Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Espen Granberg Johnsen (A) [13:09:42]: (ordførar for saka): Denne saka er opphavleg eit forslag frå Høgre om ei stortingsmelding om ein heilskapleg energipolitikk. I løpet av behandlinga i komiteen er det like mykje blitt eit forslag om fordeling av nettkostnadar, slik det går fram av innstillinga.

Eg føler meg trygg på at representantar frå dei andre partia kjem til å leggje fram sine syn i debatten, og eg brukar derfor ikkje veldig lang tid på det no.

Så føler eg meg trygg på at det er ei felles oppfatning av for det første at energipolitikken er svært viktig for samfunnsutviklinga i Noreg, at energi er ein viktig føresetnad for næringsverksemd og industri, og at energi ikkje minst er viktig for folk og hushald.

Eg opplever at ein viktig bakgrunn for forslaget frå Høgre er behovet for å ha ei langsiktig planlegging i energipolitikken og å balansere ulike omsyn. Arbeidarpartiet deler den oppfatninga at langsiktigheit, føreseielegheit og heilheitstenking er viktig. Derfor har Arbeidarpartiet og regjeringa lagt nettopp desse omsyna til grunn i energipolitikken. Det ligg til grunn for regjeringserklæringa som vi styrer etter, og det ligg i botnen for dei tiltaka som vi har sett i verk, og dei som står for tur. Vi har lagt sentrale brikker på plass for framtidas energisystem i Noreg, og nye kjem.

Vi har blitt einige med svenskane om eit opplegg for grøne sertifikat. Vi har vedteke havenergilova, vi har auka sakshandsamingskapasiteten i NVE, vi har auka betydeleg talet på tillatingane til fornybar energiproduksjon. Statnett har lagt fram ambisiøse planar for opprusting av sentralnettet i Noreg, og vi har auka støtta til fornybar energi og energiomlegging gjennom ENOVA. Det er altså snakk om både kortsiktige og langsiktige tiltak innanfor energipolitikken.

Så skal vi lyfte blikket ytterlegare og sjå på dei lange linene i energipolitikken. Det har regjeringa gjort. Regjeringa vil setje ned eit utval som skal sjå på utviklinga av energisektoren i Noreg. Basert på det arbeidet dette utvalet skal gjere, vil regjeringa leggje fram ei energimelding for Stortinget. Utvalet skal gjere ein omfattande jobb. Vi skal få utgreidd og vurdert energi- og kraftbalansen for Noreg fram mot 2030 og 2050. Produksjonen av kraft, storleiken på kraftutvekslinga med utlandet og forbruket i ulike sektorar er eksempel på sentrale storleikar i energi- og kraftbalansen. Energibalansen skal omfatte petroleumsverksemd og energiforbruk i transportsektoren. Regionale energi- og kraftbalansar skal vurderast for å kunne bedømme det langsiktige behovet for utbygging av nettkapasitet. Og ein skal ta effektforbruk og effekttilgang inn i vurderingane der det er naturleg.

Vurderingane av energi- og kraftbalansen skal ta utgangspunkt i ulike framskrivingar av energiutviklinga og ressursgrunnlaget. Utvalet skal kartleggje viktige forhold som vil påverke energi- og kraftbalansen i Noreg, medrekna konsekvensane av klimaendringar. Det er eit stort og omfattande arbeid som regjeringa har teke fatt i.

Noreg er ei energistormakt. Vi eksporterer mykje energi i form av olje og gass, og vi produserer mykje fornybar energi. Statkraft er no Europas leiande produsent av fornybar energi.

Arbeidarpartiet ønskjer å samle Noreg til eitt energirike gjennom å få ein så lik pris på elektrisitet som mogleg over heile landet. Vi vil nå våre klimaforpliktingar, og vi vil bidra til å utvikle energisektoren i Noreg og Noregs rolle som energistormakt.

I delar av landet har vi no ein pressa situasjon i kraftsystemet. Vi har for lite kraft, fordi det er for lite vatn i magasina og fordi det har vore ein kald vinter – både denne vinteren og førre vinteren. Det tek vi på største alvor.

I statsråden sitt brev til komiteen i forbindelse med denne saka går det fram at Statnett har sett i gang ei rekkje tiltak for å sikre straumforsyninga i utsette område inntil auka overføringskapasitet er på plass. Det er tiltak som auka bruk av energiopsjonar i forbruk, innvendingar mot tilknyting av nytt forbruk i utsette område og auka beredskap for å utbetre feil i overføringsnettet.

