Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Aud Herbjørg Kvalvik, på vegne av sakens ordfører, Snorre Serigstad Valen.

Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [13:50:08]: Det er riktig at det er Serigstad Valen som har vært sakens ordfører fram til nå.

Den ubalansen vi nå ser i Midt-Norge, har en åpenbar sammenheng med etableringen av Hydro i Sunndal og deretter Ormen Lange i Nyhavna. Dette kommer jeg til å bruke en del av innlegget mitt på. Men først må jeg si at det ser ut til at komiteen har arbeidet godt, og til slutt har fått til et forslag som jeg vil anbefale Stortinget å slutte seg til.

Det partiet som advarte kraftig mot etablering av Ormen Lange – det partiet jeg representerer – hadde i sin tid, i Innst. S nr. 159 for 2003–2004, merknader, der det sto:

«Det er også grunn til å peike på at utbygging av Ormen Lange vil auke kraftforbruket med omtrent 2–2,6 TWh – i eit område som allereie har stor underdekking av kraft, og der det frå før av er ein monaleg trussel om rasjonering i tørrår.(…) Det kan verke som om kraftnettet i området vert dimensjonert for ei framtidig bygging av gasskraftverk, utan at dette vert omtala i proposisjonen.

Desse medlemene meiner store følgjeinvesteringar må belastast utbyggjaren og ikkje samfunnet elles. Kostnader ved nettutbygging skal i prinsippet førast på den som utløyser kostnaden gjennom anleggsbidrag.»

Vi kan vel uten videre slutte oss til at SV var forholdsvis treffsikker i sine merknader i saken.

Gjennom klimaforliket er alle parti, unntatt Fremskrittspartiet, enige om å kutte 15–17 mill. tonn CO₂ innen 2020, inkludert skog. Åpner vi for flere gasskraftverk uten rensing fra første dag, vil det gi nye store punktutslipp. Skal energisektoren øke sine utslipp med flere millioner tonn, må andre sektorer kutte tilsvarende for at vi skal nå utslippsmålene.

Så vil jeg si at jeg er litt forundret over partiet Høyre. Jeg har notert meg at Høyre ytrer sin misnøye med regjeringens tempo i nasjonale utslippsreduksjoner, samtidig som de sier at økte utslipp i Norge ikke er så farlig. De løser jo det hele ved å vise til at vi vil være underlagt det felles europeiske kvotesystemet og kan kjøpe oss EØS-områdekvoter, tilsvarende utslippene fra nye norske gasskraftverk.

I likhet med Fremskrittspartiet har Høyre foreslått å oppheve kravet om rensing fra første dag. Det kan vi ikke være med på.

Vi er opptatt av å få fart på gasskraftverk med CO₂-håndtering. Bare i 2011 er det satt inn 2,7 mrd. kr til et spennende og viktig teknologisenter på Mongstad. Prosjektet på Mongstad er et globalt pionerarbeid som vi ikke har tenkt å gi oss på. Tvert imot, vi vil at det skal lykkes. Men det skal ikke være til hinder for å være med på å bidra til realisering av andre gasskraftverk, med rensing, andre steder i landet. Det skjer heldigvis en omfattende utvikling innen teknologi, samtidig som det er håp om at prisene går ned.

Nettopp ved å holde fast ved kravet om rensing fra dag én får vi den nødvendige innsatsen på forskning og utvikling som skal gi oss bærekraftige løsninger for fangst og rensing av CO₂.

Som jeg sa: Flertallet i komiteen rår Stortinget til å støtte innstillingens forslag til vedtak.

Eirin Sund (A) [13:54:49]: Konsesjonspolitikken for gasskraftverk ligger fast. Alle partiene på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, står bak klimaforliket som stiller store krav til oss alle i å tenke klimapolitikk i sammenheng med energipolitikk samt på andre samfunnsområder.

I dag ser vi at klimapolitikk og energipolitikk veves stadig mer sammen. Skal vi ha muligheten til å nå våre klimamål, må vi stille krav om rensing av gasskraftverk.

Regjeringens konsesjonspolitikk for gass ligger i Soria Moria-erklæringen og hviler på klimaforliket. Det er ikke aktuelt å fravike denne politikken. Det er viktig å understreke at Arbeiderpartiet og regjeringen tar situasjonen i kraftsektoren på det største alvor. Kraft og situasjonen i kraftmarkedet er en viktig rammebetingelse for all næringsvirksomhet og industri i landet og for husholdningene.

Vi har i dag for lite vann i magasinene. Da de seneste magasinfyllingstallene ble publisert på onsdag, kunne vi notere en fyllingsgrad på 29,9 pst. Dette er svært lavt.

Vi ser på dette som en alvorlig situasjon. For oss er løsningen på de problemene vi nå står overfor, tredelt:

• Vi må produsere mer strøm.

• Vi må redusere forbruket av strøm gjennom ENØK.

• Vi må bygge ut og ruste opp kraftlinjenettet i Norge.

Jeg er glad for at regjeringen viser handlekraft og gjennomfører tiltak på alle disse tre områdene. Vi har mangedoblet innsatsen for fornybar energiproduksjon, vi har økt støtten til Enova betraktelig de senere årene, og Statnett har en meget ambisiøs plan for utvikling av nettet i Norge.

Det er viktig at vi får en rask løsning på de kraftoverføringssakene som diskuteres nå – Sima–Samnanger og Ørskog–Sogndal.

