Stortinget - Møte mandag den 14. mars 2011 kl. 12

Dato: 14.03.2011

Dokumenter: (Innst. 209 S (2010–2011), jf. Dokument 8:27 S (2010–2011))

Sak nr. 3 [13:48:16]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Jæger Gåsvatn, Morten Stordalen og Kari Kjønaas Kjos om å fjerne aldersbegrensningen for lisens til leger

Talere

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletiden.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir-Ketil Hansen (SV) [13:49:20]: (ordfører for saken): Stortinget skal nå behandle forslag fra representantene Jon Jæger Gåsvatn, Morten Stordalen og Kari Kjønaas Kjos om å fjerne aldersbegrensningen for lisens til leger. I dag er det slik at det må søkes om fornyet lisens etter fylte 75 år. Jeg forutsetter at forslagsstillerne vil redegjøre nærmere for forslaget.

Det er bred enighet i komiteen om at det er behov for flere leger, og at eldre som ønsker å arbeide utover 75 år, representerer en verdifull ressurs for vårt helsevesen. Men komiteens flertall har konkludert med at det ikke vil være riktig å endre aldersbegrensingen, slik som det framgår av helsepersonelloven. Stortinget har behandlet liknende forslag tidligere og avvist dem.

I 2004 ble det foretatt en delendring i bestemmelsen om lisens til leger over 75 år. Endringene har bidratt til at forskriften har blitt tydeligere og forenklet utformet for å ivareta søkernes mulighet til å få lisens etter fylte 75 år, samtidig som forskriften er med på å ivareta pasientsikkerheten ved at det ikke gis lisens med forskrivningsrett annet enn i de tilfeller dette anses forsvarlig ut fra virksomhetens omfang. Så dette med pasientsikkerheten er en viktig side ved denne saken, og en viktig begrunnelse for ikke å ville gå inn for forslaget slik det er fremmet.

Det blir også i forslaget vist til at Norge er det eneste landet som har en slik aldersgrense. Det er ikke riktig. Jeg viser til vedlagte brev fra statsråden, der det framgår at både Danmark, USA og Storbritannia har ulike former for resertifisering ved oppnådd høy alder. I Danmark er også aldersgrensen 75 år.

I komiteens innstilling vises det også til at etter at det har blitt gjort endringer i 2004, er det behandlet svært få klager fra leger som har fått fornyet lisens. I 2010 ble det kun behandlet seks klager om begrensninger i forskrivningsretten. Når det gjelder lisens uten forskrivningsrett, er det kun ett til to avslag per år.

Avslutningsvis vil jeg understreke det jeg innledet med å si, og det som komiteen sier i sin merknad: Det er veldig positivt at det er leger som etter 75 år ønsker å arbeide videre. Det er lagt opp til, gjennom denne loven, at de kan få forlenget lisens. Det viser også at samfunnet setter pris på denne innsatsen. Komiteens flertall viser også til at den yrkesaktive alderen er økende, og på den bakgrunn mener komiteen at det er grunn til å vurdere om aldersgrensen kan heves. Det forutsettes også at departementet gjør det fortløpende.

Tore Hagebakken (A) [13:52:17]: Stortinget har i dag til behandling et representantforslag fra Fremskrittspartiet om å fjerne aldersbegrensningen for lisens til leger.

Det er viktig at dette temaet diskuteres, særlig av to grunner:

For det første gir det oss fra Arbeiderpartiet en mulighet til å sende et viktig signal: Vi setter stor pris på at mange leger ønsker å videreføre sin legegjerning etter vanlig pensjonsalder, og vi vet at mange pasienter setter særlig pris på samtale med og behandling fra leger med mye faglig kunnskap og livserfaring.

For det andre gir temaet en mulighet til å stoppe opp og vurdere forholdene knyttet til økende levealder og fleksibel pensjonsalder, sammenholdt med krav til faglighet og oppdatering for en yrkesutøvelse som møter mange mennesker i sårbare livssituasjoner.

Norge har i mange år hatt en lovbestemmelse om bortfall av autorisasjon og lisens til å utøve legevirksomhet ved fylte 75 år. Bestemmelsen finnes i helsepersonelloven, og gjennom forskrift er det mulig å søke tidsbegrenset forlengelse etter 75 år. I 2004 ble det foretatt endringer i forskriften, bl.a. med det som formål å forenkle søkerens mulighet til å få lisens etter fylte 75 år.