I tillegg vil NordPool no innføre nye reglar. Det inneber at produsentar og netteigarar må gje betre informasjon om forventa varigheit for kapasitet som er ute av drift, og dette kan ha betyding for magasindisponeringa.

Statnett vurderer òg å søkje om å kunne nytte reservekraftverk permanent ved omfattande feil og vanskelege driftssituasjonar. Eg er sikker på at statsråden vil kunne gjere nærare greie for det, om det skulle bli aktuelt.

Til slutt tek eg opp det som er forslaget frå regjeringspartia i innstillinga om at dette forslaget blir lagt ved protokollen.

Presidenten: Representanten Espen Granberg Johnsen har tatt opp det forslaget han viste til.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:14:41]: Dette handler om helhetlig energipolitikk. Det er et tema som har vært en gjenganger i denne sal. Fremskrittspartiet etterlyste det fra den rød-grønne regjeringen allerede i november 2005. Det ble avvist og latterliggjort, sågar skrev energiministeren en kronikk i valgkampen 2009, som en finner på Senterpartiets webside, der han omtalte det å ha en energimelding som «papirarbeid» og «byråkrati». I dag vet vi at regjeringen har snudd i denne saken, og det er veldig bra. Nå har han lovet at det skal komme en energimelding, men den kommer sannsynligvis ikke før i 2013, kjenner jeg regjeringen rett, slik at det kan bli et valgkampdokument uten å måtte bevise noe i forkant. Det er viktig med den utredningen som er lovet, men la meg håpe at ikke det som nå skjer, er at mange store beslutninger settes på vent. Alle utfordringer besvares med at energimeldingen skal berøre dette, og så sitter vi to år i et politisk vakuum.

Men det vi også ser, er at denne regjeringen har drevet politikk på energiområdet etter innfallsmetoden. Mye av det opposisjonen i lang tid har etterlyst, har en avvist, og så plutselig og ganske overraskende kommer en med forslagene selv. Det gjelder slikt som bostøtte, som Stortinget behandlet for et par dager siden, det gjelder holdningene til Enova og husholdningsstøtten der, det gjelder kraftlinjepolitikken, og det gjelder grønne sertifikater – for å nevne noe. Det er ikke en heldig tilnærming for en så kapitaltung og langsiktig bransje som energibransjen er.

Vi har som energinasjon store utfordringer foran oss. Vi er en av de største energinasjonene i Europa. Det skal vi være stolte av. Men det er mange som fortsatt lurer på hvordan Norge skal forholde seg til EUs fornybardirektiv. Dette er ingen ny sak. Det er noe regjeringen har holdt på med lenge, men en har ikke involvert Stortinget og har heller ikke klart å si hva en vil – hvordan en skal utvikle kraftforedlende industri, hva man skal gjøre med elektrifisering av bilparken, utvikling av infrastruktur for transport av strøm, hva en egentlig vil med gasskraftverk og rensing når alt kommer til alt. Det er mange av disse investeringene som er avhengig av hverandre.

Vi kan ha store målsettinger med grønne sertifikater, men hvis ikke infrastrukturen er på plass slik at kraften kommer til kunder som er villig til å betale, vil ingen realisere prosjektene sine. Statkraft vil ikke bygge ut sine prosjekter hvis en bare ender opp med å presse prisene i et marked og taper på den porteføljen en allerede har.

Vi har kastet bort fem og et halvt år med intern krangling under den rød-grønne regjeringen. Saksordføreren forsøkte seg på en skryteliste, men det han nevnte, er noe alle i Stortinget er enige om. Problemstillingen er alt det regjeringen ikke har gjort. Der er det nok å vise til de mobile gasskraftverkene som ble nevnt, der regjeringen har valgt å bruke 2,5 mrd. kr til å bygge to mobile gasskraftverk som en ikke ønsker å bruke. Men når Industrikraft Møre kommer og sier at de kan bygge gasskraftverk med fullskala rensing, og det renseanlegget sannsynligvis koster mindre enn 2,5 mrd. kr, sitter regjeringen taus og vil ikke engang ha dialog med Siemens og Industrikraft Møre. Det vitner om en politikk der samfunnets ressurser ikke brukes på en fornuftig måte, der problemene ikke løses på en optimal måte, men der en nærmest fra time etter time, måned etter måned prøver å få interne konflikter unna, men ikke klarer å løse dem på en langsiktig måte.

