Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Flåtten (H) [19:34:20]: (ordfører for saken): Det er et viktig forslag som fremmes av representantene for Kristelig Folkeparti når det gjelder bedre vilkår og forenkling for småbedriftene. Viktigheten understrekes også av at det ikke er første gang dette debatteres i denne sal i høst. Det har vært representantforslag, det har vært spørsmål, det har vært interpellasjoner – og grunnen er åpenbar: Det går svært sakte, om det i det hele tatt har vært noen fremdrift i arbeidet med forenkling. Det er en betydelig utålmodighet i næringslivet, særlig blant de små og mellomstore bedriftene. De kjenner dette best. De har liten kapasitet til skjemaarbeid, byråkrati og rapporteringer. Ofte er også bakgrunnen og kompetansen begrenset, og man vil helst ikke kjøpe kostbar hjelp for å få dette gjort.

Komiteen står samlet bare i ett utsagn av betydning for SMB. Men jeg fester meg litt ved det, for det er dette med å få fastsatt et kvantifiserbart mål for forenklingsarbeidet. Slik forslagsstillerne fra Kristelig Folkeparti ønsker det, mener man at dette kan skape en merkbar og målbar endring til det bedre i bedriftenes hverdag. Det slutter faktisk komiteen seg til. Det er et halmstrå, fordi det ikke er sagt noe om når det skal skje. Men for bedriftene er det det eneste halmstrået de har hatt å holde seg i i den senere tid, og derfor synes jeg det er et viktig budskap. Men det er grunn til stor bekymring for når regjeringen vil få i gang dette arbeidet. Vi vet at både statsråden og komiteens leder nærmest har lovt at revisjonsplikten skal tas vekk for små bedrifter. Men så langt går bedriftene helt uvitende inn i sitt nye driftsår, eller om hvorvidt de vil etablere seg i 2011, uten å vite det minste om hva den saken vil bringe. Det eneste jeg har lest i media, er at man mener i departementet at det er god tid fortsatt til å vedta en fjerning av revisjonsplikten, fordi selskapene ikke velger revisor før innen 30. juni. Det er i beste fall kunnskapsløst å avfeie det på den måten. Det holder i formalitetens verden, men ikke i virkelighetens.

Det er dessverre et gjennomgående trekk fra regjeringen at de positive utsagnene som kommer, er når media bringer sakene opp. I praksis skjer det mindre og egentlig ingenting. Det som har skjedd i det siste, er at statsråden også nå trekker selve potensialet for forenkling i tvil og vil definere det på en annen måte. Det skal utarbeides nye metoder, og jeg forstår at statsråden reiser til utlandet for å finne ut av dette. Senest så jeg i Dagens Næringsliv på lørdag at statsråden hadde vært i Danmark og Nederland. Han kom med relativt overraskende meldinger, etter å ha skrevet til komiteen tidligere om at dette er land som har kommet langt i sitt arbeid med forenklinger, og som har redusert med 25 pst. Så leser jeg nå at dette likevel ikke er noe å sammenligne seg med, for de hadde et utgangspunkt som var svært dårlig, og først nå nærmer seg norsk nivå. Jeg tror jeg vil anbefale regjeringen og statsråden å dokumentere både vårt eget nivå og andres nivå, før man går videre i denne saken.

Kristelig Folkepartis representanter foreslår en rekke viktige tiltak i dokumentet. Det gjelder fastsetting av mål på 25 pst. Det gjelder revisjonsplikten for små selskaper. Det gjelder forenklet aksjelov. Og det gjelder mindre endringer i arbeidsmiljøloven for å gjøre det mindre risikabelt med ansettelser i små bedrifter. Noen ord om akkurat det, for det avfeies nokså bryskt av de rød-grønne i merknader, som skriver at det fører til en fornøyd og lojal arbeidsstokk med fast ansettelse. Det gjør det helt sikkert. Men tenk litt på hvilken risiko det er å ansette medarbeidere for nyfødte gründere. Dette er den største investeringen og forpliktelsen man noensinne gjør i småbedrifter.

Høyre er enig i og støtter retningen på mange av forslagene fra Kristelig Folkeparti, og vi vil stemme for de fleste. Fremskrittspartiet fremmer også en rekke forslag i innstillingen. Dem har Høyre støttet tidligere, da saken ble behandlet i finanskomiteen for et års tid siden. Vi har bedt om en gjennomgang og vurdering av samtlige forslag, så dem tar ikke vi særskilt stilling til i denne innstillingen.

Jeg tar opp de forslag som vi fremmer i denne innstillingen.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp de forslag han refererte til.

Ingrid Heggø (A) [19:39:57]: Vi raud-grøne er opptekne av at bedriftene og deira tilsette og eigarar har gode og føreseielege rammevilkår for å skapa verdiar og arbeidsplassar.

Små og mellomstore bedrifter utgjer ein stor del av bedriftene i Noreg, og tal frå SSB viser at føretak med færre enn 100 tilsette utgjer meir enn 99 pst. av landets totale føretak. Derfor har regjeringa sett i gang ei rekkje tiltak for å sjå på og setja i verk tiltak nettopp for forenkling og å få på plass gode, langsiktige og føreseielege rammevilkår.

Noreg er kåra av Verdsbanken til å vera verdas åttande beste land å starta, eiga og driva næringsverksemd i, så noko bra må jo denne regjeringa ha gjort, sidan ho har regjert dei siste seks åra. Dette kjem på likt med at vi på ny er kåra til verdas beste land å bu i. Eg kjenner ikkje til andre land som er på topp på begge desse parametrane.

Vi fekk overlevert ein rapport i førre veke der Noreg vart lyfta fram som eit rapporteringsmessig skatteparadis. Det var ein rapport frå Verdsbanken. I den rapporten står det bl.a. at ein typisk norsk bedriftseigar brukar mindre tid til å betala skattar og avgifter enn det som gjeld andre land og handelspartnarar. Er ikkje dette flott, då? Og det er trass i at vi både har formuesskatt og omfattande momsordningar i Noreg. Vi har ikkje regelråd heller. Vi har til og med hatt ein finansminister frå SV i denne perioden.

