Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:11:42]: Jeg vil starte innlegget mitt med å sitere Ronny Wilhelmsen, sametingsrepresentant fra Arbeiderpartiet. Han sier følgende:
«Vi ser at staten båndlegger stadig flere viktige ressursområder i Finnmark. Med ressursområder mener jeg områder på land og vann (sjø) som befolkningen bruker og høster av. Skritt for skritt tar staten over og båndlegger lokalbefolkningens ressursområder, enten ved å tildele rettigheter i ressursområdene til andre enn lokalbefolkningen eller ved vern. Befolkningen mister områder som de har forvaltet og hentet sitt utkomme fra siden tidenes morgen. Jeg skjønner nå at noen egentlig vil verne eller gi vekk hele Finnmark, dette gjør de ved å bruke uthalingstaktikk; de tar bit for bit til de har alt. Jeg krever at staten er seriøs nok til å lage en helhetlig plan for vern og tildeling av rettigheter. Hvis ikke staten ønsker/makter dette mener jeg at alt vernearbeid stanses.»
Jeg tror denne arbeiderpartirepresentanten reflekterer frustrasjonen hos mange i Finnmark.
Gruveselskapet Nussir ASA inngikk nylig en intensjonsavtale med Sametinget om gruvedrift i Kvalsund. Selskapet ønsker også å gå i dialog med reindriften for å finne løsninger som er til gode for alle parter. Problemet er at reineierne ikke føler seg ivaretatt.
Leder i Reinbeitedistrikt 22, Nils M. Utsi, er forundret over avtalen mellom gruveselskapet og Sametinget, og sammenligner en slik avtale med at en kommune eller en fylkeskommune inngår en avtale med et privat firma om å kunne rasere en bondes jorde. Han understreker at etablering av en kobbergruve vil ha store konsekvenser, og at distriktet ikke kan være med på å grave sin egen grav. Det er ganske sterke ord.
Tiden er derfor overmoden for en mer helhetlig og strategisk tilnærming til utnyttelse av Nord-Norges rike naturressurser. Dagens politiske linje skremmer vekk investorer og fører til unødig høyt konfliktnivå.
Nord-Norge er rikt på naturressurser, og mulighetene er store både innenfor fiskeri og oppdrett, mineralutvinning, olje og gass, arktisk landbruk og vindkraft – for å nevne noe. Dessverre mangler vi en god overordnet og helhetlig tilnærming til utnyttelsen av disse rike ressursene. Dette fører til en bit-for-bit-politikk og unødvendig skarpe konfliktlinjer når det f.eks. gjelder miljøhensyn og hensyn til reindriftens behov og urfolks rettigheter. Denne situasjonen kan medføre at selskap og investorer ikke tør å satse i dette området på grunn av usikker lovgivning og potensielle konflikter.
Debatten etter at regjeringen bevilget 100 mill. kr ekstra til leting etter gull og andre metaller gir eksempler på denne problemstillingen. Reindriftsnæringen frykter at dagens bit-for-bit-politikk truer næringens eksistensgrunnlag. Dersom beiteland forsvinner i samme tempo som i dag, mener Norske Reindriftssamers Landsforbund at næringen er borte om 50 år. Det er ikke vanskelig å forstå at det kan bli frustrasjon på begge sider i denne type saker. Hvert enkelt prosjekt for ressursutnyttelse kan være både forsvarlig og riktig isolert sett, samtidig kan det bidra til et helhetsbilde som er uforsvarlig.
Kristelig Folkeparti ønsker at de i nasjonal sammenheng rike ressursene vi finner i Nord-Norge skal utnyttes på en bærekraftig måte som kommer hele landsdelen til gode. Det er derfor vi reiser denne debatten. Målet er en overordnet, helhetlig og strategisk tilnærming til ressursutnyttelsen i nord, som kan bidra til et bedre investeringsklima og dempe konfliktnivået.
En av de rike ressursene som finnes i nord, er mineralske råstoffer. Verdenshandelen får et stadig sterkere fokus på mineralske råstoffer. Skal denne næringen bygges opp, er det behov for statlige rammevilkår og virkemidler. For å få til økt satsing i Norge, og særlig i Nord-Norge, er kapitaltilgang viktig. Derfor må det iverksettes tiltak og virkemidler som eksempelvis fond til å styrke egenkapitalen i kompetente eierselskap, skattemessige incentiver til prospektering og infrastrukturtiltak for å nå mineralforekomstene.
Regjeringen legger opp til å styrke bergverks- og mineralindustrien i Nord-Norge. Det er bra. Bergverks- og mineralindustrien gir langsiktige arbeidsplasser med høy verdiskaping.
Mineraler er råstoffer som moderne industri og velferd er avhengig av. Høyere prisdannelse og kamp om monopoler er klare signaler på mange mineralers viktige betydning i vårt moderne samfunn. Norge ligger langt etter våre naboland i å registrere disse ressursene. Sverige og Finland har brukt mer enn ti ganger så store ressurser på dette som Norge de siste ti årene. Geologisk kartlegging er en forutsetning for prospektering, næringsutvikling og råvaresikkerhet. Det er viktig at staten bidrar med gode rammevilkår for denne næringen.
Sterk satsing på infrastruktur, særlig på vegsektoren, men også på havner, lufthavner og jernbane er viktig. I tillegg – og ikke minst – er full utbygging av bredbånd rammebetingelser som er avgjørende for videre utvikling. En sterk offentlig satsing gir økt vekstkraft og verdiskaping innenfor privat sektor, noe som igjen er forutsetningen for vedlikehold og videreutvikling av velferden i nord.