Fremskrittspartiet vil utvikle energinasjonen Norge. Vi har store ressurser. De må realiseres. En energimelding må derfor grundig diskutere vannkraftens rolle. Der har vi et stort potensial ikke bare i forhold til opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraft, i forhold til å tilrettelegge for flere småkraftverk, men også i forhold til stor vannkraft, eller det som gjerne er politisk korrekt med dagens regjering: mellomstor vannkraft, for den store vannkraftens tid jo er forbi – så kan vi selv definere hva som er mellomstor vannkraft, slik energiministeren gjør i sine innlegg. Vi må våge å ta en diskusjon om hva som skal skje i våre vernede vassdrag når ny teknologi og nye holdninger i kraftbransjen trår til, og vi må diskutere hvordan vi skal møte ideene om å være Europas batteri, der det vil bety en større effektkjøring på eksisterende vannkraft, en tilnærming som ikke var til stede da vannkraftverkene ble bygd. Vi må ha en nøysom satsing på vindkraft. Da må vi ha realistiske mål og ikke slik som regjeringen: ha store mål som en ikke innfrir.

Stimulans gjennom grønne sertifikater er en god tilnærming. Der er jeg glad for at regjeringen snudde i sin politikk, nå får vi en bred teknologinøytral satsing istedenfor en satsing som skulle ekskludere vannkraft, men som endte opp med å utsette hele ordningen i fem år.

Vi må ha en diskusjon om hvordan vi skal bruke gassen i Norge. Vi er stolte over å utvikle den. Det har vi sett i Dagens Næringsliv i dag fra regjeringens rød-grønne talsperson i Stortinget, men når det kommer til å bruke gassen i Norge, blir en handlingslammet. Hvordan skal en få industrien til å utvikle seg med norsk gass? Alcoa Aluminium er et eksempel på at regjeringen ikke takler den diskusjonen.

Vi må få en god diskusjon om energisparing og hvilke virkemidler som faktisk fungerer. Skattestimulans er sannsynligvis bedre enn Enova, hvis bare regjeringen våger å diskutere det.

Siri A. Meling (H) [13:20:07]: Høyre er opptatt av og har lenge vært utålmodig etter å få til en debatt om en helhetlig energipolitikk i Norge. I disse tider er energipolitikk høyt oppe på agendaen i mange land, ikke minst innenfor EU, som i disse dager arbeider frem det som skal være unionens energipolitikk for de neste tiårene, mens vi i Norge ikke har hatt anledning til å diskutere en helhetlig energipolitikk på mange år. Fra Høyres ståsted mener vi at dette er kritikkverdig og en undervurdering både av betydningen energi har for våre energiprodusenter, vår industri og den enkelte husholdning, og også det at Norge som en energistormakt har et ansvar for å bidra til å sikre stabilitet i forsyning til våre naboland.

Det er bra at regjeringen nå har varslet nettopp det vi etterlyser, nemlig en bred gjennomgang av kraft- og energibalansen frem mot 2030 og 2050, og at det skal nedsettes et utvalg som skal arbeide med disse spørsmålene på et faglig grunnlag. Utvalget skal etter de signalene som har kommet fra olje- og energiministeren, også ta for seg sammenhengen mellom energiutvikling, muligheter for verdiskaping, sysselsetting, kompetanse- og teknologiutvikling. Videre skal forholdet mellom energipolitikk, klimapolitikk og konsekvenser av klimaendringer også være en del av det mandatet som skal kulminere i en stortingsmelding om energipolitikken. Det er bra, og Høyre har fått gjennomslag for sitt ønske om intensjonene ved dette representantforslaget, nemlig å få en helhetlig stortingsmelding om energipolitikken hvor energiforsyning, klimautfordring og næringsutvikling ses i en sammenheng.

Vi beklager imidlertid at en slik stortingsmelding kommer sent. Arbeidet i Energiutvalget skal være ferdig vinteren 2012, og det betyr sannsynligvis at Stortinget tidligst vil få en energimelding høsten 2012.

Det er imidlertid en side ved energipolitikken som det etter Høyres mening haster med å få debattert, og det gjelder nettpolitikken. Vi kjenner til at Statnett har store investeringsplaner i årene fremover, og flere prosjekter har vært heftig debattert. Dette gjelder spørsmål omkring nødvendigheten av nye overføringslinjer, trasé- og teknologivalg, men også kostnadsfordeling av disse investeringene.

