Referat

• 1.(121)

  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Christian Tybring-Gjedde og Gjermund Hagesæter om at staten tilbyr skattelette som bidrag til et moderat lønnsoppgjør (Dokument nr. 8:40 (2008–2009))

  Enst.: Sendes finanskomiteen.

• 2.(122)

  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun, Jan-Henrik Fredriksen, Kari Kjønaas Kjos og Ib Thomsen om etablering av hospice (Dokument nr. 8:37 (2008–2009))

  Enst.: Sendes helse- og omsorgskomiteen.

• 3.(123)

  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne, Thore A. Nistad og Karin S. Woldseth om endring av norske myndigheters håndtering av saker om barnebortføring (Dokument nr. 8:38 (2008–2009))

  Enst.: Sendes justiskomiteen.

• 4.(124)

  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen og Per-Willy Amundsen om å forby hijab og andre religiøse eller politiske symboler som del av politiuniformen (Dokument nr. 8:39 (2008–2009))

Presidenten: Til referatets siste punkt, (124): Presidenten vil for ordens skyld her gjøre oppmerksom på at Presidentskapets forslag om at representantforslaget legges ut til gjennomsyn for Stortingets medlemmer i minst én dag og deretter føres opp på kartet til behandling, ble vedtatt med tre mot to stemmer, og det var med visepresidentens dobbeltstemme.

Mindretallet innstilte på å sende forslaget til komitébehandling.

Presidenten gir da ordet til Inge Ryan.

Inge Ryan (SV) [14:30:14]: Jeg er litt forundret over at flertallet i Presidentskapet har sånn hast med dette representantforslaget fra Ellingsen og Amundsen. Vi kan ikke se – fra regjeringspartienes side i hvert fall – at det har sånn hast at det må behandles så hurtig som flertallet i Presidentskapet har lagt opp til.

Derfor vil jeg på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremme følgende forslag:

«Saken foreslås sendt til komitébehandling.»

Carl I. Hagen (FrP) [14:31:06]: For ordens skyld: Det ligger jo an til alternativ votering. Da må det vel presiseres hvilken komité det gjelder – jeg kan ikke erindre at det noen gang har skjedd at man sender en sak til komitébehandling uten å navngi komiteen, så det bør kanskje komme frem senere.

Da dette forslaget ble fremsatt i går, bad forslagsstilleren Jan Arild Ellingsen om å få det behandlet ved at det legges ut til Stortingets medlemmer i minst én dag og deretter føres opp på kartet til behandling. Flertallet i Presidentskapet – Inge Lønning og meg selv – har valgt å ta det til følge og få en raskest mulig behandling.

Før jeg går videre, la meg også si at det er en liten inkurie i referatsaken. Der står det forslag «om å forby hijab og andre religiøse eller politiske symboler som del av politiuniformen». Forslagets ordlyd – slik at representantene er klar over hva Stortinget er invitert til å ta stilling til enten i neste uke eller etter komitébehandling – er følgende:

«Stortinget ber Regjeringen opprettholde dagens uniformsreglement og ikke tillate bruk av hijab og andre religiøse eller politiske symboler som del av politiuniformen.»

Altså: «ikke tillate bruk» er noe annet enn å innføre et forbud, som det ligger an til i ordlyden i det referatet som ligger på representantenes plasser.

Når vi er kommet til at vi vil etterkomme anmodningen fra forslagsstillerne, er det først og fremst fordi det har vært en løpende debatt i Stortinget.

Stortingspresident Thorbjørn Jagland – han er på utenlandsreise, og Arbeiderpartiets medlem i Presidentskapet er sykmeldt, derfor er det bare fire stemmer pluss dobbeltstemmen – har flere ganger uttrykt ønske om at aktuelle politiske debatter i større grad også bør føres i stortingssalen, ikke bare i alle andre fora i vårt land. Hvis man først åpner for å endre politiets uniformsreglement og tillate bruk av politiske og religiøse symboler – for det er det det prinsipielt dreier seg om, som Ola Borten Moe utmerket har påpekt – må det også åpnes for at man kan ha politiske buttons og andre politiske symboler på uniformene. Den debatten har allerede vært i Redaksjon EN i NRK, den har vært i Tabloid i TV 2, og det flommer over i avisene av leserinnlegg og delvis lederartikler – dobbeltside i VG i dag.

Det eneste stedet hvor regjeringspartiene ikke ønsker at det skal være debatt, er i stortingssalen – først etter veldig mange uker. Det synes vi er uklokt. Derfor mener vi at forslaget bør legges ut i minst én dag og føres opp på et kart til behandling i løpet av neste uke.

