Ivar Kristiansen (H) [12:08:56]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljø- og utviklingsministeren:
«Celsa Armeringsstål har nylig investert betydelige beløp i ny miljøteknologi, som gir store miljøgevinster. Ny teknologi gir samtidig en viss kapasitetsøkning som kan medføre økte CO2-utslipp.
Vil de samlede utslipp av klimagasser påvirkes ved at kvotereserven for høyeffektive varmekraftverk utvides slik at nye installasjoner i prosessindustrien også kan få tilgang på gratiskvoter i inneværende kvoteperiode, forutsatt at økningen dekkes inn gjennom redusert salg fra statens side?»
Statsråd Erik Solheim [12:09:43]: Jeg takker for spørsmålet, som er veldig viktig for folk i Helgeland.
Samfunnet står overfor store klimautfordringer. Regjeringens utgangspunkt for innføring av et kvotesystem for utslipp av klimagasser har vært et ønske om å dreie samfunnet i en mer miljøvennlig retning. Et ledd i dette arbeidet er å gjøre det mindre lønnsomt å forurense. Forurenser betaler-prinsippet tilsier at kostnadene med å gjennomføre den nødvendige miljøpolitiske omstillingen i Norge bør dekkes av de forurensende virksomhetene.
Dette er bakgrunnen for at Regjeringen ikke har ønsket å tildele gratiskvoter fra en generell kvotereserve. Slike gratiskvoter vil bidra til å stimulere investeringer i virksomheter med betydelige klimagassutslipp. I tillegg er det slik at det koster samfunnet noe å tildele gratiskvoter. Jo flere gratiskvoter staten gir til forurensende virksomheter, desto større byrder må bæres av folk flest eller av næringsvirksomhet som ikke forurenser.
Når det er sagt, er det riktig at størrelsen på en kvotereserve i utgangspunktet ikke har noe å si for det samlede utslippsnivået innenfor EUs kvotesystem. Forutsetningen er at den totale mengde kvoter som tildeles, ikke blir endret. Dersom økt vederlagsfri tildeling motsvares av redusert salg av kvoter, vil de samlede utslippene innenfor EUs kvotesystem ikke påvirkes.
Jeg viser for øvrig til at Regjeringens forslag til endringer i klimakvoteloven nå er til behandling i energi- og miljøkomiteen. Jeg har i den forbindelse fått en rekke spørsmål fra komiteen bl.a. vedrørende Celsa og etablering av en generell kvotereserve. Jeg vil selvsagt besvare disse og komme tilbake til alle sider ved dette i den forbindelse.
Ivar Kristiansen (H) [12:11:24]: Jeg takker statsråden for svaret, som egentlig var veldig klart.
Statsråden bekreftet at redusert salg av statlig kvote vil bety at man ikke får et totalt sett økt utslipp dersom man, som alle andre land i Europa, har en reservekvote. Det betyr at statsråden på mange måter indirekte gir en åpning for at man også i Norge kan få på plass en kvotereserve som gjør det motsatte av det statsråden er inne på, nemlig premierer et par av de selskapene i Norge som blir berørt, hvis nedleggelse vil bety økte klimautslipp – selskap som har investert svært mye penger i miljøteknologi. Det er samtidig et oppfølgingsspørsmål til statsråden – om han åpner for å få på plass en norsk kvotereserve, på samme måte som alle andre land i Europa.
Statsråd Erik Solheim [12:12:28]: Celsa-saken er jo en veldig spesiell sak, fordi Celsa har gjennomført en investering på 300 mill. kr – tror jeg det er – i miljøtiltak, som vi alle er glade for, og som er en stor positiv begivenhet, bl.a. for å redusere utslipp av kvikksølv. Sånn sett er det en spesiell sak. Men det det er vanskelig for Norge å gjøre, er så å si å spesialsy eller skreddersy en ordning for å løse Celsa-saken i et generelt kvotesystem. Det er det all grunn til å tro at ESA ikke vil akseptere, jf. også den dialogen vi har hatt med ESA nå over lang tid, og som også er en av grunnene til at det har tatt tid å få på plass hele kvotereserven. Så vi må se på om det finnes andre muligheter for å gi noen form for støtte eller assistanse til Celsa. Men vi kommer ikke bort fra at forurenser betaler-prinsippet tilsier at de som forurenser, bør betale, og derfor bør kvotene selges, og at i det øyeblikket man gir ut kvoter gratis, så er ikke det gratis, slik en del har lett for å tro. Det er i realiteten bare å overføre regningen fra forurensende virksomhet over på enten ikke forurensende næringsvirksomhet eller på den alminnelige mann og kvinne.
Ivar Kristiansen (H) [12:13:48]: Jeg takker igjen for svaret, som jeg syns er positivt for muligheten for å åpne for en kvotereserve som ikke skal føre til økte CO2-utslipp totalt.
Jeg er også helt enig med statsråden i at prinsippet om forurenser betaler skal gjelde, men det må være samme spilleregler innenfor et felles konkurransemarked. Jeg oppfatter også svaret slik at statsråden tar inn over seg at her må vi finne løsninger nettopp for Celsa. Naturlig nok er det ikke noen som etterspør spesialløsning for ett enkelt selskap.
Jeg går ut fra at statsråden er helt enig i at hvis vi ikke får på plass en løsning nettopp spesielt for Celsa Armeringsstål, kan man nesten forutsi at det vil gå en ny anke inn til ESA, en anke som det nesten er like forutsigbart at staten kommer til å tape og selskapet kan vinne. Ser statsråden de ulemper dette kan føre til for norsk klimapolitikk og for hele den norske industrien totalt sett?
Statsråd Erik Solheim [12:14:55]: Jeg vil overhodet ikke forskuttere hva som vil skje videre i denne saken, verken hva Regjeringen vil gjøre eller – og langt mindre – hva som vil komme av anker rundt en eventuell behandling i EU-systemet.
Jeg vil bare henvise til at det foreligger en rekke spørsmål på dette området som vil bli besvart, og det vil bli god anledning til dialog med miljø- og energikomiteen på dette området i den nærmeste framtid.