Vår måte å gjøre dette på kan virke noe strengere enn hva andre land praktiserer. Like fullt er det riktig å trekke fram at Danmark i 2007 innførte begrensninger for utøvelse av legepraksis etter fylte 75 år. Samtidig er det faktisk eksempler på svært mye strammere ordninger enn vi har i Norge. I Storbritannia praktiseres en resertifiseringsordning for leger – som saksordføreren også var innom – og i USA må leger gjennomgå dette hvert andre eller tredje år gjennom hele sin karriere. Flere andre land praktiserer oppfølgingsordninger for å sikre kvalitetskrav for leger og annet helsepersonell.

Arbeiderpartiet mener det er både viktig og nødvendig at mange leger fortsetter sin legegjerning etter vanlig pensjonsalder. Vi har mye ugjort i helsetjenesten, og vi trenger erfarne, kunnskapsrike leger, til beste for pasientene og ikke minst som veiledere og rollemodeller for unge leger. Derfor er muligheten for praksis allerede satt over den alder der nesten alle andre tar pensjonering. Det skal være enkelt å søke om forlengelse, og forlengelse kan søkes flere ganger. Erfaring viser at nesten alle søknader blir innvilget.

Nordmenn er spreke, i hvert fall i sin alminnelighet, og vi har en sterkt økende levealder. Det som var en rimelig pensjonsalder for 10, 20 og 30 år siden, er nærmest for sen ungdomstid å regne i dag, for å si det litt spenstig. Derfor har vi også reformert pensjonssystemet, bl.a. med levealdersjustering. Disse forholdene må tas i betraktning også i denne saken. Jeg vil derfor vise til at regjeringspartiene har gått sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti om en merknad som tydelig uttrykker at det er aktuelt å vurdere å øke aldersgrensen noe, og vi legger til grunn at departementet vurderer dette fortløpende. Dette vil jeg si er et sterkt signal. Videre er det bred enighet i dagens storting om at det skal være en aldersgrense. Bare Fremskrittspartiet vil ta den helt bort.

Avslutningsvis: Det har gjort inntrykk på meg at eldre leger i høringen har gitt uttrykk for at de er noe i tvil om fellesskapet virkelig ønsker og setter pris på deres innsatsvilje og samfunnsbidrag. Jeg håper virkelig at jeg gjennom dette innlegget har fått fram at det klart motsatte er tilfellet.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [13:56:54]: Ved behandlingen av legeloven i 1980 ble det innført en bestemmelse om at autorisasjon som lege skal opphøre ved 75 år, med mulighet for fortsatt begrenset lisens etter søknad. I 31 år har vi altså hatt en særnorsk ordning som gjør at leger fratas sin rett til å drive som lege utelukkende fordi vedkommende har hatt fødselsdag. Ingen andre land har en tilsvarende ordning.

Da regelen ble innført, var den i liten grad begrunnet, men det kan synes som om stortingsflertallet var av den oppfatning at det skjedde noe mentalt med en person fordi vedkommende fylte 75 år. Det var nok også en byråkratisk og en økonomisk side – ønsket om å ha en sikker kontroll med legene, effektuert av økonomer og jurister. Leger settes gjennom dette i en særstilling blant akademikerne. Verken økonomer, advokater, prester eller veterinærer mister retten til yrkesutøvelse ved en bestemt alder. Dette kan ikke klassifiseres som annet enn en ren aldersdiskriminering av leger. Jeg trodde vi hadde kommet lenger i 2011.

Reitgjerdet ble stengt med den begrunnelse at samfunnet ikke skal eller kan frata en stor gruppe deres menneskeverd fordi noen få av disse vil være en risiko for samfunnet. Fremskrittspartiet står i dag alene om å ville fjerne denne aldersdiskrimineringen, og jeg er redd for at flertallets avvisning av vårt forslag er et utrykk for en holdning til eldre mennesker som vi dessverre ser i mange sammenhenger i vårt samfunn i dag. Den begrensningen som regelverket legger opp til for å utøve legeyrket etter fylte 75 år, føles både krenkende og urimelig for et betydelig antall leger som har hatt en plettfri yrkeskarriere, og som fortsatt ser seg i stand til å hjelpe pasientene sine.

