Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Are Helseth (A) [14:23:33]: (ordfører for saken): Stortinget behandler her et representantforslag fra Høyre som har to elementer, for det første en flytting av ansvar for kjøp av helsetjenester for sykmeldte fra helseforetak til direktorat og, for det andre, et forslag om bruk av økonomiske incentiver.

Representantforslaget gir mulighet for politisk debatt om politisk styring av helsetjenester, om treffsikkerheten av økonomiske incentiver og om den politiske forståelsen av partssamarbeidet i arbeidslivet. Dette er viktige debatter.

Ordningen for tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kalt «Raskere tilbake», er de siste årene utvidet i omfang og innhold. For 2011 er det bevilget 484 mill. kr til helseforetakene og 228 mill. kr til Arbeids- og velferdsetaten i ordningen. Raskere tilbake kan omfatte både sykmeldte, delvis sykmeldte og arbeidstakere som alternativt ville blitt sykmeldt uten et tilbud. Det er et krav at tilbud innenfor Raskere tilbake som blir organisert gjennom offentlig helsetjeneste, skal organiseres i ekstraordinære aktiviteter for å hindre at tilbudene kommer i konflikt med prioriteringsforskriften.

For Arbeiderpartiet er det viktig å minne om at dagens organisering, med oppgaver til både helseforetakene og Arbeids- og velferdsetaten, fremkom som et resultat av drøftinger mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. I den sammenheng er det nyttig å være klar over at Helsedirektoratets statusrapport anbefaler at tiltak i Raskere tilbake videreføres i IA-avtalens periode 2010–2013. Raskere tilbake er et godt virkemiddel innenfor IA-avtalens målsettinger. 70 pst. av henvisningene innen somatikk gjelder tilstander i muskel-skjelettsystemet, som også er den vanligste diagnosegruppen for sykmeldinger. Det er vist at deltakere i Raskere tilbake har ca. fire dager kortere sykmeldingsperiode sammenlignet med pasienter som får behandling utenfor systemet. Men disse tallene er det vanskelig å bruke i debatten, fordi det er metodiske problemer. Noe av dette får fagfolk diskutere, men for alle er det åpenbart at en utvelgelse av de minst syke til Raskere tilbake gir såkalt bedre resultater enn å gi også de mer syke en mulighet. Her ligger også det iboende problem med og det urettferdige i økonomiske incentiver for oppnådd friskmelding, som forslagsstillerne går inn for.

Regjeringspartiene mener at den organisering som brukes i dag, og som er et resultat av drøftinger med partene i arbeidslivet, er balansert og på en god måte ivaretar målsettingen om innsats for sykmeldte – og hensyntar kravene i prioriteringsforskriften. Arbeids- og velferdsetaten har kompetanse på arbeidsretting, og dette begrunner at en del av innsatsen bør kanaliseres her. Samtidig er det bra at ordningen skal evalueres innen august 2012.

Dette forslaget tar til orde for å flytte midler og ansvar for sykmeldte fra helseforetak til direktorat. Det er etter min vurdering sentraliserende og vil gi en lengre politisk styringsvei.

Forslaget tar videre til orde for økonomiske incentiver, som erfaringsmessig kan føre til glidning, slik at de som står på grensen til varig frafall fra arbeidslivet, vil få mindre mulighet til deltakelse.

Avslutningsvis: Etter min beste vurdering viser ikke forslaget tilstrekkelig respekt for de prioriteringer partene i arbeidslivet sammen har kommet fram til. Man må ikke vise slik respekt, men fra flertallets side mener vi det er både riktig og klokt.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [14:28:09]: Den 3. juni 2010 sendte arbeidsministeren ut en pressemelding om ordningen Raskere tilbake. Samfunns- og næringslivsforskning hadde da evaluert ordningen. I pressemeldingen kunne man lese at ordningen hadde gjort at de som var omfattet av den, i snitt hadde kommet 4,3 dager tidligere tilbake på jobb i perioden 2007–2009. Arbeidsministeren konkluderte med at ordningen ikke var bra nok.

