Vigdis Giltun (FrP) [12:03:00]: «Etter å ha ventet i seks uker på MR fikk en pasient påvist en hjernesvulst på 2 cm, og ved MR-undersøkelse 17 dager senere hadde svulsten vokst til 2,3 cm. Økningen førte til at stråling ikke lenger var aktuell behandling. Tid for operasjon i Bergen ble satt til 15. februar, dvs. en ny ventetid på 39 dager. Pasienten har store smerter og er satt på Tegretol og merker forverret helsetilstand.
Hva mener statsråden om at pasienter med voksende hjernesvulst og store smerter skal måtte vente så lenge på behandling?»
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:03:36]: Det er ikke akseptabelt at pasienter med mistanke om alvorlige lidelser har lang ventetid til utredning eller behandling. Tid til utredning og behandling for den enkelte pasient skal alltid vurderes i forhold til kravet om forsvarlighet.
Det er ikke mulig for meg å kommentere de medisinskfaglige vurderingene som det er vist til i spørsmålet fra representanten Giltun. Jeg har imidlertid vært i kontakt med Helse Vest RHF, som har forsikret om at utredning og billeddiagnostisk avklaring skal være innenfor medisinsk akseptable frister. Jeg har i oppdragsdokumentet for 2011 stilt krav om at ventetidene i spesialisthelsetjenesten skal reduseres. Aktuelle tiltak for å redusere ventetiden kan være økt utredningskapasitet og bruk av private aktører der dette bidrar til å redusere ventetidene på en kostnadseffektiv måte.
Vi følger opp de regionale helseforetakenes arbeid med å redusere ventetidene til behandling og intensiverer oppfølgingen av dette slik vi har gjort på økonomifeltet. De regionale helseforetakene skal fra 2011 rapportere månedlige ventetider til Helse- og omsorgsdepartementet. Vi har også bedt Helsedirektoratet om å legge til rette for publisering av historiske ventetider på kreftområdet.
Statens helsetilsyn la i mai 2010 frem en rapport om risikobildet i norsk kreftbehandling. Rapporten identifiserer og beskriver en rekke risikofaktorer i helseforetakenes kontakt med kreftpasienter, herunder utredningslogistikk, informasjonsflyt, kontinuitet i behandlingsforløpet og komplikasjonsovervåking. De regionale helseforetakene ble i revidert oppdragsdokument 2010 bedt om å legge denne rapporten til grunn i sitt videre arbeid med å bedre kvaliteten i tjenesten.
Vi har også i oppdragsdokumentet 2011 stilt krav om at oppfølging av Helsetilsynets rapporter må ha større fokus. I 2011 skal det være særskilt oppmerksomhet på Helsetilsynets rapporter om risikobildet i norsk kreftbehandling. Arbeidet med å bedre kvaliteten i tjenesten skal ta utgangspunkt i Helsetilsynets rapport, med spesiell vekt på de tre viktigste risikoområdene i rapporten: utredningslogistikk, informasjonsflyt og komplikasjonsovervåking.
Vigdis Giltun (FrP) [12:06:05]: Når det gjelder forsvarlig ventetid, tar man tydeligvis først og fremst hensyn til liv og død. Det som det ikke tas hensyn til, i dette tilfellet i hvert fall, er utvikling av sykdommen, hva pasienten pådrar seg av sekundærlidelser og plager, medikamentbruk, som ofte er vanedannende, psykisk belastning for både pasient og pårørende, og langt fravær fra jobb. Det koster samfunnsøkonomisk, og det koster i store lidelser og frustrasjon for pasienten hver eneste dag.
Spørsmålet mitt er: Vil statsråden sørge for at det innføres noe som kan kalles ideelt behandlingstidspunkt for denne type lidelser? Det er forutsigbart, sånn noenlunde, hvor mange tilfeller man får av hjernesvulst per år. Det burde vært fullt mulig å tilpasse behandlingskapasiteten slik at det overhodet ikke var mer enn helt nødvendig ventetid for å forberede en sånn behandling.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:06:58]: Igjen, det er ofte vanskelig å diskutere en enkeltsak når man ikke kjenner alt bak den enkelte saken. Men generelt vil jeg gjenta det jeg har sagt innledningsvis, at det ikke er akseptabelt at pasienter med mistanke om alvorlige lidelser har lang ventetid til utredning eller behandling.
Denne ventetiden, både til utredning og behandling, må jo vurderes ut fra den enkelte pasient og også ut fra hva legen regner som forsvarlig ventetid. Det er utgangspunktet. Derfor er det så vanskelig å gjøre én tilstand til et generelt spørsmål i Stortinget, for jeg er politiker, ikke medisinsk ansvarlig. Jeg er nødt til å ta utgangspunkt i at de medisinsk ansvarlige også gjør medisinsk ansvarlige vurderinger.
Vigdis Giltun (FrP) [12:08:04]: I 2008 ble det endret praksis når det gjaldt MR-undersøkelser, som gjorde at veldig mange fikk lang ventetid. Denne pasienten ventet altså i seks uker. Tidligere ville du kunne fått undersøkelsen raskere.
Leger, altså fastleger, klarer ikke å stille en diagnose før en har vært til undersøkelse. Det bommes i omtrent halvparten av de tilfeller hvor det blir avdekket kreft. Det blir først avdekket når man får MR-undersøkelsen. Så den ventetiden kunne vært unngått ved å beholde gammel praksis, med kortere ventetid på MR. I Frankrike har man ikke ventetid på behandling utover den tiden det tar å utrede før behandlingen, altså nødvendige utredninger som pasienten må igjennom.
Ventetider er et unødvendig onde. Og det koster altså ikke mindre å behandle en pasient som har ventet i flere uker på behandling, snarere tvert imot har pasienten pådratt seg mye ekstra, samtidig som man har hatt en sykmeldingsperiode. Det samfunnsøkonomiske regnestykket blir veldig kostbart hvis man ikke nå endrer på dette og går bort fra «forsvarlig» ventetid og kanskje begynner å gå for «ideell» ventetid, spesielt i tilfeller som dette. Hva mener statsråden om det?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:09:09]: Som jeg også sa i svaret mitt, er jeg veldig opptatt av å få ned ventetidene og skal gjerne ta imot alle gode forslag for å få den tiden ned. Jeg har jo også sagt at det er viktig at vi benytter private aktører for å få ned ventetiden hvis ikke det offentlige helsevesen eller de som man har avtale med, klarer å behandle innen forsvarlig tid.
Denne saken skal vi følge opp fordi den er veldig spesiell. Men jeg vil gjerne understreke at det er veldig vanskelig å ha en diskusjon og svare på et spørsmål i Stortinget på bakgrunn av én spesiell sak, som jeg ikke kjenner mer til enn det som står i spørsmålet