Næringslivet er avhengig av gode offentlige tilbud for igjen å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Kampen om den kompetente arbeidskraften blir viktig framover. Vi må utdanne ungdom inn i landsdelen og ikke ut av den. Det skapes stadig nye interessante arbeidsoppgaver i nord, og vi må også ha evnen til å se inn i fremtiden og hvilken kompetanse vi da vil ha behov for.
Kommunenes viktigste oppgave overfor næringslivet vil være arealplanlegging og tilrettelegging for etablering. Samtidig legger virksomhetene vesentlig vekt på energisikkerhet og pris før de velger å etablere seg.
Selv om energisektoren har fått mye og nye muskler, er marine næringer og fiskeri fortsatt en av hovedbærebjelkene i nord. FoU-sektoren må styrkes, samtidig som ressursene må forvaltes på en bærekraftig måte som gir grunnlag for den fremtidige verdiskapingen i fiskerinæringen.
Målet til NHO i Nord-Norge er at det etableres minimum ti nye malm- og mineralbedrifter i Nord-Norge innen 2013. Det er ikke lenge til. Om vi skal lykkes, kreves det et nært samspill mellom alle involverte parter. For landsdelen gjelder det å gi avkall på gammel eller ny revirstrid og samle seg om det felles mål: økt vekstkraft og verdiskaping, så vel regionalt som globalt.
Kristelig Folkeparti ønsker at de i nasjonal sammenheng rike ressursene vi finner i Nord-Norge, skal utnyttes på en bærekraftig måte som kommer landsdelen til gode. Min utfordring er derfor: Hva vil regjeringen gjøre for å sikre overordnet, helhetlig og strategisk tilnærming til ressursutnyttelse i nord, som kan bidra til et bedre investeringsklima og dempe konfliktnivået når det gjelder disse i nasjonal sammenheng rike ressursene.
Statsråd Trond Giske [13:21:29]: Nord-Norge er mulighetenes landsdel. I mars i år kunne vi lese i Konjunkturbarometeret for Nord-Norge at bedrifter og husholdninger i landsdelen ser lyst på framtiden. Det er med god grunn.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at eksporten øker, og at Finnmark har størst eksportøkning av samtlige fylker. Regionen har klart seg bedre gjennom finanskrisen enn resten av landet, og arbeidsløsheten er nå på samme nivå som for landsgjennomsnittet.
Det er gode tider i lakseoppdrettsnæringen. Bygg- og anleggsnæringen tar seg opp, og det investeres i bergverksnæring. Det vokser fram nye bedrifter innenfor f.eks. reiseliv, marin biokjemi og romfart. Petroleumsvirksomheten og vindkraft skaper nye muligheter.
Næringslivet i Nord-Norge har hatt en positiv utvikling, og regjeringen skal spille på lag. I statsbudsjettet for 2011 foreslår vi å bevilge om lag 1,2 mrd. kr til nordområdetiltak. Aldri før har vel noen regjering laget en slik omfattende, samordnet, helhetlig og offensiv nordområdestrategi som denne regjeringen. Det er vel vi som har oppfunnet ordet «nordområdestrategi».
Nordområdestrategien som ble lagt fram 1. desember 2006, er førende for regjeringens arbeid i de nordligste landsdelene. Strategien legger opp til en koordinert og langsiktig nordområdepolitikk, og i mars 2009 la regjeringen fram dokumentet «Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi».
Satsingen har som formål bl.a. å skape et innovasjonsløft, økt vekst og verdiskaping. Strategien er bl.a. rettet inn mot utvikling av mineralnæringen, satsing på marin bioprospektering, reiseliv, maritim sektor og rombasert virksomhet. Regjeringens nordområdearbeid er det stikk motsatte av en bit-for-bit-politikk.
Interpellanten nevner mineralutvinning. Økte priser og etterspørsel etter mineraler globalt setter fart i næringen. Bare for noen år siden var det få som kunne forestille seg at det i dag skulle være over 330 arbeidsplasser ved Sydvaranger Gruve. Vi vil ha flere slike arbeidsplasser.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2011 en kraftig vekst i bevilgningene til Norges geologiske undersøkelse for å kartlegge nye drivverdige forekomster i Nord-Norge. 100 mill. kr over fire år ekstra er en dobling av leteinnsatsen. Den skal i sin helhet brukes i Nord-Norge.
Den nye mineralloven er et eksempel på hvordan regjeringen har fått på plass et moderne og framtidsrettet regelverk, hvor igjen helheten tas inn, og hvor man balanserer hensynet til næringen og miljøet, sikrer samiske interesser ved deltakelse i saksbehandlingen og opprydningen etter at leting og virksomhet er ferdig.
Reiseliv er et annet av regjeringens satsingsområder og et eksempel på en samordnet og helhetlig innsats for å utnytte våre naturgitte fortrinn i nord. Næringen sysselsetter nesten hver tiende arbeidstaker i Nord-Norge, flere enn landbruket og fiskerinæringen til sammen. Fortsatt vekst krever et langsiktig og målrettet samarbeid om utvikling av attraktive reisemål og reiselivsprodukter.
Vi har over statsbudsjettet for 2011 øremerket 15 mill. kr til markedsføring av Nord-Norge som reisemål, og det er bevilget 50 mill. kr til etablering av landsdelsselskapet NordNorsk Reiseliv for å oppnå større grad av samordning av markedsføringsinnsatsen i landsdelen. Og for å stimulere bærekraftig utvikling, kompetanse og lønnsomhet i reiselivsnæringen vil vi bevilge til sammen 27,5 mill. kr til prosjektet Reiseliv i Nord i perioden 2009–2011.
