Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kari Henriksen (A) [15:56:18]: (ordfører for saken): Representantforslaget fra Høyres representanter Røe Isaksen, Mathisen, Flåtten og Gundersen tar opp forhold vedrørende praktisering av gradert sykmelding i små og mellomstore bedrifter. Under komitébehandlingen har Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti gitt sin tilslutning til forslagene.

Det er tverrpolitisk enighet om viktigheten av å ha god relasjon til arbeidslivet når en syk. Vi vet at lengre tids fravær øker mulighetene for å bli værende utenfor arbeidslivet. Arbeid og arbeidsdelaktighet er en vesentlig og bærende stolpe i vårt velferdssystem. Det er derfor bra at man tverrpolitisk er opptatt av å forbedre arbeidsnærværet. Så er det bare å konstatere at våre veier skilles på flere viktige politikkområder når det gjelder arbeidslivspolitikken og virkemidler for å ha et velfungerende arbeidsliv.

Til tross for det relativt høye fraværet i Norge – som forslagsstillerne peker på – har vi høy produksjon og et forutsigbart og trygt arbeidsliv for de aller fleste. At vi er kommet dit, henger – etter flertallets syn – nøye sammen med det gode trepartssamarbeidet og at arbeidsmiljøloven ivaretar en større helhet: for de ansatte, for arbeidstakerne og for samfunnet. Partene i arbeidslivet har forhandlet seg fram til en videreføring av IA-avtalen. I den nye avtalen er det uttalt bred enighet om at det er ønskelig med økt bruk av gradert sykmelding når en arbeidstaker blir syk. Og det er bra at den nye avtalen har hatt som overordnet målsetting å fokusere på de tiltak som har hatt god effekt.

Det er viktig å bruke offentlige penger på en god måte. Evalueringsrapporten fra IA-arbeidet viser at det er noen suksessfaktorer. Grunnleggende tilslutning til IA-avtalens idé, god skolering av ledere og ansatte, tett oppfølging fra nærmeste ledere, delaktighet fra sykmelders og den ansattes side. Vest-Agder fylke klarte – som det eneste fylke, er det blitt meg fortalt – å oppnå sykefraværsmålene i den forrige IA-avtalen, og flere kommuner og bedrifter har fått ned sykefraværet ved systematisk arbeid over tid. Mandal kommune er et godt eksempel på det, og Hennig Olsen Is i Kristiansand er en annen bedrift med gode resultater, også på de andre målene. For det er lett å glemme at IA-avtalen har tre mål: redusert sykefravær med 20 pst., økt sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne og økt yrkesaktivitet etter 50 år.

Forslagsstillerne ønsker endringer i arbeidsmiljøloven. De borgerlige partiene har i flere representantforslag foreslått forskjellige former for endringer i arbeidsmiljøloven. Det er vanskelig å få oversikt over helheten i mindretallets arbeidslivspolitikk. Men vi ser de store linjene: svekkelser av arbeidstakerrettigheter, økt midlertidig tilknytning og at større lønnsforskjeller skal gi et mer dynamisk arbeidsliv.

Flertallet ønsker ikke et oppstykket og fragmentert arbeidsliv. Flertallet ønsker helhet og forutsigbarhet, trygghet og like muligheter for alle. Vi mener at den framforhandlede avtalen gir gode styringsverktøy, slik den ligger i dag. Skal vi lykkes, må det også være tilrettelegging på arbeidsplassen som kan gjøre dette mulig. Og min erfaring er at det ikke alltid er lovendringer og mer forskrifter som skal til. En historie fra en mellomstor meieribedrift viser dette. Lederen hadde gjort et registreringsarbeid over tid av alt som var av forefallende arbeid. Dette var registrert og lagt i en egen mappe. Det var alt fra renhold av maskiner, utvikling av nye prosedyrer og forskjellig andre oppgaver. Dermed var grunnlaget for alternativt arbeid ved sykmelding på plass. Den sykmeldte og lederen startet samarbeidet fra den dagen den ansatte gikk til legen. Det ga svært gode resultater.

