Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Stortinget - Møte tirsdag den 18. januar 2011 kl. 10

Dato: 18.01.2011

Sak nr. 2 [10:52:19]

Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren:
«Forbruket av alkohol i Norge er økende. Det anslås at ca. 5 pst. av befolkningen i Norge er alkoholavhengige. 120 000 barn og unge i Norge lider under andres rusmisbruk. Alkoholbruk og alkoholrelaterte skader utgjør en betydelig belastning på helsevesenet, politiet, rettsapparatet og det sosiale hjelpeapparatet. Det er bekymringsfullt at samfunnets holdninger til alkohol synes endret. Alkohol er blitt mer alminneliggjort som vare. I media er det nå vanlig med omfattende produktomtaler av alkoholholdig drikke. Det blir stadig færre hvite – alkoholfrie – soner i samfunnet, og gråsoner viskes ut. For å lykkes med forebygging må vi ta utgangspunkt i alkoholbruk som et sosialt fenomen. Vi beveger oss i flokk når alkoholforbruket endres, både når det minker, og når det øker.
Hvordan vil statsråden bidra til et nasjonalt løft for å endre holdninger og gjenvinne respekten for alkohol som betydelig faktor for dårlig helse?»

Talere

Kjersti Toppe (Sp) [10:53:50]: Det har aldri blitt drukket mer alkohol i Norge enn i dag. Skadene har heller aldri vært mer omfattende. Samtidig har våre holdninger til alkohol aldri vært mer liberale. Dette er utgangspunktet for min interpellasjon.

Alkoholen er et av våre aller største samfunnsproblemer. Likevel er alkohol og alkoholbruk blitt stadig mer vanlig, akseptert og alminneliggjort i samfunnet. De mer liberale holdningene bidrar etter mitt syn til en ufarliggjøring av alkohol som vare. Flere har beskrevet det som skjer, som en forherligelseskultur rundt alkoholbruk. Dette bidrar etter mitt syn til å øke alkoholforbruket i befolkningen. Særlig ille er denne utviklingen for de mange barn og unge som i dag lider under voksnes alkoholmisbruk.

Alkohol framstår i dag både som det hyppigst brukte rusmidlet i Norge og det som framkaller flest rusrelaterte lidelser. 120 000 barn og unge lever i en tilstand som trues av andres rusmisbruk. Alkohol er i vår del av verden den andre største årsak til tidlig død og dårlig helse.

I 2008 ble det ifølge Folkehelseinstituttet omsatt alkoholholdige varer tilsvarende 6,7 liter ren alkohol per person per år. Dette er vel 40 pst. økning siden 1993 og en dobling i forbruket siden 1960. Sett i europeisk målestokk er det norske forbruket likevel fortsatt lavt. I Storbritannia er omsetningen over 8 liter ren alkohol per innbygger per år, og i land som Frankrike, Tyskland og Russland selges det mellom 10 og 12 liter. Det viser at den norske alkoholpolitikken, med fokus på tiltak som regulerer pris og tilgjengelighet, tross alt har hatt sin funksjon.

Vår utfordring er at alkoholforbruket i Norge er økende. Norge har en utvikling som går i motsatt retning av det vi nå ser i flere av de europeiske landene, der alkoholkonsumet er nedadgående. Økningen i alkoholforbruket i Norge er ikke minst en utvikling stikk i strid med det overordnede nasjonale målet om å redusere gjennomsnittsforbruket av alkohol i befolkningen. Det bør bekymre Stortinget.

Ifølge Folkehelseinstituttet er ca. 5 pst. av befolkningen i Norge alkoholavhengige. Det anslås at ca. én av ti utvikler en rusrelatert lidelse i løpet av livet.

Gjennomsnittlig debutalder for alkoholforbruk i Norge synes å være stabilt rundt 14,5–15 år, men Folkehelseinstituttet rapporterer også om at 24 pst. av skoleelever/barn i tiårsalderen har prøvd alkohol, og at 39 pst. av elevene på ungdomstrinnet oppgir at de har drukket så mye alkohol at de har vært skikkelig beruset. Det positive er at økningen i forbruk blant unge i alderen 15–20 år ser ut til å ha stagnert. De siste årene har forbruket faktisk gått ned noe i den gruppen.

Vi vet at menn drikker betydelig mer enn kvinner, men forbruket blant kvinner har økt raskere enn blant menn. Det er også et faktum at 40 pst. av gravide kvinner i Norge ikke er totalavholdende under svangerskapet.

Konsekvensene av befolkningens alkoholbruk er alvorlige. Ifølge Helsedirektoratets rapport framlagt i høst kan alkohol knyttes til rundt 60 ulike sykdommer og tilstander som bl.a. kreft, hjerte- og karsykdom, psykisk sykdom og fosterskader. I 2007 ble det rapportert at ca. 350 personer døde av alkoholrelaterte årsaker her i landet. Blant disse var det mer enn dobbelt så mange menn som kvinner. Til sammenligning har antall narkotikarelaterte dødsfall i Norge stabilisert seg på omkring 200–300 personer per år. Det regnes med at ytterligere 1 000 dør hvert år av sykdommer og ulykker som skyldes alkoholforbruk.

Alkohol er en av de viktigste dødsårsakene blant unge i alderen 15–29 år. Det er grunn til å tro at halvparten av dem som omkommer i trafikkulykker, har tilknytning til en bilfører som har kjørt kort tid etter inntak av alkohol, illegale rusmidler eller rusgivende legemidler.

I 2008 var i underkant av 4 000 innleggelser i somatiske sykehus forårsaket av alkoholrelaterte lidelser. De fleste innleggelsene skyldtes akutte forgiftninger og alkoholrelaterte psykiske lidelser, men leverskader utgjorde også en stor gruppe. Det er ifølge Folkehelseinstituttet all grunn til å tro at et langt større antall innleggelser har tilknytning til rusmiddelbruk. Dette vil særlig gjelde innleggelser for behandling av forskjellige skader.