Marin bioprospektering omtales ofte som den moderne skattejakten, der det handler om å utnytte egenskapene ved marine organismer. Norge forvalter store havområder med mer enn 10 000 arter som er lite undersøkt. Slike arter kan gi grunnlag for ny og framtidsrettet næringsvirksomhet. Det er grunnen til at regjeringen i 2009 la fram den første nasjonale strategi for marin bioprospektering. I 2011 foreslår regjeringen øremerket 54 mill. kr til marin bioprospektering. Miljøer i Tromsø, bl.a., har allerede bygd seg opp til å bli internasjonale aktører innenfor næringen.
Også innenfor norsk romvirksomhet er nordområdene viktige. Regjeringen vil legge til rette for rombasert virksomhet som utnytter fortrinnene ved å være lokalisert i nord. Satsingen bidrar både til bedre sikkerhet og en mer bærekraftig utnyttelse av naturressursene i havområdene og til industrielle muligheter i nord. Kongsberg Satellite Services, som opererer bakkestasjoner for satellitter, bl.a. i Tromsø, er i dag verdensledende operatør av satellittbasert oljesølsovervåking. Andøya Rakettskytefelt utgjør et betydningsfullt bidrag til det høyteknologiske miljøet i Nord-Norge. Denne satsingen har dessuten et betydelig potensial for utvikling av nye forretningsområder og bedrifter.
Havområdene utenfor Nord-Norge utgjør de største framtidige mulighetene for petroleumsutvinning på norsk sokkel, og en stor del av landets potensial for vindkraft ligger i Nord-Norge. Etter mitt syn betyr det store muligheter for utvikling av nordnorsk næringsliv. Satsingen til det Harstad-baserte teknologiselskapet Hydra Tidal med å lage strøm av tidevann og havstrømmer er et godt eksempel på at nordnorsk næringsliv ser muligheter.
Regjeringen har en helhetlig tilnærming til utnyttelsen av ressursene i havet utenfor Nord-Norge. Vi har lagt fram forvaltningsplaner som klargjør de overordnede rammene for eksisterende og ny næringsvirksomhet. Vi legger til rette for en god sameksistens mellom næringer som vindkraft, fisk, reiseliv og petroleumsvirksomhet.
Prosess- og verkstedsindustrien på Helgeland betyr mye for nordnorsk næringsliv. Verkstedsindustrien vender seg mot offshorenæringen, og i Rana har en av norgeshistoriens største omstillinger resultert i mange nye bedrifter og arbeidsplasser. Den nye statlige garantiordningen for industriens kjøp av kraft på langsiktig vilkår kan utløse investeringer og trygge arbeidsplasser for kraftintensiv industri i nord, og den nordlige sjørute gir næringsutviklingsmuligheter. Her er jeg opptatt av – igjen – at vi har en helhetlig og offensiv tilnærming.
Nord-Norge er mulighetenes landsdel. Regjeringen har en helhetlig og koordinert innsats for utløsning av vekst og bærekraftig verdiskaping i landsdelen. Jeg vil fortsatt legge stor vekt på å ha en aktiv dialog med nordnorsk næringsliv, med nordnorske politikere – med det nordnorske samfunnet – om hvordan vi kan bidra til å utvikle et framtidsrettet og lønnsomt næringsliv i nord.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:28:37]: Jeg takker statsråden for svaret, der statsråden tegner et positivt bilde av Nord-Norge. Jeg deler statsrådens optimisme og håp for Nord-Norge.
Det er positivt med alle planene som regjeringen har lagt fram for området og de ulike næringsområdene. Men etter statsrådens innlegg sitter jeg igjen med mange spørsmål, for statsråden svarer ikke på det spørsmålet som jeg stiller i interpellasjonen. Er det bare fryd og gammen, da, i nord? Lytter ikke statsråden til sine egne representanter, som er bekymret for en bit-for-bit-politikk som skaper stor frustrasjon? Er investeringsklimaet slik det skal være, og er konfliktnivået akseptabelt?
Jeg håper statsråden i sitt sluttinnlegg vil komme inn på noen av disse betente områdene, som gjør at kanskje mange av statsrådens og regjeringens planer vil strande, fordi her er det ikke et godt forhandlingsklima mellom de ulike partene.
Statsråd Trond Giske [13:30:08]: Vi opplever jo alltid ulike avveininger og problemstillinger, hvor f.eks. miljø og næringsutvikling eller ulike typer næringsutvikling eller ulike samfunnsmål står opp mot hverandre. Men det er jo nøyaktig det samme i Sør-Norge, i Vest-Norge og på Østlandet som i Nord-Norge. Det er jo ikke et spesifikt nordnorsk problem. Vi må bort fra den framstillingen at det alltid er så stor frustrasjon i Nord-Norge, at det er så vanskelig i Nord-Norge og at det er så bekymringsfullt i Nord-Norge. Min erfaring etter mange reiser til Nord-Norge i ulike verv, også som næringsminister og kulturminister, er at det er ikke det. Det er stor optimisme i Nord-Norge. Det er pågangsmot. Det er visjoner. Det er ambisiøse mål og en entusiasme over at denne landsdelen blir mer og mer sentral, ikke bare på norgeskartet, men på verdenskartet. Med store mineralressurser, med store energiressurser, med et enormt reiselivspotensial, med muligheter for åpning av Nordøstpassasjen deler av året, med stor strategisk betydning og med stor miljømessig betydning ser ikke folk i nord på Nord-Norge som en utkant som har problemer, men som et sentrum, ikke bare i sitt eget rike, men også i vårt rike.
