Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Tora Aasland

• statsråd Trond Giske

• statsråd Sylvia Brustad

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Torbjørn Hansen.

Torbjørn Hansen (H) [10:03:05]: Mitt spørsmål går til nærings- og handelsministeren.

Virkningen av finanskrisen på realøkonomien er nå en åpenbar realitet. Ledigheten øker så raskt at Regjeringen knapt klarer å betale ut dagpengene til dem som mister jobben, og næringslivet står nå midt oppe i en bølge av konkurser. Ifølge NRK gikk 142 bedrifter konkurs bare sist uke – en økning på 50 pst. i forhold til i fjor. Ifølge Konkursregisteret er det nå personlig næringsdrivende og små og mellomstore bedrifter som rammes. Dette er svært alvorlig. 99,5 pst. av bedriftene i Norge har 100 eller færre ansatte.

Regjeringen har lagt fram en serie såkalte krisepakker. Det er tiltak for å få banksektoren til å virke. Det er tiltak for å få ned renten. Det er offentlige investeringer, og noen små grep for å utsette skatten i bedrifter som har underskudd i 2008, for bedrifter som har maskininvesteringer eller forskningsaktivitet.

Høyre har støttet det meste, men vi har vært svært kritisk til to forhold. Tiltakene kommer unødvendig sent, og Regjeringen bruker fortsatt bare halve verktøykassen i håndteringen av finanskrisen. Og det er et faktum: Regjeringen tviholder på skatteøkninger for små og mellomstore bedrifter. Mens landet rammes av finanskrise, konkursras og massearbeidsløshet, velger de rød-grønne å øke skatten på arbeidende kapital i bedriftene og på å øke skatten på generasjonsskifte i familiebedriftene.

Siden Regjeringen overtok i 2005, er skatter og avgifter for bedriftene økt med nesten 11 milliarder kr i forhold til Bondevik II-regjeringens siste budsjettforslag. For mange er skatteøkning den eneste direkte effekten av 2009-budsjettet, og det er ingen tvil om at disse skatteøkningene svekker arbeidsplassene i Norge.

I går varslet den danske regjeringen et skattekutt på 26 milliarder kr for å få fart i næringslivet. Når vil den norske regjeringen ta i bruk hele verktøykassen for å styrke bedriftene og for å sikre arbeidsplassene i Norge?

Statsråd Sylvia Brustad [10:05:00]: Det er ingen tvil om at mange bedrifter også i Norge er inne i en krevende situasjon som følge av noe av det mest alvorlige økonomiske tilbakeslaget vi har sett på mange, mange år i Norge, som er en følge av finanskrisa som startet i USA, som også er en følge av at markedskreftene fikk styre så fritt som de ville – noe jeg har oppfattet at Høyre er for. Det fører også til at mange arbeidsplasser i Norge har utfordringer. Det tar Regjeringa på største alvor.

Jeg registrerer at Høyre igjen har den samme plata, at det er for seint og for lite, men det er altså enormt mye penger som nå er lagt inn. Jeg er glad for at Høyre også har støttet de fleste av forslagene for å redde de arbeidsplassene som kan reddes. Og jeg vil si: Det som nå er den største utfordringa, er å ta vare på de enkeltmennesker som her rammes. Derfor gjør vi nå viktige grep knyttet til Nav, slik at folk skal få dagpenger og andre ting når de trenger det. Men vi må også sørge for at vi får et enda mer konkurransedyktig næringsliv når vi har kommet oss gjennom denne krisa. Derfor har vi brukt hele det virkemiddelapparatet vi nå har. Det gjelder også endringer som er positive i forhold til skatt for små og mellomstore bedrifter.

Vi gjør nå det vi kan for å dempe virkningene av finanskrisa og for å bevare og skape nye arbeidsplasser i Norge. Men det er ingen tvil om at det dessverre er slik at en del vil miste jobben på grunn av at finanskrisa slår inn så hardt som den gjør også hos oss.

Torbjørn Hansen (H) [10:06:27]: Jeg takker for svaret. Men svaret bekrefter dessverre det alle ser, at man bruker bare halve verktøykassen. Regjeringen sitter fast i en ideologisk hengemyr, sannsynligvis som følge av at Soria Moria-erklæringen slår fast at man skal øke skattene i denne stortingsperioden. Nå er situasjonen totalt forandret, og det krever nye tiltak.

La meg ta et eksempel. En næring som har fått merke den rød-grønne næringspolitikken, er den maritime sektoren. De fikk 14 milliarder kr i skatteøkninger i 2007 – 1,4 milliarder av disse skal betales nå i april. Det er ingen tvil om at den innbetalingen på 1,4 milliarder kr kommer til å svekke muligheten for å gi oppdrag til verftsindustrien, for å gi oppdrag til leverandørindustrien langs kysten. Det er mulig at det kanskje var en interessant politisk sak å ta rike redere i 2007, i en tid hvor bedriftene gikk med store overskudd, men nå er dette en skatteøkning som kommer til å ramme arbeidsplasser langs kysten. Det tror jeg også Regjeringen ser. Jeg spør ikke Regjeringen om den nå vil snu hele skattesaken i forhold til den maritime klyngen, men ser man ikke at det er et poeng nå å utsette disse skatteinnbetalingene, slik at man unngår å ramme arbeidsplasser langs kysten?

Statsråd Sylvia Brustad [10:07:33]: For det første er det sånn at vi har veldig nær kontakt med representanter for denne næringa, og svært mange av dem er glad for de endringer vi nå har gjort. Det dreier seg f.eks. om at vi gav muligheten for at Eksportfinans kunne låne ut om lag 50 milliarder kr over to år. Det var et viktig krav fra deler av den næringa, også leverandørindustrien. Det at vi gjorde endringer slik at vi fikk mer penger til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, betyr om lag 100 milliarder kr som ikke minst kan brukes til eksportrettet næring.

Så er det også sånn at de viktige tiltak som nå er foreslått – og noen av dem er allerede vedtatt i Stortinget – som dreier seg om å få bankene til å fungere igjen, også vil virke svært positivt for denne næringa. Det er dessuten sånn at vi har tatt grep også for at mer kan føres som egenkapital – som representanten Hansen er godt kjent med – som også næringa er svært fornøyd med. Så vi tar denne utfordringa på stort alvor, og det er ikke riktig det som representanten her sier, at vi bruker halve verktøykassa. Vi bruker mer penger enn noensinne i denne alvorlige, krevende situasjonen for å redde arbeidsplasser og for å skape nye. Det gjelder også innenfor den maritime næringa.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jan Tore Sanner.

Jan Tore Sanner (H) [10:08:52]: Det er mange ansatte og ledere i små og mellomstore bedrifter som nå slåss hver eneste dag for å trygge sine arbeidsplasser, og det eneste de har fått med seg av den rød-grønne regjeringen, er en sekk med økte skatter.

