Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5
minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem
replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
I den sammenheng vil presidenten gjøre oppmerksom på at når det er tildelt fem
replikker, kan de selvfølgelig brukes av alle partier som er representert i Stortinget,
men når replikker tegnes, vil de forholdsmessig bli fordelt til de største partiene
dersom de har tegnet seg før de mindre ber om replikk.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Kari Henriksen (A) [19:28:36]: (ordfører for saken): Bakgrunnen for denne saken er Regjeringens arbeid med å utvikle
en helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning. Stortinget ga sin tilslutning til ny
arbeids- og velferdsforvaltningslov ved behandling av St.prp. nr. 46 for 2004–2005, Ny
arbeids- og velferdsforvaltning. De formelle rammer er lagt ved felles lokaler og
bestemmelser som sikrer samarbeid og personvern. Etableringen av felles
førstelinjetjeneste tillagt både statlige og kommunale tjenester har skapt behov for
lovgivning som støtter opp under samordning og koordinering av Nav-kontorets samlede
tilbud.
Felles forvaltning skal øke kvalitet, fremme brukervennlighet og tilgjengelighet og
gjøre saksbehandlingen mindre byråkratisk og mer effektiv. Det har vært behov for å få
en bedre lovregulering av de innholdsmessige sider i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Saken ble sendt til høring, og et flertall støttet forslaget om å legge
sosialtjenestelovens økonomiske stønader og arbeidsrettede tjenester i en egen lov for
kommunen i Nav.
Med denne loven vil ansatte i Nav ha bedre grunnlag for å kunne gi brukere bedre og mer
samordnet hjelp.
Tiden komiteen har hatt til å behandle saken, har vært snau, men med stor fleksibilitet
og velvilje fra medlemmer i komiteen gikk det bra. Takk til medlemmene for velvilje og
innsats, slik at vi har fått denne saken fram i dag!
Regjeringspartiene i komiteen merket seg at det i lovforslaget ikke var inntatt noen
formulering med fokus på utsatte barn og unge. For oss var det viktig å synliggjøre
Regjeringens satsing på barn og unge også i denne loven, på linje med det som er gjort
på andre forvaltningsområder, f.eks. i Ot.prp. nr. 84 for 2008–2009, Om lov om endringar
i helsepersonelloven m.m. (oppfølging av born som pårørande) og i Ot.prp. nr. 53 for
2006–2007, Om lov om endringer i pasientrettighetsloven m.m. (ventetidsgaranti for barn
og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet og justeringer
etter rusreformen).
Regjeringen opprettet i 2007 Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende,
BarnsBeste, ved Sørlandet sykehus.
Jeg vil også vise til det fokuset som barn og unge har fått i Soria Moria II, som er
Regjeringens politiske plattform. Flere kapitler peker på barn og unges spesielle behov
og også på behovet barn og unge har for å få en bedre samordnet bistand fra ulike deler
av hjelpeapparatet. Noen familier som søker hjelp hos Nav, har flere utfordringer. Å
tidlig gjøre en faglig vurdering av om barna er utsatte, hva slags behov de eventuelt
måtte ha, og sørge for at deres behov for hjelp blir vurdert og tatt hånd om, er god
forebygging. Ikke minst er det viktig for hverdagen til den enkelte gutt eller jente.
Jeg er glad for at hele komiteen sluttet seg til vårt forslag til tillegg i lovtekstens
§ 1, som lyder:
«Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og
samordnet tjenestetilbud.»
I tillegg til flertallsinnstillingen har partiene Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti egne forslag som de vil legge fram. Jeg anbefaler her flertallets
forslag til vedtak i innstillingen til Prop. 13 L – Lov om sosiale tjenester i arbeids-
og velferdsforvaltningen.
Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.
Vigdis Giltun (FrP) [19:32:43]: Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ser behovet for tettere koordinering og
tar nå et skritt i retning av å synliggjøre hva som ligger i Nav.
Det er mye som tyder på at opprettelsen av Nav-kontorene ville hatt færre problemer
hvis alt hadde vært under statlig ansvar med én arbeidsgiver fra starten av, og det er
synd at Regjeringen ikke vil gå lenger enn til å opprette en ny lov.
Som forrige taler sa, er det et ganske omfattende sett med oppgaver som ligger innenfor
denne loven. Ingen problemer løser seg så lenge forvaltningsansvaret opprettholdes som
delt ansvar. Men statlig finansiering ville løst mange problemer, både for brukerne og
for dem som er ansatt ved Nav-kontorene.
En del områder er det fortsatt store problemer ved, og jeg vil nevne ett, kapittel 2 §
3, om kommunens ansvar for å utføre oppgavene som ikke er lagt til et statlig organ, det
å yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i en kommune. Når det gjelder
eldre som oppholder seg deler av året på hyttene sine, og som får behov for
hjemmetjenester og sykehjemsopphold, er lovteksten veldig uklar. Uansett hvordan den
tolkes, vil det bli galt. Det gjelder også andre områder hvor kommunene har ansvaret for
å yte tjenester, men hvor de ikke har fått finansiering til å kunne dekke utgiftene
sine.
I § 11, Tilskudd fra staten, står det at staten
«skal yte årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunens utgifter. Tilskuddene
fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene».
Inntektssystemet er faktisk hovedårsaken til de store forskjellene og vil fortsatt være
hinder for at Nav skal kunne yte likeverdige tjenester i hele landet. Gapet mellom hva
staten yter, og hva som forventes av kommunene, øker og vil fortsette å øke.