Med bakgrunn i at partene nå er enige om å følge opp mer av det som har vist seg å virke, og det arbeidet regjeringen har signalisert den vil gjøre for å følge opp avtalen, foreslår flertallet at mindretallets forslag vedlegges protokollen.

Robert Eriksson (FrP) [16:01:05]: (komiteens leder): La meg først få lov til å rette en takk til forslagsstillerne, som har fremmet et viktig forslag. Det er en viktig debatt i kjølvannet av oppfølgingen av sykefraværsdebatten.

Jeg registrerer at forrige taler avsluttet sitt innlegg med å si at man nå har lagt på plass en rekke virkemidler, at en skal gjøre mer av det en vet har fungert. Da blir mitt hovedspørsmål: Har det fungert? Når vi ser på det IA-arbeidet som ble satt i gang i 2001, og som varte frem til i fjor høst, er det så å si status quo når det gjelder utviklingen. Det er det samme sykefraværet. Jeg synes også det er interessant å merke seg at sykefraværet i de bedriftene som ikke har vært en del av IA-avtalen, er lavere enn i de bedriftene som har IA-avtaler. Det har også vært gjeldende hele veien – helt fra 2001 og frem til og med høsten 2009.

Så tror jeg det er viktig allikevel, som også mindretallet skriver i sine merknader, altså Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, at man får på plass virkemidler kjapt slik at man kan begynne arbeidet med sykefraværsreduksjonen tidlig. Et av de store problemene som skjedde forrige gang, var at virkemidlene ikke kom på plass før i 2004. Da så vi også en kraftig nedgang i sykefraværet, men så gikk det gradvis opp igjen fra 2005 og 2006, var oppe på et høyt nivå i 2007 og 2008 og holdt seg stabilt høyt.

Tilbake til det spørsmålet jeg stilte innledningsvis: Har tiltakene fungert? Hadde de fungert optimalt, skulle man også tro at den reduksjonen man fikk i 2005, ville holdt nivået nede. Det gjorde det ikke. Derfor er det veldig viktig at disse tiltakene kommer på plass fort. Det er viktig at det ikke tar lang tid. Jeg registrerer at fortsatt vil mange av tiltakene ikke være på plass før sommeren 2011, altså om et år. Da har det gått ett og et halvt år. Det er ganske lang tid med tanke på det arbeidet som burde ha kommet i gang veldig tidlig.

Jeg synes også det er et viktig poeng at for staten som stat, som ønsker å redusere sykefraværet, må det være revnende likegyldig om den sykmeldte jobber i en bedrift som har IA-avtale eller ikke. Vi kan tenke oss Per og Pål. Per er sykmeldt og jobber i en IA-bedrift. Pål er sykmeldt, har samme diagnose og samme sykdom, har vært sykmeldt akkurat like lenge, men jobber i en bedrift som ikke er IA-bedrift. Statens kostnader ved at de er syke, er akkurat like høye. Det må være av like stor interesse for staten at begge to kommer seg raskest mulig tilbake til arbeid og blir friske fortest mulig. Derfor synes jeg de forslagene fra mindretallet er veldig viktige, og de legger til rette for at man kan få den fleksibiliteten i langt større grad for de små og mellomstore bedriftene i Norge. De fleste av dem er ikke tilknyttet IA-avtalen, men også de kan ta i bruk virkemidlet gradert sykmelding på lik linje med de andre bedriftene. Det tror jeg vil være helt avgjørende og helt nødvendig hvis man skal klare å få ned det samlede sykefraværet. Det er det totale sykefraværet, uansett hvilken rubrikk man registrerer det i, som er interessant å få ned.

Derfor vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet ta opp forslagene der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller.

Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslag han refererte til.

Sylvi Graham (H) [16:05:52]: Sykefraværet i Norge er for høyt. Det er bred enighet om at vi skal jobbe fram løsninger for at sykmeldte raskt skal komme tilbake til jobb, og at sykefraværet derfor skal reduseres.