Leger i alle aldre må fortsatt kunne kontrolleres når det gjelder forsvarlighet og skikkethet, og det er hjemmel for å ta lisensen fra dem som driver en uforsvarlig praksis. Alle er enig i at leger både over og under 75 år til enhver tid må være oppdatert om den tjenesten de skal utøve, men det betyr ikke at en må ha en viss stillingsstørrelse, eget legekontor osv. for å være oppdatert på ulike fagfelt.

Jeg tør da spørre helseministeren: Hva med de leger som ikke ordinært jobber i pasientrettet arbeid – forskere, stortingspolitikere, statssekretærer og andre – som kun har en gjesterolle som legevaktleger eller vikarleger noen korte sommeruker? Blir disse kontrollert, og er de faglig oppdatert til enhver tid?

Stortinget behandlet et tilsvarende forslag fra Fremskrittspartiet i 2002. Den gang var regjeringspartiene Høyre og Kristelig Folkeparti for å beholde særaldersgrensen. I mellomtiden har Stortinget behandlet pensjonsforliket, hvor intensjonen er at folk skal kunne stå lenger i arbeid. De to nevnte partiene vil i dag gå inn for at denne særaldersgrensen, som har stått uforandret i over 30 år, blir levealdersjustert.

Mer forundret er jeg over Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som har endret standpunkt siden 2002. Begge disse partiene uttalte i 2002 at leger over 75 år var en ressurs Norge trengte og kunne utnytte i langt større grad. I dag vil de ikke gå inn for å fjerne særaldersgrensen. De vil heller ikke gå inn for en levealdersjustering av den. Men verst av alt – de vil heller ikke utrede grunnlaget for å opprettholde en slik aldersgrense. De ønsker ikke faglig og forskningsbasert viten knyttet til spørsmålet. Makta rår, kunnskap er underordnet. Regjeringen gjør som den vil. Det er skremmende.

I løpet av få år vil 2 400 leger falle for denne aldersgrensen. Undersøkelser Legeforeningen har gjort, viser at 600–700 av disse kunne tenke seg å fortsette i yrket i noen år til. Vi har legemangel i dag. Vi importerer leger for kortere eller lengre tid fra utlandet. Samhandlingsreformen vil føre til ytterligere behov for legetjenester. Har vi da råd til å kaste vekk denne ressursen som samfunnet – ja, fellesskapet – tross alt har investert i å bygge opp?

Vi vet at en norsk lege på 84 år har fått tilbud om å praktisere i Portugal fordi den norske lisensen fra før 75-års alder er gyldig der, og at dette trygt kan gjøres innenfor EØS-reglene om det felles arbeidsmarkedet. Da Boris Jeltsin skulle ha sin hjerteoperasjon, ble en 88 år gammel hjertespesialist hentet fra USA for å være rådgiver for det russiske teamet. Norge har sluttet seg til FN-konvensjonen om eldres rettigheter, hvor det fremgår at eldre skal ha anledning til å arbeide. Eldrekonvensjonen slår fast at eldre skal behandles individuelt, men i Norge fortsetter vi med kollektiv behandling av eldre leger, for det bestemmer den kompakte majoritet.

I Norge vil flertallet fortsatt ha det slik at en lege kan utføre en omfattende hjerteoperasjon den ene dagen, men dagen etter, på sin 75-års dag, kan han ikke engang skrive ut resept på antibiotika til en nabo med urinveisinfeksjon eller bestille røntgen til sin kone hvis hun faller og slår seg på glattisen. Denne urimelige aldersdiskrimineringen vil Fremskrittspartiet har slutt på, og vi tar derfor opp det forslaget vi fremmer i saken. Hvis forslaget mot all sunn fornuft skulle bli nedstemt, støtter vi subsidiært forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Da oppfatter presidenten det slik at representanten Jon Jæger Gåsvatn har tatt opp to forslag, forslagene nr. 1 og nr. 3 som han refererte til.

Sonja Irene Sjøli (H) [14:01:38]: Jeg viser til saksordførerens gjennomgang av saken, så jeg skal ikke gå detaljert inn på det.