Og ja, det er ulike spesielle problemer i Nord-Norge, f.eks. må urbefolkningens rettigheter takles og håndteres. Det må vi jobbe med. Men jeg kjenner meg ikke igjen i dette frustrasjonsbildet. Jeg kjenner meg igjen i et optimistisk bilde, og om vi ikke klarer å skape bare fryd og gammen – eller fryd i gammen; det får vi se – så skal vi i hvert fall skape fryd i Nord-Norge, det er jeg sikker på, fordi den fryden er allerede i stor grad til stede i landsdelen.
Lillian Hansen (A) [13:32:14]: Jeg står nok i fare for å gjenta statsråden på mye her, men en god sak kan ikke sies for ofte, sies det. Vi fra nord lar oss ikke vippe av pinnen så ofte, og det er heller ikke sånn at jeg lar meg overraske over innholdet i de ulike interpellasjonene fra opposisjonen. Men jeg må innrømme at jeg ble overrasket over innholdet i denne interpellasjonen.
Jeg er enig i beskrivelsen interpellanten Rigmor Andersen Eide gir av mulighetene som ligger i Nord-Norge:
«Nord-Norge er rikt på naturressurser, og mulighetene er store både innen fisk og oppdrett, mineralutvinning, olje og gass, arktisk landbruk og vindkraft.»
Men når interpellanten videre skriver: «Dessverre mangler en god overordnet og helhetlig tilnærming til utnyttelse av disse rike ressursene», reagerer også jeg med undring.
Ingen andre regjeringer har satt nordområdene på kartet som denne regjeringen – jeg gjentar: ingen andre – ikke engang da interpellantens parti, Kristelig Folkeparti, satt med statsministeren i flere år. De var ikke engang i nærheten.
Nordområdene er denne regjeringens viktigste satsningsområde, og slik har det vært siden 2005, da vi overtok styringen av dette landet. Regjeringens nordområdestrategi ble lagt fram i 2006, og satsingen ble fulgt opp med det neste trinnet, som statsråden har snakket om, «Nye byggesteiner i nord», i 2009. Her ble sju satsingsområder definert, og konkrete prosjekter trukket fram for å gi retning i dette arbeidet i de neste 10–15 årene. Over halvparten av disse tiltakene er faktisk også satt i gang.
I statsbudsjettet for 2011, som også statsråden var inne på, legges det opp til å bruke totalt 1,2 mrd. kr til nordområdetiltak. Det er ikke småpenger, selv ikke her på Stortinget. Det er viktig at denne regjeringen også i 2011 vil legge fram en melding til Stortinget om nordområdene.
Regjeringens budsjettforslag for 2011 innebærer en styrking av mange områder, og både statsråden og interpellanten har vært inne på en rekke av dem – ikke minst når det gjelder dette med helhetlig overvåking av varslingssystemene for nordområdene, utvikling av mineralbasert næringsvirksomhet, som flere har vært inne på, som sagt, marin bioprospektering, oppfølging av miljøområder, værradar i Øst-Finnmark, nytt polarforskningsprogram i Norges forskningsråd, kunnskapsutvikling i nordområdene og Arktisk.
Jeg har god lyst til å ramse opp alle de tiltakene som ligger innenfor området, men det ville ta veldig lang tid. Men jeg har lyst til å trekke fram ett område, som jeg også var inne på i sted. Det er utviklingen av mineralbasert næringsvirksomhet, der det faktisk er foreslått å sette av 100 mill. kr over fire år til kartlegging av forekomstene av industrimineraler og metaller. Dette kan bli en virkelig viktig satsing, og det er veldig spennende å følge den.
I tillegg har vi fokus på mange viktige næringsområder i nord, og jeg vil spesielt understreke at den fiskeriforvaltningen som vi har hatt til nå, er i verdensklasse og blir viet stor oppmerksomhet.
Derfor er det merkelig og helt uforståelig at det i denne interpellasjonen framgår at en slik politikk blir framstilt som en bit-for-bit-politikk, som igjen fører til unødvendige og skarpe konfliktlinjer i dette området. I tillegg står det å lese at en slik politikk medvirker til at selskaper og investorer ikke tør å satse i dette spennende området på grunn av usikker lovgivning og potensielle konflikter. Jeg vil minne om den historiske grenseavtalen som ble underskrevet med Russland for kort tid siden.
Er ikke denne nordområdesatsingen en overordnet, helhetlig og strategisk tilnærming til å utnytte ressursene i Nord-Norge? Jeg vil utfordre interpellanten Rigmor Andersen Eide: Hvilken bit-for-bit-politikk er det her snakk om, når ikke denne regjeringens strategiske nordområdepolitikk betraktes som overordnet og helhetlig? I så fall, hvilken strategisk politikk har Kristelig Folkeparti på dette området, og hvordan kan konfliktnivået endres med Kristelig Folkeparti sin løsning? Og til slutt: Hvilke selskaper og næringer siktes det til som investorer på grunn av usikker lovgivning, ikke tør satse på?
Harald T. Nesvik (FrP) [13:37:47]: Jeg skal ikke begi meg inn på den interne kampen mellom nåværende regjering og tidligere regjeringer om hvem som har hatt en helhetlig strategi, hvem som har vært flinkest i klassen, etc. Det tror jeg at jeg skal overlate til interpellanten og representanter for regjeringspartiene å holde på med.
Jeg vil innledningsvis vise til det andre innlegget til statsråden, treminuttersinnlegget. Jeg må si meg veldig enig i det.
Jeg har vært på flere reiser i nord det siste året. Jeg var også så heldig å få delta på NHOs Småting i Alta nå i høst, et småting som nettopp hadde fokus på det som skjer i nord. Jeg må bare si at dette er en landsdel og et område som virkelig svulmer av pågangsmot og har ønsker om å skape noe nytt. En slik landsdel skal man lete lenge etter.
