Harald T. Nesvik (FrP) [12:37:21]: Jeg har følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren:
«I forbindelse med oppfølgingen av regelverket knyttet til lov om Norges økonomiske sone utarbeides det en svarteliste over fartøy som er uønsket i norsk sone. Dette er et meget godt og nødvendig tiltak. Denne listen er imidlertid innrettet slik at det kun er fartøyets navn og historikk som føres, og ikke rederiet og hvem som eier det. Dette medfører at et rederi med flere båter kan fiske i norsk sone med en annen båt eller en ny båt.
Vil statsråden vurdere å utvide antallet opplysninger som skal registreres?»
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:38:04]: En av de største utfordringene med ulovlig, urapportert og uregulert fiske er å spore eierskapet til fartøyene som er involvert. Bakmennene bruker postkasserederier og fartøy med bekvemmelighetsflagg for å skjule de virkelige eierne. Det er grunnen til at tiltak som svartelisting rettes mot fartøyet, uansett hvem som formelt står oppført som eier.
Eierstrukturer, flaggstater, operative baser og navn endres stadig for å forsøke å skjule fartøyenes sanne identitet og formål. For å finne ut av bakenforliggende eierskap må det gjøres et betydelig utredningsarbeid for hvert enkelt fartøy på svartelisten. Fartøy og rederier er registrert i land som ikke samarbeider med oss om fiskeriforvaltning, og som ikke utveksler opplysninger til oss.
I en del tilfeller kjenner vi fartøyenes IMO-nummer, og da har Fiskeridirektoratet tilgang til opplysningene om eierskap som er registrert i Lloyd’s skipsregister. Den samme informasjonen er tilgjengelig for alle som har tilgang til Lloyd’s, men ofte er disse opplysningene ikke oppdatert, eller så gir disse opplysningene ikke særlig mye.
For vanlige utenlandske fartøy som fisker i norsk sone, oversender flaggstatene opplysninger over fartøyene som også inkluderer eierskap. Fiskeridirektoratet foretar, så langt de kan, undersøkelser for å sjekke at rederne ikke har tatt del i UUU-fiske med andre fartøy. Dersom det kan konstateres at fartøyets eier er et rederi som også eier fartøy på svartelisten, skal han normalt ikke få lisens til å fiske i norsk sone med noe fartøy.
Av og til vet vi mer om rederiene enn vi går ut med, men siden mange av opplysningene er usikre og endres ofte, må vi være forsiktige med hva som offentliggjøres. Vi har også en plikt til å ivareta rettssikkerheten, så ingen uskyldig blir uthengt som UUU-versting.
Denne regjeringen har som en av sine fanesaker å komme UUU-aktiviteter til livs. Vi har fremmet lovforslag som gir oss bedre verktøy mot dem som fisker ulovlig, og mot bakmenn som tjener på dette. Stortinget har støttet opp om det arbeidet.
For å styrke innsatsen mot bakmenn og reelle eiere ble Fiskeriforvaltningens analysenettverk etablert i 2009, som et konkret tiltak opp mot organisert kriminalitet knyttet til UUU-fiske. Prosjektet skal sikre tettere samarbeid mellom ulike etater og bidra med oppdaterte tverrsektorielle analyser innenfor UUU-fiske. Prosjektet har bl.a. fokus på ulovlig kapitalflyt som stammer fra omsetning av svart fisk, og selskapsstrukturer som skjuler de reelle eiere av fartøy og selskap involvert i sånn aktivitet.
Kort sagt: Vi står fast på å gjøre alt vi kan for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske i egne og nære farvann, men også globalt.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:41:07]: Jeg takker statsråden for svaret, men spørsmålet mitt var et annet enn det statsråden svarte på. Mitt spørsmål var følgende: Er man villig til å utvide antallet opplysninger som står på disse svartelistene?