Det er mange årsaker til at det er viktig. Det viktigste er at langtidssykefravær støter mennesker ut av alminnelig arbeid og bidrar til å holde presset på trygdeordningene oppe. Blant dem som bruker opp sykepengeretten sin og er sykmeldte et helt år, så er det bare rundt 17 pst. som kommer tilbake til jobb.

Arbeidet med sykefraværsutfordringene i Norge kan leses som en beskrivelse av oppnådd enighet om å gjøre minst mulig. I åtte år har vi hatt en IA-avtale, hvor målsettingen har vært å redusere fraværet med 20 pst. Dette målet er på ingen måte nådd. Sykefraværet er det samme i dag som da IA-avtalen ble inngått i 2001. Det var likevel knyttet forventninger til regjeringen og statsråd Bjurstrøms arbeid med å komme i havn med en ny IA-avtale. Etter åtte år, hvor makrotallene ikke er endret, selv om det finnes gode enkelteksempler, håpet vi at det denne gang skulle komme forslag som kunne bidra til å nå målsettingen.

Det vi ble presentert for i slutten av februar 2010, var et produkt som plasserte seg noe midt i mellom absolutt ingen ting og nesten noe. Forhold som kanskje kunne bidratt til å gjøre strukturelle endringer i sykefraværsarbeidet, normerte sykmeldinger, endret arbeidsgiverfinansiering, endret finansiering av legearbeidet ble enten glemt eller satt på vent. Men én ting kom heldigvis med, nemlig at gradert sykmelding skal være den ordinære formen for sykmelding. Høyre har tatt til orde for og foreslått det ved en rekke anledninger, senest i valgkampen og så i statsbudsjettbehandlingen høsten 2009. Da gradert sykmelding også ble foreslått av det regjeringsnedsatte ekspertutvalget, var det positivt at regjeringen valgte å legge bort sin motstand mot det og heller legge forslaget til grunn i forhandlingene med partene i arbeidslivet.

Så om vi nå kan slå fast at gradert sykmelding virkelig skal være den primære sykmeldingsformen, har vi kommet ett skritt videre. Arbeidsgivere har et enormt stort ansvar for å følge opp sykmeldte, og sykmeldte må finne seg i at arbeidsgiver følger opp. Arbeidsgiver har et stort ansvar for å tilrettelegge arbeidsplassen, og sykmeldte har en plikt til å jobbe i tråd med den medisinske begrunnelsen i sykmeldingen fra fastlegen.

Men i erkjennelsen over at gradert sykmelding er et godt forslag og et tiltak som vil bidra til å opprettholde jobbnærværet for den sykmeldte, må det også være klart at det finnes bedrifter og arbeidsplasser i dette landet som kanskje vil ha problemer med å tilby et annet arbeid enn det ordinære for en sykmeldt som har behov for en spesiell tilrettelegging. Kanskje vil det sågar være enklere for en liten produksjonsbedrift med få ansatte om den sykmeldte er 100 pst. sykmeldt, fordi det da vil være enklere å finne erstatningsarbeidskraft. Med tanke på at de aller fleste privateide arbeidsplasser i dette landet er i små eller mellomstore bedrifter, vil det trolig være mange bedrifter som kan ha problemer med å gjøre sin tilretteleggingsoppgave godt nok – av den enkle grunn at de konkrete arbeidsoppgavene i bedriften ikke er mangfoldige nok.

Dette er det overhodet ingen refleksjon over i det som har kommet av uttalelser etter IA-avtalen, som ble feiret i månedsskiftet februar/mars. Om det er sånn at IA-avtalen skal ha et annet formål enn kun å bevare verdens beste sykelønnsordning, burde en forventet at statsråden var noe mer fremoverlent i forhold til dette.

