Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Kristin Halvorsen

• statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen

• statsråd Hanne Inger Bjurstrøm

De annonserte statsrådene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:04:33]: Jeg har et spørsmål til helse- og omsorgsministeren.

På galleriet i dag sitter Mette. Hun er mamma. Et av hennes barn er sterkt funksjonshemmet. Hun gjør det som alle foreldre vil, nemlig å ta vare på sitt eget barn, pleie sitt eget barn, ha omsorg for sitt eget barn. Men for at hun skal klare det, som mange andre foreldre i tilsvarende situasjon rundt omkring i landet, er hun avhengig av en anstendig omsorgslønn for å få det til.

Vi vet at situasjonen varierer betydelig rundt omkring i kommunene, siden dette fortsatt – dessverre – er et kommunalt ansvar. Helsetilsynet har refset kommunene for å avslå for mange søknader, og det er dessverre i mange kommuner slik at man ikke har et fullverdig system for å ivareta dette. Med andre ord er det mange familier, mange foreldre, som slåss en helt meningsløs og langvarig kamp for egentlig å oppnå en vinn-vinn-situasjon. Det ene man oppnår, er altså å spare det offentlige og skattebetalerne for betydelige beløp, for alternativet til å drive omsorg for sine egne barn – som er det mest naturlige i hele verden – er en døgnkontinuerlig institusjonsplass hvor avstanden mellom familien og den som trenger omsorg, øker. I tillegg er det bedre for den som trenger omsorg, å få lov å være sammen med dem man er aller mest glad i. Som om ikke det er nok, er det rimelig selvsagt for alle oss andre å kunne fungere godt i en normal familiesituasjon sammen med dem vi er glad i.

Mitt spørsmål til statsråden er: I januar ble statsråden utfordret på omsorgslønn i denne salen. Hva har skjedd siden da?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:06:37]: Det er ikke tvil om at foreldre som har funksjonshemmede barn, har en stor arbeidsbelastning og ofte en veldig krevende hverdag. Det er også veldig forståelig at mange foreldre ønsker selv å pleie sine barn, og omsorgslønn er da en ordning som kan være aktuell.

Det som jeg sa i januar, var at vi ville nedsette et utvalg for å se på alt dette i en større bredde, fordi det var, som representanten Jensen sier, ulikheter i de forskjellige kommunene – dette var påvist. I disse dager vil vi nedsette dette utvalget. Vi har jobbet med mandatet. Utvalget skal jobbe så fort som mulig for at vi skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte for å informere om saken.

Siv Jensen (FrP) [10:07:49]: Dette holder jo ikke. Ordningen med omsorgslønn har vært gjeldende i 20 år. Helsetilsynet har også refset regjeringen fordi ordningen fungerer for dårlig, og man har krevd at det blir gjort endringer som i større grad ivaretar rettssikkerheten til de familiene som blir berørt av dette.

I Soria Moria I sa regjeringen at de ville styrke denne ordningen. I Soria Moria II hadde det blitt redusert til en gjennomgang av ordningen. Men det hjelper veldig lite de foreldrene som er berørt av dette. Den enkleste måten å løse dette på, fremfor å ha nye utvalg som skal utrede noe vi allerede vet, er å gjøre dette til en statlig finansieringsordning som gjør at alle familier, uavhengig av hvor de bor, får den samme retten til en anstendig omsorgslønn når behovet inntreffer.

Jeg har problemer med å forstå at det er veldig vanskelig, og at det krever lange utredninger. Jeg vil gjerne vite hva statsråden selv mener om dette, uavhengig av hva utvalget måtte komme frem til.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:08:56]: Det skal ikke være noen tvil om at det skal være gode ordninger for foreldre som får funksjonshemmede barn, fordi de veldig ofte får økte utgifter i forbindelse med det å ha barn som krever både ekstra omsorg og mye ekstra utstyr. Det er regjeringen opptatt av.

Når det gjelder tematikken omsorgslønn, har jeg faktisk svart på det i Stortinget mer enn en gang tidligere og sagt at vi vil sette ned dette utvalget. Det har tatt noe tid å jobbe med mandatet, men det er nettopp fordi dette er en ordning som fungerer så ulikt. For at vi skal få til en ordning som blir mer lik, har vi jobbet omfattende med mandatet. Vi er i ferd med å sette ned dette utvalget og vil komme tilbake med det.

Men jeg har lyst til å understreke at dette er bare en av mange ordninger i forbindelse med det å ta på seg et stort pleie- og omsorgsansvar. Dette skal vi ha en skikkelig gjennomgang av. Det er nettopp derfor vi setter ned utvalget.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Kari Kjønaas Kjos.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:10:20]: Helse- og omsorgsministeren snakker om et utvalg, men 18. januar sier Liv Signe Navarsete til Kommunal Rapport at hun vil at behandlingen av omsorgslønn skal bli lik over hele landet. Hun sier at de som ønsker omsorgslønn, skal ha en forutsigbar ordning uansett hvor de bor, og at man skal kunne ta vare på sine nærmeste uten å få problemer med økonomien. Hun vil at staten skal dekke 50 pst. av ordningen. Navarsete sier videre at hun vil ta kontakt med helse- og omsorgsministeren for å få en rask gjennomgang av ordningen.

Dette var en gledelig nyhet for Fremskrittspartiet og alle som har kjempet i årevis for denne ordningen. Siden jeg har litt dårlig erfaring med det regjeringen kaller «rask gjennomgang», har jeg følgende spørsmål:

Når innføres Navarsetes omsorgslønn? Eller er dette bare et nytt eksempel på at regjeringen fører én politikk i media og en annen i regjeringskontorene?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:11:20]: Fordi omsorgslønnen er en viktig ordning for dem som benytter seg av den, og fordi den har blitt praktisert ulikt i ulike kommuner, har jeg også tidligere orientert Stortinget om at vi vil nedsette dette utvalget for å se på ordningen, slik at det kan bli en lik ordning i hele landet. Det utvalget er på trappene. Det kommer til å bli nedsatt med det første. Mandatet for utvalget er så å si ferdig. Så skal vi jobbe så fort vi kan nettopp for å komme tilbake og få en lik ordning.

Jeg har lyst til å understreke at dette er en av mange ordninger, men like fullt er omsorgslønn en viktig ordning for noen familier.

Presidenten: Sylvi Graham – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvi Graham (H) [10:12:17]: Jeg er egentlig usikker på hvilken statsråd som bør svare på mitt spørsmål, fordi det dreier seg om funksjonshemmede barn som blir kasteballer mellom statsråd Bjurstrøm og statsråd Strøm-Erichsen. Den som har et forslag til løsning, kunne jo kanskje få lov å svare her.

Mange familier med sterkt funksjonshemmede barn har de siste månedene mistet retten til pleiepenger. Dette dreier seg om familier som samarbeider med helsetjenestene om omfattende godkjente opptreningsopplegg hjemme for disse barna. Nav har nå vedtatt at dette ikke lenger gir rett til pleiepenger. Det har dramatiske konsekvenser for disse familiene fordi foreldrene ikke lenger får mulighet til å pleie barna og drive disse intensive treningsoppleggene. Alternativet for barnet er ofte et dårligere og dyrere tilbud om institusjonsplass.