Hvert år er det regnet med at om lag 70 000 skader og ulykker kan relateres til alkoholbruk. Det er anslått at 50 pst. av pasientene ved landets psykiatriske akuttavdelinger har problemfylt bruk av rusmidler. I tillegg til helseskadene vet vi at alkohol har en rekke sosiale skadevirkninger, ikke minst for barn i familier med alkoholproblemer. I en undersøkelse sier nesten halvannen million voksne nordmenn at de er blitt plaget av andres alkoholbruk i løpet av det siste året. 300 000 kvinner oppgir at de er redde for en full person på offentlig sted, og 47 000 kvinner blir fysisk skadet av en full person årlig.

Jeg har prøvd å gjøre rede for at alkoholbruk angår hele befolkningen. Alkoholbruk er ikke kun en privatsak. Alkoholbruk i samfunnet er en viktig helsepolitisk sak, men det er like mye en sentral sosialpolitisk sak.

Forebygging av alkoholproblemer var en viktig del av utviklingen av det moderne Norge. Temaet sto høyt på dagsordenen for mange av de sosiale bevegelsene som gjennom et hundreår skapte velferdssamfunnet. Jeg nevner arbeiderbevegelsen, avholdsbevegelsen, kvinnebevegelsen, Kirken, lekfolksbevegelsen og ungdomsrørsla. Sentrale statsmenn og samfunnsbyggere etter annen verdenskrig sto fram som totalister og tydelige forbilder. Alkohol ble sett på som et hinder for utvikling, både for den enkelte og for samfunnet. I dag finner vi ikke igjen de samme holdningene, og temaet har langt fra samme posisjon. I dag legger tvert om alkohol, alkoholbruk og alkoholskader beslag på en stadig større del av det offentlige rom. Det blir stadig færre hvite, alkoholfrie soner i samfunnet. Stadig flere opplever drikkepress. Mens man før gjerne måtte ha en begrunnelse for å drikke alkohol, må man nå ha en begrunnelse for å la være.

Kommersiell markedsføring og redaksjonell omtale av alkohol gis en stadig større plass i kulturliv, sport, underholdning og media. Tilgjengeligheten til alkohol i alle kategorier har økt, og prisene faller som følge av økt kjøpekraft. Alkoholen har blitt det produktet som norske medier markedsfører mest systematisk. Alkohol blir også etter mitt syn underkommunisert og i altfor liten grad dratt fram i de store, løpende samfunnsdebattene.

Vi burde f.eks. hatt mye mer fokus på alkoholbruk og alkoholpolitikk i den store debatten som gikk i fjor om sykefravær. Alkoholbruk er en ikke ubetydelig årsak til sykefravær, både det kortvarige og det langvarige sykefraværet. Det er beregnet at en økning på en liter per år i totalkonsum per innbygger over 15 år fører til 13 pst. økt sykefravær blant menn. Vi burde ha mer fokus på alkoholbruk i debatten om uføre og utstøting fra arbeidslivet. Vi burde ha mer fokus på alkoholbruk og alkoholpolitikk i debatten om barnevernet. Vi burde ha mer fokus på alkoholbruk og alkoholmisbruk i debatten om prioriteringer i helsevesenet. Spørsmålet er om vi har råd til, og om vi tillater at alkoholmisbruk og alkoholrelaterte skader får ta så stor plass og beslaglegge så mye av ressursene innen helsevesenet. Det ville nok vært mange akuttavdelinger, legevakter og ortopediske avdelinger som enten kunne lukket eller blitt kraftig nedbemannet i helgene, om alle rusrelaterte henvisninger forsvant. Spørsmålet er hvor stor plass vi skal la fylla legge beslag på av det offentlige rom, og hvor store ulemper vi som samfunn skal godta.

Det er interessant å se at vi ikke finner det samme sosioøkonomiske mønsteret i alkoholforbruk som vi har for røyking, kosthold og fysisk aktivitet. Kanskje nettopp dette er noe av forklaringen på at alkoholpolitikk ikke får samme oppmerksomhet i den offentlige debatten som jeg opplever at både narkotikapolitikk og tobakkspolitikken får. I dag er det slik at mange har lettere for å diskutere restriktive røykeforslag enn forslag som går på å begrense tilgangen på alkohol. Alkoholkonsum og hyppigheten av alkoholinntak øker nemlig med økende utdanning og inntekt. Data fra perioden 1993–2000 viser at menn med universitetsutdanning drakk 26 pst. mer alkohol pr. år enn menn med grunnskoleutdanning. For kvinner var tilsvarende tall 68 pst. Men, likevel er det færre som blir alkoholavhengige i disse gruppene sammenliknet med personer med lav utdanning og lav inntekt. Det betyr at selv om økningen i alkoholbruk blir koblet mest opp mot gruppen høytlønnede og de med lengst utdanning, er det andre grupper som betaler den største regningen. Å arbeide for en reduksjon i alkoholkonsum har derfor et stort sosialt aspekt ved seg.

Mitt hovedspørsmål til statsråden er hvordan regjeringen vil bidra til et nasjonalt løft for å endre holdninger og gjenvinne respekten for alkohol som betydelig faktor for dårlig helse i befolkningen.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:04:06]: Interpellanten Kjersti Toppe tar opp en svært viktig problemstilling. Alkoholforbruket øker samtidig som både ungdom og voksne mangler kunnskap om alkoholens skadevirkninger, og om hvordan alkohol kan kobles til mange sykdommer. Det er en tendens til at skadevirkningene alminneliggjøres eller bagatelliseres.

