Arne Sortevik (FrP) [12:16:16]: Spørsmålet lyder:
«Transportkomiteen har nylig besøkt Østfold og Akershus. Blant viktige inntrykk er dokumenterte behov for veibygging og utbygging av kollektivtilbudet, men manglende finansielle muligheter. Fylkeskommuner over hele landet har fått utvidet veiansvar, men samtidig overtatt veier med stort vedlikeholdsetterslep. Mange av fylkeskommunene har også stort behov for bygging og drift av moderne kollektivnett som krever omfattende investering og økte driftsmidler.
Hva gjør statsråden for å skaffe bærekraftig finansiering?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:16:54]: Fylkeskommunane sine inntekter kjem m.a. frå rammetilskot frå staten. Midlane blir løyvde over Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett. Etter forvaltningsreforma er ein stor del av inntektene knytt til fylkeskommunane sitt ansvar for fylkesvegar. Om lag 17 000 km av dagens 44 000 km med fylkesvegar var før 1. januar 2010 riksvegar. Rammetilskotet frå staten skal bidra til å sikra fylkeskommunane økonomisk stabilitet.
Gjennom forvaltningsreforma har Regjeringa styrkt økonomien til fylkeskommunane vesentleg. Lat meg nemna fire hovudpunkt:
I underkant av 6,5 milliardar kr følgjer dei vegane som er overførde til fylkeskommunane.
Fylkeskommunane fekk òg 1 milliard kr ekstra i frie inntekter, som kunne nyttast til veg.
I tillegg kjem statleg tilskot til rassikringstiltak på fylkesvegnettet over Samferdselsdepartementet sitt budsjett. Dette er føresett å utgjera vel 500 mill. kr pr. år i perioden 2010–2019, noko som òg inneber ein vesentleg auke samanlikna med tidlegare år.
Frå 2010 har Regjeringa dessutan innført ei ordning med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkeskommunane. Hovudintensjonen er at denne ordninga skal utløysa aktivitet i fylka ved at staten dekkjer framtidige finanskostnader. Ordninga er basert på ei årleg investeringsramme på 2 milliardar kr i perioden 2010–2019.
Så kan eg i tillegg nemna påskjøningsordninga for betre kollektivtransport, ei ordning som gjev moglegheit for utbetring eller gjev større tilgjenge, dei såkalla BRA-midlane, KID-midlar, altså midlar som skal bidra til å styrkja kollektivtransporten i distrikta, og – endå ei ordning – at byar med bomringar etter endring av veglova òg kan nytta midlar frå trafikantbetaling til drift av kollektivtransporten. Dette inngår i ei heilskapleg løysing av transportsystemet.
Alt i alt meiner eg dette viser at Regjeringa har lagt eit godt grunnlag for å gjera fylkeskommunane i stand til å møta dei store utfordringane dei står overfor på transportsektoren.
Arne Sortevik (FrP) [12:19:33]: Takk for svaret, det var kjente toner.
Det er altså slik at transportkomiteen har vært ute i virkeligheten ganske nylig, og besøkt to viktige fylker i landet. De to fylkene, Østfold og Akershus, har et samlet vedlikeholdsetterslep på veiene som er overtatt fra staten, på 1,5 milliarder kr. Det ble gitt klart uttrykk for at dette kan de ikke dekke innenfor en rimelig tidsramme uten mer penger enn det statsråden nå har referert til i sitt første svar.
Det ble også gitt uttrykk for at midlene overført til veier, gitt gjennom økt rammeoverføring – som også statsråden var inne på – brukes også til andre formål enn vei, fordi det er presserende oppgaver, og det skjer en prioritering i fylkene. Det betyr altså at rammene fra Regjeringen og prioriteringen fra fylkeskommunene ikke gir bærekraft for finansiering av gode veier. Det betyr at veiene blir dårligere i 2010, det har vi vært inne på tidligere i dag. Så jeg gjentar spørsmålet: Hva vil statsråden gjøre for å skaffe en mer bærekraftig finansiering av veiene?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:20:38]: Representanten Sortevik seier dette er kjende tonar. Det er bra, det skal vera attkjenning i denne sektoren. Attkjenning og føreseielegheit trur eg òg er eit viktig grunnlag for fylkeskommunane.
Maskinentreprenørenes Forbund har hatt ei undersøking rundt omkring i fylkeskommunane. Ho fortel at fylkeskommunane faktisk bruker 500 mill. kr meir på veg enn ein kunne rekna med i statsbudsjettet for 2010, og at 80 pst. av fylkeskommunane òg er fornøgde med den overgangen som no skjedde, altså overtakinga av ansvar gjennom forvaltningsreforma.
Så vil eg seia at min fremste agenda her for å sikra fylkeskommunane midlar i samsvar med dei oppgåvene dei har, går via dei frie inntektene, som går over Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett, og som er auka kraftig dei siste åra.
Arne Sortevik (FrP) [12:21:45]: Jeg takker igjen for svaret.
I avslutningen av sitt første svar nevnte statsråden bl.a. belønningsordning knyttet til utfordringene innenfor investering i kollektivsystemer og også drifting av kollektivsystemer. Men der er det jo slik at det legges klare føringer – av mange byer som omfattes av dette, oppfattes det nærmest som en utpressing – for i det hele tatt å komme i betraktning når det gjelder å få bruke disse midlene.
Men min problemstilling er en litt annen. Det er at heller ikke denne finansieringsformen, med bompenger – som statsråden nevnte – som kan brukes til drifting av kollektivsystemer og investering i kollektivsystemer, er bærekraftig, når man på den ene siden finansierer mer med bompenger, og på den andre siden gjør sitt beste for å ha en politikk som reduserer veitrafikken. Vi ser allerede at inntektene til noen av disse bompakkene er lavere enn forutsatt. Da mangler vi bærekraftig finansiering.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:22:53]: Uttrykket «utpressing» er òg kjende tonar frå Framstegspartiet. Eg vil heller kalla dette for ein felles dugnad både for å sikra eit betre miljø og for å sikra betre framkomst. Når det gjeld påskjøningsordninga, er ho i samsvar med klimaforliket, der alle partia på Stortinget unnateke Framstegspartiet tok del. I samsvar med det forliket er midlane dobla i 2009. Dei er haldne att til dei 13 bykommunane som deltek i programmet Framtidens byer. Det er no løyvt 232,8 mill. kr i inneverande år, og det skal framleis trappast opp.