Rundt Alta-området popper det opp nye bedrifter og virksomheter hele tiden. Man har vekst i befolkningen. Man kan se det samme i olje- og gassvirksomheten. Det er helt åpenbart at man ved å stakkarsliggjøre Nord-Norge, har helt feil fokus.
Nordområdene er mulighetenes landsdel i årene som kommer. Her er det store mineralressurser, som flere har påpekt, og andre naturressurser. Vi har store marine ressurser med store muligheter. En rekke av de problemstillingene som interpellanten reiser i spørsmålet, er jo helt åpenbare. Reindriftsnæringen har problemer opp mot lokalbefolkningen, med de konfliktene vi ser der. Det er konflikter som man er nødt til å finne en løsning på. Hvis man ikke klarer å bli kvitt det konfliktnivået, vil det fortsatt være uro.
Når det gjelder gruvevirksomhet og opprydding, er det faktisk ikke noe annerledes om man starter olivinutvinning i sør eller i nord, fordi det er virksomheten som genererer en del av problemstillingene. Man må ikke alltid prøve å gjøre det som skjer i nord til et problem, og at det er greit hvis det skjer i sør. Det er jo næringslivets generelle rammevilkår vi virkelig må satse på.
Jeg er helt imot at man skal lage en egen politikk – hvis det er det man ønsker – for å bygge opp en kapitalbase for Nord-Norge og ha et annet regelverk i sør. Både Fremskrittspartiet og jeg tror at det er de generelle rammevilkårene for næringslivet som er viktige. Får fiskeindustrien i nord skikkelige, gode rammevilkår, er det like stor sannsynlighet for at man kan lykkes der som andre plasser i landet. Men det vi sliter med der, er jo selvfølgelig kostnadsbildet generelt i Norge sett i forhold til utlandet.
I nord er det andre store muligheter som man allerede burde gjort noe med, og det er knyttet til oppdrettsnæringen. Jeg synes at man har vist en holdning som har gjort at man til nå ikke har fått utviklet denne for fullt, for den blir faktisk rammet av det vi kaller for lakselusproblematikken. I Nord-Norge, særlig fra nordre delen av Nordland, Troms og Finnmark, har man relativt små problemer med lakselus på grunn av sjøtemperaturen. Da burde man i den delen som ikke er plaget med lakselusproblemet, i hvert fall fått mulighet til å øke sin MTB – maksimal tillatt biomasse – i merdene, for de bør ikke bli rammet selv om andre har et problem. Det er urettferdig.
Så er det helt klart at mange er utålmodige når det gjelder nye leteområder innenfor olje- og gassektoren. Det skal bli spennende å se når det eventuelt kommer.
Reiselivet i nord kommer til å bli en kjempesuksess, tror jeg. Det blir en spennende form for turisme som mange har lyst til å oppleve. Men jeg vil også minne om en ting når det gjelder nordområdestrategien – hvem som har oppfunnet begrepet er helt uvesentlig, man bør ikke gjøre et veldig stort nummer av det – og det er at det i denne salen nettopp er stor oppslutning om nordområdesatsingen. Det er ikke noe som ett parti har vedtatt. Her er det faktisk et samlet storting som har sagt ja til at vi må bruke mulighetene. Derfor er min avslutning følgende: La de som bor i nordområdene, få de samme generelle, gode mulighetene som andre! Da blir dette mulighetenes landsdel – og ikke et problem.
Ivar Kristiansen (H) [13:43:08]: Jeg vil starte med å takke interpellanten for å ta opp en viktig sak. Jeg tror ikke at noen behøver å bli verken støtt eller fornærmet over at disse spørsmålene tas opp. Det er mulig at det er veldig viktig for den fremtidige historieskrivning å ha på plass hvem som fant opp begrepet nordområdepolitikk. Hvis fakta betyr noe, var det faktisk Bondevik II-regjeringen som la frem den første stortingsmeldingen om nordområdene, i april 2005, ved daværende utenriksminister Jan Petersen – bare slik at fakta skal være på plass. Det var altså ingen rød-grønn oppfinnelse, som det presenteres som her. Men det var ikke mitt hovedpoeng i dag.
Begrepet mulighetenes landsdel – ja det er mulighetenes landsdel – er et ganske forslitt bilde, et forslitt uttrykk. Jeg tror ikke at de som sitter igjen i Nord-Norge, egentlig kan slå seg helt til ro med at utviklingen vil komme av seg selv. Dette er mulighetenes landsdel hvis landsdelen får lov til å ta mulighetene i bruk. Det er det jeg føler interpellanten er inne på og tar opp i dag, for det er det som er nødvendig. Jeg tror heller ikke at det fargelegger Kyst-Norge, Nord-Norge, så veldig å bruke dagens anledning til hyllingstaler til dagens regjering. La landsdelen få ta i bruk mulighetene som ligger der, og som kan bidra til økt satsing, økte økonomiske investeringer og økt utvikling på område etter område innenfor begrepet «mulighetenes landsdel». Fakta er nemlig at de siste førti år har Norges befolkning økt med ca. 1,5 millioner. Nord-Norge står i ro. Nordland og Finnmark har tilbakegang, mens Troms har en beskjeden vekst i sitt folketall på 8 000–9 000, først og fremst på grunn av Tromsøs utvikling.
Jeg tror at det hyllingsinnlegget som representanten Lillian Hansen holdt i dag, neppe vil slå like godt an i hennes hjemkommune, Moskenes, som har en befolkningsnedgang på mellom 30 og 40 pst. i den samme førtiårsperioden.