Avtalen med Sverige om grønne sertifikater er en historisk avtale. Den legger grunnlaget for 26,3 TWh med fornybar kraft. Dette er meget imponerende. De 13 TWh som kommer i Norge, blir et stort og godt bidrag til kraftsituasjonen i Norge. Dette er kraft som ikke går på bekostning av klima, og som bidrar til at vi når våre målsettinger om økt produksjon av fornybar energi.

Når det gjelder gasskraftverk, blir forslag om gasskraftverk uten rensing fremmet med jevne mellomrom her i salen. Gasskraftverk selv uten rensing er vanskelige økonomiske prosjekter i Norge i normalår. Arbeiderpartiets politikk når det gjelder gasskraftverk, er klar – det skal være rensing.

Jeg opplever diskusjonen om gasskraftverk i Norge som en avsporing av debatten. Vi trenger mer kraftproduksjon i Norge – ja, det gjør vi. Men vi må klare å gjøre det innenfor rammen av klimapolitikken. Nye energiformer representerer en mulighet for en ny vekstnæring i Norge.

Alle partiene på Stortinget, unntatt Fremskrittspartiet, er med i klimaforliket. Det vil være ekstremt vanskelig å nå målene i klimaforliket om vi skal bygge ut urenset gasskraft utover det som allerede finnes.

Vi har sett en viss glideflukt fra Høyre i denne saken. Er det slik det skal være når Høyre og Fremskrittspartiet skal skrive seg sammen? Er det slik at Høyre fortsatt står for klimaforliket, eller skal det ofres for samarbeid med Fremskrittspartiet?

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:58:11]: Jeg tar herved opp forslaget som Fremskrittspartiet fremmer.

Så reagerer jeg litt på innlegget fra forrige taler, for hvis regjeringen og de rød-grønne partiene hadde tatt kraftsituasjonen på alvor, hadde ikke representanten Sund holdt det innlegget hun holdt.

Gasskraftpolitikken ligger fast, sier hun. Vel, det gir jo stor optimisme hos oss, for vi ser at veldig mye av det andre som også har ligget fast, har blitt endret når realitetene til slutt siger inn over regjeringen. La oss bare håpe at det ikke tar for lang tid.

Vi må kunne løse kraftsituasjonen uten gass, sa representanten Sund. Ja, det er godt mulig. Hvis en sier nei til de gode industriprosjektene som kommer til Norge, kan en i hvert fall bidra til å løse kraftsituasjonen. Men for meg og for Fremskrittspartiet er det langt viktigere å videreutvikle norsk industri. Når det krever bruk av gass, skal vi som en stor og stolt gassnasjon være positive til det, og ikke prøve å skjule det ved å sende den industrien ut av landet. Det er fullstendig meningsløs politikk å si at Alcoa kan få kjøpe Snøhvit-gass, men de må komprimere den til LNG og sende den til et annet land for å brenne den, framfor å kunne brenne den i Norge. Det har ingen globale miljøkonsekvenser om du brenner gass i Norge framfor i utlandet, men det har store påvirkninger på norsk industripolitikk og legitimiteten til norsk gassproduksjon om du heller får brukt den i Norge. Så der har regjeringen et forklaringsbehov, og det berører ikke representanten Sund i det hele tatt.

Vi eksporterer altså gass tilsvarende 200 gasskraftverk til kontinentet, og vi er stolte av det. Så later representanten Sund i en del debatter som om vi eksporterer gass for å erstatte kull og ikke importerer gasskraft tilbake til Norge. Jo, vi gjør faktisk det. Representanten Sund burde vite at vi importerer strøm fra flere land enn Sverige.

Gasskraftpolitikken viser dessverre at gass er uønsket. Det bør vi endre, og derfor fremmer Fremskrittspartiet dette forslaget. Dette går ut over egen kraftforsyning og ut over egen industriutvikling. Det er meningsløst når regjeringen har en politikk der du skal elektrifisere mer av norsk sokkel for å kunne sende mer gass til kontinentet, for så å importere mer strøm tilbake igjen som skal ut til de samme plattformene.

Har man ikke lært av de feilene vi gjorde på Ormen Lange og på Hydro Sunndal da man tillot å bygge ut mer industri uten å tillate dem å bygge ut kraftproduksjonen? SV har rett i sitt standpunkt, men SV kommer langt ifra med hele sannheten. Fremskrittspartiet advarte også mot situasjonen. Men i motsetning til SV ønsket ikke vi å skrinlegge Ormen Lange. Vi ønsket å realisere Ormen Lange, men også å realisere kraftproduksjonen. Der er det ikke bare å skylde på Bondevik-regjeringen for at det ble som det ble. Der har Arbeiderpartiet og Senterpartiet et tilsvarende ansvar, for Senterpartiet fremmet ingen alternative forslag til det Bondevik-regjeringen hadde.

Så det kollektive ansvaret ligger i denne salen. Dette er ikke noe som bare går tilbake til 2005 og regjeringsskiftet. Det går lenger tilbake enn som så. Men det stortingsflertallet som sitter i dag, hadde akkurat de samme løsningene da – som skapte problemet.

Alcoa Aluminium er et utmerket eksempel på det paradokset som finnes i norsk gasskraftpolitikk. Dagens statsråd var til stede da Hydro fikk åpne i Qatar, men han nektet altså Alcoa å bygge tilsvarende.

