Per Roar Bredvold (FrP) [12:29:18]: Jeg ønsker å stille landbruks- og matministeren følgende spørsmål:
«Med den lange og kalde vinteren 2009–2010 friskt i minne er det mange som kan takke vedprodusentene for en grei innetemperatur. Men mange vedprodusenter sliter økonomisk og mener at deres næring har dårligere rammevilkår enn andre varmeprodusenter, som f.eks. strøm, varmepumper og pelletsovner.
Ser statsråden denne forskjellen?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:29:52]: Som representanten Per Roar Bredvold peker på, har den lange, stabile, gammeldagse vinteren – denne kuldeperioden som vi har hatt sist vinter – virkelig vist verdien av å ha et ildsted i boliger og de gode egenskapene som vedfyring har som varmekilde, både for dem som bruker ved som hovedvarmekilde, og for dem som bruker det som spisslast. Vedfyring er enkelt, billig og klimavennlig. Fyring med ved til romoppvarming i boliger utgjør rundt halvparten av all bruk av bioenergi i Norge, rundt 6 TWh per år. Om lag 80 pst. av husstandene i landet har en vedovn.
Vedproduksjon utgjør også en viktig tilleggsnæring for mange bønder og skogeiere. Vedproduksjon bidrar til å utfylle ledig arbeidstid på norske gårdsbruk, og innsatsen er i stor grad basert på gårdens maskinpark og ressurser. Med andre ord er dette ofte en meningsfull og kostnadseffektiv måte å utnytte landbrukseiendommens ressurser på.
Svært mange vedprodusenter henter mesteparten av råstoffet fra egen skog, noe som også bidrar positivt i kulturlandskapet og gir kortreist energi. Jeg mener at vedproduksjon gir et godt grunnlag for lønnsom virksomhet. Ser vi på pris per kilowattime, gir ved betydelig større betalingsevne til råstoffprodusenten sammenlignet f.eks. med flis. Flis betales med rundt 12–15 øre/kWh, mens ved gir 45–65 øre/kWh. Produksjon og salg av ved gir således en større verdiskaping for produsentene fordi de følger veden langt ut i verdikjeden – ofte helt fram til forbruker.
Det er videre et betydelig antall aktører som etablerer vedproduksjon og -salg basert på innkjøpt virke. Jeg antar at de ikke ville gjort dette uten en viss lønnsomhet. Jeg vil betegne markedet for ved som et modent marked, selv om det også her finnes rom for effektivisering og videreutvikling, som ytterligere kan bedre lønnsomheten for produsentene. Jeg deler ikke representanten Bredvolds bilde av at vedprodusentene generelt sliter med dårlig lønnsomhet.
I 2009 etablerte Landbruks- og matdepartementet en ordning med støtte til uttak av skogråstoff til bioenergi. Bakgrunnen for dette er at tilbudet av råstoff til bioenergi, og da først og fremst skogflis, er en flaskehals i regjeringens bioenergisatsing. Flismarkedet skal dekke andre markedssegmenter enn ved. Og skal vi nå regjeringens mål om økt utbygging av bioenergi med pluss 14 TWh innen 2020, trenger vi store volumer flis. Til nå har markedet for skogsflis vært preget av svak lønnsomhet. I en tidlig fase mener jeg derfor det er nødvendig med ekstra tiltak for å stimulere til økt flisproduksjon – for å få dette markedet opp å gå. Innenfor de begrensede rammene for denne ordningen er det verken ønskelig eller forsvarlig å inkludere støtte til vedproduksjon så lenge vedproduksjonen er lønnsom. Jeg vil samtidig vise til at under Bioenergiprogrammet, som er det andre av to viktige virkemidler i Landbruks- og matdepartementets bioenergipolitikk, gis det investeringsstøtte til vedkjeler på linje med investeringsstøtte til fliskjeler.
