Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Truls Wickholm (A) [18:43:07]: Regjeringen har hatt som mål at tomtefesterne skulle få eie sin egen tomt. Tomtefesteinstruksen ble vedtatt for å legge til rette for en lavere innløsningspris og festeavgift, ved at festeavgiften skulle reguleres i henhold til utviklingen av konsumprisindeksen. Denne instruksen gjelder ikke lenger for Opplysningsvesenets fond som følge av høyesterettsdommen.

Bakgrunnen for saken som er til behandling i Stortinget i dag, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Bente Thorsen, Dagrun Eriksen, Svein Harberg og Trine Skei Grande, der de dels ber regjeringen om umiddelbart å følge opp Høyesteretts dom i tomtefestesaken med forslag om å oppheve § 5 andre ledd i loven om Opplysningsvesenets fond, og dels ber regjeringen erstatte Opplysningsvesenets fond fullt ut for det tapet fondet er påført som følge av tomtefesteinstruksen.

Man kan lese på departementets hjemmesider at alle pågående innløsningssaker vil bli stanset som følge av dommen, og at regjeringen er i gang med å vurdere konsekvensene av Høyesteretts dom. Departementet går nå gjennom de problemstillingene som dommen reiser, og vurderer i denne forbindelse også spørsmålet om kompensasjon til Opplysningsvesenets fond. Dette er en framgangsmåte som støttes av flertallet på Stortinget.

Saken er ikke så enkel som man kan få inntrykk av når man leser representantforslaget. Saken og dommen reiser flere juridisk kompliserte spørsmål og problemstillinger. Det er derfor viktig at saken får en grundig behandling før Stortinget tar sin avgjørelse. Det virker i overkant lettvint at Stortinget fatter et slikt vedtak – nærmest over bordet – uten et skikkelig saksframlegg.

Jeg har ingen andre merknader til denne saken og vil råde representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til å stemme mot forslaget, altså stemme mot I og II i Representantforslag 164 S.

Anders Anundsen (FrP) [18:46:40]: De forslagene vi behandler i dag, burde det egentlig vært helt unødvendig å fremme, for dersom regjeringens partier på Stortinget hadde evnet å forholde seg til Grunnloven og lytte til de råd en får fra andre enn en selv, ville Stortinget unngått den fornedrende dom som er felt over det forsøket regjeringen gjorde på å overkjøre Grunnloven og tappe Opplysningsvesenets fond.

Dette er andre gang denne regjeringen felles i et viktig grunnlovsspørsmål, og det er åpenbart at regjeringens troverdighet i slike spørsmål har fått seg en alvorlig grunnlovsknekk – kanskje mer alvorlig enn noen regjering i moderne tid.

Saken har hatt et langt spekter av behandlinger i Stortinget, alt fra interpellasjoner til initiativ fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om å rådspørre Høyesterett etter Grunnloven § 83. Statsråd Trond Giske holdt seg for ørene og kunne fortelle at Lovavdelingen hadde talt, så da fikk anerkjente juridiske professorer og advokatfirmaer mene hva de ville. Det manglet ikke på advarsler. Nær sagt alle juridiske miljøer i dette land som uttalte seg i saken, unntatt Justisdepartementets egen lovavdeling, sa at lovvedtaket var i strid med Grunnloven § 106. Høyesterettsdommen er et klart tegn på at Høyesterett tar Grunnloven på alvor, og det er prinsipielt veldig viktig at Høyesterett ikke tillater at et simpelt flertall overkjører grunnlovsbestemmelser som det kreves to tredjedels flertall for å endre. Høyesteretts dom er for så vidt et foreløpig punktum for saken. Det som nå gjenstår, og som dette forslaget dreier seg om, er å rydde opp i regjeringens fadese.

Jeg hadde gleden av å være ordfører for lovsaken. Opposisjonen påpekte i svært utdypende merknader hvor galt dette ville gå. En samlet opposisjon mente at lovendringen ville stride mot Grunnloven. Opposisjonen gav regjeringspartiene mulighet etter mulighet til å moderere sitt utgangspunkt. Likevel stod statsråd Giske og raljerte over mindretallets juridiske kompetanse. Det var Lovavdelingens konklusjon som måtte legges til grunn. Statsråden sa bl.a.:

«Jeg lurer på hvem som har en mest politisk føring i sin grunnlovstolkning av Fremskrittspartiet og Justisdepartementets lovavdeling.»