Representantforslaget vi behandler i dag, er fremmet av Høyre og får gledelig tilslutning fra resten av opposisjonen i komiteen. Vi mener en må åpne opp noe i mulighetene for innleie mellom bedrifter for å gi småbedrifter samme mulighet til å tilrettelegge for sykmeldte som større private virksomheter eller i offentlig sektor. Vi ber også regjeringen utrede muligheten for en såkalt kompetansepool etter mønster fra Nederland. I sitt brev til komiteen hvor representantforslaget kommenteres, viser statsråden til at de eksisterende IA-plassene kan tjene det samme formålet som forslagene om oppmykning av innleiebestemmelsene og oppretting av kompetansepool. Det er jo riktig. Men det utelukker ikke at man kan gå videre, for statsråden burde ikke være tilfreds med virkningen disse IA-plassene har hatt for utviklingen i det samlede sykefraværet. Det er dessuten tilfelle at mange små og mellomstore virksomheter ikke er tilsluttet noen av hovedsammenslutningene i arbeidslivet, eller for den saks skyld IA-avtalen. Vår holdning er at dette er bedriftsmessige og arbeidstakermessige valg som skal beskyttes av så vel eiendomsretten som organisasjonsfriheten, og Høyre mener vi må treffe virkemidler også gjennom lovverk som gjelder alle, ikke bare dem som er tilsluttet en IA-avtale.

Karin Andersen (SV) [16:10:54]: Gradert sykmelding er en ordning som SV støtter. Det har ikke stått noen strid om denne ordningen, så jeg er litt overrasket når representanten Graham legger så stor vekt på det. Den har vært lite brukt, men jeg har i hvert fall aldri vært med på å ta til orde mot en slik ordning, for den kan være fornuftig. Den kan både gjøre at noen kommer raskere tilbake igjen etter sykdom, og den kan anspore arbeidsgivere til å legge til rette tidligere. Det er viktig.

Det aller viktigste er å ha et arbeidsliv som skaper mindre sykdom og utstøting. Vi vet at det er deler av sykefraværet som skyldes forhold på arbeidsplassen, og det kan også være stor forskjell på arbeidsplasser med hensyn til hvor lett det er å gå dit når du har en sykdom som ikke skyldes forhold på arbeidsplassen. Så det ligger en veldig viktig nøkkel i arbeidslivet, og etter mitt syn taler erfaringene for seg sjøl: Arbeidsgivere som tar arbeidet med å skape et godt arbeidsmiljø på alvor, lykkes med å få ned sykefraværet. Det handler ikke om skippertak eller om skremsler eller om pisk i det hele tatt. Det handler om å jobbe systematisk med medbestemmelse, med tillit og med trivsel – det virker mye bedre enn kontroll, mistenkeliggjøring og tvang.

Vi i SV er glad for at den ekspertgruppa som ga råd, og som skulle gi et faglig grunnlag for å vurdere tiltak mot høyt sykefravær, pekte på at det var raskere oppfølging av sykmeldte og tilrettelegging på arbeidsplassen som var de viktigste tiltakene. Vi er også glad for at den ikke fremmet omstridte svenske forslag, som jeg ikke tror er hensiktsmessig. Men i debatten som har fulgt, og også i representanten Grahams innlegg i dag, virker det som om Høyre er litt ergerlig for at ekspertgruppa ikke fremmet forslag om kutt i sykelønnen og ikke «liksom mer» av de tiltakene som Høyre ønsker. Da er det jo fritt fram for Høyre å fremme disse forslagene. Så får vi jo diskutere dem og få en litt mer real debatt om akkurat det. Det gjelder også innleie og utleie og midlertidighet, for det handler om det som saksordføreren sa, nemlig ulikt syn på hvordan arbeidslivet skal være og reglene rundt det, og ulikt syn på om det er pisken som skal få folk som har problemer med helsen, tilbake, eller om det handler om skikkelig tilrettelegging og trygge avtaler.