Det er litt vanskeleg å få tak i heilt konkret kva dei firkanta avgjerdene er som gjer det risikabelt for småbedrifter å tilsetje i faste stillingar. Vert det her vist til at den raud-grøne regjeringa har reversert den førre regjeringa si brutalisering av arbeidslivet og sikra arbeidsfolk sine rettar? Høve til å auka arbeidstida til 13 timer per dag vart reversert. Auka bruk av overtid og svekking av stillingsvernet vart reversert. Det vart heller ikkje større høve til mellombelse tilsetjingar eller svekking av dei tillitsvalde sin innflytelse.

Den raud-grøne regjeringa har gong på gong vist at vi er på lag med arbeidstakarane. Vi jobbar med og ikkje mot. Det skal vi halda fram med òg i framtida. Noreg har lojale arbeidstakarar, og norske arbeidstakarar er svært produktive. Den norske modellen med trepartsamarbeidet er viktig å vareta, og her trudde eg verkeleg Kristeleg Folkeparti var på regjeringa si side.

Mange av framlegga her i dag har vi diskutert opptil svært mange gonger, og eit stadig tilbakevendande tema er skattelette.

Då komiteen var i Singapore no i haust, fekk vi høyra at dei var superraske med å omregulera og arealplanleggja til beste for næringsutvikling. Denne jobben er det kommunane som har i Noreg. Viss ein f.eks. tek vekk formuesskatten, vil dette svekkja kommuneøkonomien med rundt 9 mrd. kr. Det er vanskeleg å sjå at kommunane skal kunna handsama fleire arealplanleggingssaker med ei stryping av kommunane sine økonomiske evner.

Noko av det som er bra med Noreg, er at det er små skilnader mellom folk. Vil verkeleg Kristeleg Folkeparti ha eit samfunn der det er eit stillingsvern for dei som jobbar i små bedrifter, og eit for dei som jobbar i store bedrifter? Det vert jo eit konkurransefortrinn for dei store, som alle vil søkja seg til. For kven vil vera mellombels tilsett ?

Fjerning av formuesskatt og arveavgift har vi diskutert svært mange gonger. Eg vil berre på vegner av oss raud-grøne poengtera to ting. Det er nettopp den sitjande regjeringa som faktisk har gjort noko med formuesskattlegginga, slik at ca. 500 000 færre betalar formuesskatt no enn under den framstegspartistøtta Bondevik-regjeringa. Formuesskatten gjer at òg at dei aller rikaste betalar skatt og er såleis med på å legitimera skattesystemet, der alle skal bidra.

I fleire debattar har vi høyrt Høgre seia at det er andre middel for å ta nullskatteytarane enn formuesskatt. Likevel har eg ikkje høyrt konkrete framlegg til kva dette er, men eg ser fram til at det vil koma.

Tanken bak lærlingkravet er veldig bra. Men slik eg les § 3-11, er denne intensjonen alt vareteken i dagens lovverk.

Når det gjeld reduksjon av skjemavelde, er faktisk komiteen einig om eit kvantifiserbart mål. Det er godt å slutta med det vi er einige om.

Harald T. Nesvik (FrP) [19:45:28]: Representantene fra Kristelig Folkeparti har fremmet en rekke gode og konstruktive forslag.

Som saksordfører Flåtten var inne på, har vi debattert dette nå den siste tiden relativt mange ganger, men som sagt viser det nettopp både engasjementet og ikke minst også det faktum at ting skjer veldig sent.

Det er klart at man kan godt prøve å avspore debatten, som nå sist representanten Heggø gjorde, og snakke om at dette forslaget dreier seg om et brutalisert arbeidsliv. Da var det vel kanskje brutalisert også med den arbeiderpartistøttede Bondevik-regjeringen? For selv om representanten sa at Fremskrittspartiet støttet Bondevik-regjeringen, vil jeg minne om at Arbeiderpartiet var inne og støttet Bondevik-regjeringen i et av de budsjettene man hadde der. Så vi får se hvilke av disse budsjettene som var det mest brutaliserende, som representanten var inne på.

Jeg vil ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet står alene om i innstillingen. Bakgrunnen for at de fremmes på nytt, som representanten Flåtten var inne på, er at i perioden etter at man fremmet den. har ingenting skjedd. Man står nærmest på stedet hvil, og jeg håper at noe snart begynner å skje. Jeg håper også at reisene til statsråden – både til Danmark og Nederland og andre steder – gir inspirasjon til å komme litt raskere i gang, enda flere forslag, slik at vi kan komme et steg videre.

Representantene fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer også forslag nr. 28:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne revisjonsplikten for små foretak.»

Bakgrunnen for at Fremskrittspartiet ikke er med på det forslaget, er at vi allerede for lang tid tilbake fremmet et representantforslag om å fjerne revisjonsplikten for selskap som har en omsetning på under 5 mill. kr. Videre har også Fremskrittspartiet fremmet et forslag om å redusere oppbevaringsplikten fra ti til fem år. Det ligger til behandling i finanskomiteen. Så vi har konkludert, og da trenger vi ikke å vurdere å fjerne revisjonsplikten.

Det skal bli spennende å se når vi får måltallet på bordet, hva måltallet blir for statsråden, og implementeringshastigheten – hvor raskt det kommer på plass. Ja, det skal bli spennende å følge denne saken, men jeg tror nok dessverre ikke det er siste gang vi står på denne talerstolen og diskuterer disse tingene. Men la oss håpe at vi snart begynner å få resultater av det. Det er viktig, for det dette dreier seg om, er jo nettopp å gjøre rammevilkårene enklere for disse små og mellomstore bedriftene, og det er i hovedsak det som er selve bærebjelken i det norske næringslivet. Det er det som kommer til å bringe oss videre, både innenfor teknologi, gründervirksomhet – det å få nye ideer og visjoner og komme videre. Derfor er det viktig at vi legger rammevilkårene til grunn, sørger for at det blir enklest mulig og bruke minst mulig tid på rapportering.