Samfunnets og den enkeltes holdninger til alkohol er bestemt av en rekke faktorer. Alkohol er en kilde til glede og behag for mange, og anses ofte for å være uunnværlig i festlig samvær. Samtidig har medaljen en mørk bakside med misbruk og sosiale problemer, sykdom, skader og tap av velferd. I rike, industrialiserte land er alkohol den viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår, nest etter tobakk. De negative konsekvensene rammer ikke bare den som drikker, men også pårørende, lokalmiljøet, arbeidsplasser og samfunnet som helhet.

Sammenlignet med andre europeiske land har Norge et lavt totalkonsum av alkohol, som også interpellanten var inne på. Vi har tatt i bruk mange virkemidler for å regulere tilgjengeligheten til alkohol og redusere etterspørselen. Bevilgningsordninger og vinmonopolordningen begrenser tilgjengeligheten, mens avgifter og holdningsskapende virkemidler bidrar til å få ned etterspørselen. Siden 1930-tallet har vi hatt en streng promillelovgivning i trafikken. Dette er et sentralt virkemiddel for å regulere inntak av alkohol i risikosituasjoner. Nesten alle EU-land har nå innført promillegrense på 0,5 eller strengere, og det har hatt positive resultat for trafikksikkerheten.

Å få folk til å drikke mindre kan være en utfordring, ikke minst fordi alkohol gir mange en umiddelbar og positiv effekt for den enkelte. Den absolutte risikoen for alvorlige skader eller sykdom som følge av egen drikking oppleves dessuten lav for de fleste, og en del helseskader vil først merkes etter mange år. Regjeringen arbeider med flere tiltak for å endre holdninger til alkohol og forebygging for å hindre at alkohol skal gå ut over helse og velferd.

Reklameforbudet er viktig for å begrense alkoholforbruket, særlig blant ungdom. Forbudet signaliserer også at alkohol er en vare med en rekke mulige skadevirkninger, og at det er behov for særlig regulering av denne varen. Selv om alkohol er en lovlig vare, er det ikke en alminnelig vare. Derfor er det viktig å opprettholde et strengt reklameforbud. Regjeringen legger stor vekt på å videreføre unntaket fra direktivet om audiovisuelle tjenester om alkoholreklame i utenlandske tv-sendinger som blir vist i Norge, og har derfor arbeidet aktivt overfor EU på dette området.

Holdningsskapende arbeid er et viktig virkemiddel for å nå målene i alkoholpolitikken. Holdninger og atferd skapes og kan endres av informasjon og kunnskap. Regjeringen har lagt vekt på dette gjennom informasjons-, opplærings-, samarbeids- og kontrolltiltak. I Opptrappingsplanen for rusfeltet er det et delmål å styrke informasjonsarbeidet.

Helsedirektoratet vil legge stor vekt på alkohol og helse i 2011. Forebygging og tidlig intervensjon er høyt prioritert. I flere år har de drevet holdningsskapende arbeid gjennom informasjonskampanjer rettet mot gravide. I fjor høst lanserte de en ny kampanje mot alkoholbruk under svangerskapet og en TV-kampanje om alkoholbruk i samvær med barn og unge. En kampanje som retter seg mot foreldre til tenåringer, skal relanseres. Kampanjen heter «sette grenser», og den legger vekt på foreldrenes betydning som grensesettere og rollemodeller når det gjelder alkohol.

Det er også viktig at kommunene er seg sitt ansvar bevisst, og bruker de svært gode mulighetene for kontroll og reaksjon som ligger i alkoholloven. Vi har satt i gang en rekke tiltak for å øke kunnskapen om og bruken av kontroll- og reaksjonsmulighetene. Helsedirektoratet har lagt til rette for at kommunene skal igangsette programmet som kalles «Ansvarlig vertskap». Det handler om informasjon, opplæring og kontrolltiltak ved salg og skjenking av alkohol. Hensikten er å forebygge akutte skadevirkninger og å begrense barn og unges adgang til alkohol.

Stadig oftere ser vi positiv omtale av alkohol i alle typer medier. Informasjonsarbeid fra myndighetene må hele tiden konkurrere med andre påvirkningskanaler som har et annet budskap. Dette er utfordrende. Redaksjonell omtale og innslag som ikke har markedsføring av alkohol som mål, er ikke definert som reklame etter loven. Derfor er slik omtale heller ikke forbudt. Men jeg vil understreke at redaktørene har et stort ansvar når det gjelder å vurdere innhold og omfang av nyhets- og reportasjestoff om alkohol og alkoholbruk.

De frivillige organisasjonene har en svært viktig oppgave i det rusforebyggende arbeidet. For 2011 er det bevilget 94 mill. kr til disse organisasjonene. Mange av tiltakene bidrar til å øke bevisstheten om alkoholskader, styrke lokal alkoholpolitikk og støtte opp om alkoholfrie soner. Det kan være i trafikken, i arbeidslivet, på sjøen, i idretten og der barn og unge oppholder seg. Denne innsatsen er viktig, ikke minst fordi de alkoholfrie sonene er under press på grunn av økt alkoholforbruk og endrede drikkemønstre.

En stor andel av alkoholkonsumet foregår i tilknytning til arbeidslivet, særlig i tilknytning til jobbreiser, seminarer, julebord og andre sosiale anledninger. AKAN får støtte til å forebygge rusproblemer i arbeidslivet.

Klarer vi å fange opp atferdsproblemer og signaler på uheldig alkoholbruk tidligere, har vi bedre muligheter for å hindre at problemene utvikler seg og endrer holdninger. Derfor må vi se holdningsskapende arbeid og tidlig intervensjon i sammenheng. Det gjelder både for barn, unge og voksne som har eller står i fare for å få en risikofylt alkoholbruk. Helsedirektoratet har derfor utarbeidet en veileder for tidlig intervensjon på rusfeltet.

Regjeringen vil i løpet av året legge frem en ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikken. Alkohol vil ha en viktig plass i denne meldingen. Vi må hele tiden vurdere hvilke tiltak som er hensiktsmessige for å nå målet om å redusere skadevirkningene av alkohol, og holdningsskapende arbeid vil stå sentralt.

