementet når det gjelder virkeligheten, hva slags tiltak man må iverksette.
Rett før jul hadde Politiets Fellesforbund en dugnad hvor de stilte opp frivillig, gikk på jobb og tok et samfunnsansvar for å vise at det går an hvis man finner gode og felles løsninger. Den kvelden var det mer synlig politi enn det har vært på lang tid i det ganske land. Man bidrar til å forhindre mer kriminalitet, man bidrar til å ta tak i kriminalitet umiddelbart, og man bidrar til å gjøre det vi forventer at norsk politi skal gjøre; være der når det trengs, og gjøre jobben når det trengs. I etterkant av det har jeg jo hørt statsråden mer enn én gang si at denne regjeringen satser mer enn noensinne.
Derfor blir mitt spørsmål ganske enkelt: Når kan vi forvente at Regjeringen vil kunne levere politidekning på det nivået vi så den kvelden da PF tok ansvar og stilte opp?
Statsråd Knut Storberget [11:03:42]: Aller først må jeg si at jeg kan trøste spørreren med at jeg er våken, og i hvert fall på dette området. Den beskrivelsen som ble gitt i fjoråret av politiet i Norge, er mildt sagt preget av svært mye svartmaling. Jeg oppfatter ikke at politiet i Norge er inne i noen krise, men det er åpenbart kritiske utfordringer for politiet – men en krise, nei.
I forgårs og i går hadde jeg gleden av å besøke Østfinnmark og Vestfinnmark politidistrikter, som rapporterer om følgende: Nedgang i store deler av kriminalitetsbildet, bl.a. vinningskriminalitet, med 20–25 pst., en oppklaringsprosent som ligger meget høyt, en saksbehandlingstid som ligger på 84 dager – altså innenfor det som Stortinget har satt som målsetting på flere områder – og, som det også er rapportert om, at de stillinger man ønsker å besette, i Øst-Finnmark er det 14 nye stillinger, har man fått søkere til. Det betyr ikke at vi på politiområdet også i 2009 ikke har betydelige utfordringer. Jeg mener at det budsjettet som er framlagt og vedtatt, og de tiltak som nå settes i verk i forhold til politiet, vil bidra betydelig til det.
Man skal også bruke over 100 mill. kr på en ny DNA-reform, som ble igangsatt i fjor. Det skal gå også til neste år. Vi er også inne i det året hvor man tar det grepet som må gjøres for å få bedre politidekning, nemlig at vi har et historisk høyt opptak på Politihøgskolen. Jeg mener at vi allerede nå ser effekten av at denne regjeringa i løpet av disse snart fire årene har tatt opp 600 flere politistudenter enn den forrige regjeringa gjorde, som faktisk bidrar til at man får flere politifolk ute i distriktene og i de store byene. Slik sett mener jeg at beskrivelsen av krisen er betydelig overdrevet, og at vi nå går inn i en tid hvor vi faktisk har mulighet til å bemanne opp i større grad enn man hadde tidligere.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:05:48]: Jeg takker statsråden for svaret.
Når det gjelder økt opptak på Politihøgskolen, er vel det noe som Stortinget gjennomgående har vært enig i og sluttet seg til. DNA-reformen er også et viktig tiltak i så måte, men det forutsetter faktisk at det finnes folk som kan gjøre jobben – hente inn bevis og faktisk få gjort det prosessmessig korrekt. Den hjelper ikke uten at vi har nødvendige folk til stede.
Så sier statsråden at det er en satsing på gang. Ja, i et distrikt jeg kjenner godt, mitt eget, hadde vi en episode rett før jul hvor man pågrep en fyr privat og holdt vedkommende nær sagt bak lås og slå i tre og en halv time før det var mulig å få tak i politi. Etter mitt skjønn er det klart at det er uholdbart og helt i grenseland når det gjelder lovlighet.