I forrige debatt, om energimeldingen, bekrefter statsråden at skal du komme med industri til Norge, har du ingen annen måte å sikre energien din på enn å gå ut i kraftmarkedet.

Så snakkes det om at en skal bygge CO₂-renseanlegg. Et enstemmig storting har støttet testsenteret på Mongstad. Vi håper at det lykkes, for vi bruker mye penger der. Men når det kommer andre aktører som sier at de kan bygge fullskala rensing bedre, raskere og billigere enn på Mongstad, snur denne regjeringen ryggen til. Da er ikke månelanding så viktig. Når et selskap som Siemens sier at de faktisk tror de har funnet fullskalaløsningen – som faktisk kunne blitt brukt på Alcoa, for en plass må du bygge det ut på først, du bygger det ikke på mange plasser parallelt – kom ikke regjeringen til unnsetning med en krone eller løftet en eneste finger for å hjelpe dem. Det var ingen støtte fra regjeringen, og i dag har Industrikraft Møre klaget denne saken inn for ESA. Det sier litt om hvordan regjeringen er en propp – ikke bare for gasskraft uten rensing, men også for gasskraftverk med rensing – framfor en tilrettelegger.

Det er egentlig oppsiktsvekkende at regjeringspartiene avviser dette forslaget, for det vi foreslår, er i realiteten det regjeringen har gjort på Mongstad. Det er å bygge gasskraftverk med den teknologien som finnes i dag, og tilrettelegge for rensing når den teknologien er klar. Det har regjeringen gjort på Mongstad, og SV lot seg lure til det. Det er jeg egentlig veldig glad for. Men når andre deler av Norge trenger slike løsninger, setter regjeringen seg på sin symbolske hest og lar ingenting skje. Det er trist.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Siri A. Meling (H) [14:03:47]: Debatten om gasskraftverk i Norge er på mange måter en diskusjon full av det mange vil oppfatte som dobbeltmoralske holdninger. Norge, som en stor energileverandør av gass til bl.a. Europa, arbeider for at landene i større grad skal ta i bruk naturgass fremfor kull ut fra et miljøperspektiv. Gass har under halvparten så store klimautslipp som kull, og det er til og med hevdet fra enkelte hold at EU kunne oppfylt sine klimaforpliktelser bare ved å legge om fra kull til gass i sin elektrisitetsforsyning.

Samtidig som gass markedsføres som miljøvennlig i andre land, har vi en noe underlig debatt i Norge om etablering av gasskraftverk. Ut fra et forsyningssikkerhetsperspektiv er det fornuftig å etablere andre former for energiproduksjon enn vannkraft, noe som vil gjøre oss mindre sårbare for endringer i nedbørsmengden. Gasskraft er et slikt alternativ.

I en global klimautslippssammenheng betyr det ingenting om gassen brennes i Norge eller om det skjer i et annet land. I tillegg må man ved gass som brennes i Norge, kjøpe kvoter i et felles europeisk marked.

Det er i dag ingen formelle krav til CO₂-rensing av gasskraftverk i Norge som er hjemlet i konsesjonsregelverket etter energiloven, eller når det gjelder utslippstillatelse etter forurensningsloven. Imidlertid er det, som forslagsstillerne påpeker, politisk bestemt av den sittende regjering at alle nye gasskraftverk skal ha CO₂-rensing og deponering fra oppstart. Dette kravet gjør det ytterst vanskelig, sannsynligvis umulig, å etablere nye gasskraftverk i Norge. Et eksempel fikk vi denne uken da Industrikraft Møre la sine planer om gasskraftverk på Elnesvågen på is inntil videre fordi det ikke er kommersielt mulig å innfri myndighetenes krav om rensing fra første dag uten at staten er med og tar et økonomisk ansvar for merkostnadene ved rensing samt ansvar for infrastruktur for deponering.

Høyre ønsker at nye gasskraftverk skal tilrettelegge for rensing, men vi vil ikke gi pålegg om rensing ved oppstart før denne teknologien er kommersielt tilgjengelig. Eventuelle krav om rensing før denne tid vil måtte medføre at staten tar en andel av disse merkostnadene. Dette er også en naturlig konsekvens av klimaforliket. Selv om etablering av gasskraftverk i Norge ikke vil ha noen betydning for de globale utslipp av klimagasser, vil det gjøre det mer utfordrende å nå målene i vårt nasjonale klimaforlik. Ved å tillate større utslippspunkter vil vi måtte bidra ytterligere i andre sektorer for å nå våre klimaforpliktelser frem mot 2020. Da er det etter vår mening naturlig at staten tar et ansvar for merkostnadene ved rensing samt tilrettelegger for transport og deponering av CO₂. Siden regjeringens månelandingsprosjekt på Mongstad både er utsatt og forventes å ha en høy kostnadsramme, har Høyre tatt til orde for å flytte renseprosjektet ut av Mongstad og heller støtte rensing ved etablering av gasskraftverk andre steder i landet. Det kan f.eks. være prosjektet som Industrikraft Møre nå har måttet legge på is, siden de fikk avslag på sin anmodning om statlig deltagelse i dette prosjektet.