Alkohol er en av de viktigste risikofaktorene for sykdom og død. Denne utfordringen må møtes med en helhetlig virkemiddelpakke, som også omfatter holdnings- og informasjonsarbeid i tillegg til restriktive regulerings- og avgiftstiltak som i dag.

Kjersti Toppe (Sp) [11:12:33]: Først vil eg takka statsråden for svaret. Eg er glad for at statsråden synleggjer at regjeringa arbeider med fleire tiltak for å endra haldningane til alkohol og for å få på plass fleire førebyggjande tiltak.

Statsråden viser spesielt til reklameforbodet som eit viktig tiltak for å redusera alkoholforbruket og til at regjeringa vil halda ved lag eit strengt reklameforbod. Det er positivt.

Statsråden viser òg til at redaksjonell omtale og innslag som ikkje har marknadsføring av alkohol som mål, ikkje er definerte som reklame etter loven og ikkje er forbodne. Eg er glad for at statsråden i sitt svar påpeikar at redaktørar òg har eit stort ansvar når det gjeld å vurdera innhald og omfang av nyheits- og reportasjestoff om alkohol og alkoholforbruk. Alt kan ikkje regulerast politisk, sjølv om vi må sjå til at loven om reklameforbod blir følgd.

Eg vil visa til ein rapport frå Blå Kors med namn «Alkohol som selger aviser – aviser som selger alkohol», der det kjem fram at forbrukarinformasjon om alkoholprodukt fyller i ei vanleg veke seks heilsider berre i dei fire største avisene; VG, Dagens Næringsliv, Aftenposten og Dagbladet. I løpet av eitt år blir dette 312 heilsider i dei mest verdifulle redaksjonane. Ei rekkje regionaviser følgjer det same mønsteret, og i tillegg kjem produktomtale i floraen av nettstader, magasin og fjernsyn.

Etter mitt syn er desse massive produktomtalene med på å undergrava reklameforbodet. Dei er ikkje ulovlege, men dei bidreg til å minna oss om fleire anledningar til å drikka alkohol, f.eks. haustferie, julehøgtid og forskjellige idrettsarrangement. At dei motverkar det offentlege sine haldningskampanjar er innlysande. Men dei haldningskampanjane mot alkoholbruk i svangerskap og om alkoholbruk i samband med barn og unge som vi har sett i haust, er uansett svært viktige. At dei frivillige organisasjonane har ei viktig rolle i det rusførebyggjande arbeidet, er eg òg heilt einig med statsråden i, og det er positivt at arbeidet ut mot kommunane er styrkt.

Statsråden varslar ei ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk og at alkohol vil ha ei viktig rolle i denne meldinga. Det er høgst nødvendig.

Eg håpar at vi i denne saka kan leggja grunnlaget for eit nasjonalt lyft for å endra samfunnet si haldning til alkohol. Då meiner eg at vi òg må utfordra næringslivet, arbeidstakarorganisasjonane, arbeidsgjevarorganisasjonane og media og ha desse med på laget, forutan frivillige lag og organisasjonar.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:15:57]: Reklameforbudet er viktig. Jeg har stor forståelse for det dilemmaet som interpellanten Toppe tar opp når det gjelder den omtale av alkohol som er i mange aviser hver uke, og jeg vil gjerne understreke, som jeg gjorde i innlegget mitt, redaktørenes ansvar her.

Når det gjelder de strenge virkemidlene som vi har tatt i bruk i Norge, er det også sånn at når vi har aksept for reguleringer, når vi har aksept for vinmonopol, for begrensninger og for kontrolltiltak, er det noe som er avhengig av aksept i befolkningen. Jeg opplever at i Norge er det aksept for dette i befolkningen. Det er også slik at de strenge reguleringene i seg selv har en holdningsskapende effekt.

Tidlig intervensjon er viktig. Når det gjelder det å ha økt kunnskap om hva man skal gjøre når man f.eks. ser uønsket alkoholbruk, hos barn og unge spesielt, vil jeg bare understreke det arbeidet som Helsedirektoratet har gjort i veilederen «Fra bekymring til handling», og også den kompetansen som de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål har, for å bidra til økt kunnskap hos kommunene og gi veiledning til disse. Det er et svært viktig arbeid. Det å drive holdningsskapende arbeid overfor barn og unge er nå uansett det aller viktigste vi gjør, og også det å reagere dersom barn og unge bruker alkohol i en altfor tidlig alder. Det at vi er tydelige på aldersgrenser i Norge, er også et viktig signal for å begrense alkoholbruk.

Selv om vi i Norge har et lavt alkoholkonsum i forhold til andre land, er det ikke sånn at vi skal hvile på laurbærene, for vi ser tross alt at alkoholkonsumet øker, og det er viktig at vi jobber på mange felt for å begrense, og også gi kunnskap om, skadevirkninger.

Jorodd Asphjell (A) [11:19:01]: Først en takk til interpellanten for å ha tatt opp en veldig viktig sak.

I det tiåret som vi nå har lagt bak oss, økte alkoholforbruket nesten hvert år, og fra 2000 til 2009 økte alkoholforbruket i Norge med nesten 20 pst. Mye tyder på at alkoholforbruket i 2010 også vil være på et rekordhøyt nivå siden en begynte å måle dette. Økningen i Norge kommer i en tid hvor mange europeiske land enten har greid å redusere alkoholforbruket, eller stabilisere det.

Til tross for at alkohol skaper hygge og glede for mange, er det også store folkehelseproblemer og sosiale problemer knyttet til det økte forbruket. Vi vet i dag at alkohol kan knyttes til et skadepanorama av mer enn 60 forskjellige sykdommer og er den nest hyppigste årsaken til tidlig død og dårlig helse, etter tobakk.