De forslagene som Fremskrittspartiet står alene om, er gode forslag. Så jeg håper statsråden vil se på dem når han kommer tilbake til sitt lønnkammer i gata her oppe. Jeg håper han kan sette seg ned, se på disse tingene – og kanskje komme på dem selv.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [19:49:18]: Kristelig Folkeparti ønsker å forbedre de grunnleggende rammevilkårene for verdiskaping, slik at Norge også i fremtiden kan tilby innbyggerne gode velferdstjenester. I denne sammenhengen er vilkårene for mindre bedrifter helt sentralt. Vi vil føre en økonomisk politikk som fremmer nyskaping og næringsutvikling, og som gir forutsigbarhet for dem som vil investere i arbeidsplasser. I dokumentet vi behandler i dag, foreslår Kristelig Folkeparti en rekke tiltak for å bedre vilkårene for mindre bedrifter gjennom tiltak for et enklere arbeidsliv, bedre vilkår for verdiskaping, enklere hverdag og bedre samhandling mellom offentlig sektor og privat næringsliv.

Som representanten Flåtten nevnte, får flere av forslagene støtte fra de andre opposisjonspartiene, mens regjeringspartiene dessverre ikke vil prioritere tiltak for å sikre denne verdiskapingen i mindre bedrifter.

Småbedriftene står for over halvparten av verdiskapingen i norsk næringsliv. Småbedriftene er innovative og omstillingsdyktige, men det er krevende for dem å overleve og vokse. Fem år etter oppstarten er bare 30 pst. av bedriftene fortsatt aktive. Dette er bakgrunnen for «Småbedriftsoppropet», som har fire hovedkrav til myndighetene: mindre firkantet arbeidsliv, smartere skatt, enklere hverdag og smartere samhandling mellom det offentlige og næringslivet. Kristelig Folkeparti mener regjeringen bør bedre vilkårene for småbedriftene, slik at verdiskaping, arbeidsplasser og velferd sikres i fremtiden.

Det er nødvendig å stimulere flere bedrifter til å bli lærebedrifter. Støtten til opplæringskontorene og lærebedriftene må økes, slik at mindre bedrifter enklere kan engasjere flere lærlinger. Det gjør det lettere for yngre å komme inn i arbeidslivet, og bedriftene får bedre tilgang på kompetanse. Kristelig Folkeparti mener offentlige innkjøpere bør ta med i betraktningen om bedriftene har lærlinger når de bestemmer hvem som skal få anbudet. Det vil gi bedrifter med lærlinger et konkurransefortrinn.

Norge må fremstå som et attraktivt land for investering i nye virksomheter og ha en målrettet politikk for å gi gründere gode vilkår. I tillegg til at risikovillig kapital sikres gjennom det offentlige virkemiddelapparatet, må private investorer som ønsker å investere i nyetableringer, sikres rammevilkår som øker tilgangen på risikokapital.

Tre fjerdedeler av norske bedrifter er eid av familier. 40 000 bedrifter står foran generasjonsskifte de neste ti årene her i landet, og undersøkelser fra EU-kommisjonen viser at et vellykket eierskifte i småbedriftene fører til at i snitt fem arbeidsplasser blir videreført. Kristelig Folkeparti foreslår derfor at betaling av arveavgift utsettes i minst ti år ved generasjonsskifte. Hvis bedriften drives videre, bortfaller en tiendedel av avgiften hvert år. Dersom bedriften drives videre i minst 10 år, betales dermed ingen arveavgift. Dette vil være god næringspolitikk, god samfunnsøkonomi og god distriktspolitikk.

De fleste eierne av mindre bedrifter jobber i egen virksomhet, og de aller fleste småbedriftene i Norge eies av privatpersoner. Kristelig Folkeparti mener det er særlig uheldig at eierne må betale formuesskatt også når bedriftene går med underskudd, noe som er svært krevende for mindre bedrifter.

Det norske markedet for offentlige innkjøp har vokst voldsomt de siste ti årene. Det offentlige bruker hvert år om lag 400 mrd. kr på kjøp av varer og tjenester. Gode offentlige innkjøp gir bedre utnyttelse av samfunnets ressurser. Samarbeid med privat næringsliv har skapt nye og smartere løsninger på flere områder i samfunnet. Erfaringer fra andre land viser at det er realistisk å tro at hele 40 mrd. kr av offentlige innkjøp kan knyttes direkte til innovasjon. Her har de mindre bedriftene store muligheter for å være med og konkurrere om leveransene. Kristelig Folkeparti ber derfor regjeringen sørge for at offentlige innkjøp ned til 100 000 kr blir kunngjort elektronisk.

99 pst. av alle bedriftene i Norge er små eller mellomstore. Bedre vilkår for verdiskaping, forenkling, bedre samhandling mellom det offentlige og næringslivet og et enklere arbeidsliv er avgjørende for å øke verdiskapingen.

Jeg tar opp forslaget, som ligger i innstillingen.

Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide har tatt opp det forslag hun refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:54:42]: Kristelig Folkepartis representanters forslag om å bedre vilkårene for mindre bedrifter har stort fokus i regjeringa og Senterpartiet og er et viktig tema som må debatteres kontinuerlig.

Den internasjonale finanskrisen som nå går over i sin neste fase, nemlig statsgjeldkrisen, gjør at vi må ha enda sterkere fokus på stimulans av småbedrifter framover, fordi konkurransesituasjonen og arbeidsledighetsspørsmålet blir mer krevende framover.

Mindre bedrifter er i to former: Det ene er sjølstendig næringsdrivende med ubegrenset økonomisk ansvar. Det andre er ikke-børsnoterte aksjeselskaper med begrenset ansvar.

Den mest krevende utfordringen for mindre bedrifter er utfordringen knyttet til sjølstendig næringsdrivende som har svært dårlige sosiale ordninger. Det er ikke tatt fram i forslaget fra Kristelig Folkeparti. Jeg er helt sikker på at Kristelig Folkeparti er opptatt av det, men det er svært liten kunnskap rundt i samfunnet om at for sjølstendig næringsdrivende er det først 16 karensdager, og så er det 65 pst. dekning etter 16. dag, mens lønnsmottakere har 100 pst. fra første dag. Det er en av de viktigste grunnene til at mange yngre personer, kvinner og menn, ikke velger å starte som sjølstendig næringsdrivende, fordi de sosiale ordningene er for svake. Det må være en prioritert oppgave å forbedre det.