Fremskrittspartiet har ingen tro på at en lovendring der begrepet «kommunen» i Arbeids-
og velferdsetaten etableres, vil bidra til å nå målet om bedre, sammenhengende og mer
koordinerte tjenester. For å oppnå en bedre integrering av kommunens oppgaver i Nav er
det nødvendig å overføre ansvaret for oppgavene til den statlige etaten og samle
ansvaret i én og samme lov med statlig finansiering.
Fremskrittspartiet vil heller ikke bidra til å dele sosialhjelpsmottakere i to grupper
ved å gi en gruppe en annen type stønad når de mottar kvalifiseringshjelp. Jeg velger å
kalle det kvalifiseringshjelp, for det er jo hjelp til å komme i arbeid de får.
Fremskrittspartiet vil gå imot det foreliggende utkastet til ny lov og tar ikke
stilling til forslagene som blir lagt fram i salen. Vi ber også Regjeringen om å
«legge frem forslag til lov som integrerer de kommunale oppgaver som tillegges Nav i
en lov om statlig ansvar under Navs forvaltningsansvar».
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt opp det forslaget hun refererte.
Sylvi Graham (H) [19:36:07]: Det er en fornuftig endring av sosialtjenesteloven som i dag vedtas, slik at de
kommunale tjenestene i Nav blir tilpasset reformens formål og hensikt, og jeg håper at
dette vil bidra til at Nav-reformen kommer et skritt videre med bedre velferdstjenester
til brukerne.
Lovendringen er imidlertid, slik det beskrives fra departementet, kun en lovteknisk
endring. I proposisjonen fortelles det faktisk at høringsinstansers innspill til
materielle endringer ikke er vurdert i arbeidet med proposisjonen.
Jeg har vanskeligheter med å forstå hvorfor Regjeringen har latt gå fra seg en
anledning til også å gjøre såkalte materielle endringer i loven, kanskje særlig fordi
Regjeringen drøyde så lenge med å komme med proposisjonen at den ikke ble behandlet i
forrige periode, slik meningen var. Derfor har Høyre i denne saken jobbet med
forbedringer og levert forslag til dette i innstillingen.
Ytelsene for økonomisk sosialhjelp skal være til akutt hjelp til mennesker som ikke kan
forsørge seg gjennom arbeid i en midlertidig periode fram til mottakeren får seg en ny
jobb. Premisset i sosialtjenesteloven er at mottakerne pr. definisjon er arbeidsføre.
Dersom det er helsemessige årsaker til at man ikke kan jobbe, har mottakeren pr.
definisjon rettigheter ifølge folketrygdloven.
Derfor mener vi i Høyre at det er veldig viktig at en som henvender seg til
sosialkontoret, raskt får avklart sin arbeidsevne. Vi vet alle at langvarig passivitet
er skadelig og kan føre til uhelse, svekke arbeidsevnen og muligheten til å komme seg
videre. For å styrke sosialtjenestens forpliktelser overfor brukerne vil Høyre at
mottakerne av sosialhjelp skal ha en individuell plan for oppfølging i løpet av tre
måneder. Høyres forslag er å oppfatte som en gjensidig forpliktelse mellom
sosialkontoret og mottakeren om at en slik plan skal utarbeides, med brukermedvirkning
om virkemidlene.
Velferdens viktigste premiss er at rett skal følge plikt. En rask avklaring av
stønadsmottakerne skal føre til at de med helsemessig uførhet skal få ytelse fra
folketrygden. For øvrig skal premisset være at stønadsmottakere etter
sosialtjenesteloven i utgangspunktet er helsemessig arbeidsføre. Derfor er det også helt
naturlig at styrkingen av brukernes rettighet til individuell plan følges opp med en
tilsvarende forpliktelse til aktivitet. Derfor fremmer Høyre forslag om å innføre en
allmenn aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Særlig viktig er dette overfor unge
mennesker uten jobb. Erfaring fra kommuner hvor aktivitetsplikt er benyttet, viser at
dette er et meget godt velferdstilbud til den enkelte, som raskt øker sin motivasjon og
kvalifikasjon for å komme ut i jobb og bli selvforsørget. Begge Høyres forslag følger
opp tidligere initiativ fra oss. Da vi fremmet tilsvarende forslag i forrige periode,
var også Fremskrittspartiet enig i våre forslag, men vi har hørt deres begrunnelse for
ikke å følge opp nå.
Avslutningsvis vil jeg ta opp arbeidsmåten vi i komiteen er blitt påtvunget i denne
saken. Som nevnt innledningsvis skulle proposisjonen ha vært behandlet i forrige
periode, men på grunn av uforklarlig sendrektighet i Regjeringen ble den levert etter at
Stortinget hadde gått fra hverandre. Dette førte til at saken kom til den nye arbeids-
og sosialkomiteen. På grunn av Regjeringens plan for ikrafttredelse måtte imidlertid
proposisjonen ekspressbehandles i komiteen samtidig med at en ny komité behandler sitt
første statsbudsjett for dette departementet. Når Regjeringen velger å oversende saker
på denne måten, vanskeliggjør det Stortingets behandling. Og når flertallet på vegne av
Regjeringen sørger for korte saksbehandlingsfrister, oppleves arbeidet ubehagelig. Best
kommer dette til syne i arbeidet med de forslag Høyre har fremmet, hvor vi tidlig sendte
spørsmål om lovteknisk bistand, men hvor svaret fra departementet ikke kom før saken
skulle avgis, og da kom det etter flere gangers purring fra vår side. Bistanden for
øvrig åpnet for flere spørsmål, men det var det ikke tid til. Slik skal det ikke være
når vi på vegne av folket skal behandle lover som er viktige for vårt velferdssamfunn.
