Svein Flåtten (H) [11:46:06]: Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:
«Skattlegging av valutasikringsavtaler er endret med virkning fra 1. januar 2010. De gamle reglene hadde tilfeldige og utilsiktede skattevirkninger for rederiene. De nye reglene gjelder imidlertid ikke kontrakter som løper, og som er sikret tidligere. Dette medfører at byggeoppdrag for norske rederier ved norske verft som ferdigstilles i de nærmeste årene, kan få en tilfeldig skatteregning på opptil 60 mill. kr i enkelttilfeller.
Vil statsråden foreta seg noe for å hindre en slik ekstraregning ved norske rederiers bygging i Norge?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:46:48]: Det er riktig som representanten Flåtten sier, at i forbindelse med statsbudsjettet for 2010 ble reglene om skattlegging av valutasikringsavtaler innenfor rederiskatteordningen endret, slik at gevinst og tap skal fordeles forholdsmessig mellom finanskapitalen og realkapitalen i selskapene. Skatteplikten eller fradragsretten skal bare gjelde den delen som faller på finanskapitalen.
En hovedbegrunnelse for endringen var å legge til rette for at norske rederier kan inngå byggekontrakter med bl.a. norske verft ved å øke tøyeligheten med hensyn til å sikre seg mot valutasvingninger. Denne begrunnelsen gjorde seg ikke gjeldende for byggekontrakter og valutasikringsavtaler som alt var inngått. Derfor fikk endringen ikke virkning for tidligere inngåtte avtaler pr. 1. januar 2010.
Valutasikringsavtaler som eksisterte før endringen, er inngått under forutsetning av full beskatning av eventuell gevinst etter de tidligere reglene. Det foreligger etter mitt syn ingen næringspolitiske grunner eller rimelighetsgrunner til å lempe på beskatningen av gevinst på slike avtaler.
For selskaper som har tap på valutasikringsavtaler, ville ikrafttredelse for allerede inngåtte avtaler bety en innstramming, sammenlignet med forutsetningene ved inngåelsen av avtalen.
Jeg ser på bakgrunn av dette ikke noe behov for å foreslå endringer i de regler om beskatning av valutasikringsavtaler som ble vedtatt i fjor høst.
Svein Flåtten (H) [11:48:26]: Jeg takker for svaret, selv om det ikke var positivt. Det er jo vanlig høflighet i denne sal.
Jeg deler kanskje finansministerens syn når han snakker om at det er vanskelig å finne næringspolitiske begrunnelser – han snakker da kanskje mer om finanspolitiske. Jeg ser det ut fra det skattetekniske. På den annen side er det slik at med de vanskelighetene som norsk verftsindustri har, vil man ofte skyve på kontrakter. Det har med verftenes situasjon å gjøre, og det har med redernes situasjon å gjøre. Dermed får man denne belastningen i den perioden da man ellers ville kommet inn under det nye regimet.
Der jeg er uenig med finansministeren, er når han begynner å snakke om rimelighetsbetraktninger, for jeg synes kanskje det kunne ligge an til at man tok en ny runde og så på hvordan det arter seg der hvor man forlenger tidene.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:49:33]: Det er vel slik i spørretimen som ellers i livet at det går litt opp og litt ned, så det kan jo hende at det kommer både positive og negative svar. Jeg skal prøve å bidra til den balansen framover.
Når det gjelder spørsmålet: Det er klart at det alltid er vanskelig når en går over fra en ordning til en annen. Det må settes en skjæringsdato, og det er alltid vanskelig å vurdere om en skal ha overgangsordninger som gjør at skjæringsdatoen på en måte «forskyves». Noe av hovedpoenget med denne endringen var jo – som jeg sa i mitt svar – å øke tøyeligheten slik at verft plasserer ordre i Norge, og øke tøyeligheten i forhold til valutasikring. Så vi har en god ordning framover. Som jeg også påpekte i mitt svar, så betyr det at om en skulle ha gitt en slags overgangsordning, måtte en også ha rammet dem som hadde tap. Det er en vanskelig avveining. Så jeg tror det beste er at en nå holder fast på det som Stortinget har vedtatt.
Svein Flåtten (H) [11:50:39]: Jeg forstår at oppturene i Stortingets spørretime ikke gjelder denne spørrer i dag, men at det er noe som kanskje kan skje senere, og det er jo for så vidt interessant.
Jeg tror likevel at begrunnelsen for hvorfor man endret dette i budsjettet var – så vidt jeg husker fra formuleringene den gang – at dette hadde både tilfeldige og utilsiktede virkninger. Hvis det var begrunnelsen, så var jo det mer en rimelighetsbegrunnelse enn en teknisk skjæringsdato for når et nytt skatteregime skulle settes i kraft. Det er på den bakgrunn jeg ber om at finansministeren tar dette med seg tilbake og kanskje tenker over det når han får om ikke en ledig stund, så i hvert fall anledning til det.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:51:40]: Jeg kan jo ikke love noen tilgodelapp mer generelt, men jeg merket meg det som representanten Flåtten sa i starten på den siste merknaden.
Jeg har bare lyst til å understreke følgende: Jeg tror ikke det er riktig å betegne skatten på denne gevinsten som en «ekstraregning» eller en «tilfeldig skatteregning», for det var jo slik at de tidligere valutasikringsavtalene ble inngått under klare regler om at gevinst ville føre til full skatteplikt og tap lede til full fradragsrett. Det forholdet at det så viser seg at det kan oppnås enkelte store gevinster etter de tidligere avtalene, er etter mitt syn ingen god begrunnelse for å endre skattereglene med virkning også for de avtalene. Det er for så vidt det hensynet som ligger bak hovedsvaret jeg ga.