En kan vel nesten si at Høyesterett har konkludert også på det punkt.

Når det gjelder selve forslaget fra en samlet opposisjon, er det egentlig unødvendig å endre loven, fordi bestemmelsen er satt ut av kraft av Høyesterett. Men det er viktig å ha et lovverk som gir uttrykk for det som er den faktiske rettstilstanden. Derfor er det viktig å rette opp denne feilen i lov om Opplysningsvesenets fond. Det er faktisk grunn til å være forundret over at regjeringen selv ikke har tatt et initiativ allerede.

Det er også verdt å merke seg at regjeringen har vært stille når det gjelder fremdriften på oppryddingsarbeidet etter denne regjeringsfadesen. Det er grunn til å tro at den nå står overfor en del utfordringer i så henseende. Men det må være klart at staten etter Høyesteretts dom er forpliktet til å sikre at Opplysningsvesenets fond står i samme stilling for fremtiden som det gjorde før det ulovlige vedtaket ble fattet av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Det er også verdt å undre seg over den svært svake fremdriften fra regjeringens side. Det kan ikke aksepteres at regjeringen forholder seg til dette på en måte som gjør at Opplysningsvesenets fond eller andre må saksøke staten på nytt for å få sin legitime erstatning.

Jeg kunne tenke meg å høre – i statsrådens innlegg senere i dag – om statsråden vurderer det som klokt av hennes forgjenger å tvinge gjennom salg av tomter festet fra Opplysningsvesenets fond til tross for den pågående rettslige prosessen. Jeg ber statsråden kommentere i sitt innlegg om hun – i etterpåklokskapens lys – burde ha lyttet til Fremskrittspartiets forslag om å trekke anken etter dommen i Oslo tingrett, hvor staten gikk på et drepende nederlag. Nå vet en jo at statens tap i Høyesterett – om mulig – er enda mer drepende. Har statsråden vært en klok statsråd i disse spørsmålene, etter egen oppfatning? Tidvis kan det være greit med noen selverkjennelser fra denne talerstolen.

Med det vil jeg ta opp forslaget i saken.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Svein Harberg (H) [18:51:13]: Jeg takker for muligheten til å få behandlet saken nå før vi går fra hverandre for sommeren.

Så må jeg peke på at to ganger det siste året har det skjedd noe veldig alvorlig, og det er at Høyesterett har måttet sette til side flertallsvedtak i Stortinget. Det gjelder i skattesaken mot rederne, og det gjelder denne saken, helt uten sammenligning, men det er svært betenkelig at så skjer.

I denne saken er det, som forrige taler var inne på, kommet mange klare advarsler, og det er gitt mange anledninger til å snu, men daværende kirkeminister Trond Giske var rimelig tydelig på avvisningen. Alle advarslene ble blankt avvist.

Jeg har lyst til å referere fra debatten i november 2007, i en interpellasjonsdebatt om dette, der en forutseende – ikke uvanlig – Inge Lønning var ganske tydelig i invitten til Giske og sa om lovligheten av instruksen:

«Jeg skal når som helst være villig til å inngå et veddemål med statsråden – hvis han har sans for den slags – om utfallet av en slik rettsprosess. Det utfallet kommer til å være til liten glede for Regjeringen. Derfor vil det være mitt innstendige råd til statsråden og Regjeringen å følge fjellvettregelen om å snu i tide – eventuelt grave seg ned.»

Da jeg hørte hovedinnlegget fra regjeringspartiene fra talerstolen her, hadde jeg vel en følelse av at nettopp dette siste var det de kunne ønske seg å gjøre.

Så til bakgrunnen for at vi løftet denne saken nå før ferien. Stortinget har ikke fått et eneste signal om at denne saken ville bli fulgt opp raskt og effektivt. Kristelig Folkeparti har spurt justisministeren om hva de ville gjøre med denne saken, og fikk beskjed om at kirkeministeren hadde fått saken. Også når det gjelder å sette i gang oppfølgingen av kompensasjonen, har det vært spurt, og kirkeministeren svarte at ja, dette ser vi på, og vi er i løpende dialog med Opplysningsvesenets fond. Opplysningsvesenets fond skrev denne uken brev til ministeren og lurte på hva som skjedde i saken. Det henger jo ikke helt sammen med «løpende dialog».