Jeg har hentet ut svartelistene og hentet ut også alle dem som har med IMO-nummer, som er der du kan spore bl.a. eier, og mange står uten IMO-nummer. Vi er også i ferd med å behandle en sak i næringskomiteen nettopp knyttet til avtalen om havnestatskontroll, som også er et viktig virkemiddel i dette. Heller ikke der tar man for seg bakmennene – altså rederne og den biten – men man konsentrerer seg om fartøy og fartøyhistorikk.
Et fiskefartøy er bare et redskap. Det er den som betjener redskapet, som er selve problemet. Det er ikke fartøyet i seg selv. Derfor er det viktig at vi kan gå på bakmennene og på rederiet og også se på andre fartøy, slik at man ikke bare kan svitsje fra ett farvann til et annet farvann og fortsatt fiske ulovlig inntil man blir tatt igjen.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden i hvert fall se på muligheten for å utvide listen til også å dreie seg om bakmenn og rederi, for den typen informasjon er utrolig viktig?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:42:16]: Det er helt opplagt at i kampen mot dem som står bak – for det er jo ingen tvil om at det er personene som står bak, som er problemet – skal alle steiner snus. Det er også formålet med å opprette Fiskeriforvaltningens analysenettverk. Det er satt sammen av personer fra Politidirektoratet, Økokrim, Fiskeridirektoratet, Kystvakten, Kystverket, Toll- og avgiftsdirektoratet og Skattedirektoratet. Så der har vi – som navnet sier – et nettverk av personer fra forskjellige institusjoner som kan bringe fram kunnskap.
Så kan det godt være at listen over ting som skal sjekkes, ikke er utfyllende. Det skal jeg absolutt se på. Det skal jeg ta med meg. Men som sagt: Organisasjonene som utgjør Fiskeriforvaltningens analysenettverk, sitter i alle fall med en veldig stor bredde hva gjelder områder som det da kan være relevant å undersøke.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:43:21]: Jeg takker statsråden for svaret og for at man i hvert fall vil se på dette. Jeg har også diskutert dette med næringsaktørene selv og organisasjonene, og de er også veldig interessert nettopp i bakmennene. Fiskefartøyene i seg selv er jo bare et redskap.
I den forbindelse er det interessant å lese ett av punktene nettopp fra svartelisteetableringen av 27. november 1998 der det står om delisting: «There is no opening for de-listing.»
Det er også helt åpenbart at når andre seriøse aktører ønsker å skaffe seg et fiskefartøy nettopp for å drive seriøs fiskerivirksomhet, og disse fartøyene ikke delistes hvis de kommer over på seriøse hender, er det et kjempeproblem, for de ville ikke kunne slippe inn. De er svartelistet ikke bare i Norge, men etter avtalen om havnestatskontroll vil de også bli utlevert til andre stater.
Vil statsråden kunne se på akkurat dette punktet, slik at seriøse aktører vil kunne kjøpe fiskefartøy og ta dem vekk fra hendene til disse useriøse kjeltringene og få dem til isteden å kunne fiske lovlig? Men da må det åpnes for en delisting også i regelverket.
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:44:30]: Det er helt opplagt at dette er et område hvor vi fortsatt ikke har full kunnskap om effektene. Derfor må jeg også si at jeg er veldig glad for at det nå tilsynelatende ser ut til at Fremskrittspartiet er på linje med regjeringen, for da regjeringen fikk behandlet Ot.prp. nr. 98 for 2005–2006 med forslag til nye hjemler mot eiere som driver ulovlig med den ene hånden og lovlig med den andre, var det da bred oppslutning i denne salen med unntak av Fremskrittspartiet, som ikke syntes det var et godt forslag.
Jeg skal absolutt ta med meg dette og vil se på om den listen er utfyllende. Det er helt opplagt at det er å foretrekke – i den grad at det er et problem – at fartøy som er i en tvilsom geskjeft, kommer over i en ren geskjeft. Så jeg tar med meg begge spørsmålene og skal se nærmere på det.