Jeg hører at næringsministeren sier at hun er opptatt av å sikre at bedriftene blir mer konkurransedyktige. Det er ord, for her mangler handling. For hva er det de små og mellomstore bedriftene har fått fra den rød-grønne regjeringen? Jo, det er økt skatt på eierskap. Og når du øker skatten på eierskap, betyr det at bedriftene må tappe bedriften for egenkapital. Kan næringsministeren forklare meg hvordan man trygger arbeidsplasser og sikrer bedriftenes konkurranseevne når Regjeringen bidrar til at bedriftene må tappe bedriften for egenkapital for å betale skatten til Kristin Halvorsen?

Statsråd Sylvia Brustad [10:09:52]: Det er ingen tvil om at også mange små og mellomstore bedrifter har utfordringer på grunn av finanskrisa. Det trur jeg vi alle er enige om. Men det bildet som representanten og Høyre prøver å tegne av at her gjøres det ingenting, stemmer ikke med virkeligheten, og det stemmer heller ikke med de tilbakemeldinger vi får fra mange bedrifter.

Jeg hadde seinest i går møte med representanter for hele bygg- og anleggs- og eiendomsnæringa. Der er det mange små og mellomstore bedrifter. De hadde mange viktige budskap. Et av de viktige budskapene var at de var veldig fornøyd med det som ligger inne i statsbudsjettet, i ulike tiltakspakker og i bankpakker, som gjør at flere små og mellomstore bedrifter nå vil få oppdrag, som gjør at flere kan få beholde jobben sin rundt omkring i det ganske land. Så den virkeligheten stemmer ikke.

Jeg synes også representanten Sanner følger dårlig med på det Stortinget sjøl vedtar, og på det Regjeringa foreslår, for her ligger det en lang rekke virkemidler: Innovasjon Norge, Garanti-Instituttet for Eksportkreditt og Enova. Så en kan gjøre mye mer overfor miljø og industri, (presidenten avbryter) – masse penger til små og mellomstore bedrifter. Det er en lang rekke virkemidler som Stortinget sjøl har vedtatt.

Presidenten: Hans Frode Kielland Asmyhr – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:11:06]: Av de svar som statsråden her gir, forstår jeg at hun ikke riktig har forstått hvor alvorlig den situasjonen som vi er inne i, er, og det er de små og mellomstore bedriftene som først blir rammet av denne krisen. Det er bare å følge med på hva som nå skjer internasjonalt. Det er alvorlig, og det kommer til å forplante seg ganske kraftig hit til Norge i løpet av våren. Det er helt åpenbart at skattelettelser ville gitt en rask likviditetstilførsel til de små og mellomstore bedriftene. Det er også åpenbart at Regjeringen ikke brukte viktige uker og måneder nå i høst til å komme med tiltak som ville kunne ha virket mye tidligere enn den pakken som Regjeringen har kommet med.

Jeg er glad for at statsråden sa at hun ville ha et mer konkurransedyktig næringsliv. Hvilke konkrete tiltak vil statsråden nå komme med når det gjelder regelverksforenklinger, når det gjelder skattelettelser osv., sånn at små og mellomstore bedrifter får verdens beste rammevilkår her i Norge?

Statsråd Sylvia Brustad [10:12:16]: Jeg må bare gjenta at jeg er helt uenig i den virkelighetsbeskrivelsen som også representanten Kielland Asmyhr her prøver å gi. Det vi er helt enige om, er at det er en krevende situasjon for mange bedrifter og mange enkeltmennesker. Det tar Regjeringa på største alvor. Men fra det og til å prøve å framstille det som om denne regjeringa ikke gjør noen ting, er sjølsagt fullstendig feil.

Hva gjør vi for at flere bedrifter nå skal bli mer omstillingsdyktige? Jo, vi har brukt hele virkemiddelapparatet. Og det er interessant nå at Fremskrittspartiet kommer her og kritiserer denne regjeringa for at vi bruker for lite på et virkemiddelapparat som Fremskrittspartiet i mange runder i dette stortinget har kuttet i. Vi har fylt på Innovasjon Norge, som betyr svært mye for små og mellomstore bedrifter. Vi fyller nå på en ny ordning som også har blitt vedtatt her i Stortinget, Investinor, som nå har 2,2 milliarder kr til å gå inn i nye bedrifter med. Argentum har fått 2 milliarder kr mer i egenkapital, og vi har fylt på alle de ordninger vi har, også overfor den delen av industrien som er mest eksportrettet. Så vil det dessverre allikevel være sånn at noen mister jobben, (presidenten avbryter) og vi gjør alt vi kan for å ivareta disse menneskene og for å skape nye arbeidsplasser.

Presidenten: Presidenten må be om at taletiden overholdes.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:13:34]: 99 pst. av bedriftene i Noreg er små og mellomstore bedrifter. Det er selskap som er prega av aktive eigarar som tek aktivt del i selskapet, og med eit liv som ikkje er prega av bonusar og høge lønningar, slik som det kan vere i andre delar av næringslivet.

Dette er veldig viktige selskap, ikkje minst for Distrikts-Noreg. Derfor har Kristeleg Folkeparti foreslått å fjerne arveavgifta ved generasjonsskifte i familiebedrifter. Kristeleg Folkeparti ønskjer å gjere dette gradvis, sånn at me sikrar gode generasjonsskifte. EU-kommisjonen har òg slege fast at for kvart vellukka generasjonsskifte me får til, sikrar me fem arbeidsplassar. Så er det dessverre slik at Regjeringa i staden har auka arveavgifta for desse selskapa. Vil statsråden sjå på moglegheita for å fjerne arveavgifta for familiebedrifter i revidert nasjonalbudsjett?

Statsråd Sylvia Brustad [10:14:36]: Nå er jo fakta slik at når det gjelder de endringer som Regjeringa har foreslått og fått tilslutning til fra Stortinget – ikke fra Kristelig Folkeparti, men fra andre partier – er det mange som nå vil tjene på at vi får lettelser nettopp i det som dreier seg om arveavgift, at det skal bli lettere å arve hus og hytter for vanlige folk. Det går jeg ut fra at også Kristelig Folkeparti er opptatt av.

Så er jeg også enig i at små og mellomstore bedrifter er hele ryggraden i norsk næringsliv. De utgjør 95 pst. Det er helt klart at de tiltak vi nå har lagt inn, i høyeste grad også vil virke for dem. Ett eksempel på det er det forslaget vi har hatt inne når det gjelder å kunne tilbakeføre underskudd, altså at en kan få ut cash på det nå ganske kjapt. Det vil ikke minst komme små og mellomstore bedrifter til gode. Så det er feil når det hevdes at ikke vi også bruker skattevirkemiddelet for å hjelpe mange bedrifter i en krevende situasjon.

Presidenten: Leif Helge Kongshaug – til oppfølgingsspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:15:43]: Krisetider eller ikke – uansett er det viktig at det offentlige apparatet kan svare på spørsmål og være tilgjengelig når bedrifter trenger hjelp og hurtig svar.

