Ivar Kristiansen (H) [11:57:22]: Jeg har følgende spørsmål:
«Ifølge VG vil Arbeiderpartiets justisfraksjon la militærnektere slippe unna siviltjenesten.
Er dette i så fall et forslag som støttes av regjeringen, og vil ikke en avvikling av siviltjenesten være et endelig farvel til den allmenne vernepliktsordning som vi har i Norge?»
Statsråd Grete Faremo [11:57:53]: Verneplikten står sterkt i Norge. Om det skulle være noen tvil hos representanten Kristiansen, så er det for Arbeiderpartiet viktig at man opprettholder denne sterke folkelige forankringen. Det framgår også av vårt partiprogram for perioden 2009–2013:
«Vi ønsker fortsatt allmenn verneplikt, og mener at innretningen på verneplikten og førstegangstjenesten må utvikles for å være best mulig tilpasset Forsvarets, samfunnets og den enkelte vernepliktiges behov.»
Mannskap som innehar en pasifistisk overbevisning, kan etter dagens regelverk likevel fritas for militærtjeneste og overføres til siviltjeneste. Siviltjenesten er av samme lengde som militær førstegangstjeneste, dvs. 12 måneders varighet. Innkallingen til siviltjeneste gjennomføres i dag i et omfang som er ment å understøtte rekrutteringen til den militære verneplikten. Dette innebærer i praksis at rundt 200 mannskaper hvert år gjennomfører siviltjeneste innenfor helse- og sosialsektoren, fredssektoren og natur- og miljøsektoren.
Det har i de senere årene vært en markant nedgang i antall søknader om fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. I 1998 ble det fremmet 3 008 fritakssøknader, mens det i 2010 ble registrert 345 søknader. Som følge av nedgangen har kapasiteten i siviltjenesteforvaltningen vært gjenstand for nedjusteringer over flere år.
Vi har allmenn verneplikt for alle menn som er kjent tjenestedyktige. Det er også sesjonsplikt for alle – og da mener jeg også for kvinner. Etter innføring av sesjonsplikt for kvinner har Forsvaret nå et årlig rekrutteringstilfang på nærmere 60 000 ungdommer. Førstegangstjenesten og antallet som kalles inn, er styrt av Forsvarets behov. Om lag 8 000 av disse gjennomfører førstegangstjeneste. Målet med siviltjenesten har vært å understøtte, som jeg nevnte, Forsvarets behov.
Antallet som gjennomfører siviltjeneste, er i denne sammenheng svært begrenset og har derfor ikke lenger samme betydning for hvor stor andel av befolkningen som gjennomfører – eller som har – verneplikt i dagens Norge.
Regjeringen har ikke tatt stilling til hvorvidt den sivile verneplikten bør legges ned. Departementet vil følge utviklingen av søkertallene framover og søke å tilpasse siviltjenesten til de formål som tjenesten er ment å skulle ivareta.
Ivar Kristiansen (H) [12:00:28]: Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er ganske sikker på at også representanter som Jan Bøhler og andre som har fremmet forslaget om å avskaffe siviltjenesteordningen, også har satt seg grundig inn i både Arbeiderpartiets program og i regjeringserklæringen som sådan. Jeg er vel innforstått med at Grunnloven stadfester at enhver av statens borgere er like forpliktet til å verne om sitt fedreland over en viss tid, og herunder er vernepliktsordningen hjemlet. Når statsråden sier at regjeringen ikke har tatt stilling til den videre status for siviltjenesten, blir jeg likevel i tvil om ikke Bøhler & co. likevel har et poeng som de prøver å oppnå et resultat ut fra.
Statsråd Grete Faremo [12:01:32]: Jeg kan forsikre om at verneplikten står sterkt både i Norge og i Arbeiderpartiet, like sterkt som den ligger til grunn for regjeringens arbeid med å utvikle den. Den koplingen som gjøres her til det forslaget som refereres knyttet til siviltjenesten, er søkt. Som jeg peker på, er det et spørsmål som det er nødvendig å overveie grundig i regjeringen, før eventuelt justisministeren kommer tilbake med forslag om endring i siviltjenesten.
Ivar Kristiansen (H) [12:02:24]: Jeg synes fortsatt at svaret ikke er tilfredsstillende nok. Det er, sannsynligvis med ett parti som unntak, ingen tvil om at et bredt flertall i Stortinget slutter opp om vernepliktsordningen, som er en plikt. Det er ikke dermed sagt at alle skal gjennomføre den. Men hvis man åpner for at den blir frivillig, åpner for at man av forskjellige overbevisningsgrunner kan si nei til å gjennomføre den plikt som Grunnloven stadfester, at dette på mange måter blir en slags frivillighet, er ikke dette søkt i det hele tatt. Da åpner en for at dette ikke blir den plikt som Grunnloven nedfeller. Jeg tar dette opp som et spørsmål, om det virkelig er sånn at regjeringen åpner for å avskaffe plikten til å gjennomføre siviltjeneste for dem som av en eller annen grunn måtte nekte verneplikt.
Statsråd Grete Faremo [12:03:26]: Spørsmålet om endring i siviltjenesten er noe vi eventuelt vil komme tilbake til. Regjeringen har ikke tatt stilling til det spørsmålet.
Jeg har bare lyst til også å vise til at da Stortinget behandlet regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret, lå den alminnelige verneplikten til grunn for det forslaget. For å være helt sikker og for å fjerne enhver tvil som er søkt skapt rundt en sammenheng mellom den militære verneplikten og den sivile verneplikten, finner jeg grunn til å gjenta: Den forbindelsen er ikke til stede. Så vil vi ha rik anledning til å diskutere om regjeringen skulle finne det riktig å legge fram et forslag knyttet til siviltjenesten senere.