Vi inviterer i dag til å ta noen viktige prinsippavgjørelser. Det er riktig som forrige taler sa, at i prinsippet er lovvedtaket opphevet av Høyesterett. Men vi synes det er viktig at Stortinget sier at dette følges opp, og at teksten justeres, og derfor vil vi gi denne støtten til at regjeringen griper fatt i det med en gang.

Når det gjelder kompensasjonen, så er det jo det samme – det er prinsippet vi inviterer til å ta standpunkt til her. Vi mener det er viktig å si at Opplysningsvesenets fond skal erstattes fullt ut. Ja, i innstillingen til saken om lovendringen som det var referert til, står det oppsummert slik:

«Departementet understreker i proposisjonen at det er en forutsetning at økonomien til Den norske kirke ikke skal svekkes som følge av instruksen. OVF skal etter sitt lovgrunnlag komme Den norske kirke til gode.»

Det kan jo ikke bety noe annet enn erstatning fullt ut. Dette er en viktig og selvfølgelig sak. Jeg trodde lenge at representanten Truls Wickholms innlegg var starten på å støtte forslaget, men det var tydelig at i dag skulle en være for og stemme imot – en underlig måte å gjøre det på.

Det er viktig å gi et klart signal til Opplysningsvesenets fond, at de skal få full erstatning. Dette fondet, som andre fond, merker de tidene vi er inne i nå. De har store oppgaver som står foran dem, de trenger trygghet for at de får disse pengene, og de trenger at det er framdrift i det arbeidet som skal gjøres, og her tar vi jo ikke stilling til summen, men til prinsippet. Jeg er veldig spent på hva statsråden nå vil komme og love oss i denne saken.

Til slutt vil jeg be om at forslagene stemmes over punktvis.

Presidenten: Da har presidenten registrert det ønsket.

Dagrun Eriksen (KrF) [18:55:57]: Det er interessant å høre at regjeringspartiene nå innser at denne saken ikke er enkel. I de foregående debattene Stortinget har hatt om Opplysningsvesenets fond, har regjeringspartiene gitt et helt annet inntrykk – dette var enkelt, dette var lett, det var mulig å gjennomføre, og man bare gjorde det. Det betyr også at hvis den «lettheten» – som regjeringspartiene til nå har gitt inntrykk av når de har behandlet Opplysningsvesenets fond – virkelig skulle gjelde, så burde man enkelt kunne gått for de forslagene som ligger på bordet i dag. For det handler om å rette opp igjen en bommert som regjeringen har gjort i forhold til at en flertallsregjering er suveren over Grunnloven. Dette er ikke tvil om – som også representanten Anders Anundsen sa – at instruksen ikke gjelder lenger, at den er tilsidesatt, men det tjener Stortinget til ære å ha et lovverk som er riktig og oppdatert, og derfor bør man gjøre dette.

Så kan vi høre fra representanten Wickholm at informasjonsstrategien overfor Stortinget får stadig nye veier fra denne regjeringen. Nå kan vi få lese på departementets hjemmeside hvordan regjeringen har tenkt å håndtere saken og høyesterettsdommen fra Opplysningsvesenets fond. I media kan vi lese at de oppfatter dette forslaget som «spill og spetakkel fra opposisjonens side».

Vi leverer et forslag i dag av to årsaker. Den ene er at rettspraksis må samstemme med lovene våre. Den andre er at det kommer et budsjett til høsten, hvor jeg mener at Stortinget må gi et klart signal om at det er en klar forventning om at det tapet som fondet er påført, skal bli betalt av regjeringen. Vi unner selvfølgelig tomtefestere billige tomter, vi unner selvfølgelig regjeringen å få oppfylle sine valgkampløfter til tomtefestere som har ønsket å få disse tomtene til en lav pris. Men når slike valgkampløfter skal oppfylles, så mener Kristelig Folkeparti at regjeringen må ta regningen selv og ikke la Kirken og Opplysningsvesenets fond betale for disse valgkampløftene.

Jeg har også lyst til å si i denne forbindelse – i og med at vi vet at debatter rundt Opplysningsvesenets fond ofte blir brukt i senere sammenhenger – at det er viktig for Kristelig Folkeparti å presisere at eierskapet, hvem som eier Opplysningsvesenets fond, og hva det fondet kan brukes til, virkelig har styrket seg i Kirkens favør.