Høyre mener at bestemmelsene som begrenser legers rett til yrkesutøvelse etter 75 år, er prinsipielt betenkelig, og det medfører også en del praktiske utfordringer og byråkratiske komplikasjoner. Vi mener at endringer som ble gjort bl.a. ved gjennomgang av forskriften i 2004, til en viss grad begrenser problemene knyttet til de aktuelle legers rettigheter ved å gjøre det lettere å få autorisasjon og lisens. Jeg vil også understreke behovet for å sikre best mulig utnyttelse av medisinsk kompetanse, legers yrkeserfaring og arbeidsevne i helsesektoren. Ikke minst støtter vi forslagsstillernes intensjon om å få bedre tilgang til legers medisinske kompetanse, både på sykehjem og i omsorgstjenestene.

Reglene i helsetjenesten bør som i andre deler av yrkeslivet og i offentlig sektor bedre kunne stimulere til å utnytte den kompetansen og den arbeidsevnen som eldre har, og bedre legge til rette for en lengre yrkeskarriere for dem som har mulighet til det, og som ønsker det. Levealderen har jo også økt, og helsen til de eldre er blitt betraktelig bedre siden grensen på 75 år ble satt. Vi synes det er unaturlig at det skal være et automatisk bortfall av autorisasjon, og at aldersgrensen ikke er økt.

Selv om intensjonen med aldersgrensen skulle ønskes ivaretatt, mener vi at grensen for automatisk lisens og autorisasjonsbortfall bør økes til 80 år, slik som Legeforeningen tok til orde for i komiteens høring den 13. januar 2011.

Vi mener faktisk at det ikke finnes noe faglig forskningsbasert belegg for å kunne hevde at aldersgrensen skal opprettholdes på 75 år. Vi mener at regjeringen bør utrede nærmere grunnlaget for å opprettholde en særaldersgrense for legeyrket. Vi er jo da litt kritisk til departementets motvilje mot å foreta en grundigere evaluering av effekten av forskriften, slik som forutsatt ved innføringen av bestemmelsen gjennom legeloven allerede i 1980.

Da tar jeg helt til slutt opp forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti, forslag nr. 2.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Sonja Irene Sjøli tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) [14:04:51]: I denne saken støtter regjeringspartiene forslagsstillernes syn på at det er viktig å legge til rette for at eldre arbeidstakere kan fortsette i arbeid så lenge som mulig, både fordi samfunnet har bruk for all arbeidskapasitet, men også fordi arbeid – det å være til nytte – er bra også for den enkelte.

Vi er heldige som lever i et land der vi lever stadig lenger, og vi er en befolkning med stadig friskere eldre. Slikt sett er det naturlig å se på de aldersgrensene som er, og har vært, ikke bare i legeyrket, men også i andre yrker. Høyere forventet levealder er et argument for å vurdere å øke aldersgrensen på 75 år for bortfall av autorisasjon og lisens som lege. I denne saken ber flertallet regjeringen nettopp om å vurdere å øke aldersgrensen noe, og vi legger til grunn at departementet vurderer dette fortløpende.

Hensynet til pasientsikkerhet, kvalitet og tillitt til helsetjenestene er også en viktig del av denne vurderingen. Jeg synes fortsatt det er grunn til å opprettholde en særaldersgrense for leger, men at man kan vurdere å øke dagens grense. Men jeg deler ikke opposisjonens beskrivelse av dagens praksis som diskriminering. At det er nødvendig med aldersgrenser i et samfunn, synes ikke jeg er diskriminering. Det er ikke aldersdiskriminering at man har 18-års aldersgrense for å ta sertifikat. Det er ikke aldersdiskriminering at man etter fylte 70 år opplever skjerpede krav til fortsatt å ha sertifikat. Men det er et poeng at eldre generelt skyves ut av et arbeidsmarked der de trengs. Det er også et poeng at aldersgrenser må vurderes og justeres, og det har en funksjon spesielt med hensyn til at levealderen øker.

I tillegg til å vurdere å øke aldersgrensen noe, bør vi oppfordre og legge mer til rette for at leger kan søke om lisens også etter 75 år. Lisensforskriften ble – som nevnt her – etter endringene i 2004 tydeliggjort og forenklet, samtidig som den ivaretar pasientsikkerheten, ved at det ikke gis lisens med forskrivningsrett annet enn i de tilfellene der dette anses forsvarlig ut fra virksomhetens art og omfang. Blant annet er kravet om 20 pst. stilling for å få lisens fjernet.