Høyre mener at det ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser enn det som er vanlig for gassprodusenter i andre EØS-land. Gasskraftverk i Norge vil være underlagt det felles europeiske kvotesystemet. Utslipp av CO₂ fra gasskraftverk i Norge vil derfor ikke påvirke de samlede utslipp av CO₂ fra EØS-området.

Grunnen til at vi ikke slutter oss til Fremskrittspartiets forslag, er at det i dag ikke er noe i lovverket som tilsier at gasskraftverk ikke kan bygges uten CO₂-rensing fra oppstart. Dette er som sagt signaler som er gitt i Stoltenberg II-regjeringens politiske plattform.

Jeg vil til slutt på vegne av Høyre fremme vårt forslag om at representantforslaget vedlegges protokollen.

Presidenten: Representanten Siri A. Meling har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Knut Magnus Olsen (Sp) [14:08:09]: Senterpartiets politikk står fast. Vi vil stille krav om CO₂-rensing på alle nye kraftverk. Forslagsstillerne hevder at regjeringens konsesjonskrav for gasskraftverk er urimelig strenge. Det er jeg uenig i.

Norge er på den grønne gren rent energimessig. Rundt 60 pst. av vårt totale energiforbruk kommer fra utslippsfri kraft. Vi har nærmest utømmelige havenergiressurser, og våre naturgitte fortrinn gir oss store mengder energi fra vannkraftverk. I tillegg har vi uutnyttede bioenergiressurser. Vi har med andre ord en tilgang til fornybar energi som ligger langt over hva andre land har. Derfor står vi fast på at det ikke skal bygges gasskraft uten rensing i Norge. Prinsippet om at forurenser betaler skal ligge til grunn.

I tillegg kan det i noen land være slik at gasskraft fortrenger mer forurensende kullkraft, som også har vært nevnt her i dag. For Norges del kan et slikt valg vanskelig forsvares. Her har vi alle muligheter til å prioritere produksjon av fornybar energi. Gasskraft uten rensing er, hvordan man snur og vender på det, et stort skritt tilbake for klimaet.

Vi velger likevel å legge inn betydelige midler for å utvikle teknologi for fangst og lagring av CO₂ fra Mongstad, nettopp fordi vi vil bidra til å utvikle denne høyst nødvendige teknologien. Det er viktig for de gasskraftverkene vi allerede har, men ikke minst fordi teknologien i seg selv er viktig for å få ned verdens utslipp. Vi kommer ikke utenom fangst og lagring av klimagasser, skal vi nå klimamålene.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:10:04]: I global sammenheng innebærer økt bruk av gass til kraftproduksjon reduserte utslipp av klimagasser. Forutsetningen for dette regnestykket er at gassen kommer til erstatning for kull eller olje som energikilde. Det faktum at gass er et mer miljøvennlig alternativ enn kull og olje, er det bred enighet om. Dette er også et viktig argument for at Norge fortsatt bør satse sterkt på å beholde sin posisjon som en stor og stabil leverandør av gass til Europa.

Økt bruk av gass til energiproduksjon i Norge vil imidlertid ha stikk motsatt effekt. Det vil føre til en økning av de nasjonale klimagassutslippene, som i tilfelle måtte kompenseres med reduserte utslipp et annet sted i verden. Vi vet hva sluttsummen skal være i 2020. Det er en reduksjon av CO₂ på mellom 15–17 mill. tonn CO₂-ekvivalenter.

Norge er i et normalår selvforsynt med elektrisitet fra rene, fornybare energikilder, hovedsakelig vannkraft. Potensialet for økt energiproduksjon fra fornybare kilder som småkraft, vindkraft, vannkraft, bølge- og tidevannskraft er veldig stort i Norge, noe som taler for at Norge ikke burde ha behov for å tillate bygging av flere urensede gasskraftverk. Dagens anstrengte kraftsituasjon skyldes langvarig handlingslammelse i energipolitikken, både når det gjelder nett og produksjon. Løsningen på dette er, slik Kristelig Folkeparti ser det, ikke å lage oss et nytt Mongstad eller Kårstø – gasskraftverk som foreløpig står uten rensing.

Et bredt flertall i Stortinget har i klimaforliket vedtatt å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser med 15–17 mill. tonn CO₂ innen 2020. Denne målsetningen kan ikke innfris dersom Norge tillater betydelig økning av klimagasser gjennom bygging av nye, urensede gasskraftverk. Skal vi greie å nå målsetningen i klimaforliket, er utfordringen snarere å få på plass rensing av de gasskraftverkene som allerede er i drift i dag – Mongstad, Kårstø og Snøhvit.

Kristelig Folkeparti er ikke imponert over regjeringens arbeid med CO₂-håndteringen så langt. Den varslede månelandingen har støtt på betydelige utfordringer. Mongstad-historien kommer til å prege regjeringens ettermæle, slik Kristelig Folkeparti ser det. Kristelig Folkeparti mener problemene som vi har på Mongstad, åpner for at månelandingen bør flyttes til andre steder i landet. Særlig hvis Mongstad-prosjektet ser ut til å bli skjøvet ut i tid, kanskje utover 2020, bør regjeringen åpne for å ta regningen for CO₂-rensing et annet sted i landet gjennom et nytt gasskraftverk med CO₂-rensing.