Salten politidistrikt og Helgeland politidistrikt melder om at man hadde avgang i fjor på 35 personer. Man har altså ikke mulighet til å fylle opp på samme nivå som avgangen er. Det betyr at avviket blir større og større, og det rapporteres om at de budsjettmessig også i år må holde stillinger vakante.
Da blir mitt spørsmål: Kan man forvente at de krisebeskrivelsene vi så i fjor, ikke vil komme til syne i år med Regjeringens satsing?
Statsråd Knut Storberget [11:06:53]: Politibudsjettene for i år øker. I løpet av den tida jeg har hatt glede av å være justisminister, har man økt politibudsjettene med nærmere 2 milliarder kr nominelt, reelt sett 800 mill. kr. Noe av denne veksten får vi også til neste år, en reell vekst på over 200 mill. kr til norsk politi og påtalemyndighet. Jeg har vanskeligheter med å se at det kan beskrives som at man går i motsatt retning. Svaret på alt det som representanten Ellingsen så prisverdig er opptatt av, ikke bare når det gjelder DNA for å etterforske flere saker og få økt oppklaringsprosent, men også når det gjelder avgang, enten det er seniorer eller politistudenter som ikke ønsker å gå videre, er i veldig stor grad at vi er nødt til å øke opptakene og utdanne flere politifolk. Da må jeg si at det i hvert fall er bra at vi i denne perioden får et så stort løft for å utdanne flere politifolk, i motsetning til hva vi opplevde under den forrige regjeringa.
Presidenten: For å få tid til det siste hovedspørsmålet blir det en begrensning til to oppfølgingsspørsmål på dette hovedspørsmål og det neste.
Elisabeth Aspaker – til oppfølgingsspørsmål.
Elisabeth Aspaker (H) [11:08:16]: Jeg vil også ønske statsråden godt nytt år.
Det er altså slik at vi tydeligvis hører og registrerer forskjellige ting når vi er ute, og det bekymrer meg at vi, etter de mange debattene vi hadde i 2008, fortsatt ikke kan være enige om hvordan situasjonen er ute i politiet. Det er altså en rekke oppgaver som de ikke rekker over, og det som er en gjenganger, er at det dessverre er det forebyggende arbeidet som blir liggende. Vi hører at man på narkotikasiden har store utfordringer i Norge.
Jeg vil tilbake til de konkrete forslagene som kom fra Politiets Fellesforbund før jul, og som jeg oppfattet statsråden møtte med en del formelle innvendinger som er ganske vanskelige å forstå. Dette gjelder forslag om å forhandle fram nye arbeidstidsavtaler – tiltak som kan gi umiddelbar effekt. Jeg spør nå: Vil justisministeren ta initiativ til slike forhandlinger, som fra 2009 vil kunne gi oss større politikraft og bedre politidekning i Norge?
Statsråd Knut Storberget [11:09:20]: Når det gjelder spørsmålet om lønns- og arbeidsvilkår for norsk politi, er det et klart system for det, både når det gjelder arbeidstidsbestemmelsene og den rene lønnsdannelsen. Politiets Fellesforbund gikk jo like etter at man var ferdig med lønnsoppgjøret i fjor, hvor man gav uttrykk for tilfredshet med lønnsoppgjøret, ut og sa at man ønsker risikotillegg, f.eks.
Jeg har jo med interesse lagt merke til at også Høyre, like oppunder jul, reverserte noen av sine standpunkter på dette området og sa at det ikke er hensiktsmessig å begynne å forhandle lønn utenfor tur. Det er mitt standpunkt. Det er egne prosesser rundt det å danne lønn, og det er også et annet departement som skal håndtere det. Slik vil det fortsatt bli.
Når det gjelder de samtalene som har vært mellom Justisdepartementet og Politiets Fellesforbund og andre organisasjoner, så vil de fortsette. Vi skal også ha et møte nå på fredag, bl.a. for å diskutere den driftsmessige gjennomgangen av norsk politi og for å se hvordan vi kan få mer ut av de ressursene som brukes, og også se på hvordan vi kan bøte på noen av ulempene.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:10:34]: Det er vel slik at situasjonsbeskrivelsen og virkelighetsoppfatningen når det gjelder Politi-Norge, er litt ulik, for å si det forsiktig, ut fra hvilket ståsted man har.