Det er to ting ved disse tallene som det er vanskelig å forstå. Det ene gjelder antall dager man oppnådde. For meg virker det noe underlig at man plukker ut pasienter til ordningen som likevel ville fått behandling ganske snart. Jeg har utallige ganger fått henvendelser fra folk som i månedsvis har fått sykepenger, i påvente av en operasjon. Hvorfor er det ikke disse pasientene som har fått tilbud om Raskere tilbake? Hvorfor i all verden har man valgt ut dem som ikke har måttet vente lenge?

Det andre jeg undrer meg over, er at man, til tross for en besparelse på bare 4,3 dager i snitt per pasient, antakelig har spart ca. 400 mill. kr i sykepengeutbetalinger. For meg er det vanskelig å forstå at dette ikke er bra. 400 mill. kr er utrolig mange penger og burde stimulere regjeringen til å arbeide målbevisst og hardt for at ordningen skal bli optimal.

For Fremskrittspartiet har det vært viktig å se på sammenhengen mellom ventetider og økt utbetaling av sykepenger. Dette er synliggjort i våre alternative budsjetter, hvor vi øker bevilgningene til behandling, som igjen gir oss lavere utbetaling av sykepenger.

Samtidig er vi gjennom flere rapporter gjort kjent med at risikoen for aldri å komme tilbake til arbeidslivet øker med lengden av fraværet fra arbeid. Ordningen er derfor viktig sett i sammenheng med antall nye på uføretrygd. Fremskrittspartiet har derfor tatt til orde for at ordningen bør ligge ett sted, nemlig hos Nav. Det er Nav som har ansvar for å følge opp den enkelte, finne de riktige ordninger og behandlinger, og som også derfor er nødt til å ha hånden på rattet for å kunne tilby riktig behandling til riktig tid.

At pengene ligger i helseforetakene, gir ingen incitamenter for helseforetakene. De sparer ingen penger enten de tilbyr behandling med en gang, eller om en måned. Fremskrittspartiet er redd for at disse pengene på en måte forsvinner inn i systemet.

Det finnes to evalueringsrapporter av de to ordningene: Kjøp av helsetjenester og Raskere tilbake. Den ene, SINTEF-rapporten, pekte på at da trygdeetaten kjøpte helsetjenester på vegne av de sykmeldte, ble det konkurranse om pasientene. Dette førte til at prisen på behandlingen gikk ned, og helseforetakene fikk et incitament til å redusere de generelle ventetidene. Fremskrittspartiet er derfor, som tidligere, overbevist om at en finansiering gjennom Nav av hele ordningen, med direkte betaling knyttet til det enkelte tiltak, er det som vil føre til den beste utnyttelsen av den samlede kapasiteten og den beste løsningen for brukerne. Jeg viser i den forbindelse til merknader fra Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S nr. 11 for 2007–2008.

Jeg vil samtidig benytte anledningen til å be helseministeren følge opp ordningen spesielt. Jeg har en rekke ganger fått henvendelser fra enkeltpersoner som ikke kan forstå hvorfor de får avslag på ordningen og i stedet må gå sykmeldt i månedsvis mens de venter på en operasjon. De har fått høre alt fra at sykdommen/skaden ikke står på en eller annen liste til at man ikke oppfyller kravet og reglene for ordningen. Jeg er kjent med at helseministeren har måttet svare på dette en rekke ganger, noe som viser at ordningen er uklar og ikke når målgruppen på en optimal måte.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken og melder også om at Fremskrittspartiet vil støtte forslag nr. 3 fra Høyre, som ligger i saken.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har tatt opp det forslaget hun refererte til. Hun har også gitt en stemmeforklaring.