Neste gang Regjeringen og flertallet i denne salen gjennomfører en så uansvarlig
saksbehandlingstid, vil vi fra Høyres side bruke vår adgang til å appellere til
Presidentskapet.
Så tar jeg opp Høyre og Kristelig Folkepartis forslag i saken.
Presidenten: Representanten Sylvia Graham har tatt opp det forslag hun refererte til.
Karin Andersen (SV) [19:40:49]: Jeg vil legge vekt på lovens formål som sier:
«Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og
økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig,
og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.»
Og videre, nå som vi har fått inn et tillegg:
«Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og
samordnet tjenestetilbud.
Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.»
Det er et veldig bredt formål, som Nav må jobbe etter. Det betyr at man må ha et veldig
vidt fokus når man skal sørge for bistand til den enkelte person eller den enkelte
familie. Det er veldig viktig å understreke dette, for det blir ofte til når vi snakker
om Nav, at det på en måte bare gjelder arbeid, men vegen til arbeid er ofte lang for
mange, og det kreves at man har et veldig sammensatt og bredt fokus for å få det til.
Bolig blir nå lagt inn i ansvaret til Nav, som et medvirkningsansvar. Det er viktig.
Alle skjønner jo at hvis man ikke har et trygt sted å bo, er det litt vanskelig å få
kontroll på andre deler av livet sitt, og en del av de tiltakene vi setter inn, blir
kanskje ganske meningsløse hvis ikke bolig er på plass.
Det vi også får på plass nå, er tilsyn og intern kontroll i forhold til sosialhjelpen.
Det har manglet. Det er jo litt oppsiktsvekkende, for å si det sånn, at de mest utsatte
i samfunnet er de som har hatt minst rettsvern på dette området, og fremdeles mangler
det full klageadgang når det gjelder sosialhjelpen. SVs mening er at det må på plass
videre. Men det som nå er på plass, er viktig, for det er selvfølgelig viktig at det
blir ført tilsyn fra fylkesmannens side med hvordan Nav forvalter sosialtjenesteloven og
tiltakene overfor de aller mest vanskeligstilte. Det viser seg at det er stor forskjell
på hvordan dette gjøres i ulike kommuner. Noen gjør dette veldig bra – de lykkes godt –
mens andre melder om ganske tragiske historier, som jeg er sikker på at de fleste i
denne sal har fått høre om, både om mangel på rettigheter, og også om hvordan man
behandler folk. Derfor er det viktig at dette kommer på plass.
Så til de forslagene som er fremmet. Sosialhjelpen skal være en korttidsytelse, som det
ble sagt. For noen er det ikke det. Men det er urimelig å pålegge alle som skal innom
sosialhjelpen, en plan, for noen er jo der kort tid, og det er bra. De trenger hjelp i
en kortere periode. Men så er det jo sånn som representanten Graham sier, at i de
kommunene der man har benyttet dette, der man har satt inn vilkår og aktivitet for dem
som går på sosialhjelp, har det virket bra. Ja, det har det, og det viser jo at loven
gir åpning for dette i dag. Det er altså fullt mulig å gjøre dette der det er
hensiktsmessig, og jeg vil jo oppfordre alle til å gjøre mest mulig av det. Jeg mener at
det er veldig bra. Men jeg er imot den tvangen som ligger i det, særlig fordi dette
forslaget hele tida har i seg, som representanten fra Høyre sier, en rett og
plikt-tankegang, der man later som om folk som går på sosialhjelp, er i en likestilt
posisjon med forvaltningen. Det er man altså ikke. Man er i en veldig underlegen
posisjon. Og jeg er helt sikker på at hvis man blir presentert for gode tiltak raskt,
velger folk det. Det viser seg jo at de faktisk gjør det. Jeg har vært i en del
diskusjoner med Høyre om dette, og det koker liksom ned til: Mener Høyre at man skal ta
fra folk sosialhjelpen hvis de ikke går med på dette? Og i de debattene jeg har vært med
i hittil, sier Høyre at nei, det har de ikke tenkt å gjøre. Da er mitt spørsmål: Hva i
all verden er det som er forskjellen på det de nå foreslår, og det som faktisk er loven
slik den kan praktiseres i dag?
Statsråd Rigmor Aasrud [19:45:20]: Regjeringen har lagt fram forslag til lov om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen. Loven framsettes som en ny lov, men innholdet er i all hovedsak
velkjent. De fleste av lovbestemmelsene som foreslås i denne loven, finnes i dag i lov
om sosiale tjenester kapittel 5 om økonomisk stønad og i kapittel 5A om
kvalifiseringsprogrammet. Det dreier seg mer om en systematisk omstrukturering enn om en
faktisk lovendring. Men de reelle endringene som foreslås, er viktige nok. De vil styrke
brukernes rettssikkerhet.
Bakgrunnen for dette forslaget er jo, som det blir sagt, Nav-reformen. Et viktig
element i denne er opprettelsen av felles kontor for arbeids- og velferdstjenester i
alle landets kommuner. Regjeringen mener det er fornuftig å regulere de kommunale
tjenestene som er obligatoriske i Nav-kontoret, i en egen lov. På den måten blir
regelverket lettere tilgjengelig, både for de ansatte og ikke minst for brukerne. Det
foreslås i tillegg noen endringer for å modernisere språket og rydde i begrepsbruken.