Videre tar Kristelig Folkeparti opp spørsmålet om faste ansettelser, at det skal være annerledes i små kontra store bedrifter. Det vil Senterpartiet advare mot. Hvis det skal være forskjell i ansettelsesvernet i forhold til om bedriftene er store eller ikke, vil man få to klasser, hvor de små bedriftene er mindre attraktive. Det er ikke heldig. Det er viktig at de små bedriftene er attraktive for sine medarbeidere også.

Når det gjelder forslaget om arveavgift ved eierskifte i familiebedrifter, er det først og fremst kommet opp i forbindelse med arv knyttet til driftsmidler. Familiebedrifter er igjen sjølstendige næringsdrivende og ikke-børsnoterte aksjeselskaper. Virkemiddelet som Kristelig Folkeparti tar fram, med redusert arveavgift med 10 pst. per år i en tiårsperiode, kan være ett alternativ. Et annet alternativ, som er mer enkelt å realisere, er at man ser på verdsetting av driftsmidlene ved arv, slik at driftsmidler knyttet til produksjonen verdsettes lavere, og at det dermed blir lettere for neste generasjon å videreføre det. Definisjon av familie er greit i familiebedrifter. Det er mer krevende i ikke-børsnoterte aksjeselskaper, og jeg regner med at forslagsstillerne da tenker på ikke-børsnoterte aksjeselskaper som er heleide av familie og barn.

Når det så gjelder formuesskatt på arbeidende kapital, har vi en diskusjon om hva arbeidende kapital er. Hvis en i arbeidende kapital også legger aksjekapitalen, er vi helt ute på vidåtta, for dermed blir det umulig å skille mellom aksjekapital, obligasjoner, bankinnskudd og det hele, og dermed river en grunnlaget vekk fra hele formuesskatten. Professor Terje Rein Hansen har i dagens nummer av Dagens Næringsliv beskrevet konsekvensene av det, og det tror jeg de fleste her i salen ikke ønsker, for alternativet til at den formen for formuesskatt bortfaller, er at en innfører eiendomsskatt.

Når det gjelder minstefradrag for sjølstendig næringsdrivende, har det blitt aktuelt fordi minstefradraget for lønnsmottakere har økt kraftig i det siste, mens personfradraget, som også omfatter sjølstendig næringsdrivende, ikke har økt tilsvarende. Så et alternativ til å innføre et eget minstefradrag for sjølstendig næringsdrivende er jo da at personfradraget økes kraftig, slik at en dermed får en mer likebehandling mellom sjølstendig næringsdrivende og lønnsmottakere.

Når det gjelder spørsmålet om to aksjelover, er det forslag som er interessante å drøfte videre, på samme måten som regjeringa nå drøfter spørsmålet om fjerning av revisjonsplikt for små aksjeselskaper. Hvis en går inn for å fjerne revisjonsplikten for små aksjeselskaper, noe som vi håper det ligger an til, er det også naturlig å se på å skille mellom små og store bedrifter i forhold til aksjelovgivningen, som gjør at det er mulig å få et enklere regelverk for små aksjeselskaper.

Skjemaveldet – alle er enige om det , få snakker om de mange som ønsker det kompliserte regelverket. Min erfaring fra Kommunaldepartementet er at mange i næringslivet ønsker kompliserte regelverk for dermed å ha noen beskjeftigelser. Det er ganske komplisert.

Til slutt: Vi er glad for temaet, vi ønsker bedre vilkår, vi ønsker at vi jobber systematisk og grundig med hvert enkelt av dem, for dette blir viktigere i tida framover, når den økonomiske situasjonen forverrer seg rundt oss.

Borghild Tenden (V) [19:59:35]: Venstre vil også berømme Kristelig Folkeparti for dette representantforslaget. Venstre har i denne sal fremmet en rekke lignende forslag, så vi er helt på linje. Mange av mindretallsforslagene har vi også prioritert i vårt alternative budsjett – og Næringsdepartementets budsjett skal behandles om et par dager.

Venstre mener at for å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter.

For Venstre er det en hovedoppgave å forenkle hverdagen til bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover og forskrifter. Derfor vil vi bl.a. opprette et eget norsk regelråd etter den svenske, vellykkede modellen, som bidrar til mindre byråkrati. Vi vil også gi selvstendig næringsdrivende like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere, bl.a. gjennom rettigheter til sykepenger og pleie- og omsorgspenger ved omsorg for egne barn og ved sykdom under svangerskap. Jeg er veldig glad for at representanten Lundteigen kom inn på det temaet i sitt innlegg her i sted.

Da det meste er sagt i denne saken, vil jeg avslutningsvis gi en stemmeforklaring. Venstre stemmer for forslagene nr. 1–6 og 26–29. Forslagene nr. 7–25, fra Fremskrittspartiet, er stort sett gode forslag som Venstre støtter intensjonen i. De er identiske med forslag som vi behandlet under finanskomiteen, som det er sagt her. Vi stemte imot da, og vi stemmer også imot i dag, for vi mener at de må utredes bedre.

Statsråd Trond Giske [20:02:01]: La meg først takke forslagsstillerne for at vi nok en gang kan diskutere forenkling i stortingssalen. Det tar jeg som et tegn på at engasjementet fortsatt er stort. Alle forslagene som kommer opp, vil vi se på i det videre arbeidet, selv om regjeringspartiene ikke er klare til å vedta dette over bordet her.

Det er et inntrykk at jo tydeligere vi er på at det både kommer mål og handling på forenklingsområdet, jo flere Dokument nr. 8-forslag og debatter får vi i Stortinget. Sånn sett minner det meg litt om politikeren som satt hjemme og så en folkemengde gå langs gaten og skyndte seg ut og sprang foran i toget, sånn at han skapte et inntrykk av at her var det stor etterfølgelse på hans marsj. Det er bra at det er slik, for det tyder på at det er bred enighet om disse tingene, selv om man alltid kan stille spørsmål om hvorvidt tidligere regjeringspartier kanskje burde tenkt på disse tingene den gangen de satt med flertall og styrte Norge. Nå skal det i hvert fall skje mer enn noen gang.

