Henning Warloe (H) [11:46:51]: «2011 er som kjent både Nansen-år og vitenskapsår. I tillegg er det tverrpolitisk enighet om at klimautfordringene representerer den største trussel menneskeheten står overfor. Det fremstår da som uforståelig at landets kanskje fremste forskningsinstitutt på klimaspørsmål, Nansensenteret i Bergen, nå er det eneste forskningsinstitutt godkjent av Forskningsrådet som ikke har basisbevilgning fra staten.
Vil statsråden i Nansen-året benytte anledningen til å rette på dette misforholdet?»
Statsråd Erik Solheim [11:47:09]: Som det sies, er det Miljøverndepartementet som har ansvar for basisbevilgningene til miljøinstituttene, og etter Norges forskningsråds og min vurdering har det de siste årene vært behov for en styrking av basisbevilgningene til miljøinstituttene under Miljøverndepartementets budsjett.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet om Nansen-instituttet, deler jeg spørrerens oppfatning, at dette er et meget viktig institutt, som gjør et veldig viktig og godt arbeid. De har klart seg bra uten basisbevilgning, uten at det skal bli holdt mot dem. De har fått til mye uten en sånn bevilgning. Det er et helt sentralt institutt i vår forskning på dette området, og det har også spilt en stor rolle i det man kan kalle den folkepedagogiske oppgaven, nemlig å gjøre befolkningen oppmerksom på klimaendringene.
Årsaken til at de så langt ikke har fått noen basisbevilgning, er veldig enkel. Det er at vi så langt ikke har klart å finne rom i budsjettene for en basisbevilgning uten å gå ned på de andre som har etablerte programmer. Men jeg deler spørrerens syn om at det ville vært en fin ting å få til dette i Nansen-året. Jeg skal derfor love å se på dette på nytt i forbindelse med budsjettet for 2012.
Henning Warloe (H) [11:48:59]: Jeg takker for svaret, som jeg velger å tolke positivt.
Jeg synes kanskje det er vanskelig å forsvare dagens situasjon. En basisbevilgning utgjør naturligvis ikke et institutts fulle økonomi. I Nansensenterets tilfelle er anbefalingen fra Forskningsrådet en basisbevilgning på ca. 4,5 mill. kr, noe som ville utgjort ca. 10 pst. av instituttets budsjett.
Poenget med en basisbevilgning er for så vidt to ting. Det ene er at det er et signal fra staten om at dette er et institutt som faktisk fortjener en basisbevilgning. I internasjonale sammenligninger virker det kanskje underlig at noe av det fremste vi har av forskning på dette området, ikke er med i – nær sagt – leken om de statlige kronene. I tillegg til det gir basisbevilgning en forutsigbarhet. Alle de øvrige inntektene for instituttet vil jo være prosjektrelaterte og inntekter som man må skaffe selv.
Dette er en relativt stor organisasjon, så jeg vil nok en gang oppfordre statsråden til ikke bare å tenke på spørsmålet, men faktisk også gjøre noe i forbindelse med budsjettet for 2012.
Statsråd Erik Solheim [11:50:04]: Uten å foregripe budsjetter, som vi selvfølgelig aldri kan gjøre, skal jeg love å se nøye på dette spørsmålet i forbindelse med budsjettet – både se om det er mulig å få til en økning i budsjettposten, slik at Nansensenteret kan komme inn, og eventuelt se på en annen fordeling hvis det ikke lar seg gjøre.
Jeg deler oppfatningen, som sagt, av at dette er et veldig sentralt senter som gjør mye godt arbeid. Det at de klarer å skaffe finansiering fra andre kilder, er bra, positivt, og skal selvsagt ikke holdes mot dem. Det kan ikke være sånn at de som klarer å få til noe med andre midler, ikke skal få en basisbevilgning.
Vi skal se på dette med positivt fortegn, men å love noen budsjetter har alltid vært umulig i Stortinget og er det fortsatt.
Henning Warloe (H) [11:50:53]: Jeg forstår naturligvis at budsjettlekkasjer er det litt tidlig å komme med nå så tidlig i denne prosessen.
Hvis jeg kan gi et tilleggsargument for en basisbevilgning til Nansensenteret – som altså leverer forskning på sitt område i verdensklasse, det er det ingen tvil om – må det være det at mer og mer av midlene som også kommer norsk forskning til gode, kommer fra EU og gjør at norske forskningsmiljøer og -institusjoner har mulighet til å delta i EU-finansierte prosjekter av høy kvalitet. Problemet med EU-finansieringen er at det krever egenandeler. Det er et problem som i stadig større grad er blitt klart for hele instituttsektoren, uansett, også for dem som mottar basisbevilgninger. Så det er klart at problemet med å kunne finansiere egenandeler i store internasjonale prosjekter er enda større for Nansensenteret.
Statsråd Erik Solheim [11:51:53]: Jeg er glad for spørrerens forståelse for at det er vanskelig å love noe til og med en ukes tid før Torbjørnrud-konferansen, da vi starter budsjettbehandlingen. Men, som sagt, vi skal se på dette. Jeg er glad for at saken ble tatt opp også, slik at jeg ble mer uttrykkelig oppmerksom på det enn jeg skal innrømme at jeg var på forhånd. Jeg har besøkt Nansensenteret og oppfatter det som en meget solid institusjon.
Jeg vil også si at all forskning jo har et internasjonalt element, men det er klart at det er veldig få områder innen forskningen der det er så viktig som her. Det er viktig med forskning på særnorske klimaproblemstillinger knyttet til Arktis, for havområder, vår natur osv., men det meste av klimaforskningen er internasjonal i sin natur, og det å koble seg opp til EUs forskningsprogrammer er helt sentralt. Det gir finansiering til Norge, men det medfører også utveksling av kunnskap, som er helt fundamentalt for å drive forskningen videre – så vi er enige også på det punktet.