Disse justeringene innebærer ikke endringer i lovens innhold.
Den foreslåtte loven vil regulere retten til økonomisk stønad fra sosialtjenesten,
kvalifiseringsprogrammet med tilhørende stønad samt midlertidig botilbud. Dette er
kommunale tjenester som i dag er regulert i lov om sosiale tjenester, og som er
obligatoriske i Nav-kontorene. I tillegg inneholder loven regler om ansvarsfordeling
mellom stat og kommune og noen saksbehandlingsregler.
Det som er nytt i forslaget, og som derfor er det viktigste, er to ting: For det første
slås det fast at fylkesmannen skal kunne føre tilsyn med kommunenes forvaltning av
tjenestene som reguleres i loven. Etter gjeldende rett føres det ikke tilsyn med
kommunenes forvaltning av denne delen av sosialtjenesten. I dag er fylkesmennene
avhengig av at noen klager før de kan vurdere hvordan kommunene praktiserer sitt ansvar
for disse bestemmelsene. Med dette forslaget vil fylkesmennene kunne vurdere kommunenes
forvaltning generelt, og påpeke feil og mangler på eget initiativ. Dette må så kommunene
legge til grunn, og gjøre de justeringer som de mener er nødvendige.
Erfaring viser at tilsyn gir økt likhet både i og mellom kommunene. Bestemmelsen om
tilsyn vil derfor bidra til at like tilfeller behandles likt, uavhengig av hvor i landet
tjenestemottakeren bor, og på den måten styrke den enkelte brukers rettssikkerhet.
For det andre foreslås det at kommunene skal ha plikt til å føre internkontroll på
områdene. Riktig utført internkontroll er av stor betydning for kvaliteten på de
tjenestene som leveres. Hvis man har riktig kontroll på de tjenestene som leveres, på
riktig sted i prosessen, kan alle ledd stole på det som er gjort tidligere. God
internkontroll vil bidra til at brukerne får rett tjeneste raskere, og det er en fordel
for alle.
Komiteens merknader i denne saken viser at sosialtjenesten, som samfunnets siste
sikkerhetsnett i forhold til de vanskeligst stilte, er et tema som engasjerer. Hvordan
sosialtjenesten tar imot og hjelper dem som faller utenfor den velstand de fleste av oss
tar for gitt, sier mye om hva slags samfunn vi er, og hvilke verdier vi bringer med oss.
Komiteen har i sin gjennomgang hatt et særlig fokus på barn, og foreslår at hensynet
til barn og unge og deres familier skal tas inn i lovens formålsbestemmelse. Noen hevder
at formålsbestemmelser bare er fagre ord. De tar feil. Faktum er at lovens formål
gjennomsyrer anvendelsen av den på alle områder. Heldigvis har sosialtjenesten ute i
kommunene lenge tatt hensyn til barna. Regjeringen har i sine retningslinjer for
utmåling av stønad presisert at barn i familier som mottar stønad, skal ha en oppvekst
som ligner mest mulig på den andre barn i omgivelsene har. Fokuset på barn blir enda
synligere når dette tas inn i lovens formålsbestemmelse.
Denne loven er i tillegg nok et skritt på veien mot målet om en god og konstruktiv
arbeids- og velferdsforvaltning, som bruker sine ressurser på å gi brukerne rett hjelp
til riktig tid.
Til slutt vil jeg takke komiteen for utvist fleksibilitet for å få loven i havn i denne
perioden.
Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.
Vigdis Giltun (FrP) [19:50:02]: Jeg vil ta for meg den siste setningen i formålsparagrafen: «Loven skal bidra til
likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.»
Vi vet i dag at kommunene har veldig forskjellig økonomi, og de har veldig forskjellig
tilbud til sine innbyggere. Etter hva jeg forstår, skal det fortsette å være slik.
Regjeringen går inn for at kommunene fortsatt skal ha det ansvaret de har i dag, og også
mer til i tiden som kommer.
Ville det ikke blitt enklere for Nav å oppfylle disse intensjonene med ett
forvaltningsnivå enn å ha dette fordelt på to forvaltningsnivåer? Bør ikke hensynet til
at brukerne får likeverdige tjenester i hele landet, veie tyngre enn ideologiske
kjepphester om å opprettholde forskjellene i kommunene og ordningen med at
kommunepolitikerne skal få prioritere, og ikke minst ordningen med skjev
inntektsfordeling?
Statsråd Rigmor Aasrud [19:51:06]: Kommunene er hjørnesteiner i Velferds-Norge. Kommunene gir mange tjenester som brukerne
trenger – også de brukerne som er avhengige av tjenester fra Nav-systemet. Derfor mener
vi det er riktig at kommunene fortsatt har ansvar for sosialhjelp. Så kan man gjøre de
lokale tilpasninger man mener er riktig ut fra brukernes behov.
For oss betyr lik behandling ikke nødvendigvis at man skal få den samme behandlingen,
men at man skal gjøre tilpasninger til den enkelte bruker. Vi tror at kommunene er de
beste til å kunne se disse sammenhengene – sammen med de andre velferdsordningene som
kommunene har et ansvar for.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [19:51:53]: Jeg tror representanten Karin Andersen har et veldig godt poeng når hun sier at man som
sosialklient av og til kan føle seg underlegen. Jeg tror rett og slett at de aller
fleste som har opplevd å møte veggen, eller byråkratiet, i Norge, av og til kan føle seg
litt underlegne og litt maktesløse. Og hvordan det er når man da er avhengig av å komme
et sted for å be om midler til livsopphold, kan sannsynligvis de fleste her inne bare
forestille seg. Det er veldig ofte sånn i Norge at systemene våre er store, men av og
til kan de bli så store at de ikke har plass til enkeltmennesket, rett og slett.