Vi vet allerede her svaret på dette ønsket etter den behandlingen som Industrikraft Møre har fått i samband med spørsmålet om å få økonomisk støtte til å bære kostnadene for rensing av det gasskraftverket. Kristelig Folkeparti synes det er leit at regjeringen på det nåværende tidspunkt ikke var villig til å stille opp med de økonomiske midlene som det anlegget trengte. Selv om vi ønsker at en eventuell månelanding skal flyttes til et annet sted i landet, er det viktig for Kristelig Folkeparti å understreke at vi vil ha rensing både på Kårstø og på Mongstad. Det må ligge fast, slik at vi klarer å få et viktig regnestykke til å gå opp, nemlig en reduksjon på 15–17 mill. tonn CO₂-ekvivalenter innen 2020.

Borghild Tenden (V) [14:14:40]: Energiproduksjonen i verden er dominert av fossile energikilder, og dersom utslippene fra disse brenslene fortsetter, vil det ha dramatiske virkninger. Konsekvensene vil bl.a. være nedsmelting av is og økt havnivå, oversvømmelser og mer uvær, reduksjon av plante- og dyrearter og tropisk skog, og negativ effekt for vann- og matforsyningen. Selv EU og Norges målsetting om å begrense den gjennomsnittlige temperaturøkningen globalt med to grader vil få betydelige konsekvenser for økosystemer og regioner på jorden, og en betydelig høyere temperaturøkning i f.eks. Arktis.

Til tross for at karbonintensiteten i verdens energiforbruk har sunket med om lag 35 pst. de siste 120 årene, har de samlede CO₂-utslippene økt dramatisk. Verdens samlede CO₂-utslipp er nå på over 30 000 mill. tonn årlig og øker med ca. 2,5 pst. hvert år. Denne utviklingen forventes å fortsette, mens dramatiske kutt er påkrevd.

Satt i perspektiv har Norge f.eks. på Sleipner-feltet i Nordsjøen siden 1996 deponert 1 mill. tonn årlig. Bare for å holde veksten i verdens utslipp nede trengs 750 nye lagringsprosjekter av denne størrelsen årlig. Dette vil altså bare kunne stabilisere utslippene, mens de må reduseres med 80 pst.

Klimautfordringen fremstår som nærmest uoverstigelig, men et lite påaktet forhold i alle prognoser er at en stadig økende andel av fremtidens utslippskilder ikke er skapt ennå. Man har altså et valg, og dersom man bygger alle nye anlegg rene, vil utslippene sakte men sikkert synke. I tillegg kan man rense eksisterende utslippskilder. CO₂-rensing, og et konsekvent valg av rene energi- og transportløsninger fremfor forurensende, er ikke lenger et alternativ, men en forpliktelse dersom man skal unngå de verste utslagene av klimaendringene.

Derfor vil jeg fra denne talerstolen rose regjeringen for at alle nye gasskraftverk i Norge skal ha rensing fra dag én. Det er kun gjennom en slik klimapolitikk man kan få bukt med klimaendringene, og det er gjennom en slik politikk man kan bli en ledende klimanasjon. Med en slik politikk kan vi konsentrere oss om å få ned utslippene fra allerede eksisterende utslippskilder, og man håper – selv om man kanskje ikke tror – at de vil bli behørig adressert, med tilstrekkelige virkemidler, i den kommende klimameldingen. Prosessene på Kårstø og Mongstad er vel gode nok eksempler på vår ikke overdrevne positivisme.

Siden det med stor sannsynlighet vil være høyt fossilt energiforbruk også i årene som kommer, er det viktig å gjøre mest mulig av den fossile energibruken utslippsfri. Det er i dette perspektivet teknologien for fangst og lagring av CO₂ er avgjørende for om vi klarer å kutte utslippene av klimagasser nok til å unngå de mest dramatiske konsekvensene av klimaendringene. På grunn av tidsperspektivet for en utfasing av fossile energikilder slik utviklingen er i dag, trengs både CO₂-fangst, fornybar energi og energieffektivisering for å løse klimaproblematikken.

Avslutningsvis: Dette innlegget kunne også vært holdt i sak nr. 8, om energisituasjonen i Midt-Norge, og i sak nr. 9, om oppstart av de mobile gasskraftverkene. Derfor varsler jeg at dette innlegget også gjelder for disse sakene.

Når vi likevel vil stemme sammen med forslagsstillerne i sak nr. 8, er det ikke for å få på plass sterkt forurensende gasskraftverk, men for å få muligheten til å løfte Venstres fornybare innslag i debatten om energisituasjonen i Midt-Norge.

Presidenten: Da har representanten Borghild Tenden holdt innlegg i sakene nr. 7, 8 og 9, så vidt presidenten skjønte. Effektivitet kalles det for.

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:19:07]: Jeg har tenkt å komme tilbake også i de neste sakene, men jeg vil vise til at i debatten om representantforslag 8:32, vil jeg kommentere noen av de spørsmålene som ligger i grenseland mellom disse sakene. Jeg vil også vise til det svaret jeg ga Stortinget i forbindelse med komiteens behandling av denne saken.

Representantene viser til at dagens rammebetingelser er spesielt uheldige i forhold til aktuelle prosjekter i nettopp Midt-Norge. Når det gjelder gasskraftverk i Midt-Norge, vil jeg peke på at Industrikraft Midt-Norge siden 2001 har hatt alle nødvendige tillatelser til å starte bygging av gasskraftverket på Skogn – og det uten krav til den diskuterte CO₂-håndteringa i dagens debatt. Det er en realitet at utbygger så langt ikke har funnet lønnsomhet i å realisere disse prosjektene og denne planen.