Bent Høie (H) [14:32:44]: (komiteens leder): Bakgrunnen for dette forslaget er at ordningen Kjøp av helsetjenester for oppfølging av sykmeldte som ble innført i 1998, fikk en veldig positiv evaluering av SINTEF. Den ordningen hadde den helt enkle bakgrunn at folk flest og også politikerne syntes at det var rart at vi i Norge hadde et system der ansvaret for sykepengene lå i trygdeetaten, mens ansvaret for behandlingen lå under Helsedepartementet, på den tiden fylkeskommunene. En var ikke i stand til å se disse pengene i en sammenheng. Det førte til at folk gikk sykmeldte lenge, fikk utbetalt store beløp i sykepenger samtidig som det de egentlig ventet på, var en enkel og ofte billig operasjon.

Ordningen fungerte godt, og den hadde flere effekter. En av effektene var helt åpenbart at folk fikk raskere behandling og kom raskere tilbake i arbeid, og samfunnet sparte penger på det. Men den andre effekten ordningen hadde, var at for første gang var det ikke lenger sykehusene som eide pasientene. Det betydde at sykehusene ikke lenger kunne la pasienter vente uten å risikere at pasienten fikk et annet tilbud som andre betalte for. Som SINTEF-rapporten antyder, hadde det effekt ikke bare for de pasientene som fikk behandling gjennom ordningen, men det hadde faktisk effekt også for sykehusenes holdning til de andre pasientene og til ventetidene generelt.

Dette ble i realiteten ødelagt da den rød-grønne regjeringen endret ordningen og etablerte ordningen som en bevilgning til Nav og til de regionale helseforetakene. For det første ble ordningen delt mellom to etater, men der en har samme målsetting. Det får den konsekvens at personer som f.eks. er på rehabiliteringsinstitusjoner for å komme tilbake i arbeid, der den ene er etter Nav-ordningen og den andre er etter helseforetaksordningen, men får nøyaktig den samme trening, har nøyaktig den samme bakgrunn og har nøyaktig det samme mål, har allikevel to vidt forskjellige egenandelsordninger og to vidt forskjellige rettigheter som brukere av disse tjenestene. Det andre er at dette blir uoversiktlig, det er byråkratisk, men det viktigste er at dagens ordning innebærer at sykehusene igjen eier disse pasientene. De bruker pengene der de mener det er mest fornuftig, og ikke der de gir de største resultatene for den enkelte pasient. Igjen har en altså kommet tilbake til bukken og havresekken-problematikken i helsevesenet.

Det er bakgrunnen for Høyres forslag, nemlig at den delen som tidligere var Rikstrygdeverkets innkjøpsavdeling, som håndterer fristbruddpasientene, og som i dag heter HELFO, også skal få ansvar for disse pengene, få ansvar for å følge opp alle som er sykmeldte, og som kan få et tilbud gjennom helsetjenesten, som gjør at en kommer raskere tilbake og får betalt gjennom HELFO. Det vil være en mye enklere og en mye mer ubyråkratisk ordning. Ikke minst vil den føre til at folk får behandling der hvor behandlingen kan gis raskest, om det er på et offentlig eller et privat sykehus, om det er på det nærmeste sykehuset eller på en rehabiliteringsinstitusjon som ligger litt lenger vekk. Det er altså pasientens interesse av å komme raskest mulig tilbake i arbeid som igjen blir hovedfokus. Vi er overbevist om at det vil gi de samme resultatene som det SINTEF-rapporten viste at Kjøp av helsetjenester for oppfølging av sykmeldte hadde.