Norsk alkoholpolitikk skal bygge på folkehelseprinsipper og skal være kunnskapsbasert. Det er betydelig støtte i forskningen for at alkoholavgifter og restriksjoner som begrenser salgs- og skjenketidene og antallet salgs- og skjenkesteder, er effektive tiltak. En god håndhevelse av minstealder for kjøp av alkohol er også med på å begrense alkoholforbruket. Forskning viser også at kartlegging og begrenset rådgivning til pasienter med risikofylt alkoholkonsum kan redusere disse pasientenes alkoholinntak.

Målet er å redusere skadene av alkohol for individet, familien og fellesskapet. Interpellanten tar opp at det ikke bare er de som drikker alkohol, som kan oppleve negative konsekvenser. Vi vet at flere tusen barn får sin oppvekst preget av alkoholbruk. Hvert år blir om lag 50 000 kvinner fysisk skadet av en full person, mens nærmere 70 000 menn opplever det samme. Vi hadde også en debatt tidligere om registrering av alle innleggelser som er knyttet til bruk eller misbruk av alkohol eller andre rusmidler. Jeg tror det er viktig å være kunnskapsbasert på det også. Hvem er det som legges inn på sykehus, og hva er bakgrunnen for at de kommer på sykehus?

Det økende alkoholforbruket vil gi oss mange flere utfordringer i helesektoren i årene som kommer. Vi vet mye om risikogrupper og unges forbruk. Dessverre vet vi ikke like mye om eldres alkoholbruk og konsekvensene av det. En EU-finansiert forskningsgjennomgang peker på at antallet alkoholrelaterte sykehusinnleggelser og dødsfall blant eldre er økende. Dette skyldes bl.a. redusert evne til å nedbryte alkohol i kroppen og uheldige kombinasjoner med medisiner som eldre bruker. Dagens eldre har et lavt alkoholforbruk. Det som bekymrer europeiske forskere, er generasjonen som kommer etter, som har et langt høyere forbruk enn det som er tilfellet i dag. Det vil trolig føre til at enda flere vil få dårligere helse som eldre, og behovet for helsehjelp vil bli større.

I Norge har Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus støttet et prosjekt i St. Hanshaugen bydel om eldre og rusmidler. Prosjektet viser at 8–9 pst. av bydelens mottakere av hjemmetjenester over 67 år trolig har et rusproblem. Ved å fange opp flere og følge godt opp håper man å oppnå bedre livskvalitet og å hindre eller utsette behovet for pleietjenester.

Samhandlingsreformen peker på at vi ikke bare kan behandle oss friske, vi må også forebygge på en langt bedre måte. Det er nå vi må starte det forebyggende arbeidet blant dagens middelaldrende. Vi vet at mange starter tidlig med å planlegge sin pensjonstilværelse. Et mål for oss må bli at flere starter tidligere med å planlegge en sunn alderdom. Kanskje skal vi ikke bare tenke på ungdom og unge voksne når vi utformer informasjonskampanjer. Også godt voksne bør være en målgruppe for forebyggende rusarbeid – ikke bare for egen helses skyld, men også fordi vi er forbilder for dagens unge.

God folkehelse handler om fysisk aktivitet og sunt kosthold, men det handler også om mindre sukker, mindre tobakk og mindre alkoholinntak. Vi må ha gode informasjonskampanjer, ikke bare med tommelen ned, men også med tommelen opp når det gjelder hva som er sunt og godt, og hva vi kan gjøre for å få bedre helse. På den måten tror jeg vi når flere grupper, ikke bare ungdom, men også godt voksne.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:24:10]: Interpellantens tilnærming til problemstillingen er nok noe forskjellig fra min. Alkoholens virkninger og skadevirkninger har vært diskutert i flere århundrer. Det er tverrpolitisk enighet om at det er viktig å begrense skadevirkninger og helseplager som følge av bruk av rusmidler, herunder overdreven bruk av alkohol. Uenigheten framkommer når vi ser på hvilke virkemidler de ulike partiene vil ta i bruk for å kunne klare dette. Etter min oppfatning dreier dette seg om både samfunnssyn og menneskesyn, med utgangspunkt i de respektive partiers ideologiske forankring.

Alkoholdebatter er ofte preget av moralisme. Etter min oppfatning er nok både moralismen og alkoholen kommet for å bli, og sånn sett er det duket for mange debatter også i årene som kommer. Det ble drukket gjæret honningvann i Etiopia 10 000 år f.Kr., og vi kjenner mjødet igjen fra Snorre. Omtalen av alkoholen finner vi også hos flere av våre store forfattere – Wildenvey og Wergeland og en fjern slektning av meg, Hans Jæger, for å nevne noen.

Da Wergeland traff sin studiekamerat Frants Hansen, inntok han faktisk fire store glass portvin før frokost. Det var datidens rollemodeller. Men så var det jo andre tider. For i 1833 lå brennevinsforbruket, inkludert hjemmebrenning, på 12,3 liter ren alkohol per innbygger, ikke minst som en følge av bøndenes gjennombrudd for potetdyrking og folkets tro på brennevinets medisinske egenskaper.

Fra 1851 får vi mer nøyaktige statistikker over alkoholkonsumet her i landet, men det er verdt å merke seg at hjemmeprodusert alkohol, turistimport og smuglervarer ikke er med i tallene. Siste halvdel av 1800-tallet forsøkte myndighetene seg med ulike avgifter både på sluttprodukt, råvarer og for tilvirkning. Noen ganger hadde det effekt på konsumet, men ofte ikke. Så fikk vi forbudstiden. Den kjennetegnes ved at konsumet gikk fra det ene berusningsmiddelet til det andre ettersom loven endret seg, helt fram til folkeavstemmingen i 1926, som avskaffet brennevinsforbudet. Etter det normaliserte sammensetningen seg, men vi hadde fått en dreining fra brennevin til vin, altså fra sterkere til svakere drikker.

