Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:30:32]: Jeg vil begrunne vårt forslag og går ut fra at de som står for innstillingen, vil begrunne sitt syn.

Vi har tidligere satt fram et forslag likt dette. Under behandlingen av nevnte forslag avviste det rød-grønne stortingsflertallet å be regjeringen om å foreta gjennomgang av skattemessige avskrivningssatser. De rød-grønne sa videre nei til å utrede likebehandling av oppkjøpt og egenutviklet forretningsverdi når det gjelder skattemessige saldoavskrivninger. Flertallet ønsket heller ikke å presisere regelverket slik at produksjonsmessig utstyr avskrives i samme saldogruppe som maskiner. Man sa nei til å gå gjennom regelverket for skattemessige avskrivninger av tekniske installasjoner i bygg med formål om å fremme regelendringer som stimulerer til fornuftige og energisparende investeringer, og man avviste å gå gjennom avskrivningsreglene i skatteloven med sikte på å lage enklere og mer konkurransedyktige regler i forhold til våre konkurrentland.

Behovet for å se nærmere på avskrivningsreglenes konsekvenser og ulike virkninger er fremdeles til stede. Jeg tar opp det forslaget som vi står bak.

Det er viktig å ha avskrivningsregler som gjenspeiler den reelle kapitalslitasjen, og regler som er på linje med det vi finner hos våre viktigste konkurrenter. Dokumentet omtaler eksempler på de norske avskrivningsreglene som ikke er på linje med det som gjelder i våre naboland, hos handelspartnere og på områder der reglene er uklare.

Fremskrittspartiet finner det underlig at flertallet f.eks. ikke ser at eksemplet med produksjonsinnretninger som ikke er maskiner, med en avskrivningssats på 4 pst., burde være en god nok dokumentasjon på at gjennomgangen er nødvendig. I en tid da næringslivet opplever stor usikkerhet rundt utvikling og framtidig vekst og muligheter i viktige eksportmarkeder, er det en klar ulempe for norsk næringsliv at avskrivningssatsene er lavere i Norge.

Departementet har tidligere innrømmet at det empiriske datagrunnlaget for dagens regler er gammelt.

Fremskrittspartiet mener at det er viktig at avskrivningsreglene er enkle å håndtere. Dette gjelder f.eks. goodwill og også immaterielle verdier som programvare. Kunnskapsindustrien blir stadig mer sentral i norsk verdiskaping. Det har vært framført sterke argumenter for at mangel på enkle og sjablongmessige regler for avskrivning av programvare kan bli et hinder for utvikling av norske arbeidsplasser innen programvareutvikling. En gjennomgang av avskrivningsreglene som næringspolitisk virkemiddel ville hatt stor betydning for å skape klarhet og forutsigbarhet, forenkling av behandlingen og konkurransedyktige betingelser for kunnskapsindustrien.

Avskrivningsreglene er viktige elementer for å fremme innovasjon og nyskaping. Norge er ett av få land i Europa som krever aktivering av FoU-innsats. Konkurranseutsatte innovasjonsbedrifter peker på dette som et viktig element for å styrke Norges konkurransedyktighet framover. Derfor er det mye som tyder på at det er behov for en samlet gjennomgang av avskrivninger som et næringspolitisk virkemiddel.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Borghild Tenden (V) [12:34:08]: Venstre støtter helhjertet opp om representantforslaget om å styrke avskrivningsreglene som et næringspolitisk virkemiddel og også som et miljø- og klimapolitisk virkemiddel.

Avskrivningsreglene er etter Venstres syn et svært velegnet skattevirkemiddel for å stimulere til ny miljøvennlig næringsvirksomhet, og som med fordel kan utvides og brukes mer aktivt. Jeg registrer også at regjeringspartiene og regjeringen i forbindelse med krisepakken i fjor vår mente at bedre avskrivningsregler var et målrettet virkemiddel for å få fart på norsk næringsliv og nye investeringer i norske arbeidsplasser, mens det i innstillingen bare argumenteres med teknokratiske og upolitiske tilnærminger.

Det er mulig at jeg er naiv, men jeg fatter ikke hvorfor ikke regjeringspartiene vil drøfte at avskrivningssatser kan brukes bedre og mer målrettet. I så måte ser jeg fram til at statsråden muligens forklarer denne motviljen i sitt innlegg.