Høyres forslag om å innføre en rett og plikt til aktivitet innebærer ikke bare en
plikt. Det innebærer jo også en rett. I dag er det veldig mange som opplever at de
nærmest blir gitt opp av sosialkontorene. De får ikke oppfølging, de får ikke
tilrettelegging, de får ikke bistand, de får ikke hjelp.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvis statsråden oppfatter det som positivt at man har
en aktivitetsplikt, som det jo er åpning for i loven, er det da sånn at statsråden
oppfatter det som et rent kommunalt anliggende? (Presidenten klubber.) Kommer statsråden
til å sende noen signaler fra Regjeringen på at det burde brukes? (Presidenten klubber.)
Og, i så fall, hvorfor ikke?
Presidenten: Presidenten ber representanten om å holde seg til den tilmålte taletid.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [19:53:06]: Representanten ber ydmykt om unnskyldning.
Statsråd Rigmor Aasrud [19:53:09]: Jeg deler representanten Røe Isaksens beskrivelse av at det kan være ganske krevende å
møte et offentlig byråkrati når du er i en sårbar livssituasjon. Derfor tror jeg det er
viktig at de som jobber på Nav-kontorene, er gode til å kommunisere. Det er lagt vekt på
dette i de opplæringsprogrammene som er kjørt for dem som skal jobbe i Nav-systemet,
sånn at brukerne blir behandlet med mest mulig respekt.
Så er spørsmålet om det er hensiktsmessig å innføre en aktivitetsplikt for dem som,
slik jeg forstår forslaget fra Høyre, får sosialhjelp. Jeg tror det er viktig å ha med
seg at veldig mange som får sosialhjelp, får det kortsiktig. Det kan være
enkelthendelser som har utløst noe bestemt, og da synes jeg det vil være ganske merkelig
om vi skulle bruke administrative ressurser på å lage individuelle planer med en plikt
for den enkelte.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 919)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Vigdis Giltun på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 2, fra Sylvi Graham på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lov som integrerer de kommunale
oppgaver som tillegges Nav i en lov om statlig ansvar under Navs
forvaltningsansvar.»
Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å føre opp på
dagsordenen som egen sak i et senere møte.
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget
lyder:
Ǥ 18 nytt tredje ledd skal lyde:
Personer som mottar økonomisk stønad har rett til å få utarbeidet en plan for
oppfølging.
Tredje ledd blir fjerde ledd.
§ 20 nytt første ledd skal lyde:
Det skal settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Som vilkår kan settes at
mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen,
se også § 21 tredje ledd og § 25.»
Venstre har varslet at de vil støtte forslaget.
Votering:
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 79 mot 25 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.32.35)Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen
Kapittel 1 Lovens formål og virkeområde
§ 1 Lovens formål
Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og
økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig,
og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.
Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og
samordnet tjenestetilbud.
Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.
§ 2 Lovens virkeområde
Loven bestemmelser om tjenester gjelder for alle som oppholder seg i riket. Kongen kan
gi forskrifter som begrenser anvendelsen av loven på personer som ikke er norske
statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen kan også gi forskrifter om
anvendelse av loven på personer som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning
til riket.
Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.
Kapittel 2 Ansvar etter loven
§ 3 Kommunens ansvar
Kommunen er ansvarlig for å utføre oppgavene etter denne loven som ikke er lagt til et
statlig organ, og å yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen.
For den som oppholder seg i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester, skal
tjenestene likevel ytes av den kommunen som var oppholdskommune forut for inntaket i
institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester. Dette gjelder også tjenester før
utskriving i forbindelse med utskriving og etablering.
Etter utskrivingen skal de sosiale tjenestene ytes av den kommunen der vedkommende tar
opphold. Tar vedkommende opphold i den kommunen som institusjonen eller boligen ligger
i, kan utgiftene kreves refundert av oppholdskommunen forut for inntaket.
Kommunens myndighet etter denne loven kan etter reglene i kommuneloven delegeres til et
interkommunalt organ eller en annen kommune.
§ 4 Krav til forsvarlighet
Tjenester som ytes etter denne loven skal være forsvarlige.
§ 5 Internkontroll
Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapittel
4 er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Kommunen må
kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om pliktens innhold.
§ 6 Opplæring av kommunens personell
Kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av kommunens personell i arbeids- og
velferdsforvaltningen. Kongen kan gi forskrifter om opplæringen.
§ 7 Kommunens økonomiske ansvar
Den enkelte kommune skal sørge for nødvendige bevilgninger for å yte tjenester som
kommunen har ansvaret for etter denne loven.
Kostnadene ved tjenester som nevnt i første ledd skal dekkes av den kommunen som etter
§ 3 er ansvarlig for å yte tjenesten. Bare etter regelen i § 3 tredje ledd kan det
kreves at disse kostnadene skal dekkes av andre.