Det er også slik at dette forslaget er et prinsippforslag som veldig mange stortingsrepresentanter allerede har tatt stilling til, og de har offentlig gitt uttrykk for hva de mener om det. Jeg har spurt ganske mange: Er det noen som vil endre sin oppfatning hvis det i noen høringer, som visstnok Regjeringen skal sette i verk i ettertid, kommer frem andre synspunkter? Da sier alle de jeg har snakket med, at nei, de har bestemt seg. Å sende ut noe på formell høring, utelukkende som en formalitet, synes i hvert fall ikke jeg er klokt. Jeg tillater meg å sitere – det byr meg litt imot – fra dagens Verdens Gang:

«Samtidig sier flere kilder i de rødgrønne partiene at den videre prosessen rundt en egen politihijab, kun er en formalitet som kommer til å ende med å bli forkastet.»

Hvis dette skulle være riktig, er jo høringen egentlig en falsk høring. Man sender forslaget rundt, samtidig som man kanskje gir et signal om at hva andre måtte mene, spiller ingen rolle, for vi har bestemt oss. Det synes jeg heller ikke er særlig klokt.

I tillegg vil det i en viktig sak skape usikkerhet for enkelte personer som er veldig opptatt av om de skal søke Politihøgskolen eller ikke, som vi er kjent med. Det å få en avklaring av det prinsipielle så raskt som mulig vil også være fornuftig av hensyn til dem.

Til slutt kan jeg ikke dy meg for å si at noen av oss har vel i realiteten også prøvd å komme regjeringspartiene til litt hjelp ved å få denne saken ut av verden så fort som mulig. Men hvis regjeringspartiene ønsker å ha saken gnagende i mange uker til og liggende til komitébehandling, er det også enkelte som egentlig ikke har noe imot det.

Jeg vet ikke om presidenten tok opp flertallsforslaget, men hvis ikke det ble gjort, tar jeg opp flertallsforslaget om å legge det ut én dag og deretter få det til behandling i neste uke.

Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har vist til forslaget fra Presidentskapet.

Erna Solberg (H) [14:36:36]: Jeg vil få lov til å grunngi Høyres stemmegivning.

Vi støtter flertallet i Presidentskapet. Vårt utgangspunkt er at Stortinget bør kunne ta enkle prinsippsaker raskere opp til debatt i stedet for å sende alt til behandling i komiteene. Vi har fremmet forslag om ulike måter å jobbe med dette på. Blant annet har Stortinget nå til behandling mindretallsrettigheter og annet, på bakgrunn av at vi føler at Stortinget i stor grad ikke oppleves å være den mest sentrale debattinstansen i det norske samfunn. Under en flertallsregjering har den situasjonen blitt forverret.

Vi mener at innholdet i dette forslaget er såpass enkelt, såpass prinsipielt og såpass konkret at det ikke er behov for å ha langvarige, større høringer i komiteen. Dette har ingen budsjettvirkninger. Dette er vel neppe et forslag som ikke alle partiene i løpet av ca. 24 timer kunne si ja eller nei til. Da kan det kanskje være en god prøvestein at vi faktisk voterer over det, uten at vi får et saksframlegg og en saksbehandling i komité. Jeg har lyst til å understreke at vi ikke er for at Stortinget skal bli en resolusjonsmaskin for ulike forslag, men av og til kan det være at Stortinget også skal ta mot til seg og være aktuelle i det vi behandler, og ikke være akterutseilt: at sakene er avgjort når denne salen begynner debatten.

Olav Gunnar Ballo (SV) [14:38:31]: Carl I. Hagen har gitt uttrykk for hva flertallet, bestående av ham selv og Inge Lønning, mener i Presidentskapet – avgjort med Carl I. Hagens dobbeltstemme. Jeg vil bare tydeliggjøre hva mindretallet, som består av undertegnede og Ola T. Lånke, har gitt uttrykk for.

Den ordinære måten man behandler representantforslag på, og som er den absolutte hovedregel – det er veldig få unntak – er at det sendes til den aktuelle fagkomité og behandles der. Den aktuelle fagkomité i dette tilfellet er justiskomiteen. Hvis man skulle brukt Carl I. Hagens resonnement, at man skal fatte et vedtak direkte i salen fordi det er en offentlig debatt omkring et spørsmål, vil jo det være helt lammende for den offentlige debatten. Jeg kan ikke skjønne logikken i det i det hele tatt.