Det er mange interessante forslag forslagsstillerne fremmer. Selv om spørsmålene rundt arbeidsmiljølov og arbeidstakerrettigheter nok er en skillelinje mellom i hvert fall de rød-grønne partiene og høyresiden, tror vi at det er mulig å få til mange forenklingstiltak, mange konkrete virkemidler, som gjør at det kan bli bedre for særlig småbedriftene, uten å måtte svekke ansettelsesforhold, oppsigelsesvern og arbeidstakerrettigheter.

Vi skal følge opp i det videre arbeidet, slik at vi nå kan komme ut av det mange næringsministre har hatt om dette – fine mål og fine formuleringer – og over i en konkret handlingsfase. Bedriftene lever verken av forslag eller ord, de lever av konkret virkelighet, og det er til den vi må omsette de ambisjonene som jeg forstår Stortingets partier har en enstemmig tilslutning til.

Vi har satt i verk konkrete tiltak for å forenkle hverdagen for norsk næringsliv allerede – det er det flere regjeringer som har gjort. Altinn er et slikt eksempel. Før helgen fikk finansministeren og jeg presentert en undersøkelse som viser at Norge er et av de letteste landene i verden å forholde seg til når det gjelder skatteregelverk og skatterapportering. Det er faktisk slik at de tallene som Nederland presenterte for oss da vi var i Nederland, viser at Nederland etter å ha gjennomført 25 pst. reduksjon i bruk av tid-kostnader for bedriftene har kommet ned mot det norske nivået, kartlagt på samme måte, etter EUs standarder.

Selv om undersøkelser viser at det er over 50 mrd. kr i kostnader for bedriftene, betyr ikke det at forenklingspotensialet er 50 mrd. kr, for en god del av dette er ting som bedriftene uansett må gjøre, f.eks. fakturering eller regnskapsførsel, som faktisk styrker verdiskapingen. Det er de unødvendige byråkratiske reglene, det kompliserte rapporteringssystemet, vi må gå etter, slik at vi styrker verdiskapingen og ikke svekker den.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [20:05:50]: Jeg kan forsikre statsråden om at forenkling og reduksjon av skjemaveldet er noe som mange partier har jobbet med i mange år. Representantforslag er ikke noe man fremmer fordi denne regjeringen har tatt til orde for det. Bakgrunnen er at man kanskje er utålmodig, fordi man har fremmet en rekke forslag uten at man har sett at man har kommet noen vei.

Men statsråden skal i hvert fall ha det at han har satt seg inn i hvordan det er i andre land. Da stiller jeg følgende spørsmål til statsråden: Hadde statsråden under sitt besøk i Danmark inntrykk av at Danmark også bare er kommet ned til det norske nivået? Statsråden nevnte Nederland, men i hvert fall den undersøkelsen som undertegnede har sett, viser at Danmark faktisk er kommet godt i gang, kommet langt ned og er langt bedre stilt.

Så vil jeg bare minne statsråden om at det er ingen i denne sal som har sagt at man har ambisjoner om å komme ned til null – det ble nevnt 50 mrd. kr. Det er 25 pst. man faktisk har satt som en målsetting.

Statsråd Trond Giske [20:06:59]: Det nøyaktige tallet for Danmark når det gjelder hvor mye av BNP som går til bruk av tid og administrative oppfølginger fra bedriftene, har jeg ikke. Det var Nederland jeg viste til, som nærmet seg norsk nivå etter å ha redusert med 25 pst. I Danmark er de gode. Med tverrpolitisk støtte fra det danske folketinget er det satt trykk på arbeidet, og det er gjennomført mange tiltak. Sånn sett kan vi lære av andre. Det tar vi med oss når vi skal gjennomføre ting i Norge.

Frank Bakke-Jensen (H) [20:07:39]: Det var hyggelig at statsråden kunne referere til rapporten Doing Business. Når vi blar i den, ser vi at de har sett på litt av hvert. Det er bl.a. en undersøkelse som sammenligner utviklingen i 180 land de siste fem årene og hvor bra det har vært å drive næring, å være næringsdrivende. De har målt forbedringer. Av de rundt 180 landene er bl.a. de nevnte Danmark og Nederland langt foran Norge på listen. Norge er faktisk blant de 24 landene som ikke har klart å forbedre posisjonen for næringsdrivende. Faktisk er det slik at det bare er ti land bak Norge på listen.

Spørsmålet mitt til statsråden blir da: Stoler han like mye på dette kapitlet som han stoler på det kapitlet om at det skulle være lett å få betalt skatten sin i Norge?

Statsråd Trond Giske [20:08:34]: Undersøkelser av hvor lett det er å drive næringsvirksomhet i Norge, viser at det er store variasjoner mellom ulike felt. Det som staten har ansvaret for, f.eks. det som nå ble nevnt om å betale skatt, kommer vi særdeles godt ut av.

Der vi kommer særdeles dårlig ut, er på byggesaksbehandlinger. Stort sett er det i kommunene – etter husken – nesten trekvart år å vente på å få behandlingen ferdig. Jeg tror denne byen er et godt eksempel på det, hvor Høyre og Fremskrittspartiet har styrt i 14 år, uten at jeg tror at arkitektfirmaer eller eiendomseiere og utbyggere føler at det er en voldsom forbedring i måten ting behandles på. Det er mulig at vi som stat burde være enda tøffere når det gjelder kommunenes behandling av denne typen saker. Det er det området hvor vi i særdeleshet kommer dårlig ut i disse internasjonale undersøkelsene.

Svein Flåtten (H) [20:09:44]: Det er store forventninger til at det blir gjort noe med revisjonsplikten, som mange oppfatter som gryteklar. Kan statsråden nå på tampen av året her i Stortinget si noe om når dette kommer? Og kan han også si noe om hvor praktisk han synes det er at en slik endring blir gjennomført f.eks. i 2011 når bedriftene er godt i gang med driftsåret sitt, hvis de da blir slik?