I dag er kostnadsfordelingen på innenlands overføringer ca. 25 pst. på energiprodusentene, tilsvarende andel på storforbrukere innenfor industrien, mens ca. halvparten dekkes av husholdningene. Det har i kjølvannet av bl.a. elektrifiseringsprosjekter på sokkelen og store innenlandske industriprosjekter blitt stilt spørsmål ved om disse aktørene og energiprodusentene i større grad bør bidra i finansieringen av nett.

Selv om vi på grunn av lite nedbør og to kalde vintre har lav magasinfylling og høy import, vil vi sannsynligvis de neste årene bevege oss i en retning med ytterligere overskudd på strøm og økt behov for eksport. Etableringen av et felles marked for grønne sertifikater med Sverige fra 2012 og ambisjonen om til sammen 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon vil bidra i denne retningen. I tillegg kjenner vi ennå ikke til hva som blir resultatet av forhandlingene med EU om fornybardirektivet, men vi må forvente at dette også vil stille krav til økt produksjon i Norge. Dermed vil behovet for utenlandsforbindelser også øke, fordi den økte produksjonen fordrer et marked. For å få denne strømmen til våre naboland trenger vi i tillegg til utenlandsforbindelsene, å oppgradere en del infrastruktur innenlands. Spørsmålet blir om det er rimelig at norske husholdninger og norsk kraftforedlende industri skal bidra til å finansiere denne delen av nettinvesteringene, eller om energiprodusentene bør ta en større del av denne regningen.

Høyre har ikke tatt stilling til hva som er en optimal kostnadsfordeling. Økt kapasitet til utlandet betyr også økte importmuligheter når prisnivå og energibehovet innenlands ligger til rette for det. Dermed er det lett å se argumenter om at muligheten for rimelig import i perioder på døgnet hvor f.eks. Europas vindproduksjon produserer mer enn det forbrukes, gir muligheter for billigere strøm til både norsk industri og norske husholdninger. Videre vil en slik situasjon også bidra til at vi styrker vår forsyningssikkerhet, noe som er viktig i et land som Norge med en så høy vannkraftproduksjon og avhengighet av nedbør. Dette kommer også norske strømkunder til gode. Vi ønsker imidlertid en diskusjon omkring kostnadsfordelingen og har derfor – sammen med de andre opposisjonspartiene – fremmet et forslag om at regjeringen må legge frem en sak for Stortinget om dette i løpet av 2011.

Knut Magnus Olsen (Sp) [13:25:15]: Regjeringserklæringens helhetlige energipolitikk ligger fast. Norge skal være en miljøvennlig og verdensledende energinasjon. Vi skal utvikle teknologi som bidrar til å få ned verdens utslipp, og vi skal sørge for at kraften kommer fram dit den trengs.

Derfor er produksjon av fornybar energi helt sentralt i Senterpartiets politikk. Verden har et sterkt behov for fornybar energi allerede nå, og Norge må bruke sine fantastiske naturressurser til å produsere ren kraft. Samtidig bygger vi et fundament som er solid nok til at Norge fortsatt kan være en energistormakt når oljen og gassen tar slutt.

Senterpartiet vil legge til rette for framtidens grønne arbeidsplasser. Vi vil muliggjøre en framtidsrettet omstilling av norsk næringsliv, og vi vil at industrien skal ha tilgang til rikelig, ren kraft. Når verden får en bindende klimaavtale, vil tilgangen på utslippsfri energi i seg selv være et konkurransefortrinn.

Senterpartiet vil arbeide for at vår fornybare energiproduksjon utvikles. Havenergiloven var en sentral milepæl. Fornybar kraftproduksjon til havs representerer en nærmest uavgrenset kraftreserve. I tillegg til eget bruk kan det også ligge til rette for å eksportere ren havenergi til Europa. Avtalen med Sverige om grønne sertifikater er også et viktig skritt i riktig retning. Avtalen vil generere ren kraft tilsvarende åtte gasskraftverk.

Kraftsituasjonen i Midt-Norge og bergensområdet belyser godt hvorfor Senterpartiet vil styrke overføringsnettet betraktelig. Kraften må komme fram dit den trengs. Fornybar kraftproduksjon må kunne kobles på nettet. Derfor arbeider regjeringen med å vurdere regelverket knyttet til nettregulering, tariffering og anleggsbidrag. Av hensyn til bl.a. forsyningssikkerhet og mulighet for å integrere en større andel fornybar energi i nettet, har regjeringen også styrket overføringsforbindelsene til utlandet. I tillegg er det satt i gang en rekke tiltak for å sikre strømforsyningen i utsatte områder i Norge, og det er lagt et løp for krafttilførsel som bedrer situasjonen både i bergensområdet og i Midt-Norge.

