Elisabeth Aspaker (H) [11:10:57]: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren:
«Troms fylkeskommune har etablert et prøveprosjekt med norsk-russisk videregående skole i Murmansk. Skolen er inne i sitt andre driftsår, og de norske elevene får nå støtte gjennom Lånekassen. Skoletilbudet må sees i lys av nordområdesatsingen og er et økonomisk løft for Troms fylkeskommune. Skolen har fått driftsstøtte fra departementet i to år, og fylkeskommunen har nylig sendt søknad for de siste to årene i prøveprosjektet.
Vil statsråden bidra til at skolen fortsatt får driftsstøtte ut prosjektperioden?»
Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:11:41]: La meg starte med å si at Murmansk-skolen er et positivt og spennende tiltak, både for elevene som deltar i forsøksordningen, og i lys av Regjeringens nordområdesatsing.
Som representanten viser til, har Troms fylkeskommune tillatelse til forsøk etter opplæringsloven § 1-4 for å prøve ut en ordning med en norsk-russisk videregående skole i Murmansk. Samtidig har elevene ved skolen fra og med skoleåret 2009–2010 rett til utdanningsstøtte fra Lånekassen. Denne retten gjelder til og med skoleåret 2011–2012. Begrensningen følger av varigheten for forsøket etter opplæringsloven.
I innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til budsjettet for 2010 ble Regjeringen bedt om å vurdere å videreføre støtten til Murmansk-skolen i 2010. Kunnskapsdepartementet mottok forrige uke søknad fra Troms fylkeskommune om driftsstøtte for de to kommende skoleårene. Jeg er glad for å kunne varsle at det vil bli gitt driftsstøtte til skolen også for kommende skoleår. Støtten vil bli gitt på samme nivå som for inneværende skoleår, i tråd med det som er fylkeskommunens søknad. Brev om positivt vedtak i saken ble sendt Troms fylkeskommune tidligere denne uken.
Når det gjelder driftsstøtte for forsøkets siste år, dvs. skoleåret 2011–2012, tar jeg sikte på at driftsstøtten videreføres også for dette skoleåret. Som kjent kan ikke departementet binde opp midler over framtidige budsjetter. Jeg vil derfor komme tilbake til endelig beslutning i forbindelse med disponering av budsjettet for 2011.
Elisabeth Aspaker (H) [11:13:23]: Jeg vil takke statsråden for svaret, som var veldig positivt.
Gårsdagen var jo en stor dag for Russland og ikke minst også for Norge. Gjennombruddet åpner for store muligheter. Samtidig ble det i går undertegnet samarbeidsavtaler som gjelder høyere utdanning. Vi snakker om energi- og miljøfag, marine fag, samfunnsfag og språk.
Denne skolen i Murmansk er kanskje særlig viktig for å knytte kontakter hos rekruttene, de som skal studere videre og nyte godt av samarbeidet innenfor høyere utdanning.
Det jeg ønsker å spørre statsråden om, er om man fra statlig side kan tenke seg samarbeidsavtaler også på videregående skole-nivå, som går videre, og som også kan sikre drift på mer ordinær basis utover den prøveperioden som Troms fylkeskommune nå har initiert.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:14:20]: Det ligger veldig mange muligheter her. Hele nordområdesatsingen og samarbeidet med Russland fikk jo et ekstra løft i går. Avtalen om delelinje i Barentshavet er på plass. Vi har forskningsavtalen som også ble undertegnet, og mange muligheter for mer samkvem og mer utveksling av folk over grensen, som også har vært et tema i forbindelse med besøket de siste par dagene.
Dette er jo noe som vi kan se på litt videre, hvordan vi kan klare å utvikle den kontakten og det samarbeidet videre med utgangspunkt i at videregående opplæring kan ha en verdi i seg selv, men at det også kan være et startpunkt for noe mer. Så det vil jeg gjerne komme tilbake til og lufte hvordan vi kan gå videre med visjonene om å få til et ytterligere samarbeid mellom Norge og Russland.
Elisabeth Aspaker (H) [11:15:13]: Språk er ofte en barriere for å få til den studentutvekslingen vi ønsker, og til nå har det vel vist seg at russerne har vært mer ivrige etter å lære seg norsk enn det vi kanskje har vært for at russisk skulle bli et fag som setter seg og har en viss utbredelse i norsk videregående skole.
I lys av det prosjektet som nå går i regi av Troms fylkeskommune, tenker statsråden seg at man skal ta initiativ for å løfte russisk som fag? Det vil kreve lærerkompetanse, og det er klart at det vil kreve noen økonomiske ressurser for å få etablert språket. Jeg tenker spesielt på Finnmark, hvor vi nå ser for oss at det som skjedde i går – den dynamikken som er der, og samarbeidet med Russland – vil kunne profittere dersom flere norske ungdommer kunne få tilbud som dette, og at man eventuelt i norsk skole gjorde en innsats for russiskfaget.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:16:15]: Her ligger det jo egentlig ubegrensede muligheter til å tenke nytt og annerledes når det gjelder hvordan en kan bidra til å øke interessen for et samarbeid mellom Norge og Russland. Det er klart at Finnmark, og for så vidt Troms, har et bedre utgangspunkt enn de fleste andre fylker.
Nå skal vi ha en melding om ungdomsskolen. For mange elever i Finnmark og Troms kan kanskje interessen for utviklingen i Russland være en del av det vi tenker på når vi ser for oss hvordan vi skal gjøre ungdomsskolen mer relevant og mer motiverende. Så la oss ta med oss det i de sakene vi nå diskuterer på utdanningsområdet, for jeg er helt sikker på at veldig mange elever vil kunne utvikle interessen for videre samarbeid med Russland og nysgjerrighet for det russiske samfunnet hvis vi la litt mer til rette for det, særlig der man har lett kontakt med russere og Russland.