Når det gjelder Industrikraft Møre, ble det gitt en energikonsesjon gjennom stadfesting av NVEs vedtak av Olje- og energidepartementet. Energikonsesjonen inneholder ingen krav til CO₂-utslipp fra anlegget. Utslippstillatelsen og spørsmålet om fastsettelse og eventuelle endringer i CO₂-reguleringer i slike saker, ligger under Miljøverndepartementets og miljøvernministerens ansvarsområde.

I tråd med regjeringas politiske plattform for perioden 2009–2013 vil regjeringa bidra til å utvikle framtidsrettede og effektive teknologier, slik at CO₂-håndtering realiseres nasjonalt og internasjonalt. Hovedstrategien for å oppnå dette er å opparbeide kunnskap og erfaring fra etablering av prosjekter i Norge, samt å satse på forskning og utvikling.

For nye gasskraftverk i Norge følger det av regjeringas politiske plattform at regjeringa vil gi konsesjoner basert på CO₂-håndtering fra oppstart. Norsk klimapolitikk er tuftet på grunnprinsippet om at forurenser betaler. Når regjeringa likevel bruker betydelige ressurser på utvikling av CO₂-håndteringsteknologi på Mongstad, innebærer dette en erkjennelse av at myndighetene må bidra i utviklingen av ny teknologi i en tidlig fase.

Det pågår et omfattende arbeid med å utvikle og legge til rette for løsninger for fangst, transport og lagring av CO₂ i Norge. Som Stortinget er vel kjent med, er det i statsbudsjettet for 2011 bevilget nesten 2,7 mrd. kr til CO₂-håndtering. Det omfatter arbeidet med prosjektene på Mongstad, forskning og teknologiutvikling, internasjonalt arbeid med CO₂-håndtering, Gassnova SFs arbeid og ekstern bistand knyttet til kvalitetssikring og juridiske problemstillinger.

Teknologier for CO₂-fangst fra kraftproduksjon er fortsatt uprøvd i større skala, også på verdensbasis. Realisering av slike prosjekter er teknisk komplekst og kostnadskrevende. Sjøl om byggearbeidet er i full gang på teknologisenteret og planlegging av fullskala fangst pågår på Mongstad, er den konkrete satsinga fremdeles i en innledende fase. Det er således viktig å kunne dra nytte av de konkrete erfaringene fra den eksisterende satsinga på Mongstad. I tillegg til arbeidet her vil kunnskap og erfaring fra transport- og lagringsarbeidet, og fra CLIMITs satsing på forskning og utvikling av fangstteknologi, utgjøre basisen for det videre arbeidet med CO₂-håndtering i Norge.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [14:22:56]: Det er tydeleg at det er mange som no held nøye auge med vassmagasingraden i Midt-Noreg, og ein av representantane beskreiv det som 29,9. No har ein begynt å leggje vekt på det som er bak komma òg. Det seier veldig mykje om knappleiken i vassfyllingsgraden. Beredskapssjef Svein Rødal seier at når ein kjem ned på 6–7 pst., begynner ein å kome ned på eit kritisk nivå. Det er med andre ord å rekne som tomt. Med forbruket vi hadde i fjor, vil ein vere tom i dei kritiske vekene 15–18.

Er det vêrgudane som skal berge kraftforsyninga i Midt-Noreg?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:23:48]: Jeg kommer tungt tilbake til spørsmålet om tiltak og virkemidler i Midt-Norge i en av de neste sakene, men jeg sier gjerne litt om det her også.

Det er ikke tvil om at i et land som Norge, hvor vi har vannkraft som den bærende kraftforsyningsbiten, har været en innvirkning. Jeg er nesten litt overrasket hvis representanten – nær sagt – harselerer med eller latterliggjør at været er viktig for oppfylling av magasiner i Norge. Det er en realitet. Og nettopp derfor er det å ha flere ben å stå på ved å kunne eksportere når været gjør at vi har fulle eller overfylte magasiner, viktig i det nordiske kraftmarkedet. Det samme er det å kunne importere, som vi har gjort så langt i år, og også mye i fjor.

Så svaret er at været er viktig, men energipolitikken krever mye mer enn det.

Siri A. Meling (H) [14:25:04]: Statsråden var i sitt innlegg inne på Industrikraft Midt-Norge på Skogn, som har konsesjon uten rensing, men som så langt, iallfall, har valgt ikke å realisere sitt prosjekt. Det er imidlertid slik at det er et godt prosjekt, sett fra Høyres ståsted, som Industrikraft Møre og Siemens har stått sammen om. De ønsker å bygge et fullskala gasskraftverk med rensing til ca. 5 mrd. kr.