Høyre har tatt dette opp med arbeidsministeren og bedt om at de familiene som har fått innvilget denne ytelsen, kan få beholde den. Arbeidsministeren avviste dette og henviste til omsorgslønn, som er helse- og omsorgsministerens ansvar. Når vi påpeker (presidenten klubber) at ordningen med omsorgslønn fungerer dårlig, pekes det videre på kommunene.

Kan vi forvente oss (presidenten klubber igjen) at statsrådene samhandler?

Presidenten: Da er taletiden ute, og statsråd Strøm-Erichsen får anledning til å svare.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:13:30]: Representanten Sylvi Graham sa at hun ikke visste hvilken statsråd hun skulle stille spørsmålet til. Når det gjelder pleiepenger og Nav, er det åpenbart statsråd Bjurstrøm som er rett adresse for det.

Når det gjelder omsorgslønn, vil jeg bare gjenta det jeg har sagt flere ganger. Vi skal ha en fullstendig gjennomgang av ordningen med omsorgslønn. Vi nedsetter et utvalg i disse dager. Det har jeg orientert Stortinget om tidligere. Vi har jobbet med mandatet nettopp fordi dette skal bli en så lik og rettferdig ordning som mulig.

Presidenten: Laila Dåvøy – til oppfølgingsspørsmål.

Laila Dåvøy (KrF) [10:14:10]: Vi vet egentlig nok om omsorgslønn. Jeg vil si det så sterkt at det er en menneskerett for barn som er funksjonshemmet, å kunne bo hjemme sammen med foreldrene sine. Det vil vi også finne i FNs barnekonvensjon. Men dessverre er det sånn i dag at det lar seg ikke gjøre alle steder, ikke minst fordi omsorgslønn praktiseres veldig ulikt i de forskjellige kommunene.

Det er klart mindre ambisjoner i regjeringen i denne perioden. I forrige periode var vi glad for at regjeringen skulle forbedre ordningen. Nå skal man gjennomgå den, og det må vi jo akseptere. Vi har ikke noe flertall i Stortinget, vi andre som ønsker å gjøre dette raskere.

Vil utvalget komme i gang før sommeren, og hvor lang tid tror statsråden det vil ta før foreldre som har funksjonshemmede barn, kan forvente at vi har en lik ordning over hele landet?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:15:08]: Noen ganger høres det ut som om omsorgslønn er den eneste støtteordningen til familier som har et stort omsorgs- og pleiebehov for sine barn. Det er det jo ikke. Den er én av flere ordninger, og kommunene stiller opp på ulik måte. Noen kommuner stiller opp svært mye for familier med funksjonshemmede barn. Det har jeg selv sett mange eksempler på. Det blir feil hvis det blir skapt et inntrykk av at omsorgslønn er det som skal til for at funksjonshemmede barn og familien skal få støtte og omsorg.

Så er jeg opptatt av at dette skal bli en rettferdig ordning. Jeg kan svare ja på at utvalget blir nedsatt før sommeren. Jeg har også lyst til å gjenta, som jeg har sagt i Stortinget tidligere, også som svar til Laila Dåvøy, at vi skal jobbe så raskt som mulig med dette for å få til en ordning som er lik over hele landet. Jeg har lyst til å understreke at dette er én av flere ordninger.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Elisabeth Aspaker (H) [10:16:24]: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.

Brennpunkt i går ble en ny påminnelse om at skolen svikter mange av de elevene som trenger det mest. Det er etter Høyres mening uakseptabelt at det pyntes på karakterer fremfor å gripe fatt i alvorlige lese- og skrivevansker.

Kunnskapsministeren har gjentatte ganger understreket det alle synes å være enige om, at læreren er nøkkelen til mer læring i skolen. En god lærer er en god pedagog, men han eller hun er også grunnleggende engasjert og dyktig i faget sitt.

Som Inge Lønning sa det:

«Ingen er så god pedagog at han er i stand til å lære andre noe han ikke kan selv.»

I videregående skole går en av fire realfagslærere med fordypning av med pensjon i løpet av fem år. Fra 1998 til i dag har elevtallet i den videregående skolen steget med om lag 30 000 elever. I samme tolvårsperiode har antall lærere med fordypning i realfag stått på stedet hvil. I klartekst betyr det at dagens regjering styrer mot en alvorlig krise i realfagene i den videregående skolen. Vi har for få lærere, og vi kommer til å få for få lærere med fordypning, mastergrad.

I Halvorsens realfagsstrategi, «Realfag for framtida», er den alvorlige situasjonen omtalt. Problemet er at det stopper med omtalen. Faktum er at strategien er blottet for måltall for rekruttering når det kommer til lærere i realfag i videregående skole.

Jeg legger til grunn at statsråden mener det er alvorlig at 25 pst. av realfagslærerne med fordypning i sitt fagområde forsvinner fra den videregående skolen i løpet av fem år. Spørsmålet mitt er da: Hva slags strakstiltak vil statsråden og regjeringen sette i verk for å motvirke den alvorlige lærerkrisen i realfag som nå er under oppseiling?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:18:20]: Her er det satt i gang strakstiltak for lenge siden. Dette er et systematisk arbeid, som vi ikke kan tro kan løse dette i løpet av veldig kort tid. Nettopp derfor er det viktig at vi nå systematisk har lagt vekt på å få rekruttert flere realfagslærere til skolen.

Det starter egentlig ikke der. Det starter med å øke interessen for realfag helt fra skoletiden. Derfor har vi økt innsatsen både i grunnskolen, i ungdomsskolen og i videregående opplæring. Man får ekstra poeng for å velge realfag i videregående opplæring. Man ønsker å sørge for at man får bedre rekruttering til realfag ved universitetene.

Dette er ekstremt viktig, det er helt riktig. Det er også viktig at mange av de realfagslærere som nå kanskje går og lurer på om de har lyst til å gå av med AFP, tenker seg om en gang til. Mange av dem kommer vi til å trenge videre framover. Så her er det et systematisk arbeid som gjelder, ikke noe hokus pokus og strakstiltak, men systematisk jobbing.

I tillegg vil jeg gjerne si at vi har videreutdanningsopplegg, som har vært tema mellom representanten Aspaker og meg tidligere i Stortinget, hvor vi har en utfordring i og med at en del av de plassene ikke er benyttet. Vi jobber nå for å se hvordan vi kan sørge for at lærere tar ekstra studiepoeng i bl.a. matematikk gjennom videreutdanning.

Elisabeth Aspaker (H) [10:20:00]: Det eneste jeg mener er systematisk når det kommer til tiltak, er systematikken i at regjeringspartiene har stemt ned gode forslag fra Høyre i denne salen om å få mer fart på etter- og videreutdanningen.

Poenget er og faktum er at hundrevis av plasser på videreutdanning for lærere står tomme kommende høst. Hver eneste plass burde vært fylt. Problemet er at de seniortiltakene Høyre foreslår for realfagslærere, er blitt nedstemt av regjeringspartiene.

Fra TIMMS-undersøkelser vet vi at elevene med størst fordypning i matematikk har lavere prestasjoner i dag enn de burde hatt. Samtidig sier regjeringen i strategiplanen for realfagene at det skal satses på ny fornybar energi og andre teknologiske næringer som krever mer realfag enn noensinne. Jeg etterlyser igjen: Hva er strakstiltakene? Jeg mener ikke de lange planene, for lærere forsvinner de neste fem årene.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:21:04]: Det er utrolig viktig at man klarer å holde en linje i satsingen på realfag over tid, og det er nettopp det vi har gjort. Vi kan ikke regne med at et lite stunt én høst er det som redder oss når vi skal rekruttere dyktige folk til å bli realfagslærere.