§ 8 Statens ansvar og myndighet
Departementet skal
a) følge med at loven og forskriftene og andre bestemmelser som gjelder for
tjenester etter denne loven, blir anvendt riktig og på en måte som fremmer lovens
formål på en god og hensiktsmessig måte,
b) sørge for at erfaringene med loven blir vurdert, og at det blir gjennomført
nødvendige endringer i regelverket,
c) gi de retningslinjene og instruksene som er nødvendige for å nå det målet som er
nevnt i bokstav a,
d) arbeide for at det blir satt i gang forskning som kan få betydning for løsningen
av oppgaver etter loven,
e) sørge for at det finnes et forsvarlig tilbud for utdanning av personale, og at
de som skal anvende loven ellers, får forsvarlig veiledning,
f) sørge for at det blir utarbeidet informasjonsmateriell som sosialtjenesten kan
bruke, jf. § 12.
Departementet kan kreve at kommunale organer som hører under denne loven, uten hinder
av taushetsplikten gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at
departementet kan utføre sine oppgaver etter første ledd.
Statlig tilsyn med lovligheten av kommunens virksomhet utøves etter nærmere regler i §§
9 og 10.
§ 9 Fylkesmannens tilsynsvirksomhet
Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller sine plikter etter kapittel 4
og § 16 første ledd.
Reglene i kommuneloven kapittel 10A gjelder for tilsyn etter første ledd.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om fylkesmannens tilsyn.
§ 10 Statens helsetilsyns tilsynsvirksomhet
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med kommunens virksomhet i
arbeids- og velferdsforvaltningen.
§ 11 Tilskudd fra staten
Staten skal yte årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunens utgifter.
Tilskuddene fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene etter regler fastsatt av
Kongen.
Kapittel 3 Generelle oppgaver
§ 12 Informasjon og generell forebyggende virksomhet
Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til
trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å
finne tiltak som kan forebygge slike problemer.
Kommunen skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt
fellesskap og solidaritet i nærmiljøet.
Kommunen skal spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen.
§ 13 Samarbeid med andre deler av forvaltningen
Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til at sosiale hensyn blir
ivaretatt av andre offentlige organer som har betydning for at formålet med loven blir
oppnådd.
Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal samarbeide med andre sektorer og
forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgavene som den er pålagt etter
denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal kommunen i arbeids- og
velferdsforvaltningen gi uttalelser og råd og delta i den kommunale og fylkeskommunale
planleggingsvirksomheten og i de samarbeidsorganene som blir opprettet.
Blir det påvist mangler ved de tjenester som andre deler av forvaltningen skal yte til
personer med et særlig hjelpebehov, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen om
nødvendig ta opp saken med rette vedkommende. Er det uklarhet eller uenighet om hvor
ansvaret ligger, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen søke å klargjøre
forholdet.
§ 14 Samarbeid med frivillige organisasjoner
Kommunen bør samarbeide med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige
organisasjoner som arbeider med de samme oppgavene som kommunen i arbeids- og
velferdsforvaltningen.
§ 15 Boliger til vanskeligstilte
Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til
vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.
§ 16 Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand
Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for kommunen i arbeids- og
velferdsforvaltningen i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap.
Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.
Kommunen skal gi nødvendig hjelp under ulykker eller andre akutte situasjoner.
Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker
og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har
bistandsbehovet.
Den kommunen som mottar bistand etter tredje ledd, skal yte kommunen som bidrar med
hjelp, kompensasjon for utgiftene, med mindre noe annet er avtalt.
Kapittel 4 Individuelle tjenester
§ 17 Opplysning, råd og veiledning
Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge
sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge
for at andre gjør det.
§ 18 Stønad til livsopphold
De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende
økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.
Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.
Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.
§ 19 Stønad i særlige tilfeller
Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i § 18 ikke er tilstede, yte
økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en
vanskelig livssituasjon.
§ 20 Bruk av vilkår
Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i
stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også § 21
tredje ledd og § 25.
Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle
for stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en
urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her
eller andre lover.
§ 21 Stønadsformer
Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester.
Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli
i stand til å tilbakebetale lånet.
Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om
lånevilkårene.
Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stønadsmottakeren ikke vil bruke
stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt etter § 20, kan det vedtas at stønaden
helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester.
§ 22 Utbetaling av stønad
Når det ikke er truffet vedtak som nevnt i § 21 fjerde ledd, skal stønaden utbetales
til den som har søkt om stønad. Dersom stønaden skal komme flere til gode, kan det
bestemmes at den skal deles mellom dem.
§ 23 Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger
Har noen fått utbetalt stønad fordi vedkommende, eller noen som har handlet på
vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller
har fortiet opplysninger, kan det vedtas at bidraget skal betales tilbake, eller at en
avtale om lån eller garanti for lån skal falle bort.
§ 24 Inndrivelse av lån og andre former for dekning
Krav på tilbakebetaling av lån er tvangsgrunnlag for utlegg. Det samme er krav som er
oppstått fordi kommunen har innfridd et garantiansvar og tilbakebetalingskrav som bygger
på § 23.
§ 25 Refusjon i underholdsbidrag
Stønad som blir gitt i påvente av at søkeren får avgjort krav om underholdsbidrag, kan
gis på vilkår av at retten til underholdsbidrag skal overtas av kommunen. Kommunen kan
la kravet om underholdsbidrag inndrive etter de reglene som ellers gjelder for slike
krav. Det samme gjelder stønad som blir gitt fordi underholdsbidraget ikke betales.
Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott § 10
og etter folketrygdloven § 15-10 har fortrinnsrett overfor kommunens refusjonsrett etter
første ledd.
§ 26 Refusjon i ytelser fra folketrygden m.m.