Det er eksempler på at lokale avdelinger av det statlige og offentlige tjenesteapparatet ikke oppgir lokalt telefonnummer, bare e-mailadresse og faks; du skal henvende deg til et nasjonalt 800-nummer. Da får du beskjed om å gjøre et siffervalg, som følges opp med at du f.eks. står som nr. 245 i køen – vennligst vent. Så venter du et kvarter, så får du beskjed om at du står som nr. 229 i køen. Resultatet blir selvfølgelig at du gir opp, du legger på. Bedriftsledere kan ikke bruke dagen på å vente. Spørsmålet som den næringsdrivende ønsker å stille, forblir ubesvart.

Synes statsråden at dette er et eksempel på et tilgjengelig og godt offentlig apparat, og hva vil statsråden foreta seg for å bedre dette, spesielt i disse tider, når det er behov for å få besvart spørsmål?

Statsråd Sylvia Brustad [10:16:43]: Nei, dette er overhodet ikke bra nok. Jeg vil gjerne vite litt mer om hvilken etat vi her snakker om, fordi det – og det er jeg helt enig med representanten i – må være slik at alle nå behandler ting raskt, at folk får svar raskt, at bedrifter får svar raskt, at det er en hurtig behandling av søknader – grundig, så klart, men hurtig. Derfor hadde jeg i forrige uke møte med hele mitt virkemiddelapparat, altså det som ligger under Nærings- og handelsdepartementet. De er innstilt på å behandle ting raskt og ta ekstraordinære møter for å få unna saker.

Jeg vil gjerne vite hva dette dreier seg om, for dette er ikke slik det skal være, og da skal vi sørge for at det blir endret.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:17:35]: Jeg har et spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren.

I etterkant av landsstyretalen til Siv Jensen i helgen har det blusset opp en debatt om islamisering i det norske samfunn. Fremskrittspartiet har advart mot dette fordi vi har sett mange faresignaler. Vi har sett paralleller i våre naboland som har ført til uønskede situasjoner, og vi har hatt et ønske om å stoppe denne negative utviklingen.

Jeg hadde nær sagt som vanlig blir Fremskrittspartiet angrepet og beskyldt for både det ene og det andre av våre politiske motstandere, og det virker ikke som om det er politisk vilje til å ta tak i de grunnleggende faresignalene vi ser, men det er om å gjøre å opptre såkalt politisk korrekt.

I går på TV 2-nyhetene fikk vi et innslag fra forelesningssalen på Høgskolen i Oslo, hvor den norske imamen Zulqarnain Sakandar Madni doserte foran en forsamling. I innlegget sitt gikk han ganske langt i å hevde at det var amerikanske myndigheter som stod bak terrorangrepene 11. september, og han antyder at 4 000 jøder kjente til det kommende angrepet, slik at de holdt seg hjemme fra jobben i World Trade Center den dagen. Det var etter min mening skremmende å høre den retorikk som imamen framførte. Denne imamen har vi også tidligere hørt har markert seg ved at han har hevdet at Al Qaida og bin Laden var oppdiktet.

Fremskrittspartiet vil, som Voltaire, verne om og kjempe for ytringsfriheten så lenge vi er i stand til å stå på bena. Derfor mener vi at en god måte å møte slike ytringer på, er å snu ryggen til den som framfører budskapet, for å demonstrere vår uenighet. I dette tilfellet har Høgskolen i Oslo invitert vedkommende inn i varmen, og han får framføre sitt budskap på linje med øvrig undervisningspersonell. Mitt spørsmål blir da: Mener statsråden at det er en forsvarlig praksis å hyre inn en slik foredragsholder på en institusjon som skal formidle kunnskap? Er dette et eksempel til etterfølgelse for andre høyskoler?

Statsråd Tora Aasland [10:19:16]: Nå driver ikke statsråden og oppsøker de enkelte forelesningene ved våre universiteter og høyskoler.

Jeg er helt enig med representanten Gåsvatn i at ytringsfriheten må gjelde, enten det er for Fremskrittspartiet og deres landsstyremøter eller det er for imamer og andre som blir invitert til å ytre seg f.eks. på høyskoler. Akkurat det fenomenet synes jeg vi skal være enige om. Ytringsfriheten er viktig uansett hvordan reaksjonen er, og uansett hva man måtte mene om det som ytres.

Jeg tror det er viktig at man opprettholder ytringsfriheten som en meget høy verdi, også i våre høyere utdanningsinstitusjoner. Jeg har full tillit til at det som måtte være av nødvendig kritisk debatt om slike ytringer, kommer til uttrykk både på høyskoler og universiteter og i samfunnet for øvrig. Det er en positiv side ved vårt samfunn, som jeg i hvert fall mener skal være mangfoldig og basert på ytringsfrihet, at man har mulighetene til nettopp å ha debatt om slike vanskelige spørsmål som integreringsspørsmål, som ulike verdier og ulike syn på kulturer og religioner er.

Det er mange spekulative teorier om mange av de forholdene som representanten er inne på. Jeg har også hørt og lest om dette. Men det må være fullt mulig å ha lov til å ytre seg om slike ting og invitere til en debatt i samfunnet om slike spørsmål.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:20:45]: Jeg takker statsråden for svaret, men jeg må si jeg er litt skuffet. Hva er det neste vi kan vente oss? Er det en ekstrem muslim som mener at Israel og det israelske folk skal slettes fra kartet? Eller er det en nynazist som foreleser om at Holocaust aldri har funnet sted, men at det er funnet opp av jøder for å skaffe seg sympati?

Mener statsråden virkelig – jeg hører at hun sier det, men mener hun virkelig – at alle studentene har utviklet en tilstrekkelig kildekritisk sans, slik at de er i stand til å gjennomskue slike ekstreme påstander?

Statsråd Tora Aasland [10:21:16]: Jeg vil i det lengste og hele tiden forsvare retten til å ytre seg, selv om det man ytrer, er fullstendig ugrunnet i alt som fins av logikk og vitenskap.

Det at man har slike ytringer og inviterer slike personer som her er nevnt, til en høyskole eller et universitet, har til enhver tid vært inspirasjon til viktig debatt og inspirasjon til viktig samfunnskritikk. Jeg har tillit til at ledelsen på våre utdanningssteder har nødvendig ballast i forhold til kritiske kommentarer, kritiske synspunkter og veldig viktige oppfølginger av den type ytringer, enten det handler om ytringer fra Gåsvatns egen partiformann, som mange reagerte på, eller det handler om ytringer som her er beskrevet fra en høyskole i Oslo.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Åse M. Schmidt.

Åse M. Schmidt (FrP) [10:22:20]: Integrering er en av de største utfordringene som vi har i innvandringsdebatten. Arbeiderpartipolitiker Abdelmajid Jerad tok tidligere i måneden til orde for at Norge bør ha en egen imamutdanning. Forstanderen i Det Islamske Forbundet, Basim Ghozlan, har også krevd det. Deler statsråden det synet? Og hvis ja, mener da statsråden at dette også vil fremme integreringen?

