Stortinget - Møte torsdag den 3. desember 2009 kl. 10

Dato: 03.12.2009

Dokumenter: (Innst. 48 L (2009–2010), jf. Prop. 5 L (2009–2010))

Sak nr. 8 [15:06:30]

Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringar i domstolloven mv. (godkjenning av sidegjeremål for dommarar mv.)

Talere

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen er det lagt opp til en fri debatt.

Anders B. Werp (H) [15:07:04]: (ordfører for saken): Det er en viktig lov vi har på bordet for å se på noen endringer til.

Det er i hovedsak to endringer vi skal ta opp til debatt og votering. Det første er endringene i reglene om dommeres sidegjøremål og godkjenningsrutiner for sådanne. Her står en samlet komité bak forslaget, og mener dette er forslag som på en god måte balanserer hensynet til dommeres gjøremål og den tilliten befolkningen skal ha til dommeres upartiskhet som utøvere av sitt embete.

Den andre endringen vi har oppe til behandling, er bortfallet av tidligere lovs krav om karakterer fra embetseksamen til dommere. Endringsforslaget tar opp i seg endringene i utdanningssystemet for bl.a. dommere, hvor karakterkravet bortfaller. Også der slutter komiteen seg enstemmig til tilrådingen og forslaget fra departementet.

Komiteen understreker, på samme måte som departementet, at det er viktig at loven synliggjør at det stilles strenge og høye faglige krav til dommere, og også til dommeres personlige egenskaper i utøvelsen av sitt embete.

Jeg peker for øvrig på mindretallets merknader der man oppfordrer departementet til å se på en evaluering av effektene av bortfallet av karakterkravet etter fem år. Den anmodningen er ikke regjeringspartiene med på.

En samlet komité understreker departementets presisering av at et bortfall av karakterkravene er av teknisk karakter, og at det ikke skal føre til realitetsendringer i forhold til dagens lov og dagens praksis.

For øvrig er det en del mindre tekniske endringer som foreslås i gjeldende lov. Det er en samlet justiskomité som står bak og støtter departementets lovforslag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

(Votering, se side 714)

Votering i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringar i domstolloven mv. (sidegjeremål for dommarar m.m.)

I

I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene blir det gjort følgjande endringar:

§ 54 skal lyde:

Høyesterettsdommere, førstelagmenn og lagmenn må ha fylt 30 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.

Lagdommere og tingrettsdommere må ha fylt 25 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.

Dommerfuldmægtiger maa ha fyldt 21 aar og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.

§ 121 c første ledd skal lyde:

En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, jordskifteoverrettene og jordskifterettene må søke om godkjenning for sidegjøremål

  • 1. som kan medføre at dommeren mer enn leilighetsvis kan bli inhabil

  • 2. som kan medføre at arbeidet i dommerstillingen hemmes eller sinkes

  • 3. i kollegiale forvaltningsorganer hvor det er sannsynlig at avgjørelsen kan bli brakt inn for domstolene til overprøving

  • 4. i privat eller offentlig næringsvirksomhet

  • 5. om gransking

  • 6. i private tvisteløsningsnemnder og

  • 7. som medlem i voldgiftsrett

§ 121 d skal lyde:

Godkjenning av dommeres sidegjøremål gis av domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen kan delegere til domstollederen å treffe vedtak i saker om godkjenning. For dommere i Høyesterett godkjennes sidegjøremål av justitiarius.

For saker om godkjenning gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, likevel slik at vedtak av domstoladministrasjonen og vedtak av justitiarius i Høyesterett ikke kan påklages.

§ 218 andre ledd nr. 1 skal lyde:

  • 1. Den som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men ikke har advokatbevilling, kan yte rettshjelp.

§ 219 tredje ledd skal lyde:

Advokatbevillingsnemnden kan nedlegge forbud mot at en person som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, yter rettshjelp etter § 218 annet ledd nr. 1, og kan tilbakekalle tillatelser gitt i medhold av § 218 annet ledd nr. 3 og 4, dersom vedkommende har gjort eller gjør seg skyldig i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å yte rettshjelp eller vedkommende overtrer bestemmelser gitt i medhold av første eller annet ledd eller vilkår eller begrensninger som nevnt i første ledd fjerde punktum.

