Jørund Rytman (FrP) [13:54:28]: Jeg vil først av alt takke saksordføreren, Heikki Holmås, for arbeidet han har gjort med merknadsskriving. Nå ser jeg ham akkurat komme inn i stortingssalen, så jeg vet ikke om han har lyst til å redegjøre før meg, men hvis ikke, vil jeg, som jeg sier, rose saksordføreren for en positiv innstilling, for en gangs skyld, og for en grei og nøytral redegjørelse for forslaget.

Men jeg er skuffet over at til tross for at saksordføreren er positiv og tilsynelatende for forslaget, så vil han ikke støtte forslaget fra Fremskrittspartiet. Saksordføreren og regjeringspartiene kunne faktisk med dette skrive seg inn i historiebøkene ved helhjertet å støtte et forslag fra Fremskrittspartiet her i stortingssalen, hvor de faktisk er enige med forslagsstillerne.

Slik jeg leser brevet fra finansministeren, er til og med hun positiv til forslaget om mer detaljert regnskapsinformasjon. Og hele komiteen er med på følgende merknad:

«Komiteen mener det er selvsagt at det skal være åpenhet om bruk av fellesskapets midler, og mener at det å gjøre detaljert informasjon lett tilgjengelig for folk er viktig.»

Jeg skjønner ikke da hvorfor det er så vanskelig å støtte forslaget fra Fremskrittspartiet, som lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede en nettbasert brukervennlig løsning for å presentere bruken av skattebetalernes penger ved at man kan søke seg ned fra hovedområder i statsregnskapet til posteringsnivå.»

Det er ikke verre enn som så.

Kanskje flertallet ikke vil støtte forslaget her i dag fordi man egentlig ikke vil ha fokus på alt det skattepengene brukes til. For hvis folk flest og media kunne søkt seg ned fra hovedområder i statsregnskapet til posteringsnivå, hadde vi kanskje trengt en stor forklaring, slik f.eks. Storbritannia gjorde da hovedsamarbeidslandet Malawi for få år siden brukte bistandspenger til å kjøpe 37 Mercedes-limousiner for ca. 200 mill. kr.

Kanskje skattebetalerne, media og flere stortingsrepresentanter hadde reagert på at det hvert år brukes millioner av skattepenger på kunstprosjekter som vanskelig kan sies skal være en offentlig oppgave, som f.eks. at to museer for få år siden fikk 50 000 kr i offentlig støtte av Norsk kulturråd for å oppføre en konsert med tolv traktorer fra 1950- og 1960-tallet, eller at det ble bevilget 75 000 kr i offentlig prosjektstøtte for å senke en skulptur ned på havbunnen ved Træna på Helgelandskysten. Skulpturen ble utformet av materialer som gjorde det mulig å se dens form gjennom ekkolodd. Den framstår da nemlig som en naken kvinnekropp. – Sikkert interessant og morsomt, men absolutt ikke noe jeg vil at mine skattepenger skal brukes på.

Utgiftsdatabasen, nettportalen, den såkalte MAP, som det skrives om i forslaget, som Missouri i USA har utviklet, anses som ganske vellykket. Missouri, med sine 6 millioner innbyggere, hadde fram til november 2008 14 millioner treff på nettsiden – ganske vellykket, spør du meg.

Som det framgår i informasjonen fra Stortingets utredningsseksjon, kostet det ca. 200 000 dollar å etablere denne portalen, altså nesten 1,3 mill. norske kr. Norge har ca. én million færre innbyggere, men de offentlige utgiftene, altså statsbudsjettet, som vi har her i Norge, er betydelig større, noe som sannsynligvis ville medført at det ville koste noe mer enn 1,3 mill. kr å etablere en slik portal her i Norge.

På den annen side skrives det i brevet fra finansministeren at man på noen områder har kommet veldig langt i arbeidet med å gjøre detaljert regnskapsinformasjon mer tilgjengelig for folket, bl.a. med StatRes-prosjektet, som Statistisk sentralbyrå drifter og videreutvikler i samarbeid med Senter for statlig økonomistyring. Derfor kan det være at det kanskje ikke koster så mye mer enn det amerikanerne brukte på dette, kanskje er det billigere.

Det kunne vært fristende å gjenoppta debatten om offentliggjøring av skattelister, som saksordføreren på en måte la opp til i merknadsskrivingen, men jeg skal la den debatten ligge. Der ser jeg rett og slett at vi ikke blir enige.

Men jeg håpet at vi i denne saken om sporbarhet av skattepengene kunne blitt enige. Jeg tar derfor avslutningsvis opp forslaget fra Fremskrittspartiet. Det ser ut til at det faller, og da vil vi selvfølgelig støtte flertallsforslaget om at forslaget vedlegges protokollen.

Presidenten: Da har representanten Jørund Rytman teke opp det forslaget han refererte til.

Så skal ordføraren for saka, Heikki Holmås, få ordet.

Heikki Holmås (SV) [13:59:18] (ordfører for saken): Jeg beklager at jeg var for sen inn i salen i forbindelse med denne saken.

Jeg vil bare si at jeg synes det er et veldig godt forslag som Jørund Rytman har fremmet på vegne av Fremskrittspartiet. Det å jobbe for mer offentliggjøring og offentlighet rundt statsbudsjettets utgifter er en veldig bra sak. Det handler rett og slett om å sørge for demokrati, åpenhet og styring.

Vi gjør dette allerede i stor grad i dag, bl.a. gjennom StatRes, hvor man, hvis man går inn og følger linkene, kommer ganske langt nedover i budsjetteringen og bevilgningene som er delt ut. Det synes jeg er bra. Jeg synes at det er en god idé, og at det er et godt forslag å jobbe videre for mer offentlighet rundt bevilgningene. Jeg synes også at den databasen som trekkes fram fra USA, er en veldig spennende side – jeg hadde mye moro av å klikke meg dypt ned i pengebruken til forskjellige departementer og avdelinger i administrasjonen der borte. Jeg fikk også med meg at de faktisk hadde lønnsbevilgninger på enkeltpersonnivå. Jeg er glad for at alle er enige om at det å gå inn og se på lønnsutbetalingene til hver enkelt kanskje er noe i strid med den personlovgivningen vi har, og at vi istedenfor har en utmerket måte å få diskusjon rundt lønnsnivået på gjennom offentliggjøring av skattelistene, som jo også viser inntektene på en god måte.

Det som er litt underlig, er at Fremskrittspartiet på tross av at hele komiteen er enig i at dette er bra, og på tross av at Regjeringen sier at dette er noe vi jobber med, og kommer til å komme tilbake til, sier: Vel, dere er enige, sier dere, men vi tror egentlig ikke helt på dere, så derfor fremmer vi et forslag. Den mistenksomheten går jo ut over alle de andre partiene på Stortinget, som er med på de merknadene som vi står sammen om, men det får vi heller la ligge.

Forslaget fra Fremskrittspartiet blir nedstemt slik som det fremmes i dag, men intensjonene om å jobbe videre er vi alle enige om. Dette jobber Regjeringen videre med, så dermed ser jeg det slik at denne saken får en happy ending med stortingsbehandlingen her i dag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17.

(Votering, sjå side 3692)