Etter krigen fikk vi en noe mer liberal alkoholpolitikk med flere salgs- og skjenkesteder. Totalforbruket av alkohol er i dag omtrent som det var for 150 år siden, på 6,7 liter. Noe av den endringen vi ser i dag, er resultater av en globalisert verden, og at folk reiser på ferie til land som har en helt annen tilnærming til alkoholkonsum enn oss.

Vi ser av statistikken at alkoholforbruket øker i gode tider og avtar i dårligere tider. Sånn sett skulle en tro at de forandringene vi nå ser, er en nedgang i Europa som følge av finanskrisen. Vi ser en dreining av alkoholforbruket. Mens brennevin spilte hovedrollen for våre forfedre, utgjør nå øl litt over 40 pst., vin noe over 30 pst. og brennevin rundt 20 pst. – altså igjen en dreining fra sterkere til svakere drikker.

Vi ser at alkoholforbruket henger sammen med andre faktorer, f.eks. etter fylte 50 år øker andelen med jevnlig alkoholforbruk kraftig blant høyt utdannede. Hos menn i 50-årene er andelen med jevnlig forbruk av alkohol mer enn doblet sammenlignet med dem som er ti år yngre, og nesten tredoblet for kvinner. Jeg håper ikke det får kunnskapsministeren til å senke ambisjonene i forhold til PISA og PIRLS, og jeg ser vel heller ikke at 50 år gamle høyt utdannede rødvinsdrikkende kvinner utgjør et stort samfunnsproblem.

Det som er verdt å merke seg, er drikkemønsteret. Mens vi ser et jevnere forbruk hos høyt utdannede eldre, ser vi at de unge drikker sjeldnere, men konsumerer mye om gangen. Dagens strenge rusmiddelpolitikk, med høye avgifter og omfattende reguleringer på salg av alkohol, skaper smugling og ulovlig produksjon. Fremskrittspartiet tror en mer liberal alkoholpolitikk vil føre til et mer avslappet forhold til alkohol og sunnere drikkevaner samt at vi får omsetningen av alkohol inn i lovlige former. Den beste forebyggende alkoholpolitikken ligger i opplysningsvirksomhet og bevisstgjøring av den enkeltes ansvar for egne handlinger.

Min anatomilærer sa at hvis vi tar 5 cl alkohol om dagen, er det bra for hjerte-karsystemet. Men ikke si det til noen, la han til. Når vi ser forskere i dag ta til orde for at befolkningen ikke bør få vite om positive effekter av alkoholinntak, skremmer det meg. Det setter forskningens troverdighet i fare.

Fremskrittspartiet har ved sine budsjetter og forslag vist at vi vil satse sterkere på forebygging og saklig informasjon. Vi vil ha alkoholsjenking inn i lovlige former. Vi vil ha kontrolltiltak og forutsigbare reaksjoner ved brudd på lovverket. Vi tror ikke at formynderholdning, forbud, restriksjoner og økte avgifter er veien å gå.

Oppe i det hele er det noe som ikke er med i diskusjonen om alkoholkonsum, og det er livskvalitet. Det er en påfallende forskjell på stemningen hvis en spiser på Bondestova i forhold til på en engelsk pub.

Sokrates uttalte seg 400 år f.Kr. om overdreven alkoholbruk. Han sammenlignet det med en blomst som fikk for mye vann. Han sa: Slik er det med oss mennesker også. Tyller vi i oss beger etter beger, varer det ikke lenge før kroppen og vettet begynner å vakle, og det vi sier er bare vrøvl. Hvis derimot tjenerne sørger for at vi bare får små mengder å drikke om gangen, setter vinen oss bare i stadig bedre humør.

Det var kloke ord fra Sokrates. Jeg mener det hele har med drikkekultur å gjøre. Stormfylla, med påfølgende berserkgang, er tydelig et nordisk fenomen og trolig et resultat av den alkoholpolitikken som føres.

Bent Høie (H) [11:29:09]: Jeg vil takke interpellanten for at han har reist en spennende og viktig debatt. Alkohol er en vare i Norge, men det er ingen vanlig vare. Jeg oppfatter at det er bred politisk enighet om at alkohol er en vare som skal reguleres, både gjennom pris og tilgjengelighet, og at en ser både de positive og de negative sidene av denne varen.

I et folkehelseperspektiv er det ikke tvil om at alkoholbruk er en av de mest alvorlige utfordringene vi står overfor, selv om de aller fleste land i verden der alkoholbruk er lovlig, på en måte vil se på Norge som et ideal når det gjelder vår alkoholpolitikk og våre resultater knyttet til folkehelsearbeidet mot alkohol.

Men det er noen negative utviklingstrekk, som også interpellanten og helse- og omsorgsministeren var inne på. Forklaringene på dette er nok litt ulike. Representanten Jon Jæger Gåsvatn var inne på noen av dem. Det er helt åpenbart at det er en del av en globaliseringstrend. Utfordringen er selvfølgelig at hvis vi beholder vår norske helgedrikkekultur, men kombinerer den med en sydeuropeisk ukedrikkekultur, blir summen veldig utfordrende for folkehelsen. Det andre er at det også åpenbart er et resultat av et betydelig mer likestilt samfunn – en del av økningen i alkoholforbruket skyldes at kvinner i større og større grad drikker tilsvarende som menn.

I et folkehelseperspektiv er jeg enig i mye av det som helse- og omsorgsministeren trakk fram, som det var vesentlig å trekke fram i forbindelse med arbeidet med en stortingsmelding om ruspolitikk. Jeg tror det er viktig å konsentrere den nye innsatsen om noen områder der vi vet at vi får best resultater. Det vil være å se på virkemidler for ytterligere å heve debutalderen. Det vet vi er et av de mest effektive virkemidlene som vi kan ha, spesielt i et folkehelseperspektiv, for det å heve debutalderen vil også ha stor betydning for alkoholkonsumet resten av livet.