§ 220 andre ledd nr. 1 og 2 skal lyde:

  • 1. at vedkommende har bestått juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, og

  • 2. at vedkommende i til sammen minst to år etter embetseksamen eller mastergrad har vært i virksomhet

  • a. som autorisert fullmektig hos en advokat som selv utøver advokatvirksomhet,

  • b. som dommer eller dommerfullmektig,

  • c. i en stilling ved påtalemyndigheten der behandling av rettssaker inngår som en vesentlig del, eller

  • d. som universitetslærer i rettsvitenskap.

§ 223 andre ledd andre punktum skal lyde:

Fullmektigen må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, og det må godtgjøres ved politiattest at vedkommende har ført en hederlig vandel.

§ 241 første ledd skal lyde:

Når denne eller annen lov krever juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap for utnevning til embete eller tilsetting i stilling, kan vedkommende styresmakt i særlige tilfelle godta tilsvarende juridisk eksamen i utlandet, såfremt det godtgjøres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk rett. Avgjørelsen tas etter en samlet vurdering av den avlagte eksamen og vedkommendes virksomhet, særlig her i landet, eventuelt supplert med en prøve.

II

I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp blir det gjort følgjande endringar:

§ 11 andre ledd nr. 5 skal lyde:

  • 5. for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold.

§ 27 andre ledd skal lyde:

For anke etter første ledd gjelder reglene i tvisteloven og domstolloven dersom ikke annet følger av paragrafen her.

III

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker blir det gjort følgjande endringar:

§ 55 første ledd nr. 3 skal lyde:

  • 3. politimestrene, visepolitimestrene, sjefen og den assisterende sjefen for Politiets Sikkerhetstjeneste, sjefen og den assisterende sjefen for Nye Kripos, politiinspektørene, politiadvokatene, og politifullmektigene for så vidt de har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap og gjør tjeneste i embete eller stilling som er tillagt påtalemyndighet,

§ 55 andre ledd skal lyde:

Kongen kan bestemme at en politiembets- eller tjenestemann som nevnt i første ledd nr. 3 skal tilhøre påtalemyndigheten selv om han ikke har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Det samme gjelder for tjenestemenn ved Statens Innkrevingssentral.

§ 56 første ledd skal lyde:

Riksadvokaten er embetsmann. Han må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. I forhold til regelen i Grunnloven § 22 betraktes han som overøvrighet. Domstolsloven § 235 gjelder tilsvarende.

§ 57 første ledd andre punktum skal lyde:

De må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.

§ 67 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Etter generelle retningslinjer gitt av riksadvokaten kan politimesteren med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten beslutte at også andre tjenestemenn med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap innen påtalemyndigheten i politiet skal ha slik myndighet.

§ 67 sjette ledd tredje punktum skal lyde:

Lederen eller en annen i organet med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap som lederen gir fullmakt i henhold til generelle retningslinjer gitt av riksadvokaten, avgjør spørsmålet om tiltale når påtalespørsmålet ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten.

§ 68 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Politimesteren kan, med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten, bestemme at også andre tjenestemenn med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap i ledende stillinger innen påtalemyndigheten i politiet skal ha samme ankekompetanse som politimesterens faste stedfortreder.

§ 76 andre ledd andre punktum skal lyde:

Når særlige grunner foreligger, kan riksadvokaten overdra til en polititjenestemann som har juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap, men som ikke hører til påtalemyndigheten, å føre saker ved lagmannsrett eller ved tingrett.

§ 395 første ledd andre punktum skal lyde:

Kommisjonens leder, nestleder, ett annet fast medlem og to av varamedlemmene skal ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap.

§ 399 andre punktum skal lyde:

Fem medlemmer hvorav tre med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap avgjør om begjæringen skal tas til følge.

IV

Lov 19. september 2008 nr. 77 om pågripelse og overlevering mellom de nordiske stater på grunn av straffbare forhold (nordisk arrestordre) § 24 nr. 3 opphevast kva gjeld endring i lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. (utleveringsloven) § 24 nytt fjerde ledd.

V

I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) skal § 30 tredje ledd bokstav e lyde:

  • e) valuteringsdatoen, jf. § 27 annet ledd.

VI

  • 1. Del I–III trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer. Dei ulike føresegnene kan settast i kraft til ulik tid.

  • 2. Del IV og V i lova trer i kraft straks.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Forrige sak
Neste sak