Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Svein Harberg til kunnskapsministeren, er overført til nærings- og handelsministeren som rette vedkommende.
Svein Harberg (H) [12:01:37]: Spørsmålet, som er flyttet over til nærings- og handelsministeren, er:
«Mange kommuner har stor nytte av gamle skuter som en del av tilbudet til elever med utfordringer i skolehverdagen. Skutene er ofte drevet av en venneforening, og mesteparten av arbeidet foregår på dugnad. For å kunne ta passasjerer må skutene i tillegg til årlig besøk av skipskontrollen betale et stort gebyr for fornyelse av sertifikatet. Etter justering i 2007 ble gebyret doblet og er blitt en stor økonomisk belastning. Dette truer elevtilbudet.
Vil statsråden gripe inn for å endre gebyret for skuter i slik bruk?»
Statsråd Trond Giske [12:02:23]: Skipssikkerhetsloven regulerer gebyrer for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet. Jeg går ut fra at skutene representanten sikter til, er registrert i NOR. Dette innebærer at Sjøfartsdirektoratet fører kontroll med skipet.
Sjøfartsdirektoratets arbeid med en omlegging av gebyrene har vært omtalt i flere stortingsproposisjoner, sist i Prop. 1 S for 2009–2010, hvor det framgår at en teknisk omlegging av årsgebyret trådte i kraft i 2007. Sjøfartsdirektoratets arbeid mot en bedre kostnadsorientering av årsgebyret og førstegangsgebyret fortsetter.
Årsgebyret for NOR-skip er et fast årlig gebyr som skal dekke alt arbeid Sjøfartsdirektoratet har i forbindelse med opprettelse og fornyelse av nasjonale og internasjonale sertifikater. Førstegangsgebyret er et engangsgebyr som dekker alt arbeid Sjøfartsdirektoratet utfører i forbindelse med førstegangsutstedelse av bl.a. nasjonale og internasjonale sertifikater.
Representanten omtaler en gebyrjustering i 2007. Omleggingen av årsgebyret i 2007 ga totalt sett ingen økning av gebyrinntekten, men en viss omfordeling mellom grupper. Formålet var at gebyrene skulle avspeile bedre hva ulike grupper av skip faktisk pådrar av arbeid og utgifter for direktoratet. Årsgebyret er ment å gjenspeile direktoratets faktiske utgifter i forbindelse med kontroll og utstedelse av sertifikater. Sertifikatene stadfester at skipet oppfyller det underliggende regelverket. Regelverket er utformet for å opprettholde sikkerheten til sjøs. Gamle skuter er i utgangspunktet underlagt de samme reglene som skip som tilbyr ordinær passasjerbefordring. Følgelig vil Sjøfartsdirektoratets utgifter være like høye.
Det følger allerede i dag av forskrift om oppkreving av gebyr til statskassen for besiktelser, sertifikatutstedelse mv. at direktoratet etter søknad kan innrømme helt eller delvis fritak for gebyr som utstedes til verneverdige skip og skoleskip som har et myndighetsgodkjent maritimt undervisningsopplegg. Verneverdige skip, dvs. skip som står på Riksantikvarens liste, får fullt gebyrfritak.
De tre store seilskutene «Christian Radich», «Sørlandet» og «Statsraad Lehmkuhl» omfattes verken av Riksantikvarens liste over verneverdige skip eller av definisjonen på skoleskip, men innvilges også fritak etter de samme prinsipper som for verneverdige skip.