Det andre forslaget fra Høyre gjelder det at vi mener at det er behov for å se på resultatene ikke minst av den arbeidsrettede rehabiliteringen. Vi har mange rehabiliteringsinstitusjoner i Norge som har en arbeidsrettet rehabilitering, som er veldig flinke. Så har vi andre rehabiliteringsinstitusjoner som sier at de har en arbeidsrettet rehabilitering, men som nødvendigvis ikke har de samme resultatene. Vi mener det ville vært klokt om disse fikk betalt etter innsats, der hovedbetalingen selvfølgelig blir gjort når pasientene har vært igjennom rehabiliteringen, men der sluttsummen først blir utbetalt når pasienten faktisk er tilbake i arbeid. Mange av de rehabiliteringsinstitusjonene som jeg har snakket med, og som jobber målrettet mot en arbeidsrettet rehabilitering, er svært positive til et slikt forslag. Det vil premiere de flinkeste, og det vil gi gode og raske resultater for de pasientene som har behov for å komme raskt tilbake igjen i arbeid.

Jeg tar opp de forslagene som Høyre er forslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Bent Høie har tatt opp de forslagene han refererte til.

Laila Dåvøy (KrF) [14:38:11]: Behandling og rehabilitering etter skade og sykdom er viktig for alle. Å vente på operasjon eller annen behandling virker meningsløst. Mange går med smerter og må begrense aktiviteten etter helse og form. Når vedkommende samtidig ville vært på jobb og ikke mottatt sykepenger dersom behandlingen hadde kommet i gang tidligere, blir det meningsløse særlig tydelig.

Ordningen Raskere tilbake har hatt som mål å unngå at mennesker går lenge sykmeldt fordi de venter på operasjon eller rehabilitering, altså en slags øremerking i helsetjenesten for å få denne gruppen pasienter raskere tilbake i arbeid.

Det er et sentralt mål i ordningen å redusere ventetid til behandling, men også å redusere sykefraværet. Det er også bra at private aktører bidrar som en viktig aktør innen helsetjenesten på dette området.

Kristelig Folkeparti har likevel valgt å vente på evalueringen av ordningen fra Arbeidsdepartementet, slik ordningen er organisert i dag. Evalueringen skal være ferdig 1. august 2012. Dagens organisering, med oppgaver til både Arbeids- og velferdsetaten og regionale helseforetak, ble etablert som et resultat av drøftinger mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Helsedirektoratet har i sin statusrapport anbefalt at tiltak i Raskere tilbake videreføres i IA-avtalens periode 2010–2013. Dette er vi enig i, og Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget om at representantforslaget vedlegges protokollen.

I tiden fremover vil det i forbindelse med Samhandlingsreformen sannsynligvis skje endringer på rehabiliteringsfeltet. Det er helt nødvendig å styrke feltet i kommunal regi. Mange får ikke den opptreningen lokalt som de trenger. Men det er viktig å understreke at dette ikke må skje på bekostning av den spesialiserte rehabiliteringen. Spesialisthelsetjenesten tar for seg svært kompliserte og alvorlige tilfeller som krever høy kompetanse, enten fordi tilstanden er sjelden, eller fordi problemstillingene er veldig sammensatte. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten sikrer opplæring overfor kommunene i tillegg til undervisning, forskning, kompetanseoppbygging, utviklingsarbeid og ikke minst opplæring av pasienter og pårørende.

Også lærings- og mestringssentrene bør fortsette å ha den rollen de har i spesialisthelsetjenesten, fordi de spiller en viktig rolle når pasienter skal etablere en ny hverdag etter et sykehus- eller et rehabiliteringsopphold.

På rehabiliteringsfeltet har vi hatt en lang og god tradisjon for at private og ideelle aktører leverer tjenester. Disse utgjør en viktig del av helsetjenesten. Det er avgjørende at disse har forutsigbare og langsiktige avtaler. Med opprettelsen av ordningen Raskere tilbake har aktørene på rehabiliteringsfeltet fått en rekke anbudsprosesser å forholde seg til. Det tar mye tid og administrative ressurser.

Helt til slutt: Kristelig Folkeparti har i lang tid etterspurt endringer i anbudsreglementet for å bedre forholdene for ideelle aktører. Vi etterlyser regjeringens arbeid på dette feltet, og vi imøteser arbeidet med å gjøre Raskere tilbake til en treffsikker ordning, slik at arbeidstakere kommer raskere tilbake på jobb etter sykdom og skade.