Opposisjonen skriver i merknader til saken at måten Norge behandler eldre leger på, «ikke finner sin like i noen andre land», men flere har vært inne på at også andre land, bl.a. Danmark, har innført begrensninger for å sikre kvalitetskrav for leger og annet helsepersonell som også er knyttet til alder. Flertallet ønsker flere eldre leger i jobb, og har bedt regjeringen om å vurdere å øke aldersgrensen noe. Jeg vil igjen understreke at jeg liker ikke ordet «diskriminering» som blir brukt i denne saken. Vi leger har det godt, for å si det slik.

Laila Dåvøy (KrF) [14:08:36]: Eldre mennesker er en ressurs. Forslaget vi behandler, er et uttrykk for at vi ønsker å utnytte det i større grad enn vi gjør i dag. Utviklingen i levealder understøtter dette. Vi kan se frem til å leve lenger. Vi har hatt en fantastisk utvikling i levealder de siste årene. På slutten av 1800-tallet var forventet levealder i Norge snaut 50 år, i 1950 var den 70 år og i 2000 ca. 81 år. I 2009 ble det ifølge Folkehelseinstituttet registrert de høyeste tallene for forventet levealder noensinne, med 83,1 år for kvinner og 78,6 år for menn.

Kristelig Folkeparti foreslår, sammen med Høyre, å heve aldergrensen for legelisens fra 75 til 80 år. Dette er i tråd med høringsuttalelsen fra Legeforeningen i saken. Vi ber også regjeringen utrede grunnlaget for å opprettholde en særaldersgrense for legeyrket basert på faglige og forskningsbaserte kriterier. Vi hørte hva representanten fra Senterpartiet sa, og derfor ønsker vel også vi at man heller gjennomgår dette enn at man tar en beslutning om det nå.

Aldersgrensen for leger har en uheldig signaleffekt fordi den er i strid med et tverrpolitisk ønske om at arbeidstakere skal stå lengst mulig i arbeid. Aktive eldre er til beste for alle generasjoner. Det vil i praksis innebære at flere eldre vil få et aktivt liv, fysisk og mentalt, noe som også vil fremme eldres helse.

Eldre med engasjement gir meningsfylte eldre år. Samspillet mellom generasjonene blir styrket ved at seniorgenerasjonen og mellom- og yngregenerasjonen arbeider sammen og har felles arena i arbeidslivet.

Vi bør også vurdere om tiden snart er moden for å oppheve faste aldersgrenser i arbeidslivet knyttet til antall levde år. I første omgang har mitt parti, Kristelig Folkeparti, ønsket en heving av aldersgrensen fra 70 til 72 år. I dag sier ikke alder nødvendigvis noe om helsen og formen til den enkelte.

Eldre mennesker er en ressurs, også eldre helsepersonell. Det er vi selvfølgelig alle helt enige om. En høyere aldersgrense for bortfall av autorisasjon vil stimulere til at leger og annet helsepersonell arbeider lenger enn de gjør i dag.

Så til sist: I Legeforeningens høringssvar vises det til at eldre leger utgjør en betydelig ressurs, med omfattende og solid kompetanse. Vi viser også til at med en stadig voksende eldre populasjon, er det naturlig å innrette regelverket slik at det åpner for en bedre og mer hensiktsmessig ressursutnyttelse. Ikke minst kan eldre leger være en særskilt ressurs i oppfølgingen av eldre pasienter, som det vil bli stadig flere av, og som vil øke kraftig de neste 40 årene. Ved å heve aldersgrensen til 80 år, som Kristelig Folkeparti her er i ferd med å foreslå, vil dette øke sjansen for at flere eldre leger vil fortsette som leger til denne alderen nås.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:11:56]: Jeg vil innledningsvis si meg enig med forslagsstillerne i at leger som fortsatt ønsker å beholde adgangen til å utøve sitt yrke, bør kunne gjøre det, forutsatt at de har tilfredsstillende fysisk og psykisk helse, og at de har holdt seg faglig oppdatert. Forutsetningene om tilfredsstillende fysisk og psykisk helse, må imidlertid kunne dokumenteres. Slik jeg ser det, er dette i tråd med gjeldende regelverk. Helsepersonelloven fastsetter at helsepersonells autorisasjon bortfaller ved fylte 75 år, men etter den tid kan man søke om lisens.

Lisensen innvilges for et nærmere bestemt tidsrom på inntil to år av gangen, og etter fylte 80 år for inntil et år av gangen.