Statsråd Tora Aasland [10:22:47]: Denne regjeringen er opptatt av at vi har et offentlig og godt utdanningstilbud, og jeg må si at personlig har jeg ikke noe spesielt ønske om å ha en slik utdanning i Norge. Men det som er viktig i forhold til alle utdanningstilbud og alle våre høyskoler og universiteter, som er autonome institusjoner, er at vi får eventuelle søknader om det som måtte være utdanningstilbud, og vurderer det på vanlig måte. Jeg synes det er viktig, som jeg sa i mitt forrige svar, at vi har en mangfoldig og levende debatt i Norge, men jeg forbeholder meg retten til å si ja eller nei i samråd med mine faglige myndigheter om hvilke utdanninger som skal være på de enkelte utdanningsinstitusjonene.

Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.

Bent Høie (H) [10:23:42]: Ytringsfrihet og frihet til å utøve sin religion er to helt grunnleggende verdier i det norske samfunnet, som man er nødt til å kjempe for hver eneste dag. Det har ikke minst de siste ukers debatt vist oss. Det at man i det offentlige rom får fram ulike standpunkter og kan møte dem med seriøs motargumentasjon, er en vesentlig del av ytringsfriheten. Dermed må det også være plattformer for å ytre disse standpunktene, selv om de er spesielle.

Når det gjelder konspirasjonsteorier, har de alltid levd i beste velgående i alle samfunn til alle tider. Konspirasjonsteorien om 9/11 lever som en egen industri i USA. I Norge har vi også konspirasjonsteorier, f.eks. konspirasjonsteorien om islamiseringen av Norge. Alle disse ytringene bør kunne framføres og bør møtes med gode motargumenter. Mener statsråden at det også er viktig at norske universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner legger til rette for at ytringer kan komme fram, slik at man kan få en åpen og fri debatt?

Statsråd Tora Aasland [10:24:51]: Det klare og korte svaret på det er: Ja, selvsagt. Til enhver tid har våre utdanningsinstitusjoner – og ikke bare i Norge, men over hele verden – hatt det som en viktig oppgave å legge til rette for at man med kunnskap og med god vitenskap står rustet til å ta de viktige debattene hvor vi utfordres enten på kultur, på religion eller på ulike former for konspirasjonsteorier. Hvis vi undertrykte dette, ville vi fått et samfunn som jeg tror verken Bent Høie eller jeg ville sette noe særlig pris på. Vi er opptatt av at det skal være mulig å ytre seg, men vi er også opptatt av at det viktige prosjektet, la oss gjerne kalle det dannelsesprosjektet, som er ved våre høyere utdanningsinstitusjoner, skal sette studenter, lærere og professorer i stand til å møte denne debatten på en god og konstruktiv måte. Vi er ikke tjent med at den skyves under teppet, vi er tjent med at den tas som en åpen debatt med gode argumenter og med god kunnskap i bunnen.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:25:57]: Jeg er veldig enig i det som Bent Høie sa, at det ikke er noe mål å begrense ytringen, men at man må møte ytringen med debatt. Det som bekymrer meg i forhold til det som har skjedd og hendelsen som var oppsatsen til dette, er at vi ser at det ikke blir noen debatt. Akademia møter det med taushet. Og jeg blir bekymret hvis det viser seg at vi har et sånt dannelsesnivå i det norske samfunn at man ikke bruker akademia til debatt, at man ikke bruker anledningene til også å møte ideer med motideer og tanker med mottanker. Nå ser vi i dag at Abid Raja klarer å ha debatter på Litteraturhuset som er ordentlige debatter, der folk faktisk er i en prosess, der man møtes, og der man kan bryne seg på ideer, mens man ser at akademia blir stille når man får tanker som man kanskje ikke deler – man tør ikke å møte dem. Er ikke forsknings- og høyere utdanningsministeren bekymret for at akademia ikke møter slike ideer når de blir framlagt i det akademiske rom?

Statsråd Tora Aasland [10:27:04]: All ære til Abid Raja og alle andre som drar i gang viktige debatter på Litteraturhuset og andre steder, men jeg er faktisk ikke enig i Trine Skei Grandes beskrivelse av det akademiske miljø. Jeg mener det fins debatt der, selv om jeg selvfølgelig mener at det kanskje var bedre debatter før. Det vil vel alle mene som har vært studenter og var med i debattene for en generasjon siden. Men likevel er det absolutt nå, synes jeg, veldig spennende tilløp til – og ikke bare tilløp, men det blir også lagt til rette for – debatter, f.eks. en debatt som representanten Skei Grande kjenner veldig godt, som handler om dannelsesprosjektet til universitetene og høyskolene. Det dannelsesprosjektet handler nettopp også om det å legge til rette for en fri ytring for å møte integrasjonsutfordringene, for å møte de kulturelle og religiøse utfordringene i nettopp universiteters og høyskolers regi. Så vi får bare oppfordre, i fellesskap kanskje, studenter og professorer ved våre læresteder til å ta enda mer del i denne typen debatter, for det trenger vi.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:28:23]: De fleste debatter blir behagelige når de går på det generelle plan, for ytringsfrihet, for dannelse. Det som er det urovekkende fra debatten, er at det ifølge mediereferatene i videoene ikke framkommer noen kritiske merknader verken fra ordstyreren, fra salen eller fra andre motdebattanter. Jeg kunne gå videre og anbefale professor Bernt Hagtvets folkemordforelesning på universitetet. Det er trykk over debattene. Her kommer påstandene om antisemittisme, og hva det måtte være, på bordet. Det kommenteres kvalifisert. Statsråden og undertegnede, og Venstre, er for dannelse, vi er for allmenndannelse, og vi er for frie ytringer. Men jeg vil bare understreke og gjenta Trine Skei Grandes spørsmål: Maner det ikke til en viss bekymring når det heter at det verken fra ordstyreren, fra salen eller fra andre motdebattanter kom motforestillinger på ytringen om 11. september?

Statsråd Tora Aasland [10:29:18]: Det er mange arenaer som burde vært bedre tilrettelagt for debatter og for kritiske motforestillinger. Og jeg må jo si til Stortingets ære at disse spontanspørretimene er et godt eksempel på det. Men jeg har også lært meg at det er ikke alt media skriver om debatter som er 100 pst. riktig. Jeg har faktisk vært til stede ved noen debatter hvor det er litt vanskelig å kjenne seg igjen i referatet. Så jeg forbeholder meg retten til å mene at det her kanskje var noen kritiske røster til det som er referert i mediene. Og så får da Dørum og jeg og andre i fellesskap oppfordre til at man tør å ta debattene, tør å være kritisk, og håpe at den generasjonen som vokser opp nå, som studenter og etter hvert som lærere, kanskje kan bli like opptatt av å få fram det kritiske perspektivet i en debatt som man var på 1960- og 1970-tallet.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:30:19]: Eg vil rette mitt spørsmål til næringsministeren.

Staten kjøpte i 2007 over 33 millionar aksjar i Aker Solutions. Kjøpesummen var på over 4,8 milliardar kr, og opposisjonen var allereie den gongen veldig kritisk til statens bruk av pengar og at ein gjekk inn som aksjeeigar i dette selskapet. I dag er tapet på 3,7 milliardar kr, ja nær 4 milliardar norske kroner. Me kan òg registrere at 2,5 milliardar kr av desse har gått i lomma til Kjell Inge Røkke.