Kjersti Toppe (Sp) [14:41:59]: Jeg har ikke tenkt å holde et langt innlegg i denne saken da posisjonens standpunkt og vurderinger er godt ivaretatt av saksordføreren. Men jeg merker meg at opposisjonen i denne saken spriker. Fremskrittspartiet vil ha Raskere tilbake-ordningen tilbake til Nav, Høyre vil overføre den til HELFO, mens Kristelig Folkeparti støtter regjeringspartiene.

Jeg har mer forståelse for Fremskrittspartiets standpunkt i denne saken enn Høyres. Å overføre Arbeids- og velferdsetatens del av midlene til HELFO vil kunne svekke fokuseringen på tilbakeføring til arbeid sammenlignet med en forankring i Arbeids- og velferdsetaten.

I dag er Raskere tilbake en del av avtalen om et inkluderende arbeidsliv. Fordelingen av midler er et resultat av drøftinger mellom arbeidslivets parter og myndighetene, der om lag en tredjedel av midlene går til Arbeids- og velferdsetaten og om lag to tredjedeler av midlene til regionale foretak.

I forrige uke var jeg på besøk i en bedrift i Radøy kommune som leverte Raskere tilbake-tilbud til Nav. Der var tilbakemeldingen klar på at ordningen var god, den fungerte, men det hadde vært en stor fordel om de sykmeldte fikk tilbudet raskere. I dag hadde deltakerne i snitt vært sykmeldt i seks måneder før de kom på tiltak. Denne tiden må ned. Det andre de meldte tilbake som et problem, var bruk av anbud og konkurranseutsetting av slike tilbud innen Nav. Bedriften visste ikke fredag om de ville ha 30 eller 60 på tiltak førstkommende mandag, og selve anbudssystemet, med ett–to-års kontrakter, ga dem liten langsiktighet for kompetanseutvikling. Dette har vi hørt før i vår komité, men det er viktig at vi erkjenner at dette også er problematisk for attføringsbedrifter.

Jeg ser fram til den rapporten som Arbeidsdepartementet har bestilt, og som skal avsluttes 1. august 2012, og jeg forutsetter at også disse problemene blir vurdert i denne rapporten.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:44:29]: Forslagsstillerne fremmer forslag om at midlene til Raskere tilbake-ordningen overføres til HELFO, som gis ansvaret for å kjøpe helsetjenester for sykmeldte som raskt kan komme tilbake i arbeid, og at det innføres incentiver i Raskere tilbake-ordningen, slik at helsetjenesten blir belønnet når den sykmeldte faktisk er tilbake i arbeid.

Midlene som har vært bevilget til tiltak innenfor Raskere tilbake, har gitt mulighet for å få etablert en rekke tilbud på områder med lange ventetider og udekkede behov for mer helhetlig tilnærming. Innenfor de regionale helseforetakene gis det tilbud både om døgnopphold, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner, og det gis tilbud i sykehus og i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner.

En stor del av dem som har vært henvist til tilbud innenfor Raskere tilbake-ordningen, har lidelser i muskel- og skjelettsystemet. Gjennom denne ordningen er det bygget opp behandlingskapasitet for den viktigste gruppen sykmeldte – muskel-skjelettlidelser. I helsetjenesten er tilbudene innenfor Raskere tilbake-ordningen organisert i ekstraordinær aktivitet i skjermede enheter i tillegg til ordinær virksomhet.

Arbeids- og velferdsetatens tjenester – avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering – i Raskere tilbake-ordningen er i stor grad en integrert del av etatens arbeidsrettede tiltak og tjenester. Ønsket om fokus på arbeidsretting var en viktig begrunnelse for å knytte Arbeids- og velferdsetaten til ordningen Raskere tilbake.