I tillegg er det slik at Politiets Fellesforbund, som er imot dette forbudet – helt uavhengig av hva man måtte mene om det – har bedt om at det blir en høring. Konsekvensen av det Carl I. Hagen her foreslår, er at man fratar organisasjonene muligheten til å komme med innspill i forbindelse med høring. Man bryter altså inn i forhold til det de som selv har uttrykt skepsis, har sagt at de ønsker. Derfor er det for mindretallet helt logisk at man følger helt ordinær prosedyre her. Dette går til justiskomiteen til behandling, man får opp den debatten som Carl I. Hagen etterlyser, på helt ordinært vis, og man får også Regjeringens syn i behandlingen i komiteen. Det er ingen grunn til at det skal gjøres annerledes her.

Dagfinn Høybråten (KrF) [14:40:09]: Det er etter Kristelig Folkepartis syn gode grunner til å stille seg kritisk både til Regjeringens forslag og til Regjeringens behandlingsmåte. Men forslaget om hastebehandling her i Stortinget savner etter vårt syn saklig grunnlag. Det er ikke saklig grunnlag at en sak har vært debattert på Tabloid eller i Redaksjon EN. Vi synes i motsetning til representanten Hagen at det ikke er noen grunn til å komme Regjeringen til unnsetning i denne saken.

La meg også si at vi støtter mindretallets syn i Presidentskapet. Den eneste grunnen til at man eventuelt skulle hastebehandle denne saken, var at Regjeringen åpenbart har forhastet seg.

Lars Sponheim (V) [14:41:12]: La meg først få gi uttrykk for at jeg er tilhenger av at vi i Stortinget, oftere enn det som skjer i dag, er i stand til å ta raske debatter når saken er tjent med det og debatten er tjent med det. Det vil gjøre Stortinget mer dagsaktuell. Det er slik at det av og til kan være et ønske om å ha en hasteknapp. Da jeg lette etter landskampen på tv-en min i går, skulle jeg gjerne hatt en hasteknapp, men den var ikke der. Av og til er det behov for å bruke tid på saksbehandling. Venstres syn er at denne saken bør få gå om komité, med litt av den samme begrunnelse som representanten Høybråten brukte: Jeg har ikke noe ønske om i en situasjon hvor Regjeringen sender så forvirrende signaler om hva de står for, å hjelpe den ut av den knipa. Jeg vil ha dette om en komité, for å få et klart syn på hva Regjeringen vil måtte mene i den saken før Stortinget tar debatten.

Carl I. Hagen (FrP) [14:42:32]: Enkelte berørte mine synspunkter, som jeg gjerne vil kommentere.

Jeg forstod det slik at Lars Sponheim gjerne ville hatt en hasteknapp under en tv-sending i går. Jeg skjønner at han gjerne trenger litt tid, i og med at det vel også i Venstre er ulike synspunkter som må koordineres på et eller annet vis i denne saken. Det skal bli interessant å se hvilken konklusjon man kommer frem til, om det blir det samme syn som Venstres toppolitiker Abid Raja har, eller om det blir et annet.

Så ble det nevnt at Politiets Fellesforbund gjerne vil ha dette på høring. Ja, det var hvis det var vedtatt at uniformsreglementet skulle endres. Det er vel ingen som er i tvil om hva Politiets Fellesforbund og Arne Johannessen mener om denne saken? Det var fordi han ønsket å få mulighet til å stoppe en endring av uniformsreglementet, en ny sjanse, han ville ha høring. Jeg er helt overbevist om at Arne Johannessen og Politiets Fellesforbund vil ha denne saken raskest mulig ut av verden ved å få det forslaget som er fremsatt, vedtatt i Stortinget så fort som mulig, slik at saken blir lagt død. Jeg synes det var en noe merkelig begrunnelse fra Olav Gunnar Ballo.

Det ble også nevnt at det var viktig å la Regjeringen få tid til å komme til et klart standpunkt. Ifølge avisene er det jo full kamp innad i Regjeringen, med klare fronter fra ulike sider. Jeg tror faktisk også at Regjeringen ville satt pris på å bli tvunget til å treffe en avgjørelse som den kunne meddele i debatten om dette forslaget i neste uke, istedenfor å risikere åpne høringer i justiskomiteen, hvor diverse statsråder som offentlig har gitt uttrykk for sine synspunkter, kanskje blir invitert til høring for å gjenta sine synspunkter. Også der ville det vært fornuftig.

Men det er Stortingets flertall som avgjør dette, og uansett resultat tror jeg i hvert fall at undertegnede vil bli meget godt fornøyd.

Presidenten: Det blir votert alternativt mellom Presidentskapets forslag og forslaget fra Inge Ryan, som går ut på at det skal oversendes justiskomiteen.

Presidenten: Nr. 4 sendes da justiskomiteen.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.

Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens § 37 a før møtet heves? – Møtet er hevet.