Som flere talere har påpekt, iallfall Kenneth Svendsen, har Norge lavere avskrivningssatser enn andre land på flere områder. Det gjør at norske bedrifter har en konkurranseulempe. I tillegg har vi en særnorsk formuesskatt på mange av de samme driftsmidlene. Det gir norsk næringsliv og norske bedriftseiere en dobbel ulempe i forhold til andre land. Jeg mener at dette i seg selv er et argument for en grundig vurdering av om dagens avskrivningsregler er tilpasset virkeligheten rundt oss. Et annet element som tilsier en slik vurdering, er, som Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre skriver i innstillingen: «Kunnskapsindustrien blir stadig mer sentral i norsk verdiskaping», og mange av de norske skattereglene er laget med utgangspunkt i en annen type næringsstruktur. Et godt eksempel er det som kom fram fra IKT-Norge i komiteens høring om revidert knyttet til avskrivningsreglene for utvikling av programvare, som etter mitt syn åpenbart viser at vi har behov for en gjennomgang av avskrivningsreglene for å tilpasse disse morgendagens næringsliv og morgendagens utfordringer.

Jeg vil også adressere de miljømessige aspektene ved avskrivningsreglene spesielt og skattesystemet generelt, slik forslagsstillerne også er innom. Venstre har i sitt alternativ budsjett, som vi dels også skal behandle senere i dag, foreslått en egen ekstra avskrivningssats på 5 pst. for investeringer i maskiner etc. som har en påviselig miljøeffekt, og som medfører økt energieffektivisering. Et slikt forslag har utgangspunkt i Venstres politikk for et gjennomgående skatteskifte fra rød til grønn skatt, og er dermed et ønske om å miljødifferensiere flere skatte- og avgiftsanvendelser, og det har utgangspunkt i Venstres politikk for å stimulere til flere nye bedrifter og arbeidsplasser innenfor miljø- og klimateknologi.

Jeg registrerer at regjeringspartiene – litt overraskende – nærmest monomant er imot en slik tilnærming, og de skriver også svart på hvitt i denne innstillingen at man ikke vil ha et skattesystem som favoriserer investeringer i enkelte driftsmidler.

Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn at regjeringspartiene ikke ønsker et skattesystem som stimulerer til atferdsendring, f.eks. i mer miljøvennlig retning, eller som stimulerer bedriftstyper og næringsvirksomhet vi ønsker mer av i fremtiden.

(Statsråd Sigbjørn Johnsen kom til stede i stortingssalen under Borghild Tendens innlegg.)

Presidenten: Presidenten vil bemerke at statsråden bør være til stede når vi starter behandlingen av saker innenfor statsrådens område.

Gunnar Gundersen (H) [12:38:36]: Jeg ble litt overrasket selv over framdriften i sakene!

Så: Det gjelder avskrivninger, så vidt jeg forstår. (Munterhet i salen.)

Jeg leser med undring flertallets innstilling og ikke minst statsrådens brev til komiteen i denne saken. Det er overraskende at man så lett avviser forslaget i dokumentet, all den tid flertallet under finanskrisen var med på å bruke avskrivninger aktivt for å motvirke krisen. – Jeg må bare puste ut litt!

Jeg oppfatter statsrådens brev til komiteen som indirekte kritikk av sin forgjenger på dette området. Da ser vi kanskje også årsaken til at stimulansen er reversert, lenge før noen tror at finanskrisen er over for den eksportrettede og den markedsrettede delen av norsk næringsliv.

Avskrivninger er viktige virkemidler. De er viktige i forhold til betingelser konkurrerende virksomhet i andre land er underlagt, og de skal sannsynliggjøre faktisk kapitalslit. Selvfølgelig skal driftsmidlenes faktiske økonomiske verdifall i størst mulig grad gjenspeiles i avskrivningssatsene, men dette er ikke alltid en eksakt vitenskap. Det er derfor beklagelig at gammel informasjon fra 1980-tallet brukes som unnskyldning for ikke å gå inn i problemstillingen.

Det er flere forhold som tilsier aktiv debatt om avskrivninger. Borgarting lagmannsretts dom fra 2008 når det gjelder produksjonsinnretninger, er dramatisk, og innebærer en helt ny linje i forhold til de virkemidler dette omfatter. I tillegg er flertallet døve overfor IT-bransjens rop om klarere og mer realistisk behandling av FoU, senest omtalt i Finansavisen på lørdag. Noe mer overraskende er man også døve overfor landbrukets rop om avskrivningssatser på driftsbygninger, som gjenspeiler en reell produksjonsmessig levetid for disse.