Til slutt er det også viktig å peke på at inntekter fra vedsalg kan inngå i det såkalte jordbruksfradraget. Dersom vedprodusenten har jordbruksinntekt, gir det mulighet for større skattefradrag.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:33:07]: Jeg takker statsråden for svaret, som kanskje ikke akkurat vedprodusentene vil kalle et positivt svar, men det var jo en redegjørelse og orientering om forskjellige ting når det gjelder dette med oppvarming.
Nå er vel ikke jeg heller den som mener at vi skal gi støtte, men det er mange måter man kan gjøre rammevilkårene mye bedre på, og man kan også gjøre ting mer positivt. Det kan være nok at statsråden snakker positivt om vedfyring. Det kan være forskjellige måter å tilrettelegge dette på. Det kan være å lage en plan for hvor mange prosent som bør være vedoppfyrt i Norge. Det kan være litt om kulturlandskapet og mange slike ting som jeg ser kan gjøres. For noen år tilbake ble det jo gitt støtte til dem som ville kjøpe pelletsovner og på den måten varme opp husene sine eller bygningene sine. Men det finnes jo 800 000 gamle vedovner i Norge. Kanskje det kunne være noe?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:34:16]: Jeg deler representanten Bredvolds synspunkt på den positive effekten av ved både i forbindelse med oppvarming, i forbindelse med kulturlandskapspleie og, ikke minst, i forbindelse med at det skaper lønnsomhet for dem som produserer ved og selger det i et marked. Dette er et uregulert marked, og det er fritt fram for vedprodusentene å utnytte de mulighetene det gir. Det er bra for landbruket, det er bra for vedprodusentene.
Så viser representanten til Enovas husholdningsstøtteordning, der det i dag gis støtte til investering i pelletskaminer og pelletskjeler. Det gis også støtte til varmepumper som henter varmen fra væske til vatn, eller fra luft til vatn, og det gis støtte til varmestyringssystem og solfangere.
Nå er det innenfor et annet departements arbeidsområde, men en har vurdert det slik at lønnsomheten i vedproduksjonen var slik at det ikke var nødvendig å stimulere ekstra til denne utbyttingen av vedovner.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:35:23]: Jeg takker statsråden for et nytt svar, som jeg tolker litt mer positivt.
Men jeg synes nå det er litt merkelig – og det håper jeg statsråden også er enig i – at når vi bor midt i skogen, for å si det sånn, importerer vi samtidig ved fra andre land, fra Øst-Europa, samtidig som kulturlandskapet vårt gror igjen. Da tror jeg det hadde vært på sin plass å få gjort noe mer positivt ut av dette med vedproduksjon – som sagt – ikke det at man skal få noen økonomisk støtte eller noe sånt utover det andre får, det er ikke det jeg sier, men at det skal være litt mer likhet. Dette med pelletsovner var vel ikke akkurat den store suksessen, slik jeg har forstått det.
Når man nå ser på miljøet – når vi er inne på det – forurenser vel en ny vedovn så å si ingenting i forhold til en gammel vedovn, pluss at den gir mye mer varme. Så det jeg ønsker at statsråden skal være med og bidra til, er å få vedproduksjonen opp på et enda høyere nivå, slik at flere kan bruke ved – at man tenker litt mer på det.
Statsråd Lars Peder Brekk [12:36:27]: Jeg skal være den første til å si at vedproduksjon og bruk av ved er særdeles viktig også fordi det innebærer at vi bidrar til å oppnå Bioenergiprogrammets målsettinger om energiproduksjon. I mange sammenhenger deltar jeg i ulike møter og holder ulike foredrag der vi legger vekt på vedens betydning, både økonomisk og for kulturlandskapet. Så det skal jeg love representanten Bredvold at jeg skal fortsette å gjøre, for det er særdeles viktig.
Når det gjelder støtteordninger, er jeg helt enig med representanten Bredvold i at det ikke er noe poeng å gi støtte til lønnsom produksjon, ei heller til å bytte ut vedovner. Det greier vi forbrukere selv, og det passer bra, for det er lønnsomt også for oss å bruke den veden og å bruke denne vedovnen.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.