Det er utviklingen i Kyst-Norge. Derfor må de kompliserte spørsmålene som eksempelvis går på energi, stilles. Vil dagens regjering gi landsdelen muligheten til å ta mulighetene i bruk? Vil man si ja eller nei og ta et klart standpunkt når det gjelder konsekvensutredning for Nordland 6 og 7 og oppfølging av forvaltningsplanen? Svaret vet vi vel alle sammen.
Når det gjelder fornybar energi, har vi sett at planene som går eksempelvis på vindkraft og vannkraft, har utviklet seg til å bli de reneste verneplaner. Når vi ser tilbake på de siste fem–seks år, mangler det ikke på planer. Det mangler ikke på gode hensikter og utsikter. Men iverksetting av nye tiltak står dessverre i ro.
Jeg skal ikke ta opp vern av Vefsna i dagens debatt, men det er også en illustrasjon på at man sitter i Oslo og snakker om mulighetenes landsdel, og så går landsdelen glipp av å ta mulighetene i bruk. Ta Ramsund, sonen rundt Vefsna, Helgeland og skogvern. Ett eksempel er treforedlingsbedriften Arbor i Hattfjelldal. Den ligger midt i skogen, men på grunn av at den ligger midt i skogen, og på grunn av vern, klarer ikke denne bedriften lenger å hente virke lokalt, som ønskelig. Hvis denne landsdelen får ta i bruk det som ligger av muligheter innenfor energi – olje, gass, vannkraft, fornybar energi og, prisverdig også nå planen som går på mineralutvikling – vil befolkningsutviklingen komme. Morgendagens gutter og jenter vil i Nord-Norge få de samme mulighetene som på det sentrale Østlandet og Vestlandet, for der har mulighetene blitt tatt i bruk.
Til slutt skal jeg gi statsråden en enkel utfordring: Har man innenfor Europas største oppdrettsregion mulighet til å tildele eksempelvis Nordland fylke to–tre nye oppdrettskonsesjoner? Jeg har en konkret sak liggende på bordet. Et ja vil gi en betydelig investering og 20–50 nye arbeidsplasser. Får vi snart et ja fra statsråd Giske?
Alf Egil Holmelid (SV) [13:48:30]: Eg var litt usikker på om eg som kjem frå den andre enden av landet, skulle ta ordet i denne saka. Endå meir usikker blei eg då eg oppdaga at eg for ein gongs skuld var heilt einig med Framstegspartiet. Det som var mitt utgangspunkt, var nettopp det som Framstegspartiets representant tok opp. Eg føler at nordområda over nokre år har vore fokuserte og hatt eit driv som gjer at vi som lever på den andre sida av landet, kanskje blir litt misunnelege av og til – ikkje fordi vi ikkje har ressursar og mange moglegheiter, men faktisk på grunn av det fokuset som har vore på å få noko til å skje nordpå, og av den måten nordområda sjølve har teke den utfordringa og samarbeida med styresmaktene – anten det har vore den eine eller andre regjeringa – for å få noko til å skje. Det er eit førebilete som mange bør strekkje seg etter. Difor har eg ikkje tenkt å gå inn i alle dei sakene som er gjorde, for det har både ministeren og dei føregåande talarane snakka ganske mykje om, men eg vil ta føre meg eit par punkt i interpellanten sitt innspel.
Bit-for-bit høyrest for meg negativt ut – bortsett frå når ein ser det på tv på fredagskvelden. Men bit for bit kan jo snuast om. Ein kan seie at alle offensive planar må ein ta skritt for skritt mot dei langsiktige måla. Det er snakk om å ha visjonar og ha overordna mål som er lagde fram i ulike planar, og så må ein ta ulike rundar for å få handlinga til å skje. Eg trudde for så vidt ikkje at interpellantens parti var så sentralstyrt at alt skulle liggje i éin pakke, og så ferdig med det. Det må takast nokre skritt undervegs for å komme til målet.
Så er det ein ting som eg undrar meg litt på. Interpellanten har to vinklingar på den same problemstillinga. Det verkar som ho vil ha meir vern, og det verkar som ho ser vernet som eit problem. Interpellanten representerer eit parti som ofte kritiserer m.a. SV for ikkje å vere offensive nok når det gjeld å sikre vern av forskjellige naturressursar, men samtidig oppfattar eg at ho no framstiller vernet som det store problemet. Så det som det i sluttreplikken kunne ha vore interessant å få svar på, er: Er det for mykje eller for lite vern som er problemet i nord?
Irene Lange Nordahl (Sp) [13:51:18]: Interpellanten tar opp satsing på nordområdene som et viktig tema, men jeg er, i likhet med flere andre, forundret over den inngangen Rigmor Andersen Eide har i saken. Jeg kjenner meg ikke igjen i den framstillingen som representanten gir av forholdene i nord. Nok om det.
Innledningsvis vil jeg derimot takke statsråden for svaret han ga, og ikke minst for de kommentarene om optimisme og framtidstro i nord som statsråden kom med. Det deler jeg fullt ut. Det er utrolig viktig at vi også løfter det perspektivet fram når vi nå skal gå videre og finne gode løsninger for satsing framover.
Fra Senterpartiets side er vi opptatt av både å jobbe aktivt for å hevde våre strategiske interesser i nord og å tilrettelegge for en sterkere utvikling i Nord-Norge. Vi er derfor positiv til at nordområdesatsingen nå har et sterkere fokus på å bidra til næringsutvikling på land, og at dette understrekes i Soria Moria II og i «Nye byggesteiner i nord».
Jeg vil også gi honnør til regjeringen for at den har fått positiv framgang på en rekke områder og har lagt vekt på økt kontakt med våre naboland i nord. Undertegningen av delelinjeavtalen med Russland er en viktig milepæl i norsk historie og vil være et vesentlig grunnlag for videre utvikling i området.