Vi må også i framtiden bruke strømmen mer effektivt. Derfor er regjeringens massive satsing på energieffektivisering veldig viktig. Regjeringen har med andre ord arbeidet jevnt, trutt og godt med problemstillingene som tas opp i representantforslaget, med basis i regjeringserklæringen, som gjelder til 2013. Regjeringen har, som flere har nevnt, varslet at den vil fremme en stortingsmelding om energipolitikk, der man skal se videre framover, og utrede og vurdere energi- og kraftbalansen for Norge fram mot 2030 og 2050. Dette er et viktig arbeid for Senterpartiet.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:28:39]: Jeg vil innledningsvis vise til mitt svar til Stortinget om denne saken, og diskusjonen i Stortinget om en stortingsmelding om rikets energitilstand 16. desember 2010. Som jeg gjorde rede for i mitt innlegg da, vil regjeringa fremme en stortingsmelding om energipolitikken. Jeg viser i denne forbindelse også til pressemelding fra mitt departement av 13. desember i fjor.

Jeg vil i den forbindelse understreke at regjeringa gjennom sin politiske plattform for perioden 2009–2013 har trukket opp en helhetlig politikk for denne stortingsperioden. Denne politikken ligger fast. For regjeringa vil derfor det naturlige tidsperspektivet for en energimelding være utformingen av energipolitikken for årene videre framover etter denne stortingsperioden.

For å ha et best mulig grunnlag for en slik energimelding er vi i disse dager i ferd med å nedsette et bredt sammensatt energiutvalg. Utvalget skal utrede og vurdere den langsiktige energi- og kraftbalansen for Norge fram til 2030 og 2050. Utvalget skal utrede sentrale faktorer som påvirker energi- og kraftbalansen. Det gjelder bl.a. produksjon, forbruk, nettutbygging, kraftutveksling med utlandet og konsekvensene av klimaendringer. Med et langsiktig tidsperspektiv vil det også være naturlig at utvalget ser på utviklingsperspektiver der energipolitikken ikke er bundet av dagens rammevilkår. Utvalget skal videre vurdere sammenhengen mellom energiutviklingen og mulighetene for verdiskaping, sysselsetting og kompetanse- og teknologiutvikling i ulike sektorer.

Arbeidet i utvalget skal være ferdig vinteren 2012. Jeg regner med at utvalgets rapport vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet med energimeldingen.

Et hovedformål med denne meldingen vil være å legge grunnlaget for en ny, framtidsrettet og bred energipolitisk plattform. Dette vil gjøre oss i stand til å møte utfordringene i energisektoren i tiårene som kommer. En slik melding vil gi Stortinget anledning til å drøfte vår framtidige energipolitikk, hvor bl.a. energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling kan ses i sammenheng.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:30:57]: En kan si mye rart når regjeringen sier at deres politikk ligger fast, for regjeringen har jo siden den politikken ble lagt ned, gjort store endringer i den. For eksempel har vindkraftmålene som en har stått bak, blitt skrinlagt, en har endret politikken på Kårstø, en har endret politikken på Mongstad, og en har endret politikken på grønne sertifikater, etc. Jeg skal ikke nødvendigvis vri kniven mer i det såret, men bare påpeke at det er tom retorikk å komme med slike ting.

Men det er en konkret problemstilling som jeg gjerne skulle fått regjeringens vurdering av. Industrien ønsker å investere i Norge, Alcoa Aluminium f.eks., som krever betydelige mengder energi, og dagens regjering har sagt at det var en feil at Hydro fikk investere i Midt-Norge, at Ormen Lange ble bygd i Midt-Norge uten å sikre kraftforsyningen. Hvordan kan Alcoa med dagens politikk selv sikre sin egen kraftforsyning hvis de bygger et aluminiumsverk i Finnmark? Er det mulig uten å bygge vindkraft, som ikke er veldig optimalt for et aluminiumsverk?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:32:01]: Til det siste: Jeg tror ikke jeg skal gå inn og konsesjonsbehandle eventuelle søknader som kommer innenfor energiproduksjon, og industri, som i tillegg også til dels ligger utenfor mitt departement – det gjelder selve produksjonen. Men jeg skal gjerne gi en kommentar til det representanten Solvik-Olsen startet med å si, om at mål blir forlatt og politikk endret, og hvor da vindkraft blir trukket fram som det første eksemplet. Jeg syns det er interessant at det blir gjort, for det som er realiteten, er: Ja, en satte ambisiøse mål på vind. Hva var det vi så i løpet av perioden? Jo, det var at kostnadsutviklingen gikk til himmels, at det var ekstrem kostnadsutvikling på vind. Hva ble da gjort? Jo, en gikk inn i prosjektene og så på mulighetene for kostnadsreduksjoner, så på mulighetene for å få, jeg vil si en sunnere vindkraftbransje i Norge framover. Det må være en riktig tilnærming, og ikke bare la være å forholde seg til det som en så etter hvert som prosessen gikk sin gang.

