Harald T. Nesvik (FrP) [12:08:23]: Jeg vil stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:
«Viser til at Tine eksporterer Jarlsbergost som mottar støtte finansiert av prisutjevningsordningen for melk. Tine har de siste ti årene eksportert Jarlsbergost tilsvarende ett års norsk melkeproduksjon og hele denne perioden mottatt støtte. Støtten finansieres av konsummelksalget i Norge og utgjør 39 øre pr. liter. Jeg mener det er urimelig at norske forbrukere skal subsidiere produksjonen av ost som skal selges utenlands.
Vil statsråden ta et initiativ for å få avviklet denne eksportstøtten?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:09:04]: Norge følger internasjonale handelsavtaler og regelverket slik det er utformet av Verdens handelsorganisasjon, WTO. I henhold til gjeldende regelverk har vi rett til å eksportere 16 207,5 tonn ost til en maksimal subsidie på 245,8 mill. kr. Dette er en mulighet som i sum gjelder alle osteprodusenter i Norge, og det er en mulighet som ikke er begrenset til én enkelt aktør. De siste årene har Norge imidlertid ikke utnyttet denne kvoten fullt ut.
Jeg er glad og stolt over at vi i Norge er i stand til å produsere gode produkter som det internasjonale markedet vil ha. Dette er bra for norsk landbruk og er med på å sikre omfanget av melkeproduksjon i Norge. Den ekstra produksjonen som følger av denne eksporten, er et viktig bidrag for å oppfylle de landbrukspolitiske målsettingene og sikre et landbruk over hele landet.
Det foregår imidlertid forhandlinger i WTO om en revidering av regelverket. Slik forhandlingsteksten nå foreligger, vil trolig alle former for eksportsubsidier fases ut når en ny avtale eventuelt implementeres. Vi vil selvsagt etterleve dette regelverket dersom det blir det endelige resultatet. Per i dag er det ikke mulig å si når forhandlingene i WTO vil være sluttført og når en eventuell avtale skal tre i kraft. Jeg ser dagens eksport som en mulighet til å bygge merkenavn for norske produkter, slik at vi også kan eksportere norske produkter den dagen eksportsubsidiene blir borte.
Eksportsubsidiene på ost finansieres i dag gjennom prisutjevningsordningen for melk. Alle osteprodusenter kan motta slikt tilskudd dersom de produserer merkevarer for eksport. Prisutjevningsordningen for melk har som formål å regulere prisdifferensieringen av melk som råvare til ulike anvendelser og samtidig gi melkeprodusenter muligheter for å kunne realisere jordbruksavtalens målpriser på melk, uavhengig av melkeanvendelse og lokalisering av produksjonen. Prisutjevningsordningen er et nullsumspill, hvor tilskudd til noen produkter og avgifter på andre produkter går opp i opp.
Prisutjevningsordningen for melk finansierer en rekke ordninger for å sikre konkurransen og fraktutgiftene i sektoren. Jeg viser her bl.a. til de endringene som ble gjort i 2007, for å øke konkurransen i denne sektoren, som Stortinget behandlet gjennom St.prp. nr. 77 for 2006–2007, Om jordbruksoppgjøret 2007. Aktørene i sektoren har vært godt fornøyde med de endringene som ble foretatt, og jeg er glad for den ro som er skapt i sektoren, med de endringene som den nåværende regjeringen innførte.
Jeg har pr. i dag ingen planer om å avvikle denne formen for eksportstøtte som representanten Nesvik tar opp. Jeg vil imidlertid følge opp de internasjonale avtaler som til enhver tid gjelder. Prisutjevningsordningen for melk er et viktig landbrukspolitisk og konkurransepolitisk redskap, og det er viktig å se denne ordningen i en helhet.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:12:00]: Takk for det.
Jeg må selvfølgelig innrømme at det svaret ikke overrasker meg så veldig mye. Statsråden forsvarer selvfølgelig den eksportstøtteordningen som blir gitt, og tar ikke hensyn til at den som betaler regningen for det, faktisk er forbrukeren. Forbrukeren som skal kjøpe konsummelk, er den som betaler prisen også for denne eksportstøtten.
