Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Marianne Marthinsen (A) [12:23:59]: (ordfører for sak nr. 14): De to sakene vi nå har til behandling, dreier seg om godkjenning av det såkalte INSPIRE-direktivet og lov om infrastruktur for geografisk informasjon, geodataloven. I INSPIRE-direktivet står deling av data og tjenester mellom offentlige myndigheter sentralt. Direktivet understreker i tillegg betydningen av å kunne dele data mellom naboland.
Geodataloven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon for offentlige og private formål, og er en oppfølging av direktivet. Komiteen er opptatt av at bedre tilgang til geodata er en forutsetning for god miljøpolitikk og ikke minst for god forvaltning, og vil understreke at nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon har stor betydning for en rekke samfunnsområder.
I Norge har vi allerede gjort oss gode erfaringer med Norge digitalt, hvor kommuner, statlige etater, store offentlige brukere og andre virksomheter samarbeider om å levere geodata, og komiteen ser derfor at prinsippene for direktivet allerede føyer seg godt til gjeldende norsk politikk. Det er altså en samlet komité som legger fram disse to sakene.
Statsråd Erik Solheim [12:25:31]: Selv om det ikke er noe brennende ønske i Stortinget om å diskutere akkurat denne saken, vil jeg si noen ord likevel. Sakens viktighet avspeiles ikke av antall debattanter, men det er en sak det er enstemmighet om, og derfor er det ikke noen temperatur som trekker folk til salen.
Dette er en viktig sak, fordi en stor del av den offentlige saksbehandling er knyttet til geografi. Det gjelder for miljøpolitikken, som Marianne Marthinsen sa, og på veldig mange andre områder også. Tilgang til pålitelig geografisk informasjon er nødvendig for å ta gode beslutninger på miljøpolitikkens område og på mange andre områder. Hvis vi skal gjennomføre tiltak som beskytter mot forurenset grunn, må vi vite hvor forurensningen er. Skal vi studere villreinens levevis, må vi vite hvor villreinen trekker. Skal vi kunne få vite hvordan en bjørn beveger seg mellom Norge og Sverige, må vi dele informasjon med svenskene om dette – bare for å nevne noen eksempler. Derfor er det veldig positivt at et samlet storting står bak forslaget om lov om infrastruktur for geografisk informasjon – geodataloven – og også om INSPIRE-direktivet. Dette er viktig for næringslivet, det er viktig for offentlig forvaltning, det er viktig for transportsystemer til lands og til vanns – det er
viktig på mange områder. Det er et eksempel på godt internasjonalt samarbeid og også et eksempel på hvordan godt internt samarbeid i Norge står fram som et forbilde for andre europeiske land, for vi har lyktes i en helt annen grad enn mange andre land med å integrere de ulike offentlige etater, slik at vi får et samlet informasjonssystem nasjonalt, som andre er interessert i.
Den offentlige basisinformasjonen er en del av den norske infrastrukturen fullt på linje med stål, betong, asfalt, veier, havner, flyplasser, jernbane, energiforsyning, vann- og avløpsnett og alt annet vi lett tenker på når det gjelder infrastruktur. Kartgrunnlaget er et viktig fundament for mange samfunnsoppgaver. I tillegg til dem jeg allerede har nevnt, kan jeg nevne forsvar, beredskaps- og redningstjeneste. Og ikke minst er kartgrunnlaget viktig for planlegging, utbygging og drift av infrastruktur selv. Vi får jo også stadig mer avanserte kartformer med tredimensjonale illustrasjoner, som gjør det lettere for folk å forstå det.
Jeg vil bare så si at jeg besøkte Kartverket på Hønefoss for en tid tilbake. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kom dit med en tanke om at dette var et litt knusktørt sted, hvor man sitter med en masse papirer. Men jeg kom tilbake helt sjeldent inspirert, for hvilken fantastisk mengde informasjon! Man kan gå inn på et hvilket som helst punkt i Norge – la oss si havna i Risør. Man kan få vite hvilke skip som ligger der, hvilken nasjonalitet de har, alt mulig om disse båtene, og om havneforhold – og hva som helst om Risør. Akkurat det samme gjør seg selvsagt gjeldende for Havøysund eller hvilket sted man måtte velge.
Derfor vil jeg bare avslutte med å takke alle de institusjonene som står bak dette: Statens kartverk, Norsk institutt for skog og landskap, Statens vegvesen, Norsk Polarinstitutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Riksantikvaren, Norges geologiske undersøkelse, Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet, Meteorologisk institutt og mange flere, ikke minst kommunene. Grunnen til at man lykkes, er at man ikke tviholder på sin informasjon, men generøst deler med andre, slik at enhver næringsdrivende, kommune og enkeltperson som ønsker bredest mulig informasjon, kan få summen av hva alle de beste fagmiljøene i Norge, og etter hvert internasjonalt, besitter. Så det er altså en god dag, selv om interessen for debatt ikke er så stor.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 13 og 14.
(Votering, se side 4077)
Votering i sak nr. 14
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven)
§ 1 Formål
Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder for virksomheter i riket, herunder Jan Mayen. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse for virksomheter på Svalbard og i de norske bilandene.
