Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [14:56:51]: (ordførar for saka): Denne saka handlar om personvern i samband med politi- og strafferettssamarbeid i Schengen-området. Slik sett er dette ei vidareutvikling av Schengen-regelverket.

Gjennomføringa av denne rammeavgjerda krev Stortingets samtykkje, i medhald av Grunnlova § 26 andre ledd.

Dersom eg skal seie noko generelt om denne rammeavgjerda, er det at ho kan brukast når det gjeld opplysningar som blir utveksla mellom medlemsstatane, eller mellom ein medlemsstat og myndigheiter som er oppretta ved rettsakter vedtekne av Rådet, i medhald av EU-traktaten avsnitt VI, med det føremålet å førebyggje, etterforske, oppdage og forfølgje straffbare handlingar. Rammeavgjerda regulerer innsamling, bruk og sekundærbruk av opplysningar og inneheld m.a. reglar om lovlegskapen av å behandle opplysningar.

Eg vil vise til at Justisdepartementet har lagt fram Prop. 12 L for 2009–2010, Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten – den såkalla politiregisterlova – for Stortinget, der forholdet til rammeavgjerda, saman med dei andre nasjonale og internasjonale rammene for lovforslaget, er omtala.

Avgjerder som omhandlar meir detaljerte reglar om utveksling av personopplysningar, vil bli gjevne i form av ei forskrift etter at Stortinget har behandla denne saka tidleg i 2010.

Eg vil òg vise til at Schengen-avtala føreset at partane bruker det same regelverket.

Komiteen meiner at Noreg framleis bør vere ein fullverdig partnar i dette samarbeidet, eit samarbeid basert på felles reglar om personvern. Dette er òg eit viktig område for Noreg. Det er ein samrøystes komité som tilrår at Noreg sluttar seg til forslaget om å godta rammeavgjerd 2008/977/JIS.

Som saksordførar vil eg òg nemne at eit mindretal peiker på at dette samarbeidet vil krevje omfattande IKT-endringar, og at ein ikkje må ta desse kostnadene frå etatens driftsrammer. Dette er eit spørsmål som kanskje heller burde ha høyrt inn under den nettopp avslutta budsjettdebatten. Eg trur mindretalet sjølv vil grunngje sitt syn her.

Tor Sigbjørn Utsogn (FrP) [15:00:05]: Vi lever i en verden med stadig mer globalisert kriminalitet. Landegrenser betyr mindre og mindre, og det blir stadig færre hindre for internasjonal kriminalitet. Det kan ofte virke beskyttende for kriminelle på flukt og for gjennomføring av nye kriminelle oppdrag.

Når det gjelder utveksling, lagring og sletting av personopplysninger, er dette spesielt krevende. Politiet har i dag en viktig oppgave med hensyn til dette, men det utvidede Schengen-samarbeidet vil gi nye oppgaver og utfordringer for politietaten. Det er av helt overordnet betydning at personopplysninger ikke kommer på avveie, blir misbrukt eller blir lagret lenger enn det som tillates. Til det trengs god opplæring, gode rutiner, godt kjennskap til lovverket og gode og sikre IKT-systemer. Som følge av Norges deltakelse i det utvidede Schengen-samarbeidet – som Fremskrittspartiet er med og støtter, i likhet med resten av komiteen – må de fleste av politiets datasystemer endres. De store IKT-endringsbehovene, består bl.a. i at de fleste av politiets systemer må tilpasses eller erstattes. Det har en prislapp på 130 mill. kr. Øvrige IKT-systemer, som det nasjonale straffe- og politiopplysningsregisteret, må også endres, og det har en prislapp på 115 mill. kr. Til sammen utgjør dette 245 mill. kr – dvs. ¼ milliard kr. Derfor frykter vi at disse pengene må tas helt eller delvis av politiets driftsbudsjett. I svar fra Justisdepartementet står det at det er avsatt et beløp til IKT, men ikke hvor mye.

Disse beløpene, i tilknytning til IKT-endringer, er det ikke tvil om, så langt jeg kan forstå, i og med at de står i proposisjonen. Det er viktig at den store budsjettmessige økningen som nå blir politiet og etaten til del, i størst mulig grad blir brukt til ordinær drift og planlagte prosjekter. Men det er Politidirektoratet som avgjør hvor mye som skal brukes på IKT, og vi i Fremskrittspartiet frykter muligheten for at vanlige, viktige oppgaver hos politiet vil lide.

Det er derfor vi sammen med Høyre foreslår det som ligger i sakspapirene i dag:

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge fremdriftsplan for de neste 4 år for oppgradering av politiets IKT-systemer, der nødvendige endringer for implementering av det utvidede Schengen-samarbeidet omfattes.»

Forslaget er herved fremmet.

Vi har alle sammen her et felles mål, oppfatter jeg, men vi ønsker en større forutsigbarhet for politiet når det gjelder de økonomiske rammene de har å forholde seg til i vanlig drift.

Presidenten: Representanten Tor Sigbjørn Utsogn har tatt opp det forslaget han refererte.

Statsråd Knut Storberget [15:03:51]: Jeg støtter at man vedtar tilslutning til denne rammebeslutningen, men jeg har lyst til å si at dette er et av de viktige personvernmessige grepene man gjør, og vår konsekvens av det er forslaget til politiregisterlov, som skal behandles i Stortinget. Vi har valgt å legge mye vekt på å få fram politiregisterloven, fordi vi selvfølgelig ønsker at man skal håndtere personopplysninger på en skikkelig og god måte. Det har betydning inn i mange debatter. Jeg må få lov til å gi ros til mitt eget embetsverk, som har klart å gjøre dette nå. Det er et meget omfattende lovverk, som Stortinget jo kommer tilbake til og skal håndtere, men embetsverket har etter mitt skjønn gjort en veldig bra jobb – i personvernets navn.

Hvis vi skal klare å få på plass en ny straffelov, iverksette den og innføre Prüm-regelverket – som vi har vært inne på tidligere i dag, om utveksling av DNA over landegrensene, og hvis vi skal kunne klare å stå i det moderne Schengen Information System, den nye generasjonen som kommer, og for så vidt også den gamle, hvor det kan utveksles informasjon, og også en del andre mekanismer som vi bl.a. er med på i det internasjonale samarbeidet, og den framtidige debatten vi vil måtte ta om datalagringsdirektivet – er det viktig at vi ruster oss opp når det gjelder personvern. Da er vi helt avhengig av – der er jeg enig med representanten Utsogn – å investere ganske store beløp i datasystemet til politiet. Det kan bli større enn det som tidligere angitt – det jobber vi med, men det er først og fremst en budsjettmessig sak. Derfor vil vi bruke budsjettbehandlingene til å komme tilbake til dette spørsmålet, men jeg tror jeg skal møte representanten Utsogn såpass at jeg sier at dette vil vi ikke kunne makte å ta innenfor gjeldende budsjettrammer alene. Noe har vi alltid brukt, men vi er nok avhengig av friskt tilskudd for ikke å ramme eksisterende virksomhet. Men vi vil komme tilbake til saken i framtidige budsjetter.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.