I den nye IA-avtalen er det bred enighet om økt bruk av gradert sykmelding, og der ber man jo også regjeringen om å fremme forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og eventuelt andre lover som kan styrke små og store bedrifters fleksibilitet. Det står også i svaret fra statsråden at man jobber med å gjøre dette tiltaket tilgjengelig hos flere. Så det å bruke disse ordningene og samarbeide seg imellom er også mulig i dag.

Jeg er en av dem som har vært i Mandal kommune. Det er en tverrpolitisk enighet i den kommunen om forsøket med 365 dagers egenmelding. Men det som er viktig i det de forteller oss, er at de har bygd opp tillit mellom ansatte og arbeidsgiver over mange år. De har oppfølging, og de har tilpassing i forhold til den sykmeldte. De har lenge arbeidet aktivt med å tilby alternativt arbeid i egen virksomhet. Men de har faktisk også avtaler med andre bedrifter for å kunne gi den ansatte mulighet til å prøve seg ut der hvis det er vanskelig å finne egnet arbeid i egen virksomhet. Det er viktig, men for vårt vedkommende tror vi at dette er positive virkemidler som bør brukes med kløkt og forstand, og ikke som en tvangsordning for å flytte på folk som man har problemer med å tilrettelegge for. Jeg er helt sikker på at hvis bedrifter har gode avtaler seg imellom på dette området, som ikke nødvendigvis handler om en oppmyking av inn- og utleiebestemmelsene, men om en videreføring av det som er tanken rundt disse IA-arbeidsplassene, kan man finne gode løsninger som gjør at den ansatte kan ta disse valgene. Hvis de da kommer til en annen arbeidsplass som de føler at de mestrer bedre, er jeg helt sikker på at de aller fleste arbeidstakerne vil velge den arbeidsplassen.

Jeg vil understreke at erfaringene med ordningen med IA-plasser i dag nettopp er slik at man kan prøve ut arbeidsevnen i annen virksomhet. Da må vi diskutere videre hvordan vi kan få gjort dette, men det må gjøres innenfor trygge rammer og systemer, som ikke svekker arbeidstakernes rettigheter.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:16:32]: I forslaget bes det om at regjeringen fremmer forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og eventuelt andre lover som skal styrke små og mellomstore bedrifters fleksibilitet og mulighet til å praktisere gradert sykmelding. Det pekes særlig på at arbeidsmiljølovens regler om innleie bør mykes opp, og at regjeringen bør utrede muligheten for å etablere en kompetansepool etter mønster fra Nederland som virkemiddel i sykefraværsarbeidet.

Regjeringen tar, i likhet med dem som har tatt ordet her i dag, sykefraværet i Norge svært alvorlig. Vi mener også at det er for høyt. Som kjent er det både fra partene og fra regjeringen i forbindelse med inngåelsen av en ny IA-avtale med tilhørende protokoll uttalt en bred enighet om at det er ønskelig med en økt bruk av gradert sykmelding ved arbeidstakers sykdom. Skal graderte sykmeldinger kunne gjennomføres i praksis, kreves det at arbeidsgiver gjør det mulig for arbeidstaker å fungere i arbeidet til tross for den reduserte arbeidsevnen. Dette fordrer en innsats for – så langt det er mulig – å tilrettelegge arbeidet eller gi arbeidstaker annet passende arbeid i virksomheten. Slike tilretteleggingstiltak er arbeidsgiver allerede i dag forpliktet til å gjennomføre og arbeidstaker til å ta imot, og reglene tar hensyn til ulikheter i virksomhetenes art, størrelse og økonomi. I protokollen understrekes betydningen av at arbeidsgiver må tilrettelegge arbeidet for den enkelte sykmeldte, og at arbeidstaker må bidra til at slik tilrettelegging kan finne sted.