Nå har vi mange muligheter i tillegg til dem jeg var inne på i mitt første svar, f.eks. har vi lektor II-ordningen, som gjør at det er mulig for dem som har universitetsutdanning, men som ikke har pedagogisk tilleggsutdanning, å komme inn i videregående skole og delta i undervisningen der. Vi har andre muligheter for å få til dette, f.eks. kan folk som har ingeniørutdanning, hospitere. Men det er et systematisk arbeid over tid med understreking av hvor viktig realfag er, hvor viktig matematikk og regnekunnskaper er, hele veien oppover som er det som kan hjelpe oss varig og solid – ikke små innfall nå og da.

Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Henning Warloe.

Henning Warloe (H) [10:22:23]: Vi har mange utfordringer og problemer i norsk skole. Fra Høyres side påpeker vi stadig det, for vi er opptatt av det.

Kunnskapsministeren sier at Høyre svartmaler skolen. Vi kan selvfølgelig begynne å snakke kun om det som er bra. Vi kan selvfølgelig påpeke at 70 pst. av elevene fullfører videregående opplæring. Vi kan selvfølgelig si at 80 pst. av elevene etter ti år på skolen kan lese og skrive skikkelig. Men jeg vet ikke om det blir så mye bedre av det. Jeg tror folk forstår at vi har noen store problemer i skolen, og dem må det tas fatt i. Spørsmålet til kunnskapsministeren er da: Når skal hun erkjenne de store problemene og utfordringene vi har i skolen?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:23:11]: Dette synes jeg er et totalt usaklig innlegg, for det er dette vi holder på med hver eneste dag i norsk skole. Vi må klare å gå den balansegangen der vi oppmuntrer alle dem som gjør en veldig god jobb – for dem er det mange av i norsk skole – samtidig som vi ikke underslår hva vi har av utfordringer. Vi har systematisk satset på tidlig innsats, bedre opplæring når det gjelder lesing og skriving, fordi vi har sett at det er for mange som ikke har grunnleggende ferdigheter i dette. Vi vet at dette ikke bare er nøkkelen til norsk eller engelsk, det er også nøkkelen til naturfag, til samfunnsfag og til alle de andre fagene.

Når det gjelder frafall, har jeg invitert fylkene til et systematisk samarbeid, etter modell av hvordan vi kom i havn når det gjaldt full barnehagedekning, nemlig at vi må finne en felles måte å telle på. Vi må sette oss noen felles mål for hvordan vi skal få redusert frafallet og økt gjennomføringen. Vi må sørge for at det jobbes mer praktisk i den videregående skolen, slik at flere har mulighet til å fullføre. Så jeg har fullt trykk på dette hele veien!

Tord Lien (FrP) [10:24:26]: La meg si at jeg synes at «Realfag for framtida» er et veldig godt oppslagsverk om hvor stor krisen er. Der kommer det bl.a. fram at man har store utfordringer når det gjelder realfaglig kompetanse, særlig innen matematikk. En av tre matematikklærere kan komme til å gå av i løpet av de neste fem årene. Nyrekruttering er i den anledning vel og bra, men etter- og videreutdanning er nok mest sannsynlig hovedsvaret. Med den løsningen regjeringen legger til grunn for etter- og videreutdanningen, vil det ikke ta fem år før disse lærerne er på plass – det vil ta 30 år før disse lærerne er på plass. Da er vi altså 25 år på etterskudd.

Så sier statsråden at plassene ikke blir fylt opp. Men det er jo fordi regjeringen har valgt et tungvint, rigid og kostbart system for kommunene, i stedet for å si at vi gir støtte til de kommunene som løser dette på den mest formålstjenlige måten i hver enkelt kommune. Vil statsråden nå ta initiativ til å gjøre den endringen?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:25:27]: Etter- og videreutdanningstilbudet er en del av dette GNIST-samarbeidet som vi har med flere parter, f.eks. KS, Utdanningsforbundet osv. Dette har vært veldig vellykket når det gjelder å rekruttere studenter til å velge lærerutdanning. Vi har veldig gledelige tall så langt for det.

Vi hadde et møte i går, og der var temaet nettopp: Hvordan får vi videreutdanningen til å fungere? Punkt 1: Hvordan kan vi nå, i siste sving, sørge for å få besatt de plassene som ennå ikke er besatt? Punkt 2: Hva gjør vi for at det skal bli en ordning som fylles opp, og som kan bygges videre ut?

Jeg er skuffet over at vi ikke har fått flere søkere til de videreutdanningsplassene, og jeg skal følge opp på en slik måte at vi sørger for at dette blir en vellykket ordning.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:26:25]: Vi har hatt kunnskapsministre som som perler på en kuleramme har gått fram og sagt at nå skal vi få en ny realfagsatsing her i landet. Det er fordi alle har sett at det er behov, og at man er nødt til å gjøre noe. Men jeg tror at noe av problemet rundt dette er at vi snakker inn i mange lærere og foreldres dårlige samvittighet for manglende kunnskap og egne kunnskaper om dette.

Et eksempel, hvor man fikk snudd hele den trenden, er Stiklestad barneskole. Her hadde man to inspirerte lærere som dro på kurs og fikk med seg alle andre lærere i et matteprosjekt. Dette resulterte i at man satt og jobbet med mattekatten, og foreldre, elever og lærere bygde til slutt en bro, som et system for å få dette til, og det ble en glødende inspirasjon.

Hvordan kan vi få dette til å bli satt i system, slik at man ikke er avhengig av de to ildsjelene som var glad i matte? Kan vi klare å få det til?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:27:26]: Ja, det tror jeg absolutt. Jeg tror det er veldig mange som er på leting etter de gode verktøyene, for ikke å gjøre matten til noe fjernt, noe man ikke har bruk for i hverdagen, men for å finne matten og regningen i hverdagen, sånn at det er relevant. Jeg tror det er der mye av avstanden til det faget oppstår. Vi jobber jo systematisk for å få bedre virkemidler, få ut mer veiledning til lærere, spre de gode praktiske eksemplene, legge bedre vekt på det i lærerutdanningen osv.

Men det som er en viktig erkjennelse når man driver med kunnskap og utdanning – det vet representanten Dagrun Eriksen veldig godt – er at det tar tid. Det tar tid før man får vekket regne-, matte- og naturfaginteressen blant de unge, og rekruttert til realfag videre i universitetene – og igjen kan rekruttere til skolene. Det er ingen «quick fix» på dette området. Det er systematisk arbeid som vi er i gang med. Men det er utrolig mye spennende som skjer på dette området.

Trine Skei Grande (V) [10:28:37]: Alle partiene har nå valgt en retorikk som Venstre er veldig glad for, som sier at det er læreren som er viktigst. Vi har tidligere her i dag hørt partier som tar æren for forslag som vi har lagt fram, og det syns jeg er fantastisk. Det betyr at det er en drive her for å få gjort noe med lærerbiten.