Det tar tid å utvikle nye tjenester. Det er gitt informasjon om tilbudene rettet mot både befolkningen, sykmeldte arbeidstakere og arbeidsgivere. Helsedirektoratet har samarbeidet med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Gjennom å kartlegge behov har de regionale helseforetakene forsterket tilbudene for muskel-skjelettsyke og tilbudene innenfor psykisk helsevern.

Det ble inngått ny IA-avtale i 2010, som løper til 31. desember 2013. IA-avtalens overordnede mål er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. I IA-avtalens forrige periode organiserte helsetjenesten nye helsetjenestetilbud i samsvar med oppdragets forutsetninger og ordningens intensjoner. I sin rapport, datert 24. juni 2010, har Helsedirektoratet bl.a. pekt på at ventetid til første vurdering og behandling er redusert, og tilbudet er styrket kvalitativt, med tydeligere målsetting der arbeid som mål er sentralt. Helsetjenesten har etablert nærmere samarbeid og forankring med aktørene som inngår i sykefraværsmodellen. For å få et godt behandlingsløp for den enkelte er samarbeid med relevante aktører viktig.

I ovennevnte rapport peker Helsedirektoratet videre på at det fortsatt er behov for å utvikle samarbeidet med Nav lokalt og kommunehelsetjenesten. Det er et mål at utvikling, etablering og målretting av tilbudene i spesialisthelsetjenesten blir bedre tilpasset behovene til prioriterte målgrupper. Det er eksempler på kartlegginger av ulike behov i ulike kommuner.

Helsedirektoratet viser til at tilbudene i spesialisthelsetjenesten i økende grad kommer i kontakt med symptomer på angst og depresjon kombinert med smertetilstand som en vesentlig faktor for varig uføretrygding. Mange av tilbudene innenfor Raskere tilbake har gradvis inkludert pedagogiske prinsipper i behandlingen. Det kan være endringsfokusert veiledning og bruk av kognitive atferdsterapeutiske metoder. Denne typen kompetanse kan være viktig i behandlingstilbudet for grupper som ofte er sykmeldte.

Som nevnt tar det tid å utvikle gode tilbud. Dessuten er samarbeid mellom aktuelle faggrupper og etater viktig for å kunne gi et godt tilbud til de grupper som ofte er sykmeldte. De tilbudene som nå er utviklet, er i stor grad tilpasset grupper som ofte er sykmeldte, og som ofte har sammensatte problemstillinger. Det vil være uheldig å endre innretningen slik at tilbudene som er utviklet både innenfor spesialisthelsetjenesten og Nav, står i fare for å bli nedlagt. Tilbudene som er utviklet innenfor ordningen Raskere tilbake, er et godt virkemiddel for å bidra til å nå IA-avtalens overordnede mål, slik jeg ser det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bent Høie (H) [14:49:45]: Mener statsråden at dagens system der to pasienter som har samme lidelse – begge er sykmeldte, begge er på samme rehabiliteringsinstitusjon, begge får samme opptrening og rehabilitering – har to ulike egenandeler, har to ulike regelverk å forholde seg til og har helt ulike rettigheter som eventuelt bruker og pasient, er en fornuftig ordning?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:50:15]: Slik som det legges frem, kan det jo virke ulogisk. Men like fullt er det slik at dette er en ordning som både er lagt inn under Nav – med en tredjedel av pengene, sånn omtrent – og delvis lagt til helseforetakene.

Når jeg har hørt på debatten, må jeg si at det aller viktigste er å få ned ventetiden i helsetjenesten generelt og få behandlet flere pasienter. Men så mener jeg faktisk at den evalueringsrapporten viser til noen positive forhold med tanke på de tiltakene som har vært i regi av helseforetakene, hvor man gjerne har hatt avtale med private institusjoner eller andre som har gjennomført rehabilitering, og som har vist seg positive. Derfor er vi innstilt på at denne ordningen skal vare, slik som det er vedtatt også mellom partene i arbeidslivet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.