Det å verne om de «hvite» sonene i samfunnet, som bilkjøring, som graviditet, som arbeidslivet, som idretten og som arbeidet med barn og unge, er det ganske bred enighet om. Selv om det er bred enighet om disse områdene, blir de utfordret. Vi ser det når det gjelder området knyttet til kvinner og graviditet, men ikke minst tror jeg det kanskje er utfordringer knyttet til arbeidslivet, som kanskje er et av de områdene der det i større grad har blitt mer og mer akseptert at alkohol er blitt mer naturlig, noe som skaper problemer, ikke minst for dem som er rusmiddelavhengige, og som deltar i arbeidslivet.

Det tredje området er knyttet opp mot skjenking, det å få skjenkingen inn i ordnede former, sørge for at denne næringen i større grad er preget av seriøse aktører, og at en har mer effektive virkemidler for å få de useriøse aktørene ut av næringen.

Når det gjelder de som er blitt rammet, og som er blitt avhengig av alkohol, er det fortsatt store utfordringer knyttet til behandlingstilbudet. Vi ser at det i debatten om rusmiddelavhengighet er en veldig sterk fokusering på dem som er avhengig av ulovlige rusmidler, men en betydelig mindre fokusering på dem som er alkoholavhengige, selv om alkoholavhengighet fortsatt er det største rusproblemet i det norske samfunnet. Der vil fastlegene kunne spille en viktig rolle, som de dessverre ikke i tilstrekkelig grad gjør i dag. Veldig mange av fastlegene er jevnlig i kontakt med dem som er alkoholavhengige, uten at det nødvendigvis fører til at en hjelper til med å få satt i gang med behandling.

Når det gjelder behandlingsmetoder og behandlingstilbud, tror jeg også det er viktig å lære av andre land når det spesielt gjelder behandling for alkoholavhengighet. Der ser en at ordningen knyttet til AA-behandlingen, oppfølgingen med ettervern, i mye større grad er utbygd i andre land, og vi bør i forbindelse med stortingsmeldingen om ruspolitikk også vurdere om en ikke i større grad skal bidra til det i Norge.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Laila Dåvøy (KrF) [11:34:24]: Jeg har lyst til å takke representanten Kjersti Toppe for en veldig god interpellasjonstekst. Det har så langt vært en god debatt, i erkjennelsen av at en stor alkoholbruk kan føre til en rekke problemer og utfordringer både for ulike samfunnssektorer og for ulike store grupper – jeg tenker spesielt på barn og unge og ikke minst på dem som blir avhengige og syke av en for stor bruk. Jeg synes at innleggene så langt har reflektert over dette, kanskje med unntak av Fremskrittspartiet, hvor man var veldig opptatt av å fremheve den liberale alkoholpolitikken de hadde. Selvfølgelig ble ordet «forebygging» nevnt på innpust. Men debatten synes jeg totalt sett er veldig bra.

Dagens tema er for mange et vanskelig tema, enten fordi de selv sliter med alkoholforbruket, eller fordi de står noen nær som gjør det. Det er fortsatt et tabu å være alkoholavhengig, til tross for at avhengighet er en sykdom på linje med andre sykdommer. Mangelen på åpenhet om dette gjør at mange ikke får hjelp, og ikke våger å søke hjelp. Det rammer også barn og pårørende. Vi hadde en tilsvarende situasjon for 10–12 år siden da vi startet Opptrappingsplanen for psykisk helse – dette med tabu og annet. Mye bra ble gjort i den sammenhengen, og vi kunne gjøre et tilsvarende arbeid knyttet til åpenhet om alkohol. Vi vet jo også at alkohol og psykiske lidelser delvis henger sammen.

Noe av grunnen til at dette er et vanskelig tema å snakke om, er at glede og sorg knyttes til det samme. Jeg relaterer dette til rusforsker Sverre Nesvågs uttalelser til Vårt Land 22. januar i fjor om at vi ikke tør å utfordre en drikk som gir oss mye kos, som han sa. Han mener at mange har såpass mye glede av alkohol at vi ikke vet hvordan vi skal diskutere glede og risiko samtidig. Han sammenligner alkoholinntak med bilkjøring – risikoen for at noe skal skje, øker jo lenger du sitter bak rattet.

Derfor er arbeidet som organisasjonen AV-OG-TIL gjør, så viktig. De fokuserer på alkoholfrie soner, dvs. situasjoner der alkohol kan føre til skader eller utrygghet. Ved å skape kjøreregler for når det passer å nyte alkohol, og når det ikke passer, kan vi forebygge de negative sidene ved alkohol. Det er nær allment akseptert at bilkjøring og alkohol, f.eks., ikke hører sammen. En slik kobling håper jeg også vi kan få når det gjelder samvær med barn. For voksne er det faktisk vanskelig å oppdage når et barn føler at et selskap eller en fest går fra å være trivelig til å bli ubehagelig på grunn av voksnes alkoholinntak.

Videre er alkohol og arbeidsliv og alkohol og idrett andre slike soner som det er viktig å tenke igjennom, som flere har vært inne på.

Som vi har hørt, har alkoholforbruket økt de siste årene. Bare Vinmonopolet har de fem siste årene økt salget fra 65 millioner liter til 75 millioner liter.

Flere har vært inne på at vi i dag kjenner sammenhengen mellom alkohol og helseskade. La meg nevne et konkret mål på det som ikke andre har nevnt i dag, og det er at antallet akuttinnleggelser som følge av alkoholforgiftning har økt. Fra 2000 har antallet steget fra 1 000 til 2 000. Det er nærmere 60 ulike diagnoser knyttet til alkoholbruk i tillegg til vold.