Jeg vil allikevel benytte anledningen til å stille et spørsmål til justisministeren, all den tid man nå står foran en tiltakspakke. Det er vel liten tvil om at politiet har et betydelig behov for investeringer innenfor sine rekker, investeringer som også kan bidra til at man får mer ressurser der det trengs, nemlig for å motvirke og kjempe mot den økende kriminaliteten som er på viktige områder. Så mitt spørsmål er: Har justisministeren gjort akkurat det samme som statsråd Aasland, nemlig gitt finansministeren gode innspill med tanke på hvilke investeringsprosjekter man kan prioritere på denne sektoren når en tiltakspakke skal presenteres?
Statsråd Knut Storberget [11:11:35]: Svaret på spørsmålet er ja. Innspill er gitt.
Statsråd Kristin Halvorsen (fra salen): Det bekreftes.
Presidenten: Da går Stortinget til neste hovedspørsmål – Elisabeth Aspaker. Det er det siste hovedspørsmålet.
Finansministeren har altså bekreftet at hun har fått en henvendelse fra Justisdepartementet.
Elisabeth Aspaker (H) [11:11:55]: Spørsmålet mitt går til justisministeren.
Representanten Jan Arild Ellingsen har beskrevet en situasjon i politiet hvor vi har manglende dekning, og hvor vi ikke har den personellmessige kapasitet som vi skulle ha ønsket oss. Det er en rekke oppgaver i politiet som man i dag må ta lett på – ta for lett på, etter Høyres mening – og da blir spørsmålet: Hvordan kan vi på andre måter bedre effektiviteten i politiet? Hvordan kan vi på andre måter frigjøre politikraft til andre og prioriterte oppgaver?
Hvis man går til bemanningsrapporten, Politiet mot 2020, tas flere ting opp der. Man skal bl.a. utdanne flere, men man er også opptatt av IKT-systemene i politiet. Vi må vel bare innrømme, hvis vi sammenligner politietaten med andre statlige etater, at politietaten ligger etter. Vi må på mange måter kunne karakterisere mange av løsningene som gårsdagens løsninger. Man er ikke engang internt godt nok på nett, og man er slett ikke i stand til å kommunisere med publikum slik som man burde. I en presset personellsituasjon er det jo viktig å kunne ta ut effektiviseringsgevinster, bl.a. gjennom moderne teknologi.
I Danmark har publikum gjennom flere år – mange år antakelig – kunnet anmelde via Internett. Høyre tok opp dette i et Dokument nr. 8-forslag, som ble diskutert i Stortinget den 9. oktober 2007. Statsråden redegjorde da for at man jobbet med saken, og at det skal legges til rette for elektroniske anmeldelser også i Norge.
I romjulen i år hadde Aftenpostens nettutgave en sak som jeg tror ble en skikkelig overraskelse for oss alle, for der stod det nemlig at man denne våren tar i bruk nye nettløsninger i politiet, men uten at man er i stand til å få denne toveis kommunikasjonen med publikum. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hva er egentlig status for IKT-satsingen i politiet? Og hvordan vil justisministeren forklare at man kommer opp med nye dataløsninger i politiet som ikke gjør en i stand til å håndtere kommunikasjon med publikum via Internett?