Statsråd Trond Giske [20:10:13]: Dette er en sak som ligger under en annen statsråd formelt sett. Det er Finansdepartementet som har regelverket på dette området. Men vi har oppfattet signalene fra næringslivet om at dette er en viktig sak. Samtidig har vi jo sett at deler av næringslivet, bl.a. Revisorforeningen, har et annet syn på dette. Så ukontroversielt er det ikke.

Dersom vi får til en endring på dette, vil det være det største enkelttiltaket på forenkling noensinne, så jeg skjønner at næringslivet er engasjert i det. Men det må være finansministeren og Finansdepartementet som må svare på spørsmålet om framdriften i den saken.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Flåtten (H) [20:11:07]: Jeg håper i hvert fall at statsråden trykker på, for jeg har forstått at han er for dette.

Jeg tror også at statsråden må slutte å snakke om det den forrige regjeringen ikke gjorde, når de er på vei inn i det sjette året. Ja, vi løper foran i toget nå – det er et faktum. Det er også et faktum at det er statsråden som er bakerst.

Så til representanten Lundteigen, som jeg alltid setter stor pris på i disse debattene. Han er småbedriftenes gode talsmann. Han snakker om «stort fokus» og viktige tema i dette forslaget fra Kristelig Folkeparti – det samme forslaget som representanten Heggø sier som så om: Det er vanskelig å få tak i noe konkret. Det er 30 helt konkrete forslag! Det er bare å lese.

På den annen side undrer det meg litt at representanten Lundteigen, som synes at dette er så viktig, disse 30 forslagene, har vanskeligheter med å finne noen som han er for, for det er noe med dem alle som han egentlig ikke liker. Bare til et av de viktige, dette med en enklere adgang for ansettelser for små bedrifter: Det er ikke slik forslaget er, det er generelt. Men det står som en begrunnelse at dette ville være særlig viktig for de små bedriftene. Jeg ber representanten Lundteigen lese dette veldig nøye. Akkurat det forslaget fra Kristelig Folkeparti, som jeg synes er et forsiktig forslag – jeg holdt nær sagt på å si saktmodig forslag, for å holde meg til terminologien – synes jeg ikke man skal møte slik som representanten Heggø gjør, med å skrike om brutalitet i arbeidslivet. Det fortjener faktisk ikke den omtanken som forslagsstillerne har for småbedriftene. Representanten Heggø synes da det er greiere å gå over til å snakke om skattelette, som jo står i manus fra før, fra alle valgkamper tilbake og i det hele tatt.

Når det gjelder det at kommuneøkonomien vil svekkes med 9 mrd. kr hvis man fjerner formuesskatten, anbefaler jeg næringsfraksjonen til Arbeiderpartiet, kanskje også de øvrige rød-grønne, om å ta kontakt med sin egen finansfraksjon og spørre hvordan Høyres alternative budsjetter er blitt saldert de senere årene. Jeg har sittet i Stortinget finanskomité i åtte år, laget åtte budsjetter og foreslått fjerning av formuesskatt – jeg har aldri saldert dette mot kommuneøkonomien i det hele tatt. Så ja, argumenter gjerne mot stimulans for bedriftene og skattelette, men med blanke våpen.

Ingrid Heggø (A) [20:14:25]: Eg skal begynna med det siste frå representanten Flåtten: Det var vurderinga når det gjeld arbeidsmiljølova og at det er risikabelt for småbedrifter å tilsetja i faste stillingar, som eg uttala meg om. Det står i forslag nr. 1.

Til representanten Nesvik vil eg gjerne seia: Ja, Arbeidarpartiet støtta Bondevik, under eitt budsjett – eitt av fire. Det medførte faktisk at vi tvinga regjeringa Bondevik til å koma med 2 mrd. kr meir til kommunesektoren. Det vert faktisk nokre få byggjesaker meir ein kan handsama for den summen der, i tillegg til andre gode ting.

Så til brutalisering i arbeidslivet. Framstegspartiet har stemt for alle brutaliseringsvedtaka, så vidt som eg har fått med meg. Det kan henda at eg har gått glipp av det éin gong dei har stemt imot, men eg trur dei har stemt for i alle samanhengar eg har sett. Men vi i Arbeidarpartiet, saman med SV og Senterpartiet, har reversert dei forslaga som faktisk hadde fleirtal under Bondevik-regjeringa. Her går det ei klar skiljeline i den norske politikken.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:15:46]: Det er helt riktig at Senterpartiet står opp for de små bedriftene. Det gjør vi enten vi er i opposisjon eller vi er i regjering. Årsaken til det er sjølsagt at vi historisk i det norske samfunnet har vært i den situasjonen at de større bedriftene og lønnsmottakerne har hatt mer kraftfulle organisasjoner som har greid å påvirke myndighetenes rammebetingelser, noe som har ført til at småbedriftene over tid har kommet svakere ut. Senterpartiet føler et spesielt ansvar for å ivareta småbedriftene, fordi svært mange av Senterpartiets velgere har sin basis der.

Når representanten Flåtten sier at det for Senterpartiet er vanskelig å finne noe en er for, er det feil. Jeg sa i mitt innlegg at vi har stor interesse for og er positive til å forbedre systemet med arveavgift ved eierskifte. Vi har stor interesse for å se på forbedring av formuesskatten i forhold til definisjonen av arbeidende kapital. Vi har stor interesse av å øke personfradraget for å bedre situasjonen for de sjølstendig næringsdrivende. Vi har stor forståelse for – ja, mer enn det – å se på behovet for to aksjelover, ikke bare én, og for å se på spørsmålet om fjerning av revisjonsplikten, som statsråden har svart på på en forbilledlig måte.

Det som er vansken i forhold til Høyre, er spørsmålet om fast ansettelse i små og store bedrifter. Der vil jeg si, som statsråden, at det går et skille mellom de rød-grønne partiene og Høyre. Vi ser det som viktig å ha like sterkt stillingsvern i små bedrifter som i store bedrifter, og tror at også småbedriftene, når en får tenkt seg om, vil være skeptiske til å ha et annerledes lovverk enn for store bedrifter.