Svein Harberg (H) [12:04:40]: Opprinnelig var dette spørsmålet stilt til kunnskapsministeren, og det var fordi jeg var opptatt av det tilbudet som mange kommuner benytter seg av, der de har slike skuter. Helt konkret vet jeg at i min hjemkommune, Grimstad, på Sørlandet har vi en slik skute, som kommunen har hatt stor nytte av. Utfordringen er at den verken er verneverdig – i hvert fall ikke ennå, men den kan bli det hvis noen tar vare på den i framtiden – eller klassifisert som skoleskip, men den tar passasjerer og må ha et passasjersertifikat. Sjøfartsdirektoratet bekrefter at de minste skutene fikk en betydelig økning, og denne skuten fikk 115 pst. økning i gebyret i 2007. Det truer driften, som i stor grad er en samfunnsdugnad som kommunen er med på. Det må være åpenbart at dette er en uheldig bivirkning og ikke etter intensjonen, for slike skuter vil vi vel skal være i gang.
Statsråd Trond Giske [12:05:39]: Vi vil absolutt at disse skutene skal være i gang. Jeg kjenner det godt både fra min tid som utdanningsminister og som kulturminister, så jeg har hatt et engasjement og også vært med på betydelige budsjettøkninger til ulike typer både verneverdige og i grenselandet verneverdige skip. Men jeg er veldig usikker på om gebyrstrukturen til Sjøfartsdirektoratet er det rette redskapet for å støtte opp om disse skipene. Én ting er at Sjøfartsdirektoratet viser fleksibilitet og godvilje når det gjelder å frita skip, særlig de verneverdige, men også – som de har gjort – skip som er i en gråsone eller i grenseland til å være verneverdige. Men det viktigste er at de systemene vi har innenfor Utdanningsdepartementets og Kulturdepartementets ordninger, bidrar til å støtte opp under både utdanningstilbud på disse skipene og også vern, ivaretakelse, vedlikehold og bruk i en kulturhistorisk sammenheng. Så jeg håper vi kan skille mellom det arbeidet som foregår i Sjøfartsdirektoratet om gebyrstrukturen, og en god sak som representanten tar opp.
Svein Harberg (H) [12:06:54]: Jeg vet at statsråden har engasjert seg på mange felt – og det er bra – og kjenner dette feltet.
Grunnen til at jeg tar opp spørsmålet, er at noen åpenbart ramler mellom mange stoler. Det truer driften, og det er vi ikke interessert i. For den skuten som jeg nevnte fra Grimstad, var det en økning til 30 000 kr i året for å fornye passasjersertifikatet. I tillegg skal en ha årlig skipskontroll, og det betaler en for, både for kontrollen og for det som må gjøres. Det er ikke så forferdelig mye penger, men det betyr mye for disse skutene, og det fører til litt motløshet å oppleve dette.
Det jeg til slutt har lyst til å utfordre statsråden på, er om han er villig til å se på dette, om det er noen som kommer urimelig ut, at lovverket ikke virker etter intensjonen, og at en kanskje kunne endre litt på reglene for hvem som unntas fra full avgift i denne sammenhengen. For dette er en annen bruk, det er innenrikstrafikk, og skipene blir brukt i en samfunnsnyttig tjeneste.
Statsråd Trond Giske [12:07:59]: Jeg skal ta med til mine kolleger oppfordringen om å støtte opp under disse skipene. Det er som sagt et arbeid som jeg har støttet i ulike roller.
Når det gjelder gebyrstrukturen, mener jeg det overordnede målet er å få en effektiv offentlig sektor, og hvor gebyrene reflekterer det faktiske arbeidet. Regjeringen har brukt mye tid på bl.a. å redusere en del avgifter og gebyr som ikke har vært i overensstemmelse med den faktiske kostnaden. Målet er at skattlegging er skattlegging, og gebyr for faktisk utførte tjenester er gebyr. Det at disse gebyrene reflekterer det faktiske arbeidet som Sjøfartsdirektoratet har, har vært overordnet i gebyromleggingen og skal fortsatt styre det arbeidet som gjenstår. Så får vi på andre måter ivareta de kulturpolitiske og de utdanningspolitiske målsettingene.
Jeg er enig i at 30 000 kr ikke er en stor sum, men jeg er helt sikker på at det går an å finne alternative løsninger som støtter opp under drift av den type skip.
Presidenten: Vi går videre til spørsmål 7.