Flertallet er enig med statsråden i at en empirisk undersøkelse fra 1980-tallet og en enkel kontrollregning fra SSB er godt nok grunnlag for å si at avskrivningssatsene synes å være noenlunde riktige.

I tiden etter 1980-tallet har vi opplevd Berlinmurens og kommunismens fall, Asias vekst og utvikling og Europas utvikling mot gjeldskrise og mulig fall. Det er en verden preget av en helt annen dynamikk og helt andre krav til omstilling enn man noen gang har hatt.

Norge skal jobbe hardt for ikke å bli innhentet av den manglende konkurransekraft som mange land i Europa opplever. Da må norsk politikk dreie seg om mer enn å erstatte private jobber med offentlige fordi man kan pøse flere oljekroner inn i statsbudsjettet. I grove trekk er det den rød-grønne regjeringshistorien til nå.

Statsråden avslører i sitt brev til komiteen at han egentlig ikke vet hva saldoavskrivninger er. Han sier seg enig i Borgarting lagmannsretts avgjørelse, som baserer seg på at driftsmidlenes antatte levetid er 20 år. Det er direkte villedende å påstå at 4 pst. saldoavskrivning samsvarer med en levetid på 20 år. Etter 20 år vil et slikt driftsmiddel fortsatt stå skattemessig vurdert til 44 pst. av anskaffelseskost, ikke null. Her villeder statsråden flertallet, og flertallet har ikke kraft til å ta til motmæle. Dessuten tror jeg det kan ses på som høyst tvilsomt om antatt levetid på 20 år er noe som vil gjelde svært mange produksjonsinnretninger.

Teknologiske endringer kommer raskere og raskere. Skal en industribedrift kunne være ledende i forhold til miljø og konkurransekraft for øvrig, er det avgjørende at den fornyer seg. Måten produksjonsinnretninger skal behandles på, vil bli et hinder for det. Det ønsker mindretallet å gjøre noe med, og vi beklager sterkt at flertallet avviser forslaget så bastant.

Vi ser nå noen alarmerende tegn i tiden. Norsk industri melder at investeringsnivået er på rask ferd sørover. Finanskrisen er nok en viktig årsak. Den har også vist hvor sårbare vi er, og hvor viktig det er å ha virksomheter som har egenkapital og reserver til å kunne tåle «en trøkk».

Denne regjeringen brenner broene. På det offentlige budsjettet prioriteres ikke investeringer for framtiden, og man stimulerer ikke til ny næringsvirksomhet. Man forbruker mer enn man skaper. Man har større kapitalslit enn det som erstattes. Det gir mer rom for pengebruk i dag, men det gir lavere velferd for framtiden.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at også representantene bør være til stede i salen når man begynner å behandle saker fra den komiteen man representerer, og der man skal ha ordet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:44:00]: Det som er regjeringas hovedlinje, og det som jeg tror også har brei tilslutning her i salen, er at de skattemessige avskrivningene skal stå i forhold til det verdifallet som er på driftsmidlet. Det er et grunnleggende standpunkt som en bør ha med seg i all diskusjon omkring avskrivningssatser og næringsmessig beskatning.

Jeg er rimelig sikker på at Finansdepartementet og i hvert fall regjeringsfraksjonen er fullstendig klar over forskjellen mellom saldoavskrivning og lineær avskrivning, og at det i høyeste grad kan være en diskusjon om hva som er det rette prinsippet. Vi veit at ved en lineær avskrivning vil en komme til et nullpunkt raskere enn ved en saldoavskrivning, for å si det enkelt.

Når det gjelder bruk av avskrivningsregler i næringspolitisk forstand, har det en lang tradisjon. Det har hatt en tradisjon, og jeg vil påstå at det også kommer til å ha en tradisjon. Det er imidlertid et tankekors at de skattemessige avskrivningene, som er positivt høye, og det driftsmessige verdifallet, som er langt mindre, gjelder oljesektoren, at en altså har valgt at det er i denne sektoren det er spesielt viktig å ha avskrivningssatser som gjør at en skriver ned driftsmiddelet raskere enn slitasjen. Det er også et tankekors at skattesatsene i sum for enkelte oljeselskaper som har aktiviteter som ikke er knyttet til så høy inntjening, i realiteten er høyere enn tilsvarende virksomhet i kraftverkssektoren.

Det jeg derfor tror er konklusjonen i denne saken, er at regjeringen må ha en prinsipiell linje, med en vilje til å ha en pragmatisk holding til avskrivningsreglene framover. Det er et spørsmål som en løpende må vurdere i forhold til det som er utfordringene. Men aller viktigst er det at en ved den løpende vurderingen har et blikk for hvordan en ønsker å utvikle næringslivet.