Nordområdene er landets viktigste strategiske område, og dette kommer klart til uttrykk i forbindelse med langtidsmeldingen for Forsvaret, der denne regjeringen har vist stor vilje til å flytte viktige institusjoner i Forsvaret nordover.
Når vi skal hevde våre rettigheter til områder i nord, er bosetting og utvikling på land i Nord-Norge helt avgjørende for oss i Senterpartiet. Her er tilgang til naturressurser et viktig grunnlag for næringsutvikling.
Jeg vil særlig trekke fram satsing på ringvirkninger av petroleumsnæringen i nord, bergverk, reiseliv og havbruk. Senterpartiet er opptatt av å sikre ringvirkninger i nord som følge av petroleumsnæringen, og dette området må det arbeides videre med i den nye petroleumsmeldingen som nå er under utarbeidelse. Her er det viktig at det stilles krav til oljeselskapene om etablering av beslutnings- og innkjøpsfunksjoner i nord, krav til kontraktsregime, samtidig som vi legger til rette for utvikling av leverandørindustri og satsing på kompetanse. Vi ser at stadig flere ungdommer i nord ønsker å satse innenfor dette området, og her er det av vesentlig betydning å legge til rette for utdanningsløp som gir de unge denne muligheten.
Et annet område som vi i Senterpartiet er opptatt av, er satsing på bergverk. Det er derfor gledelig at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2011 har satt av betydelige midler til kartlegging av slike forekomster i nord. Fra vår side mener vi det er viktig og nødvendig at regjeringen også legger fram en egen stortingsmelding på dette området.
Som et eksempel på positive trekk vil jeg vise til at driften ved Sydvaranger Gruve vil gi store muligheter for Kirkenes og Finnmark. Fra mange hold blir det understreket at dette kan bli et nytt industrieventyr i et område med rik industrihistorie. På Nordkalotten for øvrig pågår det nå planlegging av utvinning av store mengder jernmalm i nordlige del av Finland og Sverige, og det er viktig at vi fra norsk side også utnytter de mulighetene som kan ligge i våre områder, og vier det stor oppmerksomhet.
Reiselivet er en av de store framtidsnæringene i nord – løftet fram av denne regjeringen. Høsten 2007 utfordret daværende kommunalminister, Åslaug Haga, reiselivet og den nordnorske landsdelen til en samordnet markedsføring av Nord-Norge som reisemål. 1. januar 2010 var det nye nordnorske reiselivsselskapet på plass, og regjeringen har stilt med 50 mill. kr til dette selskapet til profilering av Nord-Norge i utlandet, en satsing som også er fulgt opp i år, og blir det til neste år.
Utfordringene videre er å få flere utenlandske turister til landsdelen, for å få økt volum på turisttrafikken. For å oppnå dette må vi få flere direktefly eller charterfly fra utlandet til Nord-Norge. Her jobber landsdelen med å få etablert flyrutefond, som er helt nødvendig for å få slike ruter etablert, og jeg håper at fylkeskommunene i nord vil stille opp i denne sammenheng.
Bosettingen i nord er i stor grad tuftet på nærheten til havet og til rike fiskefelt. I de senere år har også havbruksnæringen fått stor betydning for utviklingen i nord. Fra Senterpartiets side vil vi understreke at denne næringen har et stort potensial for økt verdiskaping i landsdelen. Her gjør tilgang på areal og naturgitte fortrinn det viktig å løfte fram også denne næringen inn i den framtidige satsingen i nord.
Avslutningsvis vil jeg rette oppmerksomheten mot mulighetene for utvikling ved etablering av en nordlig sjørute til Kina. Dette kan bli en realitet som følge av issmeltingen og etablering av nye transportkorridorer. Næringskomiteen var nylig på reise til Kina og Singapore, og dette temaet ble løftet der. Vi fikk også besøkt Singapore, som er en hub til Kina og Sørøst-Asia. Dette viser hvilke muligheter vi har for nordområdene framover. Vi kan få etablert et nytt Singapore i nord dersom vi også satser på videre utvikling i området.
Ingalill Olsen (A) [13:56:34]: Jeg er en nordområdeinnbygger. 71 grader nord går gjennom den øya jeg bor på i Finnmark. Det er langt mot nord, men det ligger midt i det regjeringen Stoltenberg har definert som regjeringens viktigste strategiske område. Interpellantens henvisning til at regjeringens nordområdepolitikk skaper unødvendige konflikter og er en bit-for-bit-politikk, er en innfallsvinkel som jeg som nordområdebeboer ikke kjenner meg igjen i. Atter en gang utsettes vi for at noen med utgangspunkt utenfor Nord-Norge beskriver vår virkelighet og forteller oss hvordan vi har det.
Da utenriksminister Jonas Gahr Støre hadde sin berømte nordområdetale i Tromsø 10. november 2005, følte den nordnorske befolkningen at vi ble sett, at våre enorme naturressurser ble verdsatt, og at vi både som befolkning og som areal var viktige for nasjonen. Siden det besøket har utenriksministeren besøkt Nord-Norge et utall ganger. Vi som knapt hadde sett en utenriksminister før, ble nesten bortskjemt med besøk. Som finnmarking har jeg følt at regjeringens nordområdestrategi har vært med på å løfte den nordnorske befolkningen og bidra til at vi ikke føler at vi er så langt unna makta som det har kjentes tidligere. Nordområdesatsingen har bidratt til en fornyet og forsterket nordnorsk identitet.