Mitt spørsmål til statsråden er om dette egentlig ikke måtte kunne ses på som en gavepakke til regjeringen, når Mongstad-prosjektet sannsynligvis vil ende opp med en regning som kanskje er opp mot fem ganger dyrere, og vil trekke ut i tid. Hvorfor valgte ikke regjeringen å se på den muligheten som Industrikraft Møre og Siemens sammen kunne presentere for regjeringen i spørsmålet om rensing?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:26:08]: Som jeg sa i mitt innlegg, tror jeg vi skal erkjenne at teknologiutviklingen på området CO₂-håndtering er i en tidlig fase. Det betyr også at det vi har sett så langt når det gjelder kostnader, har det vist seg at man i beste fall kunne bruke ordet «dynamisk» om. Vi har sett det på teknologisenteret på Mongstad, og vi har sett det i planleggingen av fullskalaanlegg på Mongstad, at det er mye læring underveis. En ser også at kostnadene har økt underveis i prosjektet. Jeg tror vi må ha den erkjennelsen med oss også i omtalen av andre prosjekter som er kommet mye kortere, at vi nok vil se en viss dynamikk, også på kostnadssiden, etter hvert som prosjektene blir mer utviklet.

Når det er sagt, er jeg opptatt av at vi skal ha gode prosjekter på fangst og lagring i Norge. Jo flere, jo bedre, hvis det kan håndteres økonomisk. I den stortingsmeldingen som jeg nå jobber med knyttet til dette, vil dette bli tatt opp.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [14:27:30]: Jeg opplevde statsrådens innlegg som et forsøk på å snevre inn debatten. Han nevner Industrikraft Midt-Norge, og at det ikke har blitt realisert, uten å nevne at Naturkraft har realisert sitt gasskraftverk på Kårstø. Det er altså ikke slik at det ikke er lønnsomt å drive gasskraftverk i Norge, men plassering og infrastruktur rundt har veldig mye med dette å gjøre. Regjeringen har ikke løftet en finger for å hjelpe til med infrastrukturen i Industrikraft Midt-Norge. Statsråden bør således se seg selv i speilet før han sier at gasskraftverk ikke har noe poeng.

Når det gjelder Mongstad, minner jeg om at denne regjeringen selv har utsatt renseteknologien der. Da er det urimelig å kreve at andre bedrifter skal kunne komme fram med en renseteknologi, når regjeringen selv innrømmer at dette utsettes. Jeg vil derfor følge opp representanten Melings tilnærming: Hvordan tror statsråden at Industrikraft Møre skal kunne innfri sine forpliktelser, når statsråden selv mener det ikke er mulig med den teknologien på Mongstad på – i hvert fall – åtte år?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:28:33]: Representanten Solvik-Olsen snur problemstillingen trill rundt. Utgangspunktet her er at denne salen har gjort et vedtak om å redusere CO₂-utslippene i Norge med 15–17 mill. tonn. Det kan representanten Solvik-Olsen være enig eller uenig i – det siste er vel helst realiteten. Men det er det regjeringa jobber etter, å redusere norske CO₂-utslipp. Et av svarene på det er dels å bidra til at renseteknologi kommer på plass for å kunne rense utslipp fra gasskraftanlegg i Norge og helst også i andre land. Det andre er å sørge for at ikke nye forurensende prosjekter blir iverksatt i en tid hvor utslippene skal ned med 15–17 mill. tonn CO₂.

Siri A. Meling (H) [14:29:28]: Jeg merket meg statsrådens svar på min tidligere replikk om hvorfor regjeringen ikke så prosjektet mellom Siemens og Industrikraft Møre som en gavepakke i forhold til å få iverksatt et renseprosjekt; han snakker mye om teknologi i en tidlig fase og kostnadsutfordringen.

Mellom linjene leser jeg at statsråden synes å ha lav tillit til kalkylene til et stort, verdensomspennende konsern som Siemens er. Kan statsråden bekrefte at tilliten er lav til dette selskapet når det gjelder teknologi og kostnader?

I tillegg er vi også nysgjerrige på når statsråden har tenkt å komme til Stortinget med en redegjørelse om eller gjennomgang av det som faktisk er status og videre planer på Mongstad når det gjelder rensing.

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:30:22]: Svaret på det siste er at jeg ønsker å komme raskt til Stortinget med det. Jeg skal få det fram til Stortinget, i tråd med det som er sagt i tidligere dokumenter, relativt tidlig i det nye året, som det ble sagt på slutten av det forrige. Det vil bli gjort. Stortinget skal få all mulighet til å diskutere dette på brei basis, og det mener jeg er viktig, for for meg er dette store spørsmål som handler dels om energi, dels om klima. Summen av utfordringene innenfor disse områdene er helt på toppen av lista globalt over hva som må håndteres framover.

Når det gjelder det første spørsmålet, er svaret nei, jeg har ikke lav tillit til disse selskapene. Det jeg gjorde, var kun å vise til den erfaringa vi har fra de prosjektene som er utviklet. Vi ser at det er mye teknologiutvikling som foregår underveis i prosessen.

Henning Skumsvoll (FrP) [14:31:19]: Senterpartiets representant Knut Magnus Olsen sa bl.a. at gasskraft uten rensing er et stort tilbakeskritt for miljøet. Hvis statsråden deler Olsens syn og sier at svaret er ja, det er riktig, må jeg spørre: Hva akter statsråden å gjøre umiddelbart for at norske gasskraftverk skal stoppe å ødelegge miljøet? Det verste man kan gjøre, er å ha gasskraftverk. Det ødelegger miljøet. Kan vi gjøre noe med dagens tre–fire norske verk, så ikke miljøet blir skadelidende av dette?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:32:05]: Ja, vi bruker i 2011 2,7 mrd. kr på å gjøre noe med det. Norge er verdensledende når det gjelder å få på plass teknologi for å rense utslipp fra gasskraftverk.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Oskar J. Grimstad (FrP) [14:32:39]: Industrikraft Møre har fått energikonsesjon av NVE, basert på regjeringa si politiske plattform, som legg opp til at gasskraftkonsesjonar skal basere seg på reinsing og deponering av CO₂ ved oppstart. Dette er i utgangspunktet vel og bra, men det er òg slik at her bør ein gå inn og sjå på kva som gir dei rette incitamenta til eit framtidig mål om at slike prosjekt skal nå målet om å vere fri for forureining gjennom reinsing og deponering.