Det er helt opplagt at vi nå er i en situasjon hvor realøkonomien må komme til å spille en mye mer sentral rolle i forhold til den finansspekulasjon som vi har hatt, og har. Dermed må vi sikre at økonomiske ressurser kanaliseres til de delene av realøkonomien som er framtidsrettet, ikke minst når det gjelder fornybart karbon og fornybar energi. Lange verdikjeder knyttet til det er sentrale, og da kan det være hensiktsmessig også å bruke avskrivningsreglene for å stimulere den aktiviteten ytterligere.

Det som foreligger fra regjeringspartienes side i denne saken, er at vi vil følge dette nøye og løpende og bruke den delen av den økonomiske politikken også for å fremme en næringsutvikling som er nødvendig framtidsrettet. Her trengs det store og betydelige grep for å endre atferden hos dem som har økonomiske overskuddsressurser, slik at vi får kanalisert det inn i realøkonomisk produksjonsvirksomhet som har miljøaspekter og bærekraftige aspekter i seg.

Torfinn Opheim (A) [12:48:01]: Jeg kan opplyse at jeg har vært her under hele saksbehandlingen.

Det er et ganske omfattende forslag som er fremmet og som vi diskuterer i denne saken. Her er nesten alle sider ved avskrivningsreglene, formål og avgrensning og alle mulige synsvinkler på avskrivningen. Men, som det har vært redegjort for tidligere, består flertallet i sakens innstilling av regjeringspartiene, og vi mener at denne saken også har vært grundig vurdert tidligere.

Det er akseptert at avskrivningssatsene skal gjenspeile driftsmidlenes faktiske økonomiske verdifall. Dette er selvsagt viktig for at systemet skal virke nøytralt på investeringsbeslutningene, og ikke favorisere investeringer i enkelte driftsmidler. Derfor påpeker flertallet i sin merknad i denne saken at «en særskilt høy avskrivningssats på enkelte driftsmidler vil (…) resultere i at kapital trekkes bort fra andre og mer samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer». Sånn favorisering kan derfor påvirke den samlede verdiskapingen i Norge.

Flertallet legger vekt på at en stabil og ansvarlig økonomisk politikk – som igjen resulterer i stabile rammevilkår for næringslivet – vil fremme investeringer som kaster godt av seg, i stedet for at det er skattereglene som styrer sånne investeringer. Derfor må reglene utarbeides med det som mål at de er mest mulig nøytrale, og at investeringene sånn sett totalt blir behandlet likt. Dette må i sum anses som grunnleggende prinsipper.

Likevel er det selvsagt sånn at både departement og storting kontinuerlig – som Per Olaf Lundteigen var inne på – må vurdere tiltak basert på dokumentasjon som kommer fram. Dette resulterte som kjent bl.a. i endringer i avskrivningssatsene da vi behandlet tiltakspakken i fjor, altså i 2009.

Men det mest naturlige er at endringer skjer under den ordinære budsjettbehandlingen. Direkte beskatning, herunder også avskrivninger, er etter vår mening ikke det mest velegnede virkemiddel innenfor miljøpolitikken. Det har også vært diskutert før, under en annen finansminister og en annen regjering som hadde det samme synspunktet. Det å redusere miljøskader oppnås best når tiltaket rettes mot utslippet eller miljøskadene direkte.

Det viktigste for norsk næringsliv, og for Norge, er en ansvarlig økonomisk politikk – en politikk som dagens regjering står for. Det ser vi bl.a. av vår unikt lave arbeidsledighet.

Presidenten: Det er riktig som representanten Opheim sier, at han har vært til stede under hele denne behandlingen. I tillegg har også representanten Kenneth Svendsen og presidenten vært her – utover det har det vel kommet flere etter hvert.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:51:13]: Jeg er helt enig med presidenten i at det er viktig å komme tidsnok til start. Det er en god egenskap at man gjør det.

Det er bra at vi diskuterer forholdene for verdiskaping i Norge. Det er bra at vi har diskusjoner som peker på noe av det som kanskje er vår største utfordring i den økonomiske politikken framover: å ha en fastlandsindustri og et fastlandsnæringsliv med en trygg og langsiktig verdiskaping. Vi er alle klar over at på et eller annet tidspunkt vil inntektene fra olje- og gassvirksomheten gå ned. Da er det viktig at en på det tidspunktet – senest – har en god og oppegående fastlandsindustri.