Så jeg håper at den anbefalingen som representanten Wickholm ga til sine medrepresentanter fra regjeringspartiene, ikke følges, at vi stemmer for det forslaget, I og II, som ligger på bordet, at man gjør opp igjen den uretten man har gjort med hensyn til Opplysningsvesenets fond, og at man stiller opp med de pengene som regjeringspartiene har lovet til tomtefesterne, av egen kasse og ikke av andres.

Statsråd Rigmor Aasrud [18:59:51]: Stortinget behandler i dag et representantforslag i forbindelse med høyesterettsdommen av 12. mai i år, der flertallet kjente tomtefesteinstruksen ugyldig for så vidt den pålegger Opplysningsvesenets fond å regulere festeavgifter og innløse festetomter på instruksens vilkår. Regjeringen er i gang med å vurdere konsekvensene av Høyesteretts dom.

I i representantforslaget går på at Stortinget ber regjeringen om umiddelbart å følge opp Høyesteretts dom ved å fremme forslag om å oppheve § 5 annet ledd i lov om Opplysningsvesenets fond. Denne bestemmelsen er hjemmelen for regjeringen til å gi en instruks med særskilte bestemmelser om innløsning og festeavgift for festetomter til boligformål. Høyesteretts dom innebærer, som nevnt, at tomtefesteinstruksen er kjent ugyldig i forhold til Opplysningsvesenets fond. Opplysningsvesenets fonds avgiftsreguleringer og innløsninger følger nå prinsippene i tomtefesteloven og de inngåtte festeavtaler. Fordi ugyldighetsvirkningen følger direkte av Høyesteretts dom, er det ikke umiddelbart nødvendig å oppheve verken tomtefesteinstruksen eller § 5 annet ledd i OVF-loven som følge av dommen.

I forslagets II blir regjeringen bedt om å erstatte OVF fullt ut for det økonomiske tap fondet er påført som følge av den ugyldige instruksen. Tapet som følger av innløsningene av festetomter, er langt på vei klarlagt, og framgår for så vidt av framstillingen i forslaget. I tillegg til tapet ved innløsninger av festetomter oppstår det et tap ved at OVF for enkelte festere, i henhold til tomtefesteinstruksen, har innkrevd lavere festeavgifter i 2009 og 2010 enn den avgift som er avtalt i festeavtalen. Spørsmålet om framtidige avgiftsreguleringer for festere som har fått regulert ned festeavgiften etter 1. januar 2009 i henhold til instruksens regler, reiser kompliserte juridiske spørsmål. Eventuell oppregulering av de nedregulerte festeavgiftene vil også ha betydning for framtidige innløsningssummer som i henhold til tomtefesteloven fastsettes ut fra festeavgiften.

Departementet går nå gjennom disse problemstillingene og vurderer i den forbindelse også spørsmålet om kompensasjon til Opplysningsvesenets fond.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bente Thorsen (FrP) [19:03:05]: Dessverre har regjeringsflertallets vedtak i saken om endring i tomtefesteloven påført Kirken store økonomiske tap. Opplysningsvesenets fond er en viktig finansieringskilde for Den norske kirke. Dette er Kirkens eneste frie middel, og må tas vare på på en forsvarlig måte. Det manglet ikke på advarsler fra opposisjonen om først å få en domsavgjørelse på om vedtaket som var fattet i Stortinget med knappest mulig flertall, var gyldig. Dette flertallet vendte det døve øret til og lot vedtaket tre i kraft, med den begrunnelsen at en dom fikk de eventuelt rette seg etter i ettertid. Nå forventer vi at regjeringen snarest mulig tar grep for å innfri høyesterettsdommen og betale Opplysningsvesenets fond de pengene det har krav på.

I tillegg har regjeringens vedtak medført at den har satt seg selv i en vanskelig situasjon, òg i forhold til tomtefesterne som har benyttet seg av det ugyldige instruksvedtaket. Men hvordan regjeringen vil løse de utfordringene den står overfor når det gjelder den enkelte som ble villedet til å stole på det ugyldige vedtaket, må bli en sak mellom staten og den enkelte. Det viktigste nå er at regjeringen erstatter Kirkens tap etter den – igjen – ugyldige tomtefesteinstruksen, setter av penger til dette i statsbudsjettet for 2011, og snarest kommer til Stortinget med forslag om å oppheve annet ledd i § 5 i lov om Opplysningsvesenets fond. Det vil bli mye ryddigere for ettertiden hvis den blir opphevet for å etterkomme høyesterettsdommen. Det er det denne saken dreier seg om. Dersom regjeringspartiene skal bruke de juridiske problemene som de selv har skapt i saken, som unnskyldning for ikke å gå inn for å etterkomme dommen, er det, som sagt, ikke det som skal behandles i dag. I dagens møte behandler Stortinget saken om å etterkomme høyesterettsdommen, og det vil være merkelig om ikke regjeringspartiene går inn for dette.