Statsråden har også de riktige ordene inne om hvor viktig læreren er. Men i realiteten prioriterer man det ikke. Det store løftet som regjeringen gjør i skolen nå, er flere timer – flere timer med lærere vi ikke har, flere timer med lærere som vi bare skal putte inn, enten ufaglærte eller – jeg vet ikke hva slags plan regjeringen egentlig har. Så mitt spørsmål er: Bak all retorikken om hvor viktig lærerne er, bak retorikken om at lærere er den viktigste investeringen for å få til en god skole – hvorfor prioriterer da regjeringen flere timer med lærere vi ikke har?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:29:38]: Representanten Skei Grande følger godt med, og hun vil ha merket seg at de ambisjonene vi har hatt om å få flere timer, har vi dempet noe fordi vi har vært opptatt av å sørge for at det er kvalitet i de timene vi har.

Når det gjelder leksehjelp, som er det nye grepet som kommer fra høsten for 1. til 4. klasse, er det lagt opp til at det er assistenter som skal utføre leksehjelpen, men under pedagogisk ledelse. Det mener vi kan fungere for 1. til 4. trinn.

Det er helt riktig at det er ett suksesskriterium i norsk skole som står over alt annet, og det er en god, tydelig lærer som er en naturlig autoritet i klassen, som har gode lederegenskaper, og som har god faglig kompetanse og god pedagogisk kompetanse. Det er jo et supermenneske jeg nå beskriver, men det finnes faktisk veldig mange av de supermenneskene. Å sørge for at vi har den lærerutdanningen og få på plass veiledning og etter- og videreutdanning, er nøkkelen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Laila Dåvøy (KrF) [10:30:56]: Jeg har et spørsmål til helse- og omsorgsministeren.

Det er snart tre år siden regjeringen inngikk en avtale med Kristelig Folkeparti og Venstre om å innføre en verdighetsgaranti i eldreomsorgen. Verdighetsgarantien skal sikre eldre sterkere rettigheter og bedre behandling og omsorg. Den skal bl.a. sikre at eldre får rett til sykehjemsplass når de trenger det. Den skal også sikre at syke eldre får lindrende behandling og en verdig død, faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant helsepersonell, noen å snakke med om livet, osv.

For snart ett år siden ble et forslag til lovendring sendt ut på høring, men det er nå over et halvt år siden høringsfristen gikk ut. Meldingen om uholdbare forhold i eldreomsorgen fortsetter å komme. Eldre sendes hjem til seg selv fra sykehus uten at de er i stand til å klare seg selv, eldre står i kø for sykehjemsplass, men vet ikke hvor lenge de må vente.

I valgkampen var statsministeren ute og lovet at verdighetsgarantien med bl.a. rett til sykehjemsplass nå kommer. Dette var også den enigheten vi la til grunn da høringsnotatet om verdighetsgarantien ble kjørt ut separat fra arbeidet med nye lover som pågår i departementet. Dette skjedde i forkant av valgkampen. Etter valgkampen har det blitt svært stille.

Mitt enkle spørsmål er: Når kommer verdighetsgarantien?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:32:23]: Det er riktig at verdighetsgarantien var en avtale hvor Kristelig Folkeparti og Venstre var med sammen med regjeringspartiene. Den jobber vi med og har jobbet med, slik at det er mange tiltak innenfor verdighetsgarantien som allerede er iverksatt. Blant annet er byggingen av omsorgsboliger en del av dette.

Når det gjelder lovarbeidet, og det er vel egentlig det som er det mest interessante her, var det opprinnelig en plan om at retten til et verdig tjenestetilbud skulle tas inn i den nye helse- og omsorgsloven. Den skulle etter planen vært behandlet i 2010. Nå kommer den våren 2011, og derfor vil vi knytte forskriften om en verdig eldreomsorg opp til kommunehelsetjenesteloven, hvor det er gjort endring og er hjemmel for det. Forskriften som detaljerer hele verdighetsgarantien, vil vi komme med nå i 2010, slik planen var. Da vil den beskrive kompetanseløftet, alt som har med etikksatsing i kommunene å gjøre, investeringstilskudd, finansiering av fagskoletilbud og hele opptrappingsplanen som gjelder kompetanse, demensplanen osv. – de andre områdene som ligger i verdighetsgarantien.

Laila Dåvøy (KrF) [10:33:59]: Hvis jeg forstår statsråden rett, kommer ikke verdighetsgarantien som sådan før kommunehelsetjenesteloven. Nå rister statsråden på hodet, så det kan tenkes at hun mener at alt verdighetsgarantien inneholder, altså verdighet for de eldre, rett til sykehjemsplass osv., kommer i år.

Presidenten: Da skal vi la statsråden få lov til å svare muntlig også.

Laila Dåvøy (KrF) [10:34:31]: Dette må hun svare litt klarere på.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:34:35]: Kommunehelsetjenesteloven skal etterfølges av en ny helse- og omsorgslov. Denne skulle etter planen kommet i år, men den kommer våren 2011. Det har litt med behandlingen av samhandlingsmeldingen i Stortinget å gjøre, som etter planen skulle vært i høst, men som kom nå. Derfor blir lovarbeidet noe forsinket. På grunn av at det blir forsinket, og for at vi ikke skal forsinke verdighetsgarantien og forskriften som beskriver alle tiltakene i verdighetsgarantien, vil vi knytte forskriften opp mot kommunehelsetjenesteloven. Det er det hjemmel for i kommunehelsetjenesteloven. Forskriften skal være klar i 2010, slik planen var. Jeg kan forsikre representanten Dåvøy om at dette har vi fullt trykk på og vil komme med i år.

Presidenten: Det blir gitt abledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Geir Jørgen Bekkevold.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:35:43]: På TV 2-nyhetene i går fikk vi et veldig godt eksempel på hvor viktig det er å få verdighetsgarantien på plass. Vi møtte en eldre kvinne fra Hamar, 85 år gammel, alvorlig syk og med stort behov for sykehjemsplass. Da pleie- og omsorgssjefen i Hamar fikk spørsmål om hvorfor denne kvinnen ikke får sykehjemsplass, kom svaret kort og konsist: fordi vi i Hamar ikke har nok sykehjemsplasser. Dette er bare den siste saken i en rekke av mange.

Siden 2008 har kommunene kunnet søke på et statlig tilskudd for å bygge flere sykehjemsplasser. I kommuneproposisjonen som ble lagt fram i går, kommer det fram at pengene til bygging av sykehjemsplasser ikke er brukt opp. Situasjonen i bl.a. Hamar viser at det er avgjørende å få rask utbygging av sykehjemsplasser. Vi vet at terskelen for å få plass er svært høy for de sykeste eldre.

Mitt spørsmål til statsråden er: Vurderer statsråden tiltak for å få flere kommuner til å bygge sykehjemsplasser?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:36:39]: Den reduksjonen som det var vist til i TV 2-nyhetene i går, var rett og slett bare en teknisk justering i forhold til tilskudd som ikke var brukt opp i 2009. Det var hele foranledningen for den saken. Saken er selvfølgelig alvorlig, for det er alvorlig når alvorlig syke eldre ikke får sykehjemsplass. Her må jeg også si at når kommunen ikke kan tilby en sykehjemsplass, må kommunen tilby tilstrekkelig omsorg og pleie til dem som har behov for det.