Hvis en ser bakover, er det slik at norsk næringsliv klarer seg bra i den internasjonale konkurransen. Men når det gjelder de forholdene vi nå ser, særlig i det europeiske markedet, er det klart at dette blir mye mer krevende framover. Det vil kreve politisk oppmerksomhet og politisk innsats på flere områder, ikke minst generelt sett i den økonomiske politikken.

Avskrivninger for næringslivet er en del av denne virkeligheten, men det grunnleggende prinsippet må jo være, som representanten Lundteigen sier, at avskrivninger skal gjenspeile verdiforringelsen på det en har investert i, og at avskrivningene blir gjort på en slik måte at du den dagen du skal gjenanskaffe et produksjonsmiddel, har brukt avskrivninger som en del av finansieringen for å få det til.

Hvis en går tilbake til skattereformen fra 1992, var det jo et bærende prinsipp i den at en over år hadde fått et skattesystem, bl.a. gjennom bruk av avskrivningsregler, som gjorde skattesystemet både gjennomhullet og uegnet til å nå de formål en hadde, bl.a. om å skaffe proveny. Samtidig var det også en stor skjevfordeling i avskrivnings- og avsetningssystemet for forskjellige investeringsobjekter som gjorde at en ikke alltid fikk de riktige investeringene gjort, for å si det på den måten. Så det er også viktig å ha med seg skattesystemets virkning i denne diskusjonen. Kanskje kan en si det på den måten at skattesystemet inklusive avskrivningsregler kanskje fungerer best om det ikke akkurat er helt nøyaktig samsvar, men i hvert fall når det bedriftsøkonomiske og det samfunnsøkonomiske drar i samme retningen.

Det vil alltid finnes et land der ute som har både lavere avskrivningssatser og lavere skattesatser, men summen av en helhetlig politikk i norsk næringsliv er på en måte ikke å ta det laveste av skattesatser eller høyeste av avskrivningssatser fra et land og sette det sammen til en helhetlig politikk i Norge. Det er nødt til å være en mer overordnet og helhetlig tilnærming.

Så som et svar til representanten Tenden: Vi vil selvsagt løpende vurdere avskrivningssatser. Det er en del av det årlige budsjettarbeidet at man ser på både inndelingen i saldogrupper og avskrivningssatser for å ha et mest mulig presist system. Det er også riktig at man i helt spesielle tilfeller, slik som under finanskrisen, kunne bruke avskrivningssatser i en begrenset periode for å gi et håndslag til industrien eller til næringslivet. Men det er unntakene, for det er viktig at dette blir satt inn i en større helhet.

Men nok en gang: Jeg synes det er bra at vi har mange Dokument 8-forslag – selv om det kan gå både fort og raskt innimellom – at vi har Dokument 8-forslag som handler om den økonomiske diskusjonen, om vilkårene for norsk verdiskaping. Jeg tror det er viktig for politikken at vi har dette lille lufthullet der vi kan diskutere slik ting fra et mer overordnet synspunkt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gunnar Gundersen (H) [12:55:36]: Jeg kunne ikke registrere noe direkte svar på utfordringen med hensyn til Borgarting lagmannsretts dom, for det er jo ingen uenighet om at avskrivninger skal reflektere produksjonsinnretningens faktiske verdi. Men når man sier at 4 pst. saldoavskrivninger gjenspeiler en levetid på 20 år, er jo dommen basert på direkte feiloppfatninger, for man sitter altså igjen med 44 pst. av verdien den dagen man har passert 20 år. Det kunne jeg tenke meg statsrådens svar på, for det er jo en ganske dramatisk endring som har skjedd. Tidligere har man vel avskrevet dette med 20 pst. Og det betyr at man har redusert avskrivningene med 75 pst. for den type innretninger, så det er jo spesielle områder vi her snakker om.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:56:38]: Jeg tror ikke det fører noe sted hen at vi går inn i en dyp drøfting av den dommen, utover å si at departementet er tilfreds med de vurderinger som lagretten har gjort i den sammenhengen. Så det er i grunnen mitt korte svar på det.

Svein Flåtten (H) [12:57:02]: Til det forrige innlegget – fra representanten Gundersen: Nei, det er ingen som forlanger at statsråden går inn i noen dyp drøfting av dommen. Men kan jeg oppfatte statsråden slik at han støtter at disse anleggene skal være i saldogruppe h, med 4 pst.– for det er det han skriver – og kan jeg også oppfatte det slik at han støtter at de skal være nedskrevet etter 20 år – for det er også det han skriver? Er statsråden enig i at brevet kan forstås slik?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:57:51]: Det som er min vurdering og departementets vurdering, er at vi er godt tilfreds med den dom som er avsagt i saken.