Presidenten: Neste taler er Ine M. Eriksen Søreide, som også er komiteens leder.

Presidenten beklager, Ine M. Eriksen Søreide er leder for utenrikskomiteen nå. I forrige periode var Ine M. Eriksen Søreide leder av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [19:05:41]: Jeg takker for det, og det er selvfølgelig hyggelig å delta i debatt med mine gamle komitékamerater igjen.

Statsråd Rigmor Aasrud sa i sin innledning at man er i gang med å vurdere konsekvensene av denne dommen. Det er bare én konsekvens av denne dommen, og det er at regjeringen har innført en grunnlovsstridig tomtefesteinstruks og endret OVF-loven § 5, sånn at den skal gjøre det mulig å gjennomføre tomtefesteinstruksen. Det er altså én mulig konsekvens av vedtaket i Høyesterett, og det er at man må endre § 5 andre ledd i lov om Opplysningsvesenets fond. Hvis ikke, opprettholder man altså en grunnlovsstridig paragraf.

Det manglet ikke på advarsler mot å gjøre det regjeringa nå har gjort. Det manglet ikke på råd, det manglet ikke på juridisk ekspertise. Men regjeringa valgte å trumfe gjennom et lovvedtak, bruke flertallet sitt og dermed opptre grunnlovsstridig. Man skal være klar over at Stortinget har hatt denne saken i mange runder. Det endte til slutt med at Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon førte saken til Tingretten, hvor staten deretter tapte saken fullstendig. Da måtte staten anke direkte til Høyesterett, hvor man også tapte saken.

Jeg syns det er viktig å legge merke til at denne saken, i likhet med saken om rederiskatten, viser noe veldig viktig. Den viser at Høyesterett gir en klar beskjed til regjeringa om at den ikke kan bruke, og misbruke, flertallet sitt til å trumfe gjennom grunnlovsstridige lover i Stortinget. Den viser altså at makt ikke trumfer rett. Det er en beskjed regjeringa er nødt til å ta med seg.

Vi var alle veldig klare på at dersom endringen av OVF-loven § 5 andre ledd skulle gjennomføres, krevde det grunnlovsendring etter reglene i § 112 i Grunnloven, som er helt annerledes og krever et helt annet flertall enn de vanlige reglene om lovendring. Dette visste regjeringa meget godt, at de ikke hadde noen sjanse til å få det igjennom i Stortinget, verken tidsmessig eller når det gjaldt flertallet. Derfor valgte de den prosedyren de nå har gjort.

Så registrerer jeg, og det syns jeg er interessant, at statsråden sier at de nå skal vurdere de ulike sidene av en eventuell erstatning. Jeg var sjøl til stede på Kirkemøtet der tidligere statsråd Trond Giske var veldig klar på at Kirken eventuelt skulle få erstattet sine tap dersom det viste seg å være en uriktig tomtefesteinstruks.

I proposisjonen om endringen av OVF-loven § 5 sies det at departementet understreker at det er en forutsetning at økonomien til Den norske kirke ikke skal svekkes som følge av instruksen. Det betyr altså at etter at Høyesterett har kjent instruksen grunnlovsstridig, går regjeringa to skritt tilbake og ikke lenger lover kompensasjon til Kirken, men sier at dette er noe vi skal vurdere. Det er en besynderlig utvikling i denne saken.

Anders Anundsen (FrP) [19:09:05]: Det er én ting som gleder meg ved de innleggene som statsråden og representanten Wickholm fra Arbeiderpartiet holdt, og det er at tonen er litt annerledes nå enn den tonen tidligere kirkeminister Giske har hatt i alle saker om Opplysningsvesenets fond i denne sal tidligere. Det er et godt tegn. Men så vet jeg selvfølgelig, ikke minst basert på erfaring fra tidligere i dag hvor kontroll- og konstitusjonskomiteen behandlet en sak knyttet til kryptering av helseregistre, at det sitter veldig langt inne hos statsråder å erkjenne at de kanskje burde gjort noe annerledes.