Det er også et fenomen at i en svensk undersøkelse, noe vi også finner i Norge, kommer det frem at helsepersonell kvier seg for å ta opp alkoholbruk med sine pasienter. Seks av ti allmennleger og hver andre distriktspleier snakker med sine pasienter om deres alkoholvaner. Det er flere enn tidligere, men det er fortsatt knyttet tabu til alkohol trass i effektene det har på helsen. Jeg er ikke kjent med at vi har hatt en lignende undersøkelse her i Norge. Men vi kan jo bare tenke over det her i Stortinget. Hvor mange av oss har opplevd at fastlegen, eller andre leger vi har gått til, har spurt om alkoholbruk? Jeg tror det er mange som vil svare nei på det.

Jeg har til sist lyst til å si at jeg synes den veilederen som statsråden viser til om tidlig intervensjon, er veldig bra. Disse kampanjene vi har hatt, og som skal relanseres, ikke minst overfor barn og unge, og «Ansvarlig vertskap», er også veldig viktige tiltak. Men jeg har lyst til å nevne ett tiltak som ingen har tatt opp, og det er at i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, som det nå heter, finnes det også et meget godt foreldreveiledningsprogram rettet mot foreldre med barn i skole, barnehage osv. Det kan kjøres både i skoler, i barnehager og på helsestasjoner. Det ligger klart, det har vært brukt i en del tilfeller, og det er et meget godt profesjonelt utarbeidet opplegg.

Kjersti Toppe (Sp) [11:39:43]: Eg vil takka dei som har delteke i interpellasjonsdebatten, og eg synest det har vore mange gode innlegg. Eg har vore mest oppteken av å fokusera på at alkoholen har fått større plass i samfunnet, blitt meir alminneleggjord, ufarleggjord og meir akseptert, og at helsefaren blir bagatellisert. Det var vel kanskje eitt innlegg som skilde seg litt ut, som eg meiner er eit eksempel på at dette skjer, og det var innlegget frå Gåsvatn frå Framstegspartiet.

Det er blitt sagt mykje om at det er viktig å hegna om dei kvite, alkoholfrie sonene. Eg vil spesielt visa til det som Jorodd Asphjell sa om at vi no må ut og fokusera på fleire grupper, spesielt det han sa om eldre og alkoholforbruk. Der trur eg han har eit stort poeng.

Det blir sagt at det er ein globaliseringstrend som slår inn over oss, som òg er eit resultat av det gode liv. Det kan vera, men vi må òg sjå på kva som skjer i dei andre landa. Vi er det landet som har ein auke i alkoholforbruket no. Frankrike og andre land i Europa har jo ein nedgang. Frankrike har gått inn for alkoholmerking og varselmerking overfor gravide, f.eks. Så det skjer ting ute. Vi òg må følgja med og visa at vi skal fortsetja å vera best i klassen.

Elles er eg glad for at mange av dei som har hatt ordet, har gjeve tilslutnad til den restriktive politikken og dei verkemidla som vi har, og eg er einig i at haldningsskapande arbeid ikkje berre er viktig overfor barn og unge, men òg overfor foreldre. Eg er veldig oppteken av, og eg har sett så mykje i forhold til kva barn opplever, korleis vi vaksne er frykteleg dårlege førebilete i mange samanhengar. Idretten synest eg faktisk har teke tak. I Norway Cup er det f.eks. totalforbod mot å drikka alkohol i barna sitt nærvær. Eg synest dei er veldig flinke til å signalisera at dei har ein sånn profil. Det er ikkje sånn på alle fotballcupar – det kan eg i alle fall fortelja. Dette handlar veldig mykje om haldningsskapande arbeid, om kva vi aksepterer. Vi i Stortinget har ansvar for kva vi dreg fram i debattane, og det har òg andre samfunnsaktørar.

Tusen takk for debatten.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:43:04]: Jeg synes også dette har vært en veldig interessant og god debatt, og en veldig viktig debatt. Det er jo litt interessant å registrere at alle partienes innlegg, bortsett fra Fremskrittspartiets, gikk i samme retning. Det er jo litt påfallende at Fremskrittspartiet fremhever at de ikke tror på begrensninger og heller ikke på avgifter. De tror at kampanjer og informasjon vil være det som har virkning. Men hvis man i tillegg ikke har andre virkemidler enn begrensninger, går jo signalene i helt feil retning. Jeg synes i hvert fall det er oppmuntrende at det ikke er andre partier som har tro på den alkoholpolitikken.

Representanten Høie sa at det var andre land som så til Norges alkoholpolitikk. Ja, det opplever faktisk jeg. Det er mange andre, ikke minst i EU, som ser til Norges alkoholpolitikk og hva vi gjør, og hvordan vi tross alt, selv om vi har et økende forbruk, har klart å ligge lavt på konsumlisten. Det er heller ikke tvil om at globalisering og bedre økonomi har gitt nordmenn andre drikkevaner. Mange har vært inne på at vi også kombinerer de gamle drikkevanene i helgene med det å drikke oftere og i uken ellers. Mange har tatt opp dette med alkoholfrie soner. Det er utrolig viktig at vi klarer å bevare de sonene som viktige signaler, hvor barn, unge og voksne er sammen, og at de voksne der er gode rollemodeller.

Representanten Laila Dåvøy var inne på at mange organisasjoner gjør en viktig jobb, og det kan jeg bare understreke. Mange gjør det. Vi har gode behandlingstilbud også, men, som det også er nevnt i debatten, er det klart at det er viktig å se på erfaringer fra andre land.

Så er det én ting som er spesielt i Norge, og som vi er nødt til å ta tak i – jeg er glad for at det også har vært fokus på det fra medias side – og det er kontroll med skjenkesteder. Vi må få vekk de useriøse og hindre overskjenking, for det er ikke tvil om at den skjenkingen som skjer ute, selv om det kanskje bare er en mindre del av det totale alkoholkonsumet, er en sterk årsak til skade og vold i befolkningen.

Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.