Bakgrunnen for mitt spørsmål er at jeg har gått gjennom den siste perioden, 2000–2009, og det avregnede kvantum – altså råvare i prisutjevningsordningen – og det gir grunn til bekymring. Det er svært mange hundre millioner kroner som blir gitt til denne eksportstøtteordningen, slik at amerikanere og andre kan nyte den norske osten til en lavere pris, på bekostning av norske forbrukere.
Ser ikke statsråden det som problematisk i det hele tatt at norske forbrukere av konsummelk faktisk er nødt til å betale regningen for at amerikanerne skal få billigere Jarlsbergost?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:13:11]: Jeg understreker på nytt at Norge følger internasjonale handelsavtaler og regelverket slik det er utformet av Verdens handelsorganisasjon når vi subsidierer eksporten av ost. Vi vil følge det til enhver tid gjeldende regelverk også i framtiden, for å understreke det.
Jeg er, som jeg sa, glad for og stolt over at vi produserer gode produkter i Norge som det internasjonale markedet vil ha. Kostnadsnivået og naturen her til lands gjør det dyrt å produsere mat i Norge. Det norske folk mener at det er viktig at vi sikrer et landbruk over hele landet, og er villig til å betale for dette. Gjennom prisutjevningsordningen for melk bidrar både melkeprodusenter, foredlingsindustri og forbrukere til å opprettholde en livskraftig melkeproduksjon i hele landet. Ordningen bidrar til at melkeprodusentene får utjevnet sin utbetalingspris, uavhengig av hva melken brukes til og hvor i landet gården ligger. Prisutjevningen er også en del av et markedsreguleringssystem som sikrer norske forbrukere stabile og lave matpriser. De siste års svingninger i prisnivået på verdensmarkedet viser at det ikke er en selvfølge for forbrukere i andre land.
Prisutjevningsordningen for melk inngår i en helhet, og jeg mener det gir et skjevt bilde av ordningen når representanten Nesvik presenterer det regnestykket han gjør. Inne i ordningen ligger det f.eks. en rekke andre subsidier for å sikre konkurransen i dette markedet og dekke fraktutgiftene i sektoren.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:14:30]: Dette er ikke korrekt. De regnestykkene som jeg framviser, er knyttet direkte opp mot Jarlsbergost og støtte til Jarlsbergost. Jeg har ikke brukt andre regnestykker. Jeg bruker faktisk tall fra Norsk institutt for landbruksforskning, så jeg bruker ikke gale tall. Jeg legger ikke andre ting i tallene.
Men statsråden svarer ikke på mitt spørsmål. Utgangspunktet for å ta opp denne saken her i dag, er det paradoksale at norske forbrukere må betale en høyere konsummelkpris fordi amerikanerne skal kunne kjøpe billigere Jarlsbergost – og folk i en del andre land. Mitt spørsmål var: Ser ikke statsråden det paradoksale i det? Jeg har ikke anklaget Norge for å bryte internasjonal lov. Jeg har ikke sagt at det ikke er tillatt å gjøre dette nå, men jeg har merket meg at Norge i WTO slår seg sammen med verstingene i klassen når det gjelder bruk av subsidier, og ser ut til å ville motarbeide det frie markedet. Mitt spørsmål er igjen til statsråden: Ser ikke statsråden det paradoksale i at norske forbrukere skal betale for billigere ost i utlandet?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:15:39]: Gjennom prisutjevningsordningen, der utjevningen for melk inngår i en helhet, bidrar vi til å sikre avtaket av melk i hele landet, vi sikrer fraktordninger, og vi sikrer subsidier som sikrer konkurransen i markedet. Det er en viktig funksjon ved prisutjevningsordningen. En annen hensikt med denne ordningen er også å sikre avtaket av melk i Norge, produksjon fra norske bønder i hele landet. Det er klart at det volumet som eksporteres, er viktig for norske bønder, og det er viktig for å sikre et landbruk i hele landet.
At norske forbrukere betaler forbruket i utlandet, er jeg uenig i. Vi har et regelverk som vi følger opp, og vi har melkepriser og matpriser i Norge som relativt sett er av de laveste i Europa.