Når det så gjelder formuesskatten, har jeg bare lyst til å si litt mer om den artikkelen som Terje Rein Hansen hadde i Dagens Næringsliv i dag, hvor overskriften var «Behold formuesskatten». Han sier der:

«Det faktum at de «superrike» ikke lenger betaler skatt vil kunne være helt ødeleggende for skattemoralen».

Dette gjelder altså hvis en tar vekk formuesskatten. Professor Hansen sier også:

«Kommuner som Oslo, Asker og Bærum har hatt betydelige formuesskatteinntekter. De har derfor ikke hatt behov for å innføre kommunal eiendomsskatt. Disse vil kunne bli tvunget til å kompensere provenytap ved å innføre en slik skatt. I andre kommuner med beskjeden eiendomsskatt, som eksempelvis Bergen, vil provenytapet kunne dekkes inn ved å justere eiendomstakstene som legges til grunn ved fastsettelse av eiendomsskatten.»

For Senterpartiet er det helt klinkende klart at en revidert formuesskatt er vegen å gå framfor å ta vekk formuesskatt og dermed ta vekk skattlegging av all finansformue, noe som vil skje dersom en gjennomfører eiendomsskattlegging i Norge, slik som en gjør i våre naboland. Svakheten ved eiendomsskatten og fordelene ved en formuesskatt hvor arbeidende kapital, som ikke er arbeidsfrie inntekter, ikke legges til beskatning, er altfor lite påaktet.

Harald T. Nesvik (FrP) [20:19:16]: Det skal bli interessant å følge de rød-grønne partienes ferd videre framover knyttet til skatte- og avgiftsregimet, for nå har vi akkurat hørt Lundteigens innlegg om de store svakhetene og problemene ved eiendomsskatten. Det kan jeg slutte meg til, og jeg ser fram til at senterpartister landet over nå går vekk fra å bruke eiendomsskatten. Det skal det bli interessant å se.

Bakgrunnen for at jeg tok ordet, er representanten Heggøs innlegg. Hun snakker altså nok en gang om brutaliseringen av arbeidslivet, hvor fælt det har vært å jobbe i dette landet før de rød-grønne kom til makta. Jeg tror dessverre ikke representanten Heggø framstiller dette sånn som befolkningen oppfatter det. Regjeringen selv sier jo at Norge er et av verdens beste land å bo i. Det har det vært i mange, mange år, også før representanten Heggøs folk kom i regjering. Men når det gjelder arbeidslivet, har det også litt med å se på terskelen til det å komme inn i arbeidslivet. Et av problemene som vi har sett de senere årene, er jo nettopp at man ikke har klart å få flere av dem som har stått utenfor arbeidslivet på grunn av nedsatt funksjonsevne, til å komme inn i arbeidslivet. Kanskje representanten Heggø kan reflektere litt rundt det.

Så sier representanten Heggø også at da vi, altså Arbeiderpartiet, inngikk et forlik med Bondevik-regjeringen, fikk man bedret kommuneøkonomien med 2 mrd. kr. Så glemmer man å si at man endret også systemet innenfor helsevesenet, som gjorde at flere personer ikke fikk behandling. Man endret også egenandelsbiten innenfor helsevesenet.

Det er sikkert mye med forskjellige typer budsjetter, men nå synes jeg at historie bør være historie. Så må man se framover og hvordan det kan bli bedre i framtiden, og ikke bare se på gammel historie.

Svein Flåtten (H) [20:21:18]: Jeg er glad for at representanten Heggø tonet ned noen av de mest bombastiske utsagnene i sitt siste innlegg. Det tror jeg er bra, for vi snakker tross alt om alle landets titusenvis av småbedrifter og om eiere som jobber der hver eneste dag. Det er da jeg også synes det er underlig med et utsagn fra representanten Lundteigen, som har utnevnt seg selv til småbedriftenes store beskytter og fanebærer – og det må han gjerne gjøre – der han sier at «når en får tenkt seg om», vil de mene at dette med mer fleksible jobber, midlertidige ansettelser, ikke er noe for dem. Jeg vet ikke om representanten Lundteigen var på Småtinget i Alta. Da ville han hørt helt unisont hva norske småbedrifter og deres eiere mener om dette. Det kan ikke ha gått ham hus forbi.

Så er jeg veldig glad for at representanten Lundteigen nå åpner for flere av de forslagene som er fremmet, og sier at han har stor interesse av dem, tror jeg det er. Da håper jeg at han kan arbeide innad i regjeringen, for det er ikke første gang han sier dette, slik at vi til slutt kan se noen konkrete eksempler på dette arbeidet, og at også han kommer fremst i det toget som er beskrevet av statsråden, og ikke går bakerst sammen med sine egne.

Så nok en gang til dagens artikkel i Dagens Næringsliv av den pensjonerte professor Hansen i Bergen, og jeg må gjenta det også for representanten Lundteigen: Høyre har aldri saldert sine alternative budsjetter med å ta fra kommunene det vi reduserer i formuesskatt. Det er jo en forutsetning at dette går rett inn på statsbudsjettet. Jeg synes at det er en helt underlig argumentasjon. På den annen side registrerer jeg at dette gir Lundteigen og andre anledning til å argumentere friskt for at man må ha eiendomsskatt i stedet, og at vi kanskje til slutt ender opp med begge deler.

Jeg vil be representanten Lundteigen om fortsatt å holde flagget høyt når det gjelder å redusere formuesskatten. Følg Bondelaget i denne saken, Lundteigen!

Rigmor Andersen Eide (KrF) [20:24:39]: Jeg føler behov for å si et par ord om dette med fast ansettelse og midlertidig ansettelse, siden det har blitt et tema her i dag.

Kristelig Folkeparti mener selvsagt at fast ansettelse skal være grunnlaget når man blir ansatt i en bedrift. Det skal være hovedregelen i arbeidslivet. Vi har ikke sagt noe som vil rokke ved den regelen. Men som Svein Flåtten sa, det som skjedde på Småtinget i Alta, gjorde oss urolige for småbedriftene. Det var på bakgrunn av det som skjedde der, og den informasjonen Kristelig Folkeparti fikk der, at vi fremmet dette forslaget.