Dersom en mottaker av økonomisk stønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter
lov om folketrygd eller lovene om krigspensjonering 13. desember 1946 nr. 21 og 22, kan
kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales, til
dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom. Er stønadsmottakeren gift,
kan det kreves refusjon etter regelen i første punktum også hos ektefellen så fremt
stønaden er kommet ektefellen til gode.
§ 27 Midlertidig botilbud
Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det
selv.
§ 28 Rett til individuell plan
Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet
individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med tjenestemottakeren, jf. § 42.
Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig
tilbud for den det gjelder.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvem rettigheten gjelder for,
og om planens innhold.
§ 29 Kvalifiseringsprogram
Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt
arbeids- og inntektsevne og ingen eller begrensede ytelser til livsopphold etter
folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven.
Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at
a) søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering,
b) tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i programmet vurderes som
hensiktsmessig og nødvendig for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i
arbeidslivet, og
c) arbeids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset program.
For den tiden en person deltar i et kvalifiseringsprogram, har vedkommende rett til
kvalifiseringsstønad etter bestemmelsene i § 35.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om retten til
kvalifiseringsprogram og om bruken av arbeidsevnevurderinger, herunder faglig innhold og
metode.
§ 30 Kvalifiseringsprogrammets innhold
Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking og kan inneholde andre
tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid.
Med andre tiltak menes opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening og
lignende. Det kan settes av tid til helsehjelp, opptrening, egenaktivitet mv.
Innholdet i programmet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger.
Programmet skal være helårig og på full tid.
Programmet skal angi et hensiktsmessig starttidspunkt basert på en individuell
vurdering.
Ved gjennomført eller avbrutt program skal det utstedes et deltakerbevis.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om programmets innhold.
§ 31 Iverksetting av programmet
Kommunen skal tilrettelegge og iverksette kvalifiseringsprogram for person som omfattes
av bestemmelsene i §§ 29 og 30 fra det tidspunktet kvalifiseringsprogrammet angir, men
senest innen seks måneder etter at søknad om deltakelse har kommet inn.
§ 32 Programmets varighet
Programmet kan gis for en periode på inntil ett år og kan etter en ny vurdering
forlenges med inntil ett år. Programmet kan etter en særskilt vurdering forlenges utover
to år. Godkjent permisjon kommer i tillegg.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere retningslinjer for
varighetsvurderingen.
§ 33 Individuell plan for deltakere i kvalifiseringsprogram
Deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til individuell plan. Planen skal utformes i
samarbeid med deltakeren, jf. § 42. Kommunens ansvar etter § 28 annet og tredje ledd
gjelder tilsvarende.
§ 34 Stans av kvalifiseringsprogrammet på grunn av den enkeltes forhold
Kommunen kan stanse programmet for den enkelte dersom det er saklig begrunnet i den
enkeltes forhold, herunder når deltakeren har tilbud om høvelig arbeid.
§ 35 Kvalifiseringsstønad
For den tiden en person deltar i kvalifiseringsprogram, har vedkommende rett til
kvalifiseringsstønad.
Kvalifiseringsstønaden skal på årsbasis være lik to ganger folketrygdens grunnbeløp.
Deltaker under 25 år mottar ⅔ stønad.
Antall stønadsdager hvert år settes til 260, slik at stønaden per dag utgjør 1/260 av
stønaden på årsbasis.
Til den som forsørger barn, ytes et barnetillegg. Departementet gir forskrifter om
barnetillegg, herunder om tilleggets størrelse mv.
§ 36 Fravær og permisjon fra kvalifiseringsprogrammet
Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner, og som det
ikke er gitt tillatelse til, reduseres stønaden tilsvarende, jf. § 35.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om fravær og permisjon.
§ 37 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og arbeidsinntekt mv.
I den utstrekning en deltaker i kvalifiseringsprogram har inntektsgivende arbeid,
reduseres stønaden inkludert barnetillegg tilsvarende, beregnet i forhold til antall
timer i inntektsgivende arbeid.
Inntil 50 prosent stilling kan kombineres med fortsatt deltakelse i
kvalifiseringsprogrammet. Summen av inntektsgivende arbeid og andre aktiviteter innenfor
programmet skal minst utgjøre full tid, jf. § 30.
Stønaden reduseres ikke på grunn av mottatte barnebidrag.
§ 38 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og andre offentlige ytelser
Kvalifiseringsstønaden reduseres i den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger
under arbeidsløshet, sykepenger, eller foreldrepenger.
Dersom en deltaker i kvalifiseringsprogram deltar i tiltak som utløser stønad til
livsopphold etter arbeidsmarkedsloven, tilfaller stønaden kommunen.
Dersom en mottaker av kvalifiseringsstønad får etterbetalt ytelser som nevnt i første
ledd, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales,
til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom.
§ 39 Utbetaling av kvalifiseringsstønad
Utbetaling av kvalifiseringsstønad skjer etterskuddsvis på grunnlag av registrert
frammøte. Kommunen beslutter hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje.
§ 40 Trekk i framtidige utbetalinger m.m.
Dersom en person har fått utbetalt høyere kvalifiseringsstønad enn det vedkommende har
krav på, kan det overskytende trekkes i framtidig stønad.
Dersom det er gitt uriktige opplysninger gjelder § 23 tilsvarende for
kvalifiseringsstønad.
Kapittel 5 Saksbehandlingen
§ 41 Anvendelse av forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her.
Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak.
§ 42 Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker
Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det
skal legges stor vekt på hva vedkommende mener.