Siri A. Meling (H) [13:33:19]: I forbindelse med komiteens behandling av denne saken fikk vi et svarbrev fra statsråden 8. desember, hvor statsråden skriver:

«En egen stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk er derfor ikke aktuelt nå.»

Kun fem dager senere, 13. desember, mottar vi en pressemelding fra samme statsråd om at det nå settes ned et utvalg, og at en helhetlig energimelding er på vei.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Hva er det som har skjedd i løpet av disse fem dagene, som på en så fundamental måte har endret statsrådens oppfatning av behovet for en helhetlig energimelding?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:34:06]: Det er ikke noe annet ved det enn at gjeldende politikk gjelder inntil en ny politikk er utformet, på plass, og det var også det som var situasjonen her. I det øyeblikk som rammene for og prosessen rundt en energimelding og også et energiutvalg var på plass, ble det orientert om det.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:34:47]: Det må ha skjedd mye i den helgen, da, fra denne onsdagen til denne mandagen – men la nå det ligge. Vi fikk beskjed den 13. desember om at det skulle settes ned et energiutvalg. Statsråden sa at «i disse dager» er man i ferd med å sette ned dette utvalget. Saksordføreren for denne saken sa at man «vil setje ned eit utval». Vi vet noe om bredden i forhold til dette utvalget, for det står i pressemeldingen, men spørsmålet er når utvalget blir nedsatt, slik at det kommer i gang og Stortinget kan få den saken som ble varslet i 2010.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:35:32]: Jeg kan forsikre representanten Hjemdal om at dette utvalget skal være på plass i løpet av noen dager.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:35:55]: Senterpartirepresentanten Knut Magnus Olsen var inne på at fornybar energi var veldig viktig, og det synet deler jeg fullt ut. Men det som ikke ble nevnt, så vidt jeg hørte, var vannkraft. Det må jo være den beste og den rimeligste fornybardelen, og vi har mye igjen i landet ennå som kan bygges ut. Olsen nevnte spesielt vindmøller til havs, han trodde at det kunne være en god giver av energi. Jeg deler statsrådens partifelles mening om havvindmøller. Kan man anta at vi vil få energi til konkurransemessig pris til dette landet f.eks. i løpet av 20 år?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:36:42]: Jeg oppfattet ikke noe i representanten Olsens innlegg som jeg ikke var enig i eller delte synet på. Men for bare å bekrefte eller understreke min tenkning rundt det som ble tatt opp her: Jeg er for det første opptatt av å realisere gode vannkraftprosjekter kontinuerlig, og nettopp derfor har vi gjort alt det som andre har nevnt tidligere her i dag, enten det gjelder konsesjonsbehandling eller det gjelder fokus på linjebygging – i det hele tatt det å ha rammene for vannkraftutbygging i Norge på plass. Grønne sertifikater er et veldig godt eksempel også på det.

Når det gjelder vindkraft til havs, har også jeg gitt uttrykk for min holdning til det tidligere fra denne talerstolen. Jeg mener potensialet, som også representanten Olsen var inne på, er fantastisk stort. Kostnadene er per i dag for høye og teknologien er for umoden, så vi har en lang, lang vei å gå. Men ett sted starter denne prosessen, og det er det vi nå har gjort. Og jeg tror at vi om noe tid kommer til å se en betydelig energiproduksjon fra vindmøller til havs utenfor Norge.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:37:58]: Jeg synes denne runden egentlig bare reflekterer hvordan regjeringen mer driver propaganda enn reelt politikkinnhold. For i sin første replikkordveksling snakket statsråden om at det er riktig å endre politikk når en forutsetning endrer seg, og det er jeg helt enig i. Poenget var bare at statsråden først sa at politikken lå fast, for deretter å innrømme at den har endret seg betydelig. Det er det man kaller et bredt fokus på sannheten og ikke et smalt.