Jeg merket meg at statsråden fra denne talerstol ikke kommenterte noen av de utfordringene jeg direkte ga statsråden fra denne talerstol. Det synes jeg egentlige statsråden burde gjøre, for det er en ganske spesiell situasjon Stortinget nå har havnet i. Regjeringen har egentlig villledet Stortinget til å fatte et grunnlovsstridig vedtak, og det er ganske dramatisk. Derfor kunne jeg fortsatt tenke meg å høre hvordan statsråden i dag vurderer hvor klokt det var av hennes forgjengere å tvinge igjennom salg av tomter som festes fra Opplysningsvesenets fond, til tross for den pågående rettslige prosessen. Hadde det ikke vært smart å bremse opp, stoppet opp og sagt at vi får vente og se utfallet, istedenfor å lage problemer for alle de tomtefesterne de nå har laget problemer for?

Kanskje burde hun også kommentere hvorvidt det hadde vært smart og ikke utsatt staten for det ytterligere tapet som staten er påført som følge av at anken etter dommen i Oslo tingrett ikke ble trukket.

Jeg kunne godt tenke meg å utfordre statsråden til å si et par ord om disse tingene.

Hans Olav Syversen (KrF) [19:10:59]: Det er noe som er veldig interessant i de sakene vi har hatt til behandling når det gjelder Kirken i det siste, og det er hvor opptatt regjeringspartiene og statsråder er av mindretallet. Det vektlegger man veldig mye. Og så glemmer man faktisk å få med seg – stort sett – hva konklusjonen fra flertallet er, om det er Kirkemøtet eller Høyesterett, og hva den egentlig går ut på.

Jeg må også si at det statsråden sa, er det aller minste man kan si etter å ha fått Høyesterett mot seg. Det er greit at man ikke skal be om unnskyldning og beklage, det får vi tåle at en flertallsregjering føler seg for god for. Men at man i det minste erkjenner at her har man trådt feil både en og to ganger, det skylder man faktisk dem som har tapt på den måten regjeringen har opptrådt på.

Så ser jeg at statsråden skal ha ordet. Jeg har lyst til å spørre om, siden de nå på departementets hjemmesider sier at man arbeider med, er i dialog osv., hvordan man skal følge opp Høyesteretts dom. Vi hørte her at Opplysningsvesenets fond har sendt brev til statsråden om hvordan dette skal følges opp, og jeg vil gjerne nå ha klarhet i om regjeringen har tenkt å følge opp dette i dialog med Opplysningsvesenets fond. Eller er det et nytt diktat som skal presenteres?

Statsråd Rigmor Aasrud [19:12:52]: Som jeg sa i mitt innlegg, skal det ikke være noen tvil om at regjeringen tar til etterretning det flertallet som var i Høyesterett. Og vi kommer også til å gjøre de nødvendige lovendringer, men det er ikke behov for umiddelbart å gjøre lovendringer for at de forhold som høyesterettsdommen tar opp, blir endret. Tomtefesteinstruksen er ugyldig i forhold til Opplysningsvesenets fond, og de innløsninger som skjer fra OVF nå, følger de ordinære reglene som er nedfelt i tomtefesteloven.

Så er det flere her som problematiserer at vi ikke øyeblikkelig legger fram et helt nytt lovforslag. Men det er, som jeg sa i mitt innlegg, flere forhold som må avklares, og som vi er nødt til å bruke noe tid på. Jeg er opptatt av at vi nå skal få gjort ting riktig, slik at vi kan få denne saken ut av verden og få gjort de nødvendige opprettinger. Det dreier seg altså om de avgiftene som ble nedregulert som følge av tomtefesteinstruksen, og hvordan man skal forholde seg til det i forhold til tomtefesteloven. Det jobber vi med, og når vi har avklart det, skal vi selvsagt også ha en dialog med de som er involvert, når vi har klargjort det juridiske grunnlaget.

For dem som skal innløse tomtene sine, er det ikke noen tvil om hvilken rettstilstand som nå gjelder. 12. mai er gjennomskjæringstidspunktet, og de som innløser tomtene sine i ettertid, får gjort det etter tomtefestelovens bestemmelser.