«Nye byggesteiner i nord» – regjeringens oppfølging av den første nordområdestrategien – er nettopp motbeviset på at det ikke er en bit-for-bit-politikk, men et langsiktig og systematisk arbeid. Dette er ikke et handlingsprogram for noen år, men det angir en retning for i hvilken vei utviklingen skal gå, den angir muligheter og gir framtidshåp. Men mest av alt er regjeringen Stoltenbergs nordområdepolitikk historisk, noe vi fikk bevist ved underskrivelsen av avtalen om delelinjen mellom Norge og Russland i Barentshavet i Murmansk 15. september 2010. Å oppnå enighet om dette enorme havområdet som vi har forhandlet om i over 40 år, er godt politisk håndverk i verdensklasse. Vi har i tillegg fått et sjøareal på 88 000 km2, og hele havområdet som Norge og Russland har delt, har en størrelse tilsvarende Danmark, Sveits, Belgia og Nederland. Alt dette arealet er fordelt uten at det har vært løsnet så mye som et skudd mellom partene. Området er nemlig ikke så konfliktfylt som interpellant Andersen Eide synes å frykte. Delelinjen gir oss muligheter innen olje og gass samt at områdene inneholder store fiskefelt. En annen del av en vellykket nordområdepolitikk er at Norge og Russland forvalter sine store felles fiskebestander meget godt, og at bestandene er i vekst. Vi har fått kontroll med UUU-fisket, det ulovlige, uregistrerte og ukontrollerte fisket som var en trussel mot bestanden, som unndro midler til beskatning, og som presset prisen på lovlig fanget fisk. Dette arbeidet applauderes av alle i fiskerinæringen og er av uvurderlig betydning for en videre styrking av norsk fiskerinæring.
Nord-Norge er rikt på naturressurser. I tillegg til fisk har man olje- og gassvirksomhet, turisme, arktisk landbruk, reindrift og mineralutvinning. Det er mulig at Andersen Eides bekymring for konfliktene i nord knytter seg til diskusjonen rundt reindrift og mineralutvinning. Stortinget vedtok en ny minerallov våren 2009. Den gir avklaring og forutsigbarhet for mineralnæringen. Reindriften bruker store deler av Finnmarks areal som beiteområde. Det er naturlig at reindriften tar hensyn til sine behov, og at alle næringer skal hensyntas. Sånn er det i all næringsvirksomhet.
Det kommer til å bli betydelig mineralutvinning i Finnmark. I Sør-Varanger er det full virksomhet i gruvene, og det foreligger konkrete planer for et område i Kvalsund kommune. Det vil gi sårt etterlengtede arbeidsplasser, og det er positivt mottatt i Finnmark. Vi skal aldri legge skjul på at industri- og næringsutvikling vil føre til inngrep i naturen. Målet må være å minimere det mest mulig.
I Arbeiderpartiet har vi det stolte slagordet «skape og dele». Vi skal legge til rette for å skape verdier i Nord-Norge og sørge for at det gir arbeidsplasser.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [14:02:10]: Da vil jeg takke for en interessant debatt. Det ble ganske bra temperatur i salen. Jeg synes det har vært en engasjerende debatt å ta del i.
Jeg har fått en god del innspill. Noen av de innspillene jeg har fått, må jeg selvfølgelig grunne videre på. Men for å gjøre det helt klart: Når jeg tok opp denne debatten, var det ikke for å stakkarsliggjøre landsdelen, eller at vi i sør, eller jeg som sunnmøring, skal være med på å styre noe som helst. Grunnen var å synliggjøre de mulighetene som er i landsdelen og peke på de utfordringene som ligger der for å realisere disse mulighetene. Og da skal det noe mer til enn bare lovprising av regjeringens fortreffelighet, det må gå an å komme med noen kritiske bemerkninger om hvordan andre ser på utviklingen. Jeg lurer på om arbeiderpartipolitikeren Ronny Wilhelmsen, hvis han hadde hørt denne debatten, hadde blitt beroliget. Det skulle være interessant å høre hans ord etter det som er sagt.
Ingalill Olsen tok opp dette med at jeg kanskje var bekymret når det gjaldt reindriftsnæringens konflikt med mineralutvinningen. Ingalill Olsen tok selv i mars opp spørsmål omkring reindrift og jordbruk, spesielt bønder i Alta-området. Svaret til statsråd Brekk gikk på at han kunne slutte seg til at konflikten i Alta også måtte vurderes i et større perspektiv. Og det er i grunnen det jeg etterspør. Når ulike interesser møtes, må de ulike perspektivene tas opp, og da trenger vi en helhetlig tenkning, slik at vi ikke blir så sektororienterte som vi ofte kan være.
Men jeg takker for debatten. Jeg synes det har vært en spennende debatt å ta del i, så tusen takk!
Statsråd Trond Giske [14:04:47]: Jeg vil også, som interpellanten, takke for en god debatt. Jeg tror vi kan ta med oss at den optimismen og det pågangsmotet som er reflektert gjennom de nordnorske stortingsrepresentantene, er ganske representativt også for landsdelen. Men jeg velger også å ta interpellanten i beste mening, at det er for å løfte Nord-Norges muligheter vi fikk anledning til å ta en slik interpellasjonsdebatt.
Interpellanten er jo fra et fylke med stolte tradisjoner for entreprenørskap, gründervirksomhet og bedriftsetablering, en tradisjon og et pågangsmot som vi lenger nord, om det er i Trøndelag eller i Nord-Norge, helt sikkert har mye å lære av. Men med de mulighetene som naturressursene langs kysten i nord, og for så vidt også innlandet i nord, gir, tror jeg vi absolutt vil lykkes med det.
Presidenten: Debatten i sak nr. 4 er avsluttet.