Professor Thore Johnsen var òg veldig skeptisk, og han meinte at staten betalte ein overpris. Frå Aker si side blei denne avtalen skildra som «ein særdeles førsteklasses avtale for Aker». Det sa Leif Arne Langøy i 2007.

Det er fleire ting Kristeleg Folkeparti stiller spørsmål ved. Det var ingen finansielle rådgivarar som blei brukte i denne saka. Det kom fram i Stortingets innstilling. Det andre var at staten fekk langt dårlegare vilkår enn andre aksjonærar. Eg viser bl.a. til Wallenbergstiftelsen som var inne og gjorde same oppkjøpet, men sikra seg at dei slapp å ta risiko.

Kristeleg Folkeparti er oppteke av at dette ikkje skal gjenta seg. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Vil ho jobbe for at me kan få nye retningslinjer som sikrar 1) at fagfolk blir med når transaksjonar av denne storleiken er med – då tenkjer eg på finansiell ekspertise – og 2) at staten ikkje får langt dårlegare vilkår enn andre aktørar?

Statsråd Sylvia Brustad [10:32:28]: La meg aller først si at jeg registrerer at det er uenighet i meninger mellom vararepresentant Hareide og han som Hareide nå er inne for, nemlig Ingebrigt S. Sørfonn, som uttalte i forbindelse med nettopp det som skjedde i Aker Solutions, at en gjennom avtalen sikrer

«nærleik mellom dei sentrale eigarane og bedrifta si verksemd, og ein sikrar at bedrifta framleis vert leia frå Noreg. Dette er positivt for både Aker Kværner og norsk leverandørindustri. Det er også positivt at staten dannar ein allianse med selskap som har demonstrert spisskompetanse innan industriell utvikling over mange år.»

Dette sa Ingebrigt S. Sørfonn til NyhetsBlikket.no den 22. juni 2007. Jeg er enig i de uttalelsene fra Ingebrigt S. Sørfonn.

Når det så gjelder spørsmålet om det representanten Hareide her sier er tap, er det altså sånn at verdiene på statens portefølje på Oslo Børs – som en følge av den finanskrisa vi nå er inne i, som i høyeste grad også har slått til i Norge – har falt med over 360 milliarder kr. For Aker Solutions snakker vi om 4 milliarder kr. Når vi ser på DnB NOR, snakker vi om 25 milliarder kr, Norsk Hydro 34 milliarder kr mindre enn da de var på det høyeste – for å ta noen eksempler.

Dette handler om å være langsiktig eier. Som langsiktig eier må en altså være med på nedturer – nå er vi inne i en ekstrem nedtur – men vi skal også være med oppturer, og de kommer garantert tilbake.

Jeg vet at det ikke er lov til å stille motspørsmål, men det er i hvert fall lov til å reflektere over følgende: Er det slik at representanten Hareide mener at vi også skal gjøre noe med eierskapet vårt i Hydro, StatoilHydro, DnB NOR og andre selskaper der det altså har blitt mindre verdier som følge av finanskrisa, mye mer enn det vi her snakker om i Aker Solutions?

Knut Arild Hareide (KrF) [10:34:33]: Det som er viktig her, er at me bruker faglege rådgivarar når me går inn i transaksjonar av denne storleiken. Eg registrerer at statsråden ikkje svarer på om ho meiner at me skal bruke ekspertise i spørsmål om transaksjonar opp mot 5 milliardar kr. Det svarer ikkje statsråden på. Så veit òg statsråden veldig godt at Kristeleg Folkeparti, Venstre og Høgre gjekk mot dette oppkjøpet då denne saka var til behandling i Stortinget i 2007.

Eg registrerer at statssekretæren til statsråd Sylvia Brustad seier at dette har vore eit godt kjøp. Då lurer eg på: Kva er då eventuelt eit dårleg kjøp for staten, når det er eit godt kjøp at me har tapt 3,7 milliardar kr?

Statsråd Sylvia Brustad [10:35:35]: Jeg registrerer at representanten Hareide ikke svarer på utfordringen knyttet til spørsmålet om at verdiene har gått betydelig mer ned i andre selskaper hvor staten er en stor eier.

Ja, vi mener at dette var riktig, fordi dette er med på å sikre et langsiktig og stabilt eierskap. Dette er med på å sikre at vi kan beholde hovedkontoret i Norge i hvert fall i ti år. Dette er med på at Aker Solutions fortsatt kan være ledende på noen områder internasjonalt, men også nasjonalt når det gjelder å være leverandør innenfor energi, olje og gass. Det er viktig. Det er viktig for norske arbeidsplasser.

Så har ikke jeg noe problem med å svare på det som dreier seg om rådgivere. Det ble brukt juridiske rådgivere ved kjøp av Aker Solutions. Da det for to år siden ble vurdert dit hen at det ikke var nødvendig med finansielle, var det fordi verdien på selskapet, altså Aker Kværner, var godt kjent i markedet. Det var slik at dette som kjent var et børsnotert selskap, og det var et gjennomanalysert selskap. Det er slik, og den praksis har også vært under tidligere regjeringer, at det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvor mange eksterne rådgivere en bruker, og hvilke eksterne rådgivere en bruker.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Hans Olav Syversen.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:36:55]: Det er selvfølgelig fristende for en statsråd å komme med enkeltstående sitater basert på det Regjeringen kom med av informasjon da kjøpet ble gjennomført. Så vet vi at da man fikk anledning til å se litt nærmere på de betingelsene staten gikk inn i selskapet på, var det all grunn til å rope varsku. Men jeg registrerer at statsråden ikke synes det er noen grunn til å begynne med noen blanke ark i denne type saker, og jeg må faktisk spørre: Når man ser seg i bakspeilet, er dette kjøpet etter statsrådens mening et eksempel til etterfølgelse, eller er det, som hun selv har sagt, et utmerket bidrag til det som er Regjeringens aktive næringspolitikk?

Statsråd Sylvia Brustad [10:37:47]: Vi skammer oss overhodet ikke over dette kjøpet. Dette er å utvise aktiv eierpolitikk. Dette handler om å ha norsk kontroll over et viktig selskap som er viktig for norske arbeidsplasser.

Når det gjelder spørsmålet om man skal ha retningslinjer som gjelder i alle typer selskaper, mener jeg at det blir feil. For det første har vi en utredningsinstruks, som representanten helt sikkert kjenner godt til, og der står det klart at man skal gå igjennom ulike konsekvenser før man legger det fram. Det kan gjøres på ulike måter, og det vil også være avhengig av hvilke selskaper vi her snakker om. Er det selskaper som er børsnotert, godt kjent, gjennomanalysert, eller er det selskaper hvor man ikke kjenner godt nok til de tingene? Da må man bruke ulike typer rådgivere, slik vi ser det. Så jeg mener at retningslinjer som skal være helt like i alle selskaper, ikke vil være hensiktsmessig eller praktisk. Men sjølsagt er det slik at ved så store beslutninger som f.eks. når det gjaldt Aker Solutions, blir det vurdert på en grundig måte før man foreslår det. Det ble gjort da. Det blir gjort løpende i tilfeller også framover.