I 2009 var det opprinnelig planlagt tilskudd til 1 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. I forbindelse med finanskrisen og tiltakspakken til regjeringen ble det vedtatt tilskudd til 1 500 ekstra. Alle disse ble ikke realisert i fjor. 1 000 av dem ble realisert, så det ble bygget 2 000, men 500 ble ikke brukt. Like fullt er det 2 500 nye plasser som skal komme i år. Da er vi halvveis til målet.

Presidenten: Jon Jæger Gåsvatn – til oppfølgingsspørsmål.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:37:59]: Jeg føler at det er behov for noen presiseringer her. I valgkampen reiste Arbeiderpartiet land og strand rundt og lovet, ja garanterte, sykehjemsplass til alle som hadde behov for det, innen 2015. På nyhetene i går fikk vi høre statsråden si at vi var halvveis til målet. Mitt første spørsmål er om statsråden fra Stortingets talerstol kan bekrefte at vi har fått 6 000 nye sykehjemsplasser.

Fremskrittspartiet har også flere ganger sagt at regjeringens ambisjoner på dette området er altfor lave i forhold til å dekke det behovet vi står foran. Vi ser at en rekke kommuner avhjemler sine sykehjemsplasser. Vi ser at de ikke har finansielle muskler til å ta i bruk de statlige tilskuddene og de ordningene som er i dag. Man frykter at man ikke kan betjene lånene, og man frykter at man ikke kan stille opp med den nødvendige bemanningen. Når vi da ser at man kutter 180 mill. kr i revidert, er det en bekreftelse på akkurat det.

Vil statsråden sørge for at staten tar et nødvendig grep, slik at de sykehjemsplassene som det er behov for, kan bygges og tas i bruk? Eller er Arbeiderpartiets valggaranti null verdt?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:38:58]: Det bygges sykehjemsplasser og omsorgsboliger i hele landet. Det er god tilgang fra kommunene. Vi fikk ikke brukt opp alle tilskuddene for 2009, men for inneværende år er det gitt tilsagn om 2 500 plasser. Det er det vi skal bygge i inneværende år. Det betyr at vi er omtrent halvveis i forhold til å nå målet om 12 000 plasser til 2015.

Så sier vi også at vi må gjøre en vurdering av om det er behov for flere plasser, men det vil vi se etter hvert. Foreløpig er det fullt trykk, og det er god søknad til kommunene. Men her skal man også ha ferdige prosjekter før man får tildelt penger, og prioriteringen skal være slik at de som har dårligst utbygging, får tilskudd først.

Dette er et arbeid som vi har fullt trykk på, for det er viktig å få flere sykehjemsplasser. Det viste innslaget i TV 2 veldig klart.

Presidenten: Sonja Irene Sjøli – til oppfølgingsspørsmål.

Sonja Irene Sjøli (H) [10:40:00]: En god legedekning i sykehjem er avgjørende for at de sykeste eldre skal få en god behandling. Regjeringen har snakket veldig mye om at det skal skinne av eldreomsorgen, men ifølge Riksrevisjonen mangler det over 4 000 legetimer pr. uke for å dekke behovet. Høyre ønsker dedikerte sykehjemsleger og vil gi dem bedre lønn og faglige utfordringer. I Stavanger har denne strategien lyktes og har bedret legedekningen ved sykehjem betydelig.

Regjeringens svar så langt er å tvinge fastlegene til å jobbe to dager i uken på sykehjem og overlate de sykeste eldre til turnuskandidatene. Mener statsråden at dette gir en mer verdig og forsvarlig behandling og omsorg for de sykeste eldre, eller har hun andre forslag til tiltak enn bruk av tvang for å øke legedekningen i sykehjem?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:40:54]: Jeg er helt enig i at det er viktig å ha en god legedekning på sykehjemmene. Det er viktig både for å sikre pleien til dem som bor der, og når dreier seg om medisinering, som er et tema vi har vært inne på mange ganger i Stortinget. Det er særs viktig at det er god legedekning, med leger som kan ha ansvar for det. Det er også en god ordning at fastlegene i noen sammenhenger bruker én dag i uken, syv og en halv time, da de skal stå til disposisjon for primærhelsetjenesten på sykehjemmene. Legedekningen i sykehjemmene har fra 2006 til 2009 økt med 30 pst. Så vi er på god vei til å få en mye bedre legedekning i sykehjemmene. Det er en gledelig utvikling, og det er en utvikling vi skal fortsette med. For det er viktig at vi har god legedekning og gode leger til de sykeste eldre.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Tord Lien (FrP) [10:42:25]: Jeg har et spørsmål til kunnskapsministeren.

I den norske skolen bruker vi 40 pst. mer på skole enn gjennomsnittet i OECD. Resultatet er 20 pst. dårligere enn gjennomsnittet i OECD. Gårsdagens Brennpunkt satte søkelyset på reformene i 1994 og 1997, som har medført at hele én av fem elever leser så dårlig at de ikke kan tilegne seg kunnskap fra skolebøkene. Disse elevene har gått ti år i den enhetsskolen SV og Arbeiderpartiet har bygd opp. Det er den mest kostbare skolen i OECD-området, men én av fem har ikke tilfredsstillende leseferdigheter.

Etter Reform 94 og Reform 97, som er styrt av de partiene som i dag er i regjering, har fraværet gått opp, og karakterene og kunnskapsnivået har gått ned. Jeg har lyst til å komme med en påstand, og det er at Gudmund Hernes med Reform 94 ga oss det jeg kaller en sosionomstyrt lekeskole. Mange lærere bruker i dag mer tid på å holde ro og orden og på å få elevene til å komme på skolen enn til å gjøre jobben sin, som er å formidle kunnskap. Resultatet av dette er umotiverte elever både blant de teoristerke og de teorisvake, karakterer som ikke stemmer overens med det reelle kunnskapsnivået, og at elever får karakterer uten å være til stede på skolen.

Når elevene kommer i videregående skole uten nødvendig kompetanse og uten nødvendige arbeidsrutiner, stilles det noen krav til disse elevene, og da får de utfordringer, noe som leder til stort frafall. Er det ikke nå på tide at statsråden tar et oppgjør med lekeskolen til Gudmund Hernes og sier at nå skal vi begynne å stille krav både til lærere, skoleeiere og også til elevene om at resultatene må begynne å komme, og legge bort litt av sosionomtilnærmingen til Gudmund Hernes?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:44:14]: Jeg tror Gudmund Hernes ville vært ganske fornærmet hvis han hadde hørt denne karakteristikken. Men vi er veldig klare på og opptatt av at vi må være tydeligere om de mål man ønsker å oppnå i skolen. Vi jobber med vurdering og tilbakemelding, vi jobber med grunnleggende ferdigheter, vi jobber med tidlig innsats, og vi jobber for å redusere frafallet fra den videregående opplæringen.

Men jeg må bare advare mot én ting, og det er å romantisere det som var situasjonen før Reform 94. Reform 94 ga alle elever rett til å begynne på videregående skole. Det er ikke noe alternativ for en 16-åring i dag ikke å prøve å ta videre utdanning, for plassen i arbeidslivet er veldig trang. Det var også sånn før Reform 94 at mange elever gikk på grunnkurs etter grunnkurs etter grunnkurs, og ikke kom seg gjennom. Så det var helt nødvendig å gjøre noe for å få til en god yrkesopplæring.