Så spør Anundsen fra Fremskrittspartiet om det var riktig å anke. Jeg mener faktisk at det var riktig å anke. Nå har vi fått en høyesterettsdom i denne saken. Da er det klart hva grunnlaget er. Jeg registrerer at det var forskjellige syn også i Høyesterett i denne saken, men at flertallet landet på at dette ikke var i samsvar med den måten Høyesterett mener man skal fortolke Grunnloven på. Det tar vi selvsagt til etterretning.

Svein Harberg (H) [19:15:27]: Bare et par korte kommentarer.

For det første antydet jeg i mitt første innlegg at det kunne virke som om regjeringspartiene hadde lyst til å grave seg ned. Nå ser det ut til at de har gjort det, i og med at de er fraværende i denne debatten. Og jeg forstår at det må være vanskelig, etter anbefalingen fra arbeiderpartirepresentanten i starten her, å argumentere for hvorfor en skal stemme imot det en er for.

Så registrerte jeg at statsråden i sitt siste innlegg sa at hun tok til etterretning at Høyesterett hadde sagt det de hadde sagt, og at det var behov for lovendring, men ikke nå. I sitt første innlegg sa hun at det ikke var behov for lovendring, fordi Høyesterett hadde opphevet loven.

Det er altså slik at når en går inn på denne loven i dag – jeg var der inne i går og søkte på Stortinget – ser en at dette avsnittet ligger der. Derfor synes vi det er riktig å ta Høyesteretts dom på alvor, at Stortinget viser at dette tar vi til følge. Vi tar det som en sak, vi fjerner dette avsnittet, så er det ute av loven – helt uavhengig av hva som skal skje med erstatningen. Derfor har vi bedt om punktvis avstemning. Dette kan en vitterlig ta stilling til i dag og si at nå gjør vi det. Jeg regner med at regjeringspartiene tar en ny runde på dette og tenker igjennom at nå signaliserer vi til folk at vi tar Høyesterett på alvor, vi fjerner dette fra loven, og så er det på plass.

Jeg vil igjen etterlyse hva som gjør at en vil stemme imot prinsippet om fullt ut å gi erstatning til Opplysningsvesenets fond. Det er masse diskusjon om summene. De summene som står i dommen, er bare en bit av det. Det er langt høyere summer, kanskje opp mot det dobbelte, som er realiteten når det gjelder erstatningen som Opplysningsvesenets fond mener de har rett på. Er det slik å forstå at en da må lete etter intensjonen med ikke å støtte dette i dag? Er det slik at en i regjeringspartiene har et klart ønske om å redusere dette mest mulig, og ikke erstatte fullt ut?

Ine M. Eriksen Søreide (H) [19:17:59]: Dette har på mange måter vært en oppklarende, men også en veldig pussig debatt.

Når statsråden i sitt siste innlegg sier at det er flere forhold som må avklares før man kan gjennomføre en lovendring, så er det helt ubegripelig. Det er kun én ting som trenger å gjøres, og det er å fjerne § 5 andre ledd i loven om Opplysningsvesenets fond. Det er akkurat like enkelt som det var å sette inn i loven det leddet som gjør tomtefesteinstruksen mulig å gjennomføre. Dette er gjort med et enkelt håndgrep, det er en enkel operasjon. Det krever ingen utreding, nettopp fordi den eneste grunnen til at andre ledd i § 5 ble opprettet, var at man skulle gjøre unntak fra første ledd. Paragraf 5 første ledd i lov om Opplysningsvesenets fond lyder:

«Eigedommane og kapitalen til fondet kan ikkje gjevast bort eller brukast opp.»

Så ønsket man nettopp å gi bort eller bruke opp fondets kapital. Derfor måtte man lage et nytt ledd i paragrafen, sånn at man skulle kunne gjøre det.

Når Høyesterett nå så klart og entydig har kjent dette vedtaket og denne lovteksten grunnlovsstridig, altså i strid med Grunnloven § 106, har regjeringa ikke noe annet valg enn fjerne andre ledd i paragrafen. Noe annet ville være helt merkelig. Og det er en like enkel operasjon som det var for regjeringa å sette leddet inn. Men dette må selvfølgelig skilles fra diskusjonen om erstatning og kompensasjon. Det er nettopp derfor forslaget nå har to deler, som det skal stemmes over separat.