Så er det også slik i dag at det er ikkje nokon formelle krav verken i konsesjonsregelverket eller i energilova når det gjeld utsleppsløyve etter forureiningslova om at gasskraftverk skal byggjast med CO₂-reinsing. Men i Soria Moria-erklæringa legg regjeringspartane til grunn at det skal reinsast og deponerast CO₂ frå dag éin, og Miljøverndepartementet gir ikkje utsleppsløyve som ein konsekvens av dette.

Dersom ein legg til grunn Stortinget sitt vedtak, på bakgrunn av Innst. S. nr. 122 for 1999–2000, om at det ikkje skal stillast strengare utsleppskrav for klimagassar enn det som er vanleg for gasskraftprodusentar i andre EØS-land, slik Framstegspartiet legg opp til, vil gasskraftverk i Noreg vere underlagde det felles europeiske kvotesystemet for utslepp av klimagassar, ETS, og må kjøpe kvotar i dette tilsvarande sine utslepp. Utslepp av CO₂ frå gasskraftverk i Noreg vil derfor ikkje påverke det samla utsleppet av CO₂ frå EØS-området.

Vidare er det òg einigheit om at auka bruk av gass til kraftproduksjon i global samanheng fører til reduserte utslepp av klimagassar. Vi er ein del av den straummarknaden som importerer straum frå den europeiske og den russiske marknaden, og basis for dette er ofte brunkol eller gass.

Basert på klimaforliket og realitetane beskriv Framstegspartiet i dette representantforslaget ein framgangsmåte som bl.a. vil kunne veljast i samband med Industrikraft Møre sine planar om eit gasskraftverk i Elnesvågen i Fræna. Ein slik framgangsmåte vil sikre at det kan etablerast nye gasskraftverk i Noreg, samtidig som det ikkje svekkjer moglegheita for å nå utsleppsmålet i klimaforliket og staten bidreg til utvikling av fangstteknologi for CO₂. Teknologi for fangst av CO₂ frå gasskraftverk er framleis ein umoden teknologi, som mange har vore inne på, og ein må kunne vente at dei første fangstanlegga vil ha kostnader som langt vil overstige kvoteprisen i den europeiske kvotemarknaden.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:35:39]: Både denne og neste debatt er vi nødt til å se i en sammenheng. Det skal også bli spennende å høre hva som er statsrådens svar når vi skal begynne å diskutere i neste sak.

Norge hadde i fjor en nettoimport av strøm for å kunne klare seg – i overkant av 7,5 TWh, muligens mer. Når man fra norske myndigheters side reiser rundt i verden, og særlig Europa, og reklamerer for norsk gass, ja, til og med når man åpner norskeide gasskraftverk i Tyskland, skryter man nettopp av at det er miljøvennlig norsk gass som man skal bruke, og som skal komme til erstatning bl.a. for kull. Ja, det vil den faktisk også være i Norge – den vil være til erstatning for annen kraftproduksjon, gjerne fra kull og andre kilder, hvis vi i Norge tillater gasskraftverk uten rensing fra første dag. Så lenge vi har en kraftimport, en nettoimport, til Norge, vil disse bl.a. kunne komme til erstatning for denne importen.

Videre, hvis vi henviser til Industrikraft Møres ønske om å starte et anlegg i Møre og Romsdal, er det der flere ting man kunne sett på. En av dem er muligens å kunne erstatte en del av den produksjonen som skjer ute på plattformene, der det spys rett ut til en lavere tilvirkningsgrad enn en ville kunne fått ved et landanlegg. Man kunne også fått et anlegg der man kunne videreutviklet renseteknologi underveis i prosessen, men på grunn av de rigide konsesjonsvilkårene som stilles fra norske myndigheters side, er nå dette prosjektet foreløpig lagt på is.

Det prosjektet som er lagt på is, er faktisk et av de prosjektene en rekke miljøer i Norge har sagt bør være en prototype på den type anlegg som vi bør prøve å få i gang i Norge. Det er også helt åpenbart at det er et samsvar mellom det at vi sier nei til denne type kraftproduksjon, og det at vi faktisk ser at vannmagasinene blir svært redusert, nettopp fordi man ikke får en alternativ produksjon som gjør at man kan holde igjen fra vannmagasinene for å få den tryggheten. Det er jo det store batteriet vi snakker om, som vi kanskje skal være for Europa. Når vi faktisk har muligheten til å være det i vårt eget land, stiller vi så strenge krav til rensing av anleggene fra første dag at hele det prinsippet faller i fisk.

Jeg synes det er trist det man har sett de siste dagene, at Industrikraft Møre har lagt prosjektet sitt på is. For dette burde vært realisert, slik at også næringslivet i Møre og Romsdal og i dette området hadde hatt trygghet for strøm og energi når de har behov for det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.