Man har firkantede bestemmelser som passer dårlig for de mindre bedriftene. Jeg skjønner ikke hvorfor regjeringspartiene ikke kan være med på i alle fall å vurdere disse tingene, vi ber bare om at disse tingene blir vurdert. Når det er såpass betent for småbedriftene, skjønner jeg ikke at dette ikke lar seg vurdere – at man skal være så firkantet at man bare tenker fast ansettelse, og ikke kan ha en kombinasjon, når det er nødvendig.

Terje Aasland (A) [20:26:05]: (komiteens leder): Nå er debatten i ferd med å bli avsluttet, forhåpentligvis. Det er temaer som har vært diskutert en rekke ganger denne høsten, takket være mange forslag omkring temaene.

Jeg synes det er verdt å merke seg det statsråden sa i sitt hovedinnlegg, at når det gjelder mange av de forslagene som nå er kommet opp, er det ikke sånn at en avviser dem, men at en vil vurdere ting videre i det kontinuerlige arbeidet som pågår for å legge til rette for enda bedre rammevilkår for å drive sysselsetting, verdiskaping osv. rundt omkring i mange tusen små og mellomstore bedrifter, men også i de store.

Jeg tok ordet bare for å understreke et par elementer. Jeg må vel kanskje oppfatte dem som har vært på Småtinget, dit hen at en hører som regel det en vil høre. Det unisone kravet om å lette vilkårene knyttet til ansettelsesforhold får en definere ut fra hva som var oppspillet til NHO og Småtinget der oppe. Men jeg synes det er litt underlig at den debatten blir så framtredende i denne saken. For det første er det ganske god anledning til å foreta midlertidige ansettelser for bedrifter i Norge. Det er ganske god anledning til å bruke også innleide tjenester via vikarbyråer osv. Det er ganske god anledning til å teste ut arbeidstakere, om de er kvalifisert til den jobben de skal gjøre, gjennom prøvetider osv. Det er forholdsvis enkelt for en arbeidsgiver å håndtere en arbeidstaker. Men så er det satt noen rammer i lovverket som gjør at hovedregelen i et ansettelsesforhold primært skal knyttes til fast ansettelse. Og er det noe som er bedre i et velferdssamfunn enn at arbeidstakere har trygghet for at de har jobb ikke bare i morgen, men uken etter og uken deretter, år etter år, forutsatt at de skjøtter sine oppgaver på en ordentlig måte? De som angriper det, angriper noe grunnleggende for folk, etter min mening. Her føler jeg faktisk at en samlet opposisjon dessverre gjør det.

Så til skattenivået. Ja, formuesskatten kan en diskutere. Arveavgiften kan en diskutere. En kan også diskutere eiendomsskatt eller moms, osv. Men resultatet er jo at den skatten er ikke bare noe en tar inn – skal vi si – av kjærlighetshensyn. Det er noe en tar inn fordi en ønsker å produsere noe grunnleggende for befolkningen, enten det er velferd via fellestjenester som skole, eldreomsorg, kulturtilbud, opplevelse eller hva det måtte være. Jeg har i hvert fall ikke hørt noe samklang i denne salen om at en skal fjerne det, samtidig som en fjerner en del av skattegrunnlaget. Og uten at de to tingene klinger sammen, blir det en litt meningsløs debatt det også.

Presidenten: Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:29:14]: Det er mye ved partiet Høyre som ikke tiltrekker meg.

Når det gjelder småbedrifter imidlertid, har partiet Høyre, andre partier og nå Kristelig Folkeparti forslag om å bedre mulighetene for disse. Senterpartiet ser da på forslaget, på saken, ikke på forslagsstillerne. Dersom representanten Flåtten hadde spart seg for noen av sarkasmene, kan det hende at en hadde nådd lenger overfor representantene fra regjeringspartiene i å forbedre vilkårene for småbedriftene.

Sjølsagt arbeider Senterpartiet innenfor regjeringa for å bedre resultatene, og vi er svært fornøyde med statsrådens positive omtale av forslagene her, som direkte inviterer til videre samarbeid.

Så er det korrekt at Høyre aldri har saldert med kommuneøkonomien når en tar vekk formuesskatten. Poenget til Senterpartiet er imidlertid at bortfall av formuesskatt i alle våre naboland er erstattet med eiendomsskatt. Det bør Høyre tørre å si åpent, dersom en går inn for å ta vekk formuesskatten, at slik gjøres det i andre land.

Svein Flåtten (H) [20:30:42]: Jeg er enig med representanten Lundteigen i mye. Han er også enig med partiet Høyre, som han sier. Hvis han virkelig vil gjøre noe innad i regjeringen for norske småbedrifter, så ikke la en enslig representants sarkasmer stenge for det. Dette er altfor viktig til det. Men jeg kommer ikke til å slutte å påpeke at det går sent, at man burde gjort andre ting, og at man burde hatt et mye høyere tempo i dette arbeidet.

Så til representanten Aasland, som sier at vi som reiser rundt og lytter til næringslivet, hører det vi vil høre. Det er mulig. Jeg så at representanten Aasland også var i Alta. Jeg har da forstått at også han har hørt det han vil høre.

Når det gjelder den debatten som er blitt nokså het her, om brutalisering av arbeidslivet, må jeg understreke at forslaget – det forsiktige forslaget – fra Kristelig Folkeparti var ett av 30 forslag som representanten Heggø fra Arbeiderpartiet fant grunn til å henge seg opp i, fordi det var det som passet med å fremstille dette som brutalt. Jeg sa i mitt innlegg at jeg syntes det var ufortjent at Kristelig Folkeparti skulle få et slikt stempel på sitt totale forslag. Det kunne man holdt seg for god til. Det kunne også komitélederen gjort. Til slutt nærmest insinuerte han at det er vi som har dratt opp denne debatten spesielt. Det har vi slett ikke gjort. Dette har vært et stort forslag med veldig mange elementer – helt grunnløst å trekke dette spesielt inn.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.