Programmet Brennpunkt i går var jo ti år gammelt nytt. Heldigvis har man jobbet systematisk i disse årene for å sørge for at det er klarere og tydeligere mål for hva man skal oppnå i skolen. Vi jobber intenst med vurdering og hvordan man skal gi elevene tilbakemelding, for vi har veldig klare forskningsresultater som viser at det har vært for uklart for for mange: Hva gjør du f.eks. for å forbedre ferdighetene og kunnskapene dine i et fag? Mange lærere jobber systematisk med det, og vi jobber systematisk for å få ut veiledning for hvordan man jobber med det.

Det jobbes også veldig systematisk for å få lese- og skriveopplæringen opp. Én av fem elever leser og skriver for dårlig, dvs. de fleste kan bokstavene, men det er noe med å skjønne sammenhengen og tekstene og få med seg det, som gjør at vi har en betydelig jobb å gjøre. Heldigvis jobbes det systematisk med det.

Tord Lien (FrP) [10:46:18]: Nå er jo både statsråden og spørreren så heldige at vi berget oss gjennom norsk utdanningssystem før 1994. Det er i hvert fall jeg glad for.

Det er ikke målene til statsråden jeg er bekymret for, det er for så vidt i større grad virkemidlene. Når det gjelder de svakeste elevene, vet vi at det er en trang i det rød-grønne systemet til å detaljstyre hvordan man skal løse ting: Man strammer inn på mangfoldet i norsk skole, både mangfoldet internt i den offentlige skolen og hos private. Vi vet at noen svake elever kan ha godt av alternativ pedagogikk, som det blir mindre av med rød-grønn politikk.

Men jeg synes statsråden er inne på noe viktig når det gjelder å legge til rette og prøve å være dynamisk. Det er sånn at man har innført en praksisbrevordning i mange fylker i Norge, et løp som mest sannsynlig vil være bedre tilpasset mange av dem som i dag tar yrkesfag og detter ut av yrkesfagene. Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at alle norske elever kan søke praksisbrevordningen i framtiden?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:47:21]: Den praksisbrevordningen som vi har drevet forsøk med, og som det nå er åpent for alle fylkene å ta del i, har vist seg å være veldig vellykket.

Praksisbrev er et tilbud til elever som går ut av ungdomsskolen med veldig dårlige grunnleggende ferdigheter i norsk og matematikk og mye fravær. Det er da mulighet for å være fire dager på en arbeidsplass, med en mentor eller en fadder, og én dag på skolen. Det som er de veldig positive resultatene, er at fraværet gikk ned, interessen for å stille opp og fullføre gikk betydelig opp, og etter gjennomførte to år var det to tredjedeler av disse elevene som ønsket å gå videre og ta fagbrev. Så dette er et veldig vellykket forsøk. Det utvides nå, sånn at alle fylkene kan være med, og vi må sørge for at det også blir reelt sett et tilbud i alle fylkene.

Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Mette Hanekamhaug.

Mette Hanekamhaug (FrP) [10:48:32]: Vi har fått med oss at et samlet politisk Norge er opptatt av å forhindre frafall i videregående skole. Og statsråden har gjentatte ganger tatt til orde for tidlig innsats og sagt at grunnlaget for fullførelse av videregående dannes i grunnskolen.

Brennpunkt pekte i går på at én av fem elever ikke kan lese og skrive skikkelig, men at retten til videregående opplæring gjør at elever til tross for skyhøyt fravær og stryk i flere fag likevel går videre. Ofte ender de som «de som dropper ut». Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hvordan stiller statsråden seg til eventuelt å kunne se på en løsning som innebærer at elever blir holdt igjen i grunnskolen til grunnleggende kunnskap og kompetanse i lesing, skriving og regning faktisk er oppnådd?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:49:26]: Å gjeninnføre dumping er en veldig dårlig idé. Det har vi internasjonale forskningsresultater som viser, og det er ingen grunn til at vi skal gjenta gamle feil eller innføre feil som andre land gjør.

Det som er veldig viktig, er at elevenes grunnleggende ferdigheter styrkes. Brennpunkt i går var 10–20 år gammelt nytt. Det er ingen partier, så vidt jeg vet, som tar til orde for at ikke alle elever skal ha rett til videregående opplæring. Det er heller ingen som tar til orde for at det ikke skal være obligatorisk grunnskole i Norge.

Vi har ett felles problem, og det er: Når elever ikke har gode nok grunnleggende ferdigheter og kunnskaper til å kunne gjennomføre videregående opplæring, må vi få disse fakta på bordet fort. Derfor har vi nå kartleggingsprøver fra 1. videregående, for nettopp å finne ut hvilke elever som trenger ekstra innsats. Da må man straks kaste seg over dem for å sørge for at de får lese- og regnekunnskaper, sånn at de har mulighet til å gjennomføre videregående skole.

Så starter selvsagt ikke kampen mot frafall i videregående skole, den starter mye før.

Presidenten: Elisabeth Aspaker – til oppfølgingsspørsmål.

Elisabeth Aspaker (H) [10:50:40]: Brennpunkt-programmet så mye bakover, men Høyre er opptatt av å se fremover for å finne gode løsninger som gjør det mulig for flere elever å fullføre videregående opplæring med gode resultater.

Høyres Yrkesfagløftet inneholder en rekke forslag for å få ned frafallet, men regjeringspartiene stemte imot alle, til tross for at dette var forslag som hadde fått bred støtte hos mange av dem dette angår. I lys av den alvorlige frafallsproblematikken, vil kunnskapsministeren og regjeringen tenke seg om én gang til og revurdere sin motstand mot Høyres forslag om egne læreplaner for yrkesfagene, om et nytt rekrutteringsprogram for å få erfarne fagfolk til skolen, som et supplement til lektor II-ordningen, om alternative opplæringsløp uten at elevene må få en diagnose for å få dem, og økt statlig innsats for flere lærlingplasser?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:51:36]: Det har aldri vært så stort «trøkk» i arbeidet mot frafall som det er nå. Og heldigvis er ikke bare kunnskapsministre opptatt av dette, det har også nådd toppen på den nasjonale dagsordenen. Det er jeg veldig glad for. Det har aldri vært et så systematisk arbeid for å sørge for at man utstyrer elevene med mer kunnskap i bunnen for å få til en mer praktisk innrettet yrkesopplæring, og det har aldri vært en slik plan for et systematisk samarbeid mellom fylkene og staten. Elisabeth Aspaker har jo tidligere vært fire år i Kunnskapsdepartementet, og frafallet har vært på dette nivået i 15 år.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at det er på ett område som Høyre og vi er uenige, og det er spørsmålet om læreplaner i fellesfag i videregående opplæring. Jeg har gått gjennom de læreplanene som er – vi justerer dem nå. Det er helt opplagt at de skal yrkesrettes. Jeg mener det ikke er noen grunn til at vi skal bruke tid på å lage nye lærerplaner. Vi kan komme i gang allerede i høst med mer praktisk tilnærmet teori i yrkesskolen.

Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:52:54]: Prinsippet om at alle skal ha rett til videregående, er et godt prinsipp, og det støtter Kristelig Folkeparti helhjertet opp om. Men samtidig med Reform 94 har det skjedd andre ting i skolen i etterkant. Det har blitt mer teoretisering, det har blitt et økt press på å skulle yte på teori, og det praktiske innslaget i skolen har blitt redusert kraftig siden 1994.