Grønne sertifikater var altså et dårlig virkemiddel for vannkraft til å begynne med, men så endret regjeringen politikk og har gjort slik som Fremskrittspartiet og opposisjonen ønsker, nemlig sagt at vannkraft skal få være en del av grønne sertifikater.

Men vedrørende industrien: Jeg ba ikke statsråden om å konsesjonsbehandle en søknad fra industrien om å få kraftforsyning til sin nye produksjon, jeg bare ba ham skissere om det er muligheter for at industrien kan få bygge ut egen kraft. For vi vet at vannkraft får en ikke lov til å bygge ut lenger, etter regjeringens endring av hjemfallsloven, og heller ikke gasskraft, med mindre en har rensing, og der er det ikke kommersiell teknologi på plass i dag (presidenten klubber), og staten vil heller ikke bidra til å hjelpe Industrikraft Møre.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:39:07]: Det er ikke noe mer å tilføye til det enn det representanten Solvik-Olsen nettopp sa. Hva som er gjeldende politikk, tror jeg er ganske klart og tydelig. Det betyr at hvis det kommer opp ulike typer forslag i forbindelse med konsesjonssøknader om industrietablering i Norge, så vil jo det bli vurdert. Men hva som er rammene for kraftproduksjon i Norge i dag, mener jeg, for å si det forsiktig, er relativt godt klarlagt og tydeliggjort gjennom ulike konsesjonssøknader og ulike dokumenter.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Neste taler er Henning Skumsvoll, som har en taletid på inntil 3 minutter.

Henning Skumsvoll (FrP) [13:40:08]: Norge er en energistormakt. Ved å utnytte vannkraften til å fremstille elektrisk kraft ble vi en storprodusent av metaller og andre produkter. Innenfor flere av disse områdene er vi verdensledende, og vi har uten tvil verdens mest miljøvennlige prosessindustri.

Vårt land er i den heldige situasjonen at vi har store energikilder. Vannkraft, olje og gass er modne energiformer som har gitt landet store inntekter og resultert i høy levestandard.

Vindkraft, jordvarme, solenergi, bioenergi samt bølger og tidevann mfl. er alle energikilder som kan utvikles over tid. Olje og gass er de eneste energibærerne som ikke er fornybare. Miljømessig er olje og gass å foretrekke fremfor kull, selv om alle tre slipper ut CO₂ ved forbrenning.

Det internasjonale energibyrå, IEA, peker likevel på at Norges beste bidrag til reduksjon av CO₂-utslipp de neste 20 år er å produsere så mye gass og olje som mulig. Særlig vil gass redusere bruken av kullfyrte kraftverk i Europa, og dermed redusere CO₂-utslippene med opptil 70 pst.

Klimaforliket fra 2008, som alle politiske partier på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, var med på, krever en reduksjon i CO₂-utslipp på opptil 17 mill. tonn innen 2020. Så store utslippsreduksjoner betyr at vi ikke kan benytte gass til kraftforsyning før renseteknikker foreligger. Det setter en stopper for industriutvikling av Alcoas aluminiumsverk i Finnmark og Ironmans pelletsverk i Møre og Romsdal.

Fremskrittspartiet er bekymret for utviklingen av ny kraftforedlende industri. Så lenge vi opprettholder kravet om CO₂-rensing fra dag én, vil bedrifter flytte ut fra Norge, og vi får hva EU beskriver som karbonlekkasje og tapte arbeidsplasser. Hydros verk i Qatar er et godt eksempel på dette.

I dag brukes bare 1–2 pst. av den norske gassen i Norge. Mens EU vurderer gasskraftverk som lite forurensende, betrakter regjeringen denne type kraftverk som uønsket. En energimelding må også innbefatte forskning, utvikling og bruk av gassen i Norge.

Fremskrittspartiet har flere ganger etterspurt en helhetlig energiplan fra regjeringen, slik at vi kan se sammenhengen mellom energi, industri og miljø. Svarene har vært at regjeringen ønsker å ta tak i problemene på energisektoren i stedet for å lage byråkratiske planer. Det var derfor gledelig da olje- og energiministeren 13. desember 2010 varslet en bred gjennomgang av kraft- og energibalansen i en egen energimelding. Et bredt utvalg skal se på dette.

Det er for øvrig nødvendig med en annen tilnærming enn dagens fra regjeringen i energimeldingen. Hvis ikke vil store deler av den kraftforedlende industrien flytte ut av landet.

Presidenten: Neste taler er Aud Herbjørg Kvalvik. Kvalvik har en taletid på inntil 5 minutter i og med at SV ikke har hatt ordet tidligere i debatten.

Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [13:43:30]: Vi har hørt at regjeringen har satt ned et energiutvalg med bred deltakelse, bl.a. fra fagbevegelsen, energibransjen og miljøbevegelsen, som vi håper skal gi oss et godt kunnskapsgrunnlag for den langsiktige energi- og kraftbalansen og faktorer som påvirker den. Så skal det lages en stortingsmelding som skal se på energiproduksjon, energinett, energiforbruk, klima, miljø og næringsutvikling i sammenheng. Det er veldig positivt. Den nye NOU-en blir da den første faglige og helhetlige energigjennomgangen på ti år.

Samtidig vil vi understreke at det er utfordringer på sektoren, særlig knyttet til forsyningssikkerhet og ubalanse når det gjelder kraft. Det er saker som vi kommer tilbake til i dag. Jeg vil for øvrig si at det er stort slektskap mellom alle saker som blir debattert i denne runden.

Vi skal se på energi i et bredere perspektiv enn strøm. Vi kan ikke bare tenke kraft og kraftforsyning, men må se på energibruken totalt sett. Det sies at den mest miljøvennlige kilowattimen er den som ikke blir produsert, og at det største utbygde kraftverket er mer miljøeffektiv energibruk. Det tror jeg er ganske riktig. Derfor skal vi ikke glemme at det viktigste er å få redusert forbruket av fossil energi, f.eks. ved å kutte ut oljefyring i offentlige og private bygg.

Det er også viktig å få redusert den store sløsingen av energi og ta ut de gevinstene som ligger i energieffektivisering. Som vi har hørt fra flere her i dag, har denne regjeringen gjort mye for å få opp fornybarproduksjonen, bl.a. gjennom å flerdoble bevilgningen til Enova. Statkraft har fått mer penger, og de skal jobbe med tunge investeringer i fornybar energi. Det er veldig positivt.

I desember ble avtalen med Sverige om elsertifikatmarkedet signert. Det er en bra sak. Vi forventer iverksettelse fra 2012, og da kan en vel regne med noe sånt som effekten av ti Mongstad-kraftverk. Det har vi kanskje god bruk for, og jeg ser fram til å få det på skinner.

For å få tilstrekkelig energiforsyning må vi altså bygge ut kraftnettet. Det har vært et forsømt område siden den nye kraftloven kom i 1991. Det er en rekke forsyningslinjer som nå skal oppgraderes og forsterkes. Det er også viktig for å få tatt i bruk det store potensialet for fornybar energi rundt om i landet. Den nettsituasjonen vi har i dag, er krevende i forhold til å få opp fornybar energi. Det er faktisk ikke mulig å ta i bruk denne nye kraften. Den blir liksom låst inn og kommer ikke ut der den trengs mest.

Til slutt vil jeg nevne en ting jeg synes er litt viktig, og det er at når det planlegges nye linjer, må vi få til gode prosesser, med bred involvering, for å sikre de optimale løsningene.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Oskar J. Grimstad (FrP) [13:47:09]: Energilandet Noreg er ein av dei største leverandørane av energi, og vi veit alle at behovet i verda aukar år for år. Vi er store på fossil energi, og nærmast sjølvforsynte med fornybar energi gjennom vasskraftutbygging, som i monaleg grad har vore med på å byggje den velferda vi i dag kjenner.

Men vi ser i dag òg store svakheiter i infrastrukturen, spesielt innan kraftfordeling, der mange mindre produsentar enkelte stader no står på vent med å kunne levere produksjonen sin. Dette er spesielt ille, for fleire av desse kunne nettopp vere leverandørar i den delen av landet der mangelen er størst. Eg er blitt kontakta av ei rekkje lokale utbyggjarar, som med stor frustrasjon fortel at dei ikkje kjem i gang med kraftverka sine på grunn av manglande kapasitet på nettet. Og alle desse er lokaliserte i Midt-Noreg.

Eg er glad for den varsla energimeldinga. Men ho kjem altfor seint, og vi står i dag midt oppe i ein situasjon som kunne vore unngått dersom ein tidlegare hadde gått inn og sett behovet for ei heilskapleg, langsiktig energimelding.

Så blir det sagt her frå talarstolen frå Sosialistisk Venstreparti at den mest miljøvennlege kilowattimen er den som ikkje er produsert. Samtidig veit vi at for å lyfte verdas fattige ut av fattigdommen er det nettopp energi som må til. Og Sosialistisk Venstreparti sitt svar er altså at denne kilowattimen skal ikkje produserast.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.