Statsråd Knut Storberget [11:14:02]: Aller først har jeg lyst til å si: Når det gjelder den beskrivelsen av situasjonen i politiet som representanten Aspaker har gitt mange ganger, mener jeg at det er viktig med tanke på folks følelse av trygghet at man får et så korrekt bilde av situasjonen ute som mulig. Jeg må nok si at jeg syns norsk presse i de siste ukene og månedene har gjort en god jobb med å beskrive situasjonen ute i Politi-Norge, frikoble den litt fra den kampanjen som faktisk er drevet av Politiets Fellesforbund når det gjelder lønnsspørsmålet. Det er jo rart at når man roer ned kampanjen, går man over i en fase hvor man også ser at man mange steder faktisk har politiressurser som bidrar til en betydelig nedgang i kriminaliteten. Det er viktig å få fram det aspektet også. Det betyr ikke at vi ikke har utfordringer. En av disse utfordringene er politiets IKT-situasjon – helt åpenbart. Det er derfor det har vært viktig for Regjeringa å peke ut områder hvor det er viktig å satse, og at det er behov for investeringer i IKT, er helt åpenbart. Det kan vi også spare på. Vi kunne få flere politifolk ut i gatene hvis vi hadde hatt et rasjonelt IKT-system. Så der har vi utfordringer i framtida.
Når det gjelder spørsmålet om elektronisk anmeldelse, er vårt standpunkt det samme som det var i fjor. Vi ønsker å få det på plass så raskt som mulig. Etter de oppslagene som var like før jul, og som representanten spør om, har vi tatt opp dette med Politidirektoratet på nytt. Jeg forutsetter at dette kommer på plass så raskt man bare kan.
Elisabeth Aspaker (H) [11:15:41]: Jeg hører jo hva statsråden sier. Men jeg synes det er bekymringsfullt, hvis det er slik at man er kommet så langt i arbeidet med lansering av nye nettsider i politiet at de skal lanseres denne våren, at statsråden og departementet oppunder jul – noen få måneder før lanseringen – blir klar over at så viktige funksjoner som denne toveis publikumskontakten ikke er ivaretatt i den fasen som man nå skal i gang med.
Så spørsmålet mitt til statsråden er: Er det virkelig slik at justisministeren ikke er mer «hands on» i forhold til de IKT-systemene som er under utvikling i politiet? Når kan Stortinget eventuelt få en redegjørelse om når man tenker seg å ha på plass de systemene som politiet trenger for å kunne bli mer effektivt, også med en beskrivelse av hvor mye politikraft dette kan frigjøre når man får systemene opp å stå?
Statsråd Knut Storberget [11:16:34]: Dette følger vi opp daglig og helt uavhengig av hva pressen skriver, så for oss er det viktig det som Politidirektoratet gir uttrykk for. Jeg oppfatter det også slik at man nå er innforstått med dette og mener at man skal klare å få det på plass. Når det gjelder politiets virksomhet, opplever vi mange ganger at det er forskjell på beskrivelsene i media og det som skjer faktisk. Jeg er optimist med tanke på at man skal klare å få på plass dette viktige tiltaket, slik at folk får mulighet til å respondere overfor politiet.
Jeg ber representanten bl.a. legge merke til at man i løpet av høsten i fjor fikk iverksatt tiltak for at bl.a. barn og unge, med en såkalt rød knapp på Internett, fikk mulighet til raskt å kunne rapportere inn til politiet. Her er det mange tiltak som bidrar til at folk har mulighet til å komme lettere i kontakt med politiet enn det de hadde tidligere.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Jan Arild Ellingsen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:17:44]: Det er betryggende å høre at statsråden er våken, og det er også betryggende å høre at statsråden har en god dialog med finansministeren.
Jeg går ut fra at i en tid hvor det hevdes at det er vanskelig å få tak i folk, må man kunne se på alternative tiltak for å frigjøre og effektivisere norsk politi. En av de tingene som jeg vet statsråden var med på i forrige periode – som jeg tror ikke har kommet på plass ennå – er investering i pansrede kjøretøy i hvert enkelt politidistrikt. Jeg mener det ble vedtatt som en oppfølging av NOKAS-saken, og jeg mener sågar at Stortinget har sagt at hvert enkelt distrikt skal ha minst ett pansret kjøretøy. Kan statsråden si noe om hvor vi står i forhold til det vedtaket?