I forhold til små bedrifter med begrensede muligheter til å tilrettelegge for eller omplassere arbeidstaker vil arbeid i andre virksomheter kunne være viktige tiltak for å holde arbeidstaker i arbeid. Dagens ordning med IA-plasser er nettopp et slikt tilbud, hvor IA-bedrifter gir arbeidstakere muligheten til å prøve ut arbeidsevnen i en annen virksomhet. I det etablerte samarbeidet mellom partene kan det være interessant å diskutere mulighetene for å gjøre det enklere å få til lignende ordninger.

Med hensyn til innleiebestemmelsene i arbeidsmiljøloven er arbeidsleie fra virksomheter som ikke har til formål å drive utleie, altså ordinære virksomheter, tillatt dersom arbeidstaker har fast ansettelse hos utleier og innleier foretar drøftelser med tillitsvalgte. Ønsker en arbeidsgiver å leie ut en delvis sykmeldt arbeidstaker, åpner dagens regelverk således for dette.

Det nevnes avslutningsvis at partene i IA-avtalen med den tilhørende protokollen er enige om at økt bruk av gradert sykmelding kan oppnås ved å arbeide videre i henhold til de tiltak som fremgår av den fremforhandlede protokollen. Når det gjelder disse tiltakene, er det lagt opp en plan for gjennomføring i løpet av 2010 og første halvdel av 2011. Tiltakene bygger bl.a. på rapporten fra den faglige ekspertgruppen som ble levert i februar i år. I forbindelse med lovarbeidet skal også reglene om sanksjoner overfor alle aktører, både arbeidsgiver, arbeidstaker og sykmelder, gjennomgås. Planlagt ikrafttreden for eventuelle lovendringer som følge av lovarbeidet, er satt til 1. juli 2011.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Robert Eriksson (FrP) [16:20:05]: Statsråden sa i sitt innlegg – og det ble vel også understreket på den pressekonferansen som var i vinter, da man la frem tiltakspakken for å bekjempe sykefraværet – at man skulle komme tilbake til Stortinget med en bredere gjennomgang, og man skulle komme med en grundigere redegjørelse om de ulike virkemidlene. Nå har det gått en del måneder siden det ble sagt første gang, uten at det har kommet noen hit til Stortinget iallfall og gitt noen grundigere redegjørelse. Vi har heller ikke sett så veldig mye til de ulike virkemidlene. For mange kan det synes som om det skjer svært lite på dette området. Man er liksom ferdigforhandlet, man har fått laget en protokoll som man så har lagt i en skuff, og så håper man at resultatene skal bli bedre. Jeg håper at det ikke er tilfellet. Kan statsråden være litt konkret med hensyn til når hun forventer å komme til Stortinget med en bredere gjennomgang?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:21:11]: Først vil jeg vise til at jeg på forespørsel har gitt Stortinget en skriftlig gjennomgang om innholdet i avtalen. Det er også redegjort for avtalen i revidert nasjonalbudsjett.

Så har jeg varslet at jeg i forbindelse med de nødvendige tiltakene som skal gjøres for å oppfylle avtalen, skal underrette Stortinget. Noe av det første vi skal gjøre, er å foreta lovendringer, bl.a. i arbeidsmiljøloven og i folketrygdloven, som er nødvendige. Dem vil jeg komme til Stortinget med veldig snart, nettopp for å foreta de nødvendige endringene.

I tillegg er det nå vedtatt en oppfølgingsplan mellom partene, med klare målsettinger og datoer for når alt skal være på plass – også når det gjelder hele det arbeidet som skal gjøres med hensyn til legenes sykmeldingspraksis, som er en ganske stor og krevende oppgave, og når det gjelder en omlegging av sykmeldingsblanketten for å få en langt bedre oppfølging av det arbeidet som legene gjør.

I forbindelse med disse tingene vil jeg komme tilbake til Stortinget og orientere om arbeidet.

Sylvi Graham (H) [16:22:23]: Høyre har foreslått gradert sykmelding som hovedregel flere ganger siden 2007, og SV har stemt dette ned hver gang. De av oss som ønsker en sjenerøs sykelønnsordning vil den vel, og der er Høyre. De aller fleste bedrifter vil virkelig etterleve de forventninger, påbud og forpliktelser de har.