Borghild Tenden (V) [12:58:09]: Jeg har et spørsmål når det gjelder å bruke skattesystemet til å stimulere til mer miljøvennlig atferd. Hva synes finansministeren om det? Er det feil tenkt eller rett tenkt?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:58:26]: Her tror jeg en må skille. Skattesystemet omfatter jo også avskrivninger. Men jeg er enig i det som ble sagt av representanten Opheim her, at det er nok mer målrettet å bruke tilskudd, eller for så vidt avgiftssystemet, for å oppnå bestemte miljøeffekter. Ofte kan det bli litt mer tilfeldig hvis en bruker f.eks. avskrivningsregler, men vi har jo god erfaring med på en del områder å bruke avgiftssystemet målrettet for å oppnå bestemte miljøeffekter – bl.a. gjennom bruk av CO₂-avgiften, for å ta et eksempel. Et annet eksempel er NO_x-avgiften, og det er også andre tilfeller som det er mulig å trekke fram i den sammenhengen.

Arve Kambe (H) [12:59:21]: Når Høyre fremmer representantforslag om å bidra til å gjøre investeringer for næringslivet bedre, er det etter erfaringene som regjeringen selv kom med i forbindelse med krisebudsjettene, hvor regjeringen den gangen brukte avskrivningene for å stimulere til økt produktivitet, økt produksjon.

Det virker som om denne regjeringen, og finansministeren også, kun går god for forslag som man kommer på selv. Det som er åpenbart, er at denne regjeringen har prioritert å styrke den offentlige etterspørselen. Man har styrket stat, kommuner og fylkeskommuner og i større grad ignorert det private næringsliv når det har kommet med tips om hva som skal komme inn. Vi har sett mange henvendelser.

Det som undrer oss, er at et generelt forslag som dette blir så blankt avvist av finansministeren. Det er ikke bra for norsk industri og ikke bra for norsk næringsliv.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:00:31]: Jeg har både stor glede og for så vidt også nytte av både å lytte til og høre de innleggene som kommer fra opposisjonen. Men det som er hovedpoenget i denne saken, er at avskrivningsreglene og avskrivningssystemet for så vidt er en løpende budsjettsak. Jeg minner om, selv om det er en stund siden, at Stortinget i 2002 hadde en grundig gjennomgang av de prinsippene som skulle ligge til grunn for avskrivningssatser. Så jeg vil gi uttrykk for, bygd på erfaringer fra tidligere tider, at det å bruke avskrivningssystemet uten å sette det inn i en helhetlig sammenheng ofte fører til at du til slutt får et system som ikke er brukbart. Det var noe av utgangspunktet for skattereformen i 1992.

Men som jeg sa i mitt hovedinnlegg, synes jeg denne typen debatter er bra. Og som jeg også har sagt tidligere, vil det bli rik anledning til å diskutere vilkår for norsk næringsliv i en større sammenheng både på fredag og når vi kommer til budsjettet for 2011.

Svein Flåtten (H) [13:01:51]: Jeg har forståelse for at statsråden ikke vil gå inn på dommen fra lagmannsretten. Men det er ingen tvil om at statsråden i sitt brev har misforstått avskrivningsreglene, og at Stortinget på et eller annet vis må få presisert fra departementet hva som der skrives. Men jeg skal skifte tema.

Denne saken i Borgarting lagmannsrett kom av at en 30 års ligningspraksis ble endret. Mitt spørsmål er mer prinsipielt og generelt: Er dette noe statsråden ser på som et viktig område for Finansdepartementet og statsråden, altså det å gå inn i etablert ligningspraksis overfor norske skattytere og endre på den typen behandling?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:02:44]: Det er klart at både denne statsråden og jeg regner med andre statsråder legger vekt på å ha en løpende vurdering av de forhold som f.eks. ligger bak praktiseringen av regelverk og lover. Det samme vil være tilfellet i forbindelse med avskrivningsregler. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, gjør vi løpende vurderinger av både den konkrete innretningen av saldogrupper og avskrivningssatser basert på ny dokumentasjon som måtte komme fram. Det er en del av den jobben vi må gjøre. Slik har det vært, og slik må det også være i framtiden.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.