Loven gjelder for spesifiserte geodata i elektronisk form og tilhørende geodatatjenester som vedrører norsk landterritorium, herunder Svalbard og Jan Mayen, de norske bilandene, norsk territorialfarvann, norsk kontinentalsokkel og havområder opprettet med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 1 og 5. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hvilke geodata og geodatatjenester som omfattes, herunder om dataenes saklige og geografiske avgrensning.
§ 3 Nasjonal geodatakoordinator
En nasjonal geodatakoordinator skal koordinere arbeidet med landets infrastruktur for geografisk informasjon, herunder deling av spesifiserte geodata mellom deltakende virksomheter. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om nasjonal geodatakoordinators oppgaver og organisering.
§ 4 Deltakende virksomheter
Følgende virksomheter skal, så langt disse produserer, bruker eller forvalter spesifiserte geodata, delta i infrastruktur for geografisk informasjon etter loven her:
a) statlige, kommunale og fylkeskommunale organ
b) andre forvaltningsorgan og offentlige rådgivende organ
c) andre rettssubjekter som utfører offentlige forvaltningsoppgaver i henhold til lov.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om deltakende virksomheter, herunder bestemme at andre virksomheter som utfører forvaltningsoppgaver, eller har geodata eller geodatatjenester som kan forbedre samfunnets tilgang til geografisk informasjon, skal omfattes av bestemmelsene i loven her.
§ 5 Offentlige geodatatjenester
Deltakende virksomheter skal for spesifiserte geodata opprette og drive et felles nett av offentlige søketjenester, visningstjenester, nedlastningstjenester, omformingstjenester og aktiveringstjenester.
Deltakende virksomheter kan etter avtale overlate til andre å opprette og drive tjenestene på sine vegne.
Søketjenestene skal være gratis tilgjengelige for allmennheten.
Tilgang til geodata fra offentlige geodatatjenester gjelder med de begrensninger som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om offentlige geodatatjenester, herunder om tilgang til tjenestene og betaling for bruk av tjenestene.
§ 6 Deling av geodata
Deltakende virksomheter skal gjennomføre nødvendige tiltak for å dele spesifiserte geodata gjennom en felles infrastruktur for geografisk informasjon. Tiltakene skal gjøre det mulig for deltakende virksomheter å få tilgang til, utveksle og bruke geodatasett og geodatatjenester.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om deling av spesifiserte geodata, organisering og regulering av samarbeidet om delingen av geodata, herunder om betaling mellom deltakende virksomheter, overvåking av den geografiske infrastrukturen og rapportering om gjennomføringen av loven.
§ 7 Internasjonal datadeling
Nasjonal geodatakoordinator kan inngå avtale med offentlige myndigheter fra andre EØS-stater og EU- og EØS-institusjoner om deling av spesifiserte geodata og tilhørende tjenester. Tilsvarende avtale kan inngås med organ opprettet ved internasjonale avtaler som Norge er part i.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om deling av geodata med internasjonale institusjoner og virksomheter i andre land.
§ 8 Harmonisering, samvirkningsevne og dokumentasjon av data og tjenester (metadata)
Deltakende virksomheter skal gjøre spesifiserte geodata og tilhørende offentlige geodatatjenester tilgjengelig i harmonisert form slik at data og tjenester kan samvirke.
Deltakende virksomheter skal framstille tilhørende dokumentasjon (metadata) og holde denne oppdatert.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om harmonisering, samvirkningsevne og dokumentasjon av data og tjenester (metadata).
§ 9 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder så langt den passer for virksomhet etter loven her.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om saksbehandling og klage, herunder om avgjørelser som kan påklages selv om de ikke regnes som enkeltvedtak.
§ 10 Ikraftsetting og overgangsregler
Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer.
Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
§ 11 Endringer i andre lover
Fra den tiden loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
Overskriften til § 9 skal lyde:
§ 9 Kven som kan krevje matrikkelføring av ny matrikkeleining o.a.
§ 34 første ledd andre punktum skal lyde:
Merking og måling er ikkje nødvendig for grenser som er tilfredsstillande merkte og koordinatbestemte i tidlegare forretning eller sak for jordskifteretten, eller når det er løyve til dette etter § 10 fjerde ledd.
§ 46 første ledd bokstav f skal lyde:
§ 46 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om klage, under dette om kva for vedtak som kan påklagast sjølv om dei ikkje blir rekna som enkeltvedtak.
§ 52 nr. 9 om endring av §§ 24 og 29 i lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven) oppheves.
§ 52 nr. 12 om endring av § 2-6 i lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom (avhendingslova) oppheves.
Det gjeld òg kostnadene til oppmålingsforretning og matrikkelføring, og sakkunnig hjelp til dette.
Kommunen kan nekte seksjonering av eiendom som senest seks måneder etter at seksjoneringsbegjæringen er mottatt av kommunen, omfattes av vedtak om utbedringsprogram, reguleringsplan som bestemmer at det i området der eiendommen ligger skal gjennomføres omforming og fornyelse, eller midlertidig forbud etter plan- og bygningsloven § 13-1.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.