For meg er det en gåte hvordan regjeringa, ved Rigmor Aasrud, kan mene at det er mange spørsmål å utrede før man kan tilbakestille § 5 i lov om Opplysningsvesenets fond til den opprinnelige tekst, slik den var før den grunnlovsstridige delen kom inn, nettopp fordi Høyesterett har kjent vedtaket grunnlovsstridig.

Det er også viktig å merke seg at Høyesterett er helt klare på at det er likegyldig for resultatet om det er instruksen eller om det er loven som ugyldig. Det er grunnlovsstridig sånn som den nå tolkes, og sånn som den nå brukes.

Dette er et ukomplisert juridisk spørsmål, et spørsmål som er så ukomplisert at regjeringspartiene her og nå uten problemer burde kunne stemme for forslaget om umiddelbart å rette opp det som nå framstår som en grunnlovsstridig tekst.

Så er det helt åpenbart at både instruksen og paragrafen er satt ut av spill med Høyesteretts dom. Nettopp derfor framstår det som enda mer merkelig at regjeringspartiene ikke kan gjøre det som må gjøres: ta konsekvensen av Høyesteretts dom. Jeg kan ikke forstå at det skulle være mer å utrede, at det skulle være mer å vurdere. Grunnloven sier én ting, dommen sier én ting, og § 5 andre ledd i loven om Opplysningsvesenets fond sier noe helt annet.

Dagrun Eriksen (KrF) [19:21:20]: Jeg har sittet og tenkt med meg selv: Har regjeringen tenkt å følge opp høyesterettsdommen? Har man egentlig tenkt å oppheve § 5 andre ledd i loven om Opplysningsvesenets fond? Da bør man ikke gi signal om å stemme imot I og skape tvil om hvorvidt man egentlig har tenkt å følge Høyesteretts dom, selv om det var et mindretall som sa noe annet.

Vi fjerner jo ikke loven over bordet, vi fjerner ikke ledd over bordet. Vi ber regjeringen fremme det forslaget som skal til, slik at paragrafen blir i samsvar med det Høyesterett har sagt vil være i tråd med Grunnloven.

Når jeg hører på argumentasjonsrekken når det gjelder II, om at det er litt vanskelig å komme ut av det juridiske uføre som den ugyldige instruksen har ført regjeringen inn i, vil jeg minne om at det var en del av opposisjonen som advarte mot å innføre den instruksen så lettvint, og tro at det ville være så enkelt.

Jeg må også spørre når det gjelder II: Har regjeringen tenkt å kompensere det tapet som fondet har fått, på bakgrunn av den ugyldige instruksen? Da bør man ikke også gi et signal nå om at man ikke ønsker å kompensere det økonomiske tapet som fondet er påført, som følge av den ugyldige instruksen.

Stemmer regjeringspartiene imot både I og II i dag, betyr det at de enten stemmer imot noe de er for, fordi noen andre har fremmet forslag, eller så er de nå med og reiser tvil om de egentlig har tenkt å ordne opp i lovverket, slik at det blir i samsvar med Grunnloven, og om de har tenkt å kompensere det tapet som fondet har fått. Her bør det være et enstemmig vedtak i respekt for Grunnloven og i respekt for den dommen som Høyesterett har avsagt.

Presidenten: Anders Anundsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Anders Anundsen (FrP) [19:24:12]: Representanten Syversen var inne på at denne regjeringen i kirkesaker har en veldig hang til å lytte til mindretallet. Og jeg blir litt oppgitt rett og slett når statsråden står her og sier at det var et mindretall også i Høyesterett. Høyesteretts dom er endelig. Det var 9–4, det er en knusende dom over denne regjeringens politikk når det gjelder Opplysningsvesenets fond og tomtefesteinstruksen – knusende! Det kan man ikke prate seg bort fra.

Jeg synes det er rart at vi ikke enstemmig vedtar i dag både I og II. I er en åpenbar og naturlig konsekvens av Høyesteretts dom. II er egentlig det samme, og befester – ikke beløpsfester, men befester – prinsippet om at OVF skal erstattes fullt ut.

Jeg vil utfordre statsråden på følgende: Hvis hun ikke ønsker å anbefale sine representanter i denne sal til å stemme for disse forslagene, kan statsråden fra denne talerstolen si: a) det kommer et lovendringsforslag, og b) det skal ytes full erstatning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1 på tilleggsdagsordenen.

(Votering, se side 4352)