Når vi har en skole hvor det ikke bare er de få som ikke passer inn, men det er bare 56 pst. som klarer å fullføre innenfor den tiden vi har satt for videregående skole, begynner vi å se et system som kanskje ikke passer for «folk flest», for å bruke et uttrykk som brukes ofte i denne salen. Mitt spørsmål blir da: Kan kunnskapsministeren nå begynne å bruke de store pengene på disse tingene, istedenfor å øke timetallet og teoritrykket på de aller minste elevene, og sette inn en innsats, slik at vi får en skole som gjør at «folk flest» passer inn og ikke bare de få?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:54:00]: Jeg tror faktisk vi må klare begge deler. For hvis vi tar timer fra grunnskolen – slik som Kristelig Folkeparti foreslår i sine alternative budsjetter – er jeg redd for at det tas nettopp fra det som er den praktiske tilnærmingen til ulike fag. Så vi må sørge for at det er tid nok til å jobbe praktisk med teori.

Jeg er veldig glad for det perspektivet Dagrun Eriksen har, for det er det brede perspektivet. Jeg tror vi i diskusjonen nå om hvordan vi får til en mer praktisk motiverende inngang til teori, ikke må tenke at det er et spesielt opplegg for noen få elever som sliter med å gjennomføre. Vi må tenke bredde, og vi må tenke alle elever. Jeg tror alle elever har behov for varierte læringsmetoder. Elever har litt forskjellig inngang når det gjelder hvilke læringsmetoder som fungerer best hos dem, men alle elever blir mer motivert av større variasjon. Så dette er en hovedoppgave for meg, både hvordan vi utvikler videregående opplæring, og også den meldingen om ungdomsskolen vi holder på å jobbe med.

Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.

Borghild Tenden (V) [10:55:16]: Jeg er en av dem som har erfaring med Reform 94. Derfor er det litt fristende å utfordre statsråden. Nå har jeg hørt masse rosende ord om den her. Jeg sluttet imidlertid da Reform 94 ble innført. Jeg hadde rett og slett liten tro på reformen, jeg følte den var dårlig forberedt, og jeg følte at den ble tredd ned over hodet på lærerne. Frustrasjonen var veldig stor blant mine kolleger. Det var noe med den frie, stolte lærerrollen som forsvant, og jeg så det på nært hold. Så det jeg ser nå, overrasker meg ikke. Vi har en stor jobb å gjøre, og Venstre bidrar gjerne med gode råd. Da har jeg lyst til å utfordre statsråden på tre gode råd: Det er etterutdanning av lærere, mindre byråkrati i skolen, og, som Trine Skei Grande sa, å prioritere lærerne før man øker antall timer i skolen. Vil statsråden lytte til disse rådene?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:56:20]: Ja, det vil jeg. Vi er i gang med program for det som dreier seg om både etter- og videreutdanning. Når det gjelder mindre byråkrati, følger vi nå opp den tidsbruksundersøkelsen som er gjort, og Tidsbrukutvalget, som har lagt fram sin innstilling. Vi fremmer en egen stortingsmelding om den for å forplikte oss i fellesskap til å tenke tidsbruk i skolen. Og vi prioriterer det som er lærerens kompetanse.

Så har jeg bare lyst til å si om Reform 94: Det er mye som kunne vært gjort annerledes i Reform 94. Den er evaluert, og det er alltid en kjempeomstilling for lærere og elever å gjennomgå en så stor reform som Reform 94 var. Men den diskusjonen at ikke alle elever skal ha rett til videregående opplæring, og at kanskje 20 pst. av elevene ikke skal delta i videregående opplæring, er ikke veien å gå. Det vil ikke være plass til dem i framtidens arbeidsmarked. Da har vi med åpne øyne parkert dem på utsiden. Vi må klare å få til dette, slik at det er et tilbud til alle elever.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:57:35]: Jeg synes arbeidsministeren også fortjener et spørsmål.

Ifølge en Fafo-rapport har ordninger med alternativ turnus gitt både lavere sykefravær og mer fornøyde ansatte. I et forsøksprosjekt i Bærum oppga 50 pst. av de ansatte at det hadde hatt positiv effekt på deres helsetilstand. Brukerne er fornøyd, nettopp fordi det blir færre som er innom og færre å forholde seg til. De lokale fagforeningene og de lokale tillitsvalgte er fornøyd.

Høyre har tatt til orde for å gjøre det lettere å ha ordninger med alternativ turnus. Da sa ministerens statssekretær at det var platt retorikk.

Rundt om i landet er det også mange arbeiderpartifolk som har oppdaget alternativ turnus. Lederen i administrasjons- og likestillingsutvalget i Skien, Ingjerd Martinsen, sier følgende:

«Det er på tide å se på arbeidsmiljøloven. Den er gammeldags og det er behov for å revidere den. Fleksibilitet og hvordan man skal jobbe har endret seg».

Martinsen kan da fortelle at hun har tatt opp disse forslagene med arbeidsministeren personlig, og også sendt et brev. Hun har foreløpig ikke fått svar – i hvert fall hadde hun ikke det for et par dager siden, så vi kan jo håpe at hun kanskje ser på denne spørretimen.

Men mitt spørsmål til arbeidsministeren er: Er ministerens beskjed til lokale Ap-tillitsvalgte når de sier at arbeidsmiljøloven må bli mer fleksibel, at det er «platt retorikk»? Eller har hun tenkt å gjøre noe med dette av hensyn til brukerne, de eldre og de ansatte?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:59:09]: Jeg kan straks bare avkrefte at jeg har sagt til Martinsen at dette er «platt retorikk» – jeg har snakket med Martinsen.

Det dreier seg her om store avvik fra arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid – regler som er satt til å verne arbeidstakerne. Så ser vi nå at vi har fått gjentatte saker i forbindelse med den dispensasjonsordningen man har for arbeidsmiljøloven knyttet til ulike typer turnusordninger. I veldig mange tilfeller gis det dispensasjon etter de reglene som gjelder for denne ordningen. Jeg tror at vi i mange, mange tilfeller vil se at dette fungerer bra. Men så har det vært satt søkelys på situasjoner hvor det ikke har blitt gitt – etter sigende – de nødvendige dispensasjonene.

Jeg har lyst til å si at man i den lovgivningen man har, har prøvd å skape en balanse mellom brukernes behov for å ha opplagt, god arbeidskraft som pleier dem, og arbeidstakernes muligheter for å kunne stå et helt arbeidsliv ut i den jobben man har. Den balansen har jeg nå gitt uttrykk for, også overfor Martinsen. Vi skal se på hvorvidt det er behov for å gjøre noe med det systemet vi har. Det vil jeg komme tilbake til i den meldingen jeg skal komme til Stortinget med, om arbeidsmiljø.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:00:38]: Jeg må si jeg er glad for at statsråden har en annen språkbruk enn statssekretæren sin, og avviser at dette er platt retorikk. Da går jeg ut fra at det også gjelder når det kommer forslag fra Høyre-hold, og ikke bare når det kommer forslag om akkurat det samme fra arbeiderpartihold.