Som i arbeidslivet generelt, er det viktig for helsetjenesten å kunne ta i bruk de ressursene og de erfaringer som eldre leger innehar. Dette gjelder ikke bare overfor eldre og i sykehjem, men også i helse- og omsorgstjenesten for øvrig.

Jeg synes likevel det er vanskelig å forstå argumentasjonen om at forskriften må endres for at leger over 75 år skal kunne utøve sitt yrke. Aktive leger over 75 år kan neppe synes det er vanskelig å utarbeide en slik søknad. Det forhold at det kreves noe arbeid fra legens side, kan etter min mening ikke være avgjørende. Hensynet til å sikre kvalitet i helsetjenesten, sikkerhet for pasientene og tillit til helsepersonell og helsetjeneste må være bestemmende.

Som komiteen viser til i innstillingen, har den yrkesaktive alderen i befolkningen økt siden grensen på 75 år ble innført. Det kan på denne bakgrunn være aktuelt å vurdere å øke aldersgrensen noe. Jeg vil derfor be Helsedirektoratet vurdere om det bør gjøres endringer i aldersbestemmelsen. Bestemmelsen i helsepersonelloven omfatter alt autorisert helsepersonell. En slik gjennomgang vil derfor omfatte hele denne gruppen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [14:14:27]: Arbeiderpartiet har snudd siden 2002. Spørsmålene er: Hva slags forskning og faglig vurdering ligger bak regjeringens holdning til å opprettholde denne særnorske aldersdiskrimineringen? Og hva er det regjeringen vet om legers intellektuelle kapasitet ved fylte 75 år som vi og Legeforeningen ikke kjenner til?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:14:52]: Som noen andre har vært inne på i innlegg, vil jeg si at dette ikke er noen særnorsk ordning lenger. Noen land, som Danmark, har innført en aldersgrense, og andre land igjen, som USA, bruker resertifiseringsordninger, slik at det er ulike måter å angripe dette på.

Når det gjelder aldersgrense på 75 år, er det ikke slik at det er en absolutt aldersgrense. Vi ønsker jo at eldre skal kunne praktisere. Men det er noen forutsetninger for det, og de kan altså søke om lisens videre for to år ad gangen inntil de er 80 år gamle. Så sa jeg også at vi vil be Helsedirektoratet gå igjennom dette og se på om det kan være grunn til å øke aldersgrensen noe. Men dette må vi jo gjøre også ved å se på det grunnlaget som eventuelt måtte være for det. Andre her har nevnt at bare det at vi lever lenger, kan være én grunn. Ja, det kan være en grunn, men det vil vi komme tilbake til.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Geir-Ketil Hansen (SV) [14:16:15]: Jeg tar bare ordet helt til slutt for å kommentere representanten Gåsvatns innlegg, som jeg oppfatter var i overkant negativt i forhold til det komiteen har innstilt på, og den praksisen vi har her i Norge. Beskrivelsen og bruken av ordet «diskriminering» – jeg vet ikke om ordet «fiendtlig» overfor eldre leger ble brukt – er egentlig å snu saken helt på hodet, for vi har en ordning i dette landet som åpner for resertifisering.

At man kan fornye lisensen ved fylte 75 år, er egentlig uttrykk for en holdning fra storsamfunnet om at man er ønsket som arbeidstaker også etter fylte 75 år dersom man ønsker å stå videre i arbeidslivet. Så det er i utgangspunktet en positiv holdning. Men så er det altså en dimensjon i dette som handler om pasientsikkerhet, og det burde alle være interessert i, både yrkesaktive leger i høy alder og pasientene ikke minst. Denne pasientsikkerhetsdimensjonen er jo helt fraværende i representanten Gåsvatns innlegg.

Så har det fra samtlige som har hatt ordet i dag, vært understreket at eldre leger er ønsket på arbeidsmarkedet, at de representerer en viktig ressurs i vårt helsevesen, og at det er av stor betydning at man ønsker å fortsette i yrkeslivet. Den endringen som ble gjort i 2004, var jo nettopp for å gjøre dette enklere og tydeligere. Praksisen og erfaringen i ettertid har også vist at det er svært, svært få som klager på avslag, på behandlingen de har fått i forbindelse med fornyelsen av lisensen. Det dokumenterer jo at vi har en ordning som fungerer godt.