Jeg vil gjerne spørre statsråden: Hva vil statsråden gjøre for at små og mellomstore bedrifter, også de som ikke er tilsluttet noen av hovedorganisasjonene og ikke har IA-avtale, skal kunne samarbeide med sine ansatte i en sykemeldingsperiode. Så vil jeg også gjerne spørre om hvilken virkning IA-plassene faktisk har hatt for å bekjempe rekruttering til langtids sykefravær, og kan statsråden svare på hvordan dagens ordning med IA-plasser virkelig fungerer, om hvor mange som benytter seg av dem, og hvilke holdninger arbeidsgiverne og de sykmeldte, og eventuelt Nav, har til ordningen?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:23:15]: Jeg vil først si – og det har jeg også sagt – at vi må se på protokollen. Denne avtalen er jo nå i en protokoll, og en avtale i protokollen gjelder også for bedrifter som ikke har IA-avtale. Det er et veldig viktig prinsipp. Det betyr at hele arbeidet rundt gradert sykmelding, som representanten sier, også vil gjelde for ikke-IA-bedrifter. Derfor er det, og det er jeg helt enig i, viktig å se på hvordan små og mellomstore bedrifter kan hjelpes til det arbeidet også. Noe av det vi derfor skal gå inn og se på, er hvordan vi kan hjelpe til med tilretteleggelsesplikten. Noe av det arbeidet vi skal gjøre overfor legene og Nav, er jo nettopp å stimulere til at de, sammen med arbeidslivssentrene – det gjelder ikke for IA-bedriftene, det har du rett i – skal hjelpe arbeidsgiver med tilretteleggelsesplikten.

Jeg er enig i, som jeg også har vist til, at i visse typer tilfeller kan dette innleiesystemet, sammen med det å hjelpe hverandre, fungere i den sammenhengen, men da må man drøfte det med de tillitsvalgte.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [16:24:30]: Økningen i sykefraværet kommer jo ikke akkurat som julekvelden på kjerringa. Det var jo en økning som man så komme og hadde forutsatt, og vi visste at IA-avtalen ikke hadde fungert etter hensikten. Allikevel har kanskje uttrykket «opp som en løve og ned som en skinnfell» sjelden passet så godt som på regjeringens håndtering av denne saken. Statsministeren startet høy og mørk med en tale hvor han sa at nå skulle man snu på hver eneste stein og gjøre noe med sykefraværet. Så hadde man et ca. tre måneders langt seminar hvor statsministeren trakk seg tilbake, og så endte det opp med at han spilte den samme gamle platen om igjen. Nå er det også sånn at mange av tiltakene kommer vi ikke til å se før andre halvår 2011.

Jeg har lyst til å spørre statsråden om hun, ja eller nei, forventer eller kan garantere at tiltakene kommer til å virke fram til 2013?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:25:22]: Selvfølgelig kan ikke jeg garantere at tiltakene virker fram til 2013. Jeg tror ingen her ville legge på bordet tiltak på et så vanskelig og utfordrende problem som sykefraværet er.

Vi har i all hovedsak fulgt de rådene som ekspertgruppen som vi satte ned, har anbefalt. Så har vi hørt det som er svaret i veldig mange andre sammenhenger: karensdager og kutt i adgangen til sykefravær – jeg vet at det ikke ligger i representantens program nå, men det er ofte det man hører – er det enkleste. Det kan, om mulig, ha noen betydning for korttidsfraværet, men det løser ikke det store langtidsfraværet, som jeg tror vi skal være enige om er en stor utfordring. Men vi gjør nå det som ekspertutvalget sier at vi kan gjøre, og det som vi vet lyktes i 2004.