I Skien kommune i Telemark hadde de – dette er et eksempel på hvordan disse ordningene fungerer – noe som het «småstillingsprosjektet». Det gjorde at 274 lokalt ansatte i Skien fikk en høyere stillingsbrøk. Det ville ha vært en god investering, også fordi det gir flere mennesker muligheten til å få heltidsstillinger, noe som er viktig. Det prosjektet hadde lokal politisk støtte, det hadde lokal fagforeningsstøtte. Men det var da med dagens regelverk fagforbundet sentralt som avsluttet det, det var de som satt med siste beslutningsmyndighet for hvorvidt prosjektet skulle fortsette. Når arbeidsministeren legger fram en melding om dette, kommer det fortsatt til å være sånn at det er fagforeningene sentralt – ikke lokalt, der de kjenner brukerne, kjenner de ansatte, kjenner arbeidsplassene – som skal ha siste ord i disse sakene?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [11:01:43]: Jeg skal nå overhodet ikke si noe om eller forespeile noen noe av det som kommer til å komme i en sånn melding, for dette er et stort og relativt komplekst saksfelt. Jeg har lyst til å si at jeg er helt enig i at i de fleste tilfeller fungerer det veldig greit at partene lokalt blir enige om dette. Men vi skal også ha respekt for at det er ulikt styrkeforhold når det gjelder arbeidstakere i ulike situasjoner. Vi har bransjer i Norge hvor vi vet at det er veldig lav organisasjonsgrad, hvor man har veldig lite fokus på gode arbeidsforhold og rettigheter. Derfor har man systemer hvor dette løftes opp på et høyere nivå, for å se på bredden, for å ivareta arbeidstakernes interesser, også helhetlig.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først representanten Bent Høie.

Bent Høie (H) [11:02:39]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til helse- og omsorgsministeren.

Erfaringene fra ulike turnusordninger, både fra botilbud for psykisk syke i Bergen og fra Skien med hjemmeboende pasienter i respirator, er veldig positive knyttet til brukernes situasjon. En har fått en reduksjon i bruken av beroligende legemidler, en har fått bedre livskvalitet for pasientene. Ikke minst ser en at en kan oppfylle noen av målsetningene i Samhandlingsreformen, gjennom at pasienter som har behov for respirator og døgnkontinuerlig pleie, får en mer stabil og bedre oppfølging. De ansatte er fornøyde, kommunen er fornøyd. Helseministeren bør òg være fornøyd, fordi dette fører til at mange av hennes målsetninger om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene i kommunene faktisk lar seg gjennomføre.

I det arbeidet som nå skal komme i gang med en stortingsmelding – vil da helseministeren engasjere seg, og få en ordning i tråd med det Høyre har foreslått?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:03:41]: Som også arbeidsministeren sa, er det slik at det er erfaring med at denne ordningen kan fungere godt noen steder. Så er det òg slik, at hvis dette skulle være en generell ordning, må man også ivareta de arbeidstakerne som vil stå i en veldig spesiell turnusordning. Dette må vurderes opp både mot arbeidsmiljøloven og de mulighetene som gjelder generelt for et arbeidsliv. Her skal man imøtekomme behovet fra dem som mottar omsorgen – og for mange av dem kan det være en veldig god ordning – og veie det opp mot arbeidstakernes forhold. Jeg synes egentlig at arbeidsministeren svarte veldig godt på dette – at dette er noe som de jobber med. Så får vi komme tilbake, også på bakgrunn av de erfaringene, og se hva man kommer frem til i samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjonene og kommunene spesielt.

Presidenten: Vigdis Giltun – til oppfølgingsspørsmål.

Vigdis Giltun (FrP) [11:05:00]: Mitt spørsmål går til arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm.

Arbeiderpartiet har lovet heltid til alle, og mener at deltid er uakseptabelt. Når arbeidsgivere og kommuner følger opp, så stoppes de av et rigid regelverk. Som Torbjørn Røe Isaksen sa her, er det gjennomført veldig vellykkede forsøksprosjekt som viser at det er mulig å gi ansatte mye mer heltidsstillinger. De har fått ned sykefraværet, det er mer trivsel, noe som bidrar til en bedre rekruttering innenfor et område hvor man vil mangle arbeidskraft i årene som kommer. Brukerne får færre å forholde seg til, det er ikke gitt noen signaler om brukere som ikke er fornøyde. Så stoppes da prosjektene etter at de er avsluttet, av et regelverk og en arbeidsmiljølov som ikke åpner for å få til gode løsninger. Når det er tverrpolitisk enighet om målene, må man også se på dette og gjøre tiltak som er nødvendige. Når vil regjeringen se på arbeidsmiljøloven og sørge for nødvendige endringer der, sånn at gode prosjekter kan videreføres som varige løsninger i de kommunene hvor det er ønskelig?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [11:06:17]: Ufrivillig deltid er et problem som regjeringen tar alvorlig og arbeider med. Jeg mener det er et så stort problem at man ikke kan tro at løsningen på det er et unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser, med en turnusordning som i mange tilfeller går ut på at man jobber 12 timer i døgnet én uke og så har tre uker fri. Det er ikke løsningen på det framtidige problemet. Sannsynligvis kan det skape nye problemer for de arbeidstakerne det gjelder. Deltidsproblemene må tas på en helt annen måte. Men den situasjonen som beskrives av representanten, vil også være noe av det som inngår i den vurderingen som skal gjøres i forbindelse med den meldingen som vi skal komme til Stortinget med.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til siste oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:07:10]: Då kan arbeidsministeren stå, for mitt spørsmål går på den biten som gjeld inkluderande arbeidsliv.

Det interessante når ein ser på dei ulike forsøka som er gjennomførte, er at det er skapt eit betre arbeidsmiljø. Det har vore nemnt nokre eksempel. Eg kunne nemnt eit eksempel frå Kristiansand òg. Vågsbygdtunet har prøvt ut den såkalla Nordsjømodellen. I Fædrelandsvennen stod det i dag klart og tydeleg at sjukefråveret var redusert med nesten to tredjedelar. Så det undrar meg at statsråden er så firkanta når det gjeld denne typen prosjekt, når ein ser at ein har lukkast med å få ned sjukefråveret, ein har fornøgde tilsette, tillitsvalde og brukarar. Ein er òg einig lokalt, ein klarer å tilpasse prosjekta lokalt. Derfor undrar det meg litt at statsråden ønskjer å vere så firkanta.

Så mitt spørsmål blir eigentleg: Ønskjer arbeidsministeren å gje desse prosjekta og forsøksordningane stryk? Og vil ho hindre at sånne typar prosjekt der ein prøver ut nye ting og lukkast, blir sette i gang?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [11:08:10]: Det vises jo nettopp her til prosjekter som lykkes, og det viser at dette fungerer i det store og hele innenfor de rammene vi har i dag. Men så vises det også til at i en del tilfeller har man hatt en ulik vurdering av dette lokalt og sentralt.

Jeg har sagt at jeg vil gå inn og se på hvorvidt den måten vi gjør dette på i dag, er en måte som vi fullt ut skal fortsette med. Men jeg har lyst til å understreke det jeg også sa til hovedspørsmålet: Vi må være klar over at det er ulike styrkeforhold i ulike arbeidsforhold i Norge. Vi har en del bransjer hvor jeg ikke er trygg på om man lokalt kan bli presset inn i arbeidstidsordninger som har ganske store avvik fra arbeidsmiljøloven. Derfor må vi se på dette i en helhet så vi ikke tråkker feil her.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.