Det andre som jeg vet statsråden er kjent med at andre land har, men som vi ikke har, er en såkalt håndholdt PC om bord i politiets kjøretøy. Jeg vet at statsråden har besøkt andre land som økonomisk nok ikke er i samme liga som oss, men som har den type utstyr. Jeg vet også at man har beregnet kostnadene for det. Her i landet er vi ikke kommet dit. Når ser statsråden for seg at vi kan ha på plass et system for at uniformerte kjøretøy har en PC om bord?
Statsråd Knut Storberget [11:18:48]: Det er vanskelig å angi konkret tid når det gjelder så spesifikke datateknologiske løsninger. Men jeg er helt enig med representanten Ellingsen i at her har vi mye å hente.
Som tidligere referert, besøkte jeg Vestfinnmark politidistrikt i går. Der ble det opplyst at samtlige ansatte – også de nye studentene som kom dit – ikke bare fikk helt nytt topp verneutstyr, men de ble også «lokket» med at her var det et distrikt som hadde gode biler. De fikk også en MP3-spiller med seg ut – ikke for å høre på musikk, men for å kunne foreta avhør med én gang eller bruke den som notisbok. Det er et veldig godt eksempel på teknologi som bidrar til at man sparer ressurser.
Jeg mener også at det er mye å spare ved å få inn flere sivile som kan ta seg av bl.a. transport og arrestforvaring. Der har vi mye ugjort. Det vil kunne bidra til at vi får flere politifolk til å drive med etterforskning og ordenstjeneste, noe vi faktisk ønsker at de skal gjøre.
Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [11:19:58]: Venstre deler statsrådens oppfatning av at man ikke deler ut lønn i tariffperioden. Men at man fører en dialog, som man gjør nå, oppfatter Venstre som svært positivt.
Jeg er like glad som statsråden over at effekten f.eks. av høye opptak på slutten av forrige regjeringsperiode gir gledelige utslag nå, og at det er bred enighet om å styrke dette. Jeg skal være opptatt av å diskutere hvordan vi kan få mer trygghet – ikke fordi politiet gjør en dårlig jobb, men fordi folk ønsker trygghet.
De to andre har vært inne på andre temaer, så jeg går rett på sak, til et tema som jeg har opplevd særlig som hovedstadspolitiker. Jeg har vært med politiet på jobb i 15 år, og det er min opplevelse at de politifolkene som er ute på gaten – som er avgjørende for kontakten med folk flest – raser gjennom denne tjenesten ganske fort, enten ved å rykke inn på et kontor eller flytte til andre steder. Derfor har jeg i lang tid vært opptatt av å fremme spørsmål og synspunkter om å få til anstendige, lønnsmessige karriereveier og kompetansebygging for disse politiets fotsoldater. Vil statsråden ta dette med som en del av sin satsing på politiet framover?
Statsråd Knut Storberget [11:21:01]: Det vil jeg gjøre.
Når man nå setter i gang den driftsmessige gjennomgangen som er varslet av norsk politi, i samband med den dialogen vi har hatt med organisasjonene, er det flere elementer der. Ett element er karriereløp for dem som er ute, noe jeg vet representanten Dørum har vært opptatt av i mange posisjoner. Jeg tror det er helt avgjørende at vi får til det, og jeg tror at en slik gjennomgang og eventuelle tiltak som vil bidra til at folk blir stående lenger i en type arbeid med å utvikle kompetanse, og man ser at det gir status, vil kunne smitte over på det arbeidet vi nå gjør for å få folk til å stå lenger i jobb med hensyn til alder. For oss er det helt avgjørende.
Samtidig tror jeg at vi trenger den type vurdering, også når det gjelder etterforskning av de sakene som vi syns har vært vanskelige, nemlig vold i nære relasjoner, den type kriminalitet som har blitt gitt lav status. Hvordan vi kan gi dette et løft karrieremessig, og for så vidt også lønnsmessig, vil vi også ha med.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen avsluttet.
Dagens kart er ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens § 37 a før møtet heves? – Møtet er hevet.