Så har komiteen til slutt understreket overfor statsråden at man ber om å se på om det kan være grunnlag for å heve aldersgrensen, nettopp fordi den yrkesaktive alderen øker. Det er å snu saken fullstendig på hodet å argumentere som om denne ordningen er diskriminerende og fiendtlig overfor leger som ønsker å fortsette i yrkeslivet etter fylte 75 år.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [14:19:02]: Jeg forstår at representanten Geir-Ketil Hansen reagerer på min ordbruk når jeg bruker begrepet «diskriminering». Det er vel gjerne de som rammes, som oppfatter at dette er diskriminerende – og dette er ord som de eldre legene selv bruker.

Så har vi hørt legerepresentanter – holdt jeg på å si – fra talerstolen i dag som sier at leger har det godt. Men vi vet samtidig at denne misnøyen mot denne særnorske regelen øker med alderen også hos legene. Det er jo den opplevelsen de har i forhold til å sette i gang en svær søknadsprosess, betale masse penger til staten for å få behandlet sin søknad, med den store usikkerheten som er forbundet med om de får søknaden godkjent eller ikke, som de rett og slett synes er pinlig når de har hatt en plettfri yrkeskarriere i et langt yrkesliv.

Jeg er glad for at det skjedde noe etter at Fremskrittspartiet reiste denne saken forrige gang, i 2002. De endringene som kom, med bl.a. fjerning av kravet om 20 pst.-regelen, kom vel, tross alt, som et resultat av den debatten som ble ført her i 2002, for da var det store temaet det at man stilte krav om at det skulle være 20 pst. stillingsressurs. Men fortsatt ligger det masse spesifikke krav om bl.a. det å holde seg faglig oppdatert. I dag har man en helt annen informasjonsflyt og mulighet gjennom Internett til å kunne holde seg faglig oppdatert enn man hadde tidligere. Jeg sa også i mitt innlegg at jeg ser et paradoks i det at bl.a. forskere, statssekretærer eller stortingspolitikere – som kan sitte her i salen i årevis uten å se en pasient i hvitøyet – kan gå rett ut og praktisere som lege etterpå. Det er for meg et stort paradoks.

Så sier representanten Geir-Ketil Hansen at temaet pasientsikkerhet var totalt fraværende i mitt innlegg. Da må han ha hørt utrolig dårlig etter. Jeg sa:

«Leger i alle aldre må fortsatt kunne kontrolleres når det gjelder forsvarlighet og skikkethet, og det er hjemmel for å ta lisensen fra dem som driver uforsvarlig praksis. Alle er enig i at leger både over og under 75 år til enhver tid må være oppdatert om den tjenesten de skal utøve».

Dette trodde jeg liksom var fundamentet i det hele. Så ser jeg at man bl.a. viser til de amerikanske ordningene som går på resertifisering. Ja, hadde vi enda diskutert det temaet, hadde vi diskutert kvalitet, og da hadde vi diskutert det faglige innholdet i det. Det hadde vært noe helt annet enn bare å se på når folk har bursdag, for det er det denne saken dreier seg om. I det øyeblikket du har 75 lys på kaken, er du ikke lenger skikket til å være lege.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, se side 2860)

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er:

  • forslag nr. 1, fra Jon Jæger Gåsvatn på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 2, fra Sonja Irene Sjøli på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 3, fra Jon Jæger Gåsvatn på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede grunnlaget for å opprettholde en særaldersgrense for legeyrket basert på faglige og forskningsbaserte kriterier.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 50 mot 49 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 17.00.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre FOR 2000-12-21 nr. 1379 kapittel 2: Forskrift om lisens til helsepersonell over 75 år, slik at eldre leger som kan utføre sitt yrke på forsvarlig vis, innvilges lisens uavhengig av det omfang eller den art deres virksomhet har eller skal ha.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 74 mot 26 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 17.00.52)Komiteen hadde innstilt:

Dokument 8:27 S (2010–2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Jæger Gåsvatn, Morten Stordalen og Kari Kjønaas Kjos om å fjerne aldersbegrensningen for lisens til leger – vedlegges protokollen.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre FOR 2000-12-21 nr. 1379 kapittel 2: Forskrift om lisens til helsepersonell over 75 år, slik at aldersbestemmelsen endres fra 75 år til 80 år.»

Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de subsidiært vil støtte forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 51 mot 48 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 17.01.39)