Presidenten: Kåre Fostervold – til oppfølgingsspørsmål.

Kåre Fostervold (FrP) [10:39:06]: Jeg har gjennom de svarene som statsråden har kommet med, fortsatt ikke helt oppfattet om hun vil vurdere nye retningslinjer. Det hadde vært veldig greit å få et svar på det.

Det er jo krevende å være på eiersiden når det gjelder selskaper på Oslo Børs, særlig i disse tider. Og statlig deltakelse kan være positivt for å bevare arbeidsplasser, det anerkjenner vi. Samtidig vil jeg bare minne salen på at Fremskrittspartiet tok som en forutsetning den gangen vi behandlet Aker-saken, at man skulle selge seg ned i andre selskaper, så det statlige eierskapet på Oslo Børs ikke ble for omfattende.

Men det er en annen måte å bruke statlig kapital på, og det er å stille risikokapital til rådighet for norsk næringsliv. Særlig i disse dager kan vi lese om de omfattende konkursene som skjer i Norge. Jeg vil utfordre statsråden på om hun vil gjøre enda mer kapital tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter, som ikke får noen særlig hjelp gjennom den krisepakken som er lagt frem fra Regjeringen.

Statsråd Sylvia Brustad [10:40:17]: Vi er opptatt av et langsiktig eierskap. Det betyr at vi også når det er krevende tider, som nå, må ha is i magen. Akkurat nå har verdiene gått ned i ganske stort monn for noen selskaper – det er kjent for representanten. For eksempel har StatoilHydro, Hydro og DnB NOR gått betydelig mer ned enn Aker Solutions. Det handler om å tenke langsiktig, og det at staten er en såpass stor eier, har også virket stabiliserende i den situasjonen vi er i, og i forhold til børsen generelt. Også av den grunn er det viktig at staten eier en del, sett fra vårt synspunkt.

Så er det altså slik at vi er opptatt av å kunne stille opp overfor små og mellomstore bedrifter, som jeg oppfattet var den andre delen av spørsmålet. Derfor har vi nå økt betydelig de ordninger, f.eks. innenfor Innovasjon Norge, som dreier seg om høyrisiko. Det betyr at de kan gå inn i flere bedrifter, og de kan gå inn med høyere beløp, og de kan også i noen sammenhenger ta noe mer risiko.

Presidenten: Torbjørn Hansen – til oppfølgingsspørsmål.

Torbjørn Hansen (H) [10:41:32]: Det er ingen tvil om at oppkjøpet i Aker Holding var overraskende. Det var meget risikabelt, det var komplisert og uten tvil amatørmessig gjennomført av Regjeringen. Det er uakseptabelt å bruke 5 milliarder kr på kjøp av aksjer i et ikke-notert holdingselskap uten at man får utredet de økonomiske konsekvensene av det, når det i tillegg foreligger svære, kompliserte aksjonæravtaler som påvirker statens verdier. Det var et rød-grønt feilskjær.

Men jeg vil stille statsråden et prinsipielt spørsmål. I dagens situasjon er det mange bedrifter som kan tenke seg statlig eierskap. Det er kapitalmangel i næringslivet, det er mange bedrifter som tilhører de såkalte nøkkelnæringer, som har viktige ansatte, og som har viktig kompetanse i Norge. Hvilke prinsipper gjelder for Regjeringens eventuelle framtidige oppkjøp i norsk næringsliv? Vil man åpne oljefondet for nye bedrifter i denne type situasjoner, eller var dette en engangshendelse som ikke vil bli gjentatt?

Statsråd Sylvia Brustad [10:42:32]: Jeg er helt uenig i representanten Hansens påstand om at dette var «amatørmessig». Dette var gjort på skikkelig, ordentlig måte. Jeg respekterer at Høyre og Regjeringen med daværende statsråd var uenige om dette var riktig eller ikke. Det er en real debatt. Men denne regjeringen mener at det å ha statlig eierskap i et ganske stort omfang – og det er det redegjort for i eierskapsmeldinga – er viktig av mange grunner. Ikke minst handler det om å kunne bevare flere arbeidsplasser i Norge, ha kontroll fra norsk side og ha hovedkontor i Norge. Jeg vil legge til, som jeg sa i stad: Det har også vært med på å stabilisere situasjonen nå, i den krevende situasjonen som vi er inne i.

Når det gjelder framtida, så er noe nedfelt i eierskapsmeldinga, og representanten Hansen er veldig godt kjent med at dette kommenterer ikke jeg før det eventuelt oppstår situasjoner hvor det skulle være aktuelt. Men vi mener det fortsatt er viktig med stort statlig eierskap, og dette er et eksempel på det.

Presidenten: Leif Helge Kongshaug – til oppfølgingsspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:43:46]: I kapittel 7.5 i eierskapsmeldingen skriver Regjeringen følgende:

«Målet for eierskapet i de forretningsmessige selskapene er å sikre at statens investerte kapital oppnår høyest mulig avkastning over tid.»

Videre står det:

«Uklare mål kan også føre til at kapitalmarkedene tror at staten har andre mål enn den i realiteten har, noe som kan påvirke verdien på statens aksjer negativt.»

I nyhetene i dag kunne vi høre at statsrådens egen statssekretær Øyvind Slåke uttrykte en forbløffende arroganse over det Regjeringen selv sier i eierskapsmeldingen, og nærmest avfeide verditapet av investeringene – det er uviktig så lenge arbeidsplassene blir i Norge, altså et høyst uklart mål med den investerte kapitalen. Spørsmålet blir da: Når det gjelder statens mål med eierskap og avkastning av dette, står det fast slik det er formulert i eierskapsmeldingen, eller blir disse prinsippene satt til side så snart det er virksomheter som truer med å flytte ut?

Statsråd Sylvia Brustad [10:44:55]: Min statssekretær er ikke arrogant, det vil jeg avkrefte. Og det er helt riktig, det som han også sa på radioen i morges, nemlig at vi har ulike mål for de ulike selskapene, slik det er redegjort for og nedfelt i eierskapsmeldinga.

Den finanskrisa vi nå er inne i, som er ekstremt krevende for mange selskap og mange enkeltpersoner, slår også ut i verdiene på børsen. Jeg vil ikke kalle det tap, for det går opp, og det går ned. Akkurat nå har verdiene gått ganske ekstremt ned – 360 milliarder kr.

Vi tenker langsiktig. Det betyr at for oss er det viktig at vi greier å ha kontroll over arbeidsplasser i Norge, f.eks. slik vi gjorde med Aker Solutions, at vi bevarer hovedkontor i Norge, og at vi sikrer at f.eks. det selskapet fortsatt kan være ledende leverandør innenfor f.eks. olje, gass og energi.

Jeg mener det er usedvanlig viktig å ha is i magen i den krevende tida vi nå er inne i. Vi kommer også til å få være med når oppturen kommer tilbake.

Presidenten: Da går vi over på neste hovedspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:46:17]: Jeg har et spørsmål til kirkeministeren, så han ikke skal få sitte helt i ro.