Så er det også riktig, som det ble sagt av Robert Eriksson, at man klarte ikke å holde det nede i 2004. Det økte igjen. Det viser at vi må holde trykket opp hele tiden, for dette er vanskelig. Derfor er ikke hele poenget for meg at vi nå lager alt ferdig, fiks ferdig. Vi må ha et trykk hele tiden, og det gjør vi nettopp ved å ha en gradvis oppfølging av hele avtalen. Jeg tror det er veien å gå.

Presidenten: Presidenten oppfatter det slik at representanten Røe Isaksen ønsker ytterligere en replikk. Det blir i så fall den siste replikken før Eriksson får den aller siste og femte.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [16:26:41]: «Trykk» er vel ikke akkurat det ordet som slår meg som mest treffende på regjeringens holdning i denne saken her. Det er vel mer at man tok sats og så falt raskt ned.

Noe av det som regjeringen ikke har fått på plass, som partene i arbeidslivet – arbeidsgiversiden – signaliserte at de var klar til å gå inn på, var at arbeidsgiver skulle ta noe mer økonomisk ansvar for langtidsfraværet. Det ble det ikke noe av. Det er nå utsatt, skutt ut i det blå.

Kommer statsråden til å – eller for å si det på en annen måte: Kan vi forvente at det kommer en endring i finansieringen, som arbeidsgiverne nå har sagt at de er villige til å gå med på, nemlig at de tar litt mer økonomisk ansvar og på den måten også bidrar til å få ned sykefraværet?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:27:29]: Det arbeidsgiversiden gikk med på, var at man innenfor sykelønnsordningen kunne flytte arbeidsgivers finansiering fra første tiden av sykefraværet til senere. Det man må se på da, er hvorvidt det totalt sett medfører en retning som vi tror får ned sykefraværet, reelt sett.

Jeg tror at det å få arbeidsgiver med på å dekke langtidsfraværet er en riktig vei å gå, men jeg ønsket primært, i likhet med regjeringen, å få dette i en større sammenheng, at man kunne se på hele folketrygdavgiften med tanke på hvordan man salderte ut, altså at man fikk et større område å saldere arbeidsgivers finansiering på.

Det er i avtalen enighet om at man skal gå videre og forhandle om dette, men jeg er veldig opptatt av at man må se til at man nå ikke gjør noe som kan bli kjempestore kostnader for Nav, for det er en stor kostnad å legge om hele sykefraværssystemet, uten at man vet at man oppnår det riktige. Det er det vi ser på nå.

Men jeg savner litt de gode ideene fra Høyre. Kommer de gode ideene, skal jeg ta dem med én gang.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [16:28:34]: Vi har et Dokument 8-forslag … (presidenten klubber).

Robert Eriksson (FrP) [16:28:43]: Jeg er glad for at vi har en statsråd i Stortinget i dag som tar imot gode ideer og vil ha dem på sitt bord.

I den forbindelse har faktisk Fremskrittspartiet sendt av gårde et brev til partene i arbeidslivet, også til arbeidsministeren, om én modell som det går an å bruke for at arbeidsgiverne skal ta en større del av regningen for langtidsfraværet, uten at den samlede kostnaden for arbeidsgiver bli høyere.

Vi viser til det svarbrevet som ble sendt fra statsråden, om at det er noe man vil vurdere og komme tilbake til ved et senere tidspunkt, når man skal gå løs på dette til høsten. Vil statsråden i høst legge frem ulike modeller for hvordan arbeidsgiverne kan bli med og dekke en lengre periode av langtidsfraværet, som er provenynøytralt innenfor den kostnadsrammen man har i dag? Får vi saker om det til Stortinget, og kan man legge frem noe om det?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:29:47]: Jeg understreker, som jeg sa, at jeg tror man skal være ærlig med hverandre her. God politikk er det jeg er åpen for, selvfølgelig. Vi har en avtale nå som sier noe om hvordan vi skal se på arbeidsgivers medansvar. Det er det jeg i første runde ser på nå, for det er jeg på vegne av staten forpliktet til. Det arbeidet skal jeg gå videre med, og jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan vi følger opp den saken.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.