§ 43 Innhenting av opplysninger
Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med tjenestemottaker eller
slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen.
I saker som gjelder tjenester etter denne loven, kan kommunen kreve opplysninger fra
andre offentlige organer. Like med offentlige organer regnes organisasjoner og private
som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Har tjenestemottaker ikke
samtykket i at opplysningene blir innhentet, skal spørsmålet om opplysningene kan gis
uten hinder av taushetsplikt, avgjøres etter de taushetsbestemmelser som gjelder for
avgiverorganet.
§ 44 Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommunen etter denne loven, har
taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter
straffeloven § 121.
Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold,
sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en tjenestemottakers oppholdssted
kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til kommunen.
Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6,
kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme kommunen i arbeids- og
velferdsforvaltningens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller
alvorlig skade for noens helse.
Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme
at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at
de gjøres kjent.
§ 45 Opplysningsplikt til barnevernstjenesten
Personell som arbeider innenfor rammen av denne loven skal i sitt arbeid være
oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenestens side.
Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget tiltak gi opplysninger til
barnevernstjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet
eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om
barneverntjenester §§ 4-10 til 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige
adferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Organene som er ansvarlige for gjennomføringen av
lov om barneverntjenester, kan også pålegge personellet å gi slike opplysninger.
§ 46 Folkevalgt organs sammensetning i enkeltsaker
Dersom et folkevalgt organ etter kommunestyrets beslutning skal behandle saker
vedrørende enkeltpersoner etter denne lov, skal organet ha tre til fem medlemmer.
§ 47 Klage over kommunens vedtak
Enkeltvedtak som kommunen har truffet etter denne loven, kan påklages til fylkesmannen.
§ 48 Fylkesmannens kompetanse i klagesaker
Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av det frie
skjønn, kan fylkesmannen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart urimelig.
Dersom et vedtak som gir klageren medhold, ikke kan settes i verk straks, kan
fylkesmannen bestemme at det straks skal settes i verk midlertidige tiltak som skal
dekke et øyeblikkelig behov.
§ 49 Avgjørelse av tvister
Oppstår det tvist mellom kommuner om ansvar etter § 3, kan kommunene kreve at
fylkesmannen avgjør tvisten. Departementet kan gi nærmere regler om behandlingsmåten.
Kapittel 6 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover
§ 50 Lovens ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Lovens bestemmelser om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad gjelder for den
enkelte kommunen fra det tidspunktet det er inngått avtale mellom Arbeids- og
velferdsetaten og kommunen etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven §§ 13 og 14, og
felles lokalt kontor er etablert. Fra 1. januar 2010 gjelder bestemmelsene for alle
landets kommuner.
§ 51 Overgangsbestemmelser
Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse for vedtak som er truffet etter lover
som blir opphevet ved denne loven, og om saker som er under behandling etter disse
lovene.
§ 52 Endringer i andre lover
Med virkning fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. oppheves § 4-5,
kapittel 5 og kapittel 5A.
2. I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen gjøres følgende
endringer:
§ 1 første punktum skal lyde:
Formålet med loven er å legge til rette for en effektiv arbeids- og
velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov og basert på en
helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, lov §§ [...] om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen og andre lover som forvaltes av arbeids- og
velferdsforvaltningen.
§ 13 andre ledd første punktum skal lyde:
Kontoret skal ivareta oppgaver for etaten og kommunens oppgaver etter lov [...]om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen.
§ 16 første ledd skal lyde:
Taushetsplikt etter denne loven eller etter lov [...]om sosiale
tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen er ikke til hinder for at
opplysninger er tilgjengelig for andre ansatte innen kontoret i den utstrekning som
trengs for en hensiktsmessig arbeids- og arkivordning, blant annet til bruk ved
veiledning i andre saker.
Staten skal sørge for at det er et pasient- og brukerombud i hvert fylke. Pasient- og
brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale
helse- og sosialtjenester. Med kommunale helse- og sosialtjenester menes i dette
kapittelet helsetjenester etter lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i
kommunene, med unntak av lovens kapittel 4a, og sosialtjenester etter lov 13. desember
1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
4. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning skal § 6-2 nr. 1 bokstav b
lyde:
b) pensjon, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, kvalifiseringsstønad
etter lov [...] om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i
pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser,
underholdsbidrag, fødselspenger, omsorgspenger ved adopsjon, dagpenger under
arbeidsløshet, sykepenger o.l. ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt
for mottakeren,
5. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 4-6 første ledd annet punktum femte strekpunkt skal lyde:
ulønnet arbeid som pålegges etter lov [...]om sosiale tjenester i
arbeids- og velferdsforvaltningen,
§ 14-13 første ledd bokstav g skal lyde:
§ 13-11 andre ledd skal lyde:
Medlemmer som er pålagt å utføre arbeidsoppgaver etter lov [...]om
sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 20, er
yrkesskadedekket under slikt arbeid.
§ 22-6 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom en person ikke er i stand til å disponere ytelsen selv på grunn av
sinnslidelse, psykisk utviklingshemning, alvorlig mental svekkelse, hjerneskade, eller
misbruk av berusende eller bedøvende midler, kan ytelsen utbetales til en annen person
eller til et Nav-kontor.
§ 23-2 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av introduksjonsstønad etter
introduksjonsloven eller kvalifiseringsstønad etter lov [...]om
sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
§ 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav f skal lyde:
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 24 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.33.17)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 80 mot 24
stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.33.46)Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i
Stortinget.