Vi har behandlet mange saker i Stortinget – mange store saker – som går på kirkepolitikk og forholdet vårt til Kirka. Det er statskirkemelding, kirkedemokrati – som nå ligger der – det er Opplysningsvesenets fond. Alt det handler om forholdet vårt til Kirka. Vi har gjort store grep for å løsne båndene mellom stat og kirke.

Sjøl om statsråden har kirkeminister som tittel i statsrådsporteføljen sin, mener jeg likevel at det kan være riktig i dag å reise spørsmålet om at vi har veldig lite debatt og politikk knyttet til andre trossamfunn. Vi diskuterer lite i denne salen hvor grensa går mellom religion og fellesskap, plassen for religion i det offentlige rom, forholdet mellom individ og religion, hva vi skal tolerere i det offentlige rom, og hva vi skal tolerere av inngrep overfor individene. Vi har en partileder som har sete i denne sal som mener at vi er utsatt for en snikislamisering.

Egentlig bør vel hele religionsområdet være statsrådens ansvarsområde. Burde det ikke nå kanskje være på tide å gi en anledning til å løfte i denne salen – i Stortinget – en debatt om religionspolitikk og om hvilke verdier og normer vi som stat skal legge til grunn, hva vi skal tolerere, hva vi ikke skal tolerere, og hvilke følger det har for religionspolitikken? Mitt spørsmål er om statsråden ønsker å gi Stortinget en anledning til en sånn debatt, som kanskje hadde vært lurt for debattkulturen i Norge.

Statsråd Trond Giske [10:48:12]: Jeg synes det spørsmålet som representanten Skei Grande stiller, er et godt og relevant spørsmål. Dette er en av vår tids viktigste debatter. Vi går over fra å være et veldig homogent samfunn til å bli et veldig mangfoldig samfunn. Hvordan dette utfordrer oss – utfordrer tilvante holdninger, utfordrer vår toleranse, men også vår evne til å sette ned noen hjørnesteiner for hva som er akseptabelt – er viktige debatter.

Jeg mener at nettopp det kirkeforliket som dette stortinget samlet laget i vår, tjener oss til ære, fordi det viser at i slike spørsmål, som skaper dype konflikter – ja, til og med voldelige konflikter – mange andre steder i verden, klarer vi i Stortinget faktisk å finne de bredeste løsningene.

Én av de tingene vi gjør, handler om andre tros- og livssynssamfunn. Vi foreslår at vi for første gang skal grunnlovfeste at alle tros- og livssynssamfunn har den samme retten til likeverdig behandling fra staten. Vi endrer § 2, som i dag sier at statens religion er den evangelisk-lutherske, og får et bredere verdigrunnlag for hele samfunnet. Samtidig slår vi fast at vi fortsatt skal ha et bånd mellom staten og Den norske kirke.

Vi møter jo dette konfliktområdet i mange, mange ulike sammenhenger. De seneste ukenes hijabdiskusjon er kanskje et aktuelt eksempel. Jeg tror det må håndteres på alle disse ulike områdene, hver for seg, i sine sammenhenger. Men at det også settes i en større sammenheng og diskuteres helhetlig, det er jeg helt enig med representanten Skei Grande i at vi trenger.

Trine Skei Grande (V) [10:50:04]: Jeg konkluderer med at statsråden er enig med meg i det, men ikke vil bidra til at vi får en sånn debatt inn i Stortinget.

Men han reiste også et annet spørsmål, og det gjaldt håndteringa av hijabdebatten. Vi har nå hatt flere debatter som toucher forholdet mellom individ og religion og fellesskap/stat og religionene. Regjeringa har håndtert det litt ulikt. Jeg skal ikke nå si hva jeg mener om den håndteringa, men mener statsråden, fra en kirkeministers ståsted, at Regjeringas håndtering har vært ideell for kårene for debatten om religionens plass i det offentlige rom?

Statsråd Trond Giske [10:50:42]: Jeg mener i hvert fall at konklusjonene er veldig gode, sett fra både kirkeministerens og ytringsfrihetsministerens ståsted.

Regjeringen foreslår nå noe som den forrige regjeringen ikke foreslo, nemlig å oppheve blasfemiparagrafen. Det mener jeg er et riktig skritt. Den har ikke vært brukt på mange tiår, og det gir ytringsfriheten enda større rom i hvert fall formelt, selv om det reelle rommet allerede har vært der. Samtidig skal ytringer og ytringsfrihet brukes med ansvarlighet. Selv om vi har en ytringsfrihetsrett, har vi også et ansvar for ikke å tråkke på andre menneskers viktigste integritet, f.eks. deres tro. Selv om vi har en rett til det, er det veldig fornuftig å nærme seg andre mennesker med en ansvarlighet.

Samtidig har samfunnet rett til å si hva vi ikke aksepterer i religionens navn. Vi aksepterer f.eks. ikke omskjæring, selv om det skulle skje i en religions navn. Vi aksepterer ikke tvangsekteskap. Vi aksepterer ikke en rekke andre ting, selv om det skjer i religionens navn. Der har vi en rett som samfunn til å sette ned visse regler.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Odd Einar Dørum.

Odd Einar Dørum (V) [10:52:00]: Dette er landets viktigste talerstol. Her diskuterer vi det meste.

Grunnen til at Venstre nå, gjennom Trine Skei Grandes innlegg, har løftet spørsmålet om vi ikke skal løfte og diskutere religionspolitikk, har jo statsråden berørt. Det må være påtrengende å kunne gjøre det, når vi opplever at dialog etter alles oppfatning ytrer seg vitalt, skikkelig og ordentlig på Litteraturhuset, først etter Gaza-demonstrasjonene og så om blasfemi. Da må det i et storting, hvor vi, som statsråden har sagt, har klart å samle oss om en verdiparagraf i Grunnloven, være mulig å gå inn på den krevende debatten som Trine Skei Grande tok opp. For å stille spørsmålet til statsråden: Ser han ikke poenget med å diskutere hvordan trosfrihet kan vernes i et samfunn med mange religioner uten å krenke andre menneskerettigheter? Det er jo det som er kjernen i det vi må kunne diskutere. Det blir litt spesielt når det settes likhetstegn mellom f.eks. det å bære en hijab og kjønnslemlestelse. Da er, med respekt å melde, ikke opplysningsnivået høyt i debatten.

Statsråd Trond Giske [10:53:03]: Hvis Stortinget skal ha som ambisjon å sørge for at kunnskapsnivået og opplysningsnivået er høyt nok i samtlige debatter, tror jeg vi får mange stortingsmeldinger framover, men at denne talerstolen bør brukes også til å diskutere de spørsmålene som representantene Skei Grande og nå Dørum tar opp, er jeg helt enig i. Jeg skal gjerne bidra til det. Enten den riktige måten er å legge fram en bred stortingsmelding om religionspolitikken i sin helhet, eller å legge til rette for at vi får disse debattene i andre sammenhenger, skal jeg gjerne som både kirkeminister og som statsråd ansvarlig for de ulike trossamfunnene – og ytringsfrihetsminister, vil jeg understreke – være med på å bidra til det. Det er en av våre viktigste debatter. I fjor hadde vi et mangfoldsår, som også handlet veldig mye om dette. Hvordan går vi fra å være et homogent til å bli et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, hvordan utnytter vi de gode tingene ved det, og hvordan håndterer vi de problemene som også skapes ved det? Dette er en svært viktig debatt, som selvsagt også hører hjemme i Stortinget.

Presidenten: Per Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.

Per Sandberg (FrP) [10:54:10]: La meg først få lov til å knytte en kommentar til representanten Skei Grande og Venstre, for jeg synes det er meget interessant at Venstre nå ønsker en debatt på bred front om religion, tradisjon og det som måtte være knyttet til det. Men samtidig har de en partileder som vil ekskludere Norges nest største parti fra å delta i denne debatten. Det synes jeg er litt parodisk, for å si det rett ut.

Men mitt spørsmål til statsråden er: Hvis man eventuelt skulle legge fram en slik melding, hvilke utfordringer ser statsråden for seg f.eks. i forhold til en høringsprosess, og hvilke utfordringer ser statsråden for seg i forhold til at man i denne sal nærmest skulle vedta begreper og innhold i de forskjellige religionene og hvilke skiller det er mellom tradisjoner og religionsutøvelse? Det kunne ha vært interessant med en slik debatt, selvfølgelig, men jeg er ikke så sikker på at det ville skape noen harmoni eller noen bedre dialog hvis Det norske storting skulle definere de forskjellige begrepene og innholdet i de forskjellige religionene.

Statsråd Trond Giske [10:55:17]: Det viktigste med debattene i Stortinget er først og fremst å legge grunnlaget for lovene, budsjettvedtakene, handlingene og strategiene i det offentlige. Å redusere Stortinget til en ren diskusjonsklubb tror jeg det er få som er interessert i, så det må være knyttet til den type tiltak. Men vi ser jo hvordan toleranse, respekt og også vår evne til å sette noen felles normer i et samfunn hele tiden utfordres av at vi har blitt et mer flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Dette møter vi på felt etter felt. Nå har vi hatt en del aktuelle saker i den siste måneden, som delvis er helt konkrete saker – skal man eller skal man ikke bruke hijab i politiet, skal man eller skal man ikke ha en blasfemiparagraf osv. – men som selvsagt bygger på en grunnleggende forståelse av hvordan vi skal håndtere et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. At den debatten bør tas også i Stortinget, er jeg enig med Skei Grande i, og jeg tror også at hennes partileder mener at Per Sandbergs partileder bør få lov til å delta i den debatten, men kanskje på en måte som bygger bro, istedenfor å skape nye konflikter.

Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide – til oppfølgingsspørsmål.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:56:36]: Kravet om en tydeligere religionspolitikk har blitt reist fra flere hold, senest i går av Erling Rimehaug i en kommentarartikkel i Vårt Land. Det skjer i en tid hvor mange opplever at det er trangere kår for religionsutøvelse og for religionsfrihet. Vi opplever debatter som handler om hvorvidt Frelsesarmeen skal få statsstøtte eller ikke ut fra sine politiske meninger, og vi opplever en diskusjon om blasfemiparagrafen, som Regjeringa ikke håndterte spesielt elegant, ei heller hijabdebatten. Poenget er at mange er av den oppfatning at det nå er vanskeligere å ha og utøve religionsfrihet, fordi det er et sterkt ønske om at staten skal styre innholdet i religionene. Statsråden kommer jo selv fra et parti der det har vært tradisjon.

Er statsråden enig i at det må være respekt for trossamfunn som sådanne, og at religionspolitikk ikke handler om politikk for styring av religioner, men om politikk for ivaretakelse av religionsfrihet?

Statsråd Trond Giske [10:57:40]: Jeg tror det er veldig vanskelig å finne noe slags empirisk grunnlag for å hevde at trosfriheten i Norge er i ferd med å begrenses. Tvert imot er jo Norge kåret til et av de landene som har absolutt størst religionsfrihet. Det vi gjør i det store kirkeforliket, som representanten Eriksen Søreide og jeg jobbet med sammen i fjor vår, handler jo bl.a. om løsere bånd mellom staten og Den norske kirke og større mulighet for Den norske kirke til f.eks. å utpeke sine egne religiøse ledere. Vi har et helt unikt finansieringssystem i Norge, hvor ikke bare Den norske kirke, men alle andre tros- og livssynssamfunn betales av den norske stat for sin virksomhet. Det er ikke i veldig mange land du finner et tilsvarende system. Så omfattes også trossamfunnene av norske lover og regler. Du kan ikke bryte regnskapsloven f.eks. selv om du tilhører et trossamfunn. Men der hvor norske lover og regler bryter med trosretninger, eller prinsipper innenfor trossamfunnene, må vi finne praktiske løsninger. Trosfriheten er veldig, veldig viktig, men enkelte andre lover er også viktige i det norske samfunnet, og noen felles regler skal vi ha. Det er jeg helt sikker på at Eriksen Søreide også er enig i.

Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:58:58]: I den nevnte kommentaren til Erling Rimehaug står det at Regjeringen er blitt drevet

«fra sak til sak, og fra tabbe til tabbe (…) Det tjener bare dem som vil fiske i det grumsete vannet som oppstår etter slik røre som vi nå har hatt.»

Og vi ser at det største opposisjonspartiet i Stortinget sitter klar både med fiskestenger og agn for å hente fangsten.

Regjeringen har snublet. Men jeg tror at det overordnede spørsmålet her handler om løsningen skal være at religionen blir i det private og lukkede rom, eller om vi må våge å delta i debattene og anerkjenne hvilken plass religion faktisk har for oss som samfunn og ikke minst for enkeltmenneskers handlinger og uttrykk. Er det slik at Regjeringen er enig i at vi trenger mer plass til religion i det offentlige rom, eller er man enig med den danske statsministeren, som mener at religion ikke skal ha plass i det offentlige?

Statsråd Trond Giske [10:59:55]: Jeg og Regjeringen er sterke tilhengere av tros- og religionsfriheten. Vi er sterke tilhengere av at man får organisere seg og ha sine seremonier og møter fritt, og vi er også tilhengere av at man får kommunisere sitt budskap ut i det offentlige rom. Men dette er jo ikke noe som staten kan styre. Vi kan tilrettelegge, bl.a. vedtok vi i går NRK-plakaten, som sier at NRK skal formidle Norges religiøse og kulturelle arv og også det mangfoldet av religioner som finnes i Norge, men for øvrig er det opp til de ulike trossamfunnene å markedsføre sin virksomhet og drive misjonsvirksomhet – noe jeg er sikker på at representanten Dagrun Eriksen er helt enig med meg i. Vi kan ikke fra statens side ta over det, men vi kan legge til rette, først og fremst gjennom god finansiering og ved å sørge for stor høyde for ytringsfrihet og mulighet til å nå ut med sitt budskap.

Presidenten: Da er den